§ 235 - Lovfesting av rettigheter for transseksuelle
Tolkningsuttalelse | Dato: 08.02.2001 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Saksnummer: 2001/01051 EP IHO |
Dato: 08.02.2001 |
Lovfesting av rettigheter for transseksuelle
Vi viser til brev 5. februar 2001 fra Sosial- og helsedepartementet til Justisdepartementet vedrørende hjemmelsgrunnlaget for kjønnsskifteoperasjoner.
Det er grunn til å anta at de fleste kjønnsskifteoperasjonene medfører tap av forplantningsevnen. Isolert sett anses dermed inngrepet som grov legemsbeskadigelse, jf. straffeloven § 231 jf straffeloven § 9. Selv om pasienten samtykker i slik behandling, vil ikke handlingen være straffri, jf. straffeloven § 235. Vi må imidlertid legge til grunn at slike operasjoner ikke utføres uten at det foreligger medisinsk indikasjon for å foreta inngrepet. Et helbredende inngrep som foretas etter pasientens samtykke, kan utføres straffritt. Denne løsningen kan begrunnes med at operasjonen samlet sett ikke kan betraktes som en legemsbeskadigelse. Alternativt kan det helbredende formålet sammen med pasientens samtykke gjøre at inngrepet anses som rettmessig, jf. Johs. Andenæs og Anders Bratholm: Spesiell strafferett, Utvalgte emner (3. utgave, 1996) s. 80.
Straffeloven kan således ikke anses for å være til hinder for gjennomføringen av kjønnsskifteoperasjoner som skjer med vedkommendes samtykke og i henhold til medisinske indikasjoner. Dersom det foretas kjønnsskifteoperasjoner som ikke er mer inngripende enn at de anses om vanlig legemsbeskadigelse, vil det kunne skje straffritt dersom pasienten samtykker, se straffeloven § 229 jf. § 235 første ledd. Sosial- og helsedepartementet er selv nærmest til å vurdere om steriliseringsloven 3. juni 1977 nr. 57 kan gi grunnlag for tillatelse til kjønnsskifteoperasjoner. I den grad dette er tilfellet, må inngrep etter en slik tillatelse anses straffritt.
Justisdepartementet ser imidlertid ikke bort fra at det kan være behov for en spesiallov. I en slik lov kan adgangen til kjønnsskifteoperasjoner komme klarere til uttrykk. Kjønnsskifte innebærer at pasienten får ny identitet, noe som reiser spørsmål i en rekke relasjoner, bl.a. i familieforhold og i forhold til ulike offentlige myndigheter. Dette taler etter vårt syn for at hele problemkomplekset undergis en samlet vurdering. Informasjonsverdien av et samlet regelverk om dette må forventes å lette situasjonen for dem som er berørt av en slik operasjon, direkte eller indirekte.