Historisk arkiv

Demensplan gir omsorgstjenesten ny profil

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Omsorgsplan 2015

- Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med utgang til hagen er bedre enn sykehjem med store avdelinger og dør ut i en lang korridor. Slik vil god demensomsorg også være god omsorg for alle, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ved framleggelsen av regjeringens nye Demensplan 2015. (Opptak av framleggelsen på web-TV ligger på pressemeldingen)

- Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med utgang til hagen er bedre enn sykehjem med store avdelinger og dør ut i en lang korridor. Slik vil god demensomsorg også være god omsorg for alle, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ved framleggelsen av regjeringens nye Demensplan 2015.

En av de største omsorgsutfordringene samfunnet står overfor er at antall personer med demens vil bli fordoblet i løpet av 35 år. 

Brustad la fram Demensplan 2015

- Dagens omsorgstjeneste er ikke i tilstrekkelig grad bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Demensplan 2015 varsler derfor at det er nødvendig å foreta omlegging og endringer både i forhold til omsorgstjenestens kompetanse, organisering og arkitektur.  På den måten skal demensplanen bidra til å gi disse tjenestene en ny og mer aktiv omsorgsprofil, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Demensplanen løfter på denne bakgrunn fram tre hovedsaker for å møte dagens og morgendagens demensutfordringer:

1. Nytt sykehjemskonsept - ”Smått er godt”
Til tross for at 3/4 av de som bor på sykehjem har en demenslidelse, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens. Regjeringen setter derfor som krav at det som heretter bygges og moderniseres med midler fra Husbankens nye investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger skal være tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt. Da handler det i hovedsak om at ”smått er godt”. Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med aktivitetsrom og utgang til hagen er bedre enn gammeldagse sykehjem med lange korridorer og store avdelinger i flere etasjer.

2. Dagaktivitetstilbud - det manglende mellomledd i tiltakskjeden
Bare 4 prosent av de hjemmeboende med demens har et dagtilbud, og dagaktivitetstilbud er i mange kommuner det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Demensplanen legger opp til et program for å prøve ut gode modeller for dagtilbud til mennesker med demens. Samtidig skal regjeringens satsing på 10.000 nye årsverk og styrket kommuneøkonomi bidra til en kraftig utbygging av dagaktivitetstilbud i kommunene i årene som kommer, i tråd med departementets rundskriv om ”Aktiv omsorg”.

3. Kunnskap og kompetanse
Det er mye uvitenhet knyttet til demenslidelser. Det trengs derfor opplysning og kunnskap. Demensplanen vil bidra til spredning av pårørendeskoler og samtalegrupper, iverksette en informasjons- og opplysningskampanje til allmennheten, brukere, pårørende og ansatte, styrke videreutdanningstilbudet innen demens og geriatri og øke forskningsinnsatsen på området.

- Målet er å legge til rette for at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av alvorlig sykdom og funksjonssvikt. For stadig å minne oss på dette målet, har planen fått navnet ”Den gode dagen”, sier Brustad.

Demensplanen er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015 og en direkte oppfølging av St meld nr 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer. Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Sosial- og helsedirektoratet, med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder.

Demensplanen i PDF-format

Overføring av framleggelsen på Web-TV