Skolemekling i et dannelsesperspektiv

Kunnskapsminister Kristin Halvorsens åpningstale på konferansen "Skolemekling i et dannelsesperspektiv" i regi av Sogn videregående skole på Litteraturhuset i Oslo, 3. mai 2010.  

Hva er forskjellen mellom skolen og livet? Skal vi ha det sånn at vi på skolen lærer en lekse som testes med en prøve, mens den læringen vi trenger for å klare de prøvene man stilles på gjennom hele livet, skal gjøres på fritida? Nei. 

”Opplæringa i skolen skal(….)åpne dører mot verden og framtida og gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring”. 

Utvidet kunnskapssyn

Nå tenker dere kanskje at jeg er i det lyriske hjørnet i dag siden jeg åpner med store ord og patos, men nei, dette er helt konkret den første setningen i paragraf 1.1. i skolens formålsparagraf. Skolen har et helt tydelig dannelsesmandat som alle partier har samlet seg om.  

Barn og unge er hele mennesker, og skal vi gi dem gode læringsvilkår må vi holde fast ved dette perspektivet. Det kan lyde selvsagt, og det tror det er for en skole som Sogn, men det bør gjentas. En skole som overfokuserer på tester og målbare resultater bryter med formålsparagrafens intensjon.  Dette handler om å holde fast ved et utvidet kunnskapssyn.

Skolen skal gjøre mer enn å teste faktakunnskaper, den skal også spørre ”Hva trenger du som menneske for å leve godt?” 

Det er en viktige forskjell mellom det som lett kan pugges og gjengis på en prøve og det som setter en i stand til skape seg et bra liv sammen med andre. Kunnskapens tre har blader, greiner og stamme. Noen lærdommer ligger nærmere stammen enn andre. Å lære seg å håndtere konflikter og å skape gode sosiale relasjoner er slik kunnskap. 

Alle som har hatt med ungdommer å gjøre vet at de er lidenskapelige folk, og sekstenåringer flest har ikke til vane å legge igjen oppturer og nedturer, ensomhet, familietrøbbel, forelskelser og frustrasjoner på kjøkkenbenken før de går ut døra om morgenen. Kropp og hode spiller sammen og har sin naturlige plass når vi lærer og er i utvikling.  

Elevoppfølging og positive relasjoner

På Sogn settes elevoppfølging og positive relasjoner mellom lærer og elever i sentrum. Dere legger vekt på at eleven skal få være med å påvirke beslutninger som angår dem. Dere er opptatt av at den enkelte elev blir sett og hørt, og at de møter voksne hver dag som tar dem på alvor. Det skaper skolekultur og læringsmiljø, og folk som er forberedt på livet. Sogn har drevet med skolemekling i 15 år, og det har gitt resultater.

Det finnes i likhet med skolemekling en rekke programmer som skal bidra til godt læringsmiljø. Mange skoler jobber systematisk og godt uten bruk av slike etablerte programmer. Det er skolen selv som velger. Det viktige er at de har en systematisk og langsiktig plan, og vilje til handling når det trengs. 

Det finnes mye viktig forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som har mest effekt i arbeidet med læringsmiljøet– noen programmer får fortsatt statlig økonomisk støtte (10 mill kr i 2009), andre har fått det tidligere, mens prosjektene ble utviklet og tatt i bruk. 

Før jul lanserte jeg satsingen ”Bedre læringsmiljø” – det består bl.a. av en nettbasert ressurs som kan brukes i arbeidet på den enkelte skole og fylkeskommune/kommune.

”Bedre læringsmiljø” presenterer krav, kunnskapsbaserte arbeidsmåter og tiltak for hvordan hele skoleorganisasjonen skal jobbe for å sikre et godt lærings- og oppvekstmiljø. ”Bedre læringsmiljø” viser tydelig det ansvaret skolen har. 

Vi fortsetter støtten til flere av de etablerte programmene gjennom satsingen, men vi tilbyr også alternativer.

I fjor lyste vi ut midler til lokalt arbeid for godt læringsmiljø. Midlene er nå delt ut til skoleeiere og skoler som vil drive et godt, langsiktig og helhetlig arbeid.

Interessen og behovet er stort, over 60 skoleeiere og til sammen 200 skoler søkte.

Svært mange skoler ønsker å jobbe med klasseledelse og relasjonskompetanse – dette er faktorer flere forskere har pekt på som viktigst for læringsmiljø og læringsutbytte.

Lokalt arbeid som bygger på forskningsbasert kunnskap bygger lokal handlingskompetanse! 

I 2008 fikk dere velfortjent tildelt Benjaminprisen- mye på grunn av det systematiske arbeidet dere har gjort med skolemekling. På Sogn trener dere på dialog og kommunikasjon, på ferdigheter som kan demme opp for misforståelser og fordommer. Sogn kan minne om en verden i miniatyr, og hva er vel viktigere i denne verdene enn å lære å snakke sammen? 

Godt læringsmiljø og gode resultater henger nært sammen. Trives du ikke er det vanskelig å følge med. Med et godt læringsmiljø lar vi læring og undervisning komme først.

Vi demper konflikter og forebygger mobbing. Skolemegling er viktig arbeid for å skape et miljø der mobbing ikke har grobunn. 

Skille mellom konflikt og mobbing

Vi må skille mellom konflikt og mobbing. Mobbing er gjentatt psykisk og fysisk vold mot en person der offeret har liten eller ingen mulighet til å forsvare seg. Konflikter må bearbeides og møtes tidlig, lenge før mobbingen får utvikle seg. 

Jeg har satt inn full forsterkning i kampen mot mobbing og hadde knapt åpna døra til departementet før jeg valgte å markere dette som sak.  Ingen skal måtte grue seg til å gå på skolen. Mobbing må forebygges, men når de grove overgrepene finner sted må det tas tak med en gang! 

Da skal offeret skjermes, og da holder det ikke å invitere partene til bords i likeverdig samtale. Alvorlig mobbing krever strakstiltak og tydelig handling, og det skal aldri være tvil om hvem som trenger beskyttelse i slike saker. 

Jeg følger opp Manifest mot mobbing, og har:

• Tatt initiativ til gjennomgang av opplæringslovens bestemmelser om elevenes rett til et godt læringsmiljø – fungerer lovverket slik det er ment? Jeg vil også finne ut om det er viktige fellestrekk i alvorlige mobbesaker.
• Vurdere om en elevombudsfunksjon kan være et egnet virkemiddel i arbeidet for å redusere mobbing - mange elever og foreldre opplever at det er vanskelig å få skoler og skoleeiere til å håndtere mobbing.
• Vi skal ha et felles nasjonalt tilsyn i løpet av 2010 og 2011 og se på elevenes psykososiale miljø i ulike fylker i Norge.

Vi trenger flere dyktige rektorer og lærere

• Vi har styrket vektleggingen av læringsmiljø og mobbing i den nye rektorutdanningen. Dette er nå et av hovedområdene i det nye utdanningstilbudet.
• Målet er at dette skal gjøre rektorer i bedre stand til å utføre lederansvaret sitt og sørge for at alle rektorer bygger opp kompetanse og forståelse for hvordan man bygger og opprettholder et godt læringsmiljø.
• For lærerne har vi styrket dette gjennom det nye pedagogikkfaget i lærerutdanninga. Her blir det lagt vekt på kompetanse til å ta vare på sosiale forhold og relasjoner og til å bidra til dialog mellom elever. 

Dannelse

Skolen skal lære oss å lære. Vi kan egentlig tenke på utdanning som en form for løpende samtale, og med gode samtaleevner fra skolen, vil man forhåpentlig fortsette å lære hele livet- med åpenhet mot det som er ukjent og ulikt en selv. 

Sogn har med denne konferansen ønsket å diskutere skolemekling som dannelse. Jeg tror det er viktig, selv om begrepet kan assosiere litt ulikt. Noen vil tenke klassisk litteratur og borgerlige idealer, eller vestlig filosofi og kulturhistorie, eller overfladiske kunnskaper i gresk og latin.

Andre forbinder det med høflighet og respekt, eller ”ikke storme inn i stua før man har tatt av seg lua” … Lista kan sikkert utvides.

Dannelsesutvalget ved UiO, forskere og akademikere diskuterte lenge og vel i Aftenpostens debattspalter fjor. Vi trenger disse diskusjonene for skjønne hva vi egentlig vil med den utdanningen vi tilbyr.  

Viktige verdier

Vi kan gjerne bruke begrepet dannelse, eller kalle det noe annet.  Det viktige er at vi oppmuntrer til en skole som verdsetter noen grunnleggende viktige verdier; å gjøre unge mennesker trygge på sin egen identitet og tilhørighet, å gi dem evne til å stå godt i seg selv og å gi dem mot til å åpne opp for den verden de har rundt seg. 

Den dannelsen vi snakker om skal hjelpe folk til å mestre spenninger og omveltninger i livet. Den skal gjøre dem til robuste mennesker som kan noe om demokrati og empati, fordi de har erfaringer av dette med seg.

Overalt hvor det er mennesker kan konflikt oppstå, og overalt hvor det er mennesker kan konflikt håndteres, men det må læres! Skolemekling er en god metode for å lære noe som virker med en gang, men det er også en metode som virker langt inn i framtida som en dannelse man bærer i seg.

Jeg vil gratulere Sogn videregående skole med 15 års skolemeklingsarbeid og ønske lykke til med konferansen.