4.2 Rettslige rammer for kliniske studier i sykepleierutdanningen

Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 behandler ikke eksplisitt kliniske studier. I § 42, pkt 2 omhandles bortvisningsmulighet hvis en student opptrer grovt klanderverdig på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter og klienter. § 42 A omhandler utestengning fra klinisk undervisning grunnet straffbare forhold. Denne paragrafen omfatter også mulighet for å kreve politiattest ved opptak til studier der studenter kommer i kontakt med pasienter og klienter. Lovens § 50 beskriver muligheten til unntak fra vanlig sensurvirksomhet i kliniske studier ved at høgskolens styre kan gjøre unntak fra kravet om ekstern sensor ved vurdering av praksis. Videre presiserer § 50 at bedømmelse av praksisprestasjoner ikke kan påklages.

I forslag til ny helsepersonellov (Ot.prp. nr. 13 (1998-99) defineres studenter som yter helsehjelp som helsepersonell. Med helsehjelp menes ifølge lovforslaget enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. I dette lovforslaget stilles det krav til yrkesutøvelsen som blant annet forsvarlighet, pliktmessig avhold, taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. Lovens § 5 begrenser likevel studenters "yrkesutøvelse" ved at "elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring".

I lov om sykehus av 19.juni 1969 § 8 heter det:

"Sykehus eller annen helseinstitusjon skal etter bestemmelse av Kongen delta i undervisning og praktisk opplæring av medisinsk- og annet personell ved helseinstitusjonen. Statens Helsetilsyn avgjør i tvilstilfeller hva som forstås med medisinsk personell".

Nærmere bestemmelser om sykehusenes plikt til å motta helsepersonell til opplæring etter denne loven er gitt i kgl res fra 1975. Her fastsettes det en plikt for sykehus til å motta medisinske kandidater, jordmødre, fysioterapeuter og fra 1979 sykepleiere.

I lov om helsetjeneste i kommunene av 19.november 1982 § 6-1 heter det:

"Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder også videre- og etterutdanning. Departementet kan gi nærmere forskrifter om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring".

Dette innebærer at alle landets kommuner har et undervisnings- og veiledningsansvar overfor helsepersonell, herunder også sykepleierstudenter.

Ot.prop. nr. 10 (1998-99) "Om lov om spesialisthelsetjenesten med mer", som skal erstatte ovennevnte lov om sykehus, innebærer en vesentlig tydeliggjøring av gjeldende rett hva angår helseinstitusjoners deltakelse i undervisning og opplæring. Det går nå klart frem at det ikke bare gjelder turnuskandidater, men også lærlinger, elever og studenter. I proposisjonen heter det i § 3-5:

"Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven skal delta i undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister. Departementet kan gi forskrifter om helseinstitusjoners plikt til å delta i undervisning og opplæring ".

Videre defineres sykehusenes oppgaver i § 3-8 som i særlig grad skal ivareta følgende funksjoner:

• Pasientbehandling
• Utdanning av helsepersonell
• Forskning
• Opplæring av pasienter og pårørende.

Institusjoners og kommuners plikt til å ivareta praksisopplæring og studentundervisning er således nedfelt i lovverket.

I Lov om Universiteter og høgskoler heter det i § 46 at departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte yrkesutdanninger og enkeltfag som inngår i en yrkesutdanning.

En rammeplan skal ifølge Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF 1995) inneholde en

"spesifisering av mål, innhold, struktur og organisering i utdanningen. Rammeplanen skal angi studiets omfang og beskrive obligatoriske emner sammen med krav og betingelser som stilles i utdanningen".

4.3 Kliniske studier i rammeplan for sykepleierutdanningen

4.3.1 Rammeplan fra 1987, revidert i 1992

I gjeldende rammeplan (RHHS 1987) betegnes praksisundervisningen som praksisstudier. Disse defineres som

"fellesbegrepet for de undervisnings- og læringssituasjoner hvor studentene arbeider med sykepleiefaglige problemer og utfordringer i praksis".

Rammeplanens beskrivelse av praksisstudienes formål er satt opp i fem punkter ved at studenten skal

1. få øvelse i å anvende kunnskapsstoff (teori)
2. "hente" kliniske kunnskaper
3. oppøve ferdigheter
4. oppleve yrkets karakter og utfordringer
5. oppøves i ansvarlighet

Praksisstudier omfatter ulike former, der den veiledede praksis utgjør hovedtyngden. Med veiledet praksis ble det forutsatt at hver praksisperiode skulle omfatte minst 4 vekttall med 30 timers praksisstudier pr. uke i gjennomsnitt. Veiledning skal skje ved a) lærerkontakt i praksis og b)fast sykepleierkontakt til studenten. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettet, relevant for sykepleierfunksjonen og veiledning skal skje før, under og etter praksisstudiet.

Høgskolen skal fastsette mål for den enkelte praksisperiode og fastsette faglig standard og arbeidskrav som skal fylles i løpet av perioden.

En veiledet praksisperiode innebærer kontinuerlig veiledning og evaluering, hvor studentenes fungeringsnivå skal konkluderes til godkjent/ikke godkjent.

Områder for praksistudiene er definert til medisinsk, kirurgisk, føde- barselavdeling, eldreomsorg, psykisk helsevern og sykepleietjeneste utenfor institusjon. Det skal tilrettelegges minimum 6 veiledede praksisperioder, hvorav en skal inkludere utøvelse av lederskapsfunksjonen. Omfanget av praksis var etter 1987-rammeplanen minimum 48 uker.

Ved vurdering av hver veiledede praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering av studentenes utøvelse av sykepleie. Vurderingsresultat og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av lærer, praksisveileder og student.

Får en student karakteren "ikke bestått" for en veiledet praksisperiode må perioden tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet.

Rammeplanen ble revidert i 1992. Kravene til omfang av kliniske studier ble redusert ved at minst 20 vekttall eller 40 uker skulle være direkte pasient- eller klientrettet praksis, mens 10 vekttall kunne identifiseres som praksisrettet undervisning i høgskolen. Fra 1987 til 1992 ble etter dette direkte pasientrettet praksis redusert fra 48 til 40 uker

4.3.2 Kliniske studier i forslag til rammeplan fra Mekkiutvalget, 1998

Formålet med de kliniske studiene er at studenten skal

• studere, lære og praktisere sykepleie i medisinske og kirurgiske avdelinger, innen psykisk helsevern, eldreomsorg og hjemmesykepleie
• ha kunnskaper om og oppnå erfaringer i områdene pediatri, svangerskaps- og barselomsorg

Hensikten med kliniske studier er å utvikle, anvende og bearbeide teoretisk og klinisk kunnskap fra alle hovedemner og delemner. Læring av praktisk sykepleieutøvelse, samhandling og kommunikasjon med pasienter, sykepleiere og andre yrkesutøvere skal tilrettelegges slik at studenten i arbeidsfellesskapet kan dra nytte av andres opplevelser og erfaringer. Studenten skal i praksistiden ha kontinuerlig veiledning av sykepleier fortrinnsvis med veiledningskompetanse. Høgskolen har ansvar for å tilby praksisstedets sykepleiere kurs eller utdanning i veiledning.

I kliniske studier skal sykepleierstudenter erfare arbeidsfellesskapet som fremtidig yrkesutøver. Veiledning i praksisfeltet utføres av sykepleiere som bør ha minst ett års klinisk erfaring og veiledningskompetanse.

Det skilles mellom begrepene kliniske studier i første studieår, veiledede kliniske studier og observasjons- og hospiteringsstudier.

Kliniske studier i løpet av første studieår

Hensikten med kliniske studier i løpet av første studieår er at studenten tidlig skal erfare hva sykepleie som yrke innebærer. Studiene bør fortrinnsvis gjennomføres i første semester og skal omfatte minst 150 timer. Høgskolen bestemmer om de skal gjennomføres i kommune- eller spesialisthelsetjenesten og om de skal være en del av de veiledede kliniske studiene.

Erfaringene skal danne grunnlag for den teoretiske og praktiske introduksjon til sykepleiefaget som foregår i høgskolens lokaler. Høgskolen samarbeider med praksisfeltet med henblikk å utforme rammer for organisering og gjennomføring av studiene.

Veiledede kliniske studier

Med veiledede kliniske studier menes praksis med varighet av minst 240 timer innenfor hvert av områdene; medisin, kirurgi og kommunehelsetjeneste. Alle studenter skal ha veiledede kliniske studier i hjemmebaserte tjenester. I psykisk helsevern er omfanget av de kliniske studiene 270 timer.

Hensikten med veiledede kliniske studier er at studenten oppnår optimal handlingskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov for sykepleie. Veiledede kliniske studier innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet, et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.

Praksisstedets sykepleiere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets læresituasjoner og egenart. Innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studenten planlegger i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og høgskolens veiledere hvordan disse læresituasjonene best kan benyttes.

For hver praksisperiode skal høgskolen og praksisfeltet sammen utarbeide konkrete planer for de kliniske studiene som beskriver hva studentene kan lære på det enkelte praksissted. Høgskolen har hovedansvar for å påse at planene er i tråd med fag- og rammeplan. Praksisstedet har ansvar for å konkretisere og beskrive de læresituasjoner og sykepleieutfordringer som finnes på deres arbeidsplass.

Kliniske studier er gjenstand for vurdering til bestått/ikke bestått etter nærmere kriterier som beskrives i høgskolens fagplaner.

Observasjons- og hospiteringsstudier

Hensikten med observasjons- og hospiteringsstudier er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av sykepleietjenesten. Med observasjons- og hospiteringsstudier menes kliniske studier av kortere varighet og som vanligvis ikke er gjenstand for bedømming. Studentens erfaringer skal danne handlingsberedskap som kan videreutvikles til handlingskompetanse ved opplæring, etter- og videreutdanning.

Alle studenter skal ha erfaring med pasienter i forebyggende helsearbeid blant barn og unge, svangerskaps- og barselomsorg. Høgskolen velger om disse studiene gjennomføres i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.

Utviklingen i helsetjenesten krever sykepleiere som har kunnskap om og erfaring med polikliniske virksomheter. Alle studenter skal derfor ha erfaring fra operasjons- og overvåkningsavdelinger og poliklinisk virksomhet.

Kliniske studier beskrives i antall timer. Høgskolens fagplaner beskriver nærmere fordeling, sekvenser, retningslinjer og mål for studiene. Kliniske studier og studier relatert til disse skal utgjøre totalt 30 vekttall. Dette utgjør total studieinnsatstid på 2400 timer. Av disse skal minimum 1500 timer benyttes til kliniske studier i samarbeid med pasienter og pårørende. 900 timer studieinnsats kan benyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over de kliniske studiene. Høgskolens fagplaner beskriver hvordan disse timene planlegges i forhold til metoder som for eksempel selvstudium, prosjektorganisert læring og studiedager i tilknytning til de kliniske studiene.

Oversikt over kliniske studier i sykepleierutdanningen

* Kan gjennomføres både i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Rammeplanforslaget legger til grunn et utstrakt samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet:

"Høgskolen skal samarbeide og utvikle gjensidige avtaler med eierne av praksisstedene (stat, kommune, fylkeskommune og private organisasjoner), slik at høgskolene sikres tilgjengelighet på praksisplasser der studentene oppnår optimale læringsbetingelser. Det skal også utarbeides samarbeidsavtale mellom høgskole og praksissted som beskriver hvilke roller, ansvars- og arbeidsoppgaver høgskolens lærere har i forhold til praksisstedets sykepleiere".

Avtalen skal også inneholde en beskrivelse av praksisstedets kvalitative og kvantitative veiledningsmuligheter. Likeså skal avtalen inneholde et tilbud fra høgskolen om kurs og utdanning i veiledning til kompetente sykepleiere. Juridiske aspekter i praksisopplæring skal skisseres i avtalene.

I forhold til gjeldende rammeplan innebærer dette forslaget en økning av kliniske studier direkte relatert til pasient og pårørende på 300 timer (fra 1200 til 1500 timer). Hoveddelen av økningen er forslagets krav til kliniske studier i første studieår. Utvalget antar at disse studiene ved de fleste høgskoler vil finne sted i kommunehelsetjenesten. Dette på grunnlag av at det i sykepleietjenesten i kommunene og spesielt innen eldreomsorg erfaringsmessig er flere praksisplasser enn i spesialisthelsetjenesten. Resten av økningen er fordelt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten og psykisk helsevern.

Utvalgets rammeplanforslag innebærer sterkere krav til praksisområder ved at alle studenter skal gjennomføre kliniske studier både i medisinske og kirurgiske avdelinger og innen hjemmebaserte tjenester.