Prop. 1 S

(2020–2021)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Statsbudsjettet

Tilråding fra Finansdepartementet 25. september 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2021

1.1 Hovedtrekk

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt det siste halvåret. Koronaviruset rammer liv og helse. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, og for norsk og internasjonal økonomi. De langsiktige konsekvensene av viruspandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av, og det er fortsatt fare for tilbakeslag i bekjempelsen av viruset både i Norge og andre land.

Norsk økonomi er fortsatt satt tilbake av koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene som ble innført her hjemme og i resten av verden. Samtidig har gjeninnhentingen startet raskere enn mange fryktet. Smittesituasjonen i Norge kom raskt under kontroll etter den kraftige smitteøkningen i mars, og mange av de strenge smitteverntiltakene er blitt lempet på. Sammen med de kraftfulle økonomiske krisepakkene har det lagt grunnlag for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg markert opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår.

Selv om gjenopphentingen har gått raskere enn vi så for oss på forsommeren, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Mange er fortsatt permitterte og arbeidsledige. Usikkerhet og lav etterspørsel demper investeringslysten, og norsk industri melder om et betydelig fall i investeringene i år og neste år. I en del næringer, særlig innenfor tjenesteyting, vil trolig aktiviteten bli liggende lavere enn normalt så lenge det er nødvendig å opprettholde smitteverntiltak. Smittesituasjonen har nylig blitt forverret i mange europeiske land. Også i Norge har smitten økt den siste tiden. Nye smitteverntiltak er innført, først og fremst lokalt i de områdene hvor smitteøkningen har vært størst. Den positive utviklingen er skjør. Samtidig vet vi nå langt mer om hvordan ulike tiltak virker, og vi er bedre rustet til å håndtere en eventuell ny oppblussing av viruset, både helsemessig og økonomisk. Det er særlig viktig at vi unngår at arbeidsledigheten festner seg på et høyt nivå.

Pandemien og innføringen av strenge smitteverntiltak har gitt behov for ekstraordinære tiltak i finans- og pengepolitikken i inneværende år. Norges Bank satte styringsrenten ned til null, og det er satt inn tiltak over statsbudsjettet med et omfang uten sidestykke i norsk moderne historie. De økonomiske krisetiltakene som er vedtatt eller foreslått, utgjør 126 mrd. kroner i 2020. Tiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen blir mer normal. Staten har samlet sett kompensert for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor og dermed bidratt til økonomisk trygghet for den enkelte og til å forhindre konkurser og tap av arbeidsplasser. Tiltakene har begrenset skadeomfanget for norsk økonomi og øker samtidig muligheten for at Norge kan komme styrket ut av krisen på lang sikt.

Regjeringens strategi for veien videre; Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere, ble lagt frem i mai. Statsbudsjettet for 2021 tar denne strategien videre. Budsjettet skal bidra til å ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Budsjettet skal også svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Da må vi skape mer og inkludere flere. Den økonomiske politikken skal bidra til å:

  • Få folk tilbake i jobb: Bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer tilbake i jobb.

  • Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene.

  • Skape en grønn fremtid: Legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

  • Bygge kompetanse: Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.

  • Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.

  • Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet og bevare et sterkt internasjonalt engasjement.

Denne politikken vil både bidra til å få oss ut av krisen og være et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor, samtidig som bruken av oljeinntekter bringes ned mot et mer bærekraftig nivå. Bruken av oljeinntekter i budsjettet for 2021 tilsvarer 3 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, i tråd med handlingsregelen.

1.2 Hovedprioriteringer i 2021

Hovedprioriteringene i 2021 er:

Godt smittevern og nødvendige støttetiltak for å møte koronakrisen

Pandemien vil fortsette å prege Norge og resten av verden i 2021. Det vil også i 2021 være nødvendig å bruke store midler på håndteringen av virusutbruddet og videreføre støtteordninger for dem som er direkte rammet av smitteverntiltakene.

En godt fungerende helsesektor er avgjørende for dem som behøver hjelp og for at samfunnet skal fungere. Derfor prioriterer regjeringen om lag 11 mrd. kroner til helsesektoren knyttet til pandemien. Av dette foreslås nærmere 5 mrd. kroner ekstra til de regionale helseforetakene utover ordinær aktivitetsvekst som følge av demografi. Helseforetakene skal med dette kunne opprettholde en beredskap for å håndtere et stort antall innleggelser, håndtere økte kostnader til smittevern, fortsatt kunne tilby god helsehjelp til andre pasientgrupper og ta igjen helsekøer. Regjeringens forslag omfatter også 1,1 mrd. kroner til beredskapslagring av legemidler og 650 mill. kroner til teststasjoner ved grenseovergangene. Regjeringen foreslår dessuten 3,8 mrd. kroner til inngåelse av forhåndsavtaler om levering av vaksiner mot covid-19, samt til gjennomføring av vaksinasjon.

Kommunene har økte kostnader og reduserte inntekter som følge av pandemien. Regjeringen prioriterer derfor midler til kommunene i 2021 slik at de settes i stand til å håndtere pandemien.

Innenfor kultur, frivillighet og idrett foreslås det egne ordninger som skal stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer med de begrensninger som smittevernreglene setter. Det er usikkerhet om smitteverntiltakenes omfang og varighet neste år. Ordningene foreslås innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021, med forslag om bevilgninger på til sammen 2,6 mrd. kroner.

Det skal være mulig å opprettholde et velfungerende tog- og kollektivtilbud gjennom pandemien. Kollektivselskapene opplever reduserte inntekter grunnet pandemien og smitteverntiltakene. Regjeringen foreslår til sammen 1,9 mrd. kroner for å ta høyde for inntektssvikt. I likhet med ordningene under kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er ordningene innrettet med varighet på et halvt år inn i 2021.

For å håndtere det fortsatt høye saksomfanget og for å følge opp personer uten arbeid foreslår regjeringen en ettårig økning av NAVs driftsbevilgning på 500 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Tiltak for å få folk tilbake i jobb

Både for den enkelte og for landet er det viktig at flest mulig er i arbeid. Budsjettet skal bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flere permitterte kommer tilbake i jobb. Finanspolitikken vil også neste år på bred basis bidra til aktivitet i økonomien. Vi fremmer arbeid og aktivitet blant annet gjennom oppfølging av Nasjonal transportplan og langtidsplanen for forsvarssektoren, gjennom overføringer til kommunene og til helsevesenet, gjennom skattelettelser, nye byggeprosjekter og støtteordninger som stimulerer til aktivitet i næringslivet og gjennom ordninger som ivaretar dem som står uten jobb.

Konsekvensene av koronapandemien vil prege arbeidsmarkedet også i 2021. For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere. Den økte innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien. Samtidig har regjeringen i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått at permitteringsperioden midlertidig økes til 52 uker.

Det er innført flere målrettede ordninger for reiselivsnæringen. Deler av reiselivet er fortsatt hardt rammet av virusutbruddet og smitteverntiltakene, og for 2021 foreslås det 680 mill. kroner til særskilte tiltak rettet mot næringen.

Regjeringen følger opp flere tiltak som ble igangsatt for å skape aktivitet i 2020. Blant annet videreføres over 300 mill. kroner til mindre investeringstiltak på riksveier, over 200 mill. kroner til oppfølging av verftspakken med anskaffelse av nye forskningsfartøy og marinefartøy, og økte midler til istandsetting av gamle kirkebygg.

Tiltak for å sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for Norges vekstevne og for et godt velferdsnivå i fremtiden. Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Vi må investere fremtidsrettet, omstille oss og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å tilpasse oljepengebruken til konjunkturene innenfor handlingsregelens rammer. Budsjettet for 2021 er basert på en oljepengebruk på 3 pst. kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Lønnsoppgjøret er så langt gjennomført innenfor moderate rammer, samtidig som svekkelse av kronen over flere år har bidratt til å bedre konkurranseevnen.

Gode generelle rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som gir insentiver til verdiskaping og arbeid, er sentralt for å lykkes med omstillingen. Regjeringen prioriterer i 2021 brede lettelser i inntektsskatten for personer og en videre nedtrapping av formuesskatten for arbeidende kapital, dvs. aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom. Personskattelettelsene bidrar til noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet. Verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten foreslås økt fra 35 til 45 pst. Det vil gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Næringslivets evne til omstilling og vekst avhenger av høy kompetanse, forskning og utvikling. I de senere års statsbudsjetter har derfor regjeringen prioritert støtte til forskning og teknologiutvikling. Regjeringen foreslår samlet å bevilge om lag 45 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2021, blant annet gjennom Skattefunn. Dette er en økning på over 2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp med en økning på 360 mill. kroner. Regjeringen prioriterer også deltakelse i flere av EUs rammeprogram, herunder Horisont Europa, Digitalt Europa og EUs romprogram.

Regjeringen foreslår også andre tiltak for å støtte opp om vekst og innovasjon i næringslivet. Støtteordninger i Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene videreføres på et høyt nivå. Det foreslås 100 mill. kroner til en satsing på infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen og 75 mill. kroner til å fremme norsk eksport. I lys av markedssituasjonen foreslås det også å videreføre finansieringstilbudet i den midlertidige Skipsgarantiordningen i 2021. Ordningen har en ramme på 10 mrd. kroner.

Den sterke satsingen på samferdsel fortsetter. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget legges det blant annet til rette for bedre togtilbud, samt utbygging og vedlikehold av vei i hele landet. På jernbanen videreføres blant annet utbygging av InterCity på Østlandet, nytt signalsystem og Bergensbanen.

Regjeringen arbeider samtidig målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Konkurranseutsetting av jernbanen skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen er under omorganisering for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Tiltak for å skape en grønn fremtid

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som må møtes gjennom nasjonale tiltak og globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape bærekraftig utvikling, der kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som vi har fått. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Hovedvirkemidlene i regjeringens klimapolitikk er en gjennomgående prising av utslipp i form av klimagassavgifter og deltakelse i EUs kvotesystem for bedrifter.

Omstillingen til et grønnere Norge må fortsette. Politikken må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt. Derfor satser regjeringen på tiltak som motiverer til å ta grønne valg.

Regjeringen baserer klimapolitikken på at forurenser skal betale, satser på grønn teknologi og på å bidra til markeder for nullutslippsløsninger. I budsjettet foreslår derfor regjeringen at CO2-avgiften økes med 5 pst. utover prisstigning. I tillegg utvides bruken av avgift på klimagasser ved å oppheve fritak i CO2-avgiften og ved å innføre avgift på forbrenning av avfall. Endringene forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette legger til rette for at markedet får virke og bidrar til at utslippsreduksjoner med lavest kostnad tas først.

Regjeringen foreslår å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, vil fange CO2-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lagerinfrastrukturen vil samtidig bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO2-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen foreslår at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte, forutsatt tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder. Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger, herunder midler til Fornebubanen, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren, Metrobussen i Trondheim og nye tog på Trønderbanen.

For å redusere klimagassutslipp fra innenriks skipsfart foreslår regjeringen å videreføre tiltak for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip. Regjeringen stiller også krav til null- eller lavutslippløsninger ved utlysning av nye riksveiferjeanbud, der det ligger til rette for det. Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy foreslås videreført i 2021.

Regjeringen vil satse mer på ny grønn teknologi og nullutslippsløsninger for å nå Norges klimaforpliktelser. Enova skal spisses som klimavirkemiddel i neste avtaleperiode (2021–2024). Ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Enova ble gitt en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kroner i forbindelse med Prop. 127 S (2019–2020) som vil kunne finansiere klimaprosjekter også i kommende år.

Det foreslås til sammen 333 mill. kroner til næringsrettede tiltak innenfor «Grønn plattform» under Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva, i tråd med signalene fra i vår. Tiltaket skal fremme omstilling ved å gi støtte gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering. Regjeringen foreslår også ytterligere 700 mill. kroner i investeringskapital til klimainvesteringer gjennom Nysnø. Dette kommer på toppen av om lag 1,7 mrd. kroner som tidligere er tilført selskapet.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. Ifølge oppdaterte fremskrivinger anslås utslippene av klimagasser å avta med nesten 10 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra 2019 til 2030. Lavere utslipp fra olje- og gassproduksjon og fortsatt avtakende utslipp fra transportsektoren bidrar mest til nedgangen.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021.

Bygge kompetanse

Regjeringen ønsker at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. I 2021 skal vi videreføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Regjeringens budsjettforslag for 2021 gir flere mulighet til å fullføre videregående opplæring våren 2021, både avgangselever uten vitnemål og ledige og permitterte arbeidstakere. Bevilgningene til fagopplæringen foreslås økt for å legge til rette for at fylkeskommunene skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass, og for å videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Det foreslås også å etablere opplæringskoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten. Disse skal styrke samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunene og bidra til at flere får et bedre opplæringstilbud.

Regjeringen foreslår en videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021, slik at det samlet bevilges midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

Regjeringen foreslår å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er innfasing av tidligere tildelinger fra 2016–20. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling til fleksible studietilbud. Regjeringen foreslår også å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som ble opprettet våren 2020.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men stiller også krav til omstilling og ny kompetanse. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Det foreslås å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram, og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Det foreslås også at personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse, skal få tilbud om å ta et fagbrev. For å gjøre det enklere å kombinere deltidsutdanning med arbeid foreslås det å endre ordningen med utdanningsstøtte slik at lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid.

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger, frem til 1. juli 2021.

Tiltak for å inkludere flere

Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidsliv og i samfunnslivet. Inkluderingsdugnaden og integreringsløftet har lenge vært blant regjeringens prioriterte prosjekter. Alle som kan jobbe, bør jobbe. I den krevende tiden vi nå er inne i, kan det være særlig utfordrende å få innpass i arbeidsmarkedet for personer med lite eller ingen formell kompetanse, liten yrkeserfaring, nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en.

Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden og i innsatsen for ungdom. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte økes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Det iverksettes et forsøk med individuell jobbstøtte for unge. Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Regjeringen foreslår en økt innsats rettet mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd til arbeidsgivere hvis det er behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere er i arbeid og deltar i samfunnet. Regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til utdanning, kvalifisering og kompetanse, som står sentralt i ny integreringslov. Dette inkluderer en norskdugnad i samarbeid med frivillig sektor og en videreføring av den ekstraordinære økningen i bevilgningen til Jobbsjansen i 2021. Det foreslås også å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Regjeringen prioriterer også tolketjenesten, mangfold i arbeidslivet, karriereveiledning, samt tiltak mot negativ sosial kontroll. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Barn og unge fra lavinntektsfamilier må ivaretas og inkluderes. For fattige familier kan økt inntekt bidra til å bedre barnas utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas tidligste leveår. Regjeringen vil øke barnetrygden for de yngste barna og øke engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger. Regjeringen foreslår i tillegg økte bevilgninger for økt deltakelse i ferie- og fritidsaktiviteter og for førstegangsfødende i særlig utfordrende livssituasjoner, samt til kartlegging av psykiske helseplager og helsehjelp for barnevernsbarn.

Regjeringen foreslår flere plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt å øke bevilgningen til tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde i Arbeids- og velferdsetaten.

Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet

Det norske samfunnet er preget av at vi har høy tillit til hverandre og til offentlige myndigheter. Det siste halvåret har vist hvor viktig tilliten er, og vi er stadig vitne til hendelser i verden som minner oss om at tillit ikke er en selvfølge. Tillit er et viktig grunnlag for at samfunnet vårt fungerer så godt, og dette må vi bevare.

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller og tillit mellom folk. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. Gode oppvekstvilkår, en god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke felleskap, må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for dem som ikke kan delta i arbeidslivet.

Viktige velferdstjenester styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi, og legger til rette for å opprettholde en vekst som reflekterer demografisk utvikling og samtidig ta igjen noe av etterslepet som oppsto som følge av koronapandemien. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst. i 2021, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen som er anslått til 1,3 pst. Regjeringen foreslår også investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene.

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, som er å levere viktige velferdstjenester. Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er blitt kraftig forbedret de senere årene. Skatteinngangen har vært høyere enn lagt til grunn i budsjettene. I tillegg har sektoren fått et betydelig større handlingsrom enn ventet, som følge av at merkostnadene til demografi og pensjon har blitt lavere enn lagt til grunn. Pandemien vil ha stor påvirkning på kommunesektorens inntekter og utgifter i inneværende år. Samtidig ser det foreløpig ut til at kommunesektoren i sum blir styrket, da kompensasjonen fra staten kan komme til å overstige de anslåtte økonomiske virkningene av pandemien for inneværende år. For å få bedre oversikt over konsekvensene for kommunesektoren, pågår det et arbeid i en partssammensatt arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien i kommunesektoren. Etter at gruppen har kommet med sine første vurderinger i siste halvdel av oktober, vil regjeringen legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet med ytterligere forslag til bevilgninger til kommunesektoren.

Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,0 mrd. kroner i 2021. Det legger til rette for en styrking av det kommunale tjenestetilbudet slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Kommunesektoren får også et særskilt tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021, slik at ikke den midlertidige skattesvikten i år skal gi en varig virkning på inntektsnivået fremover. Kommuneforvaltningens økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021.

Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget vil de 400 midlertidige politistillingene som ble etablert i forbindelse med pandemien, videreføres i 2021. Tiltaket vil bidra til gjennomføringen av nærpolitireformen og til å øke tilstedeværelsen av politi i distriktene. Videre foreslår regjeringen at politidistriktenes innsatspersonell får mer trening og utdanning ved politiets nasjonale beredskapssenter, gjennom økte bevilgninger til politidistriktene. Dessuten vil saksavviklingen i straffesakskjeden effektiviseres gjennom regjeringens forslag om økt bemanning i domstolene og påtalemyndigheten.

I budsjettet for 2021 foreslås å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 3,5 mrd. kroner til blant annet økt bemanning, forsyningsberedskap, understøttelse av alliert trening og øving, samt investeringer i materiell og infrastruktur.

Beredskap er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for at Norge kan delta i en ny programperiode i EUs ordning for sivil beredskap.

Vi skal også videreføre et sterkt internasjonalt engasjement, ikke minst under en pandemi som rammer mange av de fattigste landene særlig hardt. Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 38,1 mrd. kroner, tilsvarende 1 pst. av BNI.

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 313,4 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2021 reduseres med 2,9 prosent- enheter sammenlignet med anslaget for 2020. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2021 utgjør underskuddet 3,0 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til -4,6 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 371,2 mrd. kroner i 2021. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2021.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. For 2021 ligger netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten an til å bli 272,7 mrd. kroner lavere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås til 235,1 mrd. kroner, hvorav 229 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Dette innebærer at det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 37,6 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2021 anslås til 10 828 mrd. kroner. Av dette er 10 542 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 286 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 242 mrd. kroner i 2021, fra en anslått kapital på 10 300 mrd. kroner ved utgangen av 2020.

Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 446,5

1 242,1

-14,1

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

273,0

122,3

-55,2

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 173,5

1 119,8

-4,6

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 442,6

1 514,8

5,0

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

28,0

23,8

-15,0

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 414,6

1 491,0

5,4

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

3,9

-272,7

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

245,0

98,5

-59,8

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-241,1

-371,2

54,0

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

241,1

371,2

54,0

=

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

3,9

-272,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

251,3

235,1

-6,4

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

255,2

-37,6

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Budsjettet for 2021 har tiltak for sikre godt smittevern og nødvendige støttetiltak for å møte koronapandemien i 2021, som trekker utgiftene opp sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

1 173,5

1 119,8

-4,6

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 084,8

1 040,9

-4,0

Skatt på formue og inntekt

291,1

256,7

-11,8

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

359,1

358,1

-0,3

Merverdiavgift

325,6

321,3

-1,3

Avgifter på tobakk og alkohol

21,2

20,6

-2,8

Avgifter på motorvogner

22,7

21,4

-5,6

Elektrisitetsavgift

11,3

11,4

0,9

Tollinntekter

3,4

3,4

1,0

Andre avgifter

50,3

48,0

-4,7

Renter og aksjeutbytte

36,4

26,7

-26,7

Inntekter av statens forretningsdrift

2,9

3,8

31,5

Andre inntekter

49,5

48,4

-2,0

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 414,6

1 491,0

5,4

Sum folketrygden

498,1

523,5

5,1

Alderspensjon

244,3

251,2

2,8

Sykepenger

44,8

45,2

0,9

Øvrige sosiale formål

145,0

151,5

4,5

Helsetjenester

33,4

34,2

2,5

Foreldrepenger

20,6

21,6

5,0

Arbeidsliv

10,0

19,7

97,4

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

180,2

178,9

-0,7

Regionale helseforetak

167,6

178,4

6,5

Samferdsel

74,2

79,9

7,6

Forsvar

61,0

64,5

5,7

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

50,4

53,8

6,8

Bistand1

37,6

36,8

-2,2

Politi og påtalemyndighet

22,2

22,3

0,5

Barnetrygd og kontantstøtte

18,0

18,9

4,7

Jordbruksavtalen

16,6

16,9

1,8

Renter på statsgjeld

10,0

10,2

1,4

Andre utgifter

278,7

307,1

10,2

Oljekorrigert overskudd

-241,1

-371,2

54,0

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

Kilde: Finansdepartementet

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 040,9 mrd. kroner i 2021. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2021 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2020, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2021 på om lag 2,6 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2021 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 523,5 mrd. kroner i 2021. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

Boks 2.1 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets underliggende, reelle utgiftsvekst anslås til -69,9 mrd. 2021-kroner, som tilsvarer -4,6 pst. Dette må ses i sammenheng med utfasing av ekstraordinære midlertidige tiltak i 2020 som følge av pandemien. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til -2,3 pst. Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,3 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utviklingen på ulike utgiftsområder over tid er nærmere omtalt i kapittel 4.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

125,0

134,7

7,7

- Tilbakebetalinger

114,9

124,9

8,7

- Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

= Netto finansieringsbehov

10,1

9,8

-3,2

+ Gjeldsavdrag

0,0

88,0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

10,1

97,8

867,0

Kilde: Finansdepartementet

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 97,8 mrd. kroner i 2021. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2021 til om lag 116 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2020 og forslaget for 2021. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2020 som bevilgningsnivå i 2020. Tilleggsbevilgninger gjennom 2020 er derfor ikke inkludert i tallene for 2020. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2020 er ført videre i 2021-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2020 til 2021. Det vil for eksempel gjelde flere bevilgninger knyttet til håndteringen av pandemien.

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

2 429,5

2 594,4

6,8

02.10 Utenriksformål

6 464,1

7 909,8

22,4

Sum før lånetransaksjoner

8 893,7

10 504,3

18,1

Lånetransaksjoner1

3 325,4

0,4

-100,0

Sum Utenriksforvaltning

12 219,0

10 504,6

-14,0

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 338,4

2 395,6

2,4

03.10 Utviklingssamarbeidet

32 058,9

31 183,0

-2,7

Sum før lånetransaksjoner

34 397,2

33 578,6

-2,4

Lånetransaksjoner

1 365,0

1 239,9

-9,2

Sum Internasjonal bistand

35 762,2

34 818,5

-2,6

Sum Utenriksdepartementet

47 981,2

45 323,1

-5,5

1 Den store endringen i lånetransaksjoner skyldes kortsiktig overgangslån til Somalia i 2020 som i saldert budsjett ble budsjettert som økte utgifter mot tilsvarende inntekter. Saken ble avsluttet i 2020.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • nordområdene

  • FNs sikkerhetsråd

  • bistandsbudsjett på 1 pst. av BNI

  • helse i utviklingspolitikken

  • EØS-midlene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Utenrikspolitikken skal bidra til å fremme fred og stabilitet i regionen, og sørge for norsk innflytelse gjennom tilstedeværelse og bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge. Dette vil vektlegges i regjeringens kommende melding til Stortinget om nordområdepolitikken.

Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for perioden fra januar 2021 til desember 2022. Medlemskapet vil bli ressurskrevende og utfordrende, men vil gi mulighet til å fremme norske interesser. Det er viktig for Norge at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet.

Regjeringen foreslår å sette av 1 pst. av BNI til bistand. Innenfor en noe redusert bistandsramme vektlegger regjeringen helse, klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse samt humanitær bistand. I tråd med bærekraftsprinsippet om at ingen skal utelates, skal de minst utviklede landene og de mest marginaliserte gruppene prioriteres.

Helse er et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Pandemien utgjør en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til helse på bistandsområdet. Beskyttelse av marginaliserte grupper, smittevern, behandling og rettferdig fordeling av vaksiner skal prioriteres. Bevilgningene skal også bedre beredskapen og opprettholde annen helseinnsats, herunder bidra til Verdens helseorganisasjons arbeid.

EØS-midlene er avtalefestede forpliktelser som skal bidra til sosial og økonomisk utvikling. I 2021 foreslår regjeringen i underkant av 6 mrd. kroner til fremme av et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa. Regjeringen prioriterer innsatsen for menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, det sivile samfunn og rettsstaten. EØS-midlene er svært viktige for sivilt samfunn i mange av mottakerlandene. Den foreslåtte økningen på over 1,5 mrd. kroner i 2021 har sammenheng med at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsformål

07.10 Administrasjon

626,0

648,5

3,6

07.20 Grunnopplæringen

11 472,3

12 647,5

10,2

07.30 Barnehager

807,8

704,3

-12,8

07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

887,8

1 133,4

27,7

07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

1 829,3

1 745,7

-4,6

07.60 Høyere utdanning og forskning

49 536,7

52 708,5

6,4

07.80 Utdanningsfinansiering

14 555,9

14 448,2

-0,7

07.90 Integrering og mangfold

11 407,8

9 125,2

-20,0

Sum før lånetransaksjoner

91 123,5

93 161,3

2,2

Lånetransaksjoner

30 728,7

32 351,3

5,3

Sum Kunnskapsdepartementet

121 852,3

125 512,6

3,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • Utdanningsløftet 2020

  • øke gjennomføringen i videregående opplæring

  • kompetansereformen

  • langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

  • tidlig innsats i barnehage og skole

  • integreringsreformen

Regjeringens strategi for å ta Norge ut av koronakrisen går gjennom å skape mer og inkludere flere. Statsbudsjettet skal bidra til å flere kan fullføre videregående opplæring og få den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Regjeringen vil gjennomføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Regjeringen vil legge til rette for at flere ledige og permitterte og avgangselever uten vitnemål kan fullføre videregående opplæring. Det foreslås også å videreføre et ekstraordinært tilskudd for at flere skal bruke ordningen Fagbrev på jobb.

For at flere skal få læreplass foreslår regjeringen å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet våren 2021. Videre vil regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass.

Regjeringen foreslår en videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021, slik at det samlet bevilges midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

Som en del av regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, ble innsatsen innen utdanning og kompetanseheving økt. Denne innsatsen omtales som «Utdanningsløftet 2020». Regjeringen foreslår i 2021 å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er en innfasing av tidligere tildelinger fra 2016–20. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Diku til fleksible studietilbud. Regjeringen foreslår også å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som ble opprettet våren 2020.

Videre foreslås det å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Som del av økningen foreslås det å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Som ledd i Utdanningsløftet 2020 foreslår regjeringen også midler for at personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse skal få tilbud om å ta et fagbrev i 2021. I tillegg foreslås det en ny ordning for utdanningsstøtte, der lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid enn åtte år. Dette skal gjøre det enklere å kombinere deltidsutdanning med arbeid.

Regjeringen vil fortsette innsatsen for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Det foreslås også å videreføre den ekstraordinære bevilgningen for å følge opp sårbare elever som hadde tapt progresjon som følge av stengte skoler, i 2021.

Høsten 2020 er det innført nye læreplaner i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår også i 2021 å legge til rette for implementeringen av fagfornyelsen. Våren 2020 fikk kommunesektoren ekstraordinære midler til å utjevne forskjeller i tilbudet om digital hjemmeundervisning. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Regjeringen fortsetter innsatsen for kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleeiere. Regjeringens forslag legger til rette for å tilby videreutdanning til om lag 6 300 lærere høsten 2021. Det foreslås også å trappe opp satsingen på karriereveier for lærere ved å legge til rette for å øke antall lærerspesialister til 2 300 fra høsten 2021.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til studentsamskipnadene med 20 mill. kr for å styrke velferdstjenestene til studentene.

Regjeringen foreslår å bevilge 827 mill. kroner til norsk deltakelse i Horisont Europa og 363 mill. kroner til norsk deltakelse i ny programperiode for Erasmus+.

I oktober 2018 la regjeringen frem Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen innebærer konkrete opptrappingsplaner for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning for å følge opp langtidsplanen.

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere skal komme i jobb og delta i samfunnet. Regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til utdanning, kvalifisering og kompetanse, som står sentralt i ny integreringslov. Dette inkluderer en norskdugnad i samarbeid med frivillig sektor og en videreføring av den ekstraordinære økningen i bevilgningen til Jobbsjansen i 2021. Jobbsjansen er et tilbud til innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet. Det foreslås også å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over mot andre tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering, blant annet gjennom økt innsats for tolketjenester og karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet. Videre vil regjeringen forsterke arbeidet med frihet fra sosial kontroll og for økt mangfold i arbeidslivet.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

177,3

198,7

12,1

08.15 Frivillighetsformål

1 958,5

2 541,3

29,8

08.20 Kulturformål

9 293,7

11 958,9

28,7

08.30 Medieformål m.m.

8 063,0

8 488,5

5,3

08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

434,9

460,0

5,8

Sum Kulturdepartementet

19 927,4

23 647,4

18,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • støtteordninger for kultur, frivillighet og idrett ifb. koronapandemien

  • barne- og ungdomstiltak, herunder talentutvikling

  • profesjonell dans

  • økt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

  • kulturelt mangfold og tiltak mot diskriminering

Budsjettforslaget for Kulturdepartementet skal bidra til å nå regjeringens mål om å skape mer og inkludere flere. Forslaget på 23,6 mrd. kroner innebærer en økning på 18,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Justert for midlertidige budsjettøkninger som følge av pandemien og rammeoverføringer til og fra andre departementer, er økningen på 4,1 pst.

Som følge av pandemien foreslår regjeringen nye støtteordninger til kultur-, frivillighets- og idrettsområdet som skal stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer innenfor de begrensninger som smittevernreglene setter. Samlet foreslås bevilgningene på Kulturdepartementets budsjett økt med 2 550 mill. kroner til slike tiltak. Grunnet usikkerheten om smitteverntiltakenes omfang og varighet, er støtteordningene i bevilgningsforslaget innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ulike barne- og ungdomstiltak samt å styrke satsingen på talentutvikling blant barn og unge innen kulturlivet og på filmområdet. I alt foreslås om lag 45 mill. kroner til slike satsinger i 2021. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddene til virksomheter innenfor profesjonell dans med 11 mill. kroner.

Regjeringen vil styrke frivillig sektor. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 120 mill. kroner, til 1,8 mrd. kroner, og bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslås økt med vel 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner.

Regjeringens innsats for økt likestilling, integrering og mangfold på kulturområdet videreføres. For 2021 foreslås over 30 mill. kroner avsatt til tiltak som skal stimulere til dette. I tillegg foreslås en bevilgningsøkning på over 30 mill. kroner til andre likestillingstiltak, herunder deltakelse i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV).

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

595,4

601,5

1,0

06.20 Rettsvesen

3 089,6

3 257,8

5,4

06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

5 378,2

5 480,2

1,9

06.40 Politi og påtalemyndighet

22 172,0

22 277,1

0,5

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 450,4

5 121,2

-6,0

06.60 Andre virksomheter

1 540,0

1 676,1

8,8

06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

1 647,4

1 435,6

-12,9

06.80 Svalbardbudsjettet m.m.

385,8

434,1

12,5

06.90 Beskyttelse og innvandring

2 464,4

2 379,0

-3,5

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

42 723,3

42 662,5

-0,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • politibemanning

  • domstolene og påtalemyndigheten

  • byggeprosjekter i justissektoren

  • beredskap

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet. Budsjettforslaget innebærer midler til å videreføre 400 politistillinger som ble midlertidig opprettet for seks måneder i forbindelse med pandemien. Stillingene overføres til politidistriktene når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følge av pandemien faller bort. Forslaget vil bidra til økt tilstedeværelse av politi i distriktene.

I forbindelse med pandemien er det bevilget midler til midlertidige stillinger i domstolene, påtalemyndigheten i politiet og Den høyere påtalemyndighet for å opprettholde saksavviklingen og bygge ned restanser. Det foreslås å videreføre bevilgningsøkningen til disse stillingene som en varig økning. Tiltaket vil bidra til restansenedbygging, kvalitetsheving og kortere saksbehandlingstid. Sammen med forslaget om å utvide prosjektet Digitale domstoler, med mål om fulldigitalisering og fulldigital informasjonsutveksling, vil dette bidra til å øke saksavviklingen, både for straffesaker og sivile saker.

Flere bygg i justissektoren har et betydelig behov for vedlikehold, og det er flere bygge- og investeringsprosjekter under prosjektering. Regjeringen foreslår bevilgning til et forprosjekt for nytt tinghus i Bergen og videre forprosjektering av ny løsning for Oslo fengsel. Med sikte på å heve kompetansen til brannpersonell i hele landet skal det etableres en ny fagskole for brann- og redningspersonell i Tjeldsund. Regjeringen foreslår bevilgning til oppstart av byggeprosjektet og videre etablering av fagskolen.

Beredskap er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for at Norge kan delta i en ny programperiode i EUs ordning for sivil beredskap. Ordningen har spilt en sentral rolle under pandemien. Endelig beslutning om deltakelse i programmet vil tas når EUs langtidsbudsjett er vedtatt. For å bidra til økt trygghet for fiskere og befolkningen i Finnmark, foreslår regjeringen midler til drift av en ny redningsskøyte i Vardø. Regjeringen legger også til rette for at politidistriktenes innsatspersonell kan få mer trening og utdanning ved politiets nasjonale beredskapssenter, gjennom økte bevilgninger til politidistriktene. Arbeidet med skredsikring i Longyearbyen fortsetter og bidrar til økt trygghet for beboerne på Svalbard.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

291,1

335,7

15,3

Sum Konstitusjonelle institusjoner

291,1

335,7

15,3

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

13.00 Administrasjon

1 698,5

1 833,0

7,9

13.25 Fylkesmannsembetene

2 069,3

2 066,0

-0,2

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

5 077,6

5 201,4

2,4

13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1 823,3

1 867,7

2,4

13.45 Personvern

69,0

69,1

0,0

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 286,7

1 347,0

4,7

13.60 Samiske formål

534,9

561,4

4,9

13.67 Nasjonale minoriteter

50,7

52,8

4,2

13.70 Kommunesektoren mv.

192 358,4

190 522,5

-1,0

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

3 998,3

3 991,8

-0,2

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1 326,3

1 291,4

-2,6

Sum før lånetransaksjoner

210 293,1

208 804,0

-0,7

Lånetransaksjoner

14 810,0

18 050,0

21,9

Sum Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

225 103,1

226 854,0

0,8

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

225 394,2

227 189,6

0,8

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • sterke distrikter

  • modernisering av Norge

  • trygge og gode boforhold

Regjeringen vil bidra til et levende lokaldemokrati, og er opptatt av at kommunesektoren skal ha en god og forutsigbar økonomi. Det er avgjørende for å kunne gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne, både under håndteringen av koronapandemien og når situasjonen etter hvert normaliseres.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på 1,7 mrd. kroner dersom det særskilte tillegget for skattesvikt i 2020 på 1,9 mrd. kroner holdes utenom. Inkludert det særskilte tillegget får kommunesektoren en realvekst i samlede inntekter på 3,6 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,5 pst. Dette er i samsvar med signalene som regjeringen ga i kommuneproposisjonen for 2021. Veksten vil gi kommunesektoren handlingsrom, også når det tas hensyn til økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Av veksten går 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten begrunnes 100 mill. kroner med særskilt satsing på barn og unges psykiske helse, og 100 mill. kroner begrunnes med utgifter til ferger og nullutslippsbåter.

Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren. Arbeidsgruppen vil avgi en delrapport i løpet av oktober 2020. Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021 som følge av pandemien, med tilhørende bevilgningsforslag. Regjeringen tar allerede nå høyde for at det også vil være behov for midlertidige driftstilskudd til kollektivtransporten i fylkene i 2021.

Regjeringen vil bidra til sterke distrikter. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 46 mrd. kroner til virkemidler som er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktig for distriktsområder, en vekst på om lag 3 pst. fra 2020. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett vil regjeringen som et ledd i lokaliseringspolitikken prøve ut en ny modell (Statens Hus), der mindre avdelinger av statlige etater samarbeider og ev. samlokaliseres i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Det foreslås også midler til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å modernisere Norge. Det legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår totalt om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021.

Regjeringen foreslår midler til norsk deltakelse i EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv (Digital Europe Programme (2021–2027)). Programmet vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse.

Altinn er en viktig fellesløsning for næringsliv, innbyggere og offentlig sektor. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet for å utvikle og opprettholde en sikker, stabil og robust drift og forvaltning av Altinn.

Videre vil regjeringen legge til rette for å etablere Datafabrikken, som skal formidle data fra ulike kilder og støtte bearbeiding av disse. Datafabrikken vil bidra til å gi små og mellomstore bedrifter, oppstartsselskaper, akademia og mindre offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy og kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer. Regjeringen foreslår også et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, slik at det offentlige enklere kan utnytte kompetansen som ligger i oppstartsmiljøer.

I tillegg foreslås det at data fra tinglysing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjengelig. Forslaget vil gi lavere kostnader for kjøpere av data, kunne øke bruken og potensielt utvikle nye digitale tjenester.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. I 2021 foreslår regjeringen å øke bostøtten til enslige og barnefamilier som har høye boutgifter. I tillegg foreslås det å likestille foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted, slik at begge foreldrene kan få bostøtte.

Regjeringen foreslår også å øke lånerammen til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett i 2020, til 20 mrd. kroner. Det skal blant annet bidra til at flere med langvarige finansieringsproblemer kan få startlån, slik at de får mulighet til å eie egen bolig. I tillegg skal økningen bidra til flere utleieboliger for vanskeligstilte, og til at det bygges flere miljøvennlige boliger og boliger med økt tilgjengelighet slik at flere kan bli boende hjemme lenger.

For å øke kunnskapen blant leietakere og utleiere om rettigheter og plikter etter husleieloven, foreslår regjeringen å utvide Husleietvistutvalgets virkeområde til hele landet.

Staten samarbeider med enkelte kommuner om særskilt innsats i enkelte områder i storbyene med store levekårsutfordringer. I 2021 foreslås det over syv departementers budsjetter om lag 208 mill. kroner til områdesatsing i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Aktiviteten i statlige byggeprosjekter er høy, og øker sammenliknet med 2020. Regjeringen foreslår å starte byggingen av nytt regjeringskvartal, og fagskole for brann og redningstjenesten i Tjeldsund. Forslag til kostnadsramme for første byggetrinn i nytt regjeringskvartal er 20,5 mrd. kroner (prisnivå 1.7.2021). Prosjektet planlegges gjennomført i tre byggetrinn. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere nytt fengsel i Oslo og til Campus NTNU. Nasjonalmuseet og Campus Ås er planlagt ferdigstilt i 2020, mens nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket, arkivmagasin for Arkivverket i Rana og nytt museum for Saemien Sijte på Snåsa er blant byggeprosjektene som ferdigstilles i 2021.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

612,9

593,4

-3,2

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

13 127,5

13 561,1

3,3

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

374,0

373,0

-0,3

09.30 Arbeidsmarked

9 094,2

10 129,2

11,4

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 212,4

1 268,3

4,6

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

6 126,3

10 113,0

65,1

09.60 Kontantytelser

3 352,0

3 590,7

7,1

Sum før lånetransaksjoner

33 899,2

39 628,6

16,9

Lånetransaksjoner

10 300,0

5 100,0

-50,5

Sum Arbeid og sosiale formål

44 199,2

44 728,6

1,2

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 574,6

2 513,0

-2,4

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

174 671,5

181 209,3

3,7

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

10 378,7

10 822,4

4,3

29.70 Alderdom

244 300,0

251 190,0

2,8

29.80 Forsørgertap mv.

2 217,1

2 187,0

-1,4

Sum Sosiale formål, folketrygden

434 141,8

447 921,7

3,2

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

9 889,8

19 576,0

97,9

Sum Arbeidsliv, folketrygden

9 889,8

19 576,0

97,9

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

488 230,9

512 226,3

4,9

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • økt sysselsettingsgrad

  • et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

  • gode velferdsordninger

Koronapandemien og tiltakene for å møte denne har hatt og har store konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv. Konsekvensene av koronapandemien vil prege arbeidsmarkedet også i 2021. Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere.

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Særlig er økningen stor for dagpenger. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5.

Tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet skal bidra til økt verdiskaping gjennom at flere kommer i arbeid. Regjeringen prioriterer tiltak og virkemidler som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Omfattende tiltak som var nødvendige for å begrense smittespredningen etter koronautbruddet, har gitt store utslag i arbeidsmarkedet og hatt store konsekvenser for enkeltpersoner og bedrifter. Arbeidsmarkedspolitikken må nå innrettes med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet i tiden fremover.

For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere. Den økte innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien.

Forslaget til bevilgning legger til rette for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen ønsker et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv. Inkluderingsdugnadens målsetting ligger fast. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden og i innsatsen for ungdom, herunder unge AAP-mottakere. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte styrkes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Det iverksettes et forsøk med individuell jobbstøtte for unge (IPS Ung) som blant annet kan gi tilbud til flere unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Det foreslås å etablere opplæringskoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten. Disse skal bidra til et bedre samarbeid mellom NAV og fylkeskommunene slik at flere får et bedre opplæringstilbud. Regjeringen foreslår økt innsats mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det er særlig behov for å gi et bedre tilbud til unge som mangler formell kompetanse, og unge som trenger arbeidserfaring. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd. Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger frem til 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår videre om lag 300 flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2021.

Selv om de fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, er det likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Arbeidslivet er fortsatt preget av tiltak iverksatt på grunn av koronapandemien, hvor enkelte bransjer og virksomheter er særlig hardt rammet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsyn og oppfølging av virksomhetene. Dette vil bidra til innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og til arbeidet for et seriøst og sikkert arbeidsliv.

Gode velferdsordninger må målrettes og utformes slik at de stimulerer til arbeid og selvforsørgelse. Regjeringen foreslår å øke varigheten på forlenget ventetid ved selvforskyldt ledighet og tidsbegrenset bortfall av dagpenger under arbeidsløshet for dem som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall økes fra tolv til 18 uker ved førstegangs sanksjonsbetingede forhold.

Stortinget vedtok i forbindelse med pandemien flere midlertidige endringer i eksisterende velferdsordninger og innføring av nye midlertidige ordninger innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Ettervirkningene av dette vil prege etatens prioriteringer i 2021. Det er behov for økte ressurser hos Arbeids- og velferdsetaten for å oppnå en normalsituasjon. Oppfølging av både ordinære arbeidssøkere og særlig arbeidssøkere med spesielle behov vil intensiveres.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter moderniseringen av IKT-systemer for å gjøre forvaltningen mer effektiv og brukerorientert, og for å frigjøre ressurser til bedre oppfølging. IKT-moderniseringen og utviklingen av moderne systemløsninger i Arbeids- og velferdsetaten videreføres ved å legge til rette for at det i 2021 kan tas beslutning om oppstart av et prosjekt for utfasing av systemene Arena og Abetal.

Utgiftene til ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år har vært økende siden ordningen ble innført. For at flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen skal få tildelt aktivitetshjelpemidler, foreslås det å midlertidig øke bevilgningen til ordningen i 2021.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

1 650,4

3 081,3

86,7

10.10 Folkehelse mv.

844,5

4 681,3

454,3

10.30 Spesialisthelsetjenester

168 065,9

178 985,7

6,5

10.40 Sentral helseforvaltning

4 070,7

4 424,4

8,7

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

12 095,1

13 388,2

10,7

10.70 Tannhelse

342,3

364,3

6,4

10.80 Kunnskap og kompetanse

665,1

567,2

-14,7

Sum Helse og omsorg

187 734,0

205 492,6

9,5

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 960,8

6 329,7

6,2

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

27 196,0

27 700,3

1,9

30.90 Andre helsetiltak

247,0

202,3

-18,1

Sum Helsetjenester, folketrygden

33 403,8

34 232,4

2,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

221 137,8

239 725,0

8,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere koronapandemien på en god måte

  • behandle flere pasienter i sykehusene og øke investeringene

  • tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste

  • bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

  • investere i e-helseløsninger med mål om å etablere en felles kommunal journal

  • satsing på barn og unges psykiske helse

Koronapandemien er en av de mest alvorlige krisene i Norge siden andre verdenskrig. Fortsatt er det fare for oppblussing av smitte og smittespredning. Vi må derfor være forberedt på å slå ned nye utbrudd lokalt og nasjonalt. Testing, isolering, sporing og karantene vil være viktig for å beholde kontrollen fremover. Det foreslås en rekke tiltak for å møte pandemien, herunder bevilgninger til kjøp og distribusjon av vaksine, ekstraordinære kostnader i spesialisthelsetjenesten og beredskapslager for legemidler. Det foreslås videre flere tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre.

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Regjeringens forslag legger til rette for å øke aktiviteten i sykehusene med om lag 2,3 pst. Dette gir mulighet til å opprettholde en vekst som reflekterer demografisk utvikling og samtidig ta igjen noe av etterslepet som oppsto som følge av koronapandemien. Det foreslås videre lånerammer til nytt behandlingsbygg ved nytt sykehus i Stavanger og ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Regjeringen foreslår 450 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen for allmennlegetjenesten. Tiltakene i handlingsplanen skal til sammen tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Det foreslås å legge til rette for investeringstilskudd til 1 000 heldøgns omsorgsplasser. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene foreslås utvidet med seks nye kommuner fra 1.1.2021. Videre foreslås det å videreutvikle prosjektet Menn i helse og midler til desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten. Disse tiltakene vil bidra til å øke rekrutteringen av menn til omsorgsyrkene, samt gjøre det lettere for kommuner i distriktene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Regjeringen foreslår en bevilgning i 2021 til programaktiviteter i felles kommunal journalløsning for kommunene utenom helseregion Midt-Norge og samhandlingsløsninger mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Tiltaket vil gi bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige tjenester av høy kvalitet.

Det foreslås en satsing på barn og unges psykiske helse gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 11 Barn og familie

11.00 Administrasjon

162,7

161,2

-0,9

11.10 Familie og oppvekst

19 736,5

20 831,7

5,5

11.20 Barnevernet

9 237,0

9 380,6

1,6

11.30 Forbrukerpolitikk

229,8

242,6

5,6

11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

2 836,5

3 416,4

20,4

Sum Barn og familie

32 202,4

34 032,5

5,7

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

20 589,0

21 624,0

5,0

Sum Foreldrepenger, folketrygden

20 589,0

21 624,0

5,0

Sum Barne- og familiedepartementet

52 791,4

55 656,5

5,4

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

  • økt barnetrygd for barn under seks år

  • økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon

  • videreføre og utvide prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning

  • styrke Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

  • bedre helsehjelp til barn i barnevernet

  • Familie for første gang

  • kirkebygg

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med ytterligere 300 kroner i måneden fra 1. september 2021. Dette utgjør 3 600 kroner i året. Økningen i barnetrygden vil bedre alle småbarnsforeldres økonomi, men bety mest for de med lav inntekt. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere med barn til gode. Videre foreslår regjeringen å øke engangsstønaden til 90 300 kroner fra 1. januar.

Inkludering i fritidsaktiviteter og fellesskapsarenaer er viktig for å unngå utenforskap. Regjeringen foreslår 120 mill. kroner til videreføring og utvidelse av prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning for barn fra seks til 18 år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge.

Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021). Den samlede satsingen på oppfølging av planen, inkludert forslag til bevilgningsøkninger for 2021, er på om lag 1,1 mrd. kroner. På BFDs område foreslås det en utvidelse av Familie for første gang, et forebyggende tiltak for foreldre i en særlig krevende livssituasjon. Videre foreslås det midler til et nasjonalt kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud.

Mange barn som får hjelp fra barnevernet, har også helsemessige utfordringer. Regjeringen vil øke bevilgningen til helsetilbudet til barn i barnevernet med 30 mill. kroner i 2021. Den økte bevilgningen skal blant annet benyttes til tidlig kartlegging, som skal gi bedre grunnlag for oppfølging av hvert enkelt barn. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til kommunene slik at retten til ettervern i barnevernet kan utvides fra 23 til 25 år fra 1. januar 2021. Utvidelsen vil gjøre det mulig for unge å få hjelp fra barnevernet lenger inn mot voksenlivet.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til kulturhistorisk viktige kirkebygg. Bevilgningen skal legge til rette for at klimaskall settes i stand og el-anlegg og rørovner skiftes ut. Videre trer den nye trossamfunnsloven i kraft 1. januar 2021. Loven vil forenkle støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Staten tar da over de kommunale utbetalingene til samfunnene. Bevilgningene under programkategori 11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er foreslått økt som følge av dette.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 805,7

7 368,5

26,9

17.20 Forskning og innovasjon

8 084,1

9 127,6

12,9

17.30 Markedsadgang og eksport

177,8

233,6

31,4

17.40 Statlig eierskap

317,8

445,6

40,2

Sum før lånetransaksjoner

14 385,4

17 175,3

19,4

Lånetransaksjoner

64 519,6

77 746,1

20,5

Sum Nærings- og fiskeriformål

78 905,0

94 921,4

20,3

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

80,0

100,0

25,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

80,0

100,0

25,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

78 985,0

95 021,4

20,3

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

  • ekstraordinære tiltak for næringslivet som følge av pandemien

  • deltakelse i EUs romprogram i perioden 2021–2027

  • næringsrettet forskning og innovasjon

Regjeringen foreslår å videreføre flere ekstraordinære tiltak for næringslivet som følge av pandemien i 2021. Dette omfatter blant annet en kompensasjonsordning for faste kostnader for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall, tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen, felles konkurransearena mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva (Grønn plattform) og låneordningen for investeringer i null- og lavutslippsfartøy i nærskipsfart og fiskeflåten.

Regjeringen foreslår at det bevilges nærmere 600 mill. kroner til EUs romprogrammer, herunder deltakelse i EUs romprogram i perioden 2021–2027. I tillegg til satellittnavigasjon og jordobservasjon, vil neste periode omfatte romovervåking og satellittkommunikasjon for myndighetsformål. Programmet vil bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor nordområdene, utenriks- og forsvarspolitikk, samfunnssikkerhet, samferdsel, fiskeri, klima og miljø.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon for å bidra til langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Som ledd i regjeringens langtidsplan for forskning foreslås det blant annet å prioritere virkemidler som stimulerer forskningsdrevet innovasjon i næringslivet og å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Sistnevnte skal bidra til å gi instituttene mulighet til å øke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget for fiskeri- og havbruksforvaltningen foreslår regjeringen blant annet å øke bevilgningene til Forskningsrådets marine forskningsprogrammer og overvåking av kystsonen. Videre foreslås det å forbedre kontroll og tilsyn med sjømatnæringen gjennom forenklings- og effektiviseringsprosjekter.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

183,2

182,0

-0,6

15.10 Matpolitikk

1 507,2

1 487,1

-1,3

15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

840,8

839,2

-0,2

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

17 939,2

18 613,4

3,8

Sum Landbruks- og matdepartementet

20 470,3

21 121,8

3,2

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • landbruk over hele landet

  • kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

  • klimatiltak i skog

Virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt verdiskaping og landbruk over hele landet. Som følge av jordbruksavtalen for 2021 foreslås det endringer i tilskudd tilsvarende 350 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Inntektsveksten per årsverk fra 2019 til 2020 ble av Budsjettnemnda for jordbruket på usikkert grunnlag anslått til i overkant av 16 pst. I tråd med føringer fra Stortinget prioriteres korn, frukt, grønt og poteter. Som følge av bortfall av eksportsubsidier til melk foreslås det en økt bevilgning på 189 mill. kroner til oppkjøp av melkekvoter for å tilpasse produksjonen tilsvarende redusert eksportvolum. Reindriftsavtalen for 2021 viderefører virkemidler som prioriterer de som har reindrift som hovedvirksomhet, herunder velferdsordningene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. Det arbeides med å endre kompensasjonsordningen som følge av anmodningsvedtak fra Stortinget.

Skogen kan bidra til økt opptak av CO2, og produkter fra skogen kan tjene flere funksjoner i et fremtidig lavutslippssamfunn. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatiltak i skog for å øke karbonopptaket gjennom tettere planting og økt gjødsling.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

444,6

440,5

-0,9

21.20 Luftfartsformål

1 078,3

1 032,5

-4,2

21.30 Veiformål

36 734,4

36 314,8

-1,1

21.40 Særskilte transporttiltak

5 914,0

6 843,4

15,7

21.50 Jernbaneformål

26 781,6

31 906,5

19,1

21.60 Kystforvaltning

2 610,6

2 576,7

-1,3

Sum før lånetransaksjoner

73 563,5

79 114,4

7,5

Lånetransaksjoner

0,0

200,0

Sum Innenlands transport

73 563,5

79 314,4

7,8

Programområde 22 Posttjenester

22.10 Posttjenester

617,4

740,2

19,9

Sum Posttjenester

617,4

740,2

19,9

Sum Samferdselsdepartementet

74 180,9

80 054,6

7,9

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • bedre togtilbud

  • bedre kollektivtilbud i byområdene mv.

  • utbygging og vedlikehold av veier i hele landet

Til formål under Nasjonal transportplan foreslås bevilgningene økt med 1,6 mrd. kroner, sammenlignet med Saldert budsjett 2020 og målt i 2021-priser.

Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud. Regjeringen foreslår 17,3 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer, en økning på 4,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Regjeringen legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte byggeprosjekter, blant annet nytt signalsystem, økt kapasitet på Bergensbanen og InterCity på Follobanen, Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Viktige strekninger på Trønderbanen og Meråkerbanen skal bli elektrifisert i løpet av de neste årene. 14 nye hybridtog tas i bruk i Trøndelag i 2021. Togene kan kjøre på både diesel og strøm.

Regjeringen foreslår om lag 6,5 mrd. kroner til tiltak for bedre kollektivtilbud i byområdene og tiltak for gange og sykkel, en økning på i overkant av 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Midlene går blant annet til Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren. I tillegg foreslås det midler til fem mindre byområder.

Regjeringen prioriterer utbygging og vedlikehold av vei i hele landet. Det foreslås midler til forberedende arbeider og eventuell oppstart av prosjektene E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken, E39 Myrmel–Lunde i Vestland, E39 Lønset–Hjelseth i Møre og Romsdal, Rv. 4 Roa–Gran grense i Innlandet samt tunnelfornyingsprosjektet E16 Lærdalstunnelen i Vestland. Budsjettforslaget legger til rette for utbyggingsaktivitet i flere regioner for prosjekter i Nye Veier AS sin portefølje. Dette gjelder Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Innlandet og Agder. I tillegg foreslås det midler til å videreføre forberedende arbeider på E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark og OPS-prosjektene E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark og rv. 555 Sotrasambandet i Vestland. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med om lag 1,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 2 mrd. kroner for å ta høyde for økte utgifter som følge av virusutbruddet til tog og ekspressbusser under Samferdselsdepartementets budsjett og fylkeskommunal kollektivtrafikk under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 242,5

2 389,6

6,6

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

8 533,4

9 780,3

14,6

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

805,9

818,8

1,6

12.60 Nord- og polarområdene

436,4

451,7

3,5

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 474,4

3 464,0

-0,3

Sum Klima- og miljødepartementet

15 492,6

16 904,5

9,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet

  • tiltak for sirkulær økonomi

  • opprydding av forurenset sjøbunn i Hammerfest Havn

  • ny værradar på Finnmarksvidda

Teknologiutvikling og innovasjon er viktig for å oppnå reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Enova er et sentralt virkemiddel for å nå disse målene. Regjeringen vil fortsette den betydelige satsingen gjennom Enova i neste avtaleperiode (2021–2024) og spisse Enova som klimavirkemiddel. Ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Videre foreslår regjeringen å videreføre tiltak for økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip. Tiltakene skal stimulere til grønne løsninger i skipsfarten. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til forskning for grønn omstilling knyttet til blant annet arealbruk, bærekraftige byer, hav og lavutslippsteknologi. Regjeringen vil også fortsette å støtte kommunale og fylkeskommunale klimatiltak gjennom Klimasatsordningen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak for sirkulær økonomi. Målet er å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, begrense negativ påvirkning på klima og miljø, samt opprettelse av nye arbeidsplasser og bedret lønnsomhet i næringslivet.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til oppstart av opprydding av forurenset sjøbunn i Hammerfest Havn. Massene som fjernes vil bli deponert og danne fundament til ny sentrums- og hurtigrutekai, som er et viktig samferdselsprosjekt for Hammerfest.

Regjeringen er opptatt av sikker og god værvarsling i hele landet og foreslår å bygge en ny værradar på Finnmarksvidda. Værradaren skal gi bedre varsling av ekstremvær og flom i Finnmark og gi bedre sikkerhet for person- og godstrafikk, spesielt på E8.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

453,8

451,8

-0,4

00.40 Stortinget og tilknyttede organ

2 073,2

2 117,8

2,2

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 527,0

2 569,6

1,7

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 573,6

1 850,8

17,6

23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

9 222,4

9 640,8

4,5

23.30 Offisiell statistikk

893,7

873,6

-2,3

23.40 Andre formål

36 680,0

40 083,0

9,3

Sum Finansadministrasjon

48 369,7

52 448,1

8,4

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 015,8

10 160,9

1,4

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

0,0

Sum før lånetransaksjoner

10 015,8

10 160,9

1,4

Lånetransaksjoner

0,0

88 000,0

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

10 015,8

98 160,9

880,1

Sum Finansdepartementet

60 912,5

153 178,7

151,5

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten

  • etterkontroll med kompensasjonsordningen for næringslivet

  • enklere rapportering og bedre etterlevelse av OTP-loven

  • effektivisering og forenkling av grensekontroll og -prosedyrer

Regjeringen følger opp overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Endringen skal gjøre innkrevingen mer effektiv og enklere for næringsliv og publikum og styrke innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Det er et betydelig behov for etterkontroll med kompensasjonsordningen for inntektssvikt som følge av pandemien. Regjeringen legger til rette for at dette arbeidet kan fortsette også i 2021. Utbetalinger for siste del av støtteperioden vil først skje i 2021, og deler av kontrollarbeidet kan først gjøres etter regnskapsavslutningen for 2020. Urettmessige utbetalinger skal søkes tilbakebetalt.

For regjeringen er det viktig at flere skal få riktig pensjon. Mange arbeidstakere står i dag uten rettmessig obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og rapporteringen er tungvint og kontrollen av arbeidsgivere er svak. Regjeringen foreslår derfor å utvikle en løsning for enklere rapportering og bedre etterlevelse av OTP-loven. Løsningen skal redusere kostnadene for arbeidsgivere og pensjonsforetak. Samtidig forventes samlet pensjonssparing å øke, og flere vil få riktig pensjon.

Regjeringen prioriterer effektivisering og forenkling av grensekontroll og -prosedyrer. Det pågående prosjektet i Tolletaten med deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen (ekspressfortolling) skal redusere næringslivets transportkostnader. Med digitalisert systemstøtte vil kontrollen med vareførselen bedres. Regjeringen foreslår at prosjektet utvides til også å omfatte teknisk og organisatorisk tilrettelegging til EUs importkontrollsystem ICS2. Systemet vil bli en del av sikkerhetsavtalen mellom Norge og EU, som knytter Norge til EUs sikkerhetsområde og gjennom dette sikrer vareflyten mellom Norge og EU.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

60 977,4

64 452,1

5,7

Sum Forsvarsdepartementet

60 977,4

64 452,1

5,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • investeringer i nye maritime patruljefly, sjømålsmissil, landbasert transportstøtte mv.

  • økt bemanning og understøttelse av alliert trening og øving i Norge

  • økt forsyningsberedskap

  • innfasing av nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp inneværende langtidsplan for forsvarssektoren og regjeringens forslag til ny langtidsplan ved å foreslå en bevilgningsøkning på om lag 3,5 mrd. kroner. Beløpet vil blant annet gå til økt bemanning i Forsvaret, økt forsyningsberedskap, understøttelse av alliert trening og øving i Norge og investeringer i nytt materiell og infrastruktur.

Det legges opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, og oppbyggingen av avdelingene i Finnmark landforsvar fortsetter. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for investeringer i nye maritime patruljefly, videreføring av sjømålsmissil (Naval Strike Missile) og landbasert transportstøtte. Anskaffelsene vil bidra til et moderne og fremtidsrettet forsvar. Regjeringen viderefører også midler til objektsikring i forsvarssektoren og andre materiellinvesteringsprosjekter. Nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 7 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsning. Budsjettforslaget legger til rette for en bedring av Forsvarets operative evne og beredskap.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

232,6

236,8

1,8

18.10 Petroleum

28 857,5

24 653,5

-14,6

18.20 Energi og vannressurser

1 125,7

1 154,7

2,6

18.30 Forskning og næringsutvikling

804,0

880,5

9,5

18.40 CO2-håndtering

628,0

2 709,0

331,4

Sum Olje- og energidepartementet

31 647,8

29 634,6

-6,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • Demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2

  • utvikling og bruk av hydrogen

  • kartlegging av havbunnsmineraler

  • utjevning av overføringstariffer

Regjeringen foreslår å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, vil fange CO2-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lagerinfrastrukturen vil bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO2-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen foreslår at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte, forutsatt tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder. Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner.

For å følge opp den nylig fremlagte hydrogenstrategien foreslår regjeringen en satsing på utvikling og bruk av hydrogen. Tiltak som legger til rette for å benytte hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder skal prioriteres, herunder etablering av leveransekjeder og knutepunkt for hydrogen.

Regjeringen har igangsatt konsekvensutredning av mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Arbeidet med kartlegging av havbunnsmineraler i regi av Oljedirektoratet foreslås videreført for å få bedre kunnskap om mineralforekomster og ressursgrunnlaget på havbunnen på norsk sokkel.

Regjeringen foreslår å innføre et tilskudd til utjevning av overføringstariffer for å bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 5,2 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 700 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2021 er på 523,3 mrd. kroner. Det er en økning på 25,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2020 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2020 innebærer regjeringens forslag en reduksjon på 15,9 mrd. kroner. Den anslåtte reduksjonen skyldes at det ventes en betydelig lavere arbeidsledighet i 2021 sammenlignet med 2020, og at de midlertidige tiltakene i all hovedsak avvikles innen utgangen av 2020. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer en økning på 6,7 mrd. kroner fra en anslått økning på 2,2 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Tabell 2.4 Folketrygdens utgifter

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Forslag 2021

Endring Saldert budsjett 2020 til forslag 2021 i pst.

28

Foreldrepenger, folketrygden

20 589,0

21 242,0

21 624,0

5,0

29

Sosiale formål, folketrygden

434 141,8

436 625,6

447 921,7

3,2

Sykepenger

44 812,0

49 602,0

45 225,3

0,9

Arbeidsavklaringspenger

29 052,0

30 523,0

31 926,0

9,9

Uførhet

100 807,5

100 069,0

104 058,0

3,2

Alderspensjon

244 300,0

241 100,0

251 190,0

2,8

Annet

15 170,3

15 331,6

15 522,4

2,3

30

Helsetjenester, folketrygden

33 403,8

32 645,8

34 232,4

2,5

33

Arbeidsliv, folketrygden

9 969,8

48 872,0

19 676,0

97,4

Sum

498 104,4

539 385,4

523 454,1

5,1

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2021 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivingen til Statistisk sentralbyrå, som anslår at antallet fødsler vil bli redusert.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2020 er på 13,8 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig grunnbeløp. Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2020 er på 11,3 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2020 til 2021 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 413 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet for arbeidstakere hittil i år og anslag for resten av året, legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 12 pst. for 2020. Den sterke økningen skyldes i all hovedsak de midlertidige regelendringene for arbeidstakere. I anslaget legges det til grunn at de midlertidige regelendringene ikke videreføres i 2021. For 2021 legges det til grunn en nedgang på 6,5 pst. i det trygdefinansierte sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020.

Korrigert for effekten av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2020 og 2021 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). I budsjettforslaget for 2021 er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,5 pst. i 2020 og 2,2 pst. i 2021. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen. Det er lagt til grunn en reduksjon i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2020 og en økning på 0,6 pst. i 2021.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på om lag 2,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes både at antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger forventes å øke til 122 800 personer, og effekten av trygdeoppgjøret som er anslått til 620 mill. kroner. I tillegg innebærer de midlertidige regelendringene at mottakernes stønadsperiode forlenges, noe som fører til at færre går ut av ordningen. Budsjetteffekten av de midlertidige regelendringene er beregnet til 750 mill. kroner i 2021.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes dels trygdeoppgjøret, beregnet til 2,2 mrd. kroner, og dels at det forventes økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd beregnet til 595 mill. kroner. Samlet sett er det forventet at antallet mottakere av uføretrygd vil øke fra 352 200 i desember 2019 til gjennomsnittlig 363 300 i 2021.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av trygdeoppgjøret, som medfører en økning på 3,7 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2020 til 2021 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 24 200 og dermed utgjøre 995 000 personer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2020, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Pensjonsreformen har samlet bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med anslagsvis 7,3 mrd. kroner i 2019, bl.a. som følge av at mange har valgt å ta ut pensjon tidlig mens de fortsatt står i arbeid. Dette gir lavere årlig pensjon og gir, sammen med innsparingselementene i pensjonsreformen (levealdersjusteringen og at pensjon under utbetaling reguleres svakere enn lønnsveksten) som får økende betydning over tid, lavere vekst i utgiftene til alderspensjon fremover. Over tid bidrar pensjonsreformen til vesentlig lavere utgifter til alderspensjon. For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre den økonomiske og sosiale bærekraften. Regjeringen har på den bakgrunn nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene med om lag 0,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Den totale økningen i utgiftene er forholdsvis lave grunnet reduserte utgifter på en rekke poster grunnet koronapandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2020, øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med vel 1,6 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 9 pst. i 2021. I tillegg er anslaget for 2020 oppjustert med 80 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. I motsatt retning reduseres utgiftene under folketrygden med i underkant av 0,4 mrd. kroner som følge av at de regionale helseforetakene overtar finansieringsansvar for en rekke legemidler. Endringer i apotekloven vil kunne åpne for å ta opp biotilsvarende legemidler i trinnprisordningen, og det er beregnet en innsparing som følge av dette på om lag 35 mill. kroner.

Anslaget for utgifter til nytt sammenslått egenandelstak øker med om lag 145,3 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett totalt for tak 1 og tak 2 i 2020. Denne økningen skyldes en underliggende vekst på om lag 3 pst. i 2021, i tillegg til økte refusjoner som følge av økte egenandeler. Det legges til grunn at egenandelene øker i tråd med forventet lønnsvekst på 2,2 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter. Når helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2020 (overheng i 2021) er tatt hensyn til, svarer dette til 42 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke sammenslått egenandelstak med 31 kroner. Ut over dette foreslås egenandelstaket økt ytterligere med 252 kroner. Dette medfører en innsparing for folketrygden på anslagsvis 332,5 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner benyttes til supplerende skjerming av utsatte grupper i 2021. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 183 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

For å gi arbeidstakere bedre inntektssikring etter utbruddet av koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader, ble det innført en rekke midlertidige endringer i permitterings- og dagpengeregelverket i 2020. Det ble også innført en ny, midlertidig lønnskompensasjonsordning og nye midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger. Utenom utvidelsen i permitteringsperioden legges det til grunn at de midlertidige regelendringene opphører i 2021, med unntak av enkelte regelendringer som videreføres for løpende tilfeller.

Det var i gjennomsnitt 46 100 dagpengemottakere i 2019. Det anslås i gjennomsnitt i overkant av 174 000 dagpengemottakere i 2020, og i overkant av 85 000 dagpengemottakere i 2021.

Bevilgningen til dagpenger har blitt økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2020 som følge av flere ledige og innføring av midlertidige koronatiltak. Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen fastsatt til om lag 54 mrd. kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) foreslås det å redusere bevilgningen i 2020 til om lag 46 mrd. kroner. For 2021 foreslås nå en bevilgning på om lag 18 mrd. kroner. Den anslåtte utgiftsreduksjonen fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsak at antallet mottakere av dagpenger forventes å falle som følge av lavere anslått arbeidsledighet.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2021 anslås til 360,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 155,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 203 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,8 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 523,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2021 på 162,6 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

3 Budsjettets inntekter og utgifter etter art

3.1 Budsjettets samlede inntekter og utgifter

Dette kapittelet gir en oversikt over statsbudsjettets inntekter og utgifter, gruppert etter art, jf. boks 3.1.

Boks 3.1 Statsbudsjettets inndeling

Statsbudsjettet blir inndelt i kapitler som igjen er inndelt i poster, jf. § 4 i bevilgningsreglementet. Stortingets bevilgningsvedtak gjelder beløpet under den enkelte post. Kapitlene nummereres fortløpende i nummerserier for de ulike departementene. Nummereringen av postene følger et fast mønster hvor postnummeret angir hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Bevilgningsreglementet krever at inntektene og utgiftene skal inndeles i fire avdelinger. Dette skjer ved å inndele postnummerseriene i følgende avdelinger etter art:

Inntekter

  • 1. Salg av varer og tjenester: Postene 1–29

  • 2. Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  • 3. Overføringer fra andre: Postene 50–89

  • 4. Tilbakebetalinger mv.: Postene 90–99

Utgifter

  1. 1. Statens egne driftsutgifter: Postene 1–29

  2. 2. Nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  3. 3. Overføringer til andre: Postene 50–89

  4. 4. Utlån, statsgjeld mv.: Postene 90–99

De samlede inntektsbevilgningene i statsbudsjettet for 2021 er anslått til 1 738,2 mrd. kroner. Dette inkluderer petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Holdes disse utenom, anslås inntektene i 2021 til 1 119,8 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

113,1

91,5

-19,1

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

26,4

28,6

8,5

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 548,1

1 493,2

-3,5

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

114,9

124,9

8,7

Sum inntekter

1 802,5

1 738,2

-3,6

Kilde: Finansdepartementet

Forslaget til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for 2021 utgjør samlet sett 1 836 mrd. kroner, medregnet petroleumsvirksomhet, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 økes de samlede utgiftene med 23,4 mrd. kroner. Holdes petroleumsvirksomheten, overføringen til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner utenom, foreslås det utgifter på 1 491 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2020 på 76,4 mrd. kroner.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Driftsutgifter (postene 1–29)

185,9

202,7

9,0

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

75,4

71,1

-5,8

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 426,2

1 339,6

-6,1

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

125,0

222,7

78,1

Sum utgifter

1 812,6

1 836,0

1,3

Kilde: Finansdepartementet

3.2 Gruppering av statsbudsjettets inntekter

3.2.1 Driftsinntekter (postene 1–29)

I regjeringens budsjettforslag for 2021 utgjør driftsinntekter til sammen 91,5 mrd. kroner, jf. tabell 3.3.

Tabell 3.3 Driftsinntekter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

87,2

71,7

-17,8

Andre driftsinntekter

25,9

19,8

-23,5

Sum driftsinntekter

113,1

91,5

-19,1

Kilde: Finansdepartementet

Driftsinntekter fra statens petroleumsvirksomhet utgjør hoveddelen av de samlede driftsinntektene. Petroleumsvirksomheten omtales nærmere i avsnitt 3.4.

I tillegg benyttes postene 1–29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:

  • salg av materiell, publikasjoner og andre varer

  • utleie av materiell, bygninger og anlegg

  • oppdrag

  • gebyrer

  • tilfeldige inntekter

Inntektene på postene 1–29 gjelder en rekke virksomheter. Blant virksomheter hvor det budsjetteres med størst inntekter i 2021 er Politiet, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Statens kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Saldert budsjett 2020 ble det budsjettert med inntekter fra salg av klimakvoter på 8,3 mrd. kroner. For 2021 budsjetteres det med inntekter fra salg av klimakvoter på 1 mrd. kroner.

3.2.2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 28,6 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2021. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Tabell 3.4 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

22,9

24,9

8,7

Andre inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

3,5

3,7

7,0

Sum inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

26,4

28,6

8,5

Kilde: Finansdepartementet

Inntektspostene 30–49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen i boks 3.2. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1,7 mrd. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det budsjettert med enkelte husleieinntekter under Landbruks- og matdepartementet på til sammen 20 mill. kroner på postene 30–39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 24,9 mrd. kroner på denne posten i 2021.

Boks 3.2 Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2021 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Statens pensjonskasse. Det budsjetteres med om lag 3,8 mrd. kroner i inntekter under disse virksomhetene i 2021. Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningene beløper seg totalt til 1 606 mill. kroner i 2021.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden frem til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 697,2 mill. kroner i 2021.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2021 er 60 mill. kroner.

Tabell 3.5 Renter, avskrivninger og avsetninger til investeringsformål i 2021 for statens forretningsdrift

Mill. kroner

Avskrivninger

Renter

Avsetninger til investeringsformål

Statsbygg

1 506,0

697,2

0,0

Statens pensjonskasse

100,0

0,0

60,0

Sum

1 606,0

697,2

60,0

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 3.5 er inntekter på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også enkelte andre inntekter under forretningsdriften. Dette gjelder tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 1 453 mill. kroner, medregnet inntekter fra salg av eiendommer på Adamstuen i forbindelse med at NMBU og Veterinærinstituttet samlokaliseres på Ås.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 2 mrd. kroner i 2021. Utover inntekter på 1,4 mrd. kroner fra salg av eiendommer på Adamstuen i forbindelse med at NMBU og Veterinærinstituttet samlokaliseres på Ås, utgjør salg innen forsvarssektoren de største inntektspostene.

3.2.3 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Inntektspostene 50–89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

  • Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

  • Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.

  • Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

  • Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85–89.

Tabell 3.6 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

241,1

371,2

54,0

Øvrige overføringer fra andre statsregnskap

0,1

0,0

-75,6

Sum overføringer fra andre statsregnskap

241,2

371,2

53,9

Postene 60–69

Overføringer fra kommunesektoren

1,5

1,5

3,1

Postene 70–79

Inntekter under postene 70–79

1 226,1

1 058,3

-13,7

Postene 80–89

Renter, utbytte mv.

79,4

62,2

-21,7

Sum overføringer fra andre (postene 50–89)

1 548,1

1 493,2

-3,5

Kilde: Finansdepartementet

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 130,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. For postene 70–79 reduseres inntektene med 167,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020 til budsjettforslaget for 2021, mens inntektene på postene 80–89 reduseres med 17,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020 til budsjettforslaget for 2021.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 040,9 mrd. kroner i 2021. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Skatte- og avgiftsanslagene for 2021 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2020, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2021 på om lag 2,6 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2021 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 26,5 mrd. kroner i 2021. Av dette gjelder 7,5 mrd. kroner utbytte fra Equinor ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en reduksjon i de samlede utbytteinntektene på 16,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning anslås til 17,3 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 2,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020.

Det er i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2021, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2020.

Tabell 3.7 viser saldert budsjett for utbytte fra de enkelte selskapene i 2020 og forslag i 2021.

Tabell 3.7 Utbytte fra statlig eide selskaper

Mill. kroner

Kap.

Post

Selskap

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

5656

85

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementet1

20 209,7

17 341,2

-14,2

5685

85

Equinor ASA

20 350,0

7 500,0

-63,1

5680

85

Statnett SF

1 135,0

908,0

-20,0

5616

85

Kommunalbanken AS

510,0

588,0

15,3

5625

85

Innovasjon Norge/Lavrisikolåneordningen

75,0

100,0

33,3

5631

85/86

AS Vinmonopolet

66,1

66,1

0,0

5652

85

Statskog SF

33,8

9,0

-73,3

5693

85

Folketrygdfondet

0,9

0,8

-11,1

5611

85

Vygruppen AS

185,0

0,0

-100,0

5622

85

Avinor AS

208,0

0,0

-100,0

5692

85

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

84,2

0,0

-100,0

Sum utbytte

42 857,7

26 513,1

-38,1

1 Telenor ASA, DNB ASA, Statkraft SF, Yara International ASA, Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Entra ASA, Nammo AS, Siva SF, Baneservice AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Flytoget AS, Posten Norge AS, Aker Kværner Holding AS, Mesta AS, Ambita AS og Electronic Chart Centre AS.

Kilde: Finansdepartementet

3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som fremkommer i statens kapitalregnskap.

Tabell 3.8 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statsbankene

100,2

107,2

7,0

Andre tilbakebetalinger

14,8

17,7

19,7

Sum tilbakebetalinger

114,9

124,9

8,7

Kilde: Finansdepartementet

Tilbakebetalingene anslås til 124,9 mrd. kroner i 2021. Dette er en økning på 10 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes blant annet økte avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge med 7,9 mrd. kroner. Videre øker tilbakebetalingene med 6 mrd. kroner fra avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner. I motsatt retning trekker blant annet reduserte avdrag på utestående fordringer under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS med 1,5 mrd. kroner.

3.3 Gruppering av budsjettets utgifter

3.3.1 Driftsutgifter (postene 1–29)

Driftsutgifter budsjetteres over postene 1–29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1–29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak. Samtidig er det enkelte utgifter som budsjetteres over postene 1–29 som har mer karakter av overføringer enn av drift. Dette gjelder blant annet pensjoner til statsansatte mv.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 utgjør driftsutgiftene samlet sett 202,7 mrd. kroner. Tabell 3.9 gir en oversikt over de største utgiftsområdene. Tabellen viser at store etater som Arbeids- og velferdsetaten, Statens vegvesen og politi og påtalemyndighet, samt etatene i forsvarssektoren, står for de største driftsutgiftene.

I regjeringens budsjettforslag utgjør forsvarssektorens driftsutgifter 20 pst. av de samlede driftsutgiftene. Med forslagene til økte driftsutgifter til politi og påtalemyndighet, vil disse stå for 10,7 pst. av de samlede driftsutgiftene. Driftsutgiftene til Statens vegvesen vil med regjeringens budsjettforslag utgjøre 7,2 pst. av de samlede driftsutgiftene.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Det resterende omfatter blant annet arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., samt erstatningsutbetalinger under forsikringsordningene og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. Driftsresultatet til Statens pensjonskasse inngår i driftsresultatet til statens forretningsdrift i tabellen.

Tabell 3.9 Driftsutgifter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Forsvar

38,9

40,5

4,1

Politi og påtalemyndighet

20,8

21,6

3,9

Andre store direktorater mv.1

18,3

19,2

4,9

Statens vegvesen

13,6

14,6

7,5

Arbeids- og velferdsetaten

12,3

12,7

3,4

Departementene og Statsministerens kontor

9,5

9,9

4,5

Statens pensjonskasse

5,8

9,7

67,1

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8,9

9,4

5,8

Barnevernet

7,8

7,9

1,2

Kriminalomsorg

5,1

5,1

1,5

Rettsvesen

3,1

3,3

5,4

Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda

2,0

2,0

-1,3

Statens forretningsdrift

-0,7

-1,3

98,4

Andre driftsutgifter

40,6

48,1

18,6

Sum driftsutgifter

185,9

202,7

9,0

1 Inkluderer Utdanningsdirektoratet, DSB, DSS, Digitaliseringsdirektoratet, Statens kartverk, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Miljødirektoratet, DFØ, SSB, Oljedirektoratet og NVE.

Kilde: Finansdepartementet

Boks 3.3 Driftsresultatet til statens forretningsdrift

Driftsresultatet til statens forretningsdrift skal i henhold til bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445–2490. Driftsresultatet består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet føres på post 24. Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 3.9 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter av statens kapital beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 3.2.2.

3.3.2 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30–49, og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30–49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet, ettersom blant annet investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres med tilskudd over statsbudsjettet. Videre finansieres deler av veiutbyggingene med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Tabell 3.10 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

28,0

23,8

-15,0

Forsvar

20,3

21,9

8,3

Statens vegvesen

14,3

12,8

-10,3

Statsbygg

3,0

3,9

29,3

Bygg utenfor husleieordningen

2,6

2,6

-3,5

Redningshelikoptertjenesten

2,3

2,0

-14,6

Andre investeringsbevilgninger

4,9

4,1

-16,9

Sum investeringer

75,4

71,1

-5,8

Kilde: Finansdepartementet

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, forsvarssektoren og samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene. Dersom investeringer innenfor petroleumsvirksomheten holdes utenom, reduseres utgiftene på postene 30–49 med til sammen 0,2 mrd. kroner, eller 0,4 pst., fra Saldert budsjett 2020 til budsjettforslaget for 2021.

3.3.3 Overføringer til andre (postene 50–89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50–89 i statsbudsjettet. Bevilgninger i denne kategorien utgjør nær ¾ av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.

Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

  • Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50–59

  • Overføringer til kommuneforvaltningen: Postene 60–69

  • Andre overføringer: Postene 70–89

Tabell 3.11 Overføringer til andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring til Statens pensjonsfond utland

245,0

98,5

-59,8

Øvrige overføringer til andre statsregnskap (nettobudsjetterte virksomheter, fond mv.)

64,8

68,0

4,9

Sum overføringer til andre statsregnskap

309,8

166,5

-46,2

Postene 60–69

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

180,1

178,8

-0,7

Øvrige overføringer til kommuneforvaltningen

72,1

74,7

3,6

Sum overføringer til kommuneforvaltningen

252,3

253,5

0,5

Postene 70–89

Folketrygden

497,7

523,0

5,1

Regionale helseforetak

167,6

178,4

6,5

Øvrige overføringer

199,0

218,1

9,6

Sum andre overføringer

864,2

919,5

6,4

Sum overføringer til andre (postene 50–89)

1 426,2

1 339,6

-6,1

Kilde: Finansdepartementet

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Postene 50–59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høyskolene nettobudsjetterte virksomheter. Det vises til vedlegg 4 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres også på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50–59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til fondet, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60–69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatter og gebyrer.

Utgiftspostene 70–89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. I budsjettforslaget for 2021 er nær 60 pst. av bevilgningene på disse postene utgifter under folketrygden. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF. Øvrige overføringer til private inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på slike overføringer er barnetrygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.

3.3.4 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formue i kapitalregnskapet. De største postene i 2021 gjelder utlån mv. til statsbankene og avdrag på statsgjeld. Lån mv. til statsbankene i tabell 3.12 omfatter utlån gjennom Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, samt lån til Innovasjon Norge og SIVA. Utlån under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, er også medregnet her.

Tabell 3.12 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Lån mv. til statsbankene

109,4

122,3

11,7

Avdrag innenlandsk statsgjeld

0,0

88,0

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

10,3

5,1

-50,5

Andre lånetransaksjoner

5,3

7,3

38,1

Sum utlån, statsgjeld mv.

125,0

222,7

78,1

Kilde: Finansdepartementet

Samlet økes utgiftene på postene 90–99 med 97,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Dette skyldes hovedsakelig at det for 2021 budsjetteres med avdrag på statsgjeld, mens det ikke ble budsjettert med slike avdrag for 2020. Når avdrag på statsgjeld holdes utenom, øker samlede utlån mv. med 9,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020.

3.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

3.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Tabell 3.13 Inntekter fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

SDØE – driftsresultat

87,2

71,7

-17,8

SDØE – avskrivninger og renter

25,5

27,2

6,7

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOx-avgift

139,9

15,9

-88,6

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

20,4

7,5

-63,1

Sum inntekter fra petroleumsvirksomheten

273,0

122,3

-55,2

Kilde: Finansdepartementet

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 71,7 mrd. kroner for 2021. Det er en reduksjon på 15,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Mens det i Nasjonalbudsjettet 2020 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 476 kroner per fat i 2020, legges det nå til grunn en forventet pris på 408 kroner per fat i 2020 og 424 kroner i 2021 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 15,9 mrd. kroner i 2021. Dette er 124 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2020, og 14,3 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap for 2020. Påløpte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til -37,6 mrd. kroner i 2020 og 69,3 mrd. kroner i 2021. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har blant annet sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Det budsjetterte utbyttet som utbetales i 2021 fra Equinor ASA på 7,5 mrd. kroner er en teknisk fremskriving av siste utbytteutbetaling fra selskapet (utbyttet for fjerde kvartal 2019). Equinor ASA utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra året før, samt første og andre kvartal i inneværende år.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten i 2020 og 2021 består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel, jf. tabell 3.14.

Tabell 3.14 Utgifter til petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

SDØE – investeringer

28,0

23,8

-15,0

Øvrige utgifter

0,0

0,0

Sum utgifter til petroleumsvirksomheten

28,0

23,8

-15,0

Kilde: Finansdepartementet

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2021 forventes å bli 23,8 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 4,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 3.15 viser hvordan netto kontantstrøm fremkommer. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 98,5 mrd. kroner i 2021. Dette er 146,5 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2020.

Tabell 3.15 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Inntekter SDØE

112,7

98,9

-12,2

-

Utgifter SDØE

28,0

23,8

-15,0

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

139,9

15,9

-88,6

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

20,4

7,5

-63,1

=

Netto kontantstrøm

245,0

98,5

-59,8

Kilde: Finansdepartementet

3.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter. Det overføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2021 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2021. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det normalt vil være noe avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Tabell 3.16 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2020–2021

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

245,0

98,5

-59,8

-

Overført til statskassen

241,1

371,2

54,0

+

Rente- og utbytteinntekter mv.

251,3

235,1

-6,4

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

255,2

-37,6

-114,7

Memo:

Anslått kapital i Statens pensjonsfond per 31.12.2020 (målt til markedsverdi)

10 577 mrd. kroner

Hvorav utlandsdelen utgjør

10 300 mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 10 577 mrd. kroner ved utgangen av 2020, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2021 er 10 828 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 10 300 mrd. kroner ved utgangen av 2020 og 10 542 mrd. kroner ved utgangen av 2021.

3.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 97,8 mrd. kroner i 2021. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Tabell 3.17 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 446,5

1 242,1

-14,1

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 687,6

1 613,3

-4,4

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1–2)

-241,1

-371,2

54,0

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

241,1

371,2

54,0

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

125,0

222,7

78,1

7.

Tilbakebetalinger mv.

114,9

124,9

8,7

8.

Utlån mv., netto (6–7)

10,1

97,8

867,0

9.

Samlet finansieringsbehov – av kontantbeholdning og lånemidler (8–5)

10,1

97,8

867,0

Kilde: Finansdepartementet

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 3.17. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2021 til om lag 116 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.

4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2021

4.1 Innledning

I dette kapitlet presenteres realvekst for politikkområder i perioden 2009–2021. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til politikkområder over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling.

Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.

På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenesteleveranser uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til at flere tjenester blir produsert og til økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle for statsforvaltningen. Beregningene av realvekst viser dermed ikke det fulle resultatet av politikken på de ulike områdene. Videre vil utviklingen i statens utgifter ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.

Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2020 og forslag til budsjett for 2021. Anslag på regnskap 2020 inkluderer tilleggsbevilgninger våren 2020 til og med Prop. 142 S (2019–2020) fremmet 21. september 2020. Det er ikke korrigert for virkninger av pandemien slik at veksten for 2020 er ekstraordinært høy. Dette bidrar samtidig til å forklare lav og negativ vekst fra 2020 til 2021.

Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2021-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.2.

4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet

Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009–2021.

Det var en forholdsvis lav utgiftsvekst i 2010 som må ses i sammenheng med de finanspolitiske tiltakene i 2009 for å motvirke finanskrisen og det markerte tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Dette ga et ekstraordinært høyt utgiftsnivå i 2009. I 2020 blir utgiftsveksten svært høy som følge av de ekstraordinære tiltakene i møte med virkningene av pandemien.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til -4,6 pst., som er vesentlig lavere enn anslått vekst fra 2019 til 2020. Denne er nå anslått til 10,1 pst., mot 0,8 pst. da budsjettet for 2020 ble fremmet høsten 2019.

Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet, prosentvis vekst.

Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet, prosentvis vekst.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

Boks 4.1 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen

Flere offentlige velferdsordninger finansieres av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er kommuneskatt og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er generelle rammeoverføringer og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammeoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd. Beregningene gir dermed ikke et fullstendig bilde av den samlede offentlige ressursbruken på utgiftsområdet.

I analyseperioden er det foretatt større endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet som del av forvaltningsreformen i 2010. Fra 2011 er de øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddene til kommunesektoren. Det innebærer at veksten i utgiftene til barnehager under politikkområdet opplæring og barnehager i avsnitt 4.3 bare inkluderer enkelte mindre statlige øremerkede bevilgninger til barnehager. Videre ble det på helseområdet innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i 2012. I den sammenheng ble det fra 2012 overført 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Ordningen med kommunal medfinansiering ble avviklet i 2015, og midlene knyttet til dette ble ført tilbake til helseforetakene. Det er i beregningene korrigert for disse endringene slik at tallene skal bli sammenlignbare mellom år. Det samme er gjort for kompensasjon for opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013. Fra 2020 er en rekke øremerkede tilskudd foreslått innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør om lag 5 mrd. kroner. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.

Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammeoverføringene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapitlet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til kap. 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2021.

4.3 Realvekst i statsbudsjettets utgifter på politikkområder

Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor politikkområder. Figur 4.2 viser utgiftenes størrelse i 2021. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2020 og forslag til budsjett for 2021. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.4.

Bevilgningene til internasjonal bistand underUtenriksdepartementet foreslås redusert fra 2020 til 2021. Bevilgningene inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1 er ikke helt tilsvarende det som rapporteres som ODA-godkjent bistand i tråd med OECDs regelverk. For å unngå overlapp med andre kategorier er ikke flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet inkludert. Fordi oversikten ikke inkluderer kapitaltransaksjoner (90-poster) er heller ikke bevilgninger til grunnfondskapital i Norfund inkludert i tabellen. Det har vært en sterk vekst i klima- og skogsatsingen og bevilgninger til Norfund i perioden fra 2009, slik at den ODA-godkjente bistanden samlet sett har økt svakt i perioden fra 2009 til 2021.

Tabell 4.1 Utviklingen i politikkområder 2009–2021. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst

Nominell verdi

Gjennomsnittlig årlig realvekst

Politikkområde

2009

2013

2020

2021

2009– 2013

2013– 2020

2020– 2021

Internasjonal bistand1

22,1

25,5

33,8

33,0

-0,1 %

1,4 %

-4,7 %

Utdanning

– Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager

6,5

8,2

14,9

15,0

2,6 %

6,1 %

-1,4 %

– Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet

38,4

46,0

67,0

68,0

1,4 %

3,0 %

-1,3 %

Kultur og likestilling

11,4

14,6

25,5

23,4

2,6 %

5,4 %

-10,2 %

Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet

19,6

26,5

40,8

39,9

3,9 %

2,7 %

-3,8 %

Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere

9,9

13,4

14,3

11,7

4,4 %

-1,7 %

-20,5 %

Kommunal og modernisering utenom kommunale rammetilskudd

13,0

14,9

20,4

17,8

0,6 %

1,9 %

-15,2 %

Arbeid og sosiale formål

26,0

27,1

34,5

39,4

-2,4 %

0,7 %

12,6 %

Helse

– Spesialisthelsetjenesten

96,1

117,5

177,3

178,8

1,5 %

3,3 %

-1,7 %

– Andre helseformål

8,5

9,9

21,6

26,8

1,2 %

8,9 %

21,0 %

Barn, familie, tros- og livssynssamfunn

24,3

26,2

32,0

33,8

-0,4 %

0,7 %

2,7 %

Næringsformål

– Næring og fiskeri

9,4

9,7

41,8

16,8

-2,9 %

19,9 %

-60,9 %

– Landbruk og mat

15,0

17,0

20,5

20,9

-0,7 %

0,0 %

0,1 %

Olje og energi utenom statlig petroleumsvirksomhet

3,4

5,1

4,0

5,7

6,8 %

-6,0 %

36,7 %

Samferdselsformål

– Vei- og jernbaneformål

22,5

34,6

68,1

68,2

8,2 %

7,1 %

-2,5 %

– Andre samferdselsformål

4,2

5,6

16,8

11,5

3,6 %

13,7 %

-33,6 %

Forsvarsformål2

32,2

36,1

54,9

57,7

-0,8 %

3,5 %

2,6 %

Klima og miljø3

6,5

8,4

17,4

16,6

3,3 %

7,9 %

-7,1 %

Statlig administrasjon, EØS-finansierings-ordninger mv.

17,7

19,8

28,0

31,7

-0,7 %

1,5 %

11,7 %

Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet

1,7 %

3,2 %

-4,6 %

Rammeoverføringer til kommunene

115,0

149,2

207,2

189,9

Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private

20,5

23,8

55,0

40,1

Renter på statsgjeld

20,3

12,3

10,7

10,5

Statlig petroleumsvirksomhet

24,7

33,6

28,0

23,8

1 Internasjonal bistand inkluderer i denne tabellen ikke bevilgninger til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet eller ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge. Disse bevilgningene inngår i øvrige politikkområder. Tabellen inneholder heller ikke kapitaltransaksjoner, som innskudd av grunnfondskapital i Norfund. Bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet er også holdt utenfor.

2 Forsvarsformål er her definert annerledes enn ved rapportering til NATO. Blant annet er ikke bevilgninger til anskaffelsen av nye redningshelikoptre inkludert i tabellen.

3 Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.

Kilde: Finansdepartementet

Boks 4.2 Datagrunnlaget for beregningene

Grunnlagsdataene i dette avsnittet er hentet fra offisielle regnskaper, budsjettets stilling for 2020 og budsjettforslaget i Gul bok 2021. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.

I analyseperioden har det vært foretatt funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli sammenlignbare mellom år. Det gjelder f.eks. overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter. Merverdiavgiftsreformen i 2015 innebærer at statlig betaling av merverdiavgift utgiftsføres på et sentralt samlekapittel, i stedet for under den enkelte utgiftsposten. Berørte kapitler er korrigert bakover i tid ved å trekke ut et tilsvarende uttrekk som i 2015 i årene tilbake til 2009. Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av reformen. Korreksjonene medfører at det for politikkområdene ikke er samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner. Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet som Kultur- og likestilling, mens Kirke- og livssynsamfunn inngår i Barn, familie, tros- og livssynssamfunn.

Videre kan det i enkelte tilfeller, på grunn av store overførte beløp mellom budsjettårene, bruk av merinntektsfullmakter o.l., gi feil inntrykk å sammenligne budsjettet i ett år med regnskapstall for foregående år.

Alle beløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2009–2019 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2020-tallene er budsjettets stilling inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år samt forventede tilleggsbevilgninger i høst.

Realveksten er beregnet ved hjelp av prisindekser fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå, blant annet fra nasjonalregnskapet. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten på politikkområdene. Prisindeksene som er benyttet i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommeforvaltningen og private, og vil således ikke være presise for enkeltområder der lønns- og prisveksten avviker fra andre områder i staten. Tallene for realvekst vil i disse tilfellene ikke gi et fullt ut dekkende uttrykk for ressursinnsatsen de enkelte år målt i faste priser.

Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten presentert i dette kapitlet.

Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Tabellen viser en reell nedgang på området fra 2020 til 2021. Nedgangen skyldes i hovedsak utfasing av ekstraordinære ettårige tiltak i møte med pandemien. Veksten fra 2013 til 2020 kan i stor grad tilskrives økte utgifter i grunnopplæringen, hvor utgiftene har økt med 6,5 pst. årlig i perioden. Utgiftene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og barnehager har relativt sett vokst mest med en vekst på henholdsvis 10,2 pst. og 8,6 pst. årlig i perioden 2013–2020. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.

Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Nedgangen fra 2020 til 2021 fordeles med 1,5 pst. nedgang til høyere utdanning og 0,2 pst. nedgang til forskning. Bevilgningene til studieplasser er økt betydelig i forslaget til statsbudsjett for 2021. Samtidig er utgifter til rentestøtte redusert, som følge av at anslått rentenivå i 2021 er lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2020. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 pst. i perioden 2009–2013. I perioden 2013 til 2020 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 2,6 pst. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.5.

Innenfor området kultur og likestilling er nivået reelt lavere i 2021 sammenliknet med 2020. Likestillingsområdet er presentert sammen med kultur, mens trossamfunn er overført Barne- og familiedepartementet. Den gjennomsnittlige årlige veksten er på 2,6 pst. i perioden 2009 til 2013 og 5,4 pst. fra 2013 til 2020 viser at ressursinnsatsen på området er vesentlig økt fra 2009 til i dag. Mye av veksten skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2020 som følge av pandemien, noe som også forklarer nedgangen fra 2020 til 2021. Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omleggingen av tippenøkkelen. Det er tatt hensyn til flytting av bevilgning til studieforbund fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet i 2021.

Bevilgningene til rettsvesen og beredskap har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,1 pst. i perioden 2009 til 2020. Veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren. Når det samlede bevilgningsnivået går ned 3,8 pst. fra 2020 til 2021, skyldes det hovedsakelig reduserte utgifter etter gjennomføring av større anskaffelser og investeringer.

Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i 2015, 2016 og 2017. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldes særlig at utgiftene til integreringstilskudd til kommunene reduseres med 1,7 mrd. kroner, som følge av at effekten av de store asylankomstene i 2015 avtar.

Området kommunal og modernisering omfatter i hovedsak fylkesmannsembetene, statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning, forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern, distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og bygg og planlegging, byutvikling og geodata. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år. Utgiftene til kommunal- og moderniseringsformål utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner anslås å reduseres reelt med 15,2 pst. fra 2020 til 2021. Mye av veksten fra 2013 til 2020 skyldes ekstraordinære ettårige tiltak i 2020 som følge av pandemien, noe som også forklarer nedgangen fra 2020 til 2021.

Politikkområdet arbeid og sosiale formål viser en økning fra 2020 til 2021. Dette skyldes i all hovedsak økt tilskudd til Statens pensjonskasse som følge av lavere premieinntekter i 2021, som igjen skyldes lavere forventet lønnsvekst i 2020 og 2021. I tillegg øker bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Det var en reell nedgang i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2009 til 2013. Nedgangen kan primært forklares med utfasing av høye utgifter i begynnelsen av perioden til gjennomføring av NAV-reformen og til IKT-arbeid i forbindelse med pensjonsreformen. Fra 2013 til 2020 er utgiftsnivået for området samlet sett om lag uendret.

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten anslås å gå ned med 1,7 pst. fra 2020 til 2021. Noe av nedgangen skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2020 som følge av pandemien. Tilførselen av driftskreditt til de regionale helseforetakene er redusert med 4,6 mrd. kroner fra 2020 til 2021 som følge av redusert differanse mellom anslått pensjonskostnad og -premie. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene varierer mye fra år til år, blant annet avhengig av fremdriften i tidligere igangsatte prosjekter. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1. Holdes investeringslån utenfor, er nedgangen på området 2,8 pst.

Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2021, mrd. kroner

Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2021, mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Veksten i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. I perioden fra 2009 har helseforetakene overtatt ansvar for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden, og regjeringen foreslår å overføre ytterligere legemidler i 2021. Det er korrigert for dette i realvekstberegningene.

Området Andre helseformål består av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Fra 2020 til 2021 anslås det at utgiftene øker med 21,0 pst. Den kraftige økningen skyldes ekstraordinære bevilgninger i 2021 som følge av pandemien, herunder bevilgninger til vaksine mot covid-19. For perioden 2013 til 2020 forventes en gjennomsnittlig årlig realvekst på 8,9 pst. En av årsakene til den sterke veksten i denne perioden er utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene og ekstraordinære bevilgninger i 2020 som følge av pandemien.

Området barn, familie, tros- og livssynssamfunn omfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Utgiftene under politikkområdet anslås å øke med 2,7 pst. i 2021. Satsene for barnetrygd ble holdt nominelt uendret i perioden fra 2009 til 2019. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd, som har redusert veksten på området barn, familie og likestilling i alle år i denne perioden. Som følge av økt sats i både 2020 og i 2021, øker nå utgiftene til barnetrygd. Utgiftene til tilskudd til tros- og livssynssamfunn øker også betydelig, som følge av at staten i 2021 overtar ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tidligere budsjettert under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og på grunn av endringer i medlemstall samt ny lov om tros- og livssynssamfunn. Samtidig har det vært flere ekstraordinære bevilgninger i 2020 som følge av pandemien, herunder til Reisegarantifondet, til sikring av kulturhistoriske kirkebygg og til tiltak rettet mot sårbare barn og unge.

Området næring og fiskeri reduseres kraftig fra 2020 til 2021. I all hovedsak skyldes dette ekstraordinære engangsbevilgninger i 2020 som følge av koronapandemien. I tillegg skyldes nedgangen at det ble bevilget tapsavsetning på 10 mrd. kroner til GIEKs Alminnelige garantiordning i 2020. Det foreslås ikke slik bevilgning til tapsavsetning i 2021.

Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen har reelt sett vært stabil i perioden 2013–2020. Dette må blant annet ses i sammenheng med at antall årsverk i næringen har blitt redusert med i overkant av 1,5 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i faste priser gjennom perioden 2013–2020 sett under ett. Støtte som gis gjennom målpriser og jordbruksfradrag fremkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet.

Området olje og energi (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer Oljedirektoratet, Petoro AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Det er en økning på 36,7 pst. fra 2020 til 2021. Økningen skyldes forslaget om å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Årlig, gjennomsnittlig nedgang fra 2013 til 2020 er 6,0 pst. Nedgangen kan i stor grad forklares med at det i 2013 ble bevilget store beløp til i teknologisenteret på Mongstad (TCM) samt planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Det foreslås bevilget 2,7 mrd. kroner til CO2-håndtering i 2021.

Utgiftene til vei- og jernbaneformål har hatt en gjennomsnittlig realvekst per år på 7,5 pst. fra 2009 til 2020. Fra 2020 til 2021 anslås det en realnedgang på 2,5 pst. Realnedgangen skyldes at flere ekstraordinære utgifter i forbindelse med pandemien utgår i 2021. Det er i tallene tatt hensyn til innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Den årlige gjennomsnittlige realveksten i vei- og jernbaneformål på 7,1 pst. fra 2013 til 2020 skyldes økte bevilgninger til drift, vedlikehold og utbygging, herunder etablering av Nye Veier AS, som var operativt fra 2016. Bevilgningsøkningen til veiformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen, der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige veinettet. For 2020 er det korrigert for overføring av veiadministrasjon til fylkeskommunene.

Den gjennomsnittlige årlige realveksten til andre samferdselsformål enn vei- og jernbaneformål har vært på 9,9 pst. fra 2009 til 2020, mens nedgangen fra 2020 til 2021 er på 33,6 pst. I hovedsak skyldes dette ekstraordinære bevilgninger i 2020 som følge av pandemien, bl.a. til kjøp av innenlandske flyruter, tilskudd til Avinor og økte tilskudd til belønningsmidler til kollektivtransport i byområder.

Utgiftene til forsvarsformål anslås å øke med 3,5 pst. gjennomsnittlig per år fra 2013 til 2020. Den markerte veksten skyldes opptrapping av bevilgningene til langtidsplaner for forsvarssektoren og økte bevilgninger til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. I 2021 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til forsvarsformål i tråd med ny langtidsplan for forsvarssektoren. Utgiftene til forsvarsformål anslås å øke med 2,6 pst. fra 2020 til 2021. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål en reell vekst på 3,1 pst. fra 2020 til 2021. I tabell 4.1 er det korrigert for store engangsutgifter i 2018 og 2019 som følge av at Norge var vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture. Slike utgifter til vertslandsstøtte refunderes av de andre deltakernasjonene. Det er også korrigert for innføring av bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra 2011 og endringer i departementsstrukturen fra 2019. Utgifter til redningshelikoptre bevilges delvis over Forsvarsdepartementets budsjett, men er holdt utenfor forsvarsformål slik det er angitt i tabellen.

Utgifter til politikkområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet, herunder Miljødirektoratet og Enova. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke medregnet. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer. Det har vært en betydelig vekst i utgiftene til Klima- og miljødepartementet frem til 2020. Dette skyldes blant annet en økning i utbetalingene til klima- og skogsatsingen og Enova. Realnedgangen fra 2020 til 2021 skyldes ekstraordinære engangsbevilgninger i forbindelse med pandemien i 2020, herunder 2 mrd. kroner til Enova.

Politikkområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Økningen fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsak en økning i bevilgningene til EØS-finansieringsordningene fra 3,4 mrd. kroner i 2020 til 6,0 mrd. kroner i 2021. Historisk sett har det vært svingninger i bevilgningene på dette området. Dette skyldes i stor grad at bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, spesielt i overgangene mellom avtaleperioder. Når utgiftene til området samlet sett i perioden 2009–2013 ble redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst., må dette særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene ble redusert fra 2,2 mrd. kroner i 2009 til 1,8 mrd. kroner i 2013. Fra 2013 til 2019 er utgiftene til EØS-finansieringsordningene reelt sett uendret, mens de er kraftig økt fra 2020 og 2021. Den foreslåtte økningen på over 2,6 mrd. kroner fra 2020 til 2021 har sammenheng med at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter. Utenom EØS-finansieringsordningene reduseres veksten på området fra 2020 til 2021 fra 11,7 pst. til om lag 3,1 pst.

I tabell 4.1 fremkommer tall for rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.1 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.

Utgiftene til renter av statsgjelden varierer dels som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.

Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.

4.4 Realvekst i folketrygdens utgifter

Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.2, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen.

For sykepenger og foreldrepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens utgiftene til alderspensjon etter 2011 justeres med en lavere sats

Utgifter til alderspensjon justeres med G fratrukket 0,7 pst. som følge av at satsene for minste pensjonsnivå reguleres med en høyere sats enn andre pensjoner under utbetaling.

, som følge av at de fleste pensjoner under utbetaling reguleres med G fratrukket 0,75 pst. Lavere regulering av alderspensjoner gjør at veksten i de nominelle utgiftene er lavere enn den ellers ville vært. Realveksten viser imidlertid ikke effekten av at alderspensjon reguleres med en lavere sats enn f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Andre helseformål er justert med dels konsumprisindeksen og dels lønnsvekst. For legemidler

Resten av kap. 2751 (dvs. post 71 Legeerklæring og post 72 Medisinsk forbruksmateriell) er justert med KPI.

er det i utgangspunktet lagt til grunn at den observerte prisstigningen gjenspeiler en kvalitetsforbedring, slik at de nominelle tallene gir et dekkende uttrykk for realveksten. Øvrige stønader er justert med konsumprisindeksen.

Realveksten viser endringer i utgiftene som ikke skyldes generell prisvekst og annen regulering av folketrygdens ytelser. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes blant annet endringer i det trygdefinansierte sykefraværet og antall sysselsatte. Realveksten i utgifter til alderspensjon skyldes i hovedsak endringer i antall pensjonister og at nye pensjonister kan ha en annen gjennomsnittlig pensjonsopptjening enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer realveksten hovedsakelig endringer i antall mottakere. Realveksten i legemidler skyldes volumvekst, kvalitetsforbedringer og den internasjonale markedsutviklingen.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Det har særlig vært en sterk vekst i utgiftene til alderspensjon. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å fortsette i de kommende årene, ved en videreføring av dagens regelverk.

Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype1 2009–2021. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst2

Nominell verdi

Gjennomsnittlig årlig realvekst

Stønadsutgifter

2009

2013

2020

2021

2009–2013

2013–2020

2020–2021

Sykepenger

36,3

36,6

49,6

45,2

-3,6 %

1,8 %

-10,8 %

Arbeidsavklaringspenger

30,5

36,5

30,5

31,9

0,5 %

-5,0 %

2,3 %

Uførhet

59,5

71,6

100,1

104,1

0,7 %

2,2 %

1,7 %

Alderspensjon

112,8

164,6

241,1

251,2

6,2 %

3,6 %

2,7 %

Stønader til enslige forsørgere og etterlatte

6,1

6,1

4,3

4,3

-3,7 %

-7,2 %

-3,9 %

Foreldrepenger

13,9

17,1

21,2

21,6

1,4 %

0,5 %

-0,4 %

Legemidler mv.

8,4

8,8

13,8

15,0

0,7 %

6,2 %

8,2 %

Andre helseformål

11,4

14,3

18,5

19,2

2,5 %

1,3 %

1,4 %

Stønader til merutgifter

8,7

8,8

10,7

11,1

-1,4 %

0,7 %

-0,4 %

Sum

287,6

364,3

489,9

503,6

2,3 %

2,0 %

0,9 %

1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. F.eks. er utgiftene til uførepensjon i 2014 og tidligere år justert slik at de er sammenlignbare med bruttoutgiftene til ny uføretrygd fra 2015. Utgiftene til legemidler mv. er korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.

2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Stønader til enslige forsørgere og etterlatte omfatter kap. 2680 Etterlatte og kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, men bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752. Stønader til merutgifter omfatter kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og kap. 2686 Stønad ved gravferd.

Kilde: Finansdepartementet

Sykepenger

Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt gikk ned i årene 2010 til 2012, og var deretter stabilt fra 2013 til 2015, etterfulgt av en ny nedgang fra 2016 til 2018. I 2019 økte sykefraværet med 1,1 prosent. Sysselsettingsveksten i perioden har bidratt til å trekke realveksten opp, sammen med økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Tallene omfatter pleiepenger, og pleiepengereformen fra 2017 har trukket disse utgiftene opp. I 2020 ventes realveksten å bli 15,1 prosent, i hovedsak som følge av de midlertidige regelverksendringene for sykepenger og omsorgspenger. Realveksten i folketrygdens sykepengeutgifter anslås til -10,8 pst. fra 2020 til 2021. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 5,5 mrd. 2021-kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. Etter betydelig vekst de første årene, har det fra 2012 vært en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, som har gitt lavere utgifter. I 2018 og 2019 var nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere større enn i foregående år, først og fremst som følge av økt avgang fra ordningen til uføretrygd og til andre statuser. Dette må ses i sammenheng med regelendringene som ble iverksatt fra 1. januar 2018, og særlig innstrammingen av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten. Antall mottakere har flatet ut så langt i 2020 og ventes å øke noe i 2021. De midlertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien bidrar til redusert avgang fra ordningen. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til 2,3 pst. fra 2020 til 2021, tilsvarende en økning på om lag 0,7 mrd. 2021-kroner.

Uføretrygd

De første årene etter 2010 var utviklingen i antall uføre om lag i tråd med den demografiske utviklingen. I 2013 falt antall mottakere av uføretrygd

Ved innføringen av uføreformen 1. januar 2015 endret ytelsen navn fra uførepensjon til uføretrygd.

noe da mange uføre nådde pensjonsalder. Siden 2014 har det vært en økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger, og at noe færre uføre har nådd pensjonsalder enn tidligere år. Veksten har vært særlig høy fra 2018 og fremover, som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger. Utgiftene til uføretrygd har i stor grad fulgt utviklingen i antall mottakere. Det ventes lavere vekst i antall mottakere i 2021, som følge både av de midlertidige regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger i 2020 og at koronapandemien gir forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Realveksten i folketrygdens utgifter til uføretrygd anslås til 1,7 pst. fra 2020 til 2021, tilsvarende en økning på om lag 1,8 mrd. 2021-kroner.

Alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt i årene etter 2010. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og omfanget av tidlig uttak ser ut til å ha stabilisert seg de siste to årene. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2021 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 2,7 pst., tilsvarende en økning på om lag 6,5 mrd. 2021-kroner.

Stønader til enslige forsørgere og etterlatte

Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon skyldes nedgangen redusert dødelighet, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. anslås til -3,9 pst. fra 2020 til 2021, tilsvarende en nedgang på om lag 220 mill. 2021-kroner.

Stønader til merutgifter

Utgiftene til grunn- og hjelpestønad mv. har vært avtakende store deler av perioden. Det var en positiv realvekst mellom 2013 og 2018, blant annet som følge av økningen i antall eldre i befolkningen, men siden 2018 har realveksten vært negativ. Dette skyldes hovedsakelig avviklingen av hjelpestønadens sats 0 fra 1. juli 2018, samt lavere gjennomsnittlig ytelse for grunnstønad. Realveksten i folketrygdens utgifter til merutgifter anslås til -0,4 pst. fra 2020 til 2021.

Foreldrepenger

Det var realvekst i utgiftene til foreldrepenger i perioden 2010–2015. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen og økt yrkesdeltakelse blant mødre. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. I perioden 2016–2020 ligger det an til en svak gjennomsnittlig realnedgang i utgiftene til foreldrepenger, primært på grunn av lave fødselstall. Realveksten i folketrygdens utgifter til foreldrepenger anslås til -0,4 pst. fra 2020 til 2021.

Legemidler mv.

Det har vært en gjennomgående høy underliggende volumvekst de siste årene. Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Blant annet har årlig maksimalprisrevurdering av reseptpliktige legemidler og trinnprisordningen for generiske legemidler gitt innsparinger. Fra 2014 har derimot en svekket norsk krone gitt noen merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 8,2 pst. i folketrygdens utgifter til legemidler mv. fra 2020 til 2021.

Andre helseformål

Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten har særlig vært knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realvekst på 1,4 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2020 til 2021.

Figur 4.3 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2021. Justert for oppgaveoverføringer. Indeksert slik at 2009=100.

Figur 4.3 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2021. Justert for oppgaveoverføringer. Indeksert slik at 2009=100.

Kilde: Finansdepartementet

Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2021. Justert for oppgaveoverføringer.

Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2021. Justert for oppgaveoverføringer.

Kilde: Finansdepartementet

Figur 4.5 Prosent av faktiske og anslåtte utgifter til folketrygden i 2009 og 2021. Justert for oppgaveoverføringer. Nominelle verdier.

Figur 4.5 Prosent av faktiske og anslåtte utgifter til folketrygden i 2009 og 2021. Justert for oppgaveoverføringer. Nominelle verdier.

4.5 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet

Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling er på om lag 45 mrd. kroner i 2021 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 1,22 pst. av anslått BNP i 2021. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til i underkant av 41 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 1,10 pst. av anslått BNP.

Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med om lag to mrd. kroner fra 2020 til 2021, noe som medfører en realøkning på 1,6 pst. inkludert Skattefunn. Mesteparten av økningen er på poster under Kunnskapsdepartementets budsjett, herunder økt forskningsaktivitet som følge av flere studieplasser. I tillegg er det betydelig vekst i FoU-bevilgningene til NFD, som blant annet skyldes deltakelse i EUs romprogram.

Regjeringen foreslår i 2021 å øke bevilgningene til målene og prioriteringene i langtidsplanen for forskning og utdanning med 960 mill. kroner. Av dette er 340 mill. kroner knyttet til de tre opptrappingsplanene, Teknologiløft, FoU i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning. Noen av de store satsingene innenfor langtidsplanen er studieplasser innen realfag, helsefag, læreryrket og IKT, grunnleggende teknologiforskning og forskning, utvikling og innovasjon for grønn omstilling og reduksjon av klimagassutslipp, og økt basisbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene. I tillegg foreslår regjeringen bevilgninger til flere UH-bygg, blant annet livsvitenskapsbygget, Vikingtidsmuseet, og Campus Ås, samt forprosjekter til ny campus for NTNU og Ocean Space Centre. For livsvitenskapsbygget er det usikkerhet knyttet til videre utbygging, som følge av krevende grunnforhold.

For perioden 2009–2013 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på om lag 6 mrd. kroner inkludert Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,8 pst. Den nominelle veksten i perioden 2013–2020 anslås nå til 12,5 mrd. kroner i statsbudsjettanalysen for 2020 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,5 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning, henvises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

5 Budsjettkonsekvenser 2022–2024

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2022–2024 skal gi et realistisk bilde av konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene et bidrag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.

Nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2021, omfattes ikke direkte av de flerårige budsjettkonsekvensene. Dette gjelder blant annet oppfølging av Nasjonal transportplan og byggeprosjekter under planlegging. Denne type ambisjoner oppsummeres i avsnitt 5.5. Disse vil kunne legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2022–2024 vurderes for alle poster i statsbudsjettet. Det er lagt til grunn at midlertidige tiltak for å håndtere koronasituasjonen i 2021 ikke videreføres i beregningsperioden, utover det som følger av prinsippene nedenfor.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

  • Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

  • På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

  • Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år. Dette gjelder særlig koronarelaterte utgifter, som antas å være midlertidige og engangsutgifter i 2021.

  • Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2022–2024 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2021, målt i 2021-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk bestemt av Stortinget, og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket er barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i 2021, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30–49. De største er investeringer i riksveier, forsvarsmateriell i Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Ofte vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre et begrenset bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Byggeprosjekter med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel etter forventet fremdrift i prosjektene. Dette gjelder også andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer i forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at investeringsrammene videreføres uendret.

Investeringene på postene 30–49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres for eksempel med tilskudd eller investeringslån over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

For beregningsperioden gjelder dette i hovedsak koronarelaterte utgifter, som antas å være midlertidige og engangsutgifter i 2021. Videre kan salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres til senere år. Det er tatt hensyn til større engangseffekter i fremskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være tiltak innenfor utdanningssektoren som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For noen ordninger kan innfasingen vare over flere år.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2022–2024

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2022, 2023 og 2024 av regjeringens forslag til budsjett for 2021.

Tabell 5.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 2021, utgifter og inntekter1

Mill. 2021-kroner

2022

2023

2024

Folketrygden

7 799

16 230

24 453

Utgifter utenom folketrygden

-15 168

-16 101

-25 723

Lavere inntekter utenom skatter, avgifter mv.

189

240

-84

Sum utgifter og inntekter

-7 180

369

-1 354

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Fremskrivingene viser at utgiftene reduseres kraftig i første del i perioden, men at dette i stor grad utjevnes av økningene i folketrygden i siste del sammenlignet med budsjettet for 2021. Dette skyldes i hovedsak utfasingen av store utgifter til nødvendige tiltak for å håndtere koronasituasjonen også i 2021. Utenom folketrygden og koronarelaterte tiltak forventes blant annet store økninger i utgiftene til byggingen av regjeringskvartalet og gjennomføringen av andre investeringsprosjekter, internasjonale kontingenter og økt barnetrygd. I motsatt retning trekker blant annet utgiftene til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, som går ned. Videre i perioden reduseres utgiftene utenom folketrygden i takt med at prosjekter og tiltak ferdigstilles.

Tabell 5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser fordelt på drift, investeringer og overføringer 2022–2024.1 Endringer i forhold til Gul bok 2021

Mill. 2021-kroner

2022

2023

2024

Driftsutgifter (post 01–29)

-5 446

-4 953

-4 062

Nybygg, anlegg (post 30–49)

1 153

-901

-5 154

Overføringer til andre mv. (post 50–89)

-3 076

5 984

7 947

Sum

-7 369

129

-1 270

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre.

Innenfor kategorien driftsutgifter forklares nedgangen i utgifter i stor grad at koronarelaterte utgifter, som for eksempel går til anskaffelse av vaksiner til befolkningen i 2021, ikke videreføres i perioden.

Noen store investeringsprosjekter som nytt regjeringskvartal bidrar til å trekke utgiftene opp tidlig i perioden, men som i tidligere år går investeringene betydelig ned i slutten av perioden. Dette skyldes at vedtatte prosjekter ferdigstilles, eller får lavere utgiftsbehov gjennom perioden. Dette gjelder blant annet igangsatte byggeprosjekter, redningshelikopteranskaffelsen og anskaffelsen av nye kampfly til Forsvaret. Normalt vil en imidlertid sette i gang nye investeringsprosjekter i årene fremover, som trekker utgiftene opp igjen, jf. omtale i avsnitt 5.5. Utgiftsreduksjonen under Overføringer til andre mv. skyldes i hovedsak utfasing av koronarelaterte utgifter, samt lavere utgifter til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, som ventes å gå betydelig ned. Økte utgifter under folketrygdens ordninger trekker i motsatt retning utover i perioden.

Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter 2022–2024.1 Endringer i forhold til Gul bok 2021

Mill. 2021-kroner

2022

2023

2024

Utenriksdepartementet

-696

-1 761

-2 549

EØS-finansieringsordningene 2014–2021

-600

-1 365

-1 385

Den norske finansieringsordningen 2014–2021

-96

-396

-1 164

Kunnskapsdepartementet

-668

-274

-776

Fagfornyelsen

0

-100

-100

Fagbrev for personer med studie-/yrkeskompetanse

79

117

143

Kompetansetiltak ifb. pandemien

-900

-900

-900

Utfasing av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

-154

-478

-1 015

Utfasing av EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, inneværende programperiode

-398

-453

-453

Deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

1 196

1 589

1 711

Deltakelse i EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

170

355

417

Forskningsrådet, ettårig reduksjon i kapitalbeholdningen

421

421

421

Statens lånekasse for utdanning

77

362

386

Studieplasser

249

245

90

Studentboliger

-158

-162

-196

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

-1 250

-1 270

-1 280

Kulturdepartementet

-2 550

-2 550

-2 550

Utfasing av komp. ordning til arrangører mv.

-2 250

-2 250

-2 250

Utfasing av midlertidige kunstnerstipend ifb. covid-19

-100

-100

-100

Utfasing av støtte til museer mv. ifb. covid-19

-200

-200

-200

Justis- og beredskapsdepartementet

631

-963

-1 119

Anskaffelsen av nye redningshelikoptre

-202

-1 816

-1 977

Fagskole brann og redning

156

50

3

Gebyrmodell for nye pass og nasjonale ID-kort

40

109

109

EUs grense- og visumkontroll

637

694

747

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

602

1 848

1 650

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen mv.

141

93

-266

Habilitering og avlastning funksjonshemmede engangsbevilgning til kommunene

-100

-100

-100

Lærlingtilskudd, engangsbevilgning til fylkeskommunene

-170

-170

-170

Kompensasjon bortfall av inntekter i kollektivtransporten, engangsbevilgning til fylkeskommunene

-1 250

-1 250

-1 250

Digital Europe Programme

154

248

280

Minnested på Utøyakaia, ferdig 2021

-300

-300

-300

Statsbygg, ordinære byggeprosjekter

1 465

1 964

1 350

Ressurskrevende tjenester

661

1 363

2 106

Arbeids- og sosialdepartementet

6 058

13 765

21 221

Tilskudd til avtalefestet pensjon (AFP)

200

390

570

Alderspensjon mv.

6 261

12 567

18 823

Uføretrygd

1 620

2 000

2 840

Tilskudd til Statens pensjonskasse

182

890

1 698

Sykepenger

150

470

740

Arbeidsavklaringspenger

-1 160

-1 580

-2 560

Tiltak på dagpengeområdet

-510

-530

-530

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

195

445

705

IKT-modernisering i NAV

-380

-380

-380

Ettårig økt driftsbevilgning i NAV ifb. covid-19

-500

-500

-500

Andre endringer

0

-7

-185

Helse- og omsorgsdepartementet

-8 068

-5 476

-7 904

Teststasjoner på grenseoverganger

-650

-650

-650

Vaksiner mot covid-19 i 2021

-3 800

-3 800

-3 800

Helseforetakene, ekstraordinære utgifter til covid-19 i 2021

-3 700

-3 700

-3 700

Helseforetakene, ettårig aktivitetsvekst i 2021

-890

-890

-890

Helsedirektoratet mv., beredskap covid-19

-240

-240

-240

Tarmscreening

30

60

120

Helseplattformen i Midt-Norge

-50

-180

-230

Folketrygdens helseutgifter

1 521

3 118

4 830

Tilskudd til protonsentre i Oslo og Bergen

70

20

-130

Investeringslån til de regionale helseforetakene

350

2 410

-530

Investeringstilskudd, heldøgns omsorgsplasser

-709

-1 624

-2 684

Barne- og familiedepartementet

527

497

460

Økt barnetrygd 0–5 år mv.

740

610

460

Foreldrepenger

-213

-113

0

Nærings- og fiskeridepartementet

-813

-860

-760

Ettårige støtteordninger for reiselivsnæringen

-680

-680

-680

Opprydding på det nukleære området

171

248

585

Brønnøysundregistrene, registerplattformprosjektet

0

-125

-179

Helårseffekt av reduksjon i nettolønnsordningen

-127

-127

-127

Anskaffelse av forskningsfartøy og utstyr til kontrollfartøy

-105

-105

-105

Opprydding Svea/Lunckefjell

-72

-72

-254

Landbruksdepartementet

-189

-189

-189

Engangstilskudd til oppkjøp av melkekvoter

-189

-189

-189

Samferdselsdepartementet

-695

-868

-923

Vederlag til togselskapene, inkl. covid-19

-1 037

-1 210

-1 265

Støtte til ekspressbusser, covid-19

-100

-100

-100

Postomdeling 2,5 dager i uken

442

442

442

Klima- og miljødepartementet

-2 727

-2 676

-2 712

CO2-kompensasjonsordningen for industrien

-2 567

-2 567

-2 567

Kjøp av klimakvoter

-160

-109

-145

Finansdepartementet

-222

-128

-12

Skatteetaten, forvaltning av kompensasjonsordningen

-130

-130

-130

Støtteordning for å ta tilbake permitterte, covid-19

-300

-300

-300

Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten, gevinster

-49

-107

-140

Skatteetaten, IKT-prosjekter

-42

-191

-342

Momskompensasjon, kommunesektoren

300

600

900

Forsvarsdepartementet

353

-451

-3 346

Prosjekt FD

-166

-166

-166

Departementene, felles IKT

109

71

58

Kampflyanskaffelsen m/baseløsning

-297

-917

-3 745

Kystvaktfartøy og CV90-vogner

707

561

507

Olje- og energidepartementet

1 087

215

-1 761

Langskip – fangst og lagring av CO2

1 087

215

-1 761

Sum

-7 369

129

-1 270

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene øker betydelig i 2021 som følge av at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter. Det antas at utbetalingene vil avta frem mot 2025.

Fagfornyelsen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å bevilge 100 mill. kroner til læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen i perioden 2020–2022.

Fagbrev for personer med studie-/yrkeskompetanse

Regjeringen har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring og tar fagbrev, og får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det foreslås et tilskudd for å gi personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring, tilbud om å ta et fagbrev. Det antas at budsjettbehovet vil øke frem mot 2024 ettersom nye deltakere kommer til.

Kompetansetiltak ifb. pandemien

I forbindelse med pandemien er det iverksatt en rekke ekstraordinære tiltak for å legge til rette kompetanseheving blant ledige og permitterte, og for at elever og lærlinger ikke skal falle etter faglig eller stå uten tilbud om opplæring eller læreplass.

Studentboliger

Regjeringen foreslår å bevilge 803,5 mill. kroner i 2021 til nye og gamle tilsagn til bygging av studentboliger. Ettersom utgifter til tidligere gitte tilsagn reduseres og avsluttes, synker utgiftene i årene som kommer.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke gjennom hele perioden. Dette er i hovedsak grunnet økt rentestøtte knyttet til en anslått økning i mengden ikke-rentebærende lån, og utdanningsstøtteeffekten av nye studieplasser.

Forskningsrådet, ettårig reduksjon i kapitalbeholdningen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å redusere kapitalbeholdningen til Forskningsrådet med 421 mill. kroner. Reduksjonen er fordelt på flere departementers budsjett og skal ikke påvirke aktiviteten i Forskningsrådet. Reduksjonen er ettårig.

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Gjeldende programperiode avsluttes i 2020, og utgiftene reduseres betydelig fra 2021. Utbetaling av tilsagn fra siste del av perioden gjør at utgiftene er ventet å fases gradvis ut. Samtidig er det forventet at deltakelse i EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, vil medføre betydelig utgiftsvekst i kommende år. Det tas forbehold om endelig beslutning om deltakelse i EUs rammeprogram (2021–2027) til etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Gjeldende programperiode avsluttes i 2020. Det er ventet at det vil finne sted noe etterbetaling av tilsagn fra siste del av perioden i etterfølgende år. Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUs neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvilket medfører økte utgifter i årene som kommer. Det tas forbehold om endelig beslutning om deltakelse i EUs rammeprogram (2021–2027) til etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Asylankomstene er forventet å forbli lave. I 2021 er det anslått 3 000 asylsøkere, og dette er teknisk forutsatt frem til 2024. Den gradvise utfasingen av utgiftene knyttet til bosetting av de mange asylsøkerne som ankom høsten 2015, fortsetter i 2021. Dette medfører en betydelig reduksjon i utgiftene på utlendingsområdet frem mot 2024.

EUs grense- og visumkontroll

EU etablerer et nytt grense- og visumfond fra og med 2021. Norges deltakelse i fondsmekanismen vil innebære økte utgifter fra 2022. Videre medfører Norges forpliktelser knyttet til ny forordning for den europeiske grense- og kystvakt (EBCG) økte utgifter til kontingent og personellavgivelse over flere år fra og med 2021.

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

I løpet av perioden 2018 til 2020 er flere av de nye redningshelikoptrene mottatt, men også i 2021 påløper utgifter til kjøp av redningshelikoptre. I tillegg til kjøp av helikoptre omfatter anskaffelsen også engangsutgifter til å gjøre helikoptrene operative og utgifter til oppgradering av baser og landingsplasser ved sykehus. Fra 2023 forventes utgiftene til anskaffelsen å falle markert.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de siste årene, og det samlede bevilgningsnivået er høyt. Bevilgninger til byggeprosjekter som ny energiløsning i regjeringskvartalet reduseres, og store byggeprosjekter som NMBU Campus Ås ferdigstilles. Samtidig øker utgiftene til andre byggeprosjekter, særlig grunnet oppstart av byggeprosjektet nytt regjeringskvartal byggetrinn 1. I beregningene er det ikke tatt høyde for at det pågår forprosjektering av flere nye store byggeprosjekter som kan gi betydelige utgifter fremover. Nytt campus for NTNU, Ocean Space Laboratories, rehabilitering av Nationaltheatret, Bergen tinghus, samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet og nytt Oslo fengsel er eksempler på prosjekter i forprosjektfasen.

Minnestedet på Utøyakaia ferdigstilles i 2021 og reduserer de totale kostnadene til byggeprosjekter.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes i gjennomsnitt å øke med om lag 0,7 mrd. kroner per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene (2017–2020).

Engangsbevilgninger til kommunesektoren ifb. pandemien

Regjeringen foreslår i 2021 flere engangsbevilgninger til kommunesektoren ifb. pandemien, herunder 1 250 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av inntekter i kollektivtransport, 170 mill. kroner til videreføring av økt lærlingtilskudd og 100 mill. kroner til habilitering og avlastning for funksjonshemmede.

Utgiftsveksten i folketrygden ekskl. dagpenger

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med over 8 mrd. kroner årlig i treårsperioden 2022–2024, tilsvarende en samlet vekst på i underkant av 25 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med om lag 19 mrd. kroner i løpet av treårsperioden.

Det legges til grunn en stabil utvikling i det trygdefinansierte sykefraværet. Utgiftene til sykepenger er likevel ventet å øke, som følge av økt sysselsetting. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) er ventet å reduseres med 2,4 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. I hovedsak skyldes dette effekten av de varige regelverksendringene i 2018 og 2020, og avtakende budsjetteffekt av de midlertidige regelverksendringene knyttet til koronapandemien.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,8 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre frem til 2024. I tillegg forventes økning i antall mottakere grunnet fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger etter regelverksendringene i 2018.

Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 0,7 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. I motsatt retning trekker utgiftene til etterlattepensjoner, som ventes å gå ned med 0,3 mrd. kroner.

Basert på utviklingen de siste årene anslås den underliggende veksten i folketrygdens utgifter under Helse- og omsorgsdepartementets å øke med i underkant av 5 mrd. kroner frem til 2024. Dette skyldes i stor grad at utgiftene til legemidler forventet å øke med over 3 mrd. kroner.

Tiltak på dagpengeområdet

Utfasing av midlertidige tiltak på dagpengeområdet reduserer utgiftene i årene fremover. Regjeringen legger til grunn at den utvidede permitteringsperioden er midlertidig og at permitteringsperioden reduseres til 26 uker for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021. Videre er det lagt til grunn at den midlertidige utvidelsen av muligheten til å kombinere dagpenger og utdanning varer frem til 1. juli 2021. I tillegg bidrar helårseffekten av regjeringens forslag til skjerpede sanksjoner til å redusere utgiftene fremover.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Statens tilskudd til AFP i privat sektor ventes å øke betydelig i årene fremover. Det skyldes fortsatt høy vekst i antall mottakere fordi AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) til offentlig tjenestepensjon ventes å øke i takt med at det blir flere pensjonister samt fordi nye pensjonister har høyere pensjonsnivå enn de som faller fra. Denne økningen motvirkes i stor grad i 2022 av at premien for lærerne og de statlige fristilte virksomhetene (i hovedsak AS/ASA) øker fra 2021 til 2022. Økningen skyldes at gjennomsnittlig lønnsvekst for 2021 på 2,2 pst. legges til grunn for alle terminer i 2022, mens 6. termin for 2020 med lavere lønnsvekst (1,7 pst.), som innbetales i 2021, trekker ned premieinntektene i 2021.

IKT-modernisering i NAV

Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten skal etter planen avsluttes i 2021.

Ettårig økt driftsbevilgning i NAV 2021, covid-19

Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV med 500 mill. kroner for å håndtere konsekvensene av pandemien. Det antas at merbehovet er midlertidig i 2021 og bevilgningsøkningen er derfor ettårig.

Ekstraordinære utgifter og beredskap på helseområdet ifb. covid-19

Det foreslås en rekke bevilgninger i 2021 for å dekke ekstraordinære utgifter og ettårige satsinger på helseområdet ifb. pandemien. Det foreslås blant annet 3,8 mrd. kroner til vaksiner mot covid-19, 3,7 mrd. kroner for å dekke ekstraordinære kostnader i sykehusene og 890 mill. kroner til ettårig aktivitetsvekst i sykehusene. Videre foreslås det 650 mill. kroner til teststasjoner ved grenseoverganger og om lag 240 mill. kroner til beredskap i sentrale helsemyndigheter. Disse bevilgningene vil fases ut fra 2022.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser mottar tilskudd over en femårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av tilskuddene to til tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2023 og 2024 for tilsagn gitt i 2020. Nye tilsagn i 2021 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene fremover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og statlige investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter inn i investeringslånsordningen. I 2021 foreslår regjeringen nye investeringslån til regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus og til nytt behandlingsbygg ved sykehuset i Stavanger. Utbetalingene de kommende årene vil følge fremdriften i prosjektene. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og foreldrepenger

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2021. Økningen får helårsvirkning i 2022. Den underliggende utviklingen for utgiftene i ordningen trekker i motsatt retning. Samtidig forventes det at utgiftene til foreldrepenger går ned i 2022 og 2023, i hovedsak som følge av lavere fødselstall.

Ettårige reislivsordninger

Som følge av koronapandemien foreslår regjeringen i 2021 å bevilge 680 mill. kroner til en kompensasjonsordning og en omstillingsordning for reiselivsnæringen. Dette er ettårige tiltak.

Opprydding på det nukleære området

Utgiftene til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg forventes å øke i årene fremover som følge av at større oppryddingsprosjekter kan igangsettes.

Helårseffekt av reduksjon i nettolønnsordningen

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen NIS lasteskip i utenriksfart, samt å innføre makstak på 200 000 kroner i alle resterende ordninger bortsett fra NIS-generell. Siden ordningen utbetales i seks terminer hvorav fire er i inneværende år er helårseffekten større enn budsjetteffekten i 2021. Anslaget for bevilgningsbehov under nettolønnsordningen forventes derfor å reduseres ytterligere i 2022.

Anskaffelse av forskningsfartøy og utstyr til kontrollfartøy

Som en del av regjeringens tiltakspakke for å fremme aktivitet i verftsindustrien har Stortinget gitt sin fullmakt til anskaffelse av et nytt kystgående forskningsfartøy under Havforskningsinstituttet og utstyr til kontrollfartøy. Anskaffelsene gjennomføres i sin helhet i 2020 og 2021.

Engangstilskudd til oppkjøp av melkekvoter

I tråd med inngått avtale mellom staten og Norges Bondelag om nedskalering av melkeproduksjonen, foreslår regjeringen i 2021-budsjettet et nytt tilskudd til oppkjøp av melkekvoter på 189 mill. kroner. Det ekstraordinære kvoteoppkjøpet gjennomføres i sin helhet i 2021.

Vederlag til togselskapene

Utgiftene til kjøp av persontransport med tog reduseres i tråd med inngåtte avtaler. Kontraktene for drift av Sørlandsbanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen mv. er blitt rimeligere etter konkurranse. Utgifter til tilleggsavtaler i forbindelse med virusutbruddet utgår etter 2021.

Støtte til ekspressbusser, covid-19

Som følge av koronapandemien foreslår regjeringen i 2021 å bevilge 100 mill. kroner for å støtte kommersielle buss- og båtruter. Denne ordningen videreføres ikke i 2022.

Postomdeling 2,5 dager i uken

I 2021 foreslår regjeringen å bevilge 558 mill. kroner til postomdeling 2,5 dager i uken. Utgiftene til Posten er stigende. Samferdselsdepartementet anslår at utgiftene de neste årene vil beløpe seg til omtrent 1 mrd. kroner per år dersom det ikke foretas endringer i Postens leveringsplikt.

Kjøp av klimakvoter

Utgiftene til kjøp av klimakvoter reduseres som følge av at kvotekjøpsprogrammet under Kyotoprotokollens andre periode (2013–2020) avsluttes i 2021. Fra 2022 og fremover er det budsjettert med kvotekjøp fra fond under Verdensbanken, TCAF og CPF.

Lønnsstøtteordningen og forvaltning i Skatteetaten, covid-19

Som følge av koronapandemien foreslår regjeringen å innføre lønnsstøtte for ytterligere én periode i 2020, jf. Prop. 142 S (2019–2020) og Prop. 140 L (2019–2020). Utbetalingene for perioden vil komme i 2021, og er anslått til 300 mill. kroner. Videre påløper det utgifter til forvaltning av lønnsstøtteordningen og kompensasjonsordningen for næringslivet også i 2021. Utgiftene foreslås håndtert ved engangsbevilgninger i 2021.

Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten

Skatteoppkreverfunksjonen blir overført fra kommunene til Skatteetaten fra 1. november. Som redegjort for i Prop. 117 S (2019–2020), må Skatteetaten innplassere flere årsverk enn etaten har behov for til å løse oppgaven. Det forventes at antallet overtallige årsverk vil reduseres frem mot 2024, som følge av naturlig avgang og omdisponering av ansatte til andre deler av etaten hvor det er rekrutteringsbehov. Utgiftene vil dermed reduseres.

IKT-prosjekter i Skatteetaten

Det pågår flere IKT-prosjekter i Skatteetaten, blant annet utvikling av nytt mva.-system (Memo) og digitalisert skattemelding for næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister (Sirius), som etter planen skal ferdigstilles de neste årene. Etter som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene også reduseres.

CO2-kompensasjonsordningen for industrien

Utgiftene til CO2-kompensasjonsordningen for industrien er anslått til 2,6 mrd. kroner i 2021. 2021 er siste utbetalingsår for nåværende ordning.

Nye kampfly – midlertidig økning

I Langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn at det frem mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på 22–28 mrd. kroner (2012-priser) samlet over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 52 kampfly for levering i perioden 2015–2024. Behovet for midlertidig bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett knyttet til kampflyanskaffelsen nådde et toppunkt i 2017, og reduseres gradvis fra 2018 og fremover.

Langskip – fangst og lagring av CO2

Regjeringen foreslår å bevilge 2,3 mrd. kroner til Langskip-prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2 i 2021. Dersom prosjektet følger planlagt fremdrift, vil bevilgningsnivået i 2022 og 2023 ligge på hhv. 3,4 og 2,5 mrd. kroner. Når prosjektet går over i drift, er bevilgningene forventet å ligge mellom om lag 500 – 750 mill. kroner årlig. Anslagene er ikke medregnet ev. støtte til Fortum Oslo Varme.

Inntekter

Det er bare mindre endringer på inntektssiden i perioden.

5.4 Handlingsrommet i de nærmeste årene

Høyere budsjettunderskudd på kort sikt øker utfordringene med bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk. Samtidig vil regjeringen med budsjettforslaget for 2021 starte tilbakevendingen til et mer bærekraftig utgiftsnivå i offentlig sektor. Når utgiftsnivået er brakt ned, vil det videre handlingsrommet i budsjettpolitikken i hovedsak følge av utviklingen i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien, utviklingen i Statens pensjonsfond og bindinger på utgiftssiden.

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene å styrke budsjettet med om lag 12–14 mrd. 2021-kroner per år. Anslaget har blitt satt ned de siste årene, noe som blant annet må ses i sammenheng med at avgiftssystemet brukes for å gjøre det mer attraktivt å velge klimavennlige kjøretøy.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2021 på 2,6 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2021 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Bruken av olje- og fondsinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Om lag 20 pst. av offentlige utgifter finansieres med overføringer fra Statens pensjonsfond utland. Nå er vi i en ny fase i finanspolitikken. Fremover venter vi lavere vekst i Statens pensjonsfond utland, og rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset. I Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 anslås det at den årlige bruken av fondsinntekter i gjennomsnitt kan øke med 3–6 mrd. 2021-kroner i den neste tiårsperioden.

Fremskrivingene i dette kapitelet viser at utgiftene reduseres kraftig i første del i perioden. Dette skyldes utfasing av store, midlertidige utgifter til nødvendige tiltak for å håndtere koronasituasjonen. Utover i perioden motsvares dette i stor grad av økningene i folketrygden, som anslås å vokse med over 8 mrd. kroner årlig frem mot 2024. Anslagene er usikre, og usikkerheten øker utover i perioden.

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2021. Effektiviseringstiltak som øker handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med i fremskrivingene. Reformen frigjør årlig om lag 1,8 mrd. kroner til prioriterte formål i regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrivingene omfatter heller ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2021. Flere av disse innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Planlagte satsinger og ambisjoner er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss.

5.5 Planlagte satsinger og ambisjoner

Flere langsiktige planer, mål og byggeprosjekter vil kreve økte budsjetter de nærmeste årene. Det kan bli nødvendig å redusere andre utgifter for å gi rom for satsingene og ambisjonene. I tillegg kan det bli behov for å håndtere større utgifter som er vanskelige å forutse, som finanskrisen i 2009, det store antall asylankomster i 2015 og pandemien i 2020.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke mye raskere fremover: De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 1 100 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2021–2024 blir det i gjennomsnitt 8 000 flere hvert år – og veksttakten tiltar. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. Endringene i befolkningen samlet anslås å bidra til å øke kostnadene i helseforetak og kommuner med i overkant av 3 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Planlagte satsinger

Nasjonal transportplan

Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 legger opp til en ramme for statlige midler på 933 mrd. kroner i årene 2018–2029, i tillegg til 131 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2017). I budsjettet for 2021 er utgiftene til NTP-formål foreslått økt reelt med 1,6 mrd. kroner til totalt 73,1 mrd. kroner. Midler til NTP-formål i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Endringer i handlingsrommet, i prosjektenes kostnader eller utgifter på andre samfunnsområder vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen.

Langtidsplan for forsvarssektoren

I ny langtidsplan for forsvarssektoren tas det sikte på at forsvarsbudsjettet i 2028 skal ligge 16,5 mrd. 2020-kroner over vedtatt budsjett for 2020. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete opptrappingen og innretningen av forsvarsrammen i det enkelte budsjettår.

Byggeprosjekter

De siste årene har staten satt i verk en rekke nye byggeprosjekter. Sammenlignet med 2020 foreslås det å øke bevilgningen til bygg i statlig sivil sektor og investeringslån til sykehusprosjekter i 2021 med i overkant 2 mrd. kroner. Det største prosjektet regjeringen foreslår å starte opp i 2021, er nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, med en kostnadsramme på 20,5 mrd. kroner (prisnivå per 1.7.2021). Forslaget om å starte byggingen av nytt regjeringskvartal vil binde opp betydelige midler i årene fremover og bidra til en årlig økning i total bevilgning til byggeprosjekter. I tillegg er flere byggeprosjekter under prosjektering, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og justissektoren. Utgifter ved faktisk gjennomføring av slike bygg etter prosjektering må antas å være omfattende, men er krevende å anslå nøyaktig nå. Det er heller ikke tatt stilling til eller er kjent når byggestart ev. vil være.

Store sykehusprosjekter finansieres delvis gjennom statlige investeringslån til helseforetakene. Omfanget av helseforetakenes investeringslån har økt de siste årene. I 2014 ble det bevilget 1,6 mrd. kroner. For 2021 foreslår regjeringen om lag 7,9 mrd. kroner til utbetaling av investeringslån til helseforetakene.

FoU-bevilgninger – 1 pst. av BNP

Regjeringen har en ambisjon om å øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 pst. av BNP i en omstillingsfase, jf. langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I 2021 ligger samlede FoU-bevilgninger anslagsvis 8,1 mrd. kroner over 1 pst. av BNP, og 3,8 mrd. kroner over 1 pst. av BNP dersom Skattefunn holdes utenfor. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 pst. av BNP over tid anslås til om lag 0,7 mrd. 2021-kroner årlig. Som følge av pandemien kan imidlertid veksten i BNP på kort sikt bli noe høyere enn trend. Dette vil øke kostnadene ved å videreføre målet, både på kort og lang sikt.

I revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning lanserer regjeringen tallfestede opptrappingsplaner på til sammen 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvorav om lag 0,4 mrd. kroner inngår i budsjettforslaget for 2021. Oppfølging av disse vil bidra til målet om offentlig FoU-innsats som andel av BNP.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2021 norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram i neste programperiode. Dette vil også føre til økte bevilgninger til FoU i årene fremover.

Bistand – 1 pst. av BNI

Ved behandlingen av 2017-budsjettet vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.» Dersom man legger til grunn at BNI vokser i takt med BNP for Fastlands-Norge, innebærer vedtaket at bistandsbudsjettet må øke med anslagsvis 0,8 mrd. 2021-kroner årlig. Som følge av pandemien kan imidlertid veksten i BNP på kort sikt bli noe høyere enn trend. Dette vil øke kostnadene ved å videreføre målet, både på kort og lang sikt.

6 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

Kapitlet gir en oversikt over gjennomføringen av inneværende års budsjett basert på anslag på regnskap for 2020. I tillegg gis det en oversikt over statsregnskapet per 30. juni 2020.

6.1 Anslag på regnskap for 2020

6.1.1 Statsbudsjettets inntekter

De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2019 anslås nå til 1 791,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, jf. tabell 6.1. Reduksjonen fra Saldert budsjett 2020 kan i stor grad tilskrives reduserte anslag for inntekter fra petroleumsvirksomheten og reduserte skatte- og avgiftsinntekter.

Tabell 6.1 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Endring fra Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

113,1

-41,5

71,6

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

26,4

1,6

27,9

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 548,1

22,4

1 570,6

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

114,9

6,9

121,9

Sum inntekter

1 802,5

-10,6

1 791,9

Kilde: Finansdepartementet

Inntekter utenom lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen fra Statens pensjonsfond utland anslås nå å bli 1 122,2 mrd. kroner i 2020. Dette er 51,3 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2020.

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er redusert med 60,1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. De oppdaterte tallene for 2020 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for blant annet sysselsetting, etterspørsel og lønns- og prisvekst. Anslaget for direkte skatter og folketrygdavgifter er redusert med til sammen 23,2 mrd. kroner. Inntektene fra merverdiavgiften er redusert med 31,6 mrd. kroner, mens øvrige avgifter og tollinntekter samlet sett er redusert med 5,3 mrd. kroner.

Renteinntekter anslås nå vel 0,6 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2020.

Inntekter utenom lånetransaksjoner, petroleumsvirksomhet, overføring fra Statens pensjonsfond, skatter, avgifter og renter anslås nå 9,4 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2020. Dette skyldes blant annet høyere inntekter fra salg av økt produksjonskapasitet i oppdrettsnæringen og høyere overføringer fra Norges Bank enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker blant annet lavere inntekter fra salg av klimakvoter.

6.1.2 Statsbudsjettets utgifter

Anslag på regnskap for utgiftsbevilgningene i statsbudsjettet utgjør nå 1 856,9 mrd. kroner for 2020, jf. tabell 6.2. Da er lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen til Statens pensjonsfond utland medregnet. Økningen fra saldert budsjett gjelder særlig økte utlån mv., blant annet kapitalinnskudd i Statens obligasjonsfond. I motsatt retning trekker reduserte overføringer, blant annet en betydelig reduksjon i anslaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland.

Når lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen til Statens pensjonsfond utland holdes utenom, anslås utgiftene i 2020 til 1 555,4 mill. kroner. Dette er 140,8 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2020, som i stor grad skyldes de omfattende tiltakene for å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene og endrede anslag under folketrygden.

Tabell 6.2 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Endring fra Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Driftsutgifter (postene 1–29)

185,9

4,1

190,0

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

75,4

1,2

76,7

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 426,2

-22,9

1 403,3

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

125,0

61,8

186,8

Sum utgifter

1 812,6

44,3

1 856,9

Kilde: Finansdepartementet

I anslag på regnskap er det tatt utgangspunkt i gjeldende budsjett etter Stortingets behandling av forslag til bevilgningsendringer våren 2020, herunder forslag til bevilgningsendringer ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2020 og Prop. 127 S (2019–2020). Det er videre tatt høyde for forslag om bevilgningsendringer i Prop. 142 S (2019–2020), som ble lagt frem for Stortinget 21. september 2020. Det vises til nærmere omtale i disse proposisjonene.

I Saldert budsjett 2020 ble det bevilget 5 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Oppgjøret startet 1. september. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgninger til lønnsoppgjøret i staten mv. dekkes ved reduksjon av bevilgningen under kap. 2309. I nysalderingsproposisjonen som fremmes senere i høst, vil det bli gjort rede for fordelingen av lønnsoppgjøret på kapittel og post, og fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309.

6.1.3 Folketrygdens inntekter, utgifter og finansieringsbehov

Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov i 2020, som fremkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved statstilskudd. I nysalderingsproposisjonen som legges frem senere i høst vil det bli redegjort nærmere for folketrygdens finansieringsbehov i 2020 basert på anslagsendringer mv. gjennom året.

6.1.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket utgifter gir netto kontantstrøm fra virksomheten. Hva som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.

Tabell 6.3 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Endring fra Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Inntekter SDØE

112,7

-43,9

68,8

-

Utgifter SDØE

28,0

0,0

28,0

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

139,9

-109,7

30,2

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

20,4

-4,7

15,7

=

Netto kontantstrøm

245,0

-158,3

86,7

Kilde: Finansdepartementet

Petroleumsinntekter

Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Inntektene anslås til 68,8 mrd. kroner i 2020, hvilket innebærer en reduksjon på 43,9 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, samt aksjeutbytte fra Equinor ASA. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 30,2 mrd. kroner, som er 109,7 mrd. kroner lavere enn anslaget i Saldert budsjett 2020. Videre reduseres utbytteinntektene fra Equinor ASA med 4,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020.

Petroleumsutgifter

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av SDØE. Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 28 mrd. kroner i 2020. Anslaget er dermed ikke endret fra Saldert budsjett 2020.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2020 anslås å bli 86,7 mrd. kroner. Det er 158,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2020.

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd er i Saldert budsjett 2020 satt til 241,1 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2020 anslås nå til 433,2 mrd. kroner.

Anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 er fortsatt usikkert. I nysalderingsproposisjonen vil det bli lagt frem oppdaterte anslag for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 og fremmet forslag om endret overføring fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet i 2020.

Tabell 6.4 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2020

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Endring fra Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

245,0

-158,3

86,7

-

Overført til statskassen

241,1

192,1

433,2

+

Rente- og utbytteinntekter mv.

251,3

-28,3

223,0

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

255,2

-378,7

-123,5

Kilde: Finansdepartementet

Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 10 300 mrd. kroner ved utløpet av 2020, mens kapitalen i Statens pensjonsfond Norge anslås til 277 mrd. kroner. Samlet anslås dermed kapitalen i Statens pensjonsfond til 10 577 mrd. kroner ved utløpet av 2020.

6.1.5 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes således av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger. I Saldert budsjett 2020 ble brutto finansieringsbehov anslått til 10,1 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 74,1 mrd. kroner. Endringene fra saldert budsjett gjelder blant annet kapitalinnskudd i Statens obligasjonsfond, økte utlån under Statens lånekasse og Husbanken og lån til likviditetsbehov i GIEK.

Tabell 6.5 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2020

Endring fra Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 446,5

-209,6

1 236,9

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 687,6

-17,5

1 670,1

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1–2)

-241,1

-192,1

-433,2

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

241,1

192,1

433,2

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

0,0

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

125,0

61,8

186,8

7.

Tilbakebetalinger mv., ekskl. petroleum

114,9

-2,2

112,8

8.

Utlån mv., netto (6–7)

10,1

64,0

74,1

9.

Samlet finansieringsbehov – av kontantbeholdning og lånemidler (8–5)

10,1

64,0

74,1

Kilde: Finansdepartementet

6.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for første halvår 2020

Dette avsnittet gir en oversikt over statsregnskapet per 30. juni 2020. Regnskapstallene er sammenstilt med Saldert budsjett 2020. Tabellene i avsnittet viser også hvor stor andel av bevilgningen i Saldert budsjett 2020 som er regnskapsført. Endrede anslag og bevilgningsendringer vedtatt etter at budsjettet ble saldert i Stortinget i fjor høst, inngår således ikke i beregningene av hvilken andel av bevilgningene som nå er regnskapsført.

6.2.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter

Statsregnskapet viser at det er regnskapsført inntekter på til sammen 713,9 mrd. kroner i perioden 1. januar – 30. juni 2020. Det tilsvarer 39,6 pst. av budsjetterte inntekter. Tabell 6.6 viser hvordan inntektene fordeler seg etter art.

Tabell 6.6 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Regnskap per 30.06.2020

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

113,1

46,7

41,3

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

26,4

11,8

44,8

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 548,1

600,9

38,8

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

114,9

54,5

47,4

Sum inntekter

1 802,5

713,9

39,6

Kilde: Finansdepartementet

Per 30. juni 2020 er det regnskapsført utgifter på til sammen 745,9 mrd. kroner. Det utgjør 41,2 pst. av bevilgningene. Tabell 6.7 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

Tabell 6.7 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Regnskap per 30.06.2020

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsutgifter (postene 1–29)

185,9

87,2

46,9

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

75,4

35,3

46,7

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 426,2

503,7

35,3

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

125,0

119,8

95,8

Sum utgifter

1 812,6

745,9

41,2

Kilde: Finansdepartementet

6.2.2 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten utgjør 94,8 mrd. kroner i perioden 1. januar – 30. juni 2019. Det tilsvarer 38,7 pst. av netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten slik denne ble anslått i Saldert budsjett 2020.

Tabell 6.8 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Regnskap per 30.06.2020

Regnskap i pst. av bevilgning

Inntekter SDØE

112,7

46,4

41,2

-

Utgifter SDØE

28,0

14,2

50,8

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

139,9

51,2

36,6

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

20,4

11,5

56,5

=

Netto kontantstrøm

245,0

94,8

38,7

Kilde: Finansdepartementet

6.2.3 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Regnskapet per 30. juni 2020 viser et brutto finansieringsbehov på 65,2 mrd. kroner. For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for første halvår 2020 vises det til tabellene i vedlegg 3.

Tabell 6.9 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2020

Regnskap per 30.06.2020

Regnskap i pst. av bevilgning

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 446,5

659,4

45,6

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 687,6

626,2

37,1

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1–2)

-241,1

33,2

-13,8

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

241,1

-33,21

-13,8

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

125,0

119,8

95,8

7.

Tilbakebetalinger mv.

114,9

54,5

47,4

8.

Utlån mv., netto (6–7)

10,1

65,2

645,2

9.

Samlet finansieringsbehov – av kontantbeholdning og lånemidler (8–5)

10,1

65,2

645,2

1 Teknisk satt til å motsvare overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland. Overføring fra Statens pensjonsfond utland blir endelig fastsatt og ført i forbindelse med nysalderingen av 2020-budsjettet.

Kilde: Finansdepartementet

7 Statens lånebehov

7.1 Fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Statens lånebehov for 2021 følger av forslaget til statsbudsjett for 2021. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. Av hensyn til markedet for statspapirer legges det normalt opp til å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For 2021 er det foreslått en fullmakt på 125 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån.

Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil tolv måneder. For 2021 er det foreslått en ramme på 100 mrd. kroner for utestående volum i kortsiktige markedslån.

Rammene som foreslås for langsiktig og kortsiktig markedsopplåning er de samme i 2021 som i 2020.

For andre kortsiktige lån ber regjeringen om en fullmakt der det ikke blir satt noen konkret beløpsgrense. Regjeringen ber i tillegg om at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført. Det bes også om fullmakt til å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Dette er omtalt nærmere i avsnitt 7.3, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3.

Det vises også til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021. Dersom Stortinget vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og eventuelt inngå derivatavtaler, samt gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til disse.

7.2 Sammensetningen av statsgjelden

Tabell 7.1 viser størrelsen på, og sammensetningen av statens bruttogjeld ved utgangen av de to siste årene og første halvår i 2020.

Tabell 7.1 Sammensetningen av statsgjelden (i mill. kroner)

31.12.18

31.12.19

30.06.20

Langsiktige lån1

400 101

394 000

457 000

Kortsiktige markedspapirer2

66 000

58 000

63 000

Andre kortsiktige lån3

57 768

58 625

113 724

Statsgjelden

523 869

510 625

633 724

Memo:

Rentebytteavtaler

26 450

1 Lån med lengre løpetid enn ett år.

2 Lån med løpetid inntil ett år.

3 Kontolån fra statsinstitusjoner mv.

Kilde: Finansdepartementet.

Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån. Staten dekker behovet for langsiktig finansiering ved å selge statsobligasjoner i det innenlandske markedet gjennom auksjoner og syndikeringer. Den kortsiktige opplåningen i markedet skjer gjennom salg av statskasseveksler i auksjoner. Statskasseveksler er omsettelige lån uten kupongrente, hvor avkastningen er knyttet til underkursen de blir lagt ut til. Andre, kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, samt eventuelle kontolån fra institusjoner som i særskilte tilfeller kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten.

7.3 Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter i 2021

I tråd med lov om Statens pensjonsfond blir det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet foreslått dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Avdrag på statsgjelden, netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved å trekke på statens kontantbeholdning. Staten har ut fra forslaget i denne proposisjonen et brutto finansieringsbehov på 97,8 mrd. kroner i 2021, jf. tabell 7.2.

Tabell 7.2 Statens finansieringsbehov i 2020 og 2021 (i mrd. kroner)

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

A

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet

-241,1

-371,2

B

Overført fra Statens pensjonsfond utland

241,1

371,2

C

Overskudd før lånetransaksjoner (A + B)

0,0

0,0

D

Utlån til statsbankene, aksjetegning o.l., netto

10,1

9,8

E

Statens netto finansieringsbehov (D – C)

10,1

9,8

F

Gjeldsavdrag1

0,0

88,0

Statens brutto finansieringsbehov (E + F)

10,1

97,8

1 Avdrag på langsiktige statslån.

Kilde: Finansdepartementet.

Når Finansdepartementet vurderer statens lånebehov i markedet, tas det normalt utgangspunkt i statens finansieringsbehov, jf. tabell 7.2. Videre tas det hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet. Pengemarkedet blir tilført likviditet når staten betaler avdrag på gjelden eller øker netto utlån fra statsbankene, mens opptak av statslån inndrar likviditet fra markedet. Det er et mål at statens transaksjoner over tid ikke skal endre den samlede likviditeten i pengemarkedet.

Siden underskuddet på statsbudsjettet blir dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, påvirker ikke statsbudsjettet den samlede likviditeten i pengemarkedet. Samtidig er det slik at noen poster på statsbudsjettet påvirker balansen på budsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning, men ikke likviditeten i pengemarkedet. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når statens kapitaltransaksjoner samlet sett ikke skal påvirke likviditeten i pengemarkedet, må det korrigeres for slike poster. Det må også korrigeres for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt, som innskudd i fond. For 2021 er det samlet sett beregnet at disse postene vil øke behovet for likviditetsinndragning med i underkant av 19 mrd. kroner netto. Et likviditetsjustert finansieringsbehov blir dermed på om lag 116 mrd. kroner.

Tabell 7.3 gir en samlet oversikt over gjeldende lånefullmakter for 2020 og forslag til nye fullmakter for 2021. I tillegg ber regjeringen om at fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført, og at det gis fullmakt til å foreta sikkerhetsplasseringer hos motparter i rentebytteavtaler.

Tabell 7.3 Fullmakt til å ta opp statslån i 2021 (i mill. kroner)

Fullmakt for 2020

Utnyttet per 30.06.20

Forslag til fullmakt for 2021

Nye langsiktige lån

125 000

63 000

125 000

Kortsiktige markedslån

100 000

63 000

100 000

Andre kortsiktige lån

Ubegrenset

113 724

Ubegrenset

Kilde: Finansdepartementet.

7.3.1 Fullmakt til å ta opp langsiktige lån i 2021

Statens lånebehov blir dekket ved å ta opp nye, langsiktige lån innenlands. Finansdepartementet legger normalt opp til å søke å jevne ut opptakene av langsiktige lån. Formålet er at store svingninger i finansieringsbehovet fra ett år til det neste ikke skal slå ut tilsvarende på opplåningstakten. I 2021 er det forfall av et langsiktig obligasjonslån med utestående volum per 1. august på 88 mrd. kroner. Om lag halvparten av dette forfallet er planlagt finansiert i løpet av 2020, mens det tas sikte på å finansiere den gjenværende halvparten i 2021. En slik strategi vil innebære at behovet for nye langsiktige lån i 2021 blir i overkant av 40 mrd. kroner lavere enn det som følger direkte av det likviditetsjusterte finansieringsbehovet. Et samlet anslag på opplåningen i 2021 er om lag 75 mrd. kroner. Et ønske om relativt stabile låneopptak fra år til år kan redusere dette tallet noe.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bedt om en ramme for opptak av langsiktige lån på 75 mrd. kroner. Etter opprettelsen av Statens obligasjonsfond (SOF) med en ramme på 50 mrd. kroner, utvidet Stortinget denne lånerammen til 125 mrd. kroner. Ved utgangen av første halvår 2020 var det investert 3,6 mrd. kroner i Statens obligasjonsfond. Det vil også for 2021 være behov for at lånerammen gir rom for investeringene i fondet. Samtidig kan Norges Bank ha behov for å utvide egenbeholdningen av obligasjoner for markedspleie, som nå er noe lavere enn tidligere. For å ta hensyn til usikkerhet og at det ikke er ønskelig at fullmakten blir for liten, er det ønskelig med en lånefullmakt som er noe høyere enn planlagt opplåning. Regjeringen ber på denne bakgrunn om at fullmakten for 2021 til å ta opp nye langsiktige lån innenlands blir satt til 125 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette tilsvarer gjeldende fullmakt for 2020.

7.3.2 Fullmakt til å ta opp kortsiktige markedslån i 2021

Fullmakten under kortsiktige markedslån er utformet som en ramme for maksimalt utestående beløp. Regjeringen ber om at fullmakten til å ha utestående kortsiktige markedslån blir satt til 100 mrd. kroner i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette tilsvarer fullmakten for 2020.

7.3.3 Fullmakt til å ta opp andre kortsiktige lån i 2021 mv.

Fullmakten for andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond samt eventuelle kontolån fra institusjoner som kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten. Fullmakten omfatter også eventuelle plasseringer som er gitt som sikkerhet fra motparter i rentebytteavtaler. Størstedelen av andre kortsiktige lån er innskudd fra operatørbanken for skattebetalingsordningen.

Lånene under denne fullmakten er gjeld av en slik karakter at en ikke bør fastsette en beløpsgrense. Det foreslås at Finansdepartementet for 2021 får fullmakt til å ta imot slike plasseringer som kontolån uten at det blir satt en beløpsgrense, jf. forslag til romertallsvedtak. Da unngår en at staten ev. må avvise innskudd fordi fullmakten ikke er stor nok.

7.3.4 Fullmakt til å inngå derivater mv.

I gjeldsforvaltningen brukes rentebytteavtaler for å styre rentebindingen på gjelden sammenlignet med det som følger direkte av en strategi der opplåningen spres på løpetider fra null til ti år. Rentebytteavtaler gir staten fleksibilitet til å endre den gjennomsnittlige rentebindingen på gjeldsporteføljen uten at selve opplåningen blir endret.

Det følger av statens avtaler med motpartene i rentebytteavtalene at motparten må innbetale kontantsikkerhet på konto i Norges Bank dersom rentebytteavtalene har en netto markedsverdi i statens favør som er over avtalte terskelnivåer. Dette reduserer statens risiko for tap hvis en motpart får betalingsproblemer. Det er i dag ikke et krav etter avtalene at staten innbetaler slik kontantsikkerhet til motpartene. Norges Bank har satt i gang reforhandling av de underliggende rammeavtalene slik at også staten vil måtte betale sikkerhet. Mandatet for Norges Banks forvaltning av statsgjelden gir banken fullmakt til å inngå og reforhandle slike avtaler. Tosidige sikkerhetsavtaler er markedspraksis mellom banker, og etter hvert også for statsgjeldforvaltere. Innskudd som sikkerhetsstillelse skiller seg fra vanlige bankinnskudd ved at det potensielle tapet er svært begrenset. Volumet av sikkerhetsstillelsen vil være lik markedsverdien av rentebytteavtalene, slik at netto markedsverdi av stilt sikkerhet tillagt rentebytteavtaler er null.

Det bes om fullmakt til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike i 2021, jf. forslag til romertallsvedtak.

8 Omtale av særskilte saker

8.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som en fast del av budsjettarbeidet fra 2015. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar.

Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,8 mrd. kroner i 2021.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir et desentralt ansvar og et viktig insentiv for statlige virksomheter og virksomhetsledere til å gjennomføre systematisk effektiviseringsarbeid i et flerårig perspektiv. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å bruke ressursene effektivt i prioriterte sektorer.

Kravet gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med. Statlig forretningsdrift holdes utenfor.

Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer er inkludert. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum til gode.

For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Reformen inngår som en fast del av budsjettarbeidet.

8.2 Statlige regnskapsstandarder (SRS)

I Gul bok 2017 ble det redegjort for oppfølgingen av NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring — Budsjett og regnskap i staten (Børmerutvalget) og utvalgets forslag om å gjøre de statlige regnskapsstandardene (SRS) obligatoriske for alle statlige virksomheter. Det ble lagt opp til å arbeide videre med ulike tiltak for å øke nytten og redusere kostnadene forbundet med periodisering og bruk av SRS i virksomhetene. Det ble videre lagt opp til en ny vurdering av om SRS skulle gjøres obligatorisk innen tre år.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i 2017 i oppdrag å bistå Finansdepartementet i arbeidet med slike tiltak frem mot ny vurdering. Det er blant annet gjort forenklinger i standardene, arbeidsprosesser og arbeidsdeling med virksomhetene er effektivisert, og det er tilrettelagt for publisering av periodiserte regnskapsdata.

Regjeringen er positiv til at flere statlige virksomheter siden 2017 har tatt i bruk periodisert virksomhetsregnskap etter SRS innenfor dagens frivillige ordning, og at flere vurderer dette nå. Økt bruk av SRS gir mulighet for bedre sammenligning over tid både innenfor den enkelte virksomhet, og på tvers i staten. Et periodisert virksomhetsregnskap vil inneholde mer komplett og presis informasjon enn dagens statsregnskap, men nytten må veies mot kostnadene ved å føre virksomhetsregnskap etter SRS.

DFØ anbefalte i juni 2019 at SRS gjøres obligatorisk for alle statlige virksomheter med en innføringsperiode på fem år. Tilrådingen er begrunnet med at et regnskap etter SRS gir best grunnlag for å vurdere om ressursbruken er effektiv i den enkelte virksomhet, og at kostnadene ved å føre og utarbeide et regnskap etter SRS er redusert og nytten økt.

Saken ble omtalt i Gul bok 2020 hvor det ble oppgitt at DFØs anbefaling ville bli sendt på departementshøring, og at regjeringen tok sikte på å komme tilbake til saken i Gul bok 2021.

Arbeidet med gjennomgang av høringsinnspillene pågår, men vil kreve mer tid. En eventuell innføring av obligatorisk SRS i statlige virksomhetsregnskap vil være et langsiktig tiltak på økonomistyringsområdet i staten, og det bør legges til rette for en grundig prosess for gjennomgang av innspill og vekting av ulike hensyn i saken. Det tas sikte på å komme tilbake til saken i RNB 2021 eller senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

8.3 Valutarisiko i investeringsprosjekter

Regjeringen vektlegger effektiv gjennomføring av statlige investeringsprosjekter. Tilrettelegging for større samlede utbygginger, internasjonalisering av markedene og nye kontraktsformer kan gi bedre kostnadseffektivitet. Det medfører at det kan bli mer aktuelt med kontrakter i annen valuta enn norske kroner.

De senere årene har det vært en økning i antall kontrakter med valutaeksponering. Kombinert med svingninger i valutakursen har dette medført at flere prosjekter har opplevd kostnadsøkninger. Det kan gjøre det utfordrende å overholde kostnadsrammen fastsatt av Stortinget siden dagens system for å anslå styrings- og kostnadsrammer som hovedregel ikke tar hensyn til usikkerheten om fremtidig valutakurs. Selvassurandørprinsippet tilsier at det ikke tegnes forsikring mot valutarisiko. Staten i stort kan håndtere denne risikoen, men for det enkelte investeringsprosjekt kan risikoen være krevende å håndtere.

Finansdepartementet vil derfor utarbeide nærmere regler for årlig å justere styrings- og kostnadsrammen for valutakursendringer, på samme måte som det justeres for prisvekst i dag. Det vil innebære at kostnadsendringer som følge av valutakurssvingninger synliggjøres. Ansvaret for å håndtere øvrig kostnadsutvikling blir tydeligere, og det blir en symmetrisk håndtering av gevinster og tap knyttet til valuta. Videre vil det gi statlige virksomheter riktigere insentiver til å opptre som risikonøytrale i spørsmål om valuta. Løsningen er i tråd med Bevilgningsreglementet og kan gjennomføres uten å endre andre grunnleggende budsjetteringsprinsipper. Regjeringen vil derfor innføre en felles ordning for å pris- og valutakursjustere kostnadsrammene som fastsettes for investeringsprosjektene. Justeringer i kostnadsrammene som følge av dette vil legges frem for Stortinget på ordinært vis.

Tilråding

Finansdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om statsbudsjettet 2021.

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om statsbudsjettet 2021 i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om statsbudsjettet for budsjettåret 2021

I

Kap.

Post

Kroner

Kroner

Utgifter:

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen:

1

Apanasje

12 967 000

50

Det kongelige hoff

223 991 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

87 900 000

324 858 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen:

1

Apanasje

10 792 000

10 792 000

Sum Det kongelige hus

335 650 000

Regjering

20

Statsministerens kontor:

1

Driftsutgifter

123 515 000

21

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

10 000 000

133 515 000

21

Statsrådet:

1

Driftsutgifter

195 450 000

195 450 000

24

Regjeringsadvokaten:

1

Driftsutgifter

108 070 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 800 000

122 870 000

Sum Regjering

451 835 000

Stortinget og tilknyttede organ

41

Stortinget:

1

Driftsutgifter

1 000 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

139 900 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

10 000 000

70

Tilskudd til partigruppene

200 300 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

16 500 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 500 000

1 378 800 000

42

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret:

1

Driftsutgifter

7 600 000

7 600 000

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen:

1

Driftsutgifter

92 200 000

92 200 000

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste:

1

Driftsutgifter

34 600 000

34 600 000

45

Norges institusjon for menneskerettigheter:

1

Driftsutgifter

26 100 000

26 100 000

51

Riksrevisjonen:

1

Driftsutgifter

550 600 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk

27 900 000

578 500 000

Sum Stortinget og tilknyttede organ

2 117 800 000

Høyesterett

61

Høyesterett:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01

121 027 000

121 027 000

Sum Høyesterett

121 027 000

Utenriksdepartementet

Administrasjon av utenrikspolitikken

100

Utenriksdepartementet:

1

Driftsutgifter

2 451 214 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

38 630 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

25 522 000

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

1 156 000

71

Hjelp til norske borgere i utlandet

196 000

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

2 517 078 000

103

Regjeringens representasjon:

1

Driftsutgifter

67 355 000

67 355 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet:

1

Driftsutgifter

10 341 000

10 341 000

Sum Administrasjon av utenrikspolitikken

2 594 774 000

Utenriksformål

115

Næringsfremme, kultur og informasjon:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71

13 192 000

70

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

28 752 000

71

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21

8 070 000

50 014 000

116

Internasjonale organisasjoner:

70

Pliktige bidrag

1 418 050 000

1 418 050 000

117

EØS-finansieringsordningene:

77

EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

3 311 000 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

2 678 000 000

5 989 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

95 038 000

70

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21

255 081 000

71

Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21

11 889 000

72

Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

14 886 000

73

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

22 392 000

74

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

53 490 000

452 776 000

Sum Utenriksformål

7 909 840 000

Forvaltning av utviklingssamarbeidet

140

Utenriksdepartementet:

1

Driftsutgifter

1 708 482 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

140 208 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

37 570 000

1 886 260 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad):

1

Driftsutgifter

290 264 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 896 000

314 160 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec):

1

Driftsutgifter

54 654 000

70

Utvekslingsordninger, kan overføres

140 477 000

195 131 000

Sum Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 395 551 000

Utviklingssamarbeidet

150

Humanitær bistand:

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

4 803 354 000

71

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

300 000 000

72

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

380 000 000

5 483 354 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid:

70

Fred og forsoning, kan overføres

418 260 000

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

270 060 000

72

Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres

764 829 000

73

FN og globale utfordringer, kan overføres

268 138 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

274 690 000

1 995 977 000

152

Menneskerettigheter:

70

Menneskerettigheter, kan overføres

633 817 000

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres

165 000 000

798 817 000

159

Regionbevilgninger:

70

Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

634 011 000

71

Europa og Sentral-Asia, kan overføres

792 134 000

72

Afghanistan, kan overføres

510 241 000

75

Afrika, kan overføres

2 402 693 000

76

Asia, kan overføres

483 503 000

77

Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

210 339 000

5 032 921 000

160

Helse:

70

Helse, kan overføres

3 681 186 000

71

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

235 500 000

72

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

45 000 000

3 961 686 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid:

70

Utdanning, kan overføres

1 978 798 000

71

Forskning, kan overføres

76 298 000

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

793 714 000

2 848 810 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi:

70

Næringsutvikling og handel, kan overføres

402 736 000

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

715 966 000

72

Fornybar energi, kan overføres

439 000 000

73

Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

124 000 000

75

Norfund - tapsavsetting

438 288 000

95

Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 239 864 000

3 359 854 000

163

Klima, miljø og hav:

70

Miljø og klima, kan overføres

1 228 218 000

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

281 967 000

1 510 185 000

164

Likestilling:

70

Likestilling, kan overføres

158 319 000

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

100 300 000

72

FNs befolkningsfond (UNFPA)

538 600 000

73

Sårbare grupper, kan overføres

522 000 000

1 319 219 000

170

Sivilt samfunn:

70

Sivilt samfunn, kan overføres

2 028 471 000

2 028 471 000

171

FNs utviklingsarbeid:

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

598 400 000

71

FNs barnefond (UNICEF)

426 600 000

72

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres

70 000 000

73

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres

59 099 000

1 154 099 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette:

70

Verdensbanken, kan overføres

1 086 000 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres

847 000 000

72

Strategisk samarbeid, kan overføres

90 000 000

73

Gjeldslette, kan overføres

355 700 000

2 378 700 000

179

Flyktningtiltak i Norge:

21

Spesielle driftsutgifter

550 808 000

550 808 000

Sum Utviklingssamarbeidet

32 422 901 000

Sum Utenriksdepartementet

45 323 066 000

Kunnskapsdepartementet

Administrasjon

200

Kunnskapsdepartementet:

1

Driftsutgifter

394 257 000

21

Spesielle driftsutgifter

17 160 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 096 000

414 513 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag:

21

Spesielle driftsutgifter

233 998 000

233 998 000

Sum Administrasjon

648 511 000

Grunnopplæringen

220

Utdanningsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

356 265 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

208 508 000

70

Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

72 807 000

637 580 000

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene:

1

Driftsutgifter

16 014 000

16 014 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester:

1

Driftsutgifter

143 126 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 019 000

145 145 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre:

70

Freds- og menneskerettighetssentre

100 838 000

71

Det europeiske Wergelandsenteret

11 084 000

111 922 000

225

Tiltak i grunnopplæringen:

1

Driftsutgifter

23 973 000

21

Spesielle driftsutgifter

112 556 000

60

Tilskudd til landslinjer

243 207 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

87 660 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

36 265 000

66

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

15 480 000

67

Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

9 185 000

68

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

302 816 000

69

Tiltak for fullføring av videregående opplæring

691 500 000

74

Prosjekttilskudd

6 739 000

75

Grunntilskudd

95 337 000

1 624 718 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 572 195 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 600 858 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

35 826 000

61

Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

61 919 000

64

Programfinansiering av 0-24-samarbeidet

40 529 000

71

Tilskudd til vitensentre

85 352 000

3 396 679 000

227

Tilskudd til særskilte skoler:

63

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

42 752 000

78

Tilskudd

186 434 000

229 186 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.:

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

3 154 601 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

1 718 569 000

72

Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning

161 878 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

128 845 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

22 133 000

75

Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning

365 466 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning

42 046 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

30 104 000

78

Kompletterende undervisning

24 772 000

79

Toppidrett

56 903 000

81

Elevutveksling til utlandet

2 190 000

82

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

83 337 000

84

Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

3 000 000

5 793 844 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

1

Driftsutgifter

646 680 000

21

Spesielle driftsutgifter

36 030 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 678 000

692 388 000

Sum Grunnopplæringen

12 647 476 000

Barnehager

231

Barnehager:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

470 156 000

63

Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

144 549 000

66

Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn

17 342 000

70

Tilskudd til svømming i barnehagene

72 233 000

704 280 000

Sum Barnehager

704 280 000

Høyere yrkesfaglig utdanning

240

Fagskoler:

60

Driftstilskudd til fagskoler

1 025 451 000

61

Utviklingsmidler til fagskoler

44 543 000

1 069 994 000

241

Felles tiltak for fagskoler:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 723 000

31 723 000

242

Norges grønne fagskole - Vea:

1

Driftsutgifter

30 349 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 307 000

31 656 000

Sum Høyere yrkesfaglig utdanning

1 133 373 000

Kompetansepolitikk og livslang læring

251

22. juli-senteret:

1

Driftsutgifter

15 675 000

15 675 000

253

Folkehøyskoler:

70

Tilskudd til folkehøyskoler

987 051 000

71

Tilskudd til Folkehøgskolerådet

5 549 000

72

Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

708 000

993 308 000

254

Studieforbund mv.:

70

Tilskudd til studieforbund

68 920 000

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

3 510 000

72 430 000

256

Kompetanse Norge:

1

Driftsutgifter

119 118 000

21

Spesielle driftsutgifter

9 051 000

128 169 000

257

Kompetanseprogrammet:

70

Tilskudd, kan overføres

376 134 000

376 134 000

258

Tiltak for livslang læring:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

159 940 000

159 940 000

Sum Kompetansepolitikk og livslang læring

1 745 656 000

Høyere utdanning og forskning

260

Universiteter og høyskoler:

50

Statlige universiteter og høyskoler

38 845 890 000

70

Private høyskoler

1 903 015 000

40 748 905 000

270

Studentvelferd:

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

123 380 000

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

803 507 000

926 887 000

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:

1

Driftsutgifter

175 020 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 000

175 030 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning:

50

Virksomhetskostnader

157 515 000

51

Tiltak for internasjonalisering

236 400 000

52

Tiltak for høyere utdanning

282 954 000

676 869 000

273

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning:

50

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

213 265 000

213 265 000

274

Universitetssenteret på Svalbard:

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

36 322 000

36 322 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

177 135 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

155 000 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

97 404 000

429 539 000

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene:

1

Driftsutgifter

19 392 000

19 392 000

285

Norges forskningsråd:

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 768 581 000

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 895 400 000

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

790 086 000

55

Virksomhetskostnader

800 883 000

5 254 950 000

286

Regionale forskningsfond:

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

194 982 000

194 982 000

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter:

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

223 974 000

223 974 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak:

21

Spesielle driftsutgifter

49 436 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

327 390 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres

2 529 593 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

827 055 000

75

UNESCO-kontingent

24 303 000

76

UNESCO-formål

4 240 000

3 762 017 000

289

Vitenskapelige priser:

51

Holbergprisen

17 896 000

71

Abelprisen

16 809 000

72

Kavliprisen

11 703 000

46 408 000

Sum Høyere utdanning og forskning

52 708 540 000

Integrering og mangfold

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

304 983 000

304 983 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 070 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

55 029 000

50

Norges forskningsråd

7 404 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

6 035 134 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

1 022 285 000

62

Kommunale innvandrertiltak

250 006 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 357 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

153 748 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

16 992 000

73

Tilskudd

31 258 000

7 644 283 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

82 423 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

32 494 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 060 508 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

546 000

1 175 971 000

Sum Integrering og mangfold

9 125 237 000

Sum Kunnskapsdepartementet

78 713 073 000

Kulturdepartementet

Administrasjon

300

Kulturdepartementet:

1

Driftsutgifter

174 736 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 130 000

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

9 810 000

79

Til disposisjon

13 020 000

198 696 000

Sum Administrasjon

198 696 000

Frivillighetsformål

315

Frivillighetsformål:

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 430 000

60

Tilskudd til frivilligsentraler

206 800 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 803 920 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 000 000

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

163 000 000

78

Frivillighetstiltak

23 140 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

298 973 000

86

Idrettstiltak

35 040 000

2 541 303 000

Sum Frivillighetsformål

2 541 303 000

Kulturformål

320

Norsk kulturråd:

1

Driftsutgifter

189 750 000

51

Fond for lyd og bilde

44 970 000

55

Norsk kulturfond

861 890 000

71

Statsstipend

10 640 000

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

313 480 000

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

158 340 000

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

322 875 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

271 095 000

76

Tilskudd til amatørteaterformål

22 530 000

2 195 570 000

322

Bygg og offentlige rom:

1

Driftsutgifter

23 780 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

38 320 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

266 400 000

341 000 000

323

Musikk og scenekunst:

1

Driftsutgifter

99 140 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

66 690 000

22

Forsvarets musikk

49 860 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

23 000 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 654 670 000

2 893 360 000

325

Allmenne kulturformål:

1

Driftsutgifter

74 623 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 300 000

52

Norges forskningsråd

14 480 000

71

Kultur som næring

60 750 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

12 820 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

83 900 000

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

2 250 000 000

78

Barne- og ungdomstiltak

59 740 000

82

Nobels Fredssenter

33 645 000

86

Talentutvikling

54 150 000

2 667 408 000

326

Språk- og bibliotekformål:

1

Driftsutgifter

732 123 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 420 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 800 000

73

Språkorganisasjoner

36 445 000

74

Det Norske Samlaget

19 835 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

14 090 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

82 435 000

955 148 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.:

1

Driftsutgifter

79 566 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

3 795 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

7 240 000

90 601 000

328

Museer m.m.:

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 280 920 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak

72 000 000

2 352 920 000

329

Arkivformål:

1

Driftsutgifter

395 876 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 720 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 135 000

78

Arkivtiltak

9 150 000

462 881 000

Sum Kulturformål

11 958 888 000

Medieformål m.m.

334

Film- og dataspillformål:

1

Driftsutgifter

120 414 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 685 000

50

Filmfondet

552 835 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

41 360 000

73

Regionale filmtiltak m.m., kan overføres

122 055 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

19 100 000

862 449 000

335

Medieformål:

1

Driftsutgifter

55 561 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 105 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Mediestøtte

428 517 000

73

Medietiltak

24 110 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

21 053 000

79

Norsk rikskringkasting AS - NRK

6 584 886 000

7 251 232 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger:

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

51 660 000

71

Vederlagsordninger, kan overføres

228 490 000

280 150 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser:

1

Driftsutgifter

88 685 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 965 000

94 650 000

Sum Medieformål m.m.

8 488 481 000

Likestilling og ikke-diskriminering

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda:

1

Driftsutgifter

22 240 000

22 240 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

14 565 000

70

Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

31 890 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

15 780 000

73

Likestillingssentre

16 110 000

78 345 000

352

Nedsatt funksjonsevne:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

21 960 000

70

Funksjonshemmedes organisasjoner

238 350 000

71

Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan overføres, kan nyttes under post 21

30 560 000

72

Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet

19 495 000

310 365 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet:

50

Basisbevilgning

49 090 000

49 090 000

Sum Likestilling og ikke-diskriminering

460 040 000

Sum Kulturdepartementet

23 647 408 000

Justis- og beredskapsdepartementet

Administrasjon

400

Justis- og beredskapsdepartementet:

1

Driftsutgifter

479 519 000

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

38 521 000

50

Norges forskningsråd

55 469 000

70

Overføringer til private

12 651 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

15 365 000

601 525 000

Sum Administrasjon

601 525 000

Rettsvesen

410

Domstolene:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01

2 760 973 000

21

Spesielle driftsutgifter

86 393 000

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

2 724 000

2 850 090 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter:

1

Driftsutgifter

248 045 000

21

Spesielle driftsutgifter

38 591 000

286 636 000

Sum Rettsvesen

3 136 726 000

Straffegjennomføring og konfliktråd

430

Kriminalomsorgen:

1

Driftsutgifter

4 872 334 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1

96 384 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

37 808 000

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres

86 200 000

70

Tilskudd

33 934 000

5 126 660 000

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter:

1

Driftsutgifter

179 195 000

179 195 000

433

Konfliktråd:

1

Driftsutgifter

138 083 000

60

Tilskudd til kommuner, kan overføres

13 611 000

70

Tilskudd

22 622 000

174 316 000

Sum Straffegjennomføring og konfliktråd

5 480 171 000

Politi og påtalemyndighet

440

Politiet:

1

Driftsutgifter

19 535 578 000

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

9 689 000

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

33 239 000

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

130 255 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

214 549 000

48

Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres

48 894 000

70

Tilskudd

66 156 000

71

Tilskudd Norsk rettsmuseum

7 215 000

73

Tilskudd til EUs grense- og visumfond

315 729 000

20 361 304 000

442

Politihøgskolen:

1

Driftsutgifter

631 994 000

631 994 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

1

Driftsutgifter

967 936 000

967 936 000

445

Den høyere påtalemyndighet:

1

Driftsutgifter

300 999 000

300 999 000

446

Den militære påtalemyndighet:

1

Driftsutgifter

9 079 000

9 079 000

448

Grensekommissæren:

1

Driftsutgifter

5 762 000

5 762 000

Sum Politi og påtalemyndighet

22 277 074 000

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Driftsutgifter

924 603 000

21

Spesielle driftsutgifter

23 810 000

22

Spesielle driftsutgifter - Nødnett, kan overføres

500 137 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

114 552 000

70

Overføringer til private

6 898 000

1 570 000 000

452

Sentral krisehåndtering:

1

Driftsutgifter

26 927 000

26 927 000

453

Sivil klareringsmyndighet:

1

Driftsutgifter

47 123 000

47 123 000

454

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsutgifter

681 925 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 977 470 000

2 659 395 000

455

Redningstjenesten:

1

Driftsutgifter

113 475 000

21

Spesielle driftsutgifter

29 736 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 244 000

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

58 637 000

72

Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

121 106 000

73

Tilskudd til Redningsselskapet

124 798 000

453 996 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet:

1

Driftsutgifter

343 768 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

20 000 000

363 768 000

Sum Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 121 209 000

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker:

1

Driftsutgifter

54 297 000

54 297 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.:

1

Driftsutgifter

1 224 855 000

1 224 855 000

467

Norsk Lovtidend:

1

Driftsutgifter

4 492 000

4 492 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker:

1

Driftsutgifter

17 500 000

17 500 000

469

Vergemålsordningen:

1

Driftsutgifter

259 861 000

21

Spesielle driftsutgifter

115 105 000

374 966 000

Sum Andre virksomheter

1 676 110 000

Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

470

Fri rettshjelp:

1

Driftsutgifter

608 502 000

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

59 810 000

668 312 000

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning:

71

Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

116 762 000

72

Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

65 428 000

73

Stortingets rettferdsvederlagsordning

23 704 000

205 894 000

473

Statens sivilrettsforvaltning:

1

Driftsutgifter

78 950 000

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

324 562 000

403 512 000

475

Bobehandling:

1

Driftsutgifter

149 853 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 035 000

157 888 000

Sum Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

1 435 606 000

Svalbardbudsjettet m.m.

480

Svalbardbudsjettet:

50

Tilskudd

377 978 000

377 978 000

481

Samfunnet Jan Mayen:

1

Driftsutgifter

56 108 000

56 108 000

Sum Svalbardbudsjettet m.m.

434 086 000

Beskyttelse og innvandring

490

Utlendingsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

1 060 401 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

581 433 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

13 867 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

4 756 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

56 199 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

149 329 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

50 800 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 480 000

72

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

51 205 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60

18 448 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

55 400 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

35 047 000

2 085 365 000

491

Utlendingsnemnda:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

277 709 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

15 894 000

293 603 000

Sum Beskyttelse og innvandring

2 378 968 000

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

42 541 475 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Administrasjon

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

1

Driftsutgifter

413 942 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

73 215 000

23

Husleie for fellesarealer m.m.

122 327 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 119 000

27

Felles IKT-løsning, kan overføres

66 403 000

50

Forskningsprogrammer

53 324 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 090 000

736 420 000

502

Tariffavtalte avsetninger:

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

195 000 000

195 000 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:

1

Driftsutgifter

669 775 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

62 798 000

22

Fellesutgifter

138 287 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

21 673 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

9 025 000

901 558 000

Sum Administrasjon

1 832 978 000

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene:

1

Driftsutgifter

1 889 021 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

176 932 000

2 065 953 000

Sum Fylkesmannsembetene

2 065 953 000

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

173 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 769 500 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

33 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

193 551 000

2 169 051 000

531

Eiendommer til kongelige formål:

1

Driftsutgifter

27 512 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

47 620 000

75 132 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen:

1

Driftsutgifter

21 347 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

335 000 000

356 347 000

Sum Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

2 600 530 000

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

540

Digitaliseringsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

158 105 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 678 000

22

Bruk av nasjonale fellesløsninger

109 300 000

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

119 360 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

176 298 000

26

StimuLab, kan overføres

20 702 000

28

Altinn, kan overføres

181 892 000

29

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

112 900 000

71

IT-standardisering

837 000

924 072 000

541

IT- og ekompolitikk:

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

19 619 000

50

Forskningsprogrammer

167 395 000

60

Bredbåndsutbygging

264 082 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

33 956 000

485 052 000

542

Internasjonalt samarbeid:

1

Driftsutgifter

4 858 000

70

Internasjonale program, kan overføres

78 812 000

83 670 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1

Driftsutgifter, kan overføres

234 741 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

14 942 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

125 253 000

374 936 000

Sum Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1 867 730 000

Personvern

545

Datatilsynet:

1

Driftsutgifter

66 487 000

66 487 000

546

Personvernnemnda:

1

Driftsutgifter

2 564 000

2 564 000

Sum Personvern

69 051 000

Distrikts- og regionalpolitikk

553

Regional- og distriktsutvikling:

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

780 770 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

16 920 000

63

Interreg og Arktis 2030

104 548 000

65

Omstilling

99 046 000

74

Klynger og innovasjon

219 665 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

31 858 000

1 252 807 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling:

1

Driftsutgifter

32 869 000

73

Merkur, kan overføres

61 310 000

94 179 000

Sum Distrikts- og regionalpolitikk

1 346 986 000

Samiske formål

560

Samiske formål:

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

539 182 000

51

Divvun

7 628 000

55

Samisk høgskole

5 507 000

552 317 000

563

Internasjonalt reindriftssenter:

1

Driftsutgifter

6 244 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 864 000

9 108 000

Sum Samiske formål

561 425 000

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter:

22

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

1 136 000

60

Rom, kan overføres

3 729 000

70

Nasjonale minoriteter

7 989 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

9 480 000

73

Kvensk språk og kultur

10 836 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom

14 473 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres

5 188 000

52 831 000

Sum Nasjonale minoriteter

52 831 000

Kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

33 369 000

60

Innbyggertilskudd

134 458 338 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

808 012 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 269 747 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

1 025 000 000

65

Regionsentertilskudd

202 897 000

66

Veksttilskudd

190 848 000

67

Storbytilskudd

604 898 000

139 593 109 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner:

60

Innbyggertilskudd

36 916 160 000

62

Nord-Norge-tilskudd

713 613 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

1 632 000 000

39 261 773 000

573

Kommunestruktur:

60

Kommunesammenslåing

53 200 000

53 200 000

575

Ressurskrevende tjenester:

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

11 023 904 000

11 023 904 000

577

Tilskudd til de politiske partier:

1

Driftsutgifter

8 739 000

70

Sentrale organisasjoner

311 821 000

71

Kommunale organisasjoner

34 667 000

73

Fylkesorganisasjoner

75 751 000

75

Fylkesungdomsorganisasjoner

22 501 000

76

Sentrale ungdomsorganisasjoner

8 478 000

461 957 000

578

Valgdirektoratet:

1

Driftsutgifter

111 201 000

70

Informasjonstiltak

5 537 000

116 738 000

579

Valgutgifter:

1

Driftsutgifter

11 780 000

11 780 000

Sum Kommunesektoren mv.

190 522 461 000

Bolig, bomiljø og bygg

581

Bolig- og bomiljøtiltak:

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 048 808 000

76

Utleieboliger, kan overføres

239 727 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

11 588 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

50 480 000

3 350 603 000

585

Husleietvistutvalget:

1

Driftsutgifter

35 859 000

35 859 000

587

Direktoratet for byggkvalitet:

1

Driftsutgifter

103 364 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

43 830 000

147 194 000

Sum Bolig, bomiljø og bygg

3 533 656 000

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling:

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

65 195 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 160 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

6 910 000

92 265 000

595

Statens kartverk:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

914 320 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

267 626 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

17 161 000

1 199 107 000

Sum Planlegging, byutvikling og geodata

1 291 372 000

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

205 744 973 000

Arbeids- og sosialdepartementet

Administrasjon

600

Arbeids- og sosialdepartementet:

1

Driftsutgifter

222 309 000

222 309 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.:

21

Spesielle driftsutgifter

76 175 000

22

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

33 885 000

50

Norges forskningsråd

119 000 000

70

Tilskudd

52 510 000

71

Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

72 240 000

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk

17 250 000

371 060 000

Sum Administrasjon

593 369 000

Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

254 820 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

184 700 000

439 520 000

605

Arbeids- og velferdsetaten:

1

Driftsutgifter

12 619 970 000

21

Spesielle driftsutgifter

35 130 000

22

Forsknings- og utredningsaktiviteter

60 210 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

315 215 000

13 030 525 000

606

Trygderetten:

1

Driftsutgifter

91 015 000

91 015 000

Sum Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

13 561 060 000

Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

611

Pensjoner av statskassen:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

16 400 000

16 400 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

9 413 000 000

22

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

-25 000 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

249 000 000

9 637 000 000

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

1 000 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

21 000 000

22 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse:

1

Driftsutgifter

32 000 000

70

Tap/avskrivninger

2 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

5 100 000 000

5 134 000 000

615

Yrkesskadeforsikring:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

70 000 000

70 000 000

616

Gruppelivsforsikring:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

187 000 000

187 000 000

Sum Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

15 066 400 000

Tiltak for bedrede levekår mv.

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering:

21

Spesielle driftsutgifter

87 080 000

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

152 085 000

70

Frivillig arbeid, kan overføres

119 260 000

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

14 550 000

372 975 000

Sum Tiltak for bedrede levekår mv.

372 975 000

Arbeidsmarked

634

Arbeidsmarkedstiltak:

1

Driftsutgifter

309 710 000

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

7 956 475 000

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

1 710 180 000

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

72 550 000

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

76 265 000

10 125 180 000

635

Ventelønn:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

4 000 000

4 000 000

Sum Arbeidsmarked

10 129 180 000

Arbeidsmiljø og sikkerhet

640

Arbeidstilsynet:

1

Driftsutgifter

725 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

16 600 000

742 350 000

642

Petroleumstilsynet:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

308 600 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 010 000

339 610 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt:

50

Statstilskudd

156 285 000

156 285 000

646

Pionerdykkere i Nordsjøen:

72

Tilskudd, kan overføres

3 496 000

3 496 000

648

Arbeidsretten, Riksmekleren mv.:

1

Driftsutgifter

20 910 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1

1 130 000

70

Tilskudd til faglig utvikling

2 064 000

24 104 000

649

Treparts bransjeprogrammer:

21

Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer

2 475 000

2 475 000

Sum Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 268 320 000

Kontantytelser

660

Krigspensjon:

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

40 000 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

119 000 000

159 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn:

70

Tilskudd

29 000 000

29 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere:

70

Tilskudd

42 900 000

42 900 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP):

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

3 010 000 000

3 010 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

349 800 000

349 800 000

Sum Kontantytelser

3 590 700 000

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

44 582 004 000

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet:

1

Driftsutgifter

240 073 000

240 073 000

701

E-helse, helseregistre mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

767 715 000

70

Norsk Helsenett SF

153 885 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 724 000

72

Nasjonale e-helseløsninger

505 375 000

1 465 699 000

702

Beredskap:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

27 739 000

22

Beredskapslagring legemidler

1 100 000 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 130 000

1 131 869 000

703

Internasjonalt samarbeid:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 935 000

71

Internasjonale organisasjoner

60 317 000

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

20 000 000

86 252 000

704

Norsk helsearkiv:

1

Driftsutgifter

65 064 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 771 000

73 835 000

708

Eldreombud:

1

Driftsutgifter

10 035 000

10 035 000

709

Pasient- og brukerombud:

1

Driftsutgifter

73 562 000

73 562 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet mv.

3 081 325 000

Folkehelse mv.

710

Vaksiner mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

221 493 000

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

144 325 000

23

Forhåndsavtaler og vaksinasjon mot covid-19

3 770 000 000

4 135 818 000

712

Bioteknologirådet:

1

Driftsutgifter

12 432 000

12 432 000

714

Folkehelse:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

98 635 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

95 336 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

180 553 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 700 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

64 135 000

459 359 000

717

Legemiddeltiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 793 000

70

Tilskudd

61 941 000

73 734 000

Sum Folkehelse mv.

4 681 343 000

Spesialisthelsetjenester

732

Regionale helseforetak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 430 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

4 626 900 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

578 237 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

58 525 149 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

20 611 342 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

15 583 528 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

13 921 895 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

41 695 651 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 284 140 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 296 723 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

8 115 434 000

81

Protonsenter, kan overføres

176 000 000

82

Investeringslån, kan overføres

7 859 447 000

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

339 000 000

86

Driftskreditter

1 800 000 000

178 432 876 000

733

Habilitering og rehabilitering:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

12 773 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

135 308 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

3 362 000

151 443 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak:

1

Driftsutgifter

82 452 000

21

Spesielle driftsutgifter

59 936 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 965 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

111 844 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 224 000

270 421 000

737

Historiske pensjonskostnader:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

131 006 000

131 006 000

Sum Spesialisthelsetjenester

178 985 746 000

Sentral helseforvaltning

740

Helsedirektoratet:

1

Driftsutgifter

1 311 448 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

49 262 000

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

87 149 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

69 056 000

1 516 915 000

741

Norsk pasientskadeerstatning:

1

Driftsutgifter

221 349 000

70

Advokatutgifter

48 798 000

71

Særskilte tilskudd

21 294 000

291 441 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

1

Driftsutgifter

161 162 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 779 000

176 941 000

744

Direktoratet for e-helse:

1

Driftsutgifter

178 643 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

151 115 000

329 758 000

745

Folkehelseinstituttet:

1

Driftsutgifter

1 259 971 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

150 387 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

13 147 000

1 423 505 000

746

Statens legemiddelverk:

1

Driftsutgifter

322 981 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 632 000

354 613 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

1

Driftsutgifter

111 181 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 479 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 735 000

129 395 000

748

Statens helsetilsyn:

1

Driftsutgifter

161 669 000

161 669 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten:

1

Driftsutgifter

40 174 000

40 174 000

Sum Sentral helseforvaltning

4 424 411 000

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

761

Omsorgstjeneste:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

215 937 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

9 273 000

61

Vertskommuner

932 308 000

63

Investeringstilskudd - rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

3 171 967 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

728 000 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

2 622 971 000

67

Utviklingstiltak

75 269 000

68

Kompetanse og innovasjon

414 591 000

69

Investeringstilskudd - netto tilvekst, kan overføres

806 835 000

71

Frivillig arbeid mv.

73 544 000

72

Landsbystiftelsen

85 843 000

73

Særlige omsorgsbehov

87 616 000

75

Andre kompetansetiltak

11 513 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

126 724 000

9 362 391 000

762

Primærhelsetjeneste:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

172 241 000

60

Forebyggende helsetjenester

420 961 000

61

Fengselshelsetjeneste

188 963 000

63

Allmennlegetjenester

857 787 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

45 296 000

73

Seksuell helse, kan overføres

59 979 000

74

Stiftelsen Amathea

26 035 000

1 771 262 000

765

Psykisk helse, rus og vold:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

186 879 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

230 507 000

62

Rusarbeid, kan overføres

455 178 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

174 715 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

469 245 000

73

Utviklingstiltak mv.

167 459 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

308 912 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

245 130 000

2 238 025 000

769

Utredningsvirksomhet mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 917 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 652 000

16 569 000

Sum Helse- og omsorgstjenester i kommunene

13 388 247 000

Tannhelse

770

Tannhelsetjenester:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

54 964 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

309 349 000

364 313 000

Sum Tannhelse

364 313 000

Kunnskap og kompetanse

780

Forskning:

50

Norges forskningsråd mv.

130 419 000

130 419 000

781

Forsøk og utvikling mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

53 557 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

88 477 000

142 034 000

783

Personell:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

106 470 000

61

Tilskudd til kommuner

160 416 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

27 869 000

294 755 000

Sum Kunnskap og kompetanse

567 208 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

205 492 593 000

Barne- og familiedepartementet

Administrasjon

800

Barne- og familiedepartementet:

1

Driftsutgifter

151 059 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 138 000

161 197 000

Sum Administrasjon

161 197 000

Familie og oppvekst

840

Tiltak mot vold og overgrep:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62

24 719 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

104 917 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1

108 813 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

32 947 000

271 396 000

841

Samliv og konfliktløsning:

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

11 995 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

9 811 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 325 000

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842, post 1 og kap. 858, post 1

28 424 000

55 555 000

842

Familievern:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

359 875 000

21

Spesielle driftsutgifter

28 058 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

224 567 000

612 500 000

843

Adopsjonsstøtte:

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

9 200 000

9 200 000

844

Kontantstøtte:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 510 000 000

1 510 000 000

845

Barnetrygd:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

17 358 000 000

17 358 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

60 904 000

50

Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

12 527 000

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

44 220 000

61

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

506 597 000

62

Utvikling i kommunene

112 159 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

166 243 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

67 278 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

12 115 000

982 043 000

847

EUs ungdomsprogram:

1

Driftsutgifter, kan overføres

10 605 000

10 605 000

848

Barneombudet:

1

Driftsutgifter

22 377 000

22 377 000

Sum Familie og oppvekst

20 831 676 000

Barnevernet

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:

1

Driftsutgifter

234 765 000

234 765 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

69 424 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

7 524 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 029 000

50

Forskning og utvikling

18 590 000

60

Kommunalt barnevern

820 000 000

61

Utvikling i kommunene

66 872 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

26 703 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

38 211 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

133 468 000

1 190 821 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

3 960 974 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 433 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 846 907 000

60

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1

385 036 000

7 218 350 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

1

Driftsutgifter

118 693 000

118 693 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten:

1

Driftsutgifter

592 934 000

21

Spesielle driftsutgifter

25 052 000

617 986 000

Sum Barnevernet

9 380 615 000

Forbrukerpolitikk

860

Forbrukerrådet:

50

Basisbevilgning

82 465 000

51

Markedsportaler

27 266 000

109 731 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge:

70

Driftstilskudd

11 264 000

11 264 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 816 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

6 081 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 640 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

6 722 000

17 259 000

868

Forbrukertilsynet:

1

Driftsutgifter

104 370 000

104 370 000

Sum Forbrukerpolitikk

242 624 000

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

880

Den norske kirke:

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 257 153 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet

107 970 000

2 365 123 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.:

21

Spesielle driftsutgifter

2 621 000

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

940 232 000

75

Tilskudd til private kirkebygg

5 299 000

78

Ymse faste tiltak

15 376 000

963 528 000

882

Kirkebygg og gravplasser:

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

69 320 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

18 462 000

87 782 000

Sum Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

3 416 433 000

Sum Barne- og familiedepartementet

34 032 545 000

Nærings- og fiskeridepartementet

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet:

1

Driftsutgifter

444 003 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

74 798 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 300 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

412 800 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

45 550 000

71

Miljøtiltak Raufoss

2 100 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

4 000 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

31 600 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 150 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

15 300 000

76

Tilskudd til Standard Norge

37 450 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

13 100 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

9 200 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 300 000

1 108 651 000

902

Justervesenet:

1

Driftsutgifter

123 550 000

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

133 050 000

903

Norsk akkreditering:

1

Driftsutgifter

54 000 000

54 000 000

904

Brønnøysundregistrene:

1

Driftsutgifter

395 700 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 345 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

178 800 000

597 845 000

905

Norges geologiske undersøkelse:

1

Driftsutgifter

189 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

40 000 000

300 250 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

1

Driftsutgifter

60 000 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

8 700 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

9 250 000

77 950 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering:

1

Driftsutgifter

44 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

247 200 000

30

Opprydding Søve

22 200 000

314 000 000

908

Institutt for energiteknikk:

70

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

314 300 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

35 000 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

40 000 000

389 300 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 902 000 000

1 902 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

440 400 000

440 400 000

911

Konkurransetilsynet:

1

Driftsutgifter

120 800 000

120 800 000

912

Klagenemndssekretariatet:

1

Driftsutgifter

34 690 000

34 690 000

913

Dagligvaretilsynet:

1

Driftsutgifter

6 500 000

6 500 000

915

Regelrådet:

1

Driftsutgifter

11 100 000

11 100 000

917

Fiskeridirektoratet:

1

Driftsutgifter

457 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 600 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

113 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 100 000

597 100 000

919

Diverse fiskeriformål:

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 000 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

15 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 500 000

1 280 900 000

Sum Forvaltning og rammebetingelser

7 368 536 000

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd:

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 697 420 000

51

Tilskudd til marin forskning

407 880 000

2 105 300 000

922

Romvirksomhet:

50

Norsk Romsenter

89 800 000

51

Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres

31 500 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

262 000 000

71

Internasjonal romvirksomhet

510 200 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

22 200 000

73

EUs romprogrammer

594 000 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

85 000 000

76

Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres

11 000 000

95

Egenkapital Space Norway AS

344 058 000

1 949 758 000

923

Havforskningsinstituttet:

1

Driftsutgifter

603 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

427 800 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

204 100 000

1 235 500 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:

70

Tilskudd

24 800 000

24 800 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:

1

Driftsutgifter

179 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

160 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

94 900 000

435 650 000

928

Annen marin forskning og utvikling:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 800 000

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

69 200 000

72

Tilskudd til Nofima AS

101 200 000

202 200 000

930

Design og arkitektur Norge:

70

Tilskudd

67 000 000

67 000 000

935

Patentstyret:

1

Driftsutgifter

278 721 000

278 721 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter:

1

Driftsutgifter

8 100 000

8 100 000

Sum Forskning og innovasjon

6 307 029 000

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 750 000

70

Eksportfremmetiltak

75 000 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

21 300 000

107 050 000

Sum Markedsadgang og eksport

107 050 000

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap:

21

Spesielle driftsutgifter

22 700 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

70

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

8 000 000

71

Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

40 000 000

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

79 900 000

90

Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

455 000 000

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS

92 000 000

992 600 000

Sum Statlig eierskap

992 600 000

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

14 775 215 000

Landbruks- og matdepartementet

Administrasjon m.m.

1100

Landbruks- og matdepartementet:

1

Driftsutgifter

163 588 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 376 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

287 000

181 971 000

Sum Administrasjon m.m.

181 971 000

Matpolitikk

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet:

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170 000

103 170 000

1115

Mattilsynet:

1

Driftsutgifter

1 366 485 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1 383 949 000

Sum Matpolitikk

1 487 119 000

Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

1136

Kunnskapsutvikling m.m.:

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706 000

239 706 000

1137

Forskning og innovasjon:

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

232 677 000

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

194 856 000

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000 000

70

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres

2 000 000

599 533 000

Sum Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

839 239 000

Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

1138

Støtte til organisasjoner m.m.:

70

Støtte til organisasjoner

39 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927 000

48 527 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer:

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 205 000

30 205 000

1140

Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.:

1

Driftsutgifter

14 920 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 890 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

35 278 000

72 088 000

1141

Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.:

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

3 630 000

75

Organisasjoner - høstbare viltressurser

6 889 000

10 519 000

1142

Landbruksdirektoratet:

1

Driftsutgifter

240 203 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 638 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

4 500 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

492 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

76

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter

188 500 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

350 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

20 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1 056 255 000

1148

Naturskade - erstatninger:

71

Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning

159 000 000

159 000 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket:

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

72 674 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

44 690 000

122 335 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 400 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553 000

70

Markedstiltak, kan overføres

273 145 000

71

Tilskudd ved avviklingssvikt, overslagsbevilgning

46 500 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 896 050 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 566 800 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

291 309 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 553 145 000

16 940 902 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen:

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

42 400 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

95 800 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

149 500 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn:

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 052 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040 000

24 092 000

Sum Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

18 613 423 000

Sum Landbruks- og matdepartementet

21 121 752 000

Samferdselsdepartementet

Administrasjon m.m.

1300

Samferdselsdepartementet:

1

Driftsutgifter

190 600 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

29 000 000

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

69 100 000

72

Tilskudd til samferdselsberedskap

3 000 000

291 700 000

1301

Forskning og utvikling mv.:

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

14 400 000

50

Samferdselsforskning, kan overføres

134 400 000

148 800 000

Sum Administrasjon m.m.

440 500 000

Luftfartsformål

1310

Flytransport:

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

690 000 000

690 000 000

1313

Luftfartstilsynet:

1

Driftsutgifter

254 500 000

254 500 000

1314

Statens havarikommisjon:

1

Driftsutgifter

88 000 000

88 000 000

Sum Luftfartsformål

1 032 500 000

Veiformål

1320

Statens vegvesen:

1

Driftsutgifter

3 924 500 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

7 484 700 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

2 260 500 000

29

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

928 400 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66

11 668 000 000

31

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 074 100 000

36

E16 over Filefjell, kan overføres

41 900 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres

20 000 000

65

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres

100 000 000

72

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

1 573 300 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 435 000 000

30 510 400 000

1321

Nye Veier AS:

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 785 100 000

5 785 100 000

1323

Vegtilsynet:

1

Driftsutgifter

19 300 000

19 300 000

Sum Veiformål

36 314 800 000

Særskilte transporttiltak

1330

Særskilte transporttiltak:

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

270 600 000

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes

926 700 000

71

Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak

100 000 000

76

Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

79 000 000

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

15 000 000

1 391 300 000

1332

Transport i byområder mv.:

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

2 630 000 000

65

Konkurransen Smartere transport, kan overføres

16 800 000

66

Tilskudd til byområder, kan overføres

2 805 300 000

5 452 100 000

Sum Særskilte transporttiltak

6 843 400 000

Jernbaneformål

1351

Spordrift AS:

96

Aksjekapital

200 000 000

200 000 000

1352

Jernbanedirektoratet:

1

Driftsutgifter

367 500 000

21

Spesielle driftsutgifter - planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72

245 400 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

4 559 900 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74

9 183 600 000

72

Kjøp av infrastrukturtjenester - planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73

1 178 400 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester - investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74

16 099 700 000

74

Tilskudd til togmateriell mv.

62 400 000

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

90 000 000

76

Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

23 000 000

31 809 900 000

1354

Statens jernbanetilsyn:

1

Driftsutgifter

96 600 000

96 600 000

Sum Jernbaneformål

32 106 500 000

Kystforvaltning

1360

Kystverket:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

1 878 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 100 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

280 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

193 778 000

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

34 300 000

71

Tilskudd til havnesamarbeid

11 200 000

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

31 600 000

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

52 900 000

74

Tilskudd til kystkultur

10 800 000

2 524 478 000

1362

Senter for oljevern og marint miljø:

50

Tilskudd

52 200 000

52 200 000

Sum Kystforvaltning

2 576 678 000

Posttjenester

1370

Posttjenester:

70

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres

740 200 000

740 200 000

Sum Posttjenester

740 200 000

Sum Samferdselsdepartementet

80 054 578 000

Klima- og miljødepartementet

Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

1400

Klima- og miljødepartementet:

1

Driftsutgifter

293 936 000

21

Spesielle driftsutgifter

67 088 000

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 796 000

51

Den naturlige skolesekken

10 442 000

70

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

52 541 000

71

Internasjonale organisasjoner

91 774 000

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

5 162 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

153 178 000

684 917 000

1410

Kunnskap om klima og miljø:

21

Miljøovervåking

277 159 000

22

Miljøkartlegging

130 302 000

23

MAREANO, kan overføres

46 800 000

50

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

220 753 000

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

384 738 000

53

Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

7 274 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

39 723 000

72

Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet

5 310 000

1 112 059 000

1411

Artsdatabanken:

1

Driftsutgifter

32 639 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

10 249 000

70

Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21

26 666 000

69 554 000

1412

Meteorologiformål:

50

Meteorologisk institutt

380 257 000

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter

142 857 000

523 114 000

Sum Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 389 644 000

Klima, naturmangfold og forurensning

1420

Miljødirektoratet:

1

Driftsutgifter

717 944 000

21

Spesielle driftsutgifter

326 350 000

22

Statlige vannmiljøtiltak

242 870 000

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres

147 535 000

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

30 167 000

31

Tiltak i verneområder, kan overføres

90 419 000

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

540 000

33

Statlige erverv, nytt landbasert vern, kan overføres

950 000

34

Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

2 053 000

35

Statlige erverv, skogvern, kan overføres

455 101 000

36

Statlige erverv, marint vern, kan overføres

6 200 000

38

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres

17 090 000

39

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

12 483 000

60

Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging

1 000 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres

224 244 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres

13 820 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter

1 000 000

64

Skrantesykeprøver fra fallvilt

1 200 000

65

Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

20 560 000

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

92 962 000

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres

40 792 000

71

Marin forsøpling, kan overføres

70 290 000

72

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

145 885 000

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

80 426 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

2 567 000 000

75

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

534 000 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

141 000 000

77

Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

16 416 000

78

Friluftsformål, kan overføres

180 776 000

79

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

450 000

81

Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan nyttes under post 21

67 933 000

82

Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres

42 806 000

83

Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres

4 000 000

84

Internasjonalt samarbeid

5 508 000

85

Naturinformasjonssentre, kan overføres

77 826 000

6 379 596 000

1422

Miljøvennlig skipsfart:

21

Spesielle driftsutgifter

7 912 000

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

32 188 000

40 100 000

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:

1

Driftsutgifter

28 772 000

28 772 000

1425

Fisketiltak:

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

15 960 000

16 060 000

1428

Enova SF:

50

Overføring til Klima- og energifondet

3 315 744 000

3 315 744 000

Sum Klima, naturmangfold og forurensning

9 780 272 000

Kulturminner og kulturmiljø

1429

Riksantikvaren:

1

Driftsutgifter

145 828 000

21

Spesielle driftsutgifter

32 509 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

31 115 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

41 064 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

65 972 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

16 459 000

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

64 690 000

689 104 000

1432

Norsk kulturminnefond:

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

129 740 000

129 740 000

Sum Kulturminner og kulturmiljø

818 844 000

Nord- og polarområdene

1471

Norsk Polarinstitutt:

1

Driftsutgifter

240 809 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

100 354 000

50

Stipend

536 000

341 699 000

1472

Svalbards miljøvernfond:

50

Overføringer til Svalbards miljøvernfond

20 658 000

20 658 000

1473

Kings Bay AS:

70

Tilskudd

36 010 000

36 010 000

1474

Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning:

50

Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 533 000

70

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

28 812 000

53 345 000

Sum Nord- og polarområdene

451 712 000

Internasjonalt klimaarbeid

1481

Klimakvoter:

1

Driftsutgifter, kan overføres

3 062 000

22

Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

280 000 000

23

Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres

310 000

283 372 000

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak:

1

Driftsutgifter

99 075 000

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

3 081 543 000

3 180 618 000

Sum Internasjonalt klimaarbeid

3 463 990 000

Sum Klima- og miljødepartementet

16 904 462 000

Finansdepartementet

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet:

1

Driftsutgifter

416 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

111 880 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 500 000

541 980 000

1602

Finanstilsynet:

1

Driftsutgifter

424 342 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 800 000

444 142 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

1

Driftsutgifter

840 184 000

22

Opplæringskontoret OK stat

7 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

17 100 000

864 684 000

Sum Finansadministrasjon

1 850 806 000

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

1610

Tolletaten:

1

Driftsutgifter

1 589 675 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

136 200 000

1 725 875 000

1618

Skatteetaten:

1

Driftsutgifter

7 104 910 000

21

Spesielle driftsutgifter

199 300 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

346 000 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

96 800 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

91 200 000

70

Tilskudd

5 700 000

7 843 910 000

1619

Skatteklagenemnda:

1

Driftsutgifter

70 966 000

70 966 000

Sum Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

9 640 751 000

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå:

1

Driftsutgifter

610 266 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

253 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

873 566 000

Sum Offisiell statistikk

873 566 000

Andre formål

1632

Kompensasjon for merverdiavgift:

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

29 000 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 250 000 000

31 250 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

8 400 000 000

8 400 000 000

1634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet:

21

Spesielle driftsutgifter

130 000 000

72

Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

300 000 000

430 000 000

1645

Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter:

23

Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter

3 000 000

3 000 000

Sum Andre formål

40 083 000 000

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter mv.:

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

10 160 900 000

10 160 900 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning:

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

88 000 000 000

88 000 000 000

Sum Statsgjeld, renter og avdrag mv.

98 160 900 000

Sum Finansdepartementet

150 609 023 000

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet:

1

Driftsutgifter

878 085 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

137 153 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

9 713 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

88 985 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres

144 326 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

377 212 000

1 635 474 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1

Driftsutgifter, kan overføres

4 849 692 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

3 134 666 000

7 984 358 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt:

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

244 388 000

244 388 000

1720

Forsvaret:

1

Driftsutgifter

30 604 510 000

70

Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund

60 000 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

23 208 000

30 687 718 000

1735

Etterretningstjenesten:

21

Spesielle driftsutgifter

2 365 616 000

2 365 616 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

1 814 461 000

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

93 029 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

18 345 238 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

350 000 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

109 095 000

20 711 823 000

1791

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsutgifter

822 712 000

822 712 000

Sum Forsvarsdepartementet

64 452 089 000

Olje- og energidepartementet

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet:

1

Driftsutgifter

191 626 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

17 000 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

8 500 000

71

Norsk Oljemuseum

14 700 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 500 000

236 826 000

Sum Administrasjon

236 826 000

Petroleum

1810

Oljedirektoratet:

1

Driftsutgifter

309 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

65 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

122 000 000

496 500 000

1815

Petoro AS:

70

Administrasjon

357 000 000

357 000 000

Sum Petroleum

853 500 000

Energi og vannressurser

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat:

1

Driftsutgifter

607 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

27 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

200 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

89 000 000

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000 000

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

62 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

23 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

68 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

7 200 000

1 154 700 000

Sum Energi og vannressurser

1 154 700 000

Forskning og næringsutvikling

1830

Forskning og næringsutvikling:

50

Norges forskningsråd

735 530 000

51

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

100 000 000

70

Nordisk Energiforskning

10 000 000

72

Norwegian Energy Partners

35 000 000

880 530 000

Sum Forskning og næringsutvikling

880 530 000

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering:

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

164 000 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

105 000 000

71

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

165 000 000

72

Langskip - fangst og lagring av CO2, kan overføres

2 275 000 000

2 709 000 000

Sum CO2-håndtering

2 709 000 000

Sum Olje- og energidepartementet

5 834 556 000

Ymse

2309

Tilfeldige utgifter:

1

Driftsutgifter

5 200 000 000

5 200 000 000

Sum Ymse

5 200 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning:

1

Driftsutgifter

398 943 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

12 000 000

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

7 815 409 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

3 669 245 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning

578 232 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning

602 555 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning

956 359 000

74

Tap på utlån

415 500 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

32 351 302 000

46 799 545 000

2412

Husbanken:

1

Driftsutgifter

361 232 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 282 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

72 541 000

71

Tap på lån

11 000 000

72

Rentestøtte

2 100 000

90

Nye lån, overslagsbevilgning

18 050 000 000

18 508 155 000

2421

Innovasjon Norge:

50

Innovasjon - prosjekter, fond

507 600 000

70

Basiskostnader

174 000 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

120 600 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 800 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

1 165 300 000

75

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

102 500 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

583 600 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 500 000

80

Næringstiltak på Svalbard

2 050 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

66 700 000 000

69 687 950 000

2426

Siva SF:

70

Tilskudd

38 200 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

138 500 000

90

Lån, overslagsbevilgning

155 000 000

331 700 000

2429

Eksportkredittordningen:

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 300 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

90

Utlån

5 000 000 000

5 121 500 000

Sum Statsbankene

140 448 850 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

30

Investeringer

23 800 000 000

23 800 000 000

Sum Statlig petroleumsvirksomhet

23 800 000 000

Statens forretningsdrift

2445

Statsbygg:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 593 922 000

2 Driftsutgifter

2 199 763 000

3 Avskrivninger

1 506 000 000

4 Renter av statens kapital

697 200 000

6 Til reguleringsfondet

-135 000 000

-1 325 959 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

78 800 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

1 261 700 000

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

327 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

743 376 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

900 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

312 372 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

303 566 000

2 600 855 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-211 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

211 000 000

0

51

Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

5 000 000

90

Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning

5 000 000 000

5 005 000 000

2470

Statens pensjonskasse:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-654 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

512 000 000

3 Avskrivninger

100 000 000

5 Til investeringsformål

60 000 000

6 Til reguleringsfond

-35 000 000

-17 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

163 640 000

146 640 000

Sum Statens forretningsdrift

7 752 495 000

Folketrygden

Foreldrepenger

2530

Foreldrepenger:

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

20 167 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

888 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

515 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

54 000 000

21 624 000 000

Sum Foreldrepenger

21 624 000 000

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

100 000 000

100 000 000

2541

Dagpenger:

70

Dagpenger, overslagsbevilgning

18 386 000 000

18 386 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.:

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

1 170 000 000

1 170 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger:

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning

20 000 000

20 000 000

Sum Arbeidsliv

19 676 000 000

Sosiale formål

2620

Stønad til enslig mor eller far:

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning

1 650 000 000

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

120 000 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

38 000 000

76

Bidragsforskott

705 000 000

2 513 000 000

2650

Sykepenger:

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

39 640 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

1 500 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

1 250 000 000

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

2 730 000 000

76

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

105 265 000

45 225 265 000

2651

Arbeidsavklaringspenger:

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

31 380 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

146 000 000

72

Legeerklæringer

400 000 000

31 926 000 000

2655

Uførhet:

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning

103 950 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

70 000 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

38 000 000

104 058 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning

1 576 300 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning

1 652 400 000

72

Stønad til servicehund

5 480 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

117 500 000

74

Tilskudd til biler

759 600 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

3 728 300 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

318 700 000

77

Ortopediske hjelpemidler

1 765 600 000

78

Høreapparater

814 800 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

83 730 000

10 822 410 000

2670

Alderdom:

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

79 950 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

158 480 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsbevilgning

6 510 000 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

6 250 000 000

251 190 000 000

2680

Etterlatte:

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

1 080 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

785 000 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

83 000 000

74

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

1 000 000

75

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning

3 000 000

1 952 000 000

2686

Stønad ved gravferd:

70

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

235 000 000

235 000 000

Sum Sosiale formål

447 921 675 000

Helsetjenester

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.:

70

Spesialisthjelp

2 300 050 000

71

Psykologhjelp

345 000 000

72

Tannbehandling

2 320 022 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 364 674 000

6 329 746 000

2751

Legemidler mv.:

70

Legemidler

11 031 000 000

71

Legeerklæringer

8 988 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 129 960 000

13 169 948 000

2752

Refusjon av egenbetaling:

72

Egenandelstak

6 636 170 000

6 636 170 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.:

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

472 000 000

70

Allmennlegehjelp

5 358 225 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 155 000 000

72

Jordmorhjelp

72 040 000

73

Kiropraktorbehandling

201 964 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

200 000 000

7 459 229 000

2756

Andre helsetjenester:

70

Helsetjenester i annet EØS-land

10 008 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

199 980 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

224 980 000

434 968 000

2790

Andre helsetiltak:

70

Bidrag

202 345 000

202 345 000

Sum Helsetjenester

34 232 406 000

Sum Folketrygden

523 454 081 000

Statens pensjonsfond utland

2800

Statens pensjonsfond utland:

50

Overføring til fondet

98 501 000 000

98 501 000 000

Sum Statens pensjonsfond utland

98 501 000 000

Totale utgifter:

1 836 011 550 000

Kap.

Post

Kroner

Kroner

Inntekter:

Inntekter under departementene

Regjering

3024

Regjeringsadvokaten:

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

20 200 000

20 200 000

Sum Regjering

20 200 000

Stortinget og tilknyttede organ

3041

Stortinget:

1

Salgsinntekter

6 000 000

3

Leieinntekter

1 100 000

7 100 000

3051

Riksrevisjonen:

1

Refusjon innland

2 000 000

2

Refusjon utland

300 000

2 300 000

Sum Stortinget og tilknyttede organ

9 400 000

Utenriksdepartementet

3100

Utenriksdepartementet:

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

36 656 000

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

131 400 000

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

45 312 000

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

213 686 000

Sum Utenriksdepartementet

213 686 000

Kunnskapsdepartementet

3220

Utdanningsdirektoratet:

1

Inntekter ved oppdrag

13 977 000

13 977 000

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester:

2

Salgsinntekter mv.

15 623 000

15 623 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

12 495 000

12 495 000

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

1

Inntekter ved oppdrag

36 030 000

2

Salgsinntekter mv.

11 064 000

47 094 000

3242

Norges grønne fagskole - Vea:

2

Salgsinntekter mv.

5 009 000

61

Refusjon fra fylkeskommuner

1 307 000

6 316 000

3256

Kompetanse Norge:

1

Inntekter ved oppdrag

8 651 000

2

Salgsinntekter mv.

388 000

9 039 000

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

2

Salgsinntekter mv.

634 000

644 000

3275

Tiltak for høyere utdanning og forskning:

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

10 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

14 582 000

14 582 000

3291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner,

ODA-godkjente utgifter

11 582 000

11 582 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

21 151 000

21 151 000

Sum Kunnskapsdepartementet

152 513 000

Kulturdepartementet

3300

Kulturdepartementet:

1

Ymse inntekter

91 000

91 000

3320

Norsk kulturråd:

1

Ymse inntekter

4 451 000

4 451 000

3322

Bygg og offentlige rom:

1

Ymse inntekter

142 000

2

Inntekter ved oppdrag

32 692 000

32 834 000

3323

Musikk og scenekunst:

1

Ymse inntekter

354 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

29 549 000

29 903 000

3325

Allmenne kulturformål:

1

Ymse inntekter

2 228 000

2 228 000

3326

Språk- og bibliotekformål:

1

Ymse inntekter

21 586 000

2

Inntekter ved oppdrag

16 720 000

38 306 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.:

1

Ymse inntekter

31 539 000

2

Leieinntekter m.m.

4 213 000

35 752 000

3329

Arkivformål:

1

Ymse inntekter

6 988 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 241 000

12 229 000

3334

Filmformål m.m.:

1

Ymse inntekter

6 130 000

2

Inntekter ved oppdrag

7 056 000

13 186 000

3335

Medieformål:

2

Inntekter ved oppdrag

2 253 000

70

Gebyr

1 200 000

3 453 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser:

2

Gebyr - lotterier

8 700 000

4

Gebyr - stiftelser

170 000

7

Inntekter ved oppdrag

7 177 000

16 047 000

Sum Kulturdepartementet

188 480 000

Justis- og beredskapsdepartementet

3400

Justis- og beredskapsdepartementet:

1

Diverse inntekter

5 782 000

2

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

1 027 000

6 809 000

3410

Domstolene:

1

Rettsgebyr

330 251 000

2

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

25 045 000

3

Diverse refusjoner

1 961 000

4

Vernesaker jordskiftedomstolene

2 440 000

359 697 000

3430

Kriminalomsorgen:

2

Arbeidsdriftens inntekter

96 268 000

3

Andre inntekter

21 713 000

4

Tilskudd

2 520 000

120 501 000

3432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter:

3

Andre inntekter

1 117 000

1 117 000

3433

Konfliktråd:

2

Refusjoner

746 000

746 000

3440

Politiet:

1

Gebyr - pass og våpen

630 950 000

2

Refusjoner mv.

278 210 000

3

Salgsinntekter

79 301 000

4

Gebyr - vaktselskap

4 354 000

6

Gebyr - utlendingssaker

285 178 000

7

Gebyr - sivile gjøremål

1 076 406 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

65 000 000

2 419 399 000

3442

Politihøgskolen:

2

Diverse inntekter

17 549 000

3

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

19 513 000

37 062 000

3444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

2

Refusjoner

18 204 000

18 204 000

3445

Den høyere påtalemyndighet:

2

Refusjoner

2 142 000

2 142 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Gebyr

127 658 000

2

Refusjoner driftsutgifter Nødnett

34 074 000

3

Diverse inntekter

28 206 000

4

Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett

75 118 000

5

Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett

470 012 000

6

Refusjoner

7 026 000

742 094 000

3454

Redningshelikoptertjenesten:

1

Refusjoner

28 358 000

28 358 000

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet:

1

Inntekter

29 723 000

29 723 000

3469

Vergemålsordningen:

1

Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter

4 411 000

4 411 000

3470

Fri rettshjelp:

1

Tilkjente saksomkostninger m.m.

4 326 000

2

Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter

5 396 000

9 722 000

3473

Statens sivilrettsforvaltning:

1

Diverse inntekter

5 000

5 000

3481

Samfunnet Jan Mayen:

1

Refusjoner og andre inntekter

6 502 000

6 502 000

3490

Utlendingsdirektoratet:

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

1 170 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

49 927 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

264 914 000

5

Refusjonsinntekter

4 623 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

22 624 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

13 212 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 783 000

383 253 000

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

4 169 745 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:

2

Diverse inntekter

40 372 000

3

Brukerbetaling

66 967 000

107 339 000

3525

Fylkesmannsembetene:

1

Inntekter ved oppdrag

176 932 000

176 932 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen:

2

Diverse inntekter

2 513 000

2 513 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet:

3

Diverse inntekter

90 000

5

Bruk av nasjonale fellesløsninger

109 300 000

6

Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

4 600 000

7

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

112 900 000

86

Tvangsmulkt

100 000

226 990 000

3542

Internasjonalt samarbeid:

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 640 000

2 640 000

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1

Diverse gebyrer

294 000

294 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter:

2

Diverse inntekter

2 864 000

2 864 000

3585

Husleietvistutvalget:

1

Gebyrer

1 822 000

1 822 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet:

1

Diverse inntekter

110 000

4

Gebyrer

39 000 000

39 110 000

3595

Statens kartverk:

1

Gebyrinntekter tinglysing

447 750 000

2

Salg og abonnement m.m.

162 074 000

3

Samfinansiering

210 772 000

820 596 000

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 381 100 000

Arbeids- og sosialdepartementet

3605

Arbeids- og velferdsetaten:

1

Administrasjonsvederlag

10 025 000

4

Tolketjenester

4 128 000

5

Oppdragsinntekter mv.

25 310 000

6

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

26 420 000

65 883 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse:

1

Gebyrinntekter, lån

28 000 000

90

Tilbakebetaling av lån

10 300 000 000

10 328 000 000

3615

Yrkesskadeforsikring:

1

Premieinntekter

79 000 000

79 000 000

3616

Gruppelivsforsikring:

1

Premieinntekter

100 000 000

100 000 000

3634

Arbeidsmarkedstiltak:

85

Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

3 000 000

3 000 000

3635

Ventelønn mv.:

1

Refusjon statlig virksomhet mv.

3 000 000

3 000 000

3640

Arbeidstilsynet:

4

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 875 000

5

Tvangsmulkt

6 790 000

6

Refusjoner

3 405 000

7

Byggesaksbehandling, gebyrer

22 420 000

8

Refusjon utgifter regionale verneombud

16 945 000

9

Overtredelsesgebyr

27 865 000

82 300 000

3642

Petroleumstilsynet:

2

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

8 020 000

3

Gebyr tilsyn

77 800 000

85 820 000

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

10 747 003 000

Helse- og omsorgsdepartementet

3701

E-helse, helseregistre mv.:

2

Diverse inntekter

82 070 000

82 070 000

3704

Norsk helsearkiv:

2

Diverse inntekter

3 081 000

3 081 000

3710

Vaksiner mv.:

3

Vaksinesalg

145 107 000

145 107 000

3714

Folkehelse:

4

Gebyrinntekter

2 544 000

2 544 000

3732

Regionale helseforetak:

80

Renter på investeringslån

284 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

621 000 000

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

632 200 000

1 537 200 000

3740

Helsedirektoratet:

2

Diverse inntekter

20 646 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

67 035 000

4

Gebyrinntekter

49 862 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

40 024 000

6

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

87 234 000

264 801 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning:

2

Diverse inntekter

6 961 000

50

Premie fra private

17 624 000

24 585 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

50

Premie fra private

2 394 000

2 394 000

3745

Folkehelseinstituttet:

2

Diverse inntekter

194 840 000

194 840 000

3746

Statens legemiddelverk:

2

Diverse inntekter

31 632 000

4

Registreringsgebyr

78 981 000

110 613 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

2

Diverse inntekter

17 932 000

4

Gebyrinntekter

15 368 000

33 300 000

3748

Statens helsetilsyn:

2

Diverse inntekter

1 643 000

1 643 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

2 402 178 000

Barne- og familiedepartementet

3842

Familievern:

1

Diverse inntekter

784 000

784 000

3847

EUs ungdomsprogram:

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

2 364 000

2 364 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet:

1

Diverse inntekter

8 863 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

1 530 981 000

1 543 803 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

116 118 000

116 118 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten:

1

Diverse inntekter

515 000

515 000

3868

Forbrukertilsynet:

2

Tilskudd

2 500 000

2 500 000

Sum Barne- og familiedepartementet

1 666 084 000

Nærings- og fiskeridepartementet

3900

Nærings- og fiskeridepartementet:

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

200 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

7 805 000

86

Tvangsmulkt

10 000

8 015 000

3902

Justervesenet:

1

Gebyrinntekter

26 250 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

25 300 000

4

Oppdragsinntekter

100 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

51 700 000

3903

Norsk akkreditering:

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 800 000

49 800 000

3904

Brønnøysundregistrene:

1

Gebyrinntekter

521 500 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 200 000

553 700 000

3905

Norges geologiske undersøkelse:

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 900 000

72 900 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

800 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

1 900 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering:

1

Innbetaling fra Institutt for energiteknikk

8 500 000

8 500 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 150 000

5 150 000

3910

Sjøfartsdirektoratet:

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 650 000

2

Maritime personellsertifikater

29 100 000

3

Diverse inntekter

450 000

4

Gebyrer for skip i NIS

56 100 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

314 100 000

3911

Konkurransetilsynet:

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

300 000

3912

Klagenemndssekretariatet:

1

Klagegebyr

900 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

1 200 000

3917

Fiskeridirektoratet:

1

Refusjoner og diverse inntekter

6 000 000

5

Saksbehandlingsgebyr

28 001 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 820 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

39 821 000

3923

Havforskningsinstituttet:

1

Oppdragsinntekter

441 950 000

441 950 000

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:

1

Oppdragsinntekter

161 050 000

161 050 000

3935

Patentstyret:

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 500 000

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

107 000 000

116 600 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter:

1

Gebyrer

750 000

750 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap:

90

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2 700 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

27 700 000

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

1 855 136 000

Landbruks- og matdepartementet

4100

Landbruks- og matdepartementet:

1

Refusjoner m.m.

129 000

30

Husleie

999 000

1 128 000

4115

Mattilsynet:

1

Gebyr m.m.

199 423 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080 000

205 503 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.:

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

19 052 000

19 052 000

4141

Høstbare viltressurser:

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630 000

3 630 000

4142

Landbruksdirektoratet:

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554 000

45 554 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

85

Markedsordningen for korn

50 000

50 000

Sum Landbruks- og matdepartementet

274 917 000

Samferdselsdepartementet

4300

Samferdselsdepartementet:

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

500 000

500 000

4312

Avinor AS:

90

Avdrag på lån

444 400 000

444 400 000

4313

Luftfartstilsynet:

1

Gebyrinntekter

158 200 000

158 200 000

4320

Statens vegvesen:

1

Salgsinntekter m.m.

293 100 000

2

Diverse gebyrer

527 200 000

3

Refusjoner fra forsikringsselskaper

119 000 000

939 300 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS:

90

Avdrag på lån

54 000 000

54 000 000

4330

Særskilte transporttiltak:

1

Gebyrer

15 000 000

15 000 000

4331

Infrastrukturfond:

85

Avkastning infrastrukturfond

2 053 000 000

2 053 000 000

4352

Jernbanedirektoratet:

1

Diverse inntekter

4 300 000

4 300 000

4354

Statens jernbanetilsyn:

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

15 700 000

15 700 000

4356

Bane NOR SF:

96

Tingsuttak

200 000 000

200 000 000

4360

Kystverket:

2

Andre inntekter

13 100 000

13 100 000

Sum Samferdselsdepartementet

3 897 500 000

Klima- og miljødepartementet

4400

Klima- og miljødepartementet:

2

Diverse inntekter

470 000

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet

34 046 000

34 516 000

4411

Artsdatabanken:

2

Diverse inntekter

420 000

420 000

4420

Miljødirektoratet:

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

7 774 000

4

Gebyrer, forurensningsområdet

47 002 000

6

Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

37 821 000

7

Gebyrer, kvotesystemet

8 720 000

8

Gebyrer, naturforvaltningsområdet

673 000

9

Internasjonale oppdrag

46 665 000

148 655 000

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 027 000

1 027 000

4429

Riksantikvaren:

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 808 000

9

Internasjonale oppdrag

3 529 000

6 337 000

4471

Norsk Polarinstitutt:

1

Salgs- og utleieinntekter

6 686 000

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

65 502 000

21

Inntekter, Antarktis

14 633 000

86 821 000

4481

Salg av klimakvoter:

1

Salgsinntekter

1 022 183 000

1 022 183 000

Sum Klima- og miljødepartementet

1 299 959 000

Finansdepartementet

4600

Finansdepartementet:

2

Diverse refusjoner

400 000

400 000

4602

Finanstilsynet:

3

Saksbehandlingsgebyr

12 600 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

13 100 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

1

Økonomitjenester

144 000 000

2

Opplæringskontoret OK stat

11 300 000

155 300 000

4610

Tolletaten:

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

5 500 000

2

Andre inntekter

1 700 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 900 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

17 200 000

51 400 000

4618

Skatteetaten:

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

58 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

123 500 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

3 500 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 600 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

240 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 630 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

230 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 500 000

2 354 100 000

4620

Statistisk sentralbyrå:

2

Oppdragsinntekter

260 900 000

85

Tvangsmulkt

15 000 000

275 900 000

Sum Finansdepartementet

2 850 200 000

Forsvarsdepartementet

4700

Forsvarsdepartementet:

1

Driftsinntekter

42 453 000

42 453 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1

Driftsinntekter

4 434 502 000

47

Salg av eiendom

109 032 000

4 543 534 000

4720

Forsvaret:

1

Driftsinntekter

755 679 000

755 679 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

1

Driftsinntekter

31 911 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

120 000 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

350 036 000

501 947 000

4791

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsinntekter

727 045 000

727 045 000

4799

Militære bøter:

86

Militære bøter

500 000

500 000

Sum Forsvarsdepartementet

6 571 158 000

Olje- og energidepartementet

4800

Olje- og energidepartementet:

10

Refusjoner

718 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 400 000

2 118 000

4810

Oljedirektoratet:

1

Gebyrinntekter

30 805 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

122 000 000

152 805 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat:

1

Gebyrinntekter

36 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

89 000 000

40

Flom- og skredforebygging

30 000 000

155 000 000

Sum Olje- og energidepartementet

309 923 000

Ymse inntekter

5309

Tilfeldige inntekter:

29

Ymse

700 000 000

700 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

13 000 000

29

Termingebyrer

3 077 000

89

Purregebyrer

103 570 000

90

Redusert lån og rentegjeld

12 365 062 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

5 973 912 000

18 458 621 000

5312

Husbanken:

1

Gebyrer m.m.

10 146 000

11

Diverse inntekter

76 368 000

90

Avdrag

12 740 000 000

12 826 514 000

5325

Innovasjon Norge:

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

70 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

65 700 000 000

65 775 000 000

5326

Siva SF:

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

155 000 000

162 000 000

5329

Eksportkredittordningen:

70

Gebyrer m.m.

30 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

10 300 000 000

10 330 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer:

95

Avdrag på lån til andre stater

700 000

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

6 000 700 000

5351

Overføring fra Norges Bank:

85

Overføring

18 600 000 000

18 600 000 000

Sum Ymse inntekter

132 852 835 000

Sum Inntekter under departementene

170 862 017 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

129 100 000 000

2 Driftsutgifter

-28 600 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 600 000 000

4 Avskrivninger

-24 900 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 300 000 000

71 700 000 000

30

Avskrivninger

24 900 000 000

80

Renter av statens kapital

2 300 000 000

98 900 000 000

Sum Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

98 900 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5447