Historisk arkiv

Organisering av norsk...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Organisering av norsk kunstutdanning - vurdering og forslag

2 DEFINISJONER. SAMMENDRAG AV UTREDNINGEN

2.1 DEFINISJONER OG KORTFORMER

Ulike fagmiljø bruker begreper ulikt. Utvalget ser gode grunner til de ulike meningsinnhold, men har vil holde seg til følgende definisjoner. En del kortformer er brukt i dagligtale og vil bli brukt i teksten videre. Slike kortformer og uttrykk forklarer vi her. For full forståelse av begrepene vises det til lovverk, forskrifter og rundskriv.

Skolefag - kunstfag: Kunstfagene i grunnskole og videregående opplæring har sin forankring i kunstartene, men inngår i den allmenndanning som er en vedtatt målsetting for disse skoleslag. En elev som på grunn av sin allmenndanning lærer og arbeider innenfor et kunstfag, har ikke som mål å kunne utøve kunstarten på basis av skolefagene alene.

L97 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, 1997

GR97 Grunnskolereformen av 1997

R94 Reform 94. Reform med planverk for videregående opplæring; viktigste målgruppe er elever i aldersgruppen 16-19 år.

Studieretning: Retning i videregående opplæring. Det er i alt 13 studieretninger. Tilsvarer benevnelsen "linje" i det gamle gymnaset.

Grunnkurs: 1. året av videregående opplæring. Det er felles grunnkurs for hver studieretning.

VK I Videregående kurs I, det 2. året av videregående opplæring. Hver studieretning har et varierende antall ulike videregående kurs I som bygger på grunnkurset.

VK II Videregående kurs II, det 3. året av videregående opplæring. Dette er en videre faglig fordypning som bygger på VK I. For hvert VK I kan elevene velge videre mellom flere fordypninger i form av ulike VK II.

Yrkesfaglig studieretning fører fram til yrkeskompetanse: 9 av de 13 studieretningene er yrkesfaglige og fører fram til fag- eller svennebrev. Formgivingsfag er én av disse 9 studieretningene. Alle VK I gjennomføres på skolen, mens VK II til vanlig er læretid. VK II går normalt over 2 år og avsluttes med fag- eller svenneprøve. Det finnes unntaksfag som ikke følger det vanlige løpet, hvor

VK II gjennomføres i skole. De såkalte særløpsfagene følger andre mønstre.

Generell studiekompetanse: Kompetanse som kvalifisert søker til de studier ved universiteter og høgskoler som har generell studiekompetanse som et opptakskrav. 4 av studieretningene fører fram til generell studiekompetanse. Studieretningen Musikk, dans og drama er én av disse. I tillegg oppnår elever på studieretningen Formgivingsfag generell studiekompetanse dersom de har valgt VK II i Tegning form og farge. Generell studiekompetanse kan for øvrig oppnås gjennom et 3. påbyggingsår etter et gjennomført grunnkurs og et VK I (på hvilken som helst av studieretningene). Det 3. påbyggingsår består av fagene norsk (10 timer per uke), engelsk (1 t/u), matematikk (2 t/u), naturfag (3 t/u), nyere historie (4 t/u) og religion/etikk (2 t/u).

Studieretningsfag: De fag som er spesielle for en studieretning i videregående opplæring. Fagene er obligatoriske på den aktuelle studieretning og kan i begrenset omfang (snitt ca 5 timer per uke) velges på tvers av studieretning. Elever på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag kan for eksempel velge kunstfag slik: på VK I-nivået 3 timer per uke og på VK II-nivået 5 timer per uke.

HØGRE UTDANNING

Eksamen: Eksamensbegrepet er klargjort i Lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler, § 50. Etter § 50 nr 7 kan institusjoner som tilbyr kunstutdanning, søke departementet om godkjenning av alternative evalueringsformer til eksamen. Når det i denne utredning står "eksamen" betyr det "eksamen eller alternativ evalueringsform som erstatter eksamen".

Studieenhet / eksamensenhet: En organisert del av et studium som leder fram mot en eksamen. Omfanget er definert ved hjelp av vekttall. I studieplanen og i fagplanen er hver studieenhet/eksamensenhet angitt med egen målsetting, et klargjort innhold, sentrale arbeidsmåter, plassering i studiet og evaluering, blant annet obligatoriske arbeid og med beskrivelse av eksamen.

Videreutdanning: Utdanning som vanligvis er kompetansegivende i form av at utdanningens nivå og omfang måles i vekttall og leder fram mot en eksamen. Videreutdanning bygger på avsluttet grunnutdanning, og vedkommende student har således generell studiekompetanse i utgangspunktet. 1>

Etterutdanning: Utdanning som vanligvis tilbys ferdig utdannede profesjonsutøvere i form av kortere kurs for å oppgradere målgruppen i forhold til yrket. Etterutdanning gir ingen uttelling i form av vekttall eller hevet formell kompetanse, men kursene kan organiseres som moduler i en studie-/eksamensenhet og er da videreutdanning.

Interfakultær grad er en høgre eller lavere grad oppnådd på grunnlag av utdanning gjennomført ved ulike fakulteter eller avdelinger.

ULIKE TYPER PLANER2> :

Rammeplan: Plan for studier der departementet med hjemmel i lovens § 46 nr 2 har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Dette er i stor utstrekning spesifisering av mål, innhold, struktur og organisering innenfor flerårige, yrkesrettede utdanninger. Videre skal en rammeplan angi studiets omfang og beskrive obligatoriske emner, hovedemner og delemner sammen med krav og betingelser som stilles i utdanningen. En rammeplan inneholder også generelle bestemmelser om eksamen og kan gi retningslinjer, eller krav om, arbeidsformer, metoder, læremidler mm.

Studieplan: Plan for utdanninger uten sentralt fastsatte rammeplaner. Institusjonene utarbeider oftest selv forslag til studieplaner til bruk ved egen institusjon, og det er styret som fastsetter studieplan for studier som departementet har bestemt at institusjonen skal tilby, jf lovens § 46 nr 3. Hva studieplanen skal inneholde, samt prosedyre og retningslinjer for behandling av studieplaner er fastsatt i punkt 4 i Rundskriv F 96/95.

Fagplan: Plan for det spesifikke utdanningsopplegget ved den enkelte institusjon som er utviklet for studier der det eksisterer rammeplaner. En fagplan gir utfyllende opplysninger og angir pensumlitteratur. Den godkjennes av styret eller av vedkommende avdeling etter styrets bestemmelse og skal jevnlig revideres.

2.2 LESERVEILEDNING. SAMMENDRAG AV UTREDNINGEN

LESERVEILEDNING

  • En punktmarkering som denne angir utvalgets forslag. Forslagene er forkortet her i sammendraget. Når det gjelder studieinnhold i profesjonsutdanningene i kapittel 7 og 8, er eksempelvis forslagene ute i utredningen mye mer omfattende og detaljerte.

SAMMENDRAG

3 PRINSIPPER FOR VURDERING AV KUNSTUTDANNING

3.1 KUNSTFAGLIG UTDANNING OG SAMFUNNETS BEHOV

Kunstfagenes likhetstrekk utgjør en felles plattform for kunstfaglig yrkesutøvelse. Det er liten konsensus om den enkelte kunstarts kjennetegn. Derfor trengs flere utdanningsmiljøer med ulik vektlegging/profil. Kompetente designere og kunstnere er utdanningens hovedmål.

Tendensen i europeisk sammenheng er at kunstfaglig kompetanse utnyttes ikke bare i forbindelse med kunstutøvelse i tradisjonell forstand, men også på ulike måter i privat og offentlig sektor. Tendensen ses i sammenheng med den pågående debatt om fagenes innhold og funksjon. Konkurranse mellom utdanningsmiljøene viktig. Men det må stilles krav om at parallelle studietilbud innenfor samme fag skal bidra med ulike profiler og tilbud innenfor Norgesnettet. Det pekes på flere fordeler ved dette.

3.2 POLITISKE PERSPEKTIVER PÅ KUNST- OG DESIGNUTDANNINGEN

Utvalget benytter et innlegg av høgskoledirektør Harald Olsen, Kunsthøgskolen i Oslo, som redegjør for politiske intensjoner og kunstutdanningens nære historie. En sentral tanke er at kunstutdanning både er noe annet enn - og likestilt med - annen høgre utdanning. Det har vært politisk vilje til å satse på kunstutdanning på kunstfagenes egne premisser. Kunsthøgskolene er i hovedsak enerådende i forhold til utdanning av kunstnere i Norge. Dette begrunner innskriving som egen kategori i loven.

3.3 PROGRESJON I KUNSTUTDANNINGEN - AVKLARINGER OG VURDERINGER

I sine vurderinger av progresjon har utvalget lagt til grunn at progresjon først og fremst kjennetegnes ved kontinuitet og stigendenivå. Utvalget gjør rede for hvilken profil kunstområdet/-faget er gitt i den pedagogiske presentasjonen, i arbeidsformene og valg av lærestoff i de utdanningene som går forut for høgre utdanning. Siden utvalget ikke har hatt anledning til å gå inn på evaluering av skoleverkets praksis, har en sett på kvalitetskrav i målformuleringene i læreplanene.

3.4 PROGRESJON - ALLMENNDANNING VS HØGRE KUNSTUTDANNING

Grunnskolen etter L97 og videregående opplæring etter R94 har større vekt på allmenndanning enn tidligere tiders folkeskole, gymnas og yrkesskoler. En befolkning som gjennom grunnskole og videregående opplæring har fått innsikt i kunstneriske verdier, vil trolig ha et utgangspunkt for å skape et rikere og bedre samfunn. Dette legger til rette for et samfunn der kunsten kan inneha en viktig plass, og der det kan skapes det ypperste på alle kunstområder

Selv om ferdigheter i kunstfagene synes vektlagt i læreplanene, er kunnskap, innsikt og holdninger viktigere i en estetisk allmennutdanning. Videregående opplæring bør unngå ferdighetskrav som utelukker elever fra den estetiske allmenndanningen. Progresjonen i grunnskole og videregående opplæring er søkt beskrevet utfra allmenndanningsperspektivet. For høgre utdanning må perspektivet endres til kunstfagperspektivet.

Til samtlige av de følgende profesjonsutdanninger er det opptaksprøver. Fagmiljøene tillegger denne opptaksform stor betydning og vier opptakskriteriene tilsvarende oppmerksomhet. En sentral hensikt er å bevare et høyt startnivå, og utvalget tilslutter seg denne vurdering.

4 SCENEFAG

4.1 DANS

Dans som allmenndanning er en kulturell uttrykksform, den utvikler kreativitet og aktiviserer.

Utvalget mener at dans ikke nødvendigvis bør bli eget fag i grunnskolen, til tross for at dette ville ha bidradd til bedre dansefaglig kompetanse blant lærerne slik den nye læreplanen legger opp til. I videregående opplæring synes teknikk vektlagt foran den skapende og den reflekterende dimensjonen. Det at få videregående skoler tilbyr dans 1.-3. år, betyr at grunnskole og annen opplæring må stimulere interesse, fange opp talenter og videreføre progresjonen for interesserte elever.

Høgre utdanning til danser, koreograf og dansepedagog tilbys ved Kunsthøgskolen i Oslo og til dansepedagog ved Den Norske Balletthøyskole. Alle studenter har fått danseopplæring utenfor vanlig skolegang. Det gjøres rede for forskoler, for opptak og for undervisningsopplegg. Det gis ikke tilbud om videreutdanning. Utdanningens utfordringer består av konflikten mellom utdanningstid og kravet om ung alder, mangelen på utdanningsveier videre, stor fagtrengsel i utdanningen samt behovet for utdanningsmuligheter på dansefagets ulike spesialområder.

4.2 OPERA

Spørsmål forbundet med operafagets (musikkfagets) rolle i grunn- og videregående skole og vurdering av progresjon gjennom disse nivåene, forutsettes vurdert i arbeidsgruppen som utreder musikkutdanning parallelt med det herværende utvalgets arbeid

Utdanning til operasanger tilbys ved Kunsthøgskolen i Oslo, og studentene har ved opptak til vanlig tre til fire års høgre musikkutdanning. Det gjøres rede for opptak, opplegg i det 3-årige studiet og eksamensform. Studentene får ikke full uttelling for alle studieårene (6-7 år). Utfordringen er at den 3-årige utdanning til operasanger i realiteten er en påbygning til annen høgre utdanning, mens kandidatene får uttelling som to 3-årige utdanninger på samme nivå.

4.3 TEATER

I grunnskolen har drama tradisjon som metode og formidlingsform, men er ikke eget fag. Det stilles spørsmål ved om det legges tilstrekkelig vekt på innsikt i teater som kunstart. På studieretningen Musikk, dans og drama i videregående skole er faget beskrevet som skapende arbeid fra idé til forestilling gjennom det 3-årige løpet. Bare ca 12 videregående skoler tilbyr drama 1.-3. år. Studentene ved teaterutdanningen synes generelt å mangle tilstrekkelig kunnskap i litteratur, filosofi/etikk, evne til refleksjon, samt elementære deler av kulturhistorien. Dette kan være blant områder som er forsømt i tidligere skolegang.

Tre sentrale yrker innenfor teater er skuespiller, sceneinstruktør og scenograf, hvorav det tilbys 3-årig utdanning til de to første yrkene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det gjøres rede for opptak, studentenes bakgrunn og opplegg under studiet. Ved Høgskolen i Østfold tilbys utdanning til skuespiller og scenograf til figurteater.

Det mangler en videre utdanningsvei ved utdanningene til sceneinstruktør og skuespiller ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er stor fagtrengsel og lite rom for individuell utvikling. Lavt studenttall gjør valgfag vanskelig, samtidig som det er behov for ulike spesialområder. Norge mangler utdanning til de fleste teateryrkene.

5 VISUELLE KUNSTFAG

5.1 OPPLÆRING I VISUELLE KUNSTFAG FØR HØGRE OPPLÆRING

De visuelle fagene i grunnskole og videregående opplæring har stått i en særstilling når det gjelder opplæring med sikte på å utvikle barnets skapende evner. På bakgrunn av planene vurderes progresjonen til videregående opplæring som god. Faget er videreført i studieretning for Formgivingsfag. Grunnkurset gir mulighet til å gå videre i mer enn 20 håndverksretninger i videre skoleløp.

Studentene innenfor høgre kunstutdanning har fram til nå i stor grad supplerende kunstopplæring i form av ulike forskoler. Opptaksprøven vektlegger søkerens potensiale fremfor søkerens ferdigheter. Det tegn som tyder på at offentlig skole i større grad enn tidligere legger vekt nettopp på det kunstneriske og vektlegger mindre bestemte teknikker.

De viktigste forskolene er noen folkehøgskoler og private kunstskoler. Videre er sistnevnte vektlagt under betegnelsen kunstfagskoler, som både er yrkesforberedende og forskoler til videre kunststudier. Det gjøres rede for kunstfagskolenes undervisning, elevgrunnlag og rekruttering. Skolene stiller definerte kompetansekrav til de ca 70 % som fortsetter i 2. år.

Svært mange av elevene søker til høgre kunstutdanning innenfor billedkunst, håndverk, arkitektur, design eller reklame i Norge eller i utlandet. Med sitt jevnt over høye nivå fyller kunstfagskolene et behov for å heve studentene opp til startnivået i høgre kunstutdanning. Kunstfagskolene gir ingen uttelling for gjennomført kunstfagskole.

5.2 DESIGN

Designutdanningen er en 4,5-årig utdanning som består av et 3-årig grunnstudium og et hovedfag på 1,5 år. Utdanningen tilbys ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen. Det gjøres rede for opptak, innhold og opplegg i de ulike typer designutdanning, samt prøveformer. Bergen og Oslo har noe ulik organisering av studiet.

Grunnstudiet fører ikke til et faglig nivå som medfører tilsetting eller forutsetning for å etablere egen virksomhet. Det gir heller ikke grunnlag for å bli tatt opp i de profesjonelle designorganisasjonene. Dermed oppstår det et sterkt press fra alle studenter til å fortsette på hovedfagsstudiet. Hovedfaget starter derfor på et for lavt nivå og fører ikke fram til et tilstrekkelig høyt nivå.

5.3 FRI KUNST

Utdanning i fri kunst er 4-årig og tilbys ved akademi-avdelingene ved Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det gjøres rede for opptak, studieopplegg og avgangsvurdering. Lærestedene har noe ulik organisering, men alle gjør mye bruk av individuell veiledning.

Hovedproblemer er at det ikke finnes mulighet til fordypning utover fire år. Videre utdanning oppsøkes i utlandet for å finne. Utdanningene medfører ikke vitnemål. En viss spesialisering skjer ved at mange fortsetter studiet utover de normerte fire år eller tar et nytt 4-årig løp.

5.4 SPESIALISERT KUNST

Det tilbys utdanning i spesialisert- eller materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen, som 3-årig grunnstudium og et hovedfagstudium på 1,5 år. Det gjøres rede for opptak, opplegg og vurderingsformer ved de to lærested. Fellestrekket begge steder er at undervisningen i hovedsak skjer i form av personlig veiledning.

Som for design fører grunnstudiet innenfor det spesialiserte kunstfeltet ikke fram til et faglig nivå og en modenhet som gjør at studentene i stand til å etablere egen kunstnerisk virksomhet. Kandidatene er heller ikke kvalifisert til medlemskap i kunstorganisasjonene. Dermed ser alle studenter seg nødt til å fortsette på hovedfagsstudiet, som med den korte studietiden heller ikke medfører et tilstrekkelig høyt sluttnivå.

6 FORSLAG TIL EN NASJONAL MODELL

6.1 KRAV TIL HØGRE KUNSTUTDANNING

Det høye sluttnivå må opprettholdes og heves i Norge. Kunstutdanning må som annen høgre utdanning være strukturert som et grunnutdannings- eller profesjonsnivå med muligheter til påbygning med spesialisering. Det er formulert 10 sentrale krav til en god struktur/modell for norsk høgre kunst- og designutdanning. De relativt få institusjonene har et differensiert fagtilbud som til sammen dekker behovet for ulik kompetanse innen samme profesjon. Endret struktur og økt omfang, med en viss lokal frihet til nærmere utforming, er viktigere enn å endre fag og emner i profesjonsutdanningene.

6.2 FAGLIG PROFIL OG HØGRE KUNSTUTDANNING

  • Høgre kunstutdanning foreslås som 4-årige profesjonsutdanninger (grunnutdanning med fordypning) med mulighet for 2-årig påbygning til hovedfag.
  • Utdanningen til profesjonen danser foreslås som en 4-årig grunnutdanning, der studenten på grunn av aldersaspektet kan oppnå vitnemål danser etter 3. år, og der 4. år utgjør en videre fordypning og gir mulighet for 2-årig påbygning til hovedfag.
  • Profesjonsutdanningen til operasanger foreslås som hovedfagsstudium.

For utdanning som denne utredning omfatter, blir altså modellen 4 + 2 foreslått med mulighet for strukturelle varianter. Utvalget vektlegger at kunstutdanningsinstitusjonene i dag har noe ulik faglig profil og spisskompetanse innenfor samme kunstart/profesjonsutdanning. Studiemodellen for samme profesjonsutdanning må derfor ha det nødvendige lokale særpreg og være noe ulik fra sted til sted. Under utviklingen av studieplanene må institusjonene komme fram til en akseptabel balanse mellom likhet på tvers av institusjonene og den enkelte institusjons særpreg.

6.3 ULIKE STUDIEMODELLER INNENFOR EN FELLES RAMME

Utvalget gjør rede for ulike varianter som kan benyttes innenfor hovedmodellen 4+2.

  • Det foreslås at de ulike institusjoner kan ha noe ulike interne modeller for samme profesjonsutdanning forutsatt at modellen inneholder de fag og emner som er fastsatt for profesjonsutdanningen. Institusjonene må samarbeide for å sikre likeverdighet mellom deres modeller for utdanning til samme profesjon.

6.4 CAND MAG-GRAD INNENFOR KUNSTFAG

  • Alle utdanningene til kunstner og designer foreslås å føre fram til graden cand mag.

Utvalgets forslag til faglig organisering av norsk kunstutdanning er i samsvar med departementets høringsutkast vedrørende forskrift om krav til bredde og faglig fordypning for grader ved universiteter og høgskoler. Begrepene bredde og faglig fordypning klargjøres.

  • Utvalget foreslår at institusjonens styre fastsetter studiemodeller som ivaretar krav til bredde og faglig fordypning i cand mag-graden i samsvar med lov og forskrift på grunnlag av fullført profesjonsutdanning; også for dansere gjelder dette 1.-4. studieår.
  • Som et opptakskrav til kunstfaglig hovedfagsstudium foreslås cand mag-grad. Hovedfagsstudiet må bygge på det fagområdet i cand mag-graden der studenten har fullført et kunstfaglig fordypningsstudium med normert studietid tilsvarende minst tre semestre (30 vekttall).

6.5 BREDDE OG FORDYPNING I CAND MAG-GRAD I KUNSTFAG

Kravene til cand mag-grad er oppnådd på grunnlag av en kunstutdanning blir presisert i forhold til kunstutdanningens egenart. Helhet eller integrasjon av fag drøftes i forhold til strukturering i form av studieenheter. Det er vist hvordan struktur i form av studieenheter kan underbygge faglig sammenheng/integrasjon.

6.6 FORSLAG TIL HOVEDFAGSSTUDIER

Spesialistnivået i utøvende og skapende kunstfag må være likeverdig med annen eksamen av høgre grad etter Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr 22. Påbygning til eksamen av høgre grad må tilsvare minimum 6 års studietid der hovedfagsstudiene på 2 år bygger på cand. mag.-grad oppnådd ved en 4-årig profesjonsutdanning eller tilsvarende. Det forutsettes at måltallene på hovedfagsnivå skal være lavere enn for grunnutdanningene.

I utøvende og skapende kunstfag bør hovedfaget være kjennetegnet av at kunsten og kunstutfoldelsen står i sentrum. Hovedfagstilbudene bør kunne være både fag/avdelingsspesifikke og fellestilbud. Utvalget går inn for at arbeidet skal kunne gjennomføres på tre alternative måter. Den gradsbenevnelse kunstfagene får på hovedfagsnivået, må uttrykke det utøvende og skapende aspektet ved disse fagene.

  • Utvalget foreslår at kunstutdanningene går sammen om å utvikle hovedfagsstudier som 2-årig påbygning på 4-årig profesjonsutdanning eller tilsvarende høgre utdanning i kunst eller design. Operautdanningen bør gis en interimsperiode fram til realisering av slike hovedfagsstudier der operastudentene oppnår eksamen av høgre grad.

6.7 DOKTORGRADSSTUDIER

Høgre kunstutdanning i Norge må legge til rette for en vei fram til doktorgrad. Det vises til at Det norske universitetsråd (UR) har utredet doktorgradsstudier for kandidater med profesjonsutdanninger av kunstnerisk-estetisk karakter. En felles møtearena som tilsvarer de nasjonale fakultetsmøtene må sikre kvaliteten. Dette forum finnes i dag og bør videreutvikles.

UR s innstilling når det gjelder doktorgradsarbeidet og prøveformen vil trolig vise seg utilstrekkelig for de fleste. I utøvende og skapende kunstfag bør doktorgradsarbeidet være kjennetegnet av kunstens særtrekk, der kunstutøvelse er det vitale sentrum.

  • Utvalget slutter seg til konklusjonen fra Det norske universitetsråd og foreslår at det etableres en egen doktorgrad for kunstnerisk-estetiske profesjonsutdanninger.

7 FORSLAG OM UTDANNING I SCENEPROFESJONENE

7.1 PROFESJONSUTDANNING TIL DANSER

Utdanningen er i dag 3-årig. På grunn av aldersaspektet foreslår utvalget at utdanningen til danser kan avvike noe fra den nasjonale modell 4 + 2.

  • Utdanningen til danser foreslås organisert som 4-årig profesjonsutdanning som grunnlag for graden cand mag med mulighet for å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag med spesialisering i dans. På grunn av aldersaspektet foreslås det at studenter som etter 3. år har nådd et faglig forsvarlig nivå, kan avslutte utdanningen og få vitnemål danser.
  • Det 4. året av danseutdanningen foreslås organisert som åpen for studenter fra 3. år og som en videreutdanningsenhet som alle med 3-årig høgre danseutdanning kan søke opptak til.

Forslagene sikrer tid til den nødvendige fordypning og grunnlag for graden cand mag innenfor egen fagkrets, uten samtidig å komme i konflikt med aldersaspektet. Ulike muligheter for supplerende utdanning etter 4. år, som videreutdanning eller som hovedfagsstudier, er særlig viktig for dansere, som på grunn av sin korte dansekarriere kan ha særskilt behov for endring i yrkesforløpet midt i livet. Når det gjelder studieinnhold i danseutdanningen, er den sceniske formidling den sentrale kunstneriske fordypning:

  • De 3 første årene av profesjonsutdanningen til danser foreslås lagt opp med to til tre studieenheter. Scenisk formidling eventuelt med danseteknikk inneholder parallelle fordypninger og utgjør den største studieenheten med et omfang på 30 vekttall. Redskapsfag eller Støttefag foreslås som den andre store studieenheten. Teoretiske emner kan eventuelt danne en egen og mindre studieenhet.
  • Det 4. år av danseutdanningen foreslås å omfatte to studieenheter, Danseteknikk 2 med omfang 10-15 vekttall og Redskapsfag 2 eller Støttefag 2 med omfang 5-10 vekttall.

7.2 PROFESJONSUTDANNING TIL KOREOGRAF

  • Det foreslås to veier til kompetanse som koreograf. Den ene veien er en 4-årig integrert profesjonsutdanning til graden cand mag.
  • Den andre veien til koreograf-kompetansen foreslås som et 4. år som bygger på 3-årig profesjonsutdanning til danser, dvs en 1-årig videreutdanning i koreografi beregnet for denne søkergruppe. Denne 1-årige videreutdanning gir cand mag-grad og kvalifiserer til å søke opptak til det foreslåtte hovedfag i koreografi, men det 4. år medfører ikke vitnemål koreograf.

Utdanningen er i dag 3-årig. De to foreslåtte utdanningsveiene trengs for å fange opp de beste talentene. Danserutdanning som grunnlag for profesjonen gir faglige fordeler. Når det gjelder studieinnholdet i den 4-årige profesjonsutdanningen til koreograf, vil Koreografi fortsatt være det sentrale fag:

  • Som studieinnhold i den 4-årige profesjonsutdanningen til koreograf foreslås en studieenhet med omfang 30-70 vekttall som består av Koreografi. Dansetekniske fag kan inngå i samme studieenhet eller danne egen studieenhet. Støttefag eller Redskapsfag utgjør egen studieenhet. Teori kommer i tillegg eller integrert i de to studieenhetene.

Studieinnholdet i den 1-årige videreutdanningen i koreografi for dansere må bygge på fagene i danseutdanningene:

  • Studieinnholdet i en 1-årig videreutdanning i koreografi for dansere foreslås som Koreografi som største studieenhet.

7.3 PROFESJONSUTDANNING TIL DANSEPEDAGOG

  • Utdanningen til dansepedagog foreslås organisert som en integrert 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål dansepedagog og graden cand mag, med mulighet til å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag, med spesialisering i dansepedagogikk.

Utdanningen er i dag 3-årig. Dansepedagogutdanning blir med dette en parallell til den eksisterende musikkpedagogutdanningen, som også er 4-årig og har 2-årig hovedfag.

Pedagogen som er danser med 4-årig utdanning til danser og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning, vil ha ulik kompetanse, som det er bruk for i de ulike opplæringsvirksomhetene.

En vesentlig del av studieinnholdet i 4-årig dansepedagogutdanning vil bestå av fagkompetanse samt pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis:

  • Som studieinnhold i 4-årig dansepedagogutdanning foreslås Scenisk formidling eventuelt med danseteknikk med et omfang på 30-40 vekttall. Andre danserelaterte fag og emner utgjør til sammen 20-30 vekttall og kan samles i en egen studieenhet. Resten av studiet, minst 20 vekttall, består av Pedagogisk teori, Didaktikk og Pedagogisk praksis.

7.4 PROFESJONSUTDANNING TIL OPERASANGER

  • Utdanningen til operasanger foreslås som en 3-årig forutgående høgre musikkutdanning, opptak til 4. år, en organisert enhet i operafaget som et innførings- og prøveår, og gjennomføring av hovedfag i opera med ny vurdering ved opptak hovedfagsstudiet, som medfører vitnemål operasanger.

Utdanningen er i dag 3-årig. Utvalgets forslag til profesjonsutdanning til operasanger er en parallell til den ene av de to foreslåtte veier til kompetanse som koreograf. Forslaget sikrer at tidligere utdanningen gir formell uttelling i studentens sluttkompetanse. Det er vist hvordan innføringsåret kompletterer en cand mag-grad som grunnlag for hovedfag.

  • Utvalget foreslår at det for operautdanningen innføres en interimsordning som sikrer at de studentene som fullfører operautdanning etter dagens modell, får uttelling for dette i grad og tittel tilsvarende hovedfagsutdanning innenfor annen høgre utdanning ("cand. x.") inntil hovedfagsutdanning i de øvrige kunstfag er etablert.
  • Utdanning til skuespiller foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål skuespiller og graden cand mag og med mulighet til å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag, med spesialisering i teaterfaget.

Utdanningen er i dag 3-årig. Det er av stor betydning å beholde utdanningen som en integrert utdanning. Kravene til cand mag-graden medfører følgende:

  • Utvalget foreslår at profesjonsutdanningen til skuespiller består av to-fire studieenheter. Den største studieenheten bør være Rolleinnstudering med et omfang på 30-50 vekttall. Den andre store studieenheten bør være Støttefag med et omfang på minst 20 vekttall.

7.6 PROFESJONSUTDANNING TIL SCENEINSTRUKTØR

Utdanning til sceneinstruktør foreslås organisert som en 4-årig integrert profesjonsutdanning fram til vitnemål sceneinstruktør og graden cand mag og med mulighet til å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag, med spesialisering i sceneinstruksjon.

Utdanningen er i dag 3-årig. Det sentrale fag Iscenesetting er sterkt integrert med Støttefagene, som representerer bredden i studiet:

  • Utvalget foreslår at profesjonsutdanningen til sceneinstruktør består av to-fire studieenheter. Den største studieenheten bør være Iscenesettelse, med et omfang på 30-50 vekttall. Den andre store studieenheten bør være Støttefag med et omfang på minst 20 vekttall. I tillegg kommer aktuelt teoristoff. (Det følger flere forslag i kapittel 7.6.)

7.7 SAMARBEIDSFELT MELLOM SCENEFAGUTDANNINGENE

Et felles 1. år ville medført flere opptaksprøver og ny fagtrengsel fra 2. til 4. år. Det viktigste samarbeidet mellom scenefagutdanningene vil ligge på nivået over profesjonsutdanningene. Eksterne samarbeidsparter er filmutdanning, figurteater og animasjon.

  • I samsvar med forslaget om hovedfagsstudier foreslår utvalget at kandidater med oppnådd cand mag-grad og utdanning i figurteater eller film kan søke opptak ved det foreslåtte hovedfag ved Kunsthøgskolen i Oslo, med spesialisering i sine fag.

Den Norske Balletthøyskole bør trekkes med ved dansepedagogutdanningen ved kunsthøgskolen i et samarbeid om utviklingen av et hovedfagsstudium. Den Norske Operas ballettskole har attraktiv kompetanse i klassisk ballett. Den foreslåtte musikkteaterutdanning har utvalget utpekt som et aktuelt felt for et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo.

8 FORSLAG TIL UTDANNING INNEN DESIGN OG VISUELL KUNST

8.1 PROFESJONSUTDANNING TIL DESIGNER

  • Utdanning til designer foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål med benevnelse av designkategori (eks: Produktdesigner) og graden cand mag. Kandidatene gis mulighet til å søke opptak til det nye hovedfaget med spesialisering innenfor et valgt område.

Utdanningen er i dag på 4,5 år fordelt på et 3-årig grunnstudium og et hovedfag på 1,5 år. Den foreslåtte utvidelse kan medføre at grunnutdanningen blir en fullverdig profesjonsutdanning, og at hovedfagsstudiet blir for de få, da med hevet nivå sammenliknet med dagens. Det sentrale fag er Design, med Redskapsfag som understøttende breddeorientering:

  • Profesjonsutdanningen til designer foreslås organisert med to eller flere studieenheter. Design utgjør den største studieenheten og Redskapsfag eller Ferdighetsfag den andre større studieenheten. Teoretiske emner kan utgjøre en egen studieenhet eller inngå i en av de øvrige.

8.2 PROFESJONSUTDANNING I FRI KUNST

  • Utdanningen i fri kunst eller billedkunst foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål billedkunstner/fri kunstner og graden cand mag, som kvalifiserer til å søke opptak ved det foreslåtte hovedfag ved kunsthøgskolene.

Utdanningen er i dag 4-årig. Forslaget skal legge til rette for et påbyggende nivå utover profesjonsnivået, som i dag ikke finnes i Norge. Dette vil gi den manglende tid til spesialisering for de som søker det. Her består breddeorienteringen av en rekke Redskapsfag som bygger under det sentrale faget Fri kunst:

  • Profesjonsutdanningen til billedkunstner/fri kunstner foreslås lagt opp med Fri kunst som største studieenhet med mulighet til valgfrie fordypningsenheter. Redskapsfag foreslås som den andre store studieenheten. Teoretiske emner kan eventuelt danne en egen studieenhet.

8.3 PROFESJONUTDANNING INNENFOR SPESIALISERT KUNST

  • Utdanning innenfor området spesialisert kunst foreslås organisert som en 4-årig profesjonsutdanning fram til vitnemål med benevnelse av kunstart (eks: Tekstilkunstner) og graden cand mag. Kandidatene gis mulighet til å søke opptak til det nye hovedfaget med spesialisering innenfor et valgt område.

Utdanningen er i dag 4,5 år fordelt på et 3-årig grunnstudium og et hovedfag normert til 1,5 år. Utvidelsen av grunnstudiet til en 4-årig profesjonsutdanning vil både medføre det ønskede profesjonelle nivå uten videre studier og legge grunnlag for spesialisering på tilstrekkelig høyt hovedfagsnivå. De mange fag og emner foreslås integrert i studieenheter slik:

  • Profesjonsutdanningen foreslås lagt opp med minst to studieenheter, hvorav den største er Spesialisert / materialbasert kunst og den andre større studieenheten er Redskapsfag eller Ferdighetsfag. Sistnevnte kan inneholde teoretiske og praktiske emner. Eventuelt kan disse struktureres i to andre eller flere enheter.

8.4 SAMARBEIDSFELT INNENFOR DET VISUELLE OMRÅDE

Utvalget har ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å foreslå så omfattende og pålagt samordning som for eksempel et felles 1. år. Så vidtrekkende tiltak bør eventuelt initieres av miljøene selv og kan være en naturlig følge av arbeidet i forhold til utvalgets forslag. De viktigste samarbeidsfelt for utvalget har vært på nivået over profesjonsutdanningene, som videreutdanning, hovedfagsstudier og doktorgradsstudier.

9 ANDRE SAMARBEIDSFELT INNENFOR KUNSTUTDANNING

9.1 AVDELINGSVISE PRØVER

Utvalget har vurdert førstesemesterstudier - en tilpasset ex phil/ex fac - som et aktuelt samarbeidsfelt på tvers av profesjonsutdanning. Motstridende og overveiende negative synspunkter fra fagmiljøene medfører at utvalget ikke foreslår avdelingsvise prøver.

9.2 PROFESJONSUTDANNING TIL SCENOGRAF

Faget er bredt sammensatt. Scenografutdanning bør utvikles i samarbeide mellom kunsthøgskolenes scenekunstavdelinger og avdelinger for visuell kunst, og likeledes i samarbeid med utdanningene innen figurteater, film- og mediafag. Spørsmålene om studieinnhold og alternative organiseringsformer trenger en nærmere utredning før studiet blir opprettet.

  • En generell utdanning til scenograf foreslås utredet og opprettet på samme nivå som de øvrige kunstutdanningene.

Med "generell utdanning" til scenograf menes en utdanning som omfatter alle teatrets sjangre.

9.3 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING

For kunstopplæringen i offentlig skoleverk er lærernes kunstfaglige kompetanse viktig. Flertallet i utvalget, dvs utvalgetmed unntak av studentrepresentanten, mener at gjennom PPU tilbudt ved kunsthøgskolene kan den kunstfaglige kompetanse komme det offentlige skoleverk mer direkte til gode.

  • Flertallet i utvalget foreslår at kunsthøgskolene tilbyr 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning til alle som har gjennomført en minst 4-årig høgre kunstutdanning.

Mindretallet i utvalget, bestående av studentrepresentanten, mener at PPU ikke bør inngå i Kunsthøgskolens utdanningstilbud og begrunner dette. Hele utvalget er enige om at kunstutdanning må ses som "rene" profesjonsutdanninger, og ressursene må prioriteres for å sikre disse kvalitet.

9.4 VIDEREUTDANNING/HOVEDFAGSTILBUD

Innenfor området videreutdanning/hovedfag ligger det til rette for tverrfaglig samarbeid for å utvikle felles tilbud som det i dag er stor interesse for å få satt i gang. I første omgang bør tilbudene gis som 1-årige videreutdanningstilbud, som etterhvert utvikles til hovedfagstilbud. Eksempler på slike områder er: musikkteater, Art/design management, kunst/ arkitektur/ offentlig rom samt kunst og digital teknologi.

  • Utvalget foreslår at kunsthøgskolene tilbyr 1-årige videreututdanninger i Musikkteater, Art/design management, Kunst/arkitektur/offentlig rom og Kunst og digital teknologi til alle som har gjennomført en minst 4-årig (3-årig for dansere som søker opptak til videreutdanning i musikkteater) høgre kunstutdanning.

10 KUNSTFAGSKOLENES PLASS I UTDANNINGSSYSTEMET

Det er problematisk at kunstfagskolene ikke har en plassering som medfører at kandidatene får uttelling for gjennomført kunstfagskole. Utvalget drøfter utvalget ulike alternativer for kunstfagskolenes plassering i utdanningssystemet.

10.1 PARALLELL TIL TEKNISKE FAGSKOLER

En plassering tilsvarende tekniske fagskoler ville ikke medføre noen gevinst fordi videre utdanningsvei oftest benytter opptaksprøve.

10.2 KONKURRANSEPOENG

  • Det foreslås at gjennomført 1. år av kunstfagskole medfører 3 poeng i tillegg til poengene fra videregående opplæring.

10.3 SAMORDNING AV STUDIETILBUD - STATLIGE HØGSKOLER

Med utgangspunkt i et forslag fra Høgskolen i Stavanger foreslår utvalget at det åpnes for forsøk der kunstfagskolenes tilbud gjennom for eksempel modulisering forsøkes tilpasset en profesjonsutdanning. Her er flere aktuelle samarbeidsparter.

  • Det foreslås at det legges til rette for og åpnes for forsøk med delvis samordning av undervisningstilbudet i kunstfagskolene og ulike studier innen høgre utdanning. Slike forsøk må vurderes med sikte på eventuell videreføring.

10.4 INNPASSING I HØGRE KUNSTUTDANNING

Det foreslås ikke at kunstfagskolenes 2. år skal gi uttelling i form av vekttall. Under klare, bestemte forutsetninger og når det faglige ansvar ligger hos den høgre kunstutdanningsinstitusjonen, kan imidlertid kunstfagskolens opplegg utvikles som et tilbud likeverdig med laveste nivå av høgre utdanning. Dette må skje innenfor rammen av forsøk:

  • Utvalget foreslår at det blir lagt til rette for og åpnet for forsøk med innpassing av deler av kunstfagskoleutdanningen som tilsvarende deler av høgre kunstutdanning, for eksempel hel eller delvis innpassing av 2. år av kunstfagskolen i den aktuelle profesjonsutdanning til kunstner eller designer. Slike forsøk må vurderes med sikte på eventuell videreføring.

11 ANDRE MOMENTER I UTVALGETS MANDAT

11.1 BRUK AV FAGMILJØENES KOMPETANSE

Fagmiljøenes kompetanse i bruk på tvers av skoleslag, profesjonsutdanning og nivå kommer fram gjennom ulike forslag i utredningen, og dette fremgår av kapitlet.

11.2 OPPTAKSKRAV

Det er lite aktuelt å endre utdanningsenes høye startnivå eller foreslå endringer i dagens opptakskrav i forhold til generell studiekompetanse:

  • Utvalget foreslår at de utdanninger som i dag ikke har generell studiekompetanse som opptakskrav, heller ikke i fremtiden bør innføre et slikt krav. De utdanninger som allerede har dette opptakskrav, kan beholde det, men de bør praktisere unntak fra kravet i de tilfeller den enkelte institusjon finner faglig forsvarlig.

Alle kunstutdanningene benytter opptaksprøver. Kriteriene her oppfattes som selvfølgelige eller ufravikelige innenfor kunstutdanningene, og utvalget har derfor ikke gått inn på en vurdering av denne type opptakskrav.

11.3 SAMORDNING AV NÆRT BESLEKTEDE DISIPLINER?

Integrerte undervisningopplegg bør fortsatt kombineres med atskilte opplegg, men slike initiativ bør få utvikle seg "nedenfra", med konkret tilrettelegging for samordning på tvers av profesjonsutdanning i form av tilrettelagt samarbeid. Delvis samordning kan også medføre god ressursutnytting. En rekke områder er ellers foreslått for samarbeid på 4. års nivå, på videreutdanningsnivå og på hovedfagsnivå.

11.4 KOMBINASJONER MED ANNEN HØGRE UTDANNING

Løsninger som er vurdert her er en årsenhet eller et grunnfag i kunst-/designfag og studieenheter av profesjonsutdanningene i kunst-/designfag som kan kombineres med annen høgre utdanning. Andre muligheter er annen høgre utdanning innpasset som del av profesjonsutdanningene i kunst-/designfag. Videre kan cand mag-grad innenfor kunst-/designfag danne grunnlag for videre utdanning ved universitet eller statlig høgskole.

11.5 OVERFLYTTING UNDER UTDANNINGEN

For å gi grunnlag for overflytting bør det ikke være store forskjeller mellom studier til samme profesjon på samme årstrinn. Slik kan man unngå at lærestedenes ulike faglige egenart er til hinder for mobilitet blant studentene. Innpassing av utdanningsdeler kan være komplisert dersom den utdanningsdelen det søkes om innpassing av, er del av en integrert utdanning. Strukturering som studieenheter bidrar til å åpne et lærested.

11.6 SAMARBEID I KOMMUNENE

Det vises til innstillingen "Kulturskolen" av 8. februar 1999. Denne dekker dette mandatpunktet utvalgets mandat vedrørende vurdering av samordning mellom grunnskolens opplæring og musikk- og kulturskolenes tilbud, og utvalget presiserer de forslag en anser som spesielt sentrale.

  • Utvalget støtter arbeidsgruppens tilrådinger, og ønsker i tillegg å understreke viktigheten av at kommunene i større grad bør trekke kunstnere inn i undervisningen på alle nivåer i grunnskolen.

Dansefaget har et særskilt behov for regional koordinering:

  • Fylkeskulturavdelingene bør gis i oppdrag å initiere og legge til rette for styrking av dansefaget, slik at kursbehovet i det enkelte distrikt blir dekket, blant annet gjennom et interkommunalt samarbeid mellom kommuner som ikke kan etablere tilbud alene.

12 ØKONOMISKE ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV UTVALGETS FORSLAG

12.1 ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Samlede utgifter som følge av utvalgets forslag er ca 35 millioner kr. Utvalget har ikke kunnet komme med forslag til endringer med samme eller lavere kostnadsnivå enn dagens.

12.2 ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Ingen av forslagene utvalget gir vil ha større administrative konsekvenser. Utvalget har pekt på ulike følger av tilrådingene.


fotnoter

1 Definisjonen er hentet fra Mjøs-utvalget: Realkompetanse i høgre utdanning. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998. Delutredning avgitt til KUF 19. april 1999: side 38.

2 Rammeplan, studieplan og fagplan er her beskrevet på bakgrunn av Rundskriv F 96/95.

Lagt inn 15. juli 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen