8. Oversikt over forslag til tiltak

Dette grunnlagsdokumentet gir oversikt over problemområder og problemstillinger knyttet til rammebetingelser for elektronisk handel. I arbeidet med dette er også ulike anbefalinger og tiltak foreslått eller identifisert. Disse er oppsummert og synliggjort i dette kapittelet, med tanke på å stimulere til diskusjon om hovedutfordringene og prioritering i oppfølgingsarbeidet.

Slik den interdepartementale embetsmannsgruppen ser det, er det en myndighetsoppgave å utvikle regelverk som ivaretar viktige samfunnsmessige hensyn. Regelverk kan også bidra til å skape bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for elektronisk handel og derved bidra til å fremme utviklingen, men dette må skje utfra en erkjennelse om at det er markedet og ikke regulering som driver frem e-handel. Det fleste tiltakene er knyttet til regelverksutforming og vil følgelig bli fulgt opp av respektive myndigheter. Oversikten omfatter de områder dette dokumentet drøfter, men det vil være behov for ytterligere tiltak.

Det understrekes at forslagene som er synliggjort i dette kapittelet, er embetsmannsgruppens foreslåtte og identifiserte tiltak for videre oppfølging. Diskusjonen om disse er viktig i prosessen med å utforme bedre rammebetingelser for elektronisk handel og vil ligge til grunn for forberedelsene til Regjeringsbehandling av spørsmålene. Det er derfor ønskelig å få synspunkter på forslagene og prioritering av tiltak. Det er særlig interessant å få synspunkter fra næringslivet da det er privat sektor som må lede an utviklingen, mens myndighetene skal legger til rette.

8.1 Generelt

0. Spørsmål om jurisdiksjon, lovvalg og hensiktsmessige tvisteløsninger og regler for dette må i langt større grad enn hittil utvikles internasjonalt. Dette må utredes nærmere i oppfølgingen av dette dokumentet.

8.2 Tillit og tiltro til elektronisk handel

1. Forslaget om ny lov om behandling av personopplysninger må legges frem og gjennomføres så snart som mulig, fordi den vil ivareta en del personvernhensyn ved elektronisk handel.

2. Det bør vurderes hvordan bransjer og aktører som driver eller leverer løsninger for elektronisk handel kan engasjeres i en gjennomgang av personvernspørsmål og aktivt delta i utforming av normer for ivaretakelse av personvern ved elektronisk handel.

3. Nettsteder for elektronisk handel bør bidra til å bevisstgjøre handlende om personvernspørsmål og informere aktivt om sin policy for personvern og om hvorledes innsamlede opplysninger vil bli benyttet og beskyttet, gjennom lett tilgjengelig informasjon på nettstedet.

4. For å gi bedre forbrukervern ved e-handel tas det sikte på å gjennomføre EUs fjernsalgsdirektiv i norsk rett innen juni år 2000.

5. Barne- og familiedepartementet vil vurdere å foreslå at utsendelse av e-postreklame skal kreve forhåndssamtykke.

6. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om det bør tas initiativ eller legges til rette for en merke- eller sertifiseringsordning for nettsteder som driver med e-handel, og vil avklare nærmere hva som kreves før en slik ordning kan etableres.

7. Det bør drøftes om nettsteder for e-handel bør ha en direkte kobling til relevant rettighetsinformasjon for forbrukere som kjøpslovgivning, angrerett etc.

8. For å beskytte barn og unge må det satses på bevisstgjøring og kunnskap hos barn og foreldre, eventuelt kombinert med at informasjonsleverandørene påtar seg eller pålegges et større ansvar for hva som formidles. Det bør vurderes om næringslivets etikk og selvjustis er tilstrekkelig eller om regelverk og kontroll bør utvikles videre.

9. Barne- og familiedepartementet vil delta i arbeidet med forbrukervern ved internasjonal handel i OECD, EU/EØS og under Nordisk Ministerråd.

10. Formkrav til papir og underskrifter i gjeldende lov og regelverk skal analyseres for å fjerne eller endre regler som kan være til hinder for elektronisk informasjon og kommunikasjon, og for å redusere usikkerheten knyttet til rettsvirkninger av elektronisk handel.

11. Justisdepartementet vil vurdere å foreslå at alle departementer og regelverksforvaltere går gjennom lover og forskrifter og identifiserer regler som er til hinder for eller ikke legger godt nok til rette for e-handel.

12. Det skal vurderes om rettsregler som tilrettelegger for elektronisk handel og elektronisk signatur, bør gis i en egen lov eller i de respektive regelverk.

13. Det bør vurderes hva som skal til for å sikre tillit til elektroniske signaturer, herunder behovet for godkjenningsordninger og sertifiseringsopplegg og om dette bør ivaretas av myndighetene eller aktørene selv. Ansvarsforhold, internasjonal interoperabilitet, personvernsspørsmål og bruk av signatur for konfidensialitetsformål m.v. må avklares nærmere.

14. Det bør gjennomføres praktisk utprøving av digital signatur og tiltrodd tredjepartstjenester i form av pilotprosjekter i privat og offentlig sektor i samarbeid med leverandører.

15. Norge må delta i og følge den internasjonale utviklingen på teknologisiden og i politikkutforming som skjer i EU/EØS, FN/UNCITRAL og OECD.

16. Forbrukerrådet, forbrukerombudet og aktørene i bransjen bør ta initiativ og bidra til utvikling av tilbud for å utvikle allmennkunnskapen om elektronisk handel.

17. Det bør tas initiativ til etterutdanningstilbud og veiledning, særlig for små og mellomstore bedrifter om de muligheter og utfordringer elektronisk handel representerer.

8.3 Grunnregler for den digitale markedsplassen

18. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med løsninger for skatte- og avgiftshåndtering ved e-handel, bl.a. i utformingen av retningslinjer for avgiftsbelegging av internasjonale tjenester.

19. Regelverket på merverdiavgiftsområdet vil bli foreslått endret for å harmonisere norske bestemmelser med øvrige OECD-land da digitale produkter klassifiseres som tjenester bl.a. av prosedyremessige hensyn.

20. Norge vil følge arbeidet i OECD med å etablere et internasjonalt kontrollsystem for merverdiavgift ved internasjonal handel med digitale produkter.

21. Norge vil delta aktivt i gjennomgangen av OECDs modellskatteavtale som foretas for å avklare spørsmål som reises i forhold til direkte skatt ved e-handel.

22. Behovet for endringer av regelverk og kontrollrutiner for tolldeklarering ved e-handel må avklares.

23. Skatte og avgiftsmyndighetene vil bruke teknologien til å ytterligere forenkling og forbedre servicen overfor skatte- og avgiftspliktige, ved bl.a. å gi bedre og raskere tilgang til informasjon, elektronisk innrapportering m.v.

24. Norge vil delta i det internasjonale arbeidet med å harmonisere de rettslige rammene for vern av opphavsrett, herunder å tilrettelegge for enkel klarering av rettigheter.

25. Det er behov for nærmere avklaring av hvilken betydning forslag til regelverk for betalingstjenester og -systemer kan få for betalingstjenester på Internett.

26. Det skal utarbeides en rapport med norske holdninger og handelspolitiske interesser i forbindelse med WTOs arbeidsprogram for elektronisk handel som inngår i forberedelsene til evt. forhandlinger om et multilateralt regelverk for elektronisk handel.

8.4 Infrastruktur for elektronisk handel

27. Det må vurderes om det er behov for nytenkning og å se nærmere på dagens aksessnett til Internett med sikte på enklere og rimeligere løsninger for e-handel for privatkunder og småbedrifter.

28. Aktørene/Internettleverandørene og relevante myndigheter bør i samarbeid gå gjennom og vurdere dagens ordninger for Internett domenenavntildeling, samtrafikkløsning og sikkerhet, herunder drøfte om det er behov for et sterkere myndighetsengasjement.

29. Selv om det ikke anses nødvendig foreløpig, bør etter hvert som e-handel får økt betydning, rammebetingelsene for distribusjonstjenester vurderes mhp de behov e-handel skaper.

8.5 Elektronisk handel og SMB - muligheter og utfordringer

30. Småbedrifters holdninger, muligheter og hindringer for e-handel bør kartlegges, bl.a. på bakgrunn av bedre faktamateriale om bruk av IT og e-handel, og analyseres nærmere.

31. Det bør vurderes hvilke tiltak som bør iverksettes for å gi små og mellomstore bedrifter økt kompetanse og kunnskap om e-handel.

8.6 Offentlig sektor som pådriver for elektronisk handel

32. Det skal iverksettes et program for elektronisk handel i offentlige innkjøp.

33. Regelverket for offentlige innkjøp skal gjennomgås for å fjerne hindringer for e-handel i offentlige innkjøp.

34. Det er behov for videre arbeid med å utvikle og etablere felles informasjonsressurser for elektronisk handel som kan effektivisere innkjøp og logistikk og øke gevinstpotensialet i offentlige innkjøp.

35. Det tas sikte på at bedriftene kun skal måtte rapportere samme data én gang og kunne rapportere elektronisk til alle statlige etater innen år 2002.

36. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil arbeide for å realisere en elektronisk forvaltning som gjennomgående bruker elektronisk informasjon og kommunikasjon gjennom en handlingsplan for tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen. Resultatene vil være et viktig bidrag til utvikling og utbredelse av elektronisk handel i Norge.

Lagt inn 24. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen