Organisering av norsk kunstutdanning - vurdering og forslag

Forord

Til å begynne med virket mandatet overveldende. I tillegg har det hele tiden kommet opp ønsker om at vi burde forstå mandatet så vidt som mulig. Av tidshensyn har vi likevel valgt å konsentrere arbeidet om hovedpunktene.

Jeg vil takke hver enkelt av medlemmene for deres innsats i møtene og utenfor, for deres entusiasme og medvirkning til disiplin i forhold til å holde seg til de nødvendige fakta - selv om fristelsene til å løpe løpsk har vært mange. Samtidig vil jeg rette en stor og varm takk til utvalgets to sekretærer. Blant dem må jeg få fremheve Lars Olav Skare, som har fulgt oss hele tiden. Uten ham hadde vi neppe kommet i mål. Han har sikret fremdrift gjennom vel planlagte opplegg for møtene. Gjennom sin innsikt i utdanningsspørsmål har han også gitt oss nødvendig basiskunnskap, og dermed muligheter til å ta beslutninger. Ole Espen Rakkestad har vært en viktig bidragsyter og kvalitetssikrer i sluttspurten av arbeidet.

Så er det bare å håpe at de som ga oss oppdraget, kan nyttiggjøre seg utvalgets arbeid og derved virkeliggjøre en drøm for kunstutdanningene.

Oslo, juni 1999
Grethe Fjeld Heltne
utvalgets leder

---

Innhold

1 INNLEDNING

1.1 OPPNEVNING OG ORGANISERING

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte 02.07.98 to arbeidsgrupper for å utrede faglig organisering av kunstutdanning. Den ene gruppen skulle ta for seg musikkutdanning, mens den andre skulle vurdere øvrig kunstutdanning, dvs scenekunst (teater, ballett, opera), billedkunst og kunsthåndverk.

Arbeidsgruppen for sistnevnte område fikk følgende medlemmer:

- Personaldirektør Grethe Fjeld Heltne, Universitetet i Oslo, leder - Studiesjef Anne-Cathrine Andersen, Kunsthøgskolen i Oslo - Førsteamanuensis Rolf Hermansen, Kunsthøgskolen i Bergen - Undervisningsinspektør Knut Jevnaker, Fellesrådet for kunstfagene i skolen - Rektor Cecilie Knudsen, Forum for kunstfaglig grunnutdanning - Student Liv Brita Malnes, Norsk studentunion - Sceneinstruktør Sverre Rødahl, Kunsthøgskolen i Oslo - Professor Jeremy Welsh, Kunstakademiet i Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Norgesnettrådets sekretariat har hatt sekretærfunksjonen. Sekretærer har vært Lars Olav Skare og Ole Espen Rakkestad; sistnevnte fra og med april.

I den videre teksten er arbeidsgruppen for enkelhets skyld omtalt med kortformen utvalget når det ikke kan gi grunnlag for misforståelser. Utvalget er dessuten skrevet med kursiv i sammenhenger der det er gitt uttrykk for hva utvalget mener eller foreslår.

1.2 MANDAT

Mandatet forelå i departementets brev av 02.07.98:

"Mandat

Som ledd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets arbeid med oppfølging av den samlede kunstutdanning i Norge nedsettes det en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig analyse av utdanningsløpene for scenekunst (teater, ballett, opera), billedkunst og kunsthåndverk fra grunnskolenivå til høgre utdanning.

Arbeidsgruppa skal se særlig på følgende punkter:

• Gjennomgå aktuelle fag på de ulike nivåer etter ny struktur i grunnskole og videregående opplæring og vurdere om det er innebygget tilstrekkelig progresjon ved overgang fra lavere til høgre nivå.
• Vurdere om kommunenes tilbud gjennom musikk- og kulturskolene kan samordnes med grunnskolens opplæring.
• Vurdere de ikke-statlige (kommunale og private) kunstskolenes plass i utdanningssystemet.
• Vurdere hvordan fagmiljøenes kompetanse kan benyttes på en fleksibel måte i undervisningen på de ulike nivåer.
• Vurdere hvordan kunstutdanning og -kompetanse kan kombineres med annen høgre utdanning, bl a med sikte på å tilføre andre samfunnsområder kunstfaglig kompetanse.
• For høgre utdanning:
  • legge fram forslag til nye studiemodeller som tar hensyn til behovet for grunnutdanning og spesialisering/ fordypning, herunder vurdere felles basisutdanning for beslektede studier,
  • vurdere samordning/integrering i høgre utdanning av nært beslektede fagområder/disipliner innenfor de etablerte institusjonsstrukturer,
  • vurdere innføring av formell gradsstruktur for alle fagområdene,
  • vurdere opptakskrav til ulike utdanninger (bl a vurdere spørsmålet om unntak fra kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav),
  • vurdere fagprofilering og arbeidsdeling mellom institusjonene.

Det må gis en redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser av arbeidsgruppas forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk. Arbeidsgruppas utredning bes foreligge innen 1. juli 1999..."

1.3 DRØFTING AV MANDAT

Til grunn for sin forståelse av mandatet legger utvalget en oppfatning av kunstutdanning både som integrert del av norsk allmenndanning og som utdanning til en kunstfaglig profesjon. Utvalget har i hovedtrekk funnet mandatet klart og entydig, men ser likevel grunn til å peke på noen områder der det etter vurdering har blitt foretatt valg i forhold til mandatet.

Det finnes i universitets- og høgskolesystemet flere enheter innenfor kunstfag som utvalget har valgt å holde utenfor sin vurdering. Dette gjelder enheter som for eksempel animasjon. Felles for disse er at de er vekttallsgivende enheter. De er altså på plass i gradsstrukturen og har ikke det samme behov for utredning som fagene som nevnes i mandatet.

Arkitektur er ikke nevnt eksplisitt i mandatet. Utvalgets holdning er at dette fagområdet også kan oppfattes som et kunstfag på linje med de fag som er nevnt eksplisitt i mandatet. På en slik bakgrunn kunne en vurdering være naturlig. Norsk arkitektutdanning skjer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges arkitekthøgskole og Bergen arkitektskole. Arkitektutdanningen ved disse institusjoner er i hovedsak avklart med hensyn til de områder som mandatet omfatter. På dette grunnlag har utvalget ikke sett det som sin oppgave å vurdere arkitektutdanning på linje med de utdanninger mandatet nevner.

Utvalget har merket seg at design ikke er med i mandatet i eksplisitt form. Man finner det likevel naturlig å vurdere utdanningsløp som skjer ved institusjoner der utdanning i design er en betydelig del av virksomheten. Med dette utgangspunkt har utvalget valgt å inkludere designutdanning og gi den samme betydning som områder som er nevnt eksplisitt i mandatet.

Industri- eller produktdesign utgjør en naturlig del av designbegrepet. Utvalget mener derfor det er uheldig å trekke et skille mellom industridesign og de øvrige designdisipliner og -utdanninger, og mener at industridesignutdanningen burde ha inngått i denne utredningen. Imidlertid foregår industri- og produktdesignutdanning i dag ved institusjoner som er avklart på vesentlige deler av mandatpunktene. Av den grunn har utvalget ikke gått konkret inn på industri- og produktdesignutdanningen ved læresteder som ikke er representert i utvalget.

Mediefag inneholder fagområder det er vanlig å oppfatte som kunstfag. Film er etter utvalgets mening et slikt kunstfag, og høgre filmutdanning tilbys ved Høgskolen i Lillehammer, avdeling Den norske filmskolen. Utdanningen gir uttelling med vekttall og kan innpasses i cand mag-grad. I denne forstand er filmutdanningens ivaretatt av det eksisterende gradssystem på samme måte som de andre 3-årige profesjonsutdanningene ved kunsthøgskolene (jf forskrift av 29.10.98). Utvalget er ikke bedt om vurdering av filmutdanningen, men berører filmutdanningen i forbindelse med studier utover profesjonsnivået innenfor høgre kunstutdanning.

Teaterutdanning inngår i mandatet. Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Statens teaterhøgskole, tilbyr 3-årig utdanning av skuespillere og instruktører. Figurteater inngår i teaterfaget, og norsk utdanning i figurteater tilbys som en 3-årig utdanning av scenografer og skuespillere ved Høgskolen i Østfold, avdeling Akademi for figurteater. Figurteaterutdanningen ved Høgskolen i Østfold kan faglig sett ses som en linje i teaterfaget. Utvalget berører figurteaterutdanningen i forbindelse med omtalen av utdanning i teater.

Faglærerutdanning i form av fagutdanning i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning eller som integrert utdanning inngår ikke i mandatet. På noen områder ser utvalget det likevel som naturlig å peke på betydningen av lærerkompetansen i kunstfag, blant annet i forbindelse med faglig nivå i videregående opplæring. Dansepedagogutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo blir gitt ved en avdeling som med hele sitt fagtilbud inngår i utvalgets vurdering. Således har utvalget inkludert denne faglærerutdanning i utredningen.

Forskerutdanning i kunstfagene er ikke nevnt i mandatet, men er etter utvalgets mening naturlig å komme inn på i forbindelse med utvikling av kunstutdanningene til å omfatte doktorgradsnivået.

Utvalget har drøftet om mandatet kun gjelder etablerte opplærings- og utdanningstilbud. Spørsmålet kan være om en skal komme med forslag til nytt utdanningstilbud der vurderingen påviser en mangel for eksempel i form av en ikke-eksisterende mulighet. Institusjonene står fritt til å fremme forslag om nye tilbud ut fra en vurdering av faglige og markedsmessige behov, og på denne bakgrunn vil utvalget konsentrere sin vurdering om de eksisterende tilbud.

Når det gjelder de enkelte punkter i mandatet, har utvalget valgt å forstå første punkt slik at det gjelder overgang både fra grunnskole til videregående opplæring og videre overgang til høgre nivå. Slik lar det seg gjøre å vurdere progresjonen i hele utdanningsløpet.

I andre punkt er en bedt om å vurdere om kommunenes tilbud gjennom musikk- og kulturskolene kan samordnes med grunnskolens opplæring. Utvalget har valgt å tolke dette punkt i mandatet til å gjelde kommunenes tilbud innenfor kunstopplæring for barn og ungdom 6-19 år. Grunnen er at dette åpner for å trekke de kommunale kunstskoler, som står i tredje punkt, inn i en samlet vurdering av offentlig tilbud for nevnte aldersgruppe. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet avga 8. februar 1999 innstillingen "Kulturskolen" som omhandler fremtidig innhold og organisering av de kommunale musikk- og kulturskolene. Utvalget har i sin vurdering vist til denne innstillingen.

På dette grunnlag vil tredje punkt kun omhandle de private kunstskolene. Utredningen omfatter også en kort beskrivelse av enkelte andre private skoler som gir kunstrelatert utdanning. Disse inngår ikke i mandatet, men kan være et sammenlikningsgrunnlag når kunstskolenes plass i utdanningssystemet skal vurderes.

Flere av landets 83 folkehøgskoler har kunstfaglige linjer, og enkelte folkehøgskoler fungerer som forskoler til høgre kunstfagutdanning. Utvalget kommer inn på disse folkehøgskolenes rolle i forbindelse med spørsmålet om forskoler.

De første fire punkt av mandatet har fokus på nivåene under høgre utdanning. Sammenhengen herfra til høgre utdanning ligger etter utvalgets syn på to plan: En rekke kunstfag inngår i grunnskole og videregående opplæring enten som emner eller som selvstendige fag og har allmenndanning som uttalt mål. På den annen side skal grunnlaget legges for å velge et kunstfaglig yrke, ved å dyrke fram det estetiske i mennesket og ved å tilføre konkrete kunnskaper og ferdigheter i kunstfag. Utvalget vil ivareta begge disse perspektiver i sin vurdering, blant annet under vurderingen av progresjonen fra lavere til høgre nivå.

Hovedvekten under sjette og siste hovedpunkt ligger på høgre utdanning, som har sin målsetting forbundet med det høyeste nivå innenfor kunstarten. Utvalget har lagt spesiell vekt på å vurdere utdanningene i forhold til ønsket om helhetlige utdanningsløp for de som har bestemt seg for et kunstfaglig yrke. Utvalget legger avgjørende vekt både på utvelgelsen av studenter og på samordning av ressurser innenfor nye organisatoriske rammer til gode studiemodeller for grunnutdanning og påbyggende spesialieringsmuligheter innenfor hver kunstprofesjon.

Både når det gjelder institusjonenes fagprofilering og arbeidsdeling og fremtidige studiemodeller, har et overordnet mål for utvalget vært at alle utdanningene skal ha det nivå som loven forutsetter for de høgre utdanningsinstitusjonene.

De enkelte institusjoner har henvendt seg til utvalget med ulike utfordringer de står overfor. Utvalget har valgt å se bort fra de utfordringer eller problemer som ikke har betydning for vurderingene etter mandatet og de forslag utvalget presenterer.

1.4 ARBEIDSGRUPPENS ARBEID

Utvalget ser på de arbeidsoppgavene mandatet innebærer som omfattende. Under arbeidet har derfor utvalget hatt stor nytte av kommunikasjon med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som har bidratt til å oppklare forventningene som lå i mandatet.

I tillegg har det vært viktig for utvalget å forankre arbeidet i skolen og annen opplæringsvirksomhet, i de høgre kunstutdanningsinstitusjonene og blant aktuelle organisasjoner. En har lagt vekt på å innhente informasjon og synspunkter, også fordi medlemmene i utvalget samlet ikke har hatt førstehåndskjennskap til alle opplæringsvirksomhetene, alle avdelingene og alle fagområdene. En har samtidig tatt høyde for å ivareta behovet for en helhetlig vurdering, og dette har vært overordnet behovene til enkeltinstitusjoner og de enkelte skoleslag.

Mens utredningsarbeidet pågikk, har det således vært flere møter mellom sekretariat og enkeltinstitusjoner, og det har blitt innhentet dokumentasjon og synspunkter fra ulike fagmiljøer. Blant annet gikk utvalget i februar ut med 20 spørsmål, som de berørte fagmiljøer ga fyldige svar på.

Utvalget hadde sitt første møte 18. september og har hatt i alt 10 møter; ett møte varte i to dager.

Utvalget takker med dette alle som på ulik vis har bidratt til en god arbeidsprosess og en utredning utvalget kan tilslutte seg.

Lagt inn 15. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen