Prop. 7 S

(2019–2020)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen)

Tilråding fra Utenriksdepartementet 1. november 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 å endre EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), til å omfatte europaparlamentets og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll) (heretter kontrollforordningen).

Kontrollforordningen er en revisjon av eksisterende regelverk; Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll som utføres for å sikre verifisering av at fôrvare-, næringsmiddel, dyrehelse- og dyrevernregelverket overholdes. Forordningen fra 2004 er allerede en del av EØS-avtalen og ligger til grunn for størstedelen av Mattilsynets kontrollvirksomhet på matområdet i dag.

Kontrollforordningen retter seg også hovedsakelig mot offentlige myndigheter og stiller krav til organisering og gjennomføring av risikobasert kontroll. Den nye reviderte kontrollforordningen skal, i likhet med den forrige, sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljøet. Formålseffektivitet skal oppnås gjennom tydeligere krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU-inspeksjon mm. Videre stilles det økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil ha økonomiske konsekvenser. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

2 Bakgrunn

Norges tilslutning til EØS-avtalen innebærer at EU-retten har stor betydning for den rettslige utviklingen på matområdet. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre EU-reglene som omhandler mattrygghet og matproduksjon.

Globalisering og internasjonal handel med mat og dyr bidrar til at ulike land kan utnytte sine ressurser og konkurransefortrinn, men kan også føre til økt risiko for spredning av smitte og sykdommer over landegrensene. Teknologisk utvikling og press på marginer kan medføre at produsenter erstatter ingredienser med billigere råvarer, eller av andre årsaker frembyr varer med innhold som kan være kvalitets- og helsemessig problematisk.

Siden 1964 er det utviklet et stadig mer omfattende fellesskapsregelverk i Europa om blant annet offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes.

Hvitboken om mattrygghet ble lagt frem av Europakommisjonen i 2000 etter flere matvareskandaler og alvorlige hendelser som truet mattryggheten i Europa på 1990-tallet. Dette førte til ytterligere regulering på matområdet og strengere krav ble innført langs hele matkjeden som en del av en større regelverksreform. En rekke nye rettsakter ble vedtatt, blant annet EUs matlovsforordning (forordning (EF) nr. 178/2002) og kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004. Det tidligere regelverket på matområdet var innlemmet i EØS-avtalen, og EØS/EFTA-statene var også forpliktet til å innlemme dette.

Den norske matreformen i 2004 fulgte utviklingen i Europa og matforvaltningen ble samlet i ett nytt tilsyn, Mattilsynet, som skulle dekke all virksomhet langs hele matkjeden, fra jord og fjord til bord. Reformen var forankret i et grunnsyn om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkninger som produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen.

3 Generelt om innholdet i kontrollforordningen

For å sikre etterlevelse av regelverket i hele matkjeden, er den nye kontrollforordningens omfang utvidet betraktelig og omfatter nå også plantehelse, plantevernmidler, animalske biprodukter, økologiske produkter, GMO på mat- og fôrområdet og beskyttede betegnelser for næringsmidler. Dette sikrer i større grad én rettslig ramme for alle kontrollbestemmelsene i matkjeden.

Mens kontrollforordningen gjelder fullt ut i EU, er det noen kontrollområder som ikke er en del av EØS-avtalen og som dermed ikke er underlagt kontroll i EØS/EFTA-statene. Dette gjelder plantehelse, GMO på mat- og fôrområdet, beskyttede betegnelser for næringsmidler og eksport til land utenfor EU-/EØS-området.

Den nye kontrollforordningen viderefører formålet om å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre etterlevelse av regelverket på matområdet, inkludert dyrehelse, dyrevelferd, og fôr. Forordningen har samme mål som tidligere, men har styrket myndighetenes kontroll. Den stiller, som tidligere, dyptgående krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU-inspeksjon m.m. Forordningen skal være en overordnet paraply for alle kontrollbestemmelser på forskjellige områder i hele matkjeden. Kontrollbestemmelser fra flere andre regelverk er nå samlet inn i den nye forordningen, det samme gjelder importbestemmelsene. Dette skal bidra til bedre harmonisering mellom områdene, forenkling og sikre kontroll med hele matkjeden. Forskjellige datasystemer skal integreres og samles under samme plattform i informasjonsstyringssystemet; «Integrated Management System for Official Controls» (IMSOC). Dette vil effektivisere og forenkle informasjonsutvekslingen og kommunikasjonen mellom medlemsstatene og myndighetene.

Videre regulerer den nye kontrollforordningen såkalt «annen offentlig virksomhet» i tillegg til kontroll. Annen offentlig virksomhet omfatter f. eks. utstedelse av sertifikater og forebygging av dyresykdommer.

Det er også gitt bestemmelser for å imøtekomme mangler som er avdekket og for å møte nye utfordringer, eksempelvis bestemmelser for å motvirke svindel og for å imøtekomme utfordringer med internetthandel.

Europakommisjonen gis hjemmel til å utpeke et referansesenter for dyrevelferd. Senteret skal være en støttespiller for medlemsstatene i deres arbeid med dyrevelferd. Senteret skal ikke drive med fortolkning av regelverket. Europakommisjonen gis også hjemmel til å utpeke et referansesenter for ekthet og redelighet i matkjeden. Europakommisjonen utpeker et referansesenter etter bestemte prosedyrer og det er bare EU-medlemsstater som kan søke om å få det. Norge har ingen oppgaver knyttet til referansesentrene, men vil kunne dra nytte av den informasjonen og kunnskapen som referansesentrene vil besitte.

Kontrollforordningen retter seg for det vesentligste mot myndigheter og stiller krav til dem. Enkelte av disse pliktene vil innebære noen rettigheter for virksomhetene. Forordningen har også noen plikter til virksomheter til å samarbeide med kontrollen og hjemler for å ilegge gebyrer og rammer for hvordan disse kan beregnes. Det stilles økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig.

EU er i ferd med å utarbeide mye underliggende og utfyllende regelverk til den nye kontrollforordningen, som gir over 70 hjemler til Europakommisjonen til å fastsette gjennomførende og delegerte rettsakter. Norge deltar aktivt i ekspertgrupper og komitéer i EU som utarbeider disse. Hoveddelen i forordningen trer i kraft i EU 14. desember 2019. Det antas at det kan ta flere år før alt det underliggende regelverket er utformet og gjort gjeldende i EU-/EØS-området.

4 Nærmere om de viktigste bestemmelsene i kontrollforordningen

4.1 Bestemmelser om offentlig kontroll, offentlighet mv.

Artikkel 8, 11, 85 og 111 stiller større krav til offentlighet. Det stilles blant annet mer detaljerte krav til hva som skal offentliggjøres av resultater fra tilsynsvirksomheten enn tidligere, og plikten til å offentliggjøre art, antall og resultat av offentlig tilsyn og kontroll utvides. Det stilles nå også krav til åpenhet om grunnlaget for gebyrene og avgiftene som kreves inn.

Artikkel 17 gir særlige definisjoner om delegering av den offentlige veterinærens oppgaver til offentlig kontrolltekniker.

Artikkel 18 gir regler for offentlig kontroll med produksjon av animalske produkter, herunder kjøtt.

I henhold til artikkel 18 vil det bli fastsatt nytt utfyllende regelverk for offentlig kontroll av animalske produkter. For eksempel gir forordning (EU) 2019/624 utfyllende regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produksjon av kjøtt og produksjon av skjell og forordning (EU) 2019/627 gir utfyllende bestemmelser for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse. Videre vil det i utfyllende regelverk gis tydeligere bestemmelser om hvilke oppgaver den offentlige veterinæren må utføre selv, hvilke oppgaver som kan delegeres og hvor oppgavene skal/kan utføres. Det er også omfattende krav til hvilken opplæring den offentlige veterinæren eller de som det delegeres oppgaver til, må ha.

Artikkel 36 omhandler prøver som tilsynsmyndigheten bestiller anonymt gjennom internett. Bestemmelsen krever ikke at Norge skal ha en slik hjemmel, men regulerer hvordan vi skal gå fram dersom slike prøver bestilles.

Artikkel 140 handler om anonym varsling og at det stilles krav til Mattilsynet om å sikre hensiktsmessig beskyttelse av varslere (f.eks. personer som jobber innen en virksomhet som de selv mener bryter regelverket).

4.2 Metoder for prøvetaking og analyser i offentlige laboratorier EU referanselaboratorier, kapittel IV og vedlegg III

Artikkel 34 stiller større krav til analysemetoder. Flere detaljer rundt dette skal utarbeides i utfyllende og gjennomførende bestemmelser.

Artikkel 35 gir den det blir tatt ut prøver hos, rett til, for egen regning, at en anerkjent og tilstrekkelig kvalifisert ekspert kan foreta en dokumentgjennomgang av Mattilsynet sitt prøveuttak, samt analysen, undersøkelse eller diagnostiseringen.

Artikkel 37 og 38 gir mer detaljerte krav for å utpeke offentlige laboratorier som skal foreta laboratorieanalyser av prøver som er tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll, og strengere krav til laboratoriet for at de skal kunne utpekes.

Artikkel 39 krever at kompetent myndighet skal gjennomføre revisjon av de offentlige laboratorier som de har utpekt, med mindre de etter en vurdering anser en slik revisjon som overflødig tatt i betraktning laboratoriets akkreditering.

Europakommisjonen utpeker EU referanselaboratorier (EURL) på stadig nye områder. Når det utpekes nye EURL, er kompetent myndighet forpliktet til å følge opp med å utnevne et nasjonalt referanselaboratorium (NRL) på samme område, jf. artikkel 100.

4.3 Importkontroll – kap. V

Kontrollforordningen samler og harmoniserer reglene om importkontroll av dyr, animalske- og ikke-animalske produkter m.m. Disse overføres fra rettsakter som nå oppheves (f. eks. forordning (EU) nr. 882/2004, 97/78, 91/496). Det blir nå harmoniserte og felles bestemmelser for dyr, animalske produkter, animalske biprodukter, produkter omfattet av beskyttelsestiltak og andre særlige tiltak og som skal gjennom offentlig kontroll ved ankomst til grensekontrollstasjon.

Forordningen legger opp til en klarere hjemmel for å kontrollere transportmidler av hensyn til dyrevelferd, og for å sikre en effektiv gjennomføring av kontrollen for å ikke belaste dyrene mer enn nødvendig, jf. artikkel 47.

Videre er Europakommisjonen gitt fullmakter til å gi nærmere regler om importkontrollen for å sikre en helhetlig regulering av dette området, samt angivelse av frekvenser for identitets- og fysisk kontroll av forsendelsene.

Artikkel 55 stiller opp krav for tolletatens håndtering av forsendelsene, der de ikke kan frigis (eller legges inn på frilager) før riktig utfylt innførselsdokument er presentert. Europakommisjonen tenker å bruke det kommende informasjonsstyringssystemet IMSOC for å sikre hurtig tilgang og deling av informasjon vedrørende offentlig kontroll. For å sikre at tolletaten får tilgang til den nødvendige informasjonen for å kunne gjennomføre denne oppgaven, er det viktig at de får tilgang til dette systemet eller at Norge får en annen løsning som sikrer denne informasjonsflyten mellom etatene.

I forbindelse med den nye kontrollforordningen vil alle godkjennelser av grensekontrollstasjoner (GKS) oppheves og de må re-godkjennes. GKS som er oppnevnt etter direktivene 97/78 og 91/496 og forordningene 669/2009 og 284/2011, kan re-godkjennes gjennom en forenklet metode så lenge de oppfyller minimumskravene gitt i artikkel 64.

4.4 Finansiering av offentlig kontroll – kap. VI

Etter artikkel 79 vil det som tidligere, være obligatorisk å ha gebyr for grensekontroll, kjøttkontroll, tilsyn med nedskjæringsvirksomheter for kjøtt, melkeproduksjonsvirksomheter og virksomheter som produserer sjømat, samt for oppfølgende tilsyn. Plikten til å betale gebyr må også innføres for de nye områdene i forordningen, biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler. Gebyr skal som hovedregel kun dekke utgiftene som Mattilsynets tjeneste er beregnet å koste. Mattilsynets kostnader blir i prinsippet dekket av mottakeren av tjenesten. Gebyrordningen har ingen budsjettmessig innvirkning på beregningen av Mattilsynets økonomiske og administrative konsekvenser som er omtalt i punkt 7.

Landbruks- og matdepartementet vurderer at reglene gir nasjonalt handlingsrom til å benytte gebyrer eller avgifter også på andre områder enn de som følger av artikkel 79, med mindre det ikke er tillatt etter artikkel 80.

Regelverket åpner videre for at myndighetene kan redusere gebyrene i særskilte tilfeller. Samtidig er det mulighet til å hente inn betaling for andre kostnader som har direkte tilknytning til kontrollen, jf. artikkel 81.

Artikkel 82 omhandler krav til beregning av gebyrer, mens artikkel 85 innebærer økte krav til åpenhet om grunnlaget for gebyrene og avgiftene som kreves inn.

5 EØS-komiteens beslutning

5.1 Generell del

I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 skal EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) endres.

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fem artikler. I fortalen blir det vist til at EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Fortalens punkt 1 viser til at europaparlamentets og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll), skal innlemmes i EØS-avtalens vedlegg I og vedlegg II.

Fortalens punkt 2 viser til at flere rettsakter blir opphevet av kontrollforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF som oppheves med virkning fra 14. desember 2019.

Fortalens punkt 3 omtaler at kontrollforordningen ikke får anvendelse på plantehelseområdet i EFTA-statene ettersom plantehelse ikke er den del av EØS-avtalen.

Fortalens punkt 4 omtaler at kontrollforordningen ikke får anvendelse på Island når det gjelder levende dyr, bortsett fra fisk og akvakulturdyr.

Fortalens punkt 5 omtaler at kontrollforordningen ikke gjelder for Liechtenstein.

Til slutt i fortalens punkt 6 fremgår det at innlemmelsen skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg I og II.

Artiklene 1 og 2 lister opp de endringene som skal gjøres i henholdsvis vedlegg I og II til EØS-avtalen. Det legges opp til et nytt punkt 11b i kapittel I i vedlegg I og et nytt punkt 164 i kapittel XII i vedlegg II. Det vises til redegjørelse for EØS-tilpasningene i punkt 5.2.

Artikkel 3 slår fast at tekstene til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen trer i kraft dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 5 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

5.2 EØS-tilpasninger

Kontrollforordningens virkeområde omfatter noen områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Dette gjelder plantehelse, GMO på mat- og fôrområdet, beskyttede betegnelser og eksport til land utenfor EU-/EØS-området. Kontrollbestemmelsene på disse områdene gjelder således ikke i EØS/EFTA-statene.

Som utgangspunkt er det ikke nødvendig med tilpasninger som presiserer at en rettsakt ikke skal gjelde på områder som ikke er en del av EØS-avtalen.

For den nye kontrollforordningen har det imidlertid av klarhetshensyn vært nødvendig å ta inn tilpasningstekster for å presisere at visse bestemmelser i forordningen ikke skal gjelde.

Dette gjelder for det første kontrollbestemmelsene på plantehelse som er svært tett sammenvevd med andre kontrollområder gjennom hele forordningen. Plantehelseområdet som sådan er ikke en del av EØS-avtalen og det er nødvendig å tydeliggjøre at kontrollregelverket heller ikke gjelder på dette området. Tilpasningen er av generell karakter og presiserer at bestemmelsene angående plantehelse ikke skal gjelde for EØS/EFTA-statene.

For det andre gjelder det artikkel 124 om kontroll i forbindelse med eksport til land utenfor EØS-/EU-området (tredjeland). Artikkelen angår myndighetene i importlandets mulighet for kontroll i eksportstaten og at Europakommisjonen skal notifiseres om slik kontroll. Handelspolitikk og eksport til tredjeland er ikke en del av EØS-avtalen. Av klarhetshensyn er det nødvendig å presisere, med en tilpasning om at bestemmelsen ikke gjelder, slik at det er tydelig at EØS/EFTA-statene ikke plikter å notifisere til ESA om kontroll fra myndigheter i tredjeland.

Videre er det to tilpasninger som tydeliggjør topilarsystemet i EØS-avtalen. Artiklene 108(1) og (2) og 141(1) handler om Europakommisjonens overvåkningsmyndighet og mulighet til oppfølging når medlemsstatene ikke selv er i stand til å bli enige om tiltak for å håndtere manglende oppfylling av regelverket eller det er alvorlige avvik i et medlemslands kontrollsystem. Europakommisjonens myndighet skal etter to-pilar prinsippet utføres av ESA. Ettersom EØS-avtalens protokoll 1 ikke gir noen klar fortolkning av dette, er det vurdert nødvendig med tilpasninger som klargjør at det er ESA som fyller denne rollen overfor EØS/EFTA-statene.

Artikkel 27(3) sier at når det er alvorlig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for miljøet og det er godt begrunnede hasteårsaker, kan Europakommisjonen fastsette gjennomføringsrettsakter som blir umiddelbart gjeldende for medlemsstatene. En tilpasning til bestemmelsen sikrer at EØS/EFTA-statene raskt kan sette i verk tilsvarende hastetiltak slik at dette gjøres samtidig med EU-statene og dermed i hele EU-/EØS-området. Rettsaktene skal innlemmes raskt i EØS-avtalen etter såkalt forenklet prosedyre. Den samme prosedyren gjelder allerede i EØS-avtalen for rettsakter om hastetiltak ved fare som kan oppstå i forbindelse med import av næringsmidler og fôr fra tredjeland

Se innledende del av EØS-avtalens vedlegg I, kapittel I nr 7, 8 og 13. Se også forordning 178/2002 (matlovsforordningen) som ble innlemmet med tilpasninger til artiklene 53 og 54 i vedlegg I, kapittel I og i vedlegg II, kapittel XII.

.

Det er flere henvisninger til EUs tollregelverk

Europaparlamentets og rådsforordning (EU) 2013/952 av 9. oktober 2013 om EUs tollkodeks (Union Custom Code).

i forordningen som ikke er en del av EØS-avtalen. Det har vært en viss praksis for å tilpasse bort slike henvisninger i EØS-avtalen. Det er derfor presisert ved tilpasninger til artiklene 44(5), 64(1) og 76(1) at det er EØS/EFTA-statenes tollprosedyrer som gjelder.

Til sist er det en tilpasning som utvider forordningens geografiske virkeområde til EØS/EFTA-statene. Forordningens «innførsel til Unionen» gjelder de territoriene som er listet opp i vedlegg I og tilpasningen føyer til Island og Kongeriket Norge unntatt Svalbard.

6 Forholdet til norsk rett

Kontrollforordningen fra 2004 er gjennomført i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (Kontrollforskriften – FOR-2008-12-22-1621).

Den nye forordningen skal også gjennomføres ved forskrift, samtidig oppheves den någjeldende kontrollforskriften fra 2008. I tillegg må Mattilsynet endre en del av sine interne rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følge opp.

Forskriften fastsettes med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 13, § 14, § 15, § 21, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 29 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) § 7, § 18, § 19, § 29, § 30, § 32, § 33, § 34, § 35, § 36 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814.

Forordninger skal «som sådan» gjøres til en del av den interne rettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7. Henvisningsteknikken vil bli brukt for å gjennomføre kontrollforordningen i norsk rett. Dette innebærer at det i forskriften fastsettes at forordningen, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift i Norge.

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kontrollforordningen hører under Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Forordningens bestemmelser medfører administrative og økonomiske konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter og næringsaktører i matkjeden. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig, men da store deler av det utfyllende regelverket ikke er påbegynt, er det usikkerhet knyttet til kostnadsberegningene.

Kostnader for Mattilsynet

Kontrollforordningen retter seg hovedsakelig mot offentlige myndigheter. Den nye kontrollforordningen innebærer blant annet flere krav til opplæring og kompetanse for Mattilsynet som offentlig tilsynsorgan. Mattilsynet får kostnader med utvikling og gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak, etatsrevisjon, inspeksjon og veiledning av laboratorier, utvikling, drift og vedlikehold av IKT-systemer, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring. Mattilsynet må endre flere av sine nåværende rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følges opp. Det er beregnet en engangskostnad for Mattilsynet på kr. 13 mill. kroner i 2020, samt 3 mill. kroner årlig for gjennomføring av den nye kontrollforordningen. I tillegg til disse antatte kostnadene vil ny kontrollforordning innebære nye administrative oppgaver for Mattilsynet. Kostnadene vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2019–2020) kap. 1115 post 01.

Det vil blant annet bli flere oppgaver innen grensekontroll og oppfølgende tilsyn som vil omfattes av gebyrer enn det det gjør i dag. Ressursbruken knyttet til ansvar for en økt gebyrportefølje, dokumentasjon og beregning av gebyrer, samt tilgjengeliggjøring av beregningen vil øke både initialt og løpende. Dette vil kunne medføre økt tidsbruk, men da omfanget er usikkert, er dette ikke beregnet. Ved gebyrpliktige oppgaver, vil gebyrene knyttet til dette, bli belastet de aktuelle aktørene (brukerne) og føres på kap. 4115 post 01 (Prop. 1 S (2019–2020). Gebyr skal som hovedregel dekke de faktiske kostnadene og ikke mer. Det er krav om at gebyrberegningen skal være offentlig tilgjengelig.

Kostnader for private

Kravet om at alle privatpraktiserende veterinærer som driver stordyrpraksis og skal utøve kontroll på vegne av myndighetene skal være offentlig godkjente, vil kreve kompetanseheving. For å bli utpekt som offentlig veterinær, må veterinærer bestå en test. Det er omfattende krav i underliggende forordninger til hvilke temaer testen skal dekke. Det er også krav til omfattende praktisk opplæring. Eksempler på hva opplæringen skal omfatte er risikoanalyse, revisjoner, overvåknings- og kontrollsystemer.

Testen og opplæringen kan ta hensyn til hvilke av disse områdene som dekkes av veterinærutdannelsen. Det kan også gjøres unntak i henhold til hvilke oppgaver den enkelte skal utføre som offentlig veterinær. Det er anslått en kostnadsvirkning på ca. et halvt ukeverk pr. utpekt privatpraktiserende veterinær. Det er i dag 850 privatpraktiserende veterinærer i stordyrpraksis. Opplæringen er samlet anslått med en kostnadsvirkning for næringsaktørene på 6,75 mill. kroner. Det er for tidlig å vite hvordan opplæringen vil administreres.

Gebyr for kontroll

Som omtalt ovenfor i punkt 4.4 pålegger kontrollforordningen at myndighetenes kostnader til kontrolltjenester finansieres ved at tjenestemottakeren betaler gebyr.

I forbindelse med at plikten til å betale gebyr må innføres for de nye områdene i forordningen, biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler, må Mattilsynet utvikle regelverk og støtte for gebyrileggelse, og den utvidede gebyrordningen må driftes. Obligatoriske gebyrer for tilsyn og kontroll må også tilpasses de nye kravene. Kostnadene til regelverksutvikling og drift anses imidlertid som beskjedne og vil dekkes innenfor Mattilsynets ordinære budsjett. Gebyrordningen har derfor ikke noen budsjettmessig betydning for beregningen av de økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med innføringen av den nye kontrollforordningen.

8 Konklusjon og tilrådning

Den nye kontrollforordningens formål er, i enda større grad, å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre god etterlevelse av regelverket på matområdet. Det forventes at gjennomføringen av den nye kontrollforordningen vil styrke kontrollen med hele matkjeden.

Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Tilråding

Utenriksdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen).

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen), i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen)

I

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler (kontrollforordningen).

1 EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og ut fra følgende betraktninger:

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg I gjøres følgende endringer:

Artikkel 2

I EØS-avtalens vedlegg II gjøres følgende endringer:

Artikkel 3

Teksten til forordning (EU) 2017/625 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 4

Denne beslutning trer i kraft dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1

[Forfatningsrettslige krav angitt.] [Ingen forfatningsrettslige krav angitt.]

er inngitt.

Artikkel 5

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel, 27. september 2019.

For EØS-komiteen

Gunnar Pálsson

Formann

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 43 nr. 2, artikkel 114 og artikkel 168 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité

EUT C 67 av 6.3.2014, s. 166.

,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen

EUT C 114 av 6.3.2014, s. 96.

,

etter den ordinære regelverksprosedyren

Europaparlamentets holdning av 15. april 2014 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Rådets holdning ved første behandling av 19. desember 2016 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Europaparlamentets holdning av 15. mars 2017 (ennå ikke offentliggjort i EUT).

og

ut fra følgende betraktninger:

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Avdeling I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

Formål og virkeområde

Artikkel 2

Offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordning menes med:

Avdeling II

Offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet i medlemsstatene

Kapittel I

Vedkommende myndigheter

Artikkel 4

Utpeking av vedkommende myndigheter

Opplysningene nevnt i første ledd skal også gjøres tilgjengelig for offentligheten av medlemsstatene, herunder på internett.

Artikkel 5

Alminnelige forpliktelser for vedkommende myndigheter og kontrollmyndigheter for økologisk produksjon

Artikkel 6

Revisjoner av vedkommende myndigheter

Artikkel 7

Klageadgang

De beslutninger som treffes av vedkommende myndigheter i samsvar med artikkel 55, artikkel 66 nr. 3 og 6, artikkel 67, artikkel 137 nr. 3 bokstav b) og artikkel 138 nr. 1 og 2 om fysiske eller juridiske personer, skal være underlagt disse personers rett til å klage i samsvar med nasjonal lovgivning.

Retten til å klage skal ikke berøre vedkommende myndigheters forpliktelse til straks å gripe inn for å fjerne eller begrense risikoer for menneskers eller dyrs helse, plantehelse, dyrevelferd eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, også for miljøet, i samsvar med denne forordning og reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2.

Artikkel 8

Vedkommende myndigheters fortrolighetsplikt

Kapittel II

Offentlig kontroll

Avsnitt I

Alminnelige krav

Artikkel 9

Alminnelige regler for offentlig kontroll

Artikkel 10

Driftsansvarlige, prosesser og virksomhet som er underlagt offentlig kontroll

Artikkel 11

Åpenhet i den offentlige kontrollen

Artikkel 12

Dokumenterte framgangsmåter for kontroll

Artikkel 13

Skriftlig dokumentasjon om offentlig kontroll

Artikkel 14

Metoder og teknikker for offentlig kontroll

Offentlige kontrollmetoder og -teknikker skal omfatte følgende:

Artikkel 15

Driftsansvarliges forpliktelser

Avsnitt II

Tilleggskrav til offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet på visse områder

Artikkel 16

Tilleggskrav

Artikkel 17

Særlige definisjoner

Med henblikk på artikkel 18 menes med

Artikkel 18

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med produksjon av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum

Artikkel 19

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med restmengder av relevante stoffer i næringsmidler og fôr

Artikkel 20

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med dyr, produkter av animalsk opprinnelse, formeringsmateriale, animalske biprodukter og avledede produkter

Artikkel 21

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som skal treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med krav til dyrevelferd

Artikkel 22

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med plantehelse

Artikkel 23

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med genmodifiserte organismer med henblikk på næringsmiddel- og fôrproduksjon og genmodifiserte næringsmidler og genmodifisert fôr

Artikkel 24

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med plantevernmidler

Artikkel 25

Særlige regler for offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet i forbindelse med økologisk produksjon og merking av økologiske produkter

Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll for å verifisere overholdelsen av reglene i artikkel 1 nr. 2 bokstav i) med hensyn til følgende:

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 26

Særlige regler for offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som vedkommende myndigheter gjennomfører i forbindelse med beskyttede opprinnelsesbetegnelser, beskyttede geografiske betegnelser og garanterte tradisjonelle spesialiteter

Artikkel 27

Særlige regler for offentlig kontroll og for tiltak som treffes av vedkommende myndigheter i forbindelse med nylig påviste risikoer forbundet med næringsmidler og fôr

Kapittel III

Delegering av visse av vedkommende myndigheters oppgaver

Artikkel 28

Vedkommende myndigheters delegering av visse offentlige kontrolloppgaver

Artikkel 29

Vilkår for delegering av visse offentlige kontrolloppgaver til organer med delegerte oppgaver

Delegeringen av visse offentlige kontrolloppgaver til et organ med delegerte oppgaver som nevnt i artikkel 28 nr. 1, skal være skriftlig og oppfylle følgende vilkår:

Artikkel 30

Vilkår for delegering av visse offentlige kontrolloppgaver til fysiske personer

Vedkommende myndigheter kan delegere visse offentlige kontrolloppgaver til én eller flere fysiske personer dersom reglene fastsatt i artikkel 18–27 tillater det. En slik delegering skal være skriftlig og oppfylle følgende vilkår:

Artikkel 31

Vilkår for delegering av visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet

Artikkel 32

Forpliktelser for organer med delegerte oppgaver og for fysiske personer

Organer med delegerte oppgaver eller fysiske personer som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver i samsvar med artikkel 28 nr. 1), eller har fått delegert visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet i samsvar med artikkel 31, skal

Artikkel 33

Forpliktelser for delegerende vedkommende myndigheter

Vedkommende myndigheter som har delegert visse offentlige kontrolloppgaver til organer med delegerte oppgaver eller til fysiske personer i samsvar med artikkel 28 nr. 1), eller visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet til organer med delegerte oppgaver eller til fysiske personer i samsvar med artikkel 31, skal

Kapittel IV

Prøvetaking, analyser, undersøkelser og diagnoser

Artikkel 34

Metoder for prøvetaking, analyser, undersøkelser og diagnoser

Artikkel 35

Uttalelse fra en annen sakkyndig

Artikkel 36

Prøvetaking av dyr og varer som tilbys for salg ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler

Artikkel 37

Utpeking av offentlige laboratorier

Artikkel 38

Forpliktelser for offentlige laboratorier

Artikkel 39

Revisjon av offentlige laboratorier

Artikkel 40

Unntak fra vilkåret om obligatorisk akkreditering for visse offentlige laboratorier

Artikkel 41

Myndighet til å vedta unntak fra vilkåret om obligatorisk akkreditering av alle metoder for laboratorieanalyse, -undersøkelse og -diagnose som brukes av offentlige laboratorier

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 144 for å utfylle denne forordning med hensyn til i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 37 nr. 1 kan utpeke laboratorier som ikke oppfyller vilkårene nevnt i artikkel 37 nr. 4 bokstav e), som offentlige laboratorier i forbindelse med alle metodene de bruker ved offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet, forutsatt at disse laboratoriene oppfyller følgende vilkår:

Artikkel 42

Midlertidige unntak fra vilkårene om obligatorisk akkreditering av offentlige laboratorier

Kapittel V

Offentlig kontroll av dyr og varer som innføres til Unionen

Artikkel 43

Offentlig kontroll av dyr og varer som innføres til Unionen

Offentlig kontroll av dyr og varer som innføres til Unionen, skal organiseres på grunnlag av en risikovurdering. Når det gjelder dyr og varer nevnt i artikkel 47 og 48, skal slik offentlig kontroll gjennomføres i samsvar med artikkel 47–64.

Avsnitt I

Andre dyr og varer enn dem som omfattes av offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner i henhold til avsnitt II

Artikkel 44

Offentlig kontroll av andre dyr og varer enn dem som omfattes av offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner i henhold til avsnitt II

Artikkel 45

Typer av offentlig kontroll av andre dyr og varer enn dem som omfattes av offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner i henhold til avsnitt II

Artikkel 46

Prøver tatt av andre dyr og varer enn dem som omfattes av offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner i henhold til avsnitt II

Avsnitt II

Offentlig kontroll av dyr og varer på grensekontrollstasjoner

Artikkel 47

Dyr og varer som omfattes av offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner

Artikkel 48

Dyr og varer som er unntatt fra offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 144 for å utfylle denne forordning med hensyn til regler som fastsetter i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår følgende kategorier av dyr og varer er unntatt fra artikkel 47, og når slike unntak er berettiget:

Artikkel 49

Offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner

Artikkel 50

Sertifikater og dokumenter som ledsager forsendelser og oppdelte forsendelser

Artikkel 51

Særlige regler for offentlig kontroll på grensekontrollstasjoner

Artikkel 52

Nærmere opplysninger om dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll

For å sikre en ensartet gjennomføring av artikkel 49, 50 og 51 skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette nærmere regler for handlingene som skal utføres under og etter dokumentkontrollen, identitetskontrollen og den fysiske kontrollen omhandlet i nevnte artikler, for å sikre at den offentlige kontrollen gjennomføres effektivt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 53

Offentlig kontroll som ikke gjennomføres på grensekontrollstasjoner

Artikkel 54

Hyppighet av dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll

Artikkel 55

Beslutninger om forsendelser

Artikkel 56

Driftsansvarliges og vedkommende myndigheters bruk av det felles innførselsdokumentet om helse (CHED)

Artikkel 57

Tollmyndighetenes bruk av det felles innførselsdokumentet om helse (CHED)

Artikkel 58

Format, frister og særlige regler for bruk av det felles innførselsdokumentet om helse

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for følgende:

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 59

Utpeking av grensekontrollstasjoner

Artikkel 60

Liste over grensekontrollstasjoner

Artikkel 61

Tilbakekalling av godkjenninger og fornyet utpeking av eksisterende grensekontrollenheter

Artikkel 62

Tilbakekalling av utpekingen av grensekontrollstasjoner

Artikkel 63

Midlertidig tilbakekalling av utpekingen av grensekontrollstasjoner

Artikkel 64

Minstekrav til grensekontrollstasjoner

Avsnitt III

Tiltak ved mistanke om manglende overholdelse og ved manglende overholdelse i forbindelse med dyr og varer som innføres til Unionen

Artikkel 65

Mistanke om manglende overholdelse og skjerpet offentlig kontroll

Artikkel 66

Tiltak som skal treffes ved manglende overholdelse i forbindelse med forsendelser som innføres til Unionen

Artikkel 67

Tiltak som skal treffes i forbindelse med innførsel til Unionen av dyr eller varer som utgjør en risiko

Dersom offentlig kontroll viser at en forsendelse av dyr eller varer utgjør en risiko for menneskers eller dyrs helse, plantehelse, dyrevelferd eller, når det gjelder genmodifiserte organismer og plantevernmidler, også for miljøet, skal forsendelsen holdes isolert eller settes i karantene, og dyrene som inngår i den, skal innkvarteres, stelles eller behandles under egnede forhold i påvente av videre beslutning.

Vedkommende myndigheter skal beholde den berørte forsendelsen og holde den tilbake, og uten opphold pålegge den driftsansvarlige som er ansvarlig for forsendelsen, å

Den driftsansvarlige som er ansvarlig for sendingen, skal bære kostnadene for tiltakene nevnt i denne artikkel.

Artikkel 68

Oppfølging av beslutninger som treffes i forbindelse med innførsel til Unionen fra tredjestater av forsendelser som viser manglende overholdelse

Artikkel 69

Den driftsansvarliges manglende anvendelse av tiltak pålagt av vedkommende myndigheter

Artikkel 70

Sammenhengende anvendelse av artikkel 66, 67 og 68

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for å sikre at alle grensekontrollstasjonene nevnt i artikkel 59 nr. 1 og alle kontrollstedene nevnt i artikkel 53 nr. 1 bokstav a), på en sammenhengende måte anvender de beslutninger og tiltak som vedkommende myndigheter har truffet og de pålegg som vedkommende myndigheter har gitt i samsvar med artikkel 66, 67 og 68, som skal følges av vedkommende myndigheter når de håndterer vanlige eller gjentatte tilfeller av manglende overholdelse eller risiko. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 71

Særbehandling av forsendelser

Artikkel 72

Videresending av forsendelser

Avsnitt IV

Godkjenning av kontrollen før eksport

Artikkel 73

Godkjenning av kontrollen som tredjestater gjennomfører før eksport

Artikkel 74

Manglende overholdelse og tilbakekalling av godkjenningen av kontrollen før eksport som gjennomføres av tredjestater

Avsnitt V

Samarbeid mellom myndigheter i forbindelse med forsendelser fra tredjestater

Artikkel 75

Samarbeid mellom myndigheter i forbindelse med forsendelser som innføres til Unionen fra tredjestater

Artikkel 76

Samarbeid mellom myndigheter i forbindelse med forsendelser som ikke omfattes av særlig kontroll ved grensene

Avsnitt VI

Særlige tiltak

Artikkel 77

Regler for særlig offentlig kontroll og for tiltak som skal treffes etter slik kontroll

Kapittel VI

Finansiering av offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet

Artikkel 78

Alminnelige regler

Artikkel 79

Obligatoriske gebyrer eller avgifter

Artikkel 80

Andre gebyrer eller avgifter

Medlemsstatene kan innkreve andre gebyrer eller avgifter for å dekke kostnadene ved offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet enn de gebyrer eller avgifter som er nevnt i artikkel 79, med mindre dette er forbudt i henhold til de lovbestemmelser som får anvendelse på de områder som omfattes av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2.

Artikkel 81

Kostnader

Gebyrene og avgiftene som skal innkreves i samsvar med artikkel 79 nr. 1 bokstav a) og artikkel 79 nr. 2, skal fastsettes på grunnlag av følgende kostnader, i den grad disse følger av den berørte offentlige kontrollen:

Artikkel 82

Beregning av gebyrer eller avgifter

Artikkel 83

Innkreving og anvendelse av avgifter og gebyrer

Artikkel 84

Betaling av avgifter og gebyrer

Artikkel 85

Innsyn

Kapittel VII

Offentlig attestering

Artikkel 86

Alminnelige krav til offentlig attestering

Artikkel 87

Offisielle sertifikater

Artikkel 88, 89 og 90 får anvendelse

Artikkel 88

Underskrift og utstedelse av offisielle sertifikater

Artikkel 89

Garantier for offisielle sertifikaters pålitelighet

Artikkel 90

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til offisielle sertifikater

Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for en ensartet anvendelse av artikkel 88 og 89 med hensyn til

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 91

Offisielle attestasjoner

Avdeling III

Referanselaboratorier og referansesentre

Artikkel 92

Beslutning om å opprette et EU-referanselaboratorium

Artikkel 93

Utpeking av EU-referanselaboratorier

Artikkel 94

Ansvarsområder og oppgaver for EU-referanselaboratorier

Artikkel 95

Utpeking av EU-referansesentre for dyrevelferd

Artikkel 96

Ansvarsområder og oppgaver for EU-referansesentre for dyrevelferd

EU-referansesentrene for dyrevelferd skal være ansvarlige for følgende støtteoppgaver, i den grad de inngår i referansesentrenes ettårige eller flerårige arbeidsprogrammer som er fastsatt i samsvar med målene og prioriteringene i de relevante arbeidsprogrammene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 36 i forordning (EU) nr. 652/2014:

Artikkel 97

Utpeking av EU-referansesentre for ekthet og integritet i den landbruksbaserte næringsmiddelkjeden

Artikkel 98

Ansvarsområder og oppgaver for EU-referansesentre for ekthet og integritet i den landbruksbaserte næringsmiddelkjeden

EU-referansesentrene for ekthet og integritet i den landbruksbaserte næringsmiddelkjeden skal være ansvarlige for følgende støtteoppgaver, i den grad de inngår i referansesentrenes ettårige eller flerårige arbeidsprogrammer som er fastsatt i samsvar med målene og prioriteringene i de relevante arbeidsprogrammene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 36 i forordning (EU) nr. 652/2014:

Artikkel 99

Kommisjonens plikter

Artikkel 100

Utpeking av nasjonale referanselaboratorier

Artikkel 101

Ansvarsområder og oppgaver for nasjonale referanselaboratorier

Avdeling IV

Administrativ bistand og samarbeid

Artikkel 102

Alminnelige regler

Artikkel 103

Kontaktorganer

Artikkel 104

Bistand på anmodning

Artikkel 105

Bistand uten anmodning ved manglende overholdelse

Artikkel 106

Bistand ved manglende overholdelse som innebærer en risiko eller en gjentatt eller potensielt alvorlig overtredelse

Artikkel 107

Bistand på grunnlag av opplysninger fra tredjestater

Artikkel 108

Samordnet bistand og oppfølging fra Kommisjonen

Avdeling V

Planlegging og rapportering

Artikkel 109

Flerårige nasjonale kontrollplaner (MANCP) og ett organ for flerårige nasjonale kontrollplaner

Artikkel 110

Innhold i de flerårige nasjonale kontrollplanene

Artikkel 111

Utarbeiding, ajourføring og gjennomgåelse av flerårige nasjonale kontrollplaner

Artikkel 112

Samordnede kontrollprogrammer og innsamling av opplysninger og data

Med sikte på å gjennomføre en unionsomfattende målrettet vurdering av anvendelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 eller fastsette prevalensen av visse farer i hele Unionen, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsaker om følgende:

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 113

Medlemsstatenes årsrapporter

Artikkel 114

Kommisjonens årsrapporter

Artikkel 115

Beredskapsplaner for næringsmidler og fôrvarer

Avdeling VI

Unionens virksomhet

Kapittel I

Kommisjonens kontroll

Artikkel 116

Kommisjonens kontroll i medlemsstater

Artikkel 117

Kommisjonens rapporter om kontroll i medlemsstater

Kommisjonen skal

Artikkel 118

Program for Kommisjonens kontroll i medlemsstatene

Artikkel 119

Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til Kommisjonens kontroll

Medlemsstatene skal

Artikkel 120

Kommisjonens kontroll i tredjestater

Artikkel 121

Hyppighet av Kommisjonens kontroll i tredjestater

Hyppigheten av Kommisjonens kontroll i tredjestater nevnt i artikkel 120 skal bestemmes på grunnlag av følgende kriterier:

Artikkel 122

Kommisjonens rapporter om kontroll i tredjestater

Kommisjonen skal utarbeide en rapport om resultatet av hver kontroll som er gjennomført i samsvar med artikkel 120 og 121. Rapporten skal eventuelt inneholde anbefalinger.

Kommisjonen skal offentliggjøre sine rapporter.

Artikkel 123

Program for Kommisjonens kontroll i tredjestater

Kommisjonen skal på forhånd underrette medlemsstatene om sitt program for kontroll i tredjestater og framlegge en rapport om resultatene av det. Kommisjonen kan endre programmet for å ta hensyn til utviklingen på områdene som omfattes av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2. Medlemsstatene skal underrettes om alle slike endringer på forhånd.

Artikkel 124

Tredjestaters kontroll i medlemsstatene

Kapittel II

Vilkår for innførsel til Unionen av dyr og varer

Artikkel 125

Opplysninger om tredjestaters kontrollordninger

Artikkel 126

Fastsettelse av ytterligere vilkår for innførsel til Unionen av dyr og varer

Artikkel 127

Oppføring på listen over tredjestater nevnt i artikkel 126 nr. 2 bokstav a)

Artikkel 128

Særlige vilkår for innførsel til Unionen av visse dyr og varer

Artikkel 129

Ekvivalens

Kapittel III

Opplæring av personale hos vedkommende myndigheter og hos andre myndigheter

Artikkel 130

Opplæring og utveksling av personale

Kapittel IV

System for informasjonsforvaltning

Artikkel 131

System for informasjonsforvaltning for offentlig kontroll (IMSOC)

Artikkel 132

Alminnelige funksjoner i IMSOC

IMSOC skal

Artikkel 133

Bruk av IMSOC for dyr og varer som omfattes av en bestemt offentlig kontroll

Artikkel 134

Driften av IMSOC

Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for driften av IMSOC der følgende fastsettes:

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.

Artikkel 135

Vern av personopplysninger

Artikkel 136

Datasikkerhet

Medlemsstatene og Kommisjonen skal sikre at IMSOC overholder reglene for datasikkerhet som er vedtatt av Kommisjonen i henhold til henholdsvis artikkel 17 i direktiv 95/46/EF og artikkel 22 i forordning (EF) nr. 45/2001.

Avdeling VII

Håndhevingstiltak

Kapittel I

Tiltak fra vedkommende myndigheter og sanksjoner

Artikkel 137

Alminnelige forpliktelser for vedkommende myndigheter med hensyn til håndhevingstiltak

Artikkel 138

Tiltak ved fastslått manglende overholdelse

Artikkel 139

Sanksjoner

Artikkel 140

Rapportering av overtredelser

Kapittel II

Unionens håndhevingstiltak

Artikkel 141

Alvorlig uregelmessighet i en medlemsstats kontrollordning

Avdeling VIII

Felles bestemmelser

Kapittel I

Saksbehandlingsbestemmelser

Artikkel 142

Endring av vedlegg og henvisninger til europeiske standarder

Artikkel 143

Vern av personopplysninger

Artikkel 144

Utøvelse av delegert myndighet

Artikkel 145

Komitéframgangsmåte

Kapittel II

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 146

Opphevinger

Artikkel 147

Forhold til forordning (EF) nr. 882/2004

Utpekingen av de enkelte EU-referanselaboratoriene nevnt i vedlegg VII til forordning (EF) nr. 882/2004, skal fortsette å gjelde inntil det er utpekt et EU-referanselaboratorium på samme område i samsvar med artikkel 93 i denne forordning.

Artikkel 148

Forhold til forordning (EF) nr. 852/2004 og forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til godkjenning av næringsmiddelvirksomhet

Artikkel 149

Overgangsbestemmelser om opphevingen av direktiv 91/496/EØF og 97/78/EF

Artikkel 150

Overgangsbestemmelser om opphevingen av direktiv 96/23/EF

Artikkel 151

Endringer av direktiv 98/58/EF

I direktiv 98/58/EF gjøres følgende endringer:

Artikkel 152

Endringer av direktiv 1999/74/EF

I direktiv 1999/74/EF gjøres følgende endringer:

Artikkel 153

Endringer av forordning (EF) nr. 999/2001

I forordning (EF) nr. 999/2001 gjøres følgende endringer:

Artikkel 154

Endringer av forordning (EF) nr. 1/2005 og tilhørende overgangsbestemmelser

Artikkel 155

Endringer av forordning (EF) nr. 396/2005 og tilhørende overgangsbestemmelser

Artikkel 156

Endringer av direktiv 2007/43/EF

I direktiv 2007/43/EF gjøres følgende endringer:

Artikkel 157

Endringer av direktiv 2008/119/EF

I direktiv 2008/119/EF gjøres følgende endringer:

Artikkel 158

Endringer av direktiv 2008/120/EF

I direktiv 2008/120/EF gjøres følgende endringer:

Artikkel 159

Endringer av forordning (EF) nr. 1099/2009

I forordning (EF) nr. 1099/2009 gjøres følgende endringer:

Artikkel 160

Endringer av forordning (EF) nr. 1069/2009

I forordning (EF) nr. 1069/2009 gjøres følgende endringer:

Artikkel 161

Endringer av forordning (EF) nr. 1107/2009

I forordning (EF) nr. 1107/2009 gjøres følgende endringer:

Artikkel 162

Endringer av forordning (EU) nr. 1151/2012

I forordning (EU) nr. 1151/2012 gjøres følgende endringer:

Artikkel 163

Endringer av forordning (EU) nr. 652/2014

I forordning (EU) nr. 652/2014 gjøres følgende endringer:

Artikkel 164

Endringer av forordning (EU) 2016/429 og tilhørende overgangsbestemmelser

Artikkel 165

Endringer av forordning (EU) 2016/2031 og tilhørende overgangsbestemmelser

Artikkel 166

Overgangsbestemmelser i forbindelse med vedtakelse av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Med forbehold for anvendelsesdatoene nevnt i artikkel 167 og overgangsbestemmelsene fastsatt i dette kapittel, skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til denne forordning fra 28. april 2017. Slike rettsakter skal få anvendelse fra anvendelsesdatoen i samsvar med artikkel 167, uten å berøre eventuelle overgangsbestemmelser fastsatt i dette kapittel.

Artikkel 167

Ikrafttredelse og anvendelse

Utferdiget i Strasbourg 15. mars 2017.

For Rådet

Formann

For Europaparlamentet

President

Vedlegg I

Territorier nevnt i artikkel 3 nr. 40, unntatt i forbindelse med anvendelsen av artikkel 1 nr. 2 bokstav g)

Vedlegg II

Opplæring av vedkommende myndigheters personale

Kapittel I

Emner i opplæringen av personale som gjennomfører offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet

Kapittel II

Emner i forbindelse med framgangsmåter for kontroll

Vedlegg III

Karakterisering av analysemetoder

Vedlegg IV

Kapittel I

Gebyrer eller avgifter for offentlig kontroll av forsendelser av dyr og varer som innføres til Unionen

Når en forsendelse består ikke utelukkende av produkter som omfattes av beskrivelsen i det relevante strekpunktet, skal delene som består av produkter som omfattes av beskrivelsen i det relevante strekpunktet (partiet eller partiene), behandles som en separat forsendelse.

Kapittel II

Gebyrer eller avgifter for offentlig kontroll på slakterier, nedskjæringsanlegg og viltbehandlingsanlegg, av melkeproduksjon og av produksjon og omsetning av fiskerivarer og akvakulturprodukter

Vedlegg V

Sammenligningstabellene nevnt i artikkel 146 nr. 2