Historisk arkiv

Spørsmål og svar til Helsedepartementets budsjett 2004

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helsedepartementet

Spørsmål og svar til Helsedepartementets budsjett 2004

Får sykehusene økonomi til å behandle like mange pasienter i 2004 som i år?

Hvordan følger regjeringen opp Opptrappingsplanen for psykisk helse?

Hvordan følger regjeringen opp folkehelsepolitikken i budsjettet?

Hva gjøres med helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere i budsjettet?

Hva skjer med egenandelene for helsetjenester?

Får sykehusene økonomi til å behandle like mange pasienter i 2004 som i år?

Ja, budsjettet legger til rette for en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som for 2003. Regjeringen forslår å bevilge 1,2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2004 sammenlignet med saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse.

Videreføring av aktiviteten på samme høye nivå, forutsetter at de regionale helseforetakene effektiviserer med ytterligere om lag 400 mill. kroner utover det som tidligere har vært forutsatt for å komme i balanse i 2004. Effektiviseringskravet innebærer en betydelig utfordring for de regionale helseforetakene i den kommende perioden.

Hvordan følger regjeringen opp Opptrappingsplanen for psykisk helse?

Regjeringen foreslår en økning fra 2003 til 2004 på om lag 700 mill. kroner til Opptrappingsplanen. Dette er den største økningen i løpet av ett år i hele planperioden.

Tiltak overfor barn og unge gis økt prioritet.

Økningen omfatter både styrking av tjenester i kommuner og regionale helseforetak, samt andre statlige tiltak. 236 mill. kroner foreslås til kommunale tjenester, inkludert 70 mill. kroner til boliger tilrettelagt for psykisk syke. De siste 913 tilsagnene om tilrettelagte boliger planlegges gitt i 2004 slik at måltallet i Opptrappingsplanen om 3400 boliger nås.

Spesialisthelsetjenesten styrkes med 410 mill. kroner og av dette er det avsatt 230 mill. kroner til investeringer. 55 mill. kroner skal gå til statlige stimuleringstiltak, herunder bl.a. arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser, brukertiltak, økt kompetanse og til tiltak mot vold og traumatisk stress.

Stortinget har i 2003 bedt Regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Gjennomgang av status og tilbakemeldinger viser at det er behov for ytterligere innsats rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år til 2008.

Hvordan følger regjeringen opp folkehelsepolitikken i budsjettet?

Oppfølging av tiltakene i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge er en prioritert oppgave neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 131,4 mill kroner til en folkehelsepakke i 2004. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, medregnet 4,3 mill. kroner til forskning innen fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse.

Av dette foreslås det bevilget 66,7 mill. kroner til forebyggende arbeid innenfor områdene kost, mosjon og røykfrihet. I tillegg foreslås det bevilget i alt kr 20,1 mill. kroner til frukt og grønt i skolen, som er en fordobling i forhold til årets budsjett.

Regjeringen innfører en ordning med ”grønn resept” for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamentell behandling. Det er foreslått bevilget 5 mill. kroner til oppfølging og videreutvikling av ordningen.

Hva gjøres med helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere i budsjettet?

Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til LAR foreslås derfor økt med 20 mill. kroner til 179,1 mill. kroner neste år. Bevilgningen fordeles på de regionale sentrene, i tillegg til at man vil starte arbeidet med å etablere et eget tiltak i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere med 43,4 mill. kroner. Samlet bevilgning til rehabilitering og helsetiltak for rusmiddelmisbrukere over Helsedepartementets budsjett blir dermed 222,5 mill. kroner.

Hva skjer med egenandelene for helsetjenester?

Egenandelstak 1, som omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser ifm. behandling i helsetjenesten, ble fra 2001 til 2002 satt ned med 100 kroner til 1 350 kroner, og har stått uendret de siste to årene. Frikortgrensen er nå reelt sett 12 prosent lavere enn da ordningen ble innført for 19 år siden. Ordningen ble innført for å skjerme pasienter med store helseutgifter, og omfattet den gang 140 000 brukere. I år når nærmere 900 000 pasienter frikortgrensen. Fordelingseffekten av egenandelstak 1 er liten, og ordningen er lite treffsikker med tanke på å skjerme storbrukere av helsetjenester. For å bedre skjermingen av lavinntekstgrupper med store helseutgifter fikk minstepensjonister i 2003 fullt fritak for egenandeler på blå resept. I tillegg ble det innført et egenandelstak 2 som gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjoner og tannbehandling.

Med dette som bakgrunn foreslår regjeringen at egenandelstak 1 økes fra 1 350 til 2 500 kroner i 2004. Egenandelstak 2 foreslås uendret fra 2003 til 2004 på 4 500 kroner. Egenandelstakene vil samlet gi storbrukerne en betydelig skjerming, og egenandelstak 1 vil fortsatt omfatte ca. 600 000 pasienter. Budsjettvirkningen av forslaget anslås å være ca. 800 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at egenandelen for røntgenundersøkelse økes fra 155 til 185 kroner i 2004. Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 190 til 220 kroner tur/retur. For disse to forslagene regnes det med en samlet innsparing på 85 mill. kroner.