Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Dag Berggrav- embetsmannen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Dag Berggrav
- embetsmannen


Minneord av Nina Frisak, regjeringsråd og
Bjørn T. Grydeland, departementsråd 1992-2001

Oslo, 7. mai 2003


Når departementsråd Dag Berggrav nå er borte i en alder av nær 78 år, er en epoke over for det norske statsrådet og for regjeringskontorene. I 21 år – først fra 15. april 1966 til 30. juni 1969, og så fra 1. september 1974 til 31. mai 1992 - var Berggrav statsrådssekretæren, i profil nederst ved bordet under Statsrådets møter hos Kongen på Slottet hver fredag.

Åtte regjeringer tjente Berggrav i dette sentrale embetet, først under Per Bortens regjering og så fra midt under Trygve Brattelis andre regjering til godt inn i Gro Harlem Brundtlands tredje regjeringsperiode. Det meste av denne tiden var Olav V Norges konge, men også kong Harald V og kronprins Haakon (som regent) har Berggrav tjent som statsrådssekretær.

I nær 18 av disse årene, fra 1974 til 1992, var Dag Berggrav også Statsministerens kontors administrative sjef – og dermed statsministerens og Regjeringens fremste administrative sekretær og rådgiver. Regjeringene som kom og gikk i disse årene kunne stole på at både under hektiske regjeringsskifter og i smulere farvann var det faste regjeringsapparatet på plass under Berggravs ledelse. For politisk overordnede var han den sikre rådgiver.

Dag Berggravs samlede tjenestetid ved Statsministerens kontor spenner imidlertid over mer enn 40 år - fra hans første engasjement i 1960-1961, via årene som fast ansatt 1962- 1995 og til perioden som aktiv pensjonist tilknyttet kontoret i årene 1995- 2001. Slik sett dekkes Berggravs totale innsats ved kontoret av hele 16 statsministerperioder, fra Einar Gerhardsens tredje regjering fram til Jens Stoltenbergs regjering. Det er et langt liv i svært sentrale stillinger og funksjoner som nå er over.

Dag Berggrav var den klassiske embetsmannen, fostret i vår sentralforvaltnings velprøvde tradisjon når det gjelder forholdet mellom politisk og administrativt nivå. Med sin kombinasjon av vennlighet, dannelse og naturlig autoritet var han en sjef som ikke var påtrengende, men som medarbeidere likevel kunne være trygge på hvor de hadde.

Sentralt i juristen Berggravs portefølje i alle hans år ved Statsministerens kontor, sto konstitusjonelle, administrative og beredskapsmessige saker. Forskere som i årene fremover vil studere dokumenter fra sentrale regjeringsorganer i denne fasen - fra den kalde krigen til jernteppets fall - vil stadig komme over hans navn på sekretær- og referentplassen. Blant annet var han i årene 1960-1992 sekretær og senere formann i Koordineringsrådet for sivilt beredskap.

Årene etter at han i 1992 overlot departementsrådsansvaret til sin etterfølger, ble for Dag Berggrav også utenfra sett en produktiv periode. I tillegg til å fortsette som kontorets fremste konstitusjonelle rådgiver fram til 1995, skrev han boken ”Slik styres Norge – Kongen, regjeringen og Stortinget i norsk statsliv” (1994), han ledet komiteen som forberedte og gjennomførte 50-årsjubileet for 1945-frigjøringen (1995) og han redigerte boken ”Maktens høyborg – Statsministerens kontors historie og politiske hovedsaker siden 1945” (1997). Da hadde han allerede utgitt boken ”Vi hadde andre drømmer” (1993), om sine sterke opplevelser som 19-årig fange på Akershus festning de siste krigsmånedene i 1945.

Også komiteene for frigjøringsjubileene i 1970, 1975, 1980 og 1985, og komiteen for markeringen av 9. april 1990, ble ledet av Dag Berggrav.

Først for to år siden, i april 2001, satte Berggrav punktum for sin innsats for Statsministerens kontor. Da ledet han det siste møtet i styret for Fond for informasjon om krigstiden i Norge, som forvaltet midlene fra salget av minnemynten for Frigjøringsjubileet i 1995. Siste gang vi så ham her på kontoret var like før jul i 2002, da han deltok i en samling i vår seniorklubb.

Dag Berggrav var aktiv skihopper fra 1931 til 1956, og fortsatte siden i mange frivillige verv som idrettsleder. Blant annet var han i årene 1964-1970 president i Norges Skiforbund, i årene 1965-1970 medlem av Norge Olympiske Komité, og i årene 1979-1983 visepresident i Det internasjonale skiforbund. Fra 1976 til 1990 var han formann i Norges Idrettsforbunds appellutvalg.

Som sønn av senere biskop Eivind Berggrav, sønnesønn av tidligere kirkestatsråd og biskop Otto Jensen, og med presteslekt også på morssiden, var Dag Berggrav hele sitt liv forankret i kirkens tro og tradisjon – fra han ble døpt i Botsfengselets kapell i Oslo av sin far. Fra 1979 til 1982 var han formann i Ris menighetsråd i Oslo. På sin 70-årsdag i 1995 var Berggrav invitert til å holde prekenen under 17. mai-gudstjenesten i Oslo domkirke. Hans tema var frigjøring og forsoning. Ved en sammenkomst etterpå beskrev biskop Andreas Aarflot ham som ”en tradisjonens vokter, en rettens vokter og en trofast kirkens sønn”.

I takknemlighet for hva Dag Berggrav fikk bety, og idet våre tanker går til hans kjære Dora og deres barn og barnebarn, lyser vi fred over Dag Berggravs gode minne .

***

Dag Berggrav ble født i Oslo 17. mai 1925. Han vokste opp i Tromsø og Oslo. Han ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1950. I 1950-1951 studerte han internasjonal rett ved Universitetet i Oxford og i London. I 1951 var Berggrav dommerfullmektig ved Oslo byskriverembete, i 1951-1952 sekretær i Justisdepartementet, i 1952-1953 dommerfullmektig i Numedal og Sandsvær, og i 1953-1954 konstituert sorenskriver samme sted. Fra 1954 til 1962 arbeidet Berggrav i Justisdepartementet, som sekretær, førstesekretær fra 1958 og som konsulent II fra 1960. I 1954-1956 var han også hjelpedommer i Numedal og Sandsvær. Han var elev ved Forsvarets Høyskole i 1958-1959. Etter et vikariat som konsulent II ved Statsministerens kontor i 1960-1961, kom Berggrav til kontoret for godt 1. september 1962. Her var han konsulent I 1962-1964, konsulent i særklasse 1964-1966, byråsjef 1966-1974, ekspedisjonssjef for juridiske og administrative saker 1974-1987, departementsråd 1987-1992, konstitusjonell rådgiver 1992-1995 og aktivt tilknyttet kontoret 1995-2001. Dag Berggrav døde i Oslo 3. mai 2003.