Historisk arkiv

Tiltak for å styrke sykepleierutdanningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Tiltak for å styrke sykepleierutdanningen

13.0 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Utvalgets tilrådinger omhandler i hovedsak tiltak for å samordne, organisere og effektivisere det arbeid som i dag utføres i tilknytning til praksisstudiene i sykepleierutdanningen. Det forutsettes derfor at de totale økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådingene blir begrenset.

I det følgende omtales konsekvenser av forslag til nye tiltak.

13.1 Opprettelse av praksisplassutvalg

Utvalget har vist til at alle helse- og sosialfagutdanninger bruker betydelige ressurser på å skaffe til veie tilstrekkelige kvalitativt gode praksisplasser. Utvalget forutsetter derfor at administrative og økonomiske kostnader til opprettelse av praksisplassutvalg og koordinator for å ajourføre og opprettholde komplett database, vil oppveies av de effektiviseringsgevinster som følger av en samordning. Vi vil videre vise til at det er mulig å samordne med den funksjonen som er tillagt fylkesmannen/ fylkeslegen i forbindelse med "Handlingsplanen for helse - og sosialpersonell 1999 - 2001. Noen statistiske data foreligger allerede. Derfor innebærer tiltaket først og fremst å samordne og koordinere de tiltak og ressurser som brukes i dag.

13.2 Tildeling av funksjonstilskudd på kr 1000 pr sykepleierstudent pr uke i praksisstudier

Tiltaket ses i sammenheng med SHD sin intensjon om økt bruk av overføringsordninger som stimulerer til høyere aktivitet. Tiltaket innebærer at det øremerkes midler til å kompensere for praksisfeltets merarbeid knyttet til utdanning og veiledning av sykepleierstudenter. Forslaget innebærer at tilskuddet beregnes og rapporteres på bakgrunn av antall normerte studieplasser fastsatt av KUF. Endringer i studiekapasitet som fastsettes av KUF gis automatisk og proratisk innvirkning på tilskuddet. Tilskuddet utbetales og videre formidles av praksisplassutvalget. Med bakgrunn i dagens opptakskapasitet vil den enkelte student koste kr 50 000 totalt for 3 års studier. Med 4015 studenter vil dette gi en kostnad tilsvarende 200,75 mill kr pr år.

Utvalget legger til grunn at midler som lå i rammen i fylkeskommunene ved overføring av sykepleierutdanningen fra fylket til staten i 1986 og oppjustering av praksisveiledermidler på 17 millioner fra KUF som følge av økt opptak i 97 og 98, til sammen vil dekke de omkostninger som ligger i utvalgets tilråding.

13.3 Tid og kompetanse til veiledning

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak for å bedre kvaliteten på praksisveiledningen, er det vanskelig å anslå omfang. Dette skyldes blant annet at vi ikke kjenner til i hvilken utstrekning de ulike høgskolene praktiserer tiltakene i dag. Spesielt gjelder dette tilbud om kurs og utdanning i veiledning.

Det samme gjelder forslaget om å harmonisere regler for lønn og/eller honorar til praksisveilederne. Hvis alle utdanningene skal ha godtgjøring på linje med den gruppen som har den beste ordning i dag, vil utgiftene kunne bli betydelige. Dette må nødvendigvis ikke bli konsekvensene. Utvalget ber derfor departementet om å foreta en mer omfattende kartlegging og komme tilbake med forslag til hvordan dette skal praktiseres for alle helse- og sosialfagutdanninger i fremtiden.

13.4 Utprøving av modeller og prosjekter

For å bygge opp mer systematisk kunnskap om didaktiske spørsmål knyttet til sykepleierutdanningen foreslår utvalget at det avsettes 4 mill. kroner pr år i en 5 års periode. Høgskolene kan søke om prosjektmidler for å prøve ut og evaluere ulike modeller for å styrke kvaliteten på praksisstudiene.

Utvalget foreslår at midlene administreres av Det norske høgskoleråd v/ Fagrådet for helse- og sosialfag, og tildeles etter søknad fra de ulike høgskolene. I tillegg foreslås det at Fagrådet for helse- og sosialfag tar initiativ til å samordne erfaring om forholdet mellom teori og praksis, og tar initiativ til å koordinere prosjekter på tvers av utdanningsmiljøer og høgskoler.

Det forutsettes at denne oppgavefordeling kan løses innenfor Fagrådets eksisterende administrative ressurser. Total årlig kostnad vil derfor være kr. 4 mill pr år i 5 år.

Utvalget foreslår at det opprettes et forskningsprogram i NAVF som spesielt fokuserer læring av praktisk kompetanse i profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag. Det forutsettes at dette prioriteres innenfor forskningsrådets eksisterende budsjettrammer.

13.5 Kriterier for egnethet

Utvalget foreslår at det nedsettes et utvalg for å definere skikkethet for sykepleiere og utarbeide klart definerte kriterier for skikkethetsvurdering i utdanningen. Arbeidet er avgrenset og det forutsettes derfor at de økonomiske konsekvenser blir svært begrenset. De øvrige tiltak som foreslås forutsettes løst innenfor de ordinære budsjettrammer for høgskole og praksisfelt.

13.6 Vurdering av utdanningens rammer

Når det gjelder å vurdere hvordan sykepleierutdanningens rammer kan endres, og eventuelle muligheter for å innpasse studiet i en Masters-/Bachelorstruktur, foreslår utvalget at det blir nedsatt et utvalg. Arbeidet vil være avgrenset. Følgelig vil også de økonomiske konsekvensene bli begrenset.

13.7 Vurdering av sykepleierutdanningens økonomi

Utvalget viser til at KUF i St meld 26 (1998-99) "Økonomien i den statlege høgskolesektoren" peker på behovet for å utvikle og forbedre databasen for statistikk om høyere utdanning. Særlig understrekes at det er viktig å arbeide videre med å utvikle indikatorer på kostnadsdrivende faktorer som slår forskjellig ut for de ulike høgskoler. Utvalget peker på nødvendigheten av at dette arbeidet intensiveres, særlig for sykepleierutdanningene som bar 50 prosent praksisundervisning og store kostnader til kompetanseheving blant personalet. Videre viser utvalget til at det i det pågående arbeidet med å omfordele midler mellom de statlige høgskolene, også vil være viktig å vurdere forskjell i tildeling pr sykepleierstudent mellom private og statlige høgskoler. Arbeidet med å utvikle og forbedre databasen pågår i departementet, og utvalgets tilrådinger vil derfor ikke medføre behov for ytterligere økonomiske og administrative ressurser.

Lagt inn 8. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen