Prop. 99 L (2023–2024)

Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i ekteskapsloven. Lovforslaget har bakgrunn i departementets høringsnotat 27. juni 2023. Forslaget tar sikte på å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om forbud mot søskenbarnekteskap.

For å gjennomføre anmodningsvedtaket, foreslås i proposisjonen endringer i ekteskapsloven § 3 om forbud mot ekteskap mellom nære slektninger, slik at dette også skal omfatte søskenbarnekteskap. Formålet er å motvirke helseskader hos barn. Departementet legger til grunn at forbudet også vil kunne motvirke tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.

Anmodningsvedtaket gjelder søskenbarnekteskap. Biologiske slektskap mellom henholdsvis en tante eller onkel som den ene parten, og en nevø eller niese som den andre parten, er et nærere slektskap enn søskenbarn. Departementet foreslår derfor at også denne gruppen omfattes av forbudet.

Et forbud mot å inngå ekteskap vil kunne slå urimelig ut i noen tilfeller, og det foreslås derfor en dispensasjonsadgang i ekteskapsloven § 3. Statsforvalteren skal etter forslaget kunne gi samtykke til ekteskap dersom sterke grunner taler for det.

Videre foreslås det endring i ekteskapsloven § 7. Ved prøving av ekteskapsvilkårene skal brudefolkene legge fram bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Dersom et søskenbarn-par har fått tillatelse fra statsforvalteren til å inngå ekteskap fordi det foreligger sterke grunner, skal de legge fram tillatelsen når ekteskapsvilkårene prøves.

Stortinget vedtok endringer i ekteskapsloven §§ 18 a og 18 b i lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven. Endringene gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett, og er foreløpig ikke trådt i kraft. Det foreslås i denne proposisjonen endringer i § 18 b slik at ekteskap inngått mellom søskenbarn etter utenlandsk rett, ikke skal anerkjennes dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet. Dette innebærer at norske borgere og personer fra tredjeland som er bosatt i Norge, ikke kan omgå forbudet mot å inngå søskenbarnekteskap ved å gifte seg i utlandet.

Å nekte anerkjennelse av et ekteskap som er lovlig inngått etter utenlandsk rett vil kunne påvirke EØS-borgeres rett til fri bevegelighet, og det foreslås derfor at ekteskap mellom søskenbarn likevel skal anerkjennes dersom det er nødvendig etter EØS-avtalen.

Departementet foreslår at lovendringen skal gjelde for ekteskap som inngås etter at loven trer i kraft. Prøving av ekteskapsvilkårene kan gjennomføres inntil fire måneder før ekteskapet inngås. Det foreslås en overgangsbestemmelse som gir personer som har fått attest om at ekteskapsvilkårene er prøvet før lovendringen trer i kraft, rett til å inngå ekteskap fram til gyldigheten av attesten er utløpt.

Det er bare ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett etter at lovendringer trer i kraft, som omfattes av bestemmelsen om anerkjennelse.

Til forsiden