13.3 Tid og kompetanse til veiledning

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak for å bedre kvaliteten på praksisveiledningen, er det vanskelig å anslå omfang. Dette skyldes blant annet at vi ikke kjenner til i hvilken utstrekning de ulike høgskolene praktiserer tiltakene i dag. Spesielt gjelder dette tilbud om kurs og utdanning i veiledning.

Det samme gjelder forslaget om å harmonisere regler for lønn og/eller honorar til praksisveilederne. Hvis alle utdanningene skal ha godtgjøring på linje med den gruppen som har den beste ordning i dag, vil utgiftene kunne bli betydelige. Dette må nødvendigvis ikke bli konsekvensene. Utvalget ber derfor departementet om å foreta en mer omfattende kartlegging og komme tilbake med forslag til hvordan dette skal praktiseres for alle helse- og sosialfagutdanninger i fremtiden.

13.4 Utprøving av modeller og prosjekter

For å bygge opp mer systematisk kunnskap om didaktiske spørsmål knyttet til sykepleierutdanningen foreslår utvalget at det avsettes 4 mill. kroner pr år i en 5 års periode. Høgskolene kan søke om prosjektmidler for å prøve ut og evaluere ulike modeller for å styrke kvaliteten på praksisstudiene.

Utvalget foreslår at midlene administreres av Det norske høgskoleråd v/ Fagrådet for helse- og sosialfag, og tildeles etter søknad fra de ulike høgskolene. I tillegg foreslås det at Fagrådet for helse- og sosialfag tar initiativ til å samordne erfaring om forholdet mellom teori og praksis, og tar initiativ til å koordinere prosjekter på tvers av utdanningsmiljøer og høgskoler.

Det forutsettes at denne oppgavefordeling kan løses innenfor Fagrådets eksisterende administrative ressurser. Total årlig kostnad vil derfor være kr. 4 mill pr år i 5 år.

Utvalget foreslår at det opprettes et forskningsprogram i NAVF som spesielt fokuserer læring av praktisk kompetanse i profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag. Det forutsettes at dette prioriteres innenfor forskningsrådets eksisterende budsjettrammer.

13.5 Kriterier for egnethet

Utvalget foreslår at det nedsettes et utvalg for å definere skikkethet for sykepleiere og utarbeide klart definerte kriterier for skikkethetsvurdering i utdanningen. Arbeidet er avgrenset og det forutsettes derfor at de økonomiske konsekvenser blir svært begrenset. De øvrige tiltak som foreslås forutsettes løst innenfor de ordinære budsjettrammer for høgskole og praksisfelt.

13.6 Vurdering av utdanningens rammer

Når det gjelder å vurdere hvordan sykepleierutdanningens rammer kan endres, og eventuelle muligheter for å innpasse studiet i en Masters-/Bachelorstruktur, foreslår utvalget at det blir nedsatt et utvalg. Arbeidet vil være avgrenset. Følgelig vil også de økonomiske konsekvensene bli begrenset.

13.7 Vurdering av sykepleierutdanningens økonomi

Utvalget viser til at KUF i St meld 26 (1998-99) "Økonomien i den statlege høgskolesektoren" peker på behovet for å utvikle og forbedre databasen for statistikk om høyere utdanning. Særlig understrekes at det er viktig å arbeide videre med å utvikle indikatorer på kostnadsdrivende faktorer som slår forskjellig ut for de ulike høgskoler. Utvalget peker på nødvendigheten av at dette arbeidet intensiveres, særlig for sykepleierutdanningene som bar 50 prosent praksisundervisning og store kostnader til kompetanseheving blant personalet. Videre viser utvalget til at det i det pågående arbeidet med å omfordele midler mellom de statlige høgskolene, også vil være viktig å vurdere forskjell i tildeling pr sykepleierstudent mellom private og statlige høgskoler. Arbeidet med å utvikle og forbedre databasen pågår i departementet, og utvalgets tilrådinger vil derfor ikke medføre behov for ytterligere økonomiske og administrative ressurser.