Prop. 1 LS Tillegg 1

(2020–2021)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Endring av Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021

Tilråding fra Finansdepartementet 10. november 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

Regjeringen legger i dette tilleggsnummeret til Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 frem forslag til endringer i forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft, grunnavgift på mineralolje mv. og CO2-avgift på mineralske produkter for 2021. Videre foreslår regjeringen endringer i forslaget til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021.

2 Avgift på elektrisk kraft

For elektrisk kraft til industri mv. skal det betales avgift på elektrisk kraft med redusert sats. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 0,5 euro per MWh. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen foreslått økt til 0,532 øre per kWh, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i avgiften på elektrisk kraft til 0,546 øre per kWh. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft romertall I § 1 annet ledd. Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført.

3 Grunnavgift på mineralolje mv.

For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales grunnavgift på mineralolje med redusert sats. Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er 21 euro per 1000 liter lett mineralolje. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen foreslått økt til 0,227 kroner per liter mineralolje, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i grunnavgiften til 0,23 kroner per liter. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 1 første ledd annet punktum. Provenyvirkningen vil være tilnærmet null både påløpt og bokført.

4 CO2-avgift på mineralske produkter

For naturgass og LPG til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, skal det betales CO2-avgift på mineralske produkter med reduserte satser. De reduserte satsene anses forenlige med EØS-avtalen dersom de ikke er lavere enn minstesatsene i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsene er 0,15 euro per GJ naturgass (tilsvarende om lag 0,006 euro per Sm3) og 0 euro per tonn LPG. Ved omregning fra euro til nasjonal valuta skal valutakursen per første virkedag i oktober året før budsjettåret benyttes.

I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 ble den reduserte satsen for naturgass foreslått økt til 0,065 kroner per Sm3, for å være i tråd med minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Etter at budsjettforslaget ble ferdigstilt i september, svekket kronen seg ytterligere. Første virkedag i oktober var kursen 10,91 kroner per euro. Den foreslåtte satsen i statsbudsjettet for 2021 er dermed ikke i tråd med EØS-avtalen, og det er nødvendig å øke satsen ytterligere. For 2021 foreslås det derfor å øke den reduserte satsen i CO2-avgiften på naturgass til 0,066 kroner per Sm3. Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter mv. romertall I § 1 annet ledd første punktum. Forslaget anslås å gi et merproveny på 2 mill. kroner påløpt og bokført.

5 Differensiert arbeidsgiveravgift

Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte. Etter EØS-avtalen kan slik støtte som utgangspunkt bare tildeles dersom den på forhånd er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) ble notifisert til ESA 13. mars 2014. Ordningen, slik den ble foreslått i Prop. 118 S (2013–2014), ble godkjent ved vedtak av 18. juni 2014 for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020 i henhold til ESAs retningslinjer for regionalstøtte.

Europakommisjonen og ESA har valgt å forlenge gjeldende regelverk for regionalstøtte til 31. desember 2021. ESA har videre godkjent forlengelse av det regionale støttekartet for Norge, som angir virkeområdet for regionalstøtte, til 31. desember 2021. Retningslinjene for regionalstøtte og støttekartet danner grunnlaget for utforming av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Finansdepartementet er nå i dialog med ESA om forlengelse av DA-ordningen ut 2021. En rask avgjørelse fra ESA forutsetter at ordningen som skal gjelde for 2021, er uendret sammenlignet med ordningen slik den ble godkjent av ESA i 2014.

DA-ordningen som er foreslått i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, er ikke identisk med den ESA godkjente i 2014. For å sikre at ESA kan godkjenne forlengelse av ordningen før stortingsbehandlingen av budsjettet for 2021, og derved at DA-ordningen kan videreføres uten opphold i 2021, foreslås det en endring av det fremlagte forslaget.

Arbeidsgiveravgiftssatsen avhenger av hvor foretaket eller de aktuelle underenheter er registrert. Den foreslåtte endringen innebærer en utfyllende regel til dette, om at foretak med ambulerende virksomhet (eksempelvis bygge- og anleggsvirksomhet, transportvirksomhet og arbeidsutleie) på nærmere vilkår kan benytte avgiftssatsen som gjelder der de ansatte utfører hoveddelen av sitt arbeid. Dette har betydning når denne satsen er lavere enn satsen der foretaket er registrert. Denne unntaksregelen for ambulerende virksomhet var én av to særregler for ambulerende virksomhet i ordningen som ble godkjent i 2014. Den andre særregelen er en særskilt omgåelsesregel. Denne innebærer at foretak med ambulerende virksomhet i soner med høyere avgiftssats enn der foretaket er registrert, på nærmere vilkår må benytte denne høyere satsen på lønn til ansatte som utfører hoveddelen av sitt arbeid der.

Den særskilte omgåelsesregelen har vært gjeldende i hele perioden fra ordningen ble godkjent, mens unntaksregelen ble suspendert i 2016, da ESA startet en formell undersøkelse av denne. Sommeren 2017 konkluderte ESA med at unntaksregelen var forenlig med EØS-avtalen. Regelen har foreløpig ikke blitt gjeninnført.

Ved at unntaksregelen, slik den var utformet da ordningen ble godkjent i 2014, gjøres gjeldende også i 2021, vil ESA raskt kunne godkjenne forlengelse av DA-ordningen ut 2021.

Europakommisjonen og ESA vil i løpet av 2021 fastsette nye regionalstøtteretningslinjer som skal gjelde fra og med 2022. Norske myndigheter må da notifisere en DA-ordning for perioden fra 2022, og ESA vil da vurdere alle sider av den ordningen som blir notifisert på grunnlag de nye retningslinjene.

Endringen anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap på 200 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2021.

Det vises til forslag til endring av forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 § 1 fjerde ledd.

Tilråding

Finansdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endring av Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endring av Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om endring av Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021

I

Forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) romertall I § 1 annet ledd skal lyde:

Det skal betales avgift med 0,546 øre per kWh for kraft som leveres

  • a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

  • b) i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,

  • c) til datasentre med uttak over 0,5 MW,

  • d) til skip i næring,

  • e) til produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

II

Forslag til stortingsvedtak om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70) § 1 første ledd annet punktum ledd skal lyde:

For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,23 per liter.

III

Forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) romertall I § 1 annet ledd første punktum skal lyde:

Det skal betales avgift med kr 0,066 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

IV

Forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 § 1 fjerde ledd første punktum skal lyde:

(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.