Kommentar til rapporten ”Nasjonale prøver på prøve”

Lesing 10.klasse

Det er et viktig og nyttig arbeid som er blitt gjort med denne undersøkelsen. Konklusjonene her bør innvirke på fagmiljøenes videre arbeid med neste års prøver og på den sentrale styringen av nasjonale prøver.

Når det gjelder leseprøven for 10.trinn er vi enige i rapportgruppas konklusjoner og anbefalinger. Vi vil gi noen korte kommentarer til de enkelte punktene og vurdere disse i forhold til videre arbeid.

Struktur, validitet og vurderingskriterier
Rapporten peker på at det ikke finnes noen læreplan i lesing og som en naturlig følge av det vil det være vanskelig for en leseprøve i stor grad å reflektere sentrale mål i en læreplan. Målet må være å utarbeide et bedre og tydeligere rammeverk som bygger på en ny læreplan. Rapportgruppa peker også på at leseprøvene på de forskjellige trinnene bør ha samme rammeverk og en likere design. Dette krever et tettere samarbeid de to faggruppene imellom.

Item-analyser av flervalgsoppgaver
Vi ser av analysene at enkelte av oppgavene diskriminerer for dårlig. Det er fordi oppgavene er for lette. En gjennomgående kritikk av vårens prøve er at den er for lett, det må bli flere vanskelige oppgaver. Det arbeider vi med for neste års prøve. Da skal også prøven gjennomføres på grunnkurs og krever da flere vanskelige oppgaver så vi unngår en takeffekt.

Det viser seg også at antall blanke svar øker sterkt mot slutten av prøven, noe som kan tyde på at den er litt for lang. Dette vil vi også ha i tankene ved årets utprøving.

Item-analyse av åpne oppgaver
Vurdering og koding av de åpne svarene er et vanskelig punkt ved en slik prøve. Vi har forsøkt å gjøre det så enkelt som mulig i håp om at sensorreliabiliteten skulle bli høy. Vi ser at sensorreliabiliteten er høy for de aller fleste oppgavene. Ved 2-poengsoppgavene er den for lav, det sier oss at kanskje må 2-poengsoppgaver bort eller kan hende er vurderingsveiledningen noe tvetydig her. Ved dette årets pilotering vil vi også sjekke ut sensorreliabiliteten.

Et annet punkt ved vurdering og koding av åpne oppgaver er å se på den tiden lærerne sier de har brukt på dette arbeidet. 31 min. pr. prøve er for lang tid. Det betyr at vi må gjøre dette enklere, kanskje færre åpne oppgaver.

Oversikt over de foreslåtte kategorier
Vi ser av rapporten og når vi har bearbeidet de data vi har, at alle de tre foreslåtte skalaene har for lav reliabilitet til å bli rapportert. Vi har hele tiden vært usikre på om det har vært mulig å rapportere på disse tre. Årets prøve kan bare rapporteres på en skala og for den har vi høy reliabilitet.

Konklusjon og anbefalinger for neste år
Vi er enig med rapportgruppa om at det bare kan rapporteres etter en skala dette året og at denne skalaen standardiseres med samme gjennomsnitt og standardavvik som for matematikkprøven (for eksempel gjennomsnitt 50 og standardavvik 10).

Når det gjelder arbeidet framover må vi:

• Se nærmere på hvordan lesekompetanse kan deles i og rapporteres etter en eller flere kategorier
• Lage flere vanskelig oppgaver, både flervalg og åpne
• Fortsette å utvikle rammeverket. Dette rammeverket vil bli enklere å utforme når det kommer en læreplan som definerer nivå for elevenes lesing.
• Vurdere om det bør være en større likhet mellom leseprøvene på de forskjellige trinnene.

Konsekvenser for det videre arbeidet
Rapportgruppa anbefaler en sterkere styring og koordinering av faggruppenes utforming og arbeide med prøvene. Dette mener vi er nødvendig for å få til en større samordning og enhetlig tilnærming til prøveutformingen.

En kompetanseheving på det testteoretiske feltet må til for alle som arbeider med å utvikle prøvene, også for de som leder utviklingen av prøvene på nasjonalt nivå.

Det er viktig og absolutt nødvendig at det foreligger en plan for skolenes vurdering og innsending av resultater og hvordan disse skal tilbakemeldes. I år har dette manglet fullstendig.