Historisk arkiv

Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Staturapport per 31.05.2001

Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002

Statusrapport per 31.05.2001

Barne- og familiedepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosial- og helsedepartementet

Innholdsfortegnelse

  1. Innledning
  2. Tiltak for private hjem og personer
  3. Tiltak i barnehager og skoler
  4. Tiltak i arbeidslivet
  5. Tiltak for bedre uteluft
  6. Tiltak i helsesektoren
  7. Forsknings- og utviklingsbehov
  8. Andre områder, generelle virksomheter

1 Innledning

I denne rapporten presenteres status for gjennomføring av tiltak i regi av Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer 1998-2002 per 31.05.01. Handlingsplanen er et samarbeid mellom syv departementer, og oppfølgingen koordineres ved at det er etablert kontaktpersoner i det enkelte departement og gjennom årlige samordningsmøter.

Med utgangspunkt i dagens kunnskap er det formulert følgende syv hovedmål for handlingsplanen:

  • Økt kunnskap i befolkningen om sentrale risikofaktorer.
  • Mest mulig allergenfattige innemiljøer i barnehager og skoler.
  • Redusert eksponering for helseskadelige faktorer i innemiljøet.
  • Redusert utendørs luftforurensning fra ulike kilder.
  • Mer enhetlig registrering og diagnostisering.
  • Økt forskningsbasert kunnskap om forekomst, årsaker, risikofaktorer og mekanismer.
  • Økt mulighet til å unngå stoffer og produkter som ikke tåles.
  • Økt kunnskap blant de som er rammet av astma og allergi om hvordan sykeligheten kan reduseres og funksjonsevnen bedres.

Hovedmålene er formulert med utgangspunkt i Stortingets målsetting for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer og de bygger på de konklusjonene som kommer fram i faktarapporten som utgjør handlingsplanens del II. I tillegg til hovedmålene er det formulert en rekke resultatmål som skal benyttes i vurderingen av om hovedmålene er oppnådd eller er i ferd med å oppnås.

De ulike tiltakene er knyttet til forskjellige tiltaksområder: private hjem, skole, barnehage, arbeidsliv, helsesektor og forskning. Det er knyttet en rekke resultatmål til hvert tiltaksområde. Videre er det angitt hvilke virkemidler det er aktuelt å ta i bruk for å nå målene. I tilknytning til det enkelte virkemiddel, er det departementet som har hovedansvaret for å sette i gang tiltakene oppgitt i parentes. Det er foreslått en rekke informasjonstiltak i handlingsplanen, disse bør så langt det er mulig gjøres tilgjengelige for mennesker med lesehemninger.

Tiltak innenfor handlingsplanens rammer er i hovedsak planlagt gjennomført uten tilførsel av nye ressurser. Som innsatsområde i forebyggingspolitikken har imidlertid astma, allergi og inneklimasykdommer et budsjett på om lag 6-7 mill kroner (inkl. forskningsmidler til NFR).

Handlingsplanen ble i 2000 evaluert av Asplan Viak: Tverrdepartementale handlingsplaner som virkemiddel (ISBN 82-7261-043-4).

Det vises for øvrig til statusrapporter per 31.05.99 og 31.05.00.

2 Tiltak for private hjem og personer

Resultatmål 1

Alle blivende foreldre og sped- og småbarnsforeldre skal være kjent med hvordan passiv røyking kan øke barns risiko for å utvikle luftveissykdommer, eller at allerede oppstått sykdom forverres. Gravide skal kjenne til at røyking under svangerskapet kan øke risikoen for astma og nedsatt lungefunksjon hos barnet.

Virkemidler og tiltak

Helsepersonell skal informere om virkningene av passiv røyking til alle sped- og småbarnsforeldre. Videre skal de informere om virkningen av røyking under svangerskapet. Statens tobakksskaderåd (STR) kurser helsepersonell i svangerskapsomsorgen og ved helsestasjonene i kommunikasjon og røykeavvenningsmetodikk. (SHD)

Status

I 2000 har Statens tobakksskaderåd :

  • gjennomført 18 dagskurs i ulike fylker for helsepersonell som jobber i svangerskapsomsorgen, ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten med trening i kommunikasjon om røyking. Det deltok totalt ca. 500 personer
  • etablert faste ressursgrupper som bl a kan bidra med veiledning av helsepersonell i svangerskaps- og småbarnsomsorgen i Buskerud, Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Troms
  • sendt ut spørreundersøkelse til alle landets helsestasjoner for å kartlegge helsestasjonenes etablering av fast røykesluttilbud. Statens institutt for folkehelse har utarbeidet en rapport med resultatene fra undersøkelsen og det er også gjort sammenligninger med en tilsvarende undersøkelse som ble foretatt i 1997. Helsestasjoners tilbud om hjelp til røykeslutt har i følge de to undersøkelsene holdt seg stabilt fra 1997 til 2000. Selv om det ikke har vært noen endring i tilbudet om hjelp til røykeslutt, er det flere helsestasjoner som har planlagt et slikt tilbud i 2000. I rapporten tolkes dette som en effekt av satsning på området
  • etablert en database for oppfølging av innringere til Røyketelefonen
  • gitt kontinuerlig opplæring og oppfølging av rådgiverne, både i de 5 prøvefylkene og de 14 andre fylkene som har fått rådgivere. Dette er gjort i samarbeid med SEF, SHD og Helsetilsynet.
  • iverksatt arbeidet med å utvikle et verktøy til etablering av ressursgrupper i de fylkene som ønsker det
  • i samarbeid med Høgskolen i Oslo (HiO), avd. for sykepleierutdanning utviklet en undervisningsmodul om tobakk og kommunikasjon som på sikt skal implementeres i ulike helsefagutdanninger

I 2001 skal Statens tobakksskaderåd :

  • tilby totalt 10 dagskurs om kommunikasjon og tobakk for helsepersonell som jobber i svangerskapsomsorgen, ved helsestasjoner, skole- og tannhelsetjenesten
  • videreføre arbeidet med implementering av undervisning om kommunikasjon og tobakk i ulike helsefagutdanninger
  • oppdatere databasen på Røyketelefonen om de røykeslutt-tilbud som finnes over hele landet
  • informere helsepersonell om Røyketelefonens tilbud
  • gi tilbud om oppfølging til de gravide/småbarnsforeldre som ønsker det gjennom Røyketelefonen
  • sende ut informasjonsskriv med oppfordring om røykeforbud til fornøyelsesparker, idrettsanlegg og andre arealer hvor barn oppholder seg
  • etablere ressursgrupper i tobakksforebyggende arbeid i 5 nye fylker
  • evaluere arbeidet i de 5 prøvefylkene

I Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som Statens helsetilsyn utga i 1998, er det gitt anbefalinger til hvordan helsestasjoner og skolehelsetjenesten bør drive tobakkskadeforebyggende arbeid. Statens helsetilsyn har utarbeidet en plan for Helsetilsynet og fylkeslegenes aktiviteter i forbindelse med kommunenes implementering av veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Planen gjelder for perioden 1999-2003. (SHD)

Resultatmål 2

Blivende foreldre og spedbarnsforeldre skal være kjent med hva de kan gjøre for å forebygge at deres barn utvikler matvareallergi, og at amming kan ha betydning for å forebygge allergisk sykdom.

Virkemidler og tiltak

Helsepersonell skal informere om at amming kan ha betydningen for å forebygge allergisk sykdom. (SHD)

Status

Ammesenteret v/Rikshospitalet fikk i 1998 et tilskudd på kr 180 000 fra handlingsplanen til en kartlegging av ammeveiledningen ved norske føde/barselavdelinger. I mai 1999 endret Ammesenteret navn til Nasjonalt senter for amming.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Norges astma- og allergiforbund og Statens institutt for folkehelse utarbeidet et notat til helsepersonell om forebyggende kostråd som gir svar på de vanligste spørsmålene om forebygging av matvareallergi som oppstår i forbindelse med svangerskap, amming og sped- og småbarnskosthold. Det informeres bl.a. om at utelukkende morsmelkernæring de første 4-6 månedene kan utsette utviklingen av matvareallergi og atopisk eksem.

Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. resultatmål 1, inneholder anbefalinger til helsetjenesten om amming. Helsetilsynet har iverksatt ulike aktiviteter for å støtte kommunene i implementeringen av de nye faglige retningslinjene i denne veilederen.

Ammehjelpen mottok tilskudd på kr 300 000 i 1999 og 2000, og kr 500 000 i 2001. (SHD)

Resultatmål 3

Supplere Røyketelefonen med lokale røykesluttilbud.

Virkemidler og tiltak

Se virkemidler og tiltak samt status under resultatmål 1.

Status

Se under resultatmål 1.

Resultatmål 4

Bedre inneklima i nye og eksisterende boliger.

Virkemidler og tiltak

Overvåke effekten av gjeldende lover og forskrifter og vurdere eventuelle endringer. (KRD)

Sørge for at forskrifter som omhandler bygging og utforming av boliger har hensiktsmessige krav til innemiljø og valg av materialer. (KRD)

Husbanken informerer om finansieringsordninger og tiltak som kan gi bedre inneklima. (KRD)

Status

I 2000 har:

  • Statens bygningstekniske etat informert om inneklima i bygg gjennom artikler i Benytt.
  • Statens bygningstekniske etat vil i løpet av mai 2001 utgi en temaveiledning om radon, både i forhold til kartlegging og hvilke tiltak som er egnet for å hindre radon å trenge inn i inneluften. Det skal dessuten utarbeides en norsk fukthåndbok.
  • Statens bygningstekniske etat vil i løpet av 2001 gå i gjennom veiledningsteksten for å se om denne bør omarbeides på grunnlag av ny kunnskap innen fagområdet siden veiledningen sist ble endret.
  • Statens bygningstekniske etat vil også i løpet av høsten 2001 vurdere å oppdatere kompendiet Hus og helse.
  • Husbanken har orientert om ny tilskuddsordning for radontiltak i eksisterende boliger. Orienteringen har skjedd gjennom Husbankbladet, Nytt fra Husbanken og Husbankens Internett-sider. I tillegg ble det utarbeidet et eget informasjonsark som ble sendt til alle landets kommuner. Dette arket er under revisjon og vil på ny bli sendt ut i 2000. Videre ble tilskuddsordningen annonsert på kunngjøringsplass i 160 aviser rundt om i landet våren 1999. Når det gjelder nybygg ligger tiltak mot radon inne i lånesystemet under lånetillegg Helse, miljø og sikkerhet. For eksisterende boliger tilrettelegger Husbanken for bedre inneklima via retningslinjene for utbedringslån. Det gis lån til generelle utbedringer som også innebærer tiltak som bedrer inneklima.
  • Statens strålevern, Statens bygningstekniske etat og Husbanken har utarbeidet et strateginotat om radon til SHD og KRD med forslag til informasjonstiltak og opplæring i 2000.
  • NTNU har i samarbeid med Folkehelsa utarbeidet en veiledning om fuktige hus og helseskader: Bakke JV, Bjørseth O, Johannessen LN, Løvik M, Syversen T. Fuktige bygninger gir helseskader. (43 s). Rapporten er lagt ut på Internett, med adresse http://www.medisin.ntnu.no/dikn/rapporter/fukthus.pdf, og kan også finnes på http://www.folkehelsa.no/avdelinger/mi/mimi/publikasjoner.html. Rapporten planlegges også tatt med på en CD med ulike faktabaser som Folkehelsa vil gi ut.

Resultatmål 5

Befolkningen skal være kjent med hvilke tiltak som bør gjøres for å bedre inneklimaet i private boliger (spesielt i forbindelse med fukt, teppegolv og kjæledyr).

Virkemidler og tiltak

Utarbeide informasjon med enkle råd om bedring av inneklimaet, hvor målgruppen er befolkningen. (KRD, SHD)

Etablere et analysetilbud for viktige innemiljøallergener. (SHD)

Status

Folkehelsa har i 2001 utarbeidet en brosjyre for den generelle befolkning (Godt inneklima) der diverse vesentlige problemområder i inneklima blir tatt opp: Røyking, fukt, renhold, dyreallergener osv. Brosjyren finnes på Folkehelsas web-side. Brosjyren er også sendt til utvalgte kommuner for utprøving. Brosjyren er basert på rapporten Anbefalte normer for inneklima

Det er etablert et tilbud ved Folkehelsa for til selvkost å analysere på allergen fra katt, hund og husstøvmidd. Informasjon om tilbudet er gitt gjennom forskjellige medier til leger og pasienter. Det ble i 2000 mottatt 13 prøver (47 allergenanalyser). (SHD)

Resultatmål 6

Andelen som utsettes for ufrivillig passiv røyking skal reduseres.

Virkemidler og tiltak

I forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, som trådte i kraft fra 1. januar 1998, er det bestemmelser om at halvparten av bordene skal være røykfrie, krav til ventilasjon, og begrensninger i adgangen til å røyke ved serveringsdisk. (SHD)

Statens tobakksskaderåd vil bidra til at kommunene i landet etablerer lik praktisering, og et aktivt tilsyn med bestemmelsene om røykfrihet, Tobakksskadeloven §6. (SHD)

Status

Kommunene ble informert om forskriften i et rundskriv i 1997.

Evaluering av forskriften er foretatt. Det er utarbeidet tre delrapporter.

  • "Røyk iflg forskrift" (rhKnoff AS, mai 1999), en kartlegging av tilsynsmyndighetenes aktiviteter, erfaringer og synspunkter,
  • "Vertskap eller røykepoliti?" (rhKnoff AS, oktober 1999), en undersøkelse av erfaringer og oppfatninger blant eiere/drivere av serveringssteder.
  • "Røyking på serveringssteder" (Markeds- og Mediainstituttet A/S, oktober 1999), en kartlegging av publikums erfaringer og synspunkter.

Sosial- og helsedepartementet mottok i januar 2000 et sammendrag av disse tre delrapportene med en samlet vurdering av forskriften og dens virkeområde (Røyking ved servering: Evaluering i sammendrag), utarbeidet av rhKnoff, samt en vurdering i forhold til oppfølgingstiltak av Statens tobakksskaderåd.

SHD tar sikte på å sende ut høringsnotat sommeren 2001 om forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter.

Satsningsområder for Statens tobakksskaderåd i 2000/2001:

  • følge opp evalueringsrapporten om forskriften om restauranter og serveringssteder m.v og på bakgrunn av denne vurdere behovet for å utvide kravet til røykfrihet i restauranter og andre serveringssteder
  • samarbeide med ulike organisasjoner og bransjen for selv å starte opp med lik praktisering av og aktivt tilsyn med loven

Statens helsetilsyn arbeider med å øke kommunenes tilsynskompetanse innen miljø og helse. Forum for miljø og helse mottok i 2000 kr 180 000 og kr 420 000 i 2001 til gjennomføring av systemrevisjonskurs innen miljørettet helsevern, herunder tilsyn med forskrift om røyking på restauranter og serveringssteder. I november 2000 gjennomførte Bergen kommune på oppdrag fra Helsetilsynet et kompetanseseminar om miljørettet helsevern-tilsyn med mindre virksomheter. Tilsyn med etterlevelsen av forskrift om røyking i serveringssteder var et av flere tema på dette seminaret. Rapporten fra arbeidsseminaret kommer ut i mai 2001.

Resultatmål 7

Berørte husstander skal være kjent med hvilke tiltak som kan redusere innstrømming av radon fra grunnen.

Nytt tilleggsresultatmål (fra 2001): Boliger hvor det er forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften skal identifiseres og tiltak gjennomføres som kan redusere nivåene.

Virkemidler og tiltak

Statens strålevern informerer om radonproblematikken (SHD).

Tillegg (fra 2001): Stålevernet skal også bistå kommunene i forbindelse med kartlegging av problemomfang (fase I) og oppfølgende målinger (fase II) med hensyn på å identifisere de innemiljøer som har forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. (SHD)

Statens strålevern bygger opp en database over radonmålinger foretatt i offentlig og privat regi. Resultatoversikter gjøres tilgjengelig på Internett (SHD).

Det utarbeides informasjons- og veiledningsmateriell til kommunene og byggebransjen om tiltak for å begrense radonkonsentrasjonene i nybygg og tiltak redusere radonkonstentrasjonene i eksisterende bygg (KRD, MD).

I tillegg til løpende informasjon til kommunene er det utarbeidet og distribuert informasjons- og veiledningsmateriell til alle kommuner og fylker om kartlegging av radon i boligmassen og tiltak for å begrense radonkonsentrasjonen i nye og eksisterende bygg (SHD).

Det opprettes en frivillig godkjenningsordning for private målefirmaer koblet til et kvalitetsikringssystem og en rapporteringsrutine. (KRD, SHD)

Deler av de midler som vil bli avsatt til radontiltak i henhold til Kreftplanen over fireårsperioden fra 1999-2002 vil i 2001 bli disponert til informasjon og kartlegging i kommunene og til radonspesifikk kompetanseheving i byggebransjen (KRD, SHD).

Norges Byggforskningsinstitutt vil i samarbeid med Statens byggtekniske etat og Statens strålevern holde kurs for byggebransjen med sikte på større tilbud og bedre geografisk fordeling av firmaer som er godkjent for å gjennomføre tiltak mot radon. (KRD, SHD)

Status

I 2000 ble det avsatt kr. 10 mill. til radontiltak. På grunn av få søknader om tilskudd ble kr. 3,5 mill. av dette beløpet er overført til 2001 og det er ytterligere avsatt kr. 6,5 mill. til tilskudd i 2001 over KRD, jfr. Nasjonal kreftplan.

I 2000 ble det søkt om tilskudd til gjennomføring av tiltak for til sammen 195 boliger og med et totalt tilskuddsbeløp på ca. kr. 1,5 mill.

Statens strålevern har i samarbeide med kommunene startet opp en kartlegging av radon i innenluften med gjennomføring av målinger i inneluften i ca. 30 000 boliger fordelt på 114 kommuner. I samarbeide med kommunene utarbeides det radonkarter med identifisering av eventuelle områder som er spesielt utsatt. Sammen med tidligere kartlegginger vil dermed ca. 40% av landets kommuner ha gjennomført tilstrekkelige kartlegginger mht. problemomfang når det gjelder radon i boliger (fase I).

Norges byggforskningsinstitutt har samarbeide med Statens strålevern og Statens bygningstekniske etat holdt fire kompetansegivende kurs om tiltak mot radon i eksisterende og nye bygg for byggebransjen og kommunale saksbehandlere innen tekniske sektor i løpet av det siste året.

Statens strålevern, Statens bygningstekniske etat og Husbanken har nå utarbeidet et strateginotat om radon til SHD med forslag til informasjonstiltak og opplæring. Husbanken har i samarbeide med Statens strålevern gjennomført en informasjonskampanje for å gjøre tilskuddsordningen for radon i privatboliger bedre kjent i kommunene og i befolkningen generelt. Det er i 2001 utarbeidet nytt informasjonsmateriell som er distribuert til alle landets kommuner. Det er utarbeidet en informasjonsfilm om radon som sendes på NRK1 og NRK2 i "Fulle fem" i uke 18 og 20.

Informasjon om radon er lagt ut av Statens strålevern på http://radon.nrpa.no

Statens bygningstekniske etat har i samarbeide med Norges byggforskningsinstitutt og Statens strålevern utarbeidet veileder om radonproblematikken med spesiell vekt på tekniske tiltak. Denne er tilgjengelig på http://www.be.no

Resultatmål 8

Befolkningen skal ha tilgang på informasjon om spredning av pollen i pollensesongen.

Virkemidler og tiltak

Pollenvarselet i regi av Norges astma- og allergiforbund videreføres. (SHD)

Status

Norges astma- og allergiforbund er gitt et årlig tilskudd på kr 400 000 i 1998 og 1999, kr 450 000 i 2000 og kr 460 000 i 2001 fra handlingsplanen til pollenvarselet. (SHD)

Resultatmål 9

Sikre berørte forbrukere tilstrekkelige opplysninger om matvarenes sammensetning, gjennom mest mulig fullstendig angivelse av ingredienser i matvarer. Videre skal forbrukerne få nødvendig informasjon for nyttiggjøre seg merkingen og unngå misforståelser.

Virkemidler og tiltak

Statens næringsmiddeltilsyn fortsetter arbeidet med å forbedre internasjonale merkeregler. (SHD)

Statens næringsmiddeltilsyn utarbeider retningslinjer for å bedre spesifiseringen av ingredienser på frivillig basis. (SHD)

Statens næringsmiddeltilsyn utarbeider informasjon om merking. (SHD)

Status

Når det gjelder arbeidet med å forbedre internasjonale merkeregler er det innarbeidet to nye bestemmelser i Codex retningslinjer for merking, som vil føre til bedre angivelse av ingredienser i matvarer. Den ene er en liste over allergene ingredienser i matvarer som alltid skal angis. Den andre er en redusering av grensen, fra 25% til 5%, for hvor mye man kan tilsette av en sammensatt ingrediens i et produkt uten spesifisert ingrediensmerking.

Et forslag om merking av enkelte tilstedeværende allergene substanser som følge av at et næringsmiddel eller en næringsmiddelkomponent er fremstilt ved hjelp av bioteknologi er også vedtatt av merkekomiteen i Codex og skal sluttbehandles av kommisjonen sommeren 2001.

I EUs hvitbok antydes et forslag om å fjerne 25% grensen for angivelse av sammensatte ingredienser helt, slik at man får full ingrediensmerking. Et annet forslag er å innføre en 5% regel, tilsvarende det man har i Codex. Man vil vurdere problemene med "carry over" av tilsetningsstoffer. Merking av allergene substanser som kan inngå i kategoribetegnelser vil også bli vurdert. Endringer her vil også påvirke de norske bestemmelsene. Det forventes en avgjørelse i EU i løpet av 2001.

Retningslinjer for bedre spesifisering av ingredienser på frivillig basis er gitt i en informasjonsbrosjyre til industrien som er utarbeidet av Statens næringsmiddeltilsyn og Norges astma og allergiforbund. Det vises for øvrig til Statens næringsmiddeltilsyns handlingsplan.

Resultatmål 10

Videreutvikling av regelverket med sikte på begrenset bruk i kosmetikk og kroppspleieprodukter av stoffer som kan sensibilisere/ medføre allergisk kontaktdermatitt.

Kosmetikkprodukter skal deklareres med hensyn til hvilke kjemikalier produktene inneholder.

Virkemidler og tiltak

Generell forskrift for produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter. (SHD)

Rapportering av bivirkninger om sensibilisering av allergiske reaksjoner gir grunnlag for videreutvikling av regelverket. Rapportering sikres ved oppretting av en tjeneste i nær tilknytning til hva som er besluttet opprettet i forbindelse med alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer (se under: Tiltak i helsesektoren – Resultatmål 2).

Status

Den generelle forskriften inneholder krav til at alle innholdsstoffer skal være merket. Beholderen eller emballasjen skal være påført opplysninger om hvilke ingredienser produktet inneholder. Forskriften følges opp av Statens næringsmiddeltilsyn gjennom kontroller.

Med bakgrunn i etableringen av et nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer, vil det være av interesse og etablere et tilsvarende meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner forårsaket av kosmetiske produkter. Det vil være hensiktsmessig å kunne overvåke produktene på markedet gjennom et slikt meldesystem, for å bidra til sikrere kosmetiske produkter for allergikere.

Statens næringsmiddeltilsyn deltar dessuten gjennom Europarådet i et arbeid for å utvikle et skjema hvor forbrukeren kan innrapportere allergiske reaksjoner som skyldes kosmetikk. Dette arbeidet kan knyttes opp mot etableringen av et nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner forårsaket av kosmetiske produkter.

Europakommisjonen og den internasjonale vitenskapskomitéen for kosmetikk og "non-food products" har startet et arbeid i forbindelse med allergi forårsaket av parfyme. I henhold til kosmetikkdirektivet er det i dag tilstrekkelig at produktene er merket med begrepet: "contains perfume". For allergikere vil det være av betydning å ha en mer detaljert deklarering av hvilke allergener som kan finnes i forskjellige parfymeblandinger. Det er derfor foreslått en bedre regulering og merking av 24 parfymeingredienser som kan ha en allergen virkning. Statens næringsmiddeltilsyn vil delta videre i dette arbeidet gjennom arbeidsgrupper i EU.

Resultatmål 11

Redusert omsetning av produkter som kan medføre helse- og miljøskader.

Virkemidler og tiltak

Forskrift til Produktkontrolloven om

  • forhåndsmelding og risikovurdering av nye stoffer (1996)
  • prioritering og risikovurdering av eksisterende stoffer (1995)
  • klassifisering og merking av farlige kjemikalier (21. august 1997
  • Stoffliste (23. desember 1997)
  • begrensning av produksjon, omsetning og bruk av enkelt farlige kjemikalier (1993).
    (MD)

Status

Status for begrensningsforskriften fra 1993:

  • endringsforskrift i 1998 som regulerer nikkel, aerosolprodukter, kreosot og klorerte løsemidler
  • forskrift i 1999 om kjemikalier i tekstiler.
  • endringsforskrift i 1999 om oljelamper med løs vekeholder

3 Tiltak i barnehager og skoler

Resultatmål 1

Lovverket som omhandler bygging og utforming av barnehager og skoler skal ha hensiktsmessige krav til innemiljø og valg av materialer.

Virkemidler og tiltak

Overvåke effekten av gjeldende lover og forskrifter og vurdere eventuelle endringer.

(KRD, KUF, MD, SHD)

Status

Statens bygningstekniske etat følger opp Norges forskningsråds program om inneklima og annen forsknings- og utredningsvirksomhet om inneklima med sikte på mulige innspill til framtidige lov- og forskriftsendringer. (KRD)

Statens helsetilsyn gjennomførte fellestilsyn med om kommunene etterlever forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i 1999 og 2000. Fellestilsynet ble oppsummert av Helsetilsynet i brev til Sosial- og helsedepartementet 18. januar 2001.

Etterlevelsen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overvåkes gjennom systematiske tilsyn. Statens helsetilsyn gjennomførte fellestilsyn med om kommunene etterlever forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i 1999. Dette innebar at fylkeslegen gjennomførte kvalitative revisjoner i henhold til regelverket i noen utvalgte kommuner for å vurdere kommunens helsetjeneste. Fellestilsynet ga følgelig ikke gi en kvantitativ statistisk oversikt for landet, men det ga et viktig bidrag i evalueringen av forskriften. Noen fylkesleger har i tillegg til revisjoner også gjennomført kartlegging av status for oppfyllelse av forskriften. Fellestilsynet blir oppsummert av Helsetilsynet våren og sommeren 2000. (SHD)

En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra KUF, FIN, KRD og SHD har utredet alternative rettslige løsninger for skoleelevers fysiske arbeidsmiljø. Arbeidsgruppen avga sin rapport i 2000 "Rapport 2000: Skoleelevers fysiske arbeidsmiljø". Se: KUFs hjemmesider www.odin.dep.no/kuf/publ/rapporter

Gjennomføringen av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ble evaluert i 1999/2000. Forskriften forutsatte godkjenning av virksomhetene innen 31.12.1998. Resultatene fra evalueringen viser at implementeringen av forskriften fortsatt i stor grad er i prosess og at det er et stykke igjen til at alle forskriftens intensjoner er oppnådd og alle plikter overholdes både på kommunenivå og skole/barnehagenivå. (SHD)

KUF har fremmet forslag om bestemmelser om elevers arbeidsmiljø i opplæringslova og privatskulelova. Forslaget er sendt på høring 23.04.01 med høringsfrist 15.08.01. Forslaget inneholder også bestemmelser som gjelder det fysiske arbeidsmiljø. (KUF)

Resultatmål 2

Skole- og barnehagevirksomheten skal planlegges og drives slik at astma, allergi og inneklimasykdommer forebygges.

Virkemidler og tiltak

Skoler og barnehager skal ha et internkontrollsystem som ivaretar elevenes helse og innemiljø. Oppfølging skal sikres gjennom tilsyn. (KUF, BFD, SHD)

Etablere et analysetilbud om viktige innemiljøallergener. (SHD)

Status

I rundskriv F-120-98 Satsningsområder for utdanningssektoren 1999, signaliseres det at kommunene må være forberedt på å rapportere særskilt om arbeidsmiljøet i skolene er i tråd med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. (KUF)

Utfordringene er omtalt i St.meld. nr. 27, 1999/2000 "Barnehager til beste for barn og foreldre". BFD informerer kommuner og personalet i barnehager om tiltak og kurs som kan gi personalet og eiere nødvendig kompetanse til å drive forebygging. I BFDs fagblad "Familia" nr. 5, 2000 er det gitt informasjon om forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Jmf. også resultatmål 5. (BFD)

I tillegg til å gjennomføre fellestilsyn, arbeider Statens helsetilsyn gjennom distribusjon av Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mm, foredragsvirksomhet, kurs, artikler, temadager mv. for å videreutvikle og styrke kommunenes tilsyn innen miljørettet helsevern, spesielt tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. (SHD)

Prosjektet Evaluering av praktisk inneklimaarbeid i skoler v/Sintef Energiforskning fikk i 1998 et tilskudd på kr 80 000, og i 1999 et tilskudd på kr 100 000 fra handlingsplanen til dette prosjektet. (SHD)

Det ble i 1999 bevilget kr. 220 000 til etablering av et analysetilbud for innemiljøallergener ved Statens institutt for folkehelse. Et analysetilbud til selvkost for allergen fra katt, hund og de to viktigste husstøvmiddallergenene Der p1 og Der f 1 er aktivt fra 1. januar 2000 (se ovenfor s. 6, Resultatmål 5) (SHD)

Det vises for øvrig til resultatmål 6 under tiltak for private hjem og personer vedrørende tiltak for å styrke kommunenes tilsynskompetanse.

Resultatmål 3

Skoler og barnehager skal innen 31.12.98 kunne dokumentere at innemiljøet er i overensstemmelse med regelverket.

Virkemidler og tiltak

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv pålegger kommunene, gjennom godkjenning og tilsyn, å påse at skoler og barnehager har et system for slik dokumentasjon. (SHD)

Fylkeslegenes tilsyn med kommunens oppfølging av forskriften intensiveres. (SHD)

Status

Statens helsetilsyn gjennomførte fellestilsyn med om kommunene etterlever forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i 1999 og 2000, jf. resultatmål 1.

Resultatmål 4

Husbanken skal ha ordninger som stiller krav til inneklima ved bygging av nye og utbedring av eksisterende barnehager.

Virkemidler og tiltak

Husbanken informerer om lån til barnehager og legger vekt på inneklimaaspektet. (KRD)

Status

Husbanken har informert om radon gjennom artikler i Husbankbladet og Husbankens internettside. Husbanken har lagt stor vekt på inneklima og miljø i regelverk for lån til barnehager. Retningslinjer om bankens lån- og tilskuddsordninger ligger også tilgjengelig på Husbankens internettsider. Det er lagt opp til inntil 100% finansiering av tiltak i barnehager fra 01.01.01.

Resultatmål 5

Kompetansen hos barnehage- og skolepersonell skal heves om forhold i den enkelte virksomhet som er av betydning for bedring av inneklimaet.

Virkemidler og tiltak

Undervisningsopplegget MEIS gjøres kjent for skoler, myndigheter og ressursmiljøer.

(KUF, SHD, OED, KRD)

Utvikle en enkel veileder til bruk for ansatte for å bedre inneklimaet i barnehager og skoler. (BFD/KUF)

Veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager distribueres til barnehage- og skolepersonell. (SHD)

Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer inngikk som et av satsingsområdene i Aksjonsprogrammet barn og helse, 1995-99. (SHD, BFD, KUF)

Status

MEIS-databasen er nå inkludert i Nettverk for miljølære (www.miljolare.no). MEIS-oppgavene er lagt inn under "Ressurser og forbruk" i By- og tettstedsprogrammet. Det finnes også en egen temaside om inneklima på skolen. Flere departementer og underliggende etater bidrar i nettverket. (KUF)

Det er viktig å få innarbeidet formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i miljøundervisningen. Oppbygging av erfaringsdatabase om sammenhenger mellom inneklima og helse (BIKOM) fikk et tilskudd på kr 100 000 fra handlingsplanen i 1998. Resultater fra skoleprosjekter som bl a MEIS vil bli presentert i BIKOM. (SHD)

Det er utarbeidet en veileder "Hvordan lage sunt innemiljø i skolebygg?" til bruk for bl.a. lærere og skoleledere. Veilederen finne på www.odin.dep.no/kuf/norsk/publ/veiledninger. Den har bestillingsnummer F-4062. (KUF)

Opplysningskontoret for energi og miljø (OFE) arbeider med implementeringen av MEIS i skoler. OFE er Norges vassdrags- og energidirektorats operatør for informasjon og opplæring og har i samarbeid med førskolelærere laget materiell om effektiv energibruk, som for eksempel spill og barnebøker. I tillegg har OFE utarbeidet et opplæringsprogram for

førskolelærere hvor inneklima og helse er viktige temaer. Fra og med 1998 har OFE vært ansvarlig for gjennomføringen av kurset Inneklima i skoler og barnehager. (OED)

En enkel veileder vil bli utarbeidet av Kommuneforlaget i samarbeid med Pedagogisk Nettverk. BFD vil omtale denne i sitt informasjonsblad "Familia". Behovet for opplæring i regi av kommunene er omtalt i den nevnte Stortingsmeldingen om barnehager. (BFD)

Temaheftet "Barnehagens fysiske miljø. Et temahefte om utforming av barnehagens inne- og uteområder" ble utgitt i november 2000. Det tar bl.a. opp inneklima og helse. Publikasjonen

henvender seg til private og kommunale barnehageeiere, og det kan ha betydning for utøvelsen av internkontrollen i barnehager. (BFD)

Helsetilsynet fikk i 1998 et tilskudd på kr 220 000 til å distribuere veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager til alle landets skoler og barnehager. Det er viktig å få innarbeidet formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i miljøundervisningen. (SHD)

Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer inngikk som ett av flere satsningsområder i Aksjonsprogrammet barn og helse fram til det utløp ved utgangen av 1999. Aksjonsprogrammet er videreført i helsestasjons- og skolehelsesatsningen og i videreføringen av prosjektet Helsefremmende skoler (HEFRES-prosjektet). HEFRES har vært et skoleprosjekt (grunnskolen) i Norge under det europeiske nettverket av helsefremmende skoler (WHO, EU, Europarådet). Målsettingen var bl.a. å bedre læringsmiljøet og gi elevene ferdigheter i å ta vare på egen og andres fysiske, psykiske og sosiale helse. HEMIL-senteret ved UiB evaluerer prosjektet og utarbeider en plan for videreføring og implementering av prosjekterfaringene (KUF, SHD)

Resultatmål 6

Økt kompetanse om forhold som er av betydning for inneklimaet hos kommunale planleggere, teknisk etat og øvrige kommunale etater.

Virkemidler og tiltak

Veileder om miljørettet helsevern i skoler og barnehager distribueres til ulike etater, herunder teknisk personell i kommunene. (SHD)

Etablere system for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom norske kommuner, jf Erfaringsdatabase om sammenhenger mellom inneklima og helse (BIKOM). Legge til rette for at internasjonale erfaringer blir gjort tilgjengelige. (KRD, SHD)

Status

Alle landets kommuner har fått tilsendt tre eksemplarer av veileder om miljørettet helsevern for barnehager og skoler – se resultatmål 5. Statens helsetilsyn har gjort veilederen Inneklima – en veileder for kommunehelsetjenesten, som er en veiledning i kommunal saksbehandling av inneklimasaker, tilgjengelig på internett på adressen til Helsetilsynet ( http://www.helsetilsynet.no). (SHD)

BIKOM – se resultatmål 5. Videre har prosjektet Tiltak mot barneastma og allergi i Trondheim ved Sintef Unimed mottatt et tilskudd på kr 370 000 i 1998, kr 550 000 kroner i 1999, kr 748 000 i 2000 og kr 550 0000 i 2001 fra handlingsplanen. (SHD)

Veileder fra KUF, se resultatmål 5.

Resultatmål 7

Radonnivået i alle landets barnehager og skoler skal kartlegges og reduseres.

Virkemidler og tiltak

Statens strålevern bistår kommunene i kartleggingen. (SHD)

Det utarbeides informasjon til kommunene om tiltak mot radon i barnehager og skoler. (KRD)

Status

I samarbeide med kommunene har Statens strålevern gjennomført målinger av radon i inneluften i ca. 3700 offentlige og private barnehager og ca. 1700 skoler i Norge.

Oppfølgende målinger i ca. 100 barnehager med mekanisk ventilasjon viser at man må ta hensyn til effekt av døgnstyrt ventilasjon ved vurdering av behov for tiltak.

Det vises ellers til status under resultatmål 4.

Resultatmål 8

Økt kompetanse hos ansatte i barnehager og skoler om matvareallergi og -intoleranse.

Virkemidler og tiltak

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet utarbeider materiell rettet mot bl.a. barnehager og skoler. (SHD)

Status

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund laget et hefte, Når "bare litt" er altfor mye, som er beregnet på de som tilbereder eller serverer mat til personer med matvareallergi/intoleranse. Heftet retter seg mot ansatte i barnehager, skoleverket, skolefritidsordninger, bedriftskantiner, kafé- og restaurantnæringen og annen storhusholdning, samt familie og venner til personer med matvareallergi/-intoleranse. Ca. 35.000 eksemplarer av heftet er distribuert, direkte til NAAFs lokalforeninger eller ved bestilling bl.a. fra annonser i tidsskrift for de ulike gruppene.

4 Tiltak i arbeidslivet

Resultatmål 1

Redusert forekomst av ufrivillig passiv røyking på arbeidsplassen.

Virkemidler og tiltak

Ved tilsynsbesøk fra Direktoratet for arbeidstilsynet vil det blant annet bli fokusert på krav til røykfri luft i arbeidslokaler (lov om vern mot tobakksskader §6). (KRD)

Ved vurdering av søknader om dispensasjon fra Tobakksskadeloven skal Direktoratet for arbeidstilsynet være spesielt oppmerksom på faren for den helseskadelige effekten av røyking i samvirke med andre stoffer som forekommer i arbeidsmiljøsammenheng. (KRD)

I forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, som trådte i kraft fra 1. januar 1998, er det bestemmelser om at halvparten av bordene skal være røykfrie, krav til ventilasjon og begrensninger i adgangen til å røyke ved serveringsdisk. (SHD)

Status

Statens tobakkskaderåd vil satse sterkt på arbeidet for røykfrie arbeidsplasser i samarbeid med næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene. Det er et mål at alle arbeidsplasser som ønsker det skal kunne tilby hjelp til røykeslutt for sine ansatte. Helseinstitusjoner vil være et prioritert område (jmf. røykfrie sykehus).

Det er gjennomført en evaluering av forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder i 1999, jf resultatmål 6 under tiltak overfor private hjem og personer

Folkehelsa har etablert en kontrollparameter for røykfrihet (nikotinmålemetode) i serveringslokaler. Det forventes at metoden vil bli operativ høsten 2001. (SHD)

Problemet med passiv røyking er sterkt redusert på de fleste arbeidsplassene de siste årene. Et unntak er hotell- og restaurantbransjen (jf aktiviteter under resultatmål 3). Oppfølging skjer gjennom Direktoratet for arbeidstilsynets ordinære tilsyn. (KRD)

KRD, SHD og Statens tobakksskaderåd arrangerte i september 2000 arbeidslivskonferansen, "HELSE PÅ JOBBEN – røykfrihet en rettighet" i samarbeid med Arbeidstilsynet og Arbeidernes Opplysningsfond.

Resultatmål 2

Redusere inneklimarelaterte plager i nye bygg og redusere inneklimarelaterte plager i allerede eksisterende bygg.

Virkemidler og tiltak

Inneklima skal utgjøre en vesentlig del av vurderingen når det søkes Direktoratet for arbeidstilsynet om forhåndssamtykke ved byggearbeider og endringer av produksjonsforholdene i en virksomhet (arbeidsmiljøloven §19). (KRD)

Etablere bedre samhandling mellom Direktoratet for arbeidstilsynet og kommunene i byggesaker. (KRD)

På grunnlag av løpende kartlegging av arbeidsmiljøsituasjonen i ulike bransjer og områder gjennomføres spesielle bransje- og temasatsinger. Inneklima vil være et område som vurderes. Inneklima skal inngå i bransjerettede prosjekter. (KRD)

Bygninger for utleie skal gis spesiell oppmerksomhet på bakgrunn av at arbeidsgiver til dels vil være avhengig av utleier for å få gjennomført forbedringer. (KRD)

Status

Direktoratet for arbeidstilsynet har opprettholdt samtykkebehandlingen etter arbeidsmiljøloven §19 på samme nivå som tidligere. I ca 60 prosent av sakene er inneklima relevant. I disse sakene er inneklima det enkeltområdet som i gjennomsnitt ofres størst oppmerksomhet. Mange saker er knyttet til økt arealbehov i skolen, både nybygging og rehabilitering. Oppmerksomhet og kunnskap om inneklima synes å ha bedret seg og grunnlagsdokumentasjon for samtykkebehandlingen er bedret.

Nye interne retningslinjer for Direktoratet for arbeidstilsynets behandling av inneklimaproblemer ble fastsatt i mars 1999. Plikten til samordning og samhandling med andre myndigheter er poengtert. Eiers/utleiers ansvar for inneklima er gitt nødvendig avklaring som grunnlag for Direktoratet for arbeidstilsynets påleggsgivning. Det er også gitt retningslinjer for anvendelse av byggherreforskriften når det gjelder inneklimaproblemer som oppstår under rehabilitering.

Resultatmål 3

Øke kunnskapen om inneklimaforhold i arbeidslivet.

Virkemidler og tiltak

Direktoratet for arbeidstilsynet skal benytte erfaringer og resultater fra Inneklimakampanjen i 1995 til å fokusere og skape interesse for inneklima hos byggherrer, leietakere og brukere av arbeidslokaler, blant annet gjennom å bidra på møter, seminarer og kurs som arrangeres av andre. (KRD)

Statens arbeidsmiljøinstitutt skal skape og formidle forskningsbasert kunnskap, blant annet om astma, allergi og inneklimasykdommer. (KRD)

Status

Inneklima i restaurantbransjen er spesielt problematisk. På bakgrunn av innspill fra Direktoratet for arbeidstilsynet har bransjen engasjert SINTEF i et prosjekt som tar sikte på å finne hensiktsmessige løsninger når det gjelder tobakksrøyk i barer, puber og restauranter. Direktoratet for arbeidstilsynet deltar i referansegruppen. Direktoratet for arbeidstilsynet har for øvrig bidratt med innlegg om inneklima på flere konferanser og kurs. Direktoratet for arbeidstilsynet har også deltatt i programstyret for forskningsrådets program "Inneklima og helse", og i norske, nordiske og internasjonale samarbeidsprosjekter om inneklima.

Statens arbeidsmiljøinstitutts formidling av forskningsresultater gjennom nyhetsbrev, prosjektrapporter og grunnkurs for bedriftshelsetjenestepersonell er et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen om inneklimaforhold i arbeidslivet. Opparbeiding og formidling av kunnskap på dette området skal fortsatt være et av instituttets satsningsområder.

Resultatmål 4

Redusere omfanget av produkter som kan medføre helse- og miljøskader.

Virkemidler og tiltak

Forskrift til Produktkontrolloven om

  • forhåndsmelding og risikovurdering av nye stoffer (1996)
  • prioritering og risikovurdering av eksisterende stoffer (1995)
  • klassifisering og merking av farlige kjemikalier (21. august 1997)
  • Stoffliste (23. desember 1997)
  • begrensning av produksjon, omsetning og bruk av enkelt farlige kjemikalier (1993). (MD, KRD)

Formidling av forskningsbasert kunnskap til Arbeidstilsynet og arbeidslivet for øvrig er et viktig virkemiddel under dette resultatmålet. (KRD)

Lov om tilsyn med næringsmidler. (SHD)

Status

Begrensningsforskriften, 1993:

  • endringsforskrift i 1998 som regulerer nikkel, aerosolprodukter, kreosot og klorerte løsemidler
  • endringsforskrift i 1999 om kjemikalier i tekstiler
  • endringsforskrift i 1999 om oljelamper med løs vekeholder. (MD)

Når det gjelder tilsyn med næringsmidler er det merkereglene og informasjon til industrien om betydningen av "ren" produksjon som står sentralt, se resultatmål 9 under Tiltak i forhold til private hjem og personer.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har utført prosjekter blant annet knyttet til risiko for utvikling av astma og andre kroniske lungesykdommer ved arbeid i tunneller og fjellrom. Denne forskningsbaserte kunnskapen er viktig for Arbeidstilsynets kampanje innen bygg- og anleggsbransjen i 2000-2001.

Resultatmål 5

Redusere omfanget av helseskader, deriblant astma og allergi, i spesielt utsatte yrker.

Virkemidler og tiltak

I virksomheter der arbeidstakerne kan bli eksponert for giftige stoffer eller andre typer stoffer på en måte som innebærer helserisiko, blant annet for astma og allergi, er det krav til at arbeidsgiver skal sørge for fortløpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Direktoratet for arbeidstilsynet vil følge dette opp blant annet ved internkontrollrevisjoner, verifikasjoner ved tilsynsbesøk og i bransjesatsinger der dette er en relevant problemstilling. (KRD)

Formidling av forskningsbasert kunnskap til Arbeidstilsynet og arbeidslivet for øvrig er et viktig virkemiddel under dette resultatmålet. (KRD)

Status

Direktoratet for arbeidstilsynet har fokusert på problemet med lateksallergi forårsaket av hansker. Informasjon om risiko og tiltak er gitt gjennom fagtidsskrifter, media og møter. Etaten har også deltatt i internasjonalt arbeid.

Risiko for astma på grunn av isocyanateksponering er sentralt i nytt regelverk om sprøytelakkering og varmt arbeid.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har utført prosjekter blant annet knyttet til risiko for utvikling av astma og andre kroniske lungesykdommer ved arbeid i tunneler og fjellrom. Denne forskningsbaserte kunnskapen er viktig for Arbeidstilsynets kampanje innen bygg- og anleggsbransjen i 2000-2001.

5 Tiltak for bedre uteluft

Resultatmål 1

Å oppnå en vesentlig reduksjon av lokale luftforurensninger og vesentlig bedret luftkvalitet i byer og tettsteder innen år 2005 i forhold til 1994. Resultatindikator: Antall personer som utsettes for luftforurensninger over SFT/Statens institutt for folkehelses anbefalte luftkvalitetskriterier.

Virkemidler og tiltak

  • Samordnet areal- og transportplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven. (MD)
  • Konsesjonsbehandling etter forurensningsloven av industrivirksomhet. (MD)
  • Forskrift til forurensningsloven med bindende grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (MD).
  • Avgasskrav for kjøretøy i medhold av vegtrafikkloven. (SD)
  • Krav til innhold av helseskadelige stoffer i drivstoff i medhold av Produktkontrollen. (MD)

Status

Luftkvaliteten i de største byene er forbedret de siste årene, bl a som følge av Samferdselsdepartementets prosjekt Bedre byluft. Forbedringen har vært størst i Oslo der det er gjennomført piggdekkgebyr over to sesonger. Forbedringen i Trondheim har vært mindre som følge av liten overgang til piggfrie dekk.

Høsten 1998 ble det fastsatt nye nasjonale mål for luftkvalitet, herunder NO 2 og PM 10. Oppfølgingen må bygge på et samspill mellom berørte statlig myndigheter og aktuelle kommuner og fylkeskommuner om en helhetlig virkemiddelbruk. Virkemiddelbruken kan omfatte piggdekkreguleringer, vegprising, parkeringsregulering, styrket kollektivtilbud, diverse punkttiltak og akutte tiltak mot trafikkrelaterte utslipp, og virkemidler og tiltak for å redusere utslipp fra vedfyring og andre stasjonære kilder.

Nasjonale resultatmål for luftkvalitet, jf St prp nr 1 (1998-99) for Miljøverndepartementet:

  • døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10) skal innen 2005 ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 25 dager per år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager per år.
  • timemiddelkonsentrasjonen av nitrogenoksid skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m3 mer enn 8 timer per år.
  • døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid skal innen 2005 ikke overskride 90 µg/m3.
  • årsmiddelkonsentrasjonen av benzen skal innen 2010 ikke overskride 2 µg/m3 som bybakgrunnsverdi.

Ved konsesjonsbehandling av industriutslipp etter forurensingsloven reguleres utslipp til luft. Den lokale luftkvalitet vil kunne ha betydning for hvilke vilkår som stilles i konsesjonen for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet for omgivelsene. Konsesjonsbehandling vil være ett av flere virkemidler for å oppnå de nasjonale målene for luftkvalitet. Gjennom prosjektet Bedre byluft ledet av Vegdirektoratet, bygges det opp og videreutvikles et system for måling og varsling av luftkvalitet i byene Oslo, Trondheim, Bergen, Drammen og Stavanger. Videre arbeider Vegdirektoratet med å vurdere og legge til rette for tiltak for å redusere luftforurensingen fra biltrafikk.

Forskrift om grenseverdier for lokal luftkvalitet og støy av 5. mai 1997 nr. 490 utgjør et sentralt virkemiddel for å bedre den lokale luftkvalitet. Det pågår nå en kartlegging av hvilke tiltak som vil bli nødvendig å gjennomføre under forskriften. Forskriften for lokal luftkvalitet er under revisjon for å implementere EUs nye og strengere luftkvalitetsdirektiver. (MD)

EU har i direktiv 98/70/EF gitt bestemmelser om kvaliteten på bensin og diesel. Direktivet ble implementert i norsk lovgivning gjennom fastsettelsen av forskrift om kvaliteten på bensin og

autodiesel til bruk i motorvogner 22. mars 2000. Forskriften gir kraftig reduksjon i benzenutslippene fra vegtrafikken.

Avgasskravene til alle typer kjøretøy har siden 1989 blitt vesentlig skjerpet, og EU planlegger å skjerpe kravene ytterligere. Tunge kjøretøyer bidrar til en stadig økende del av utslipp av partikler og NOx. Det er innført en miljødifferensiert årsavgift for tunge kjøretøyer der avgiften differensieres etter hvilke avgasskrav kjøretøyene tilfredsstiller, og fra 2005 vil kravene til tunge kjøretøyer skjerpes kraftig. Det er innført en skjerping av krav til drivstoffkvaliteter. Disse kravene har ført til reduserte utslipp av partikler, NOx, benzen, CO , og SO 2 og har medført en markert bedring av en lokale luftkvaliteten.

Det er fastsatt rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og by- og tettstedsutvikling skal skje i samsvar med disse. Det blir lagt vekt på å stimulere utarbeiding av regionale planer for miljøvennlige transport løsninger, arealbruk og senterstruktur, herunder retningslinjer for lokalisering av varehandel. Slike planer skal avløse foreløpig etableringsstopp for kjøpesenter og forutsettes å gi innspill til nasjonal transportplanlegging.

Det er fremmet en Ot.prp. om vegprising, jr Ot.prp. nr. 32 (2000-2001) Om lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4. Kommunene kan også med lokalpolitiske vedtak og godkjenning av Vegdirektoratet benytte tidsdifferensierte bompengesatser som virkemiddel.

Parkeringsregulering er et annet virkemiddel som blir vurdert for å redusere kø-, trafikk- og miljøproblemer i de største byene. Regionale og lokale myndigheter i by- og tettstedsområdene bør i samarbeid utforme en helhetlig parkeringspolitikk. Statens rolle vil være å videreutvikle lovverket med sikte på å fjerne unødige formelle hindringer for effektiv bruk av parkeringsregulering som lokalt virkemiddel.

Luftforurensning og støy reguleres både av forurensningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Dette kan medføre at saker får en lang og komplisert behandling. Sosial- og helsedepartementet arbeider med en forskrift etter kommunehelsetjenesteloven som vil klargjøre forholdet til forurensningsloven.

Resultatmål 2

Antall personer eksponert for høye NO 2- og PM 10-konsentrasjoner langs vegnettet skal reduseres.

Tiltak og virkemidler

Bidra til en effektiv virkemiddelbruk, blant annet gjennom utvikling av et lovverk som gir lokale myndigheter nødvendige rammebetingelser for å gjennomføre en effektiv transport- og miljøpolitikk (SD).

Status

Arbeidet med å redusere lokale luftforurensninger generelt omfatter også NO 2 og PM 10. Dette er omtalt under resultatmål 1. Her omtales kun tiltak direkte rette mot PM 10 og NO 2.

Gjennom prosjektet Bedre byluft er det satt i verk akuttiltak på dager der det var forventet overskridelser av fastsatte forurensningsnivåer. I mars 2000 ble det satt i verk

fartsreduksjoner på visse riksvegstrekninger i Oslo på dager da det ble varslet om at svevestøvkonsentrasjonen (PM 10) vil overskride fastsatt tiltaksnivå (100 m g/m 3>). I Trondheim er det satt igang renholdsforsøk i bydeler og mindre gater for å sjekke om feiing er et velegnet tiltak for å redusere PM 10-konsentrasjonene. Videre er det gjennomført forsøk med salting med magnesiumklorid av vegene for å binde støvet. Det er også andre lovende FoU-arbeid under planlegging. I tillegg arbeides det med langsiktige tiltak som miljøsoner og tungtrafikknett.

Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr ble fastsatt i Statsråd 7. mai 1999. Forskriften innebærer at kommunene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim har fått adgang til å søke om innføring av en ordning med lokal avgift for biler som kjører med piggdekk. Hensikten med ordningen er å begrense bruken av piggdekk og dermed bidra til redusert luftforurensning (spesielt PM 10), og færre helseskader. Ordningen er gjennomført i to vintre i Oslo og har medført at andelen som kjører piggfritt er på ca 80 prosent. Dette har medført en bedret luftkvalitet. Trondheim kommune har vedtatt å innføre ordningen fra høsten 2001. Disse fire storbykommunene må innhente samtykke fra Vegdirektoratet for å innføre ordningen. Andre kommuner som ønsker å innføre gebyrordningen må søke Samferdselsdepartementet om samtykke. For eksempel har Drammen kommune søkt departementet om innføring av piggdekkgebyr.

Arbeidet knyttet til å redusere NO 2-konsentrasjonene skjer gjennom generelle forurensningsreduserende tiltak. For eksempel er NO 2-problemet er gradvis redusert som følge av strengere krav til kjøretøy, jf omtale under resultatmål 1.

6 Tiltak i helsesektoren

Resultatmål 1

Sikre at det brukes tilfredsstillende og enhetlige prosedyrer ved diagnostisering av astma/allergi og matvareallergi/-intoleranse.

Virkemidler og tiltak

Statens institutt for folkehelse får ansvar for å utarbeide og distribuere informasjonsmateriell om diagnostisering av astma og allergi. (SHD)

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund, Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn utarbeidet og distribuert informasjonsmateriell om diagnostisering av matvareallergi/-intoleranse. (SHD)

Status

Statens institutt for folkehelse fikk et tilskudd fra handlingsplanen på ca 95 000 kroner i 1998 for å starte arbeidet med å lage informasjonsmateriell om diagnostisering av astma og allergi. Arbeid med å lage informasjonsmateriellet pågår. (SHD) Informasjonsmateriell om diagnostisering av matvareallergi/-intoleranse er utarbeidet og ble distribuert i 1997. Som et ledd i arbeidet med å gjøre informasjonsmateriellet om matvare-allergi/-intoleranse kjent og øke kompetansen blant helsepersonell, arrangerte Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet i samarbeid med fylkeslegene dagsmøter om matvareallergi/-intoleranse. Det ble i perioden 1997/98 til sammen arrangert 16 fylkesmøter. Etterspørselen etter materiellet har vært stor, og i 1998 ble det trykket opp et nytt opplag av alle de 6 brosjyrene som inngår i materiellpakken.

Diagnostisk manual barn og diagnostisk manual voksne vil foreligge i elektronisk versjon i neste utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som kommer i juni 2001. NEL er et medisinsk oppslagsverk beregnet på leger og annet helsepersonell. NEL brukes av blant annet allmennlegekontor, sykehus, spesialister, apotek og bedriftshelsetjenester.

Resultatmål 2

Sikre at personer som søker helsetjenesten om råd for forebygging og behandling av matvareallergi og -intoleranse får tilfredsstillende og enhetlige kostråd.

Virkemidler og tiltak

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har i samarbeid med Norges astma- og allergiforbund, Statens institutt for folkehelse og Statens næringsmiddeltilsyn utarbeidet og distribuert informasjonsmateriell med kostråd om forebygging og behandling av matvareallergi/-intoleranse. (SHD)

Statens næringsmiddeltilsyn utarbeider og distribuerer informasjon om merking mv, spesielt rettet mot forbrukere med matvareallergi og –intoleranse. (SHD)

Sikre tilstrekkelig analysekompetanse- og kapasitet når det gjelder allergener i mat. (SHD)

Statens institutt for folkehelse tar sikte på å opprette et register for alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer. (SHD)

Status

Vedrørende informasjonsmateriell om diagnostisering av matvareallergi/-intoleranse se resultatmål 1.

Vedrørende råd om forebygging og behandling av matvareallergi/-intoleranse, omfatter dette 4 brosjyrer: "Forebyggende kostråd – notat til helsepersonell", "Kostråd – veileder til

helsepersonell", "Kostråd til pasienter" og "Har jeg matvareallergi eller matvareintoleranse?". Disse brosjyrene vil foreligge i elektronisk versjon i neste utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som kommer i juni 2001 (se under resultatmål 1).

Informasjonsmateriellet om matvareallergi/-intoleranse og fylkesmøtene er evaluert, og foreligger i rapporten "Evaluering av informasjonsmateriell om matvareallergi og matvareintoleranse. En undersøkelse om bruk og vurdering av informasjonsmateriellet" (SEF 1999). Som en følge av evalueringen utarbeider SEF nå 5 nye pasientbrosjyrer om matvareallergi/-intoleranse. Dette arbeidet er i sluttfasen og brosjyrene vil foreligge i løpet av sommeren 2001.

Informasjon om merking mv, som er spesielt rettet mot forbrukere med matvareallergi og -intoleranse, er inkludert i det informasjonsmaterialet om temaet som Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Statens næringsmiddeltilsyn og Norges astma- og allergiforbund har samarbeidet om.

Arbeidet med å sikre tilstrekkelig analysekompetanse- og kapasitet når det gjelder allergener i mat er i gang. Veterinærinstituttet, som i mange tilfeller fungerer som sentral laboratorium for Statens næringsmiddeltilsyn, har i 1999 fått midler fra Norges forskningsråd til spesifikke forskningsprosjekter for å øke analysekompetansen.

Statens institutt for folkehelse fikk i 1999 et tilskudd på kr 400 000 fra handlingsplanen for å utrede og planlegge et register (meldesystem) over alvorlige allergiske reaksjoner på matvarer. En tilsvarende bevilgning er gitt for år 2000. Registeret kom i drift fra 1. juli 2000. Folkehelsa driver meldesystemet/ registeret og en serumbank i sammenheng med dette. Det er etablert et nært samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), som i samarbeid med de kommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) og Veterinærinstituttet (VI) står for analyse av allergeninnhold i matvarene implisert i episoder med alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Folkehelsa vil gi et nytt tilbud om analyse av antistoffer i pasientenes serum. Analysen supplerer eksisterende diagnosetilbud og ventes å gi en mer spesifikk påvisning av hva pasienten reagerer mot i den enkelte matvaren.

Meldesystemet mottok i de 6 månedene det var i drift i 2000 melding om 42 alvorlige reaksjoner på matvarer, og begynner allerede å gi verdifull informasjon. Størst hyppighet av rapporterte alvorlige reaksjoner finnes hos unge voksne av begge kjønn. Data fra og informasjon om registeret ble publisert på et europeisk matallergimøte i Venezia i mars 2001, foruten i foredrag og artikler i Nytt fra miljø- og samfunnsmedisin, og vil videre bli publisert i ulike fagtidsskrifter, gjennom informasjonsmateriell til legene, og i populær form i pasientforeningens (NAAF) blader. Man er invitert til å orientere om det norske registeret for svenske fagfolk i forbindelse med at det i Sverige vurderes å starte et lignende register. Standard serologisk diagnostikk er etablert for innsendte serumprøver, som et grunnlag for mer avansert analyse som er i en innkjøringsfase. Peanøtter er det allergenet man i det innsendte materialet hyppigst finner seropositivitet mot. Det er utført to allergenanalyser av matvarer, og et tilfelle av angivelig "melkefri" pølser som likevel inneholdt melk og utløste

livstruende reaksjon er avslørt og tiltak iverksatt. Arbeidet med å forbedre og informere om meldesystemet vil fortsette.

Resultatmål 3

Øke og oppdatere kompetansen om astma og allergiske lidelser hos helsepersonell.


Virkemidler og tiltak

Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens næringsmiddeltilsyn bidrar med kompetansehevende tiltak blant helsepersonell på ulike nivåer. Jf krav til opplæring i § 2-9 i forslag til lov om spesialisthelsetjenester. (SHD)

Status

Informasjonsmateriell er utarbeidet om matvareallergi og -intoleranse. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har i samarbeid med fylkeslegene arrangert kurs for helsepersonell. Informasjonsmateriellet, som omfatter 6 brosjyrer (se omtale under resultatmål 1 og 2) vil foreligge i elektronisk versjon i neste utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som kommer i juni 2001.

Statens institutt for folkehelse informerer gjennom nyhetsbladet Nytt fra miljø- og samfunnsmedisin. Målgruppen er særlig helsepersonell, og bladet bringer hyppig informasjon om forhold som angår astma, allergi og inneklimasykdommer. I tillegg ble det i år 2000 utgitt et spesialnummer av et vitenskapelig tidsskrift om faktorer i innemiljø som øker risikoen for allergiutvikling: Indoor Environmental Factors Enhancing the Development of Allergic Immune Responses. Toxicology 2000;152 nr. 1-3 (90 sider).

Statens helsetilsyn ga i 2000 ut veilederen "Habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer". Arbeidet med denne veilederen er nært knyttet til arbeidet med å utrede pasientopplæring for mennesker med astma.

Resultatmål 4

Øke og oppdatere kompetansen hos helsepersonell om tobakksrøykingens betydning for astma og andre luftveissykdommer, og betydningen av amming.

Virkemidler og tiltak

Statens tobakksskaderåd driver kompetanseheving av helsepersonell gjennom prosjektet Røykfrie svangerskap og røykfrie småbarnsmiljøer. (SHD)

Ved landets føde- og barselavdelinger skal det fokuseres spesifikt på betydningen av disse faktorene for utvikling av astma og allergi. (SHD)

Kompetanse om tobakksskader/ tobakksskadeforebygging innarbeides i grunnutdanningen til helsepersonell. (SHD)

Status

Satsningsområder for Statens tobakksskaderåd, se omtale i resultatmål 1 under Tiltak for private hjem og personer.

Statens helsetilsyn har gitt ut veilederen "Habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer". I tillegg har Helsetilsynet utarbeidet en plan for Helsetilsynet og fylkeslegenes aktiviteter i forbindelse med kommunenes implementering av veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Planen gjelder for perioden 1999-2003.

Se for øvrig resultatmål 2 under tiltak for private hjem og personer.

Resultatmål 5

Økt kunnskap blant astmapasienter om egen sykdom, egenmedisinering og mestring.

Virkemidler og tiltak

Statens helsetilsyn vil høsten 1998 sette i gang et arbeid med å utrede pasientopplæring for astmatikere. Det tas sikte på å etablere et tilbud om astmaomsorg i regi av flere av landets sykehus (SHD).

Individuelle behandlingsplaner utarbeides for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud, jf § 2-8 i forslag til lov om spesialisthelsetjeneste (SHD).

Status

Statens helsetilsyn ga i 2000 ut utredningen "Utredning om pasientopplæring for mennesker med astma". SHD sendte rapporten på høring høsten 2000 og bad særlig om høringsinstansenes vurderinger av Helsetilsynets forslag til stimuleringstiltak. Høringsinstansene var positive til rapporten og dens forslag.

Økonomiske stimuleringstiltak er nå bedre ivaretatt gjennom SHDs rundskriv I-61/2000 om innføring av takst for opplæring av pasienter med astma i offentlige poliklinikker. De nye helselovene vektlegger for øvrig pasientens rett til informasjon, medvirkning og opplæring. Deler av utredningen er fulgt opp i veilederen "Habilitering og rehabilitering av mennesker med lungesykdommer" jf. resultatmål 4.

7 Forsknings- og utviklingsbehov

Resultatmål 1

  • Økt kunnskap om årsaker til utviklingen av astma, allergi og inneklimasykdommer.
  • Bedre basisdata om forekomst og utvikling av astma, allergi og inneklimasykdommer.
  • Økt kunnskap om uteluftens betydning for utvikling av astma og allergi.
  • Økt kunnskap om inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi.
  • Økt kunnskap om forekomst og årsaksforhold når det gjelder reaksjoner på ulike matkomponenter.
  • Økt kunnskap om effekten av tiltak, både på økonomi og helse.
  • Økt kunnskap om virksomme intervensjonstiltak i det forebyggende arbeidet.

Virkemidler og tiltak

  • Forskningsprogram om Inneklima og helse i regi av Norges forskningsråd. (KRD, SHD, KUF)
  • Forskningsprogram om Miljøforurensning og helse i regi av Norges forskningsråd. (SHD, SD, MD)
  • Matvareallergi og -intoleranse er et satsningsområde innenfor forskning på området forvaltningsrelatert matvaretrygghet i forskningsprogrammet for næringsmiddelindustrien i regi av Norges forskningsråd. (SHD)
  • Grunnforskning om årsaker til utvikling av astma og allergi er en del av Statens institutt for folkehelses arbeidsområde. (SHD)
  • Statens arbeidsmiljøinstitutt satser på inneklimaforskning, jf teksten under "Tiltak for arbeidslivet". (KRD)
  • Rapport om barneastma fra Statens institutt for folkehelse. (SHD)

Status

Det ble totalt bevilget kr 4,9 mill i 1998 og 1999 til Norges forskningsråds program Inneklima og helse. Programmet er finansiert av SHD (3 mill kr både i 1998 og 1999, 2 mill kr i 2000) og KRD (1,9 mill kr i 1998 og 1999).

Det ble totalt bevilget 4,9 mill kr i 1998 og kr 5,75 mill i 1999 til Norges forskningsråds program Miljøforurensning og helse. Programmet er finansiert av KUF (kr 1,5 mill i 1998 og 1999), MD (henholdsvis 2 mill kr og 1,95 mill kr), SD (henholdsvis 0,4 mill kr og 0,3 mill kr) og SHD (henholdsvis 1 mill kr, 2 mill kr og 1 mill kr i 2000).

Under forskningsprogrammet er følgende pågående prosjekter aktuelle for kunnskap om astma/allergi:

  • Luftforurensning og helse - eksponering-effektsammenhenger over tid. Norsk institutt for luftforskning. Avsluttes 31.12.99.
  • Piggdekk og helse: Kan svevestøv generert ved veislitasje forårsake uønskede helseeffekter? Statens institutt for folkehelse. Avsluttes i år 2000. Fire publikasjoner er trykt eller er under trykning. En doktorgrad er under utarbeidelse.
  • Inhalasjonsmodell for undersøkelse av allergifremkallende og allergiforebyggende faktorer i miljøet. Statens institutt for folkehelse. Avsluttet i juni 2000 etter fullført doktorgradsarbeid og 6 vitenskapelig publikasjoner.
  • Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon. Statens institutt for folkehelse. Avsluttes 2002.
  • Utvikling av allergi: betydningen av mors påvirkning av barnets immunsystem in utero. Nytt tre-års doktorgradsprosjekt (eksperimentell studie i mus) fra 2001.
  • Allergeneksponering og immunologiske markører ved barneastma. Tre-års doktorgradsprosjekt fra 2000.
  • Støvpartikler i inneluft som årsak til allergi. Postdoktorprosjekt 1998-2002.
  • Miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2) – delprosjekt Miljøfaktorer og immunologi. Tre års postdoktorprosjekt fra 2000.

I tillegg til de nevnte prosjektene finansiert av Norges forskningsråd, kommer flere doktorgrads- og postdoktorprosjekter finansiert av EU, VISTA og Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Det har vært en reorganisering av programmer innenfor området Medisin og helse i Norges forskningsråd. Programmene "Inneklima og helse" og Miljøforurensing og helse" blir fra i 2001 slått sammen til programmet "Miljø og helse". SHDs andel i 2001 er på 3 mill kr. SDs andel i 2001 er 0,3 mill kr. Programmets overordnede mål er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere negative helseeffekter av fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer.

Når det gjelder forskning på området forvaltningsrelatert matvaretrygghet i forskningsprogrammet for næringsmiddelindustrien ble det i 1998 bevilget 6,9 mill kroner over LDs budsjett som også inkluderer satsning på forskning om matvareallergi og -intoleranse.

Resultatmål 2

Indikatorer for oppfølging på handlingsplanens områder.

Virkemidler og tiltak

Nasjonalt helseindikatorsystem presenterer flere relevante indikatorer om astma, allergi, inneklima og forurensning (SHD) i presentasjonsprogrammet Norgeshelsa. For noen av disse dataene kan vi presentere tidsserier som viser utvikling over tid.

Status

Det Nasjonale helseindikatorsystemet (NHIS) har utviklet databasen/ presentasjons-programmet Norgeshelsa, som gir informasjon om helsetilstand og enkelte risikofaktorer i Norge. Den er tilgjengelig på nettstedet: http://www.folkehelsa.no/fag/nhis/. April 2001-utgaven av Norgeshelsa har blant annet informasjon om omsetningen av astmamedisiner. Her mangler det fortsatt tidsserier, men dette er nå rett rundt hjørnet. Data om dødelighet av luftveislidelser og sykehusopphold pga lungesykdommer ligger inne fordelt på aldersgrupper og kjønn og utvikling over tid. Selvrapportert astma, bronkitt og allergiske symptomer ligger inne fordelt på aldersgrupper og kjønn og utvikling over tid. Data om inneklima i bomiljø og arbeidsmiljø fra Helse- og levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå vil bli lagt ut i neste oppdatering av Norgeshelsa. Både dataene for selvrapportert helse og selvrapportert bomiljø og arbeidsmiljø stammer fra de landsrepresentative utvalgstundersøkelser til Statistisk sentralbyrås (Helse- og levekårsundersøkelsene).

Resultatmål 3

Nye normer for innemiljø skal være kjent i kommunene og relevante fagmiljøer.

Virkemidler og tiltak

Normer for inneluftkvalitet revideres og distribueres til alle landets kommuner og relevante fagmiljøer. (SHD)

Status

Statens helsetilsyn opphevet i 2000 rundskriv IK-39/91 Normer for inneluftkvalitet. Rundskrivet erstattes ikke av noe nytt rundskriv. Helsetilsynet anser Folkehelsas rapport "Anbefalte faglige normer for inneklima" for å dekke det som må betraktes som faglig forsvarlig mht. inneklima.

Anbefalte faglige normer for inneklima er utarbeidet av Statens institutt for folkehelse og distribuert til alle landets kommuner. Statens institutt for folkehelse fikk i 1998 et tilskudd fra

handlingsplanen på kr 169 000 til trykking og distribusjon av rapporten. Rapporten erstatter Statens helsetilsyns rundskriv IK-39/91 Normer for inneluftkvalitet. Rapporten var ferdig trykket i februar 1999 og ble distribuert til alle landets kommuner, sentrale forvaltningsorganer samt relevante fagmiljøer

Det ble videre gitt et tilskudd på kr 436 000 til Statens institutt for folkehelse til trykking og distribusjon av rapporten Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase. Rapporten var ferdig trykket i april 1999 og ble distribuert til alle landets kommuner, sentrale forvaltningsorganer samt relevante fagmiljøer. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase foreligger nå også i nettversjon. Rapporten planlegges oppdatert i 2002.

8 Andre områder, generelle virkemidler

Resultatmål 1

Samarbeid mellom involverte departementer om oppfølging av handlingsplanen.

Virkemidler og tiltak

Det vurderes å etablere en permanent tverrdepartemental samordningsgruppe for oppfølging av handlingsplanen. (SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD)

I forbindelse med Folkehelserapporten fra Sosial- og helsedepartementet rapporteres status for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. (SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD)

Status

Det er etablert ett nettverk med kontaktpersoner fra de departementene som står bak handlingsplanen. SHD tar initiativ til årlige samordningsmøter. Det vil hvert år bli laget en skriftlig statusrapport. SHD har ansvaret for å samordne bidragene fra de enkelte departementene til en felles statusrapport.

Det er utarbeidet statusrapporter per 31.05.99 og 31.05.00.

Resultatmål 2

Samordnet informasjon og tiltak på områder hvor flere departementer er involvert.

Virkemidler og tiltak

Det vurderes å utarbeide informasjonsmateriell til ulike målgrupper.

(SHD, BFD, KRD, KUF, MD, OED, SD)

Status

SHD vil ta initiativ overfor aktuelle departementer når det gjelder å utarbeide informasjonsmateriell. Denne typen materiell bør så langt det er mulig gjøres tilgjengelig for mennesker med lesehemninger.

Resultatmål 3

Økt frivillig innsats i arbeidet med å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer.

Virkemidler og tiltak

Oppmuntre frivillig sektor til å arbeide med forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. (SHD, BFD, KUF, KRD, MD, SD)

Status

Det ble i 1998 gitt tilskudd til Norges astma- og allergiforbund fra handlingsplanen til pollenvarslingen (kr 400 000 i 1998 og 1999, og kr 450 000 i 2000 og kr 460 000 i 2001) og til drift av inneklimakontoret (kr 400 000 i 1998, kr 500 000 i 1999 og 2000, og kr 525 000 i 2001).

Resultatmål 4

Økt tilgang på kunnskap om astma, allergi og inneklimasykdommer.

Virkemidler og tiltak

Det vurderes å oppdatere faktarapporten om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer jevnlig. (SHD)

Status

Faktarapporten vil bli vurdert oppdatert ved utgangen av handlingsplanperioden.

VEDLEGG