Meld. St. 15

(2020–2021)
Melding til Stortinget

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

Tilråding fra Statsministerens kontor 12. februar 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle vedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementenes budsjettproposisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2018–2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rapporteringen ikke er avsluttet. I tidligere meldinger har en lagt til grunn at det ikke var nødvendig å omtale vedtak der Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen ikke har hatt innvendinger til at rapporteringen avsluttes. Med bakgrunn i merknader fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) har regjeringen i årets stortingsmelding også inkludert disse vedtakene.

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste elleve stortingssesjonene

Stortingssesjon

Antall vedtak

Vedtakspunkter1

Vedtak der departementene i Prop 1 S (2020–2021) har lagt til grunn at rapporteringen ikke kan avsluttes

2009–2010

8

8

0

2010–2011

7

52

0

2011–2012

33

58

0

2012–2013

25

25

1

2013–2014

82

82

1

2014–2015

192

195

3

2015–2016

393

477

20

2016–2017

386

459

46

2017–2018

429

429

93

2018–2019

91

91

24

2019–2020

230

230

92

1 Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av mange underpunkter.

Som tabell 1.1 viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2020 i gjennomsnitt er fattet 258 anmodningsvedtak per år. Etter en nedgang i antall vedtak i sesjonen 2018–2019, økte igjen antall vedtak i sesjonen 2019–2020 til 230 nye vedtak.

Tabellen viser at i tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2020–2021) anser departementene at det er utestående 280 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes, noe som utgjør 15 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013. Dette innebærer en reduksjon på 28 vedtak sammenlignet med tilsvarende tall i fjor, til tross for betydelig økt tilvekst av nye vedtak.

1.2 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2019–2020. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 til 9 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen i kontroll og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 373 S (2019–2020).

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020.

2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020

2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Informasjonstilgang mv. for utvalget for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning

Vedtak nr. 255, 12. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen innføre en instruks, som sikrer at utvalget får tilgang til informasjonen som ansatte i embetsverket og underliggende etater kan ha.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 27 L (2019–2020), Innst. 90 L (2019–2020), Lovvedtak 23 (2019–2020).
Det ble 10. januar 2020 gitt en instruks i form av kongelig resolusjon i tråd med Stortingets vedtak. Instruksen ga ansatte i embetsverket en plikt til å forklare seg for granskingsutvalget.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lønn i minimum 20 dager fra permittering

Vedtak 387, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom innføring av ordningen med lønnskompensasjon, jf. midlertidig forskrift 29. mai 2020 nr. 1102 om lønnskompensasjon til permitterte for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Ordningen sikret full lønn inntil 6 G fra dag tre til dag 20 i permitteringsperioden. Stønaden kan ytes til alle arbeidstakere som er omfattet av permitteringslønnsloven. Midlertidig forskrift om lønnskompensasjon ble opphevet 31. august 2020. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 127 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Inntekt etter dag 20 i permitteringstiden

Vedtak 388, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Unntak fra reglene i folketrygdloven ble gitt i midlertidig forskrift 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. De midlertidige reglene gjelder for alle nye søknader om dagpenger, ikke bare permitterte. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått å videreføre den forhøyede kompensasjonsgraden i dagpengeordningen ut året 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Inntektssikring for lærlinger

Vedtak 389, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Det er innført en ordning som sikrer lærlinger som ble permitterte eller ledige 100 pst. kompensasjon opp til 1,5 G og 62,4 pst. mellom 1,5 G og 6 G, jf. midlertidig forskrift 20. mars. 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. Regjeringens oppfølging ble omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). Regjeringen har i Prop. 142 S (2019–2020) foreslått at ordningen avvikles for nye tilfeller fra 1. november 2020, men at de som har fått innvilget stønaden, skal kunne motta den i inntil 52 uker.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien

Vedtak 390, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 27. mars 2020 at for fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 4. til 16. dag og krever refusjon fra trygden. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 391, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 4 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 27. mars 2020 at for sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere fra og med fjerde dag regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppstod. Dekningsgraden følger folketrygdlovens alminnelige regler. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Doble ordningen med omsorgspenger

Vedtak 392, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen doble ordningen med omsorgspenger. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 å doble antall dager med omsorgspenger i 2020. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).
Fra 1. juli 2020 er ordningen med omsorgspenger «nullstilt», slik at alle får full årskvote for årets siste seks måneder, uavhengig av hvor mye av den doble kvoten den enkelte hadde brukt på denne datoen. Endringen er omtalt i Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020). Dersom lokale stengninger blir langvarige eller omfattende, kan man risikere at heller ikke den nye årskvoten med omsorgspengedager strekker til. Regjeringen innfører derfor en ny ordning med utvidet rett til omsorgspenger ved lokal stengning av skole eller barnehage, jf. Prop. 142 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Redusere arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger

Vedtak 393, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger til 3 dager. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dersom en arbeidstaker må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter arbeidsgiver omsorgspenger i opptil tre stønadsdager. Deretter yter trygden omsorgspengene. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Fra og med 1. juli 2020 er ordningen reversert, slik at arbeidsgiver igjen yter omsorgspenger for til sammen ti stønadsdager for kalenderåret 2020. For omsorgspenger utbetalt i perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni kan arbeidsgiver kreve refusjon for det antall dager som overstiger tre. Endringen er omtalt i Prop. 127 S (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 394, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av koronapandemien, yter trygden omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. 6. april 2020 ble vilkåret om stengt skole eller barnehage fjernet. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020). Fra og med 1. juli 2020 ble ventetid på til sammen ti dager for kalenderåret 2020 gjeninnført. For perioden fra og med 13. mars til og med 30. juni er ventetiden tre dager. Dette er i samsvar med ordningen for arbeidstakere.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 395, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Inntektssikringsordningen for selvstendig ble opprinnelig gitt ved midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 735 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, fastsatt med hjemmel i koronaloven. Dette ble omtalt i Prop. 73 S (2019–2020). Da koronaloven opphørte, ble ordningen hjemlet i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, jf. Prop. 116 L (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Aktivitetskrav i sosiale ytelser

Vedtak 399, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I lys av vedtak 399 ble det presisert i forskriften at ytelser fra folketrygdloven skal kunne utbetales uten hensyn til krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet koronapandemien. Regjeringen vil presisere forskriften ytterligere slik at det framkommer at de ordinære aktivitetskravene gjelder, men at dette ikke gjelder aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet koronapandemien.
Gjennom behandlingen av Innst. 198 L (2019– 2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020), ble det inntatt en ny lovbestemmelse i sosialtjenesteloven, § 51 a Forskrifter om unntak ved allmennfarlig smittsom sykdom mv. Denne forskriftshjemmelen ble utvidet ved lov 15. april 2020 nr. 19. Begrunnelsen for utvidelsen var behovet for å kunne gi nødvendige, midlertidige unntak fra bestemmelser om vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad, og tilsvarende unntak fra bestemmelser i kvalifiseringsprogrammet. Se Prop. 72 L (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Forlenget periode for tidsavgrensede ytelser

Vedtak 400, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), Lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp. Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I lys av vedtak 400 ble det regulert at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 (maksimal stønadsperiode på tre år – fire år hvis ytelsen er innvilget før 2018 – og unntakene på inntil to år) forlenges med seks måneder med varighet ut 2020. Tilsvarende forlengelse av stønadsperiode på seks måneder ble vedtatt for personer som mottar arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd etter folketrygdloven § 11-18. Regjeringen legger nå opp til at disse endringene skal opphøre fra og med 1. november 2020, se Prop. 142 S (2019–2020). For personer som er ferdig avklart mot arbeid, men som er i arbeidssøkerprosess etter folketrygdloven § 11-17, ble stønadsperioden også forlenget – i første omgang ut juni 2020, deretter ut oktober 2020.
I midlertidig forskrift av 8. mai 2020 nr. 966 er det fastsatt at for deltakere i kvalifiseringsprogrammet som har fravær underveis i programmet pga. koronapandemien, skal ikke stønaden falle bort. Fraværet skal heller ikke medregnes i programmets varighet. Dette gjelder for en periode på maksimalt seks måneder. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og ikke har fått utsatt programmet pga. koronapandemien, kan det etter en konkret vurdering gis en forlengelse (på inntil seks måneder) dersom dette kan bidra til å nå målet om arbeid.
Videre ble stønadsperioden for dagpenger forlenget for dem som ville gått ut maksimal stønadsperiode jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien. I første omgang ble perioden forlenget ut juni for dem som ville mistet retten til dagpenger etter 29. februar. Stønadsperioden ble senere ytterligere forlenget ut oktober. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 67 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidig inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Vedtak 406, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med et konkret forslag om at selvstendig næringsdrivende og frilansere bør ha tilgang til midlertidig inntektssikring gjennom økonomisk sosialhjelp, inntil en ny ordning kommer på plass.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019–2020), unntatt kap. 2541, post 70.
Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). Det vises til forskrift av 8. april 2020 om Midlertidig forskrift om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av virusutbruddet. Den tekniske løsningen for søknader med umiddelbar utbetaling var ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2020 på plass. Det ble dermed ikke ansett å være behov for en egen forskutteringsordning for perioden mellom inntektsbortfall og utbetaling av kompensasjon. Videre ble det vist til at bankene viser velvillighet overfor kunder som er rammet av virusutbruddet, Skatteetaten minner om mulighet for å endre forskuddsskatt og arbeids- og velferdsforvaltningen har publisert en veileder for forenklet saksbehandling av søknad om økonomisk stønad, som gjør at flere vil kunne få slik stønad i en overgangsfase. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Overføring av omsorgspenger til den andre foresatte som følge av pandemien

Vedtak 420, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen midlertidig innføre rett til å overføre omsorgspenger til den andre foresatte for foresatte i familier der personer på regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner og nøkkelpersonell, og som må jobbe som følge av pandemien.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 52 S (2019–2020), Innst. 197 S (2019–2020), unntatt kap. 2541, post 70.
Vedtaket er fulgt opp. Kongen i statsråd besluttet 20. mars 2020 at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt pga. koronapandemien. Ved «nullstilling» av omsorgspengedager 1. juli 2020 ble overføringene reversert, slik at alle har ny årskvote uavhengig av tidligere overføring. Dersom det blir ny stengning av skoler eller barnehager vil omsorgspersoner igjen kunne overføre dager seg imellom. Dette gjelder frem til 31. desember 2020 med mindre Kongen i statsråd eller departementet treffer vedtak om tidligere opphevelse. Regjeringens oppfølging av vedtaket ble omtalt i Prop. 117 S (2019–2020).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til oppfølgingen.»

Ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene

Vedtak 452, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019–2020).
Regjeringen har en gjennomført rekke forbedringer i inntekstsikringsordningene for å møte utfordringene som følge av koronapandemien. I Prop. 117 S (2019–2020) gis en gjennomgang av de ulike endringene.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidig endring av dagpengeregelverket

Vedtak 457, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere en midlertidig endring av dagpengeregelverket. Endringene skal gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering og ved arbeidsledighet i større grad enn i dag. Endringene forutsetter at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet opprettholdes. Mottakere av dagpenger ved oppsigelse har plikt til å prioritere pliktene etter reglene i folketrygdloven § 4-5, for fortsatt rett til dagpenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020), Innst. 216 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom å innføre en midlertidig ordning som gjør det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. omtale i Prop. 117 S (2019–2020). Ordningen ble innført 20. april 2020, og regjeringen foreslår å forlenge ordningen fram til 1. juli 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endringer i folketrygdens bestemmelser om rett til dagpenger

Vedtak 524, 23. april 2020

«Stortinget ber regjeringen omgående fremme forslag til endringer i folketrygdlovens bestemmelser om rett til dagpenger, § 4-10, eller i forskrift eller på annen måte tydeliggjøre at ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet er unntatt fra ventetidsbestemmelsene i folketrygdens bestemmelser om rett til dagpenger i § 4-10.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2019–2020), Innst. 183 S (2019–2020).
Reglene om forlenget ventetid i folketrygdloven § 4-10 innebærer at de som selv kan lastes for at de er blitt arbeidsløse, i en periode må bære en del av den økonomiske byrden ved å være uten arbeidsinntekt. Det gis imidlertid ikke forlenget ventetid til personer som har hatt en «rimelig grunn» for å avslutte arbeidsforholdet.
I direktoratets rundskriv om dagpenger er det tatt inn en rekke eksempler på forhold som vanligvis vil anses som «rimelig grunn», og dermed ikke føre til vedtak om forlenget ventetid.
I brev 19. mai 2020 er Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt om også ta inn grov arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, som eksempel på hva som vanligvis vil anses som «rimelig grunn» for å avslutte et arbeidsforhold.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Veiledning og oppfølging av den enkelte bruker i NAV

Vedtak 570, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å bedre veiledningen og oppfølgingen av den enkelte bruker i Nav.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15 januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).
Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet for å forbedre brukernes møte med forvaltningen både gjennom nye selvbetjeningsløsninger, dialogtjenester og veiledning på nett, telefon og ved oppmøte på NAV-kontor. Dette er i tråd med de tydelige retningsvalgene i Meld. St 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet og i den nye virksomhetsstrategien som vektlegger bedre brukermøter som en av tre hovedmål for forvaltningen fremover.
Det er derfor de siste årene gjennomført betydelige løft i modernisert systemstøtte, utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompetanse i møte med brukernes ulike behov for veiledning, bistand og oppfølging. Strategien legger også vekt på å realisere gevinster som følge av systemutvikling og benytte disse til å styrke NAV-kontorene for bedre oppfølging av den enkelte. Dette arbeidet fortsetter og vektlegges bl.a. i oppfølging av EØS-saken, i inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen. Det legges også opp til en betydelig satsing på å skifte ut det gamle systemet Arena, som bl.a. vil innebære bedre systemstøtte og tjenester på store ytelsesområder og i de arbeidsrettede tjenestene, jf. omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 604.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Vedtak 571, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).
Arbeids- og sosialdepartementet gjør i samarbeid med bl.a. Trygderetten en nærmere vurdering av forslaget. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Unntak fra plikt om å dekke sykepenger

Vedtak 614, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidsgivere unntas fra plikt om å dekke sykepenger for kvinner som ønsker å donere egg.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 34 L (2019–2020), Innst. 296 L (2019–2020), Lovvedtak 104 (2019–2020), Lovanmerkning 1 (2019–2020).
Dette følger av folketrygdloven, slik den lyder i dag. I henhold til § 8-4 tredje ledd bokstav i, har en person som er medlem i folketrygden og som må være borte fra arbeidet fordi vedkommende er donor eller under vurdering som donor, rett til sykepenger. I henhold til § 8-17 første ledd bokstav e, er det trygden som yter sykepenger når arbeidstakeren er donor. I slike tilfeller dekker arbeidsgiver ikke sykepengene. Bestemmelsene er generelt utformet og gjelder for alle typer donasjon med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt. Bestemmelsene gjelder også donasjonsformer som av ulike grunner ikke var en relevant problemstilling da de aktuelle bestemmelsene ble vedtatt, og som derfor ikke er omtalt i forarbeidene til bestemmelsen. Anmodningsvedtaket kan med dette anses som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Vedtak 656, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).
Departementet arbeider med utredning av en slik ordning. En regulering på dette området krever lovendring, og et ev. forslag til lovendring må sendes på høring. Det er i dag ingenting i regelverket eller i Arbeids- og velferdsforvaltningens rutiner som er til hinder for at fleksibelt uttak av omsorgspengedager avtales på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet

Vedtak 688, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt bevilgning til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ut over ordinær prisjustering av budsjettet med til sammen minimum 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til Arbeidstilsynet og 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader til anmodningsvedtaket.»

Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien

Vedtak 689, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020), Lovvedtak 135 (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rett til kompetanseheving

Vedtak 698, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 14 (2019–2020), Innst. 370 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.2 Barne- og familiedepartementet

Utbruddet av covid-19 – kritiske tjenester for barn og unge

Vedtak nr. 418, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen understreke overfor kommunene at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, avlastningstiltak for familier med stor omsorgsbelastning, barnevernet og krisesentrene sikres forsvarlig drift, og fremme eventuelle bevilgningsforslag som er nødvendig for å sikre dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Sidan barnehagar og skular blei stengde, har regjeringa retta stor oppmerksemd mot tilbodet til sårbare barn og unge. Allereie i vedtaket av 12. mars om stenging av barnehagar og skular blei det gjort eit unntak frå stenginga for barn med særlege omsorgsbehov som ikkje kan varetakast når barnehagar, skular og andre dagtilbod er stengde. Informasjon om dette blei formidla på fleire måtar, mellom anna ved brev frå Helsedirektoratet til alle kommunane i landet. Allereie 14. mars blei barnevernet definert som ein kritisk samfunnsfunksjon, slik at dei tilsette kunne halde fram med å jobbe for at barn og unge som lever under tilhøve som kan skade helsa og utviklinga deira, får naudsynt hjelp, omsorg og vern til rett tid. Krisesentera blei òg tidleg rekna som ein kritisk samfunnsfunksjon.
Oppdatert informasjon og oppmodingar til kommunane om tenestetilbodet til sårbare barn og unge har heile tida blitt gitt på heimesidene til direktorata, via brev og via pressemeldingar og pressekonferansar. Fylkesmannsembeta har òg hatt ei viktig oppgåve når det gjeld å følgje med på tilbodet i kommunane og å gi kommunane informasjon og rettleiing.
Regjeringa føreslo i samband med revidert nasjonalbudsjett 2020 tiltak for å betre situasjonen for sårbare barn og unge. Det er løyvd 400 mill. kroner på ansvarsområda til ulike departement i 2020. Tiltaka omfattar mellom anna auka løyvingar til helsestasjonar og skulehelsetenesta, til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og til det arbeidet frivillige organisasjonar gjer retta mot utsette og sårbare barn og unge. Vidare skal tiltaka bidra til at sårbare barn og unge får hjelp til å ta igjen tapt progresjon på skulen, og til å førebyggje vald og overgrep.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Forbud mot etter-skole-tilbud for barn med overnatting

Vedtak 498, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Det er naudsynt med ei utgreiing av moglege lovendringar i tråd med vedtaket. BFD har byrja på utgreiingsarbeidet i samarbeid med Kunnskaps- og integreringsdepartementet. BFD vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Etter-skole-tilbud for barn med overnatting i virksomhetsrapporteringen

Vedtak nr. 499, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at det rapporteres om etter-skole-tilbud med overnatting gjennom tros- og livssynssamfunns årlige virksomhetsrapportering. Ved bekymring for aktiviteter som strider mot barns rettigheter, eller som kan synes å ha negativ effekt på barns integrering, bidrar til segregering, negativ sosial kontroll eller radikalisering skal det foretas tilsyn.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 130 L (2019–2020) Lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Innst. 208 S (2019–2020). Eit forslag til forskrifter i medhald av ny trussamfunnslov, jf. lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trussamfunnslova) blei sendt på høyring, med frist 10. september 2020. I utkastet til forskrift, § 15 tredje ledd, er det teke inn krav om at trus- og livssynssamfunna skal gjere greie for særskilde tilbod for barn og unge, mellom anna om undervising eller andre trusopplæringstilbod og andre aktivitetar. Samfunna skal kort gjere greie for omfanget av undervisingstilbod, innhaldet i undervisinga og kva form undervisinga har. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at trus- og livssynsamfunna innrettar seg i tråd med lova. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Forskriften som ble sendt på høring er nå fastsatt i tråd med det som var på høring og trådte i kraft 1. januar 2021. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.»

Oppdeling av Opplysningsvesenets fond

Vedtak nr. 500, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med oppdelingen av Opplysningsvesenets fond ivareta følgende:
  • 1. Staten og kirken skal være likeverdige parter i prosessen som skal avklare hvilke bygninger kirken skal overta, og det legges til grunn at staten kommer til enighet med Den norske kirke om dette.

  • 2. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltning av de verdier som ligger igjen i fondet.

  • 3. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et bestemt tidspunkt. Når eiendelene i Opplysningsvesenets fond er endelig fordelt mellom staten og kirken, må det gjøres beregning av den reelle verdien. Den reelle verdien skal komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene. Statens økte innsats for bevaring av kirkene må over tid minst svare til denne verdien (inflasjonsjustert).

  • 4. Statens økte innsats overfor kirkebyggene skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området.

  • 5. I samråd med kirkelige instanser, antikvariske myndigheter mfl. igangsettes arbeidet med bevaringsprogrammer for ulike kategorier av kulturhistorisk viktige kirkebygg, for eksempel ved å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). BFD har etablert eit femårig prosjekt, der Den norske kyrkja òg deltek, og der oppgåva er å identifisere eigedommar under Opplysningsvesenets fond som det er aktuelt at Den norske kyrkja blir eigar av. Departementet er òg i kontakt med Den norske kyrkja, Riksantikvaren med fleire i arbeidet med å utforme verneprogram for dei kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygga. Departementet vil orientere Stortinget om framdrifta på eigna måte seinare, mellom anna i samband med forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Opplysningsvesenets fond – fondseiendommene staten overtar

Vedtak nr. 501, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om fondseiendommene staten overtar etter at Opplysningsvesenets fond er oppdelt. Det bes om at regjeringen belyser spørsmål som angår det statlige fondets formål, dets samfunnsansvar, organisering, vilkår for salg av eiendommer, sikkerhetsspørsmål ved eventuelle salg til utenlandske aktører samt andre forhold som er av betydning for forvaltningen av det gjenværende fondet staten overtar.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). Departementet vil på eigna måte komme tilbake til dei spørsmåla som vedtaket omhandlar, mellom anna i eit forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond som etter planen skal fremjast neste år. Eit prosjekt om deling av verdiane mellom staten og Den norske kyrkja har starta arbeidet, som venteleg vil ta fleire år. Dette arbeidet vil utgjere grunnlaget for ei eiga sak til Stortinget om mellom anna fondseigedommane staten overtek etter at fondet er delt.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Utbedring av verneverdige kirkebygg

Vedtak nr. 502, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020). Departementet tek sikte på at planen skal femne om eitt eller fleire verneprogram for dei kulturhistorisk viktige kyrkjebygga. Departementet vil orientere Stortinget om framdrifta på eigna måte seinare.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Forbrukermeldingen – offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv

Vedtak nr. 513, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en omtale av offentlige tjenester i et forbrukerperspektiv.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020). Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 514, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld, i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, jf. Innst. 171 S (2019–2020). Etter at ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon er evaluert i 2021, jf. omtale av vedtak nr. 786 av 7. juni 2017, vil departementet orientere Stortinget om vurderinga av ei utviding på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Midlertidig lov for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 for barnevernet og fylkesnemndene

Vedtak 595, 19. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å forlenge virketiden for hele eller deler av midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 utover 22. oktober 2020 dersom regjeringen vurderer dette som nødvendig for å sikre at barnevernet kan løse sine oppgaver.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 112 L (2019–2020) Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19, jf. Innst. 289 L (2019–2020) og Lovvedtak 100 (2019–2020). I lys av dagens smittesituasjon og erfaringane med den mellombelse lova meiner departementet at det er behov for å forlengje verketida til den mellombelse lova. Departementet vil i lovproposisjon denne hausten føreslå å forlengje verketida til 1. juni 2021.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Den 13. oktober 2020 vedtok Stortinget at den midlertidige loven om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 skal oppheves 1. april 2021, jf. Prop. 145 L (2019–2020) og Innst. 23 L (2020–2021).»

FN-konvensjonen om barnerettighetene – ny barnevernslov og ny barnelov

Vedtak 637, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forslagene til ny barnevernlov og ny barnelov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med orienteringa om situasjonen i barnevernet som barne- og familieministeren la fram for Stortinget 26. mai 2020.
I arbeidet med ny barnevernslov går departementet grundig gjennom dei menneskerettslege forpliktingane Noreg har. Både FN-konvensjonen om barnerettane og den europeiske menneskerettskonvensjonen er sentrale i dette arbeidet.
Regjeringa sette 7. desember 2018 ned barnelovutvalet, som skal gå gjennom og modernisere heile barnelova. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2020. Det følgjer av mandatet til utvalet at pliktene som følgjer av menneskerettane, skal gjennomførast og komme til uttrykk i forslaget til ny barnelov. Utvalet skal vurdere særskilt om rettane til barn kjem godt nok fram i lova i dag, og korleis dei grunnleggjande prinsippa kan komme tydelegare til uttrykk i lova. Mellom anna skal utvalet gå gjennom retten til medverknad for barn, sjølvråderetten og retten til å bli høyrd.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket i samband med forslaga til ny barnevernslov og ny barnelov.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Barnelovutvalet leverte sin utredning, NOU 2020: 14 Ny barnelov den 4. desember 2020. Utredningen er sendt på høring med frist 1. mai 2021.»

2.3 Finansdepartementet

Kompensasjon for dei som er særskilt hardt råka av konsekvensane av korona-pandemien

Vedtak nr. 396, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 53 LS, lovvedtak 49–54 (2019–2020).
Saka er omtalt i Prop. 117 S (2019–2020). Her viser departementet til at ei rekke framlegg om ytterlegare kompenserande tiltak, herunder nye utvidingar av inntektssikringsordningane, i Prop. 57 S (2019–2020), Prop. 67 S (2019–2020), Prop. 73 S (2019–2020) samt i Prop. 117 S (2019–2020). Det vert vist til Meld. St. 2 (2019–2020), kap. 1.2 for eit samla oversyn over økonomiske tiltak som så langt er lagt fram etter virusutbrotet. I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utsett betaling mva, utsett betaling forskottsskatt, redusere låg momssats

Vedtak nr. 397, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen: – Utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020. – Utsette innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020. – Redusere lav momssats til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 53 LS (2019–2020), lovvedtak 49–54, jf. Innst. 198 L (2019–2020).
Utsett innbetaling av meirverdiavgift og utsett andre termin forskottsskatt for selskaper er følgt opp med lovforslag i Prop. 58 LS (2019–2020), jf. Innst. 200 S (2019–2020).
Redusert låg meirverdiavgiftssats er følgt opp ved eit forslag til endring av satsen i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om meirverdiavgift til 8 prosent i Prop. 58 LS (2019–2020), jf. Innst. 200 S (2019–2020), og eit forslag til endring av satsen til 6 prosent i Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om meirverdiavgift i Prop. 67 LS (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Stortinget fatta vedtak i samsvar med framlegget frå regjeringa. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Ressursar til samfunnskritiske funksjonar

Vedtak nr. 413, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at samfunnskritiske funksjoner og andre offentlige instanser som skal håndtere de praktiske konsekvensene av korona-pandemien, som kommuner, helsevesen og Nav, sikres nødvendige ressurser for å kunne håndtere oppgaven.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 67 S (2019–2020) vart det foreslått løyving til Politiet for å tilsetje 400 polititenestemenn, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Innst. 216 S vart det òg vedteke løyving til auka rammetilskot til kommunane og fylkeskommunane.
I Prop. 73 S (2019–2020) vart det foreslått løyving til kompensasjon til kommunane for redusert foreldrebetaling i barnehagar og SFO, jf. Innst. 233 S (2019–2020).
I Prop. 117 S (2019–2020) vart det m.a. foreslått løyving til digitale læremiddel og undervisning i kommunane, fleire studieplassar og auka undervisingsressursar til universitet og høgskular, auka tilgjenge til helsestasjons- og skulehelseteneste i kommunane, kompensasjon til fylkeskommunar for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten, auka løyving til Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseføretak, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket, praksiskompensasjon til fastlegar og løyving til smittevern overfor sårbare grupper, jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) vart det m.a. foreslått løyving til fag- og yrkesopplæring og vidaregåande opplæring i fylkeskommunane, kompensasjon til kommunane for bortfall av skatteinntekter og utgifter til smittevern og skred, utgifter til legemiddel og medisinsk utstyr i regionale helseføretak og utgifter til omsorgstenester, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Innst. 360 S vart det òg vedteke ytterlegare auka basisløyving til regionale helseføretak og auka løyving til omsorgstenester. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Redusert arbeidsgjevaravgift for ein termin

Vedtak nr. 422, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin, tilsvarende to måneder. Ved kompensasjon får virkningene av korona-pandemien for offentlig sektor tas det hensyn til verdien av differensiert arbeidsgiveravgift.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det foreslått å redusere arbeidsgjevaravgifta for tredje termin som svarar til 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget. Forslaget vart vedteke, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kompensasjon til arbeidsgjevarar i tiltakssona

Vedtak nr. 423, 19. mars 2020

«For Finnmark og Nord-Troms som har nullsats kompenseres det i en tilsvarende periode med 250 mill. kroner. Regjeringen bes komme tilbake til hvordan dette kan gjøres.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020) vart det foreslått at arbeidsgjevarar i sone V og på Svalbard, der satsen er null, skal få eit tilskot på 4 pst. av arbeidsgjevaravgiftsgrunnlaget for tredje termin. Forslaget vart vedteke, jf. Innst 361 L (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Mellombels startavskriving på nyanskaffa driftsmiddel i saldogruppe d

Vedtak nr. 445, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ei ordning med mellombels startavskriving for driftsmiddel i saldogruppe d. Departementet peika i framlegget på at det var naudsynt å få tiltaket godkjend av EFTAs overvåkingsorgan ESA som lovleg statsstøtte. Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst 361 L (2019–2020). ESA godkjente tiltaket i vedtak av 20. juli 2020. Departementet vil følgje opp med naudsynte endringar i forskrifter. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Mellombels saldo for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 pst.

Vedtak nr. 446, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst 216 S (2019–2020). I Prop. 107 LS (2019–2020), vart det, for å følgje opp vedtaket, gjort framlegg om ein forskriftsheimel for Finansdepartementet til å innføre ei mellombels saldogruppe for skip i nærskipsfart. I framlegget peika departementet blant anna på at ein slik forskriftsheimel ville gje departementet høve til vidare utgreiingar. Framlegget vart vedteke av Stortinget, jf. Innst. L 361 (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

CO2-avgift for ikkje-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosessar for industrien

Vedtak nr. 447, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april med forslag om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging.
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 70 LS (2019–2020) foreslo regjeringa frå 1. april 2020 på nytt å innføre fritak for CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosessar ved å setje avgiftssatsane til null. Samtidig varsla regjeringa at den tek sikte på å trappe opp satsane til 25 pst. av det generelle avgiftsnivået i CO2-avgifta på naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 pst. i 2023 og til 100 pst. frå 2024. I Innst. 233 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering og slutta seg til regjeringas forslag. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utsett innbetaling av særavgifter til drivstoffbransjen

Vedtak nr. 448, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen til juni 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020) og ved forskriftsendring. Ved forskriftendringa vart bryggerinæringa og drivstoffbransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utsett innbetaling av særavgifter til bryggerinæringa

Vedtak nr. 449, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for bryggerinæringen til juni 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020) og ved forskriftsendring. Ved forskriftendringa vart bryggerinæringa og drivstoffbransjen gjeve rentefri utsetjing til 18. juni av forfalla 18. april og 18. mai. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utsett innbetaling av andre særavgifter

Vedtak nr. 450, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for utsettelse av innbetalinger for andre særavgifter.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 107 LS (2019–2020). Lovforslaget vart vedteke ved Stortingets behandling av Innst. 338 L (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Opsjonsskatteordninga for små oppstartsføretak

Vedtak nr. 451, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp i Prop. 107 LS (2019–2020) kap. 5 og forskrift 25. juni 2020 nr. 1363 om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Krisepakke

Vedtak nr. 472, 31. mars 2020

«Stortinget ber om at regjeringen kommer tilbake med forslag til en krisepakke til vedlikehold og investeringsprosjekter for å bidra til aktivitet i bl.a. bygge- og anleggsbransjen.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). I Prop. 127 S (2019–2020) vart det mellom anna foreslått løyving til ein vedlikehaldspakke til kommunane, rehabilitering av studentbustader, vedlikehaldstiltak på statlege eigedomar utanfor husleigeordninga, sjukehusbygg, ein verftspakke og førebyggjande flom- og skredsikringstiltak. Forslaga vart vedtekne, jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Innst. 360 S vart det òg vedteke løyving til auka vedlikehald av riksvegar og investeringar i riksvegar og jernbane. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Lån over 50 mill. kroner i lånegarantiordninga for føretak

Vedtak nr. 479, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller under lånegarantiordningen bør gis lån som overstiger 50 mill. kroner.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finanskomiteen hadde ikkje merknader til saka i Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Vurdering av lånegarantiordninga for føretak

Vedtak nr. 480, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en bredere vurdering av innretningen av lånegarantiordningen.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med ein omtale i kap. 7.2 i Prop. 127 S (2019–2020), og finanskomiteen hadde ikkje merknader til saka i Innst. 360 S (2019–2020). Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Hindre at levedyktige føretak må stengje

Vedtak nr. 490, 27. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at levedyktige bedrifter fortsetter driften fremfor å stenge ned.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Vedtaket er følgt opp med lovforslag i Prop. 131 L (2019–2020). Lovforslaget vart vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 364 L (2019–2020).
Regjeringa følgjer med på situasjonen for næringslivet og vurderer laupande nye tiltak. Regjering og Storting innførte fleire tiltak utover våren 2020 for å bidra til at levedyktige verksemder kan få hjelp til å kome seg gjennom krisa og for å hindre langvarig arbeidsløyse.
Enkelte av krisetiltaka kan gje svake insentiv til å starte opp igjen drift i ei usikker tid. Regjeringa fremja difor forslag om ei tilskotsordning for føretak som tek attende permitterte tilsette, av omsyn til å få aktiviteten opp og talet på arbeidsløyse ned, sjå Prop. 127 S (2019–2020) og Prop. 131 L (2019–2020). Ved handsaminga av Innst. 364 L (2019–2020) slutta finanskomiteen seg til forslaget, og vedtaket vart gjort i lovvedtak 152 (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) fremja regjeringa også forslag om å forlenge den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet med tre månader. Ved handsaming av Innst. 360 S (2019–2020) tok Stortinget dette til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kompensasjonsordninga for næringslivet, hindre pengar ut av landet

Vedtak nr. 491, 27. april 2020

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med forskriftene, sikre et mest mulig stramt og finmasket regelverk for å forhindre at kontantoverføringer til bedriftene fra den midlertidige kompensasjonsordningen flytter penger ut av landet i strid med intensjonen i ordningen.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020). I arbeidet med Forskrift til utfylling og gjennomføring av midlertidig lov om tilskuddsordning til foretak med stort omsetningsfall la regjeringa stor vekt på at tildelingar ikkje skal bli førte ut av landet. For å følgje opp oppmodingsvedtaket vart det lagt opp til eit krav om skatteplikt til Noreg og krav til registrering i Føretaksregisteret/Enhetsregisteret. Det vart òg stilt krav til full openheit om eigarstrukturen. Utanlandske selskap kan med dette få tildelt støtte, men berre i den grad dei er etablerte her i landet og rettar seg etter dei krava som gjeld til slik registrering.
Kravet om at føretaket må ha tilsette, og det at reine investerings- og eigedomsselskap ikkje er inkluderte i ordninga, gjev også større tryggleik mot flytting av støtte til andre land og mot tildelingar som bryt med føremålet i ordninga om å berge arbeidsplassar i Noreg.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kompensasjonsordninga for næringslivet, samanstillingsprinsippet

Vedtak nr. 493, 27. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres i tråd med «sammenstillingsprinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme periode (måned) som inntekten.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020). Frå Innst. 232 L (2019–2020) går det fram at intensjonen med vedtaket var å gje betre tilpassa støtteutmåling til føretak med store sesongvariasjonar i omsetninga og kostnadar fordelte jamt utover året.
Departementet har endra forskrifta for tilskotsordninga slik at faste, uunngåelege kostnadar for visse sesongføretak kan verte multiplisert med ein såkalla «sesongfaktor», sjå Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall av 16. juni 2020. Departementet har orientert Stortinget om endringa i Prop. 127 S (2019–2020), sjå pkt. 5.3. Endringa oppfyller intensjonen bak Stortingets oppmodingsvedtak nr. 493 (2019–2020).
I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kompensasjon til private og ideelle aktørar

Vedtak nr. 495, 27. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan private og ideelle aktører som yter velferdstjenester kan kompenseres for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020).
Situasjonen for private og ideelle aktørar i spesialisthelsetenesta vart teken opp i møte med helseføretaka 17. april 2020, sjå omtale i Prop. 117 S (2019–2020).
I tillegg er det gjeve 25 mill. kroner for å opprette ei tilskottsordning for ideelle leverandørar i helse- og omsorgstenesta som ikkje har avtale med regionale helseføretak eller kommunar. Det er til dømes institusjonar som vert finansierte av folketrygda.
Den samla kompensasjonen til kommunesektoren i samband med virusutbrotet bidreg blant anna til at kommunane kan kompensere private og ideelle aktørar for ekstrakostnader dei har grunna utbrotet.
I Innst. 360 S (2019–2020) tok komiteen omtalen til orientering. Fleirtalet synte til at kommunane har fått midlar frå staten til å dekkje meirutgiftene i samband med pandemien, og at det ikkje er rimeleg at kommunane skal få full kompensasjon dersom dei ikkje behandlar alle aktørar likt.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. Departementet syner elles til oppfølginga av oppmodingsvedtak 494 som gjeld verksemder med økonomisk drift, men som ikkje har erverv som føremål, og som er svart ut under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Fiskal avgift på fiskeria

Vedtak nr. 554, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 32 (2018–2019), jf. Innst. 243 S (2019–2020) Innstilling fra næringskomiteen om et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring.
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet. Som nemnt i Prop. 1 LS (2020–2021) vil Finansdepartementet kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Konkret forslag om kontonummerportabilitet

Vedtak nr. 692, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest våren 2021 med et konkret forslag til hvordan man kan sikre kontonummerportabilitet i Norge, samt et forslag til ordning for enkel flytting av tjenester som eFaktura og AvtaleGiro mellom kontoer.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i samband med Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Vurdering av digitale sentralbankpengar

Vedtak nr. 693, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021 legge frem en nærmere vurdering av spørsmålet om digitale sentralbankpenger.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utvida mandat for Finansklagenemnda

Vedtak nr. 694, 25. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om Finansklagenemnda kan få utvidet mandat, f.eks. til også å behandle klager fra organisasjoner, næringsdrivende og bedrifter, eventuelt organisasjoner og bedrifter under en viss størrelse.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 22 (2019–2020) Finansmarkedmeldingen 2020, jf. Innst. 353 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2020. Departementet tek sikte på å følgje opp vedtaket våren 2021 i Finansmarkedsmeldingen 2021.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø

Vedtak nr. 707, 16. juni 2020

«Stortinget har drøftet kulturmiljømeldingen, herunder nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Stortinget har vedtatt å be regjeringen i samband med bevaringsstrategiene, fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020). Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Klima- og miljødepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok komiteen omtalen til orientering.»

Vurdering av behov for supplerande likviditetsordningar for føretak

Vedtak nr. 782, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen, frem mot 2021-budsjettet, vurdere om det er behov for supplerende ordninger for solide, store bedrifter som i utgangspunktet har en sunn drift, men mangler nødvendig likviditet, som følge av virusutbruddet. Alle ordninger av denne typen må være i tråd med EØS-regelverket og godkjennes av ESA.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Oppfølginga av vedtaket er drøfta i kap. 3.4 i Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Reiarlagskatteordninga

Vedtak nr. 784, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Finansdepartementet arbeider med oppfølging av oppmodingsvedtaket. Saka er nærare omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, kapittel 15.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Endringar i regelverket for campingbilar

Vedtak nr. 785, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem endringer i regelverk for campingbiler som åpner for at antall sitteplasser kan overstige antall liggeplasser. De øvrige kriteriene justeres ved behov. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endringer snarest mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 107 LS (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Provenynøytral omlegging av eingongsavgift for campingbilar

Vedtak nr. 786, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for campingbiler i forbindelse med overgangen til WLTP som målemetode for utslipp av CO2 fra 2021.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 107 LS (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår regjeringa at slagvolum inntil vidare vert nytta som avgiftskomponent i staden for CO2 frå 2021. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Mva – periodisering av omtvista krav i entreprisar

Vedtak nr. 787, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 (Meld. St. 2 (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020)).
I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslår regjeringa å endre reglane for å utferde faktura ved byggje- og anleggsarbeid. Endringa går ut på at det vert gjeve høve til å utsetje å utferde faktura til arbeidet er fullført. Eit unntak gjeld der entreprenøren mottek delbetaling for utført arbeid eller materiale som er tilført bygget eller anlegget. I slike tilfelle skal det utstedes faktura for beløpet som er motteke.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

2.4 Forsvarsdepartementet

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Vedtak nr. 641, 3. juni 2020

«Stortinget sender Prop. 62 S (2019–2020) tilbake til regjeringen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen 15. oktober 2020 med en ny proposisjon utarbeidet i tråd med flertallsmerknadene fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 334 S (2019–2020) til Prop. 62 S (2019–2020) Vilje til beredskap – evne til forsvar. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon 16. oktober 2020.’
Forsvarsdepartementet la 16. oktober 2020 frem Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren, jf. også Innst. 87 S (2020–2021).
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»

Evaluering av ny etterretningstjenestelov

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven), jf. Innst. 357 L (2019–2020) og Lovvedtak 134 (2019–2020).
Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»

2.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Drift og oppfølging av Verdighetssenteret

Vedtak nr. 132, 9. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt videre drift og oppfølging av Verdighetssenteret som tilbyr etterutdanning av helsepersonell i akuttmedisinsk eldreomsorg, palliativ eldreomsorg og frivillighetskoordinator for å sørge for fortsatt kompetanse på dette området.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 11 S (2019–2020).
Vedtaket anses som oppfylt gjennom tiltak i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve og gjennom foreslått styrking av tilskudd til Verdighetssenteret i Prop. 1 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Evaluering av systemet for nye metoder for legemidler

Vedtak nr. 294, 13. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen å – i tråd med prioriteringsmeldingen og de vedtatte målene for legemiddelpolitikken samt premissene i Prop. 55 L (2018–2019) – sørge for en evaluering av dagens organisering av og saksbehandling i systemet for nye metoder, med hensikt å videreutvikle et system for likeverdig og rask introduksjon av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 55 L (2018–2019), jf. Innst. 93 L (2019–2020). Helse- og omsorgsdepartementet har utlyst oppdrag om evaluering av system for Nye metoder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) merknad om at de ikke anser vedtaket for å være oppfylt før evalueringen er gjennomført.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oktober 2020 tildelt oppdraget om evaluering av system for Nye metoder etter offentlig anskaffelse. Oppdragstakeren skal overlevere evalueringsrapport innen utgangen av oktober 2021.»

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).
Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å gi Helsedirektoratet i oppdag å vurdere en slik ordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende oppfølging av anmodningsvedtaket.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at vedtaket ikke er utkvittert av regjeringen. Komiteen viser til at regjeringen vil «ta sikte på å gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere en slik ordning», ikke vil være tilstrekkelig. Komiteen vil understreke at Stortinget har bedt regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2021 gi Helsedirektoratet i oppdrag om å vurdere konsekvenser av å innføre henvisningsmulighet for helsesykepleiere. Vurderingen skal begrenses til helsesykepleiere ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det skal også hentes inn erfaringer fra innføring av slik mulighet for andre faggrupper. Etter leveranse av oppdraget vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere påfølgende oppdrag knyttet til utforming av en pilot.»

Intensivkapasiteten på sykehus og korona-pandemien

Vedtak nr. 416, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene har tilstrekkelige midler når de nå planlegger å møte korona-pandemien og styrker intensivkapasiteten. Sykehusene og andre virksomheter innenfor helse må få dekket uforutsatte og nødvendige utgifter knyttet til legemidler og medisinsk utstyr i perioden krisen varer.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 732. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet – midler tilknyttet koronapandemien

Vedtak nr. 417, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelige midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å dekke uforutsette og nødvendige kostnader knyttet til pandemien, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020), jf. Innst. 197 S (2019–2020). Vedtaket er fulgt opp gjennom Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020), og gjennom bevilgningsforslag i Prop. 1 S (2020–2021). Det vises til nærmere omtale av vedtaket under kap. 740 og kap. 745. Regjeringen vil følge utviklingen i helsetjenesten nøye fremover.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Luftambulansetjenesten i Kirkenes og Tromsø

Vedtak nr. 573, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for et permanent ambulansehelikopter i Kirkenes og et jetfly i Tromsø.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Nord RHF 10. juni 2020. Her ble det vist til foretaksmøte i Helse Nord RHF 17. april, der det ble gitt oppdrag om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes til erstatning for Forsvarets Bell-helikopter. Dette er nå gjennomført og Stortingets anmodningsvedtak knyttet til helikopter i Kirkenes er med dette oppfylt. Det vises også til bevilgningsforslag på 60 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes under kap. 732, post 70.
I foretaksmøtet 10. juni 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø, om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at det ble gitt oppdrag til Helse Nord RHF om at det fra 15. juli 2020 skal stasjoneres et sivilt ambulansehelikopter i Kirkenes og at det er satt av 60 mill. kroner til dette, og at de regionale helseforetakene ble bedt om å legge til rette for stasjonering av et jetfly i Tromsø (om mulig gjennom anskaffelse av et jetfly som norsk bistand for transport av pasienter med «høy-risiko for smitte» under RescEU-programmet). Komiteen mener dette ikke kan anses som en tilstrekkelig utkvittering av tiltaket med henvisning til et permanent jetfly i Tromsø.
Det ble i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene 13. november 2020 gitt i oppdrag å få på plass et ambulansefly som kan stå i beredskap for transport av pasienter med høyrisikosmitte under rescEU-programmet. Det skal legges til rette for at denne flyressursen skal kunne inngå i den nasjonale luftambulansetjenesten når den ikke er på EU-oppdrag, og at man gjennom dette også skal få på plass en løsning som bidrar til at et jetfly blir stasjonert i Tromsø (jf. krav i foretaksmøte 10. juni 2020). De regionale helseforetakene vil på bakgrunn av dette oppdraget inngå en operatøravtale for drift av et ambulansefly. Et slikt tjenestekjøp tar erfaringsvis mellom ett og to år. Luftambulansetjenesten har imidlertid en kortsiktig avtale med Widerøe om et fly, og de ser nå på mulighetene for at dette skal kunne bli en midlertidig løsning frem til at en avtale om et permanent fly er på plass.»

Fødeavdelingen i Kristiansund og sykehuset på Hjelset

Vedtak nr. 574, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp anmodningsvedtak 750 (2017–2018), og sørge for at fødeavdelingen i Kristiansund består inntil fødeavdelingen i det nye sykehuset på Hjelset er i drift.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF 10. juni 2020. Her ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å følge opp vedtaket og på vanlig måte vurdere det opp mot kravet om forsvarlig drift. 22. juli 2020 gjorde Helse Møre og Romsdal det kjent at de så det som nødvendig med alternerende drift ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde fra og med 5. oktober 2020. Bakgrunnen er rekrutteringsutfordringer og hensynet til faglig forsvarlig drift. Vedtaket er omtalt under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Beredskapsmodell for norsk produksjon av legemidler

Vedtak nr. 575, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets rapport om nasjonal legemiddelberedskap fra juni 2019 (IS-2837) og rapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker flertallet i helse- og omsorgskomiteen at Norge er avhengig av import av legemidler, og at 80 pst. av råstoffene i verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. I mars vedtok India eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske virkestoffer. Flertallet mener at Norge i en krise står i en spesielt sårbar situasjon. Videre mener flertallet det er viktig at Norge tar noen grep for å sikre bedre beredskap og produksjon. Et annet flertall viser til at regjeringen har igangsatt beredskapslagring av legemidler i 2020 og at det utredes hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes. Videre er det igangsatt innkjøp av råvarer for enkelte kritiske legemidler for lagring og eventuell produksjon i Norge ved forsyningssvikt. Dette flertallet mener det beste er å legge til rette for økt aktivitet innenfor legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring, og at dette er en mer realistisk tilnærming.
Helsedirektoratet fikk i mars 2020 i oppdrag å vurdere mulighetene for å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av oppdraget har Statens legemiddelverk kartlagt produksjonskapasitet på enkelte forsyningskritiske legemidler på kort, mellomlang og lengre sikt. I oppfølging av kartleggingen er det kjøpt inn råstoffer til beredskapsproduksjon i Norge av enkelte intensivlegemidler dersom legemiddel med markedsføringstillatelse ikke skulle være tilgjengelig gjennom vanlige forsyningslinjer. Det har per desember 2020 ikke vist seg nødvendig å iverksette produksjon. Utredning av hvordan et permanent beredskapslager kan innrettes utelukker ikke at det er muligheter for at produksjon i Norge kan bidra til å ivareta forsyningssikkerhet i særskilte situasjoner. Produksjonen vil imidlertid måtte ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale tiltak og vurderes som ett av flere elementer for å styrke forsyningssikkerheten.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok en kartlegging av mulighetsrommet for industriell antibiotikaproduksjon fra Legemiddelverket i mai 2020. Antibiotikaproduksjon er svært ressurskrevende, og stiller store krav til kvalitet på produkt og produksjonsmiljø. Kartleggingen trekker frem nødvendigheten av en detaljert mulighetsstudie som avklarer både markedsforhold og investeringsbehov for ev. etablering av antibiotikaproduksjon. Helsedirektoratet fikk i august 2020 i oppdrag å gjennomføre en slik mulighetsstudie innen utgangen av 2021.»

Smittevernutstyr – offentlig/privat produksjonsmiljø

Vedtak nr. 576, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig/privat samarbeid med produksjonsmiljøer, med sikte på å øke selvforsyning av smittevernsutstyr for helsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp ved at det er inngått en rekke samarbeid og avtaler med ulike norske virksomheter som er i gang med å produsere smittevernutstyr. Med et utfordrende internasjonalt marked for smittevernutstyr, er disse avtalene viktige for å sørge for at norsk helsevesen har nok utstyr, både på kort og noe lengre sikt. Dette gjelder åndedrettsvern, munnbind, smittevernfrakker, visir, operasjonsluer. Det er også igangsatt produksjon av desinfeksjonsmiddel.
Se også informasjon fra Helse Sør-Øst RHF om produksjon av utstyr i Norge:
https://www.helse-sorost.no/beredskap-korona/utstyr.
Vedtaket er omtalt under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sykehuset i Kirkenes – intensivvirksomhet nivå 2

Vedtak nr. 577, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Helse Nord RHF skal innen 1. november 2020 vurdere vedtaket i styresak 90/2008 om intensivnivå på nytt, på bakgrunn av erfaringer gjort siden den gang og på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker helse- og omsorgskomiteen seg at saken er under vurdering i Helse Nord RHF og kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok kopi av styresak 154-2020 i Helse Nord RHF av 25. november 2020. Styret i Helse Nord RHF tok rapporten «Intensiv – Finnmarksykehuset Kirkenes, delutredning» til orientering og ba administrerende direktør om å oversende rapporten til Finnmarksykehuset HF for videre dialog om å følge opp arbeidet med å sikre tilstrekkelig robust intensivkapasitet ved Finnmarkssykehuset HF, klinikk Kirkenes (styresak 154-2020). I rapportens oppsummering fremkommer det at arbeidsgruppen har drøftet en rekke tiltak for å øke robustheten ved intensivavdelinge i en nivå 2 kategori. Disse er presentert i denne rapporten, men må vurderes, bearbeides og besluttes av Finnmarkssykehuset.»

Produksjonskapasitet av legemidler og medisinsk utstyr

Vedtak nr. 578, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken produksjonskapasitet som eksisterer i Norge, og hvilke essensielle legemidler og medisinsk utstyr som kan og bør produseres nasjonalt for å sikre forsyning og beredskap, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Vedtaket følges opp som del av oppfølgingen av Helsedirektoratets delrapport om nasjonal legemiddelproduksjon fra februar 2020 (IS-2873). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Ideelle sykehus og DPS-er i helsefellesskapene

Vedtak nr. 579, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle sykehus og ideelle DPS-er blir inkludert i helsefellesskapene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom føringene for helsefellesskap i Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 om at private ideelle leverandører som har avtale med den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil være en del av helsefellesskapene. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barns journal – sperring for innsyn

Vedtak nr. 580, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er trygt for barn å dele vonde erfaringer, og at barnet skal ha kontroll på sin egen informasjon. Det skal være gode rutiner på plass for å sørge for at deler av barnets journal enkelt kan sperres for innsyn. Det skal gis god opplæring for helsepersonell, og det må være tid og rom til å gjøre disse vurderingene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Det er viktig at barn trygt kan dele vonde erfaringer med helsepersonell. Regelverket ivaretar dette på en god måte, men departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonale føringer for foreldres elektroniske innsyn i barns pasientjournal i spesialisthelsetjenesten. Utkast til føringer skal utarbeides i samarbeid med de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse, og etter å ha innhentet synspunkter fra Bufdir og andre relevante offentlige etater og profesjons- og brukerorganisasjoner. Vedtaket er omtalt under kap. 701, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Gjennomgang av helselovgivningen jf. FNs barnekonvensjon

Vedtak nr. 581, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). Etter regjeringens oppfatning er barnekonvensjonens prinsipper fullt ut gjennomført i norsk helselovgivning og oppfyller barns rett til å bli hørt, beslutninger til barns beste og rett til privatliv. Regjeringen vil likevel gjennomgå reglene på bakgrunn av Stortingets vedtak og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 582, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020). De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet i juni i 2020 i oppdrag å oppdatere rapporten «Gjennomgang av basestruktur for ambulansehelikopter» med ny kunnskap og eventuelle endringer som kan påvirke basestruktur og behov for luftambulansetjenester. Helseregionenes fornyede gjennomgang viser at målet om at 90 pst. av landets befolkning nås innen 45 minutter er nådd, og at om lag 99 pst. av befolkningen nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Nye redningshelikoptre vil nå ut til en større del av landet innen 45 minutter. Helseregionenes vurdering er at kapasiteten til ambulansehelikoptrene i Norge er tilfredsstillende, og at dekningsgraden nasjonalt er tilfredsstillende. Legebiler vil kunne avlaste ambulansehelikopter dersom det skulle oppstå framtidige kapasitetsproblemer. Helse Nord vil gjøre en egen vurdering av helikopterstrukturen i egen region, sett i en helhetlig akuttmedisinsk sammenheng. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732 samt omtale av anmodningsvedtak nr. 545, 17. mars 2016.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall seg at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp ved oppdatert rapport gjennomført av de regionale helseforetakene og omtale av dette i statsbudsjettet.
Plassering av ny luftambulansebase i Innlandet er utredet som ledd i prosjektet «Målbildet for Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av virksomhetsinnhold». Når det gjelder Bykle/Vinje, nås områdene allerede av sju legebemannede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasitet, og det tilrådes ikke flere baser.»

Kommunesammenslåing og regionale helseforetak

Vedtak nr. 583, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge avgjørende vekt på lokalpolitiske ønsker og innbyggerperspektiv, og derfor åpne opp for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger mellom flere helseforetak.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2019–2020), jf. Innst. 255 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i felles foretaksmøte i de regionale helseforetakene 10. juni 2020. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å åpne for at nye sammenslåtte kommuner kan ha delte løsninger med tilhørighet i flere helseforetak. Det vises til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Innføring av non-invasiv prenatal test (NIPT)

Vedtak nr. 607, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt i Norge fra 1. juli. 2020.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket anses som fulgt opp av regjeringen, men vil understreke at tilbudet likevel ikke er tilgjengelig. Komiteen viser til at NIPT ikke har blitt tilgjengelig for norske kvinner 1. juli 2020, og at flere aktører står klare til å tilby NIPT men at departementet ikke har fått på plass en ordning som gjør at disse aktørene kan søke om godkjenning og få vurdert om de oppfyller kravene, da utredningen er forsinket ved at den er kombinert med utredning om tidlig ultralyd i offentlig regi.
Non-invasiv test (NIPT) er tillatt i Norge fra 1. juli 2020. Vedtaket anses som fulgt opp.»

Evaluering av bioteknologiloven

Vedtak nr. 608, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at bioteknologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk og løpende for å holde tritt med den raske utviklingen i bioteknologien.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil i tråd med utredningsinstruksen sikre at det foretas en løpende evaluering av bioteknologiloven sett i lys av den medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Regjeringen vil i tråd med utredningsinstruksen sikre at det foretas en løpende evaluering av bioteknologiloven sett i lys av den medisinske utviklingen på feltet. I tillegg tas det sikte på en helhetlig gjennomgang og evaluering av loven etter fem år. Vedtaket anses som fulgt opp.
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Medisinsk fødselsregister

Vedtak nr. 609, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Medisinsk fødselsregisterforskriften med sikte på å registrere alle behandlinger med assistert befruktning i Medisinsk fødselsregister, uavhengig av utfall.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).
Departementet har påbegynt arbeidet med utkast til høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister og tar sikte på at høringsnotat kan sendes på høring innen utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Høringsnotat med forslag til endringer i Medisinsk fødselsregister er sendt på høring med høringsfrist 9. mars 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Biomedisinkonvensjonen og mitokondriedonasjon

Vedtak nr. 610, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Biomedisinkonvensjonen artikkel 13 setter forbud mot genetiske endringer som kan gå i arv. Det er noe uklart om dette forbudet stenger for mitokondriedonasjon. Norge har i plenumsmøte 3. til 6. november 2020 stemt for at Europarådets komité for bioetikk (DH-BIO) skal se på mulighetene for å klargjøre forståelsen av forbudet i artikkel 13, inkludert forholdet til mitokondriedonasjon. Forslaget fikk flertall.»

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må bl.a ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Forbud mot genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjon av donasjon av kjønnsceller

Vedtak nr. 613, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte reiseutgifter dekkes i tillegg.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til retningslinjer ved kompensasjon av donasjon av kjønnsceller (egg- og sædceller).»

Prioriteringsveileder for donasjon av egg

Vedtak nr. 615, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for donasjon av sæd.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte’.
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede og utarbeide utkast til oppdatering av Veileder om assistert befruktning med donorsæd slik at veilederen også omfatter eggdonasjon og andre nødvendige retningslinjer og veiledninger til tjenestene og donorer.»

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Flertallet vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk i tråd med dette vedtaket. Direktoratet er også bedt om å utrede og foreslå eventuelle lovendringer som følge av gjennomgangen.»

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 153 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.
Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket er utredet av Helsedirektoratet og fagmiljøer innen genetikk og fostermedisin. Innføring av et nasjonalt tilbud krever en omfattende kompetanse- og kapasitetsoppbygging i sykehusene. De regionale helseforetakene får i oppdrag å sørge for slik kapasitet i løpet av 2021, med sikte på innføring av tilbud til alle gravide i 2022.»

Aldersgrense tilbud om fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 618, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra kvinner som er >38 år ved termin, til kvinner som er >35 år ved termin.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Organisering, finansiering og iverksetting av vedtaket utredes av Helsedirektoratet med frist 1. november 2020. Direktoratet har foreløpig anslått kostnadene til å være om lag 102 mill. kroner, men dette anslaget er meget usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Tilbud om fosterdiagnostikk til gravide over 35 år krever en omfattende kompetanse- og kapasitetsoppbygging. I tråd med Helsedirektoratets og fagpersonenes anbefaling vil regjeringen starte arbeidet med å innføre et tilbud til gravide over 35 år i løpet av høsten 2021. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

NIPT til alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk

Vedtak nr. 619, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at tilbudet skal være innført innen 1. januar 2021.
Tilbud om NIPT til alle gravide er en del av tilbud om fosterdiagnostikk. Fra 1. april 2021 vil NIPT være tillatt for alle gravide. Tilbudet kan bare gis ved virksomheter som Helsedirektoratet har godkjent etter reglene i bioteknologiloven. Helsedirektoratet vurderer nå hvilke vilkår som skal stilles for å få godkjenning, herunder krav til kompetanse. Direktoratet vil også klargjøre vilkår for bruk av NIPT, bl.a. krav om ultralydundersøkelse og tidspunkt for prøvetaking. I tråd med Helsedirektoratets og fagpersonenes anbefaling vil regjeringen starte arbeidet med å innføre et tilbud i offentlig regi om NIPT til gravide over 35 år og andre gravide med krav på fostermedisinsk undersøkelse i løpet av høsten 2021.»

NIPT tillatt å utføre i Norge for alle gravide

Vedtak nr. 620, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Non-invasiv prenatal test (NIPT) blir tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppgave å etablere godkjenningsordning for private aktører som vil tilby NIPT innen 1. april 2021.»

Endringer i bioteknologiloven – økonomiske konsekvenser

Vedtak nr. 622, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Helsedirektoratet har gjort beregninger av vedtakene som følger av lovendringene. Dette gjelder assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister. Samlet er dette anslått til å utgjøre 8,2 mill. kroner og er gjenspeilet i bevilgningsforslagene under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Kostnader til rådgivende instans der legen er i tvil om omsorgsevnen til kvinnen eller paret som søker assistert befruktning er ikke inkludert i anslaget. Dette vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2021. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger i kap. 732 og bevilgningsforslag under kap. 732, kap. 740 og kap. 2790. Når det gjelder de de andre anmodningsvedtakene som ble gjort under samme sak, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede de økonomiske og faglige konsekvensene av disse med frist 1. november 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med oppfølging av disse vedtakene. Det vises til omtalene av dette under anmodningsvedtak nr. 617 og 618 (2019–2020) og omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker et flertall at direktoratet har foreløpig anslått kostnadene for ultralyd med tilleggsundersøkelser til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen til å være om lag 153 mill. kroner. Flertallet mener at anmodningstiltaket ikke kan ikke anses som å være fulgt opp, da de totale økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven ikke er innarbeidet i statsbudsjettet for 2021.
Budsjetteffektene som følger av endringene i bioteknologiloven er innarbeidet i statsbudsjettet for 2021. I forbindelse med endringen av bioteknologiloven ble det fremsatt en rekke anmodningsvedtak som ikke var lovendringer, men som flertallsmerknaden refererer til som dette. Budsjetteffektene av disse er ikke innarbeidet i budsjettet. Regjeringen vil komme tilbake til finansiering i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Endringer i Smittestopp-applikasjonen

Vedtak nr. 711, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 130 L (2019–2020), jf. Innst. 385 L (2019–2020).
Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å vurdere alternative innretninger på applikasjonen. Instituttet er av den oppfatning at det i hovedsak er to veivalg for videre arbeid med digital smittesporing. Det ene er å videreutvikle dagens applikasjon som inkluderer både smittesporing og analyseformål (kunnskapsinnhenting). Det andre er å utvikle en applikasjon som benytter rammeverket fra Apple og Google, Exposure Notifications Framework, som kun muliggjør smittesporing.
Norge var blant de første til å lansere en applikasjon for smittesporing og dette har vært et nybrottsarbeid. Ingen land hadde erfaring med hva som ville være den beste løsningen. Ved lansering av applikasjonen Smittestopp var heller ikke rammeverket fra Apple og Google tilgjengelig. Folkehelseinstituttet, sammen med Direktoratet for e-helse, utreder høsten 2020 mulighetene som ligger i dette rammeverket. Denne utredningen skal vurdere både nytteverdi, tidsplan og økonomiske konsekvenser. og basere seg på erfaringsgrunnlag fra andre land som har tatt det i bruk i sine applikasjoner. Som en del av utredningen vurderes det også hvordan Stortingets vedtak om delt samtykke skal følges opp og hvilke konsekvenser det får for innretning på applikasjonen. Inntil videre er arbeidet med å videreutvikle Smittestopp-applikasjonen stilt i bero og forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll er opphevet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Planlagt svangerskapsavbrudd på sykehus

Vedtak nr. 712, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020). På sykehusenes hjemmesider og på helsenorge.no gis det informasjon om at kvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre medikamentell abort hjemme, eller om hun ønsker å gjennomføre siste del av aborten på sykehuset. Vedtaket skal derfor være gjengs praksis ved sykehusene. Helse- og omsorgsdepartementet vil i dialog med de regionale helseforetakene sikre at informasjon om denne valgmuligheten blir gitt til alle kvinner som skal gjennomføre abort. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021.»

Spontanabort – oppfølging fra helsepersonell

Vedtak nr. 713, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8: 45 S (2019–2020), jf. Innst. 374 (2019–2020). Oppfølgingen etter spontanabort bør være basert på kvinnens eller parets individuelle behov. Tilbudet fra helsetjenesten må gis i dialog med kvinnen eller paret om hva som er mest hensiktsmessig oppfølging for dem. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i samarbeid med Helsedirektoratet for å avklare hva som skal til i form av f.eks. faglige retningslinjer eller andre føringer for å sikre at alle som gjennomgår spontanabort, får tilbud om oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene i 2021.»

Utvidelse av forsøket med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene

Vedtak nr. 738, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med utvidelsen med seks nye kommuner inn i forsøket med statlig finansiering av pleie- og omsorgstjenesten, slik at Stortinget kan ta stilling til hvilke seks kommuner som får tilbud om å være med i ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Det foreslås å bevilge 16,9 mill. kroner til å dekke helårsvirkning av inntektspåslag for seks nye kommuner med sikte på oppstart 1. januar 2021. Følgende kommuner har søkt og har gitt tilbakemelding om at søknaden opprettholdes: Lyngdal, Austevoll, Froland, Enebakk, Stord, Karmøy, Tvedestrand, Sveio, Askøy, Arendal, Våler (Viken), Bømlo, Lødingen og Flekkefjord. Samlet er det avsatt 38,1 mill. kroner for å dekke utgifter til inntektspåslag til seks nye kommuner med til sammen om lag 45 000 innbyggere. Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Prop. 1 S (2020– 2021).’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det avgjort at kommunene Froland, Lødingen, Enebakk og Lyngdal skal delta i forsøket fra 1.4.2021 og at kommunene Askøy og Arendal skal delta fra 1.7.2021.»

Koronapandemien og kapasitet i de regionale helseforetakene

Vedtak nr. 788, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen påse at de regionale helseforetakene tar i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos de private tilbyderne, for å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Oppfølging av Innst. 360 S (2019–2020) og anmodningsvedtaket er fulgt opp i brev til de regionale helseforetakene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 124, 5. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning og legge denne frem for Stortinget i løpet av 2020.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Maria Aasen-Svendssrud og Jan Bøhler, jf. Dok 8: 5 (2019–2020) og Innst. 66 S (2019–2020) frå justiskomiteen.
Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard

Vedtak nr. 415, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsavgrenset krisepakke for Svalbard på grunn av konsekvensene koronaviruset har hatt og vil få for bosetningen på Svalbard».

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennom fleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått å anten auke eksisterande løyvingar, eller å løyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet for nærmare omtale av dei ulike tiltaka.’
Utenriks- og forsvarskomiteen har i innst. 17 S (2020–2021) ingen merknader.»

Elektroniske fraktbrev

Vedtak nr. 436, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15.januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Konkursrettslege tiltak

Vedtak nr. 481, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere om konkursrettslige tiltak kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter med akutte likviditetsproblemer som følge av utbruddet av korona-viruset.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75 (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Reklamasjonsfrist bustader

Vedtak nr. 515, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Soningsavbrot

Vedtak nr. 591, 19. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det så langt som mulig ikke skal iverksettes soningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andre tiltak skal alltid vurderes før soningsavbrudd iverksettes.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 c i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inntil én månad dersom omsynet til kapasiteten i kriminalomsorga krev det, og verken sikkerhet eller særskilte omsyn til den domfeltes rehabilitering talar imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorga krevjer det, kan beslutninga fornyast med inntil éin månad. Det skal ikkje besluttast straffavbrot etter bestemmelsen her dersom den domfelte ikkje har eigen bustad. Dersom forholda tillet det, skal kriminalomsorga varsle fornærma i saka eller dei etterlate om beslutninga om straffavbrot etter bestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Behandling og prøvelauslating

Vedtak nr. 592, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at innsatte som er i et etablert behandlingsforløp med oppstart av behandlingen innen to måneder, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor dei rammene som Stortingets vedtak angir.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsler

Vedtak nr. 593, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtlige av de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpning av disse for å kunne avvikle den stadig økende soningskøen.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smittevern i fengsla, mellom anna å redusere talet på innsette og sikre at ingen innsette måtte dele rom. Innkalling til soning på lågare tryggingsnivå vart og for ein periode stansa. Desse tiltaka medførte ei auke i soningskøen. I juli var soningskøen på om lag 1 400 dommar.
For å redusere soningskøen vart ulike tiltak, medrekna opning av nedlagde fengsel, vurderte. Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for smittevern gjorde det mogleg for kriminalomsorga å igjen kalle inn til soning på lågare tryggingsnivå og opne for å ta i bruk fleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntiltak. Kapasitetsutnyttinga i fengsel har auka. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til at soningskøen igjen er på veg ned. Medio september 2020 var soningskøen på i overkant av 1 000 dommar. Kriminalomsorga ventar ein fortsatt nedgang i soningskøen i tida framover, med dei tiltaka som allereie er sette i verk. På noverande tidspunkt er det derfor ikkje formålstenleg å opne nedlagde fengsel med lågare tryggingsnivå.
Sjå og omtale under programkategori 06.30.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating

Vedtak nr. 594, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at vilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).
Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels § 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalomsorga, dersom det framstår som eit nødvendig tryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating, kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vere underlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegna gjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedt om at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødvendig for å sikre at reglen blir praktisert innafor rammene av Stortingets vedtak.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Slå samen domstolar

Vedtak nr. 635, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en egen sak før sammenslåing av tingretter i Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres, og at sammenslåing av disse tingrettene stilles i bero frem til saken er behandlet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil i haust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Prosessane i Østfold og på Romerike er sette på vent inntil Stortinget har behandla saka.’
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen la høsten 2020 fram en egen sak for Stortinget, jf. Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020–2021). Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett vil bli slått sammen til Søndre Østfold tingrett og Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett vil bli slått sammen med Glåmdal tingrett til Romerike og Glåmdal tingrett, i tråd med Prop. 11 L (2020–2021) og Innst. 134 L (2020–2021).
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon

Vedtak nr. 669, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre at relevant registerinformasjon deles mellom offentlige forvaltningsorgan for å avdekke og forhindre kriminalitet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. I september 2020 vart eit framlegg til endringar i forvaltningslova m.m. sendt på høyring. Framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og utvida grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Førebygging og avdekking av kriminalitet er heilt sentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester og etatar. Høyringsfristen er 1. desember 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppfølging av etterretningslova

Vedtak nr. 678, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingrett har tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheit og kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennom den nye etterretningslova.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019–2020).
Regjeringa har følgt opp vedtaket og foreslått å løyve midlar til bygging av lokale i Oslo tingrett for å behandle informasjon på graderingsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryggingslova.
Sjå omtale under programkategori 06.20.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppretting av felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen

Vedtak nr. 789, 19 juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med en plan, herunder økonomiske og administrative konsekvenser, for å opprette en felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Utgifter for både svensk og norsk politi må fremkomme. Stortinget ber regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om planen for bygget, innretning på politisamarbeidet og fordeling av kostnader.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).
Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet skal utarbeide ein plan, medrekna økonomiske og administrative konsekvensar, for å opprette ein felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen. Frist for planen er sommeren 2021.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.7 Klima- og miljødepartementet

Forvaltning av bjørnebestanden i tråd med den todelte målsetningen

Vedtak nr. 379, 3. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at bjørnebestanden, herunder bjørnebinner blir forvaltet med utgangspunkt i den todelte målsettingen, slik at skille og forvaltningen mellom rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder ikke endres fra vedtakene i rovviltforliket.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument 8:7 S (2019–2020) Representantforslag om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområder for bjørn, Innst. 152 S (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet følgjer opp vedtaket i den løpande forvaltninga av bjørn. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart – finansieringsprogram for nærskipsfart

Vedtak nr. 469, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXV.
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppfølginga av vedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under det enkelte departementet, underkapittel 6.13 Nærings- og fiskeridepartementet, og kap. 2421 Innovasjon Noreg, post 54, s. 86. Stortinget behandla saka med utgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter

Vedtak nr. 470, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 komme tilbake med forslag til hvordan det offentlige kan sette i gang utviklingskontrakter for nullutslippshurtigbåter.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020), jf. romartalsvedtak XXVI.
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) gjer regjeringa greie for oppfølginga av vedtaket og ser på vedtaket som utkvittert. Sjå omtale i kapittel 6, forslag under det enkelte departementet, underkapittel 6.11 Klima- og miljødepartementet, og kap. 1420 Miljødirektoratet, post 61, s. 91. Stortinget behandla saka med utgangspunkt i Innst. 360 (2019–2020) 17. juni 2020. Finanskomiteen hadde ingen merknad. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte

Vedtak nr. 539, 5. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag slik:
§ 5c skal lyde: eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte når hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte

Vedtak nr. 540, 5. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endring av forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres gjeldende fra 1. oktober 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endring i regler for bruk av snøskuter til hytte

Vedtak nr. 541, 5. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftsendringen fører til forenklinger i regelverket og økt kommunalt selvstyre.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Innst. 219 S (2019–2020), jf. Dok 8:55 S (2019–2020).
Utkast til forskriftsendring har vore på høyring med høyringsfrist 1. august 2020. Endring i forskrifta er vedteken i september 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Vedtak nr. 644, 3. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens klageordning med klar politisk forankring hos ansvarlig statsråd.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020) Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121 (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet gjer ikkje endringar i dagens klageordning. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe m.v. og etablering av Rovviltklagenemnd)

Vedtak nr. 645, juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens inndeling i 8 rovviltnemnder.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop 90 L (2019–2020, jf. Innst. 305 L (2019–2020) Endringer i naturmangfoldloven, lovvedtak 121 (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet gjer ikkje endringar i rovviltforskrifta. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, if. Innst. 379 S (2019–2020).
Klima- og miljødepartementet arbeider med å følgje opp Meld. St. 16 (2019–2020). Utvikling av bevaringsstrategiane er ei prioritert oppgåve som er igangsett hausten 2020. Kva tema som skal prioriterast vil bli avklart som ein del av prosessen. Korleis kyrkjer skal inkluderast i dette arbeidet vil inngå i vurderinga.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kompensasjon til kommunene og fylkeskommunene i forbindelse med smittesituasjonen

Vedtak nr. 414, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommunene og fylkeskommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 ga regjeringen en foreløpig vurdering av de samlede økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet. Kompenserende tiltak og bevilgninger til kommunesektoren samt nedjustert anslag på lønns- og prisvekst, utgjorde samlet sett om lag 5,5 mrd. kroner mer enn de foreløpig beregnede virkningene av virusutbruddet i 2020.
På grunn av den store usikkerheten om den videre utviklingen av virusutbruddet, varslet regjeringen et videre arbeid med å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren, og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet. Det vises til vedtak nr. 718 og 719 for nærmere redegjørelse for regjeringens kartlegging og oppfølging av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (I)

Vedtak nr. 421, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og umiddelbart fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
Første ledd i anmodningsvedtaket er ivaretatt ved at relevante ytelser som blir etterbetalt fra NAV, holdes utenfor når bostøtten beregnes. Ordningen er omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, og ble innført med virkning fra april 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Skjermingen vil bli opprettholdt ut 2020 dersom det er behov for det. Se nærmere omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Andre ledd i vedtaket ville innebære vesentlige kostnader til systemutvikling i Arbeids- og velferdsetaten og Husbanken, og medføre betydelige forsinkelser i utbetaling av dagpenger i forbindelse med virusutbruddet. Ved behandlingen Prop. S 117 S (2019–2020) fikk regjeringen derfor tilslutning til ikke å følge opp denne delen av vedtaket.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

BIO-midlene

Vedtak nr. 425, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av BIO-midlene og sørge for at de raskest mulig kommer arbeidstakerne til gode.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 197 S (2019–2020).
Fylkeskommunene har med regionreformen fått en sterkere kompetansepolitisk rolle, og fikk fra 1. januar overført midlene knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). I forbindelse med statsbudsjettet for 2020 ble rammetilskuddet økt med 55 mill. kroner knyttet til denne oppgaven. Oppgaven lå tidligere under NAV.
I forbindelse med virusutbruddet har fylkeskommunene mottatt ytterligere 300 mill. kroner til dette formålet. Regjeringen foreslo 50 mill. kroner i den første krisepakken, jf. Prop. 52 S (2019–2020), og Stortinget bevilget ytterligere 250 mill. kroner, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I innstillingen fra Stortinget begrunnes økningen med å støtte bedriftsintern opplæring, mulighet til å øke kapasitet innen videregående opplæring og fagskoler for de som nå er permittert, samt å styrke de regionale karriereveiledningssentrene.
Midlene er fordelt med et likt beløp per innbygger. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidig økning av Husbankens låneramme

Vedtak nr. 453, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen øke Husbankens låneramme midlertidig med 5 mrd. kroner og sikre flere tilgang til blant annet startlån, samt vurdere ytterligere utvidelse ved behov og ber regjeringen komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Lånerammen ble økt fra 16 mrd. kroner til 21 mrd. kroner i 2020, og midlene er tildelt Husbanken. De budsjettmessige konsekvensene av forslaget ble lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020).
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtten

Vedtak nr. 454, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober 2020, innenfor et samlet proveny på 500 mill. kroner.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
For å følge opp anmodningsvedtaket ble boutgiftstakene midlertidig hevet, samtidig som egenandelsberegningen er gjort noe lempeligere, jf. Prop 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 360 S (2019–2020). Eksisterende mottakere får derved midlertidig høyere ytelse, og mange nye mottakere kan komme til. Tiltaket er satt i verk med virkning for månedene april – oktober 2020, og har en anslått budsjettvirkning på 500 mill. kroner. For enslige husstander ble takene for årlige boutgifter økt med 17 000 kroner, for husstander med to personer ble boutgiftstakene økt med 11 000 kroner, mens for husstander med tre og flere ble boutgiftstakene økt med 8 000 kroner. I tillegg ble reglene for beregning av egenandelen justert. Se også omtale under kap. 581, post 70 Bostøtte. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidige korona-tiltak og fradrag i bostøtten (II)

Vedtak nr. 455, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at forskyvning av inntekt, og dermed midlertidig inntektsøkning, som følge av de midlertidige korona-tiltakene ikke går til fradrag i bostøtten, og fremme eventuelle forslag som er nødvendig for å sikre dette. Bostøtte som er utbetalt i påvente av senere ytelse, må også avregnes mot senere utbetalinger.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er i sitt innhold likelydende med anmodningsvedtak 421 ovenfor, og anses dermed fulgt opp, jf. omtale under vedtak 421.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak

Vedtak nr. 462, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) fremmet regjeringen flere tiltak for å få fart på norsk økonomi igjen.
Veien ut av krisen handler om å skape flere jobber og å få flere permitterte tilbake i jobb. Som ett av flere tiltak for å motvirke arbeidsledigheten, foreslo regjeringen et tilskudd på 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Tilskuddet vil bidra til å skape arbeidsplasser i den lokale bygg- og anleggsnæringen.
Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem.
Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens opprinnelige, vedtatte årsbudsjetter for 2020. Prosjektene må være satt i gang i løpet av 2020. Det legges opp til en rapportering om bruken av midlene våren 2021, og regjeringen vil i kommuneproposisjonen 2022 gi en omtale av kommunenes bruk av tilskuddet.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg

Vedtak nr. 467, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppfordre kommunene til å igangsette planlagte vedlikeholdsprosjekt på offentlige bygg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 216 S (2019–2020).
Det vises til omtale under vedtak nr. 462.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjon til kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet i lys av ny informasjon

Vedtak nr. 718, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og komme tilbake til Stortinget i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020, og om mulig gi en løypemelding i forslag til statsbudsjettet for 2021.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Virusutbruddet vil i betydelig grad påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter i inneværende år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor store de økonomiske konsekvensene vil være. Regjeringen vil derfor følge nøye med på utviklingen framover, og ha god dialog med kommunesektoren.
Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. For å få faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som virusutbruddet har hatt for kommunesektoren, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren. Arbeidsgruppen skal systematisk gå gjennom hvilke typer utgifter og inntekter som blir påvirket av utbruddet, både direkte og indirekte, samt gi et anslag på hvor mye disse utgiftene og inntektene utgjør.
Arbeidsgruppen skal avgi endelig rapport innen 1. april 2021, men kan også avgi delrapporter underveis. Dette blir et viktig innspill når regjeringen skal vurdere behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns- og prisutvikling. Regjeringen vil følge opp dette anmodningsvedtaket og gjøre en slik vurdering i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020. I den vurderingen vil regjeringen følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 414 (2019–2020) av 19. mars 2020, og legge til grunn at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndteringen av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett 2020.
I denne proposisjonen er skatteanslaget for kommunesektoren i 2020 oppjustert med 2,25 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Videre anslås lønns- og prisveksten (kommunal deflator) til 1,6 pst. i 2020, som er en oppjustering på 0,2 prosentpoeng fra revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett reduseres kommunesektorens kjøpekraft med 0,9 mrd. kroner som følge av dette. Samlet sett innebærer disse anslagsendringene en styrking av kommuneøkonomien med 1,35 mrd. kroner i 2020 sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett.
Det er ikke laget nye anslag etter revidert nasjonalbudsjett på reduserte brukerbetalinger og merutgifter som følge av virusutbruddet.
Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer til 2021-budsjettet om bevilgninger til kommuner og fylkeskommuner i etterkant av at arbeidsgruppen som skal kartlegge merkostnader for kommunesektoren av covid-19-tiltak, har lagt fram sin første rapport i løpet av oktober.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren

Vedtak nr. 719, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem en analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i RNB 2021/kommuneproposisjonen 2022.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Det er stor usikkerhet om hvordan virusutbruddet vil påvirke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter og utgifter, og situasjonen kan forandre seg. Regjeringen følger utviklingen nøye. I løpet av våren 2021 vil blant annet skatteinngangen i 2020 være kjent, og arbeidsgruppen som skal vurdere de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, har lagt fram sin endelige rapport, som har frist 1. april 2021. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett 2021 og kommuneproposisjonen 2022 legge fram en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Vedtak nr. 720, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene, som ivaretar mindre kommuner med stort antall brukere av ressurskrevende tjenester.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Det er enkelte små kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, foreslås det at skjønnsrammen for 2021 økes med 30 mill. kroner, jf. kap. 571, post 64. Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til vedtak nr. 720. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser imidlertid til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 16 S fattet et nytt vedtak om samme tema som lyder:
‘Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for ressurskrevende tjenester.’»

Fordeling av ekstrabevilgning til fergefylkene

Vedtak nr. 721, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen, med forbehold om vedtak om ekstrabevilgning til fergefylkene på kap. 572 post 60 ved behandlingen av RNB 2020, om å sørge for å fordele denne bevilgningen slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler ut fra fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Ekstrabevilgningen på 150 mill. kroner ble utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene i juli 2020. I tråd med Stortingets vedtak ble 50 mill. kroner fordelt etter ferjekriteriene i kostnadsnøkkelen, og 100 mill. kroner etter ferjesamband med el-ferje i drift per 2020. Sistnevnte ble fordelt med et likt beløp per samband som hadde el-ferje per 15. juni 2020, eller som vil innføre det innen utgangen av året.
I alt vil 29 ferjesamband ha el-ferje per 31. desember 2020, og hvert samband utgjør dermed om lag 3,45 mill. kroner. Opplysningene om antall ferjesamband med el-ferje ble hentet inn av departementet direkte fra fylkeskommunene i juni 2020. Fordelingen mellom fylkeskommunene er vist i vedlegg til rundskriv nr. H-3/20 Kommuneproposisjonen 2021, revidert nasjonalbudsjett 2020 og koronatiltak fase 3.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Retningslinjene for fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 726, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen oppdatere retningslinjene for fergeavløsningsordningen slik at fergesamband som består av flere strekninger der det bare er aktuelt å avløse deler av sambandet, beregnes som om hele fergesambandet avløses, så lenge hele sambandet legges ned.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020).
Retningslinjene for ferjeavløsningsordningen er oppdatert, med følgende tillegg i punkt 5.1: «I ferjesamband med fleire strekningar, der somme strekningar blir avløyst av ei bru eller ein undersjøisk tunnel og resten av sambandet blir lagt ned, blir ferjeavløysingsmidlane berekna som om heile sambandet blir avløyst.»
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen

Vedtak nr. 727, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om at det legges fram en egen tilskuddsordning i forbindelse med fergeavløsningsordningen som kan avhjelpe rentekostnadene de første årene etter at et fergeavløsningsprosjekt er ferdigstilt, og komme tilbake med endringsforslagene i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 og Innst. 383 S (2019–2020). Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader til vedtak nr. 727. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser imidlertid til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) fattet et nytt vedtak om samme tema som lyder:
‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.’»

2.9 Kulturdepartementet

Kompensasjonsordning for kultur, idrett og frivillighet

Vedtak nr. 407, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for kultursektoren og en ordning for idrett og frivillighet. Ordningene skal innrettes som søknadsbaserte ordninger om kompensasjon for en andel av netto tapte inntekter i forbindelse med at et kultur- eller idrettsarrangement avlyses eller et kulturarrangement utsettes, som følge av myndighetspålagt stengning av et arrangement som var planlagt før myndighetspålegg. Søkere vil måtte dokumentere tapene, samt dokumentere at tapene ikke dekkes på annen måte. Offentlige virksomheter eller selskaper hvis hoveddel av inntektene består av offentlig driftstilskudd og arrangementer med færre enn 50 deltakere bør ikke omfattes av ordningen. Regjeringen bes utarbeide en forskrift med nærmere retningslinjer for ordningene og hvordan midlene skal fordeles.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 197 S (2019–2020) og Prop. 52 S (2019–2020).
Kulturdepartementet har opprettet kompensasjonsordninger i dialog med aktuelle sektorer. Det er utarbeidet forskrifter med retningslinjer. De opprinnelige ordningene er justert og forlenget ut 2020. Det er også foreslått en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren jf. omtale under kap. 325, post 77. Kompensasjonsordningen for kultursektoren forvaltes av Norsk kulturråd, og kompensasjonsordningen til idretts- og frivillighetssektoren forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjon for ideelle organisasjoner mv.

Vedtak nr. 494, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).
Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å etablere en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som har tapt salgsinntekter knyttet til tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Videre er anmodningsvedtaket fulgt opp innenfor kultursektoren og helse- og omsorgssektoren gjennom forslag i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Vi viser bl.a. til utvidelse av kompensasjonsordninger slik at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner kan søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter. Dette omfatter blant annet museer, akvarier og enkelte idrettsanlegg, eksempelvis organisasjonseide alpinanlegg og klatreanlegg. For private leverandører av spesialisthelsetjenester som har avtale med de regionale helseforetakene, anses anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom foretaksmøtet 17. april 2020. Det er opprettet en tilskuddsordning for ideelle leverandører innenfor helse- og omsorgssektoren som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommune. Denne ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Stortingets flertall sluttet seg til forslagene fra regjeringen ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier

Vedtak nr. 496, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 232 L (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020).
Regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019–2020) å opprette en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier som har hatt et visst omsetningsfall som følge av covid-19-utbruddet. Formålet med ordningen er å bidra til at mediene kan opprettholde virksomheten både under og etter koronakrisen. Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling av Innst. 360 S (2019–2020). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Effekter av koronakrisen på likestillingsfeltet

Vedtak nr. 537, 30. april 2020

«Stortinget ber regjeringen kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2020.
Kulturdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å følge og kartlegge likestillingskonsekvenser av pandemien på bakgrunn av kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag. Alle departementer inkluderer en omtale av covid-19 i sin likestillingsredegjørelse i Prop. 1 S for 2021. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Medieansvarsloven – nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold

Vedtak nr. 561, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold, og hvordan dette kan gjøres uten å motvirke målet om å sikre et klart ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjonen 2021.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven). Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Likebehandling av redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse

Vedtak nr. 562, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten og offentlige organer likebehandler redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 L (2019–2020), Lovvedtak 88 (2019–2020) og Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven).
Kulturdepartementet legger til grunn at det forvaltningsrettslige likhetsprinsippet om at forvaltningsorganer ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av borgerne, etterleves. Statens kommunikasjonspolitikk fastsetter videre at mediene skal ha lik rett til innsyn, og at alle medier skal behandles med respekt og imøtekommenhet når de etterspør informasjon. Under covid-19 er plassbegrensninger som følge av smittevernhensyn kompensert med strømming av møter og pressekonferanser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tilskudd til frivilligsentraler

Vedtak nr. 724, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentralene overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2019–2020) og Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021.
Tilskudd til frivilligsentraler foreslås overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i budsjettforslaget for 2021. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 14 S (2020–2021).»

Inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer

Vedtak nr. 790, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020), Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 (2019–2020).
Den midlertidige kompensasjonsordningen for kultursektoren er forlenget og justert, og forskrifter er fastsatt. Regjeringen har sett behov for å inkludere, ikke bare underleverandører innenfor teknikk, men også enkelte andre underleverandører til kulturarrangementer i ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Følge med på toppfotballen og breddeidretten i lys av koronasituasjonen

Vedtak nr. 791, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen følge med på situasjonen for toppfotballen og breddeidrett, og fortløpende vurdere om det er behov for justeringer av eksisterende ordninger.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 360 S (2019–2020) og Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020.
Kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren som følge av covid-19-utbruddet forlenges fra 1. september til og med 31. desember 2020. Særskilte ordninger for frivilligheten og idretten vil også videreføres i 2021, men med en endret innretning av støtten – til stimuleringsordninger, jf. omtale under kap. 325, post 77. Helsemyndighetene gjør fortløpende vurderinger av smittesituasjonen, og det er god dialog med idretten om hvordan man kan sikre forsvarlige rammer for alle typer idrettsaktivitet så snart smittesituasjonen i samfunnet tillater videre gjenåpning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.10 Kunnskapsdepartementet

Desentralisert utdanning

Vedtak nr. 2, 4. oktober 2019

«Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere utdanningsinstitusjoner vektlegger sitt regionale ansvar og desentralisert utdanning i hele landet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020), jf. Innst. 2 S (2019–2020).
Regjeringa har sett i gang ei stor satsing på fleksible studietilbod, som skal møte behova for høgare utdanning som òg er tilgjengeleg utanfor dei faste lærestadane. I samband med Revidert nasjonalbudsjett 2019 tildelte regjeringa midlar til ei ny ordning, der universitet og høgskular kunne søke Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) om midlar til fleksible utdanningstilbod, jf. Prop. 114 S (2018–2019). Ordninga blei auka til over 60 mill. kroner i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I tillegg tildelte regjeringa midlar til fleksibel utdanning gjennom Diku i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020).
Midlane til fleksibel utdanning må sjåast i samanheng med kompetansereforma Lære heile livet som regjeringa har sett i gang, jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Meldinga inneheld tiltak som skal bidra til at arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse i heile landet blir vareteke. Regjeringa vil òg legge fram stortingsmeldingar om arbeidslivsrelevans i høgare utdanning og styringspolitikken for statlege universitet og høgskular. Meldingane skal mellom anna legge til rette for gode og relevante utdanningstilbod i heile landet.
Kunnskapsdepartementet følger òg opp det regionale ansvaret og tilbodet av desentralisert utdanning i styringsdialogen med institusjonane.
Kunnskapsdepartementet meiner at dei nemnde tiltaka vil medverke til at institusjonane vektlegg sitt regionale ansvar og tilbyr desentralisert utdanning i heile landet, og at vedtak nr. 2, 4. oktober 2019 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har etter at Prop. 1 S ble lagt frem varslet at den i løpet av våren 2021 vil legge frem en egen strategi for desentralisert og fleksibel utdanning.»

Inntektsbortfall for studentar

Vedtak nr. 410,19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien så raskt som mulig.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 52 S (2019–2020) og Prop. 53 LS, jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 67 S (2019–2020). For å hjelpe dei studentane som vanlegvis finansierer utdanninga med arbeidsinntekt, men som har vurdert å avslutte studia for å kvalifisere for dagpengar, blei søknadsfristen i Lånekassen utvida til 15. april 2020. Likviditeten til studentane er styrkt ved å utbetale heile det resterande støttebeløpet for våren 2020 (tre månader) i april. Studentar som kan stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av covid-19-pandemien, kunne òg søke om eit tilleggslån på 26 000 kroner, og av dette kan 8 000 kroner gjerast om til stipend på eit seinare tidspunkt. Departementet meiner at vedtak nr. 410, 19. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Konvertering av ekstralån for studentar og elevar

Vedtak nr. 456, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer 1 mrd. kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020). I berekninga som låg til grunn i Prop. 67 S (2019–2020), er det anslått auka utlån på om lag 3,1 mrd. kroner. Stortinget har vedteke at delar av beløpet skal gjerast om til stipend, og sett av 1 mrd. kroner til dette formålet. Konverteringa på 1 mrd. kroner svarer til om lag 8 000 kroner av tilleggslånet til studentar og ein avgrensa gruppe vaksne som tek vidaregåande opplæring med ungdomsrett. Utdanningsstøtta blir utbetalt som lån og kan gjerast om til stipend i ettertid dersom studentane og elevane kan stadfeste at dei har mista inntekt på grunn av covid-19-pandemien. For våren 2020 har det kome inn søknadar for om lag 400 mill. kroner i stipend, og etterspurnaden har slik vore lågare enn rekna med. Departementet meiner at vedtak nr. 456, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kartlegge ledig studiekapasitet

Vedtak nr. 458, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med høyere utdanningssektoren, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning, for å kartlegge hvor raskt sektoren kan ha ledig kapasitet for nye studenter, og kortere moduler i den perioden arbeidstakere er permittert.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Departementet har gitt Kompetanse Noreg og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i oppdrag å lage ei oversikt over nettbaserte, fleksible og nettstøtta utdanningstilbod. I tillegg bad departementet alle universitet og høgskular med løyving frå departementet om å rapportere kor mykje dei kunne auke opptaket allereie frå og med hausten 2020. Innrapporteringa frå institusjonane låg til grunn for fordeling av løyvinga til 4 000 nye studieplassar. Departementet meiner at vedtak nr. 458, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Korte utdanningstilbod ved fagskulane

Vedtak nr. 459, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten av raskt å foreslå nødvendige lovendringer slik at fagskolene kan tilby kurs av kortere varighet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til Prop. 127 S (2019–2020) med omtale av at det ikkje er nødvendig å gjere raske lovendringar for å kunne tilby utdanningstilbod på under 30 studiepoeng. Det kan likevel vere behov for å endre kravet til minste omfang for nye tilbod som ikkje er ein del av ei lengre utdanning. Forslag til lovendring om dette er på høyring. Departementet vil etter planen legge fram ein lovproposisjon for Stortinget om saka våren 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Opplæringsløp for lærlingar og nye lærekontraktar

Vedtak nr. 460, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer flyt i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet, senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2020.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til Prop. 127 S (2019–2020) og forslag om totalt 350 mill. kroner til tiltak retta mot lærlingar. Departementet meiner at vedtak nr. 460, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompetansehevingstiltak

Vedtak nr. 461, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter komme raskt tilbake med et konkret forslag til kompetansehevingstiltak med en ramme på 150 mill. kroner.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale i Prop. 73 S (2019–2020) med tiltak for å auke kompetansen i befolkninga på totalt 190 mill. kroner. I samband med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 er det vedteke midlar til nye studieplassar til universitet, høgskular og fagskular. I Prop. 127 S (2019–2020) la regjeringa fram ytterlegare kompetansetiltak på totalt 1 mrd. kroner. Dette omfatta tiltak for at permitterte og ledige skal fullføre vidaregåande opplæring og andre tiltak som raskt kan få permitterte og ledige over i utdanning. Kunnskapsdepartementet har hatt ein god dialog med partane i arbeidslivet om kompetansetiltaka. Departementet meiner at vedtak nr. 461, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Studentbustadar

Vedtak nr. 466, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere forsert utbygging av studentboliger.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Som følge av at alle søknadene om nye prosjekt som kunne starte opp i 2020, allereie har blitt innvilga, er det ikkje grunnlag for å gi tilsegn til fleire nye studentbustadar i 2020. Løyvinga er i staden auka med 250 mill. kroner i 2020 for å kunne gi tilskot til å oppgradere studentbustadar. Departementet meiner at vedtak nr. 466, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

FoU og det grøne skiftet

Vedtak nr. 468, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå bevilgninger knyttet til forskning og utvikling, samt satsinger som kan underbygge det grønne skiftet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Departementet viser til omtale av oppmodingsvedtaket i Prop. 127 S (2019–2020). Som ein del av dei økonomiske tiltaka i møte med covid-19-pandemien løyvde regjeringa ein forskingspott for å halde oppe FoU-aktiviteten i bedriftene. Av den skal 40 mill. kroner gå til prosjekt på miljø og det grøne skiftet gjennom Forskingsrådet over Kunnskapsdepartements budsjett, 75 mill. kroner skal gå til forsking på lågutsleppssamfunnet over budsjettet til Klima- og energidepartementet, i tillegg til at løyvingane til energiforskingsprogrammet ENERGIX blir auka med 20 mill. kroner over budsjettet til Olje- og energidepartementet. Det er også løyvd 333 mill. kroner årleg over tre år til ein ny felles konkurransearena i regi av Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og Siva, som skal fremje grøn omstilling, over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Kunnskapsdepartementet meiner at vedtak nr. 468, 31. mars 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage og skole: Covid-19-pandemien og sårbare barn

Vedtak nr. 487, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn under virusutbruddet, slik at de sikres deltakelse i blant annet barnehage og SFO.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 233 S (2019–2020).
Regjeringa er oppteken av konsekvensane virusutbrotet har og har hatt for sårbare barn og unge. Det er mellom anna sett ned ei koordineringsgruppe som følger med på status for barn og unge, og som gir tilbakemeldingar og råd til regjeringa. I tillegg til meir midlar til kommunesektoren blei det gjennom behandlinga av Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2020 løyvd 400 mill. kroner til tiltak for å betre situasjonen for sårbare barn og unge. Av dette var 170 mill. kroner for å følge opp elevar med tapt progresjon på skulen i samband med virusutbrotet. Regjeringa foreslår å vidareføre 170 mill. kroner til dette tiltaket i 2021.
Det er òg gjort endringar i regelverket. Det har heilt frå nedstenginga vore reglar om at barn med særlege behov skulle kunne få eit tilbod når barnehagar, skular og SFO er stengde.
Det er no fastsett i mellombelse reglar at barnehage- og skuleeigarar skal sørge for at barn med særlege behov får eit tilbod i barnehage eller skule når barnehagar og skular er stengde eller har redusert opnings- eller opphaldstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med heimel i smittevernlova. Denne plikta følger av mellombels forskrift om tilpassingar i reglane om barnehagar, grunnskular og vidaregåande opplæring som følge av utbrot av covid-19 §§ 2 og 3. Både innhaldet i og omfanget av tilbodet skal vareta barnets eller elevens behov.
Departementet viser vidare til omtale i Prop. 127 S (2019–2020) og budsjettforslaget i Prop. 1 S (2020–2021).
Departementet meiner at vedtak nr. 487, 7. april 2020 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barn i utlandet

Vedtak nr. 497, 14. april 2020

«Stortinget ber regjeringen i lys av Innst. 260 S (2017–2018) fremme en sak med forslag til innretning som ivaretar barn som står i fare for å sendes til eller etterlates i utlandet mot egen vilje under tilrettelagte og organiserte uforsvarlige forhold, som kan bidra til at barn og unge utsettes for vold og tortur, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 130 L (2018–2019) og Innst. 208 L (2019–2020).
Oslo Economics har gjennomført ei kartlegging av kommunane sin kjennskap til saker om barn etterlatne i utlandet mot si vilje, som ein del av regjeringa si oppfølging av særskilde tiltak for å hindre at barn vert etterlatne i utlandet, og regjeringa sin integreringsstrategi (2019–2022). Rapporten blei publisert i januar 2019. I byrjinga av 2019 sette regjeringa ned ei ekspertgruppe for å få råd om korleis ein kan førebygge at barn og unge vert etterlatne i utlandet utan at dei ønsker det. Rapporten «Det var ikke bare ferie» kom i mai 2020 med 45 tilrådingar. Forslaga blir vurderte i samband med utviklinga av ny handlingsplan om friheit frå negativ sosial kontroll og æresrelatert vald for 2021–24.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Bransjeprogram

Vedtak nr. 696, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprette et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020). Hausten 2020 er det oppretta eit bransjeprogram for kompetanseutvikling i olje-, gass- og leverandørindustrien. Med budsjettforslaget for 2021 er det lagt til rette for å vidareføre dette programmet og å opprette eit bransjeprogram for maritim sektor. Departementet meiner at vedtak nr. 696, 15. juni 2020 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompetansefunn Digital

Vedtak nr. 697, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny insentivordning, Kompetansefunn Digital for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital-/teknologikompetanse for sine ansatte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Regjeringa vil setje ut eit oppdrag for å få oversikt over insentivordningar som liknar på Kompetansefunn Digital i andre land, og korleis desse ordningane verkar. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Finansieringssystem for universitet og høgskular

Vedtak nr. 699, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være:
  • Relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans i studiet

  • Ulike opplegg for etter- og videreutdanning

  • Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør, og som kan tas i kombinasjon med jobb.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning

Vedtak nr. 700, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen opprette inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 studieplassene som regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020), skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Stortinget vedtok midlar til samla 1 600 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdanning i statsbudsjettet for 2020 og i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 12 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Til grunn for auken i talet på nye studieplassar er mellom anna ei kartlegging i fylkeskommunane av kapasiteten i fagskulesektoren våren 2020. I behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett 2020 hadde utdannings- og forskingskomiteen følgande merknad:
«Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak i kompetansereformen hvor det bes om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til de 1 000 regjeringen varslet tidligere i vår. På grunn av søkertall, kapasitet og tidsaspektet er det utfordrende å nå hele denne målsettingen allerede i høst, og flertallet legger derfor inn 500 ekstra studieplasser til høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020. Flertallet forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nye studieplasser i statsbudsjettet for 2021, gitt at det er søknader fra fagskoler som oppfyller intensjonen i Stortingets anmodningsvedtak. Studieplassene skal prioriteres til fagskoletilbud som det er behov for i arbeidslivet, og flertallet legger til grunn at økning i fagskoleplasser vurderes i samsvar med antall søkere og kapasitet i fagskolesektoren.»
I statsbudsjettet for 2021 foreslår departementet å vidareføre og trappe opp løyvinga til studieplassane oppretta i 2020. Auken i 2020 er den største kapasitetsutvidinga i høgare yrkesfagleg utdanning nokon gong. I tillegg foreslår regjeringa midlar til om lag 500 nye studieplassar frå våren 2021. Studieplassane skal gå til tilbod ved Industrifagskolen.
Satsinga til regjeringa på utvida kapasitet i høgare yrkesfagleg utdanning i 2020 og 2021 inneber ein vekst på totalt 2 100 nye studieplassar. Det gir ein auke i det statlege driftstilskotet til høgare yrkesfagleg utdanning på 45 pst. frå 2019 til finansieringa av dei nye studieplassane er fullt opptrappa i 2024.
Ein auke i kapasiteten utover denne satsinga bør etter regjeringas vurdering vente til det er meir informasjon om både etterspurnad etter høgare yrkesfagleg utdanning og om fagskulesektoren er i stand til å bygge ut tilboda så raskt som oppmodingsvedtaket frå Stortinget legg opp til. Det vil i løpet av hausten 2020 komme informasjon om korleis kapasitetsauken i år har blitt utnytta i fagskulesektoren. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
I Innst. 12 S (2020–2021) uttrykte flertallet i utdannings- og forskningskomiteen skuffelse over at regjeringen ikke følger opp flertallets vedtak om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren. Komiteen hadde utover dette ingen merknader.»

Vaksne utan rett til vidaregåande opplæring

Vedtak nr. 701, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, jf. Innst. 370 S (2019–2020).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 701, 15. juni 2020 i arbeidet med å følge opp forslaget til opplæringslovutvalet om ny opplæringslov. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

2.11 Landbruks- og matdepartementet

Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av pelsdyrhald slik at det blir gitt kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep

Vedtak nr. 354, 11. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å endre kompensasjonsordningen for pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018 og som rammes av vedtaket i Stortinget 13. juni 2019 om forbud mot hold av pelsdyr, slik at det gis kompensasjon som om det dreier seg om et ekspropriasjonsartet inngrep.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viste næringskomiteen til at regjeringa i oktober 2020 varsla at det vil bli sendt på høyring eit forslag om å ta i bruk ekspropriasjonsreglane ved utmåling av kompensasjon til pelsdyrbøndene som er ramma av forbodet mot hald av pelsdyr. Fleirtalet i komiteen viste til at landbruks- og matministeren har konkludert med å varsle ein lovproposisjon om endring i lov om forbod mot hald av pelsdyr som inneber at det blir lovfesta rett til kompensasjon utmålt etter reglane i ekspropriasjonserstatningslova, og der det blir mogeleg å krevje rettsleg skjøn etter dei reglane som gjeld i ekspropriasjonssaker. Fleirtalet var tilfreds med dette og understreka at pelsdyrbønder som allereie har søkt om kompensasjon etter gjeldande forskrift, vil få ytterlegare kompensasjon etter at lovendringa er trådd i kraft (viss det blir konkludert i rettsleg skjøn at dei har rett til dette).
Landbruks- og matdepartementet sendte forslag til lovendringar på høyring 26. november med frist 21. januar 2021.»

Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg

Vedtak nr. 355, 11. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å erstatte gjeldende kompensasjon basert på bokført verdi og/eller antall avlstisper, med en økonomisk kompensasjon til pelsdyroppdretterne basert på verdivurdering av hvert enkelt pelsdyranlegg.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»

Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar

Vedtak nr. 356, 11. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å utforme et opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglige verdivurderinger som tar utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslige regler.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»

Videreføring av ordningar knytta til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift

Vedtak nr. 357, 11. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre øvrige ordninger tilknyttet avvikling av pelsdyrnæringen som fastsatt i gjeldende forskrift.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:1 S (2019–2020), jf. Innst. 141 S (2019–2020). Departementet arbeider med ei revidert kompensasjonsordning som skal erstatte den eksisterande. Departementet vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til dei merknadene komiteen hadde gitt til vedtak nr. 354 av same dato.»

Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i inneverande år

Vedtak nr. 476, 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringen vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år. Staten må herunder vurdere stille med garantier slik at næringen ikke blir økonomisk skadelidende ved eventuell overproduksjon av enkelte planteprodukter.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020).
Jordbruksoppgjeret er ein hensiktsmessig arena for samarbeid med næringa for å stimulere til ein auke i norsk plantebasert matproduksjon. Difor var òg omsynet som er adressert i vedtaket ein viktig del av vurderinga om ein skulle gjennomføre eit forenkla jordbruksoppgjer våren 2020, eller om heile oppgjeret skulle utsetjast til hausten. Situasjonen tidleg i vår var svært uoversiktleg, då det ikkje låg føre noko ordinært grunnlagsmateriale. Det blei tidleg klart at det ikkje kunne bli gjennomført normale forhandlingar.
For å bidra til ein mest mogleg føreseieleg situasjon for bøndene og stabilitet i matforsyningane, blei det gjennomført forenkla forhandlingar. For produksjonen av plantevekstar var det viktig fordi avtalte målprisar for råvarer gjeld til 30. juni, og målprisane må endrast frå 1. juli. Det blei inngått ny jordbruksavtale den 30. april 2020, der planteprodukt til mat, som korn, poteter, frukt og grønsaker var prioritert. Dette fører vidare prioriteringane frå tidlegare avtalar. Det er viktig fordi same prioritering over noko tid avgjer endringar i tilpassingane. På avtaletidspunktet i det enkelte år er dei fleste produksjonsplanar lagt og naudsynte innkjøp av innsatsvarer er gjort.
Regjeringa har ikkje vurdert det som naudsynt med garantiar for økonomiske konsekvensar av eventuelt overproduksjon. Det er stort sett rom i marknaden for auke i planteproduksjonen, men på fleire område må norske produsentar konkurrere med import. Jordbruksavtalen seier at jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Det er eit viktig prinsipp i arbeidet med å balansere råvaremarknaden.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) ga fleirtalet i komiteen si støtte til at rapporteringa blir avslutta. Fleirtalet viste til at vedtaket blei gjort på eit tidspunkt då usikkerheita var stor. Fleirtalet viser til at avsetninga i marknaden har vore gunstig, og at omsetnaden av matvarer har fungert under koronapandemien. Fleirtalet understrekar at vidare oppfølging av beredskapen vil bli ein del av det løpande arbeidet.»

Sikre nok arbeidskraft til jordbruket

Vedtak nr. 477, 31. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, sikre nok arbeidskraft til jordbruket slik at matforsyningen og beredskapen for befolkningen sikres. Det forutsettes at man sikrer ordnede lønns- og arbeidsforhold innen landbruket.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. S. 216 S (2019–2020).
Matforsyninga i Norge har gått om lag som normalt under heile koronakrisa med unntak for nokre avvik i starten knytt til transport, karantene og noko hamstring. Avgrensing av moglegheitene til å reise over landegrenser har gitt utfordringar i tilgangen på utanlandsk arbeidskraft, særleg for grøntsektoren. Der er Noreg i same situasjon som dei fleste land i Europa.
Regjeringa gjennomførte ei rekkje tiltak for å leggje til rette for tilgang på sesongarbeidskraft, og å bidra til mest mogleg normal drift i matindustrien og forsyningslinene. Mellom anna blei det opna for arbeidarar frå EØS-området og seinare frå tredjeland. Det blei òg gjort endringar i regelverket for dagpengar som skulle gjere det meir økonomisk attraktivt for permitterte å ta sesongarbeid i jordbruket. Vidare blei det utarbeidd ei rettleiing for korleis arbeidet kunne gjennomførast med smittevern.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’
Fleirtalet i næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2020–2021) til at dette var eit vedtak retta mot vekstsesongen 2020, og at vidare oppfølging vil bli ein del av det løpande politiske arbeidet. Fleirtalet støtter at rapporteringa blir avslutta.»

Opptak av karbon på norske skogareal

Vedtak nr. 597, 19. mai 2020:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økning av det langsiktige opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til å omfatte en nærmere plan for skogplanting, inneholde kunnskapsbaserte verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som vil føre til at skogbruket kan bidra til å nå utslippsmålene.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:62 S (2019–2020), jf. Innst. 280 S (2019–2020).
Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova, har i Klimakur 2030 samarbeidd om å greie ut tiltak som kan kutte ikkje-kvotepliktige utslepp med 50 pst. innan 2030, samanlikna med 2005, og vurdert barrierar og verkemiddel som kan løyse ut dei aktuelle tiltaka. For skog og annan arealbruk er det eit mål å balansere utslepp og opptak gitt eit sett med bokføringsreglar. I Klimakur 2030 er det òg vurdert tiltak og verkemiddel som kan auke opptak av CO2 og redusere utslepp frå skogareala. På bakgrunn av Klimakur 2030 vil regjeringa komme tilbake til Stortinget med ein plan som synleggjer korleis Noreg kan nå utslippsforpliktingar, under dette korleis tiltak i skog kan bidra.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viser næringskomiteen til at regjeringa vil følgje opp dette mellom anna på bakgrunn av Klimakur 2030

2.12 Nærings- og fiskeridepartementet

Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap

Vedtak nr. 411, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virurutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
For å redusere de negative effektene av koronapandemien på norsk næringsliv har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som styrker norske bedrifter i møte med virusutbruddet. Regjeringen vurderer behovet for tiltak løpende, også statlig eierskap.
Det følger av Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping (eierskapsmeldingen) at «Staten bør kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har». Ofte vil andre virkemidler enn direkte statlig eierskap være bedre egnet til å oppnå det staten ønsker. Hvilke tiltak som er best, må vurderes ut fra den aktuelle situasjon. Departementet har merket seg Stortingets anmodning. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget dersom det skulle bli behov for det.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Et flertall i næringskomiteen har i Innst. 8 S (2020–2021) vist til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget hvis det skulle bli behov for det, og anser dermed vedtaket som fulgt opp.»

Oppfølging av strategien for grønn skipsfart

Vedtak nr. 469, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2020 å bevilge 100 mill. kroner til grønn skipsfart som oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart, herav 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og 25 mill. kroner til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip.
Regjeringen foreslo i Prop. 127 S (2019–2020) å etablere en egen låneordning i Innovasjon Norge (IN) for nærskipsfarten og fiskefartøy, med en tapsavsetning på 150 mill. kroner og en låneramme på 300 mill. kroner.
Ved Stortingets behandling av RNB og Prop. 127 S ble det bevilget 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, 25 mill. kroner til Grønt skipsfartsprogram servicekontor (KLD) og 300 mill. kroner til tapsavsetning for en låneordning for nærskipsfart og fiskeflåten. Låneordningen har en utlånsramme på 600 mill. kroner i 2020 og vil sammen med de andre ordningene bidra til at nærskipsfarten har et godt finansielt tilbud som støtter utfasing av eldre fartøy med mer miljø- og klimavennlige fartøy. Låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy utkvitterer Stortingets anmodningsvedtak.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.»

Ytterligere styrking av reisegarantifondet

Vedtak 489, 7. april 2020

«Stortinget mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:

«Ved en inkurie ble vedtak nr. 489 ikke omtalt i Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet. I Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 233 S (2019–2020), jf. Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).
Regjeringen har vurdert en norsk ordning basert på den danske modellen. Det er avdekket flere utfordringer med en norsk versjon av den danske modellen og regjeringen anbefaler ikke en slik løsning. Den danske ordningen har blitt møtt med betydelig kritikk fra bransjen i Danmark og noen pakkereisearrangører har truet med å flytte sin virksomhet ut av landet. Det danske Folketinget behandler nå forslag om å forlenge ordningen til 10. mai 2020 og endre tilbakebetalingsprinsippet til 2/3 individuell tilbakebetaling og 1/3 kollektiv tilbakebetaling. Siste behandling av saken i Folketinget er planlagt til 14. mai 2020.
Regjeringen ønsker å ta lærdom av Danmarks erfaringer, samt unngå de juridiske og økonomiske utfordringene ved en kollektiv ordning, og har derfor foreslått å etablere en individuelt basert låneordning, som administreres av Innovasjon Norge. En individuell låneordning medfører at hver virksomhet kan velge om den vil benytte seg av ordningen eller ikke, og at de som mottar lån, selv blir ansvarlige for at lånet betales tilbake. Dermed blir ikke alle pakkereisearrangørene belastet med tilbakebetaling, slik som i den kollektive ordningen. Foruten pakkereisearrangørene vil Reisegarantifondet, banker, forsikringsselskaper og andre som har stilt reisegarantier, få indirekte fordeler av at det opprettes en låneordning, fordi ordningen vil bidra til at konkursrisikoen reduseres for pakkereisearrangørene.
Det vises også til at det ble bevilget 102 mill. kroner til Reisegarantifondet (inkl. 2 mill. kroner i tilskudd til administrasjonsutgifter) og 200 mill. kroner i overskridelsesfullmakt i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020).’
Med «styrking av Reisegarantifondet» forstår vi at Stortinget mener en støtteordning som vil bidra til å styrke pakkereisearrangørenes likviditet. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Prop. 117 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020), ble det vedtatt en bevilgning på 500 mill. kroner i tilskudd og 1,5 mrd. kroner i lån til ordningen for pakkereisearrangørene. Det er Innovasjon Norge som har forvaltet ordningen. Anmodningsvedtaket er dermed fulgt opp.»

Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter

Vedtak nr. 492, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020) L-delene i Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsavtaleloven (om håndtering av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger) og endring i skattebetalingsloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 232 L (2019–2020).
Regjeringen har satt i gang en rekke ekstraordinære tiltak for å hjelpe næringslivet som en følge av koronavirusutbruddet. Flere aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd og GIEK, har fått betydelige ekstraordinære oppgaver for å bøte på situasjonen. Nærings- og fiskeridepartementet har på bakgrunn av dette og for å følge opp Stortingets vedtak, gitt Innovasjon Norge i oppdrag å fremskaffe oppdaterte data om hvordan regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet treffer næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter. Oppdraget har også inkludert å samle inn informasjon om tiltak fra bl.a. GIEK, Siva, Norges forskningsråd og andre næringsrettede virkemiddelaktører. Dataene vil bl.a. bli brukt i arbeidet med å tilpasse regjeringens tiltak, vurdere eventuelle nye tiltak og bedømme når ulike tiltak kan avvikles.
Totalt hadde over 43 000 unike virksomheter benyttet seg av de næringsrettede tiltakene frem til begynnelsen av september (uke 36) 2020. Over 33 000 virksomheter har benyttet seg av kompensasjonsordningen som forvaltes av Skatteetaten. 4 300 har benyttet Innovasjon Norges virkemidler, 3 500 GIEKs og 1 100 Enovas. Over 72 pst. av virksomhetene er små eller mellomstore bedrifter, med mellom 1 og 49 ansatte. Videre viser tall fra virkemiddelaktørene en kraftig økning i antall henvendelser etter mars, og særlig etter at de ulike tiltakspakkene ble tilgjengelige for næringslivet.
Per primo september 2020 har Innovasjon Norge innvilget ulike former for bistand til over 4 300 ulike virksomheter. Om lag 45 pst. av disse virksomhetene var under fem år og om lag 27 pst. under tre år. Totalt hadde Innovasjon Norge tildelt 4,3 mrd. kroner i tilskudd og 3,6 mrd. kroner i lån og garantier, som skal bidra til at næringslivet investerer i omstilling og innovasjon.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter, og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) støtter næringskomiteen regjeringens intensjon om å fortsatt følge situasjonen tett i tiden som kommer, selv om vedtaket anses fulgt opp så langt i den pågående koronakrisen.»

Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse

Vedtak nr. 511, 21.april 2020

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av dokument 8:18 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, jf. Innst. 226 S (2019–2020).
I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et utvalg som skal vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Utvalget skal herunder vurdere om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bør endres, og om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norsk farvann og på norsk sokkel.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S (2020–2021) at komiteen imøteser konklusjonene fra utvalget og er enig i at rapporteringen avsluttes.
Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av februar 2021.»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Innfasingen av et nytt kvotesystem i tråd med Stortingets behandling er nå i gang. Dette omfatter både endringene av systemet, og fordeling mellom grupper som er tema i vedtak 549. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021. I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 % av totalkvoten. For å sikre at fordelingen mellom flåtegrupper ikke endres vesentlig trekkes denne andelen fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket vil følges opp videre.»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 550, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen ikke etablere en statlig kvotebeholdning/fellesskapets kvotebeholdning.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen bemerket i Innst. 8 S (2020–2021) at det er ingenting her som skal følges opp og mener at rapportering kan avsluttes.»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 552, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at vedtaket følges opp.
Regjeringen viser til at dette vedtaket dreier seg om forslag som ble fremmet i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og som ikke ble tatt til følge av Stortinget. Ettersom det ikke er gitt anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen, og det ikke krever ytterligere oppfølging å la være å gjøre dette, anses vedtaket med dette som fulgt opp.»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag til innretning av overgangsordning i forbindelse med overgangen i reguleringen i den konvensjonelle kystflåten fra hjemmelslengde til faktisk lengde. Forslaget hadde høringsfrist 25. januar 2021, og følges videre opp av Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse av innretningen på overgangsordningen.»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 557, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 29. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.’
Næringskomiteens flertall viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem, og imøteser denne oppfølgingen.»

Områderegulering kongekrabbefisket

Vedtak nr. 650, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe høsten 2020 som skal se nærmere på individmerking av kongekrabbe for å kunne spore kongekrabben i verdikjeden. Det blir inntatt forslag til innstramminger i reguleringen av kongekrabbe i skriftlig høring høsten 2020.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Områderegulering kongekrabbefisket

Vedtak nr. 651, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark (øst for 26'Ø), slik at også fartøy som er registrert i Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Endringen gjøres gjeldende fra neste kvoteår (2021).»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Deltakervilkårene for å få fiske i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe blir endret fra 1. januar 2021, slik at alle fartøy som er registrert i Vest-Finnmark og som oppfyller deltakervilkårene, kan få delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark.
Vedtaket anses som fulgt opp i forbindelse med at ny forskrift har trådt i kraft 1. januar 2021.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader og støtter at rapporteringen avsluttes.»

Områderegulering kongekrabbefisket

Vedtak nr. 652, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at vedtaket følges opp. Komiteen er kritisk til å øke beløpsgrensene for å kunne delta i kongekrabbefisket og mener regjeringen må se på andre måter å sørge for at retten tilkommer aktive fiskere.»

Realisering av Andøya Spaceport

Vedtak nr. 666, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) og Innst. 350 S (2019–2020).
Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises forøvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet tilførte i september 2020 Andøya Space 25,7 mill. kroner, som utgjør første transje av egenkapitalen. Departementet vil i første kvartal 2021 vurdere om det er grunnlag for å tilføre selskapet ytterligere egenkapital og tilskudd, jf. betingelsene for Stortingets vedtak av Prop 127 S (2019–2020).»

Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Vedtak nr. 667, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp vedtaket gjennom å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet ga Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet i 2021.»

Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Vedtak nr. 685, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 28. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 8 S (2020–2021) viser et flertall i næringskomiteen til at intensjonen i vedtak nr. 685 synes uklar, og mener at det ikke framgår klart av vedtaket om Stortinget ønsker en NOU-rapport eller en annen form for utredning. Næringskomiteens flertall støtter derfor at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteens flertall viser likevel til at det er satt en frist for når arbeidet skal være avsluttet, og at dette gjør at det haster med å trekke nødvendige konklusjoner.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021– 2030, hvor det står at regjeringen vil «setje ned eit ekspertutval som skal følje opp Stortingets oppmoding om å sjå på dei samla rammevilkåra for å fremje klimavenlege investeringar i Noreg.» Regjeringa vil tilpasse mandatet til ekspertutvalet til andre tilgrensande prosessar og utval, slik at arbeidet til ekspertutvalet ikkje unødig overlappar andre arbeid på området. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at arbeidet skal legges fram for offentligheten innen første halvår 2022, og vil i den videre oppfølgingen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Situasjonen i reiselivsnæringen

Vedtak nr. 781, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn av tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Det vises til egen omtale og forslag til tiltak for reiselivsnæringen for 2020 i Prop. 142 S (2019– 2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og til omtale og forslag for 2021 i herværende proposisjon. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for reiselivsnæringen og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen støtter at rapporteringen avsluttes, jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Skipsgarantiordningen

Vedtak nr. 783, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslår regjeringen å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Evalueringen og regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at komiteen registrerer at det foreslås å forlenge ordningen ut 2021. Komiteen bemerker at vedtaket ikke har en begrensning til en forlengelse ut 2021 og at det er naturlig at en ytterligere forlengelse vurderes. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes, men at behovet for ytterligere forlengelse vurderes i revidert statsbudsjett 2021.
Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med en vurdering av varighet av ordningen i revidert statsbudsjett 2021, i tråd med komiteens merknader.»

Situasjonen for pakkereisearrangørene

Vedtak nr. 792, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Innovasjon Norge har gjennomført en andre fordelingsrunde av tilskudd til pakkereisearrangører, i tråd med vedtak i Stortinget ifm. behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020). Tilskuddet skal bidra til å sikre at forbrukerne refunderes etter gjeldende regelverk og til at flere ellers levedyktige pakkereisearrangører ikke går konkurs som følge av pandemien.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2020–2021) til at situasjonen fortsatt er krevende for en rekke pakkereisearrangører. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge situasjonen for pakkereisearrangørene og vurdere behov for tiltak. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser

Vedtak nr. 793, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Fra kapasitetsjusteringen som ble gjennomført i 2020, vil 2,25 mrd. kroner utbetales i oktober 2020 til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Utbetaling av midlene fordeles basert på all klarert lokalitetsbiomasse per 1. september 2020. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår videre, i tråd med Stortingets vedtak, en engangsbevilgning på 1 mrd. kroner til havbrukskommuner og -fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2021. Når regjeringen foretar neste kapasitetsjustering i 2022, vil 40 pst. av inntektene gå til kommunesektoren og 60 pst. til staten.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader, og støtter at rapporteringen avsluttes.»

2.13 Olje- og energidepartementet

Investeringsbeslutning og utredning av karbonfangst for forbrenningsanlegg

Vedtak nr. 471, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 4. februar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S. (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, Programkategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning om investering i fangst og lagring av CO2 er omtalt.
Når det gjelder støtte til utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger kan eierne av forbrenningsanleggene søke om støtte til utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat. Det er gjennom CLIMIT-programmet gitt støtte til prosjekter ved forbrenningsanleggene i Trondheim og Kristiansand.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) hadde ved behandlingen av Innst. 9 S (2020–2021) følgende merknad: «Flertallet viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 471, 31. mars 2020, som ber regjeringen «sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger». I statsbudsjettet skriver departementet at disse forbrenningsanleggene kan søke om støtte fra CLIMIT-programmet og anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Flertallet mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av Stortingets vedtak. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag til økte bevilgninger til å utrede karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad.»
Forslaget fikk ikke flertall ved votering.
Det er gjennom CLIMIT-programmet også gitt støtte til prosjekt ved forbrenningsanlegget i Stavanger i tillegg til Trondheim og Kristiansand som nevnt i Prop. 1 S (2020–2021). Når det gjelder støtte til utredning av karbonfangst ved forbrenningsanlegg i Bergen kan eierne av forbrenningsanlegget også søke om støtte til utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

Finansieringsmodeller for flytende havvind

Vedtak nr. 473, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
I kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande vindkraft», i proposisjonens del III, er det gitt en redegjørelse om finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av flytende havvind.
Regjeringen ønsker at norsk leverandørindustri skal ta del i utviklingen av flytende vindkraft og bidra til å få fram lønnsom fornybar kraftteknologi. Det er i stor grad et spørsmål om å være kvalifisert i et voksende internasjonalt marked, og en rekke aktører er allerede godt posisjonert. Mange ulike støtteordninger er med på å stimulere denne utviklingen i dag, både for å teste og utvikle teknologi, for å fremme næringen internasjonalt og for å sikre finansiering.
I utformingen av en støtteordning må det tas hensyn til at kostnadene ved flytende vindkraft fremdeles er høye og at det er nødvendig å utvikle teknologien videre. Videre må det tas hensyn til at Norge og Norden har lave kraftpriser og stort kraftoverskudd. En støtteordning må også være koordinert med konsesjonsprosessen.
Støtte til bygging av flytende vindkraft ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat for teknologiutvikling, og er dagens hovedfinansieringsmodell for støtte til flytende vindkraft. Regjeringen vil følge utviklingen i teknologien, og aktuelle prosjektplaner tett i tiden som kommer og vurdere situasjonen i lys av utviklingen.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien

Vedtak nr. 474, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Klimatiltak på norsk sokkel

Vedtak nr. 475, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.
Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.
Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler

Vedtak nr. 527, 23. april 2020

«I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Prop. 5 L (2017–2018), jf. lnnst. 175 L (2017–2018), ber Stortinget regjeringen snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Gisle Meininger Saudland, Sylvi Listhaug om å avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom Norge og Storbritannia, representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch om å avvise bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris, og å fjerne NorthConnect fra EUs PCI-liste og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stanse krafteksportkabelen NorthConnect jf. Dokument 8:49 S (2019–2020), Dokument 8:34 S (2019–2020), Dokument 8:53 S (2019–2020) og Innst. 220 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Høringen av forslag til endringer i energiloven § 4-2 ble avsluttet 7. desember 2020.»

Ilandføringsterminal på Veidnes

Vedtak nr. 681, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven eller andre tilsvarende virkemidler.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
I kapittel 11 «Oppfølging av Stortingets oppmodningsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i Finnmark», i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse om denne saken.
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Vektlegging av brønnplugging i OG21-strategien

Vedtak nr. 682, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Olje- og energidepartementet er observatør i OG21-styret som er ansvarlig for utarbeidelse av den oppdaterte strategien. Departementet har kommunisert Stortingets vedtak til OG21-sekretariatet og styret som vil sørge for at brønnplugging blir vektlagt i utarbeidelsen av den oppdaterte strategien. Strategien skal ferdigstilles innen november 2021. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon

Vedtak nr. 683, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn skipsfart. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører en utredning av konsekvensene av et eventuelt krav om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Reduserte utslipp på norsk sokkel

Vedtak nr. 684, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser som planlegges fremlagt våren 2021.»

Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet

Vedtak nr. 686, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet er i gang med å følge opp anmodningsvedtaket overfor rettighetshaverne på norsk sokkel. At disse forholdene vektlegges i lys av de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet er tatt opp med alle operatørene for felt, og vil bli tydeliggjort overfor rettighetshaverne ved alle nye utbyggingsprosjekter.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten

Vedtak nr. 687, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).
Departementet vil sørge for at ringvirkninger er utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en evaluering i 2023 på egnet måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Ivaretakelse av norske interesser ved grenseoverskridende funn

Vedtak nr. 730, 18. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak og Innst. 382 S (2019–2020).
Da det ble oppnådd enighet med Russland i 2010 om en avgrensningslinje i Barentshavet, ble også spørsmål knyttet til petroleumsforekomster som strekker seg over avgrensningslinjen regulert. I artikkel 5 i avtalen mellom de to land (ikrafttredelse juli 2011) fremgår det at partene i et slikt tilfelle skal innlede drøftelser om petroleumsforekomstens utstrekning og muligheten for å utnytte forekomsten som en enhet (unitiseres).
Arealet på russisk side av avgrensningslinjen er tildelt. Dersom det i fremtiden gjøres et grenseoverskridende funn av petroleum fra russisk side, er det viktig for norske myndigheter å raskt foreta en vurdering av hvordan Norges rettigheter og plikter etter avgrensningsavtalen best kan ivaretas. Spørsmålet om det er hensiktsmessig å starte en åpningsprosess for ytterligere områder på norsk kontinentalsokkel vil være en naturlig del av en slik vurdering. Et eventuelt spørsmål om åpning av et slikt område vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget.
Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energiloven og forvaltningsloven er fulgt

Vedtak nr. 798, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken, om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket tilsier at forvaltningen skal stanse vedtakene dersom det foreligger feil eller mangler. Undersøkelsene må rettes mot feil eller mangler som er av en slik karakter at det er rettslig adgang etter forvaltningsloven og alminnelige ulovfestede forvaltningsregler til å stanse vedtakene. Vurderingene vil ta for seg alle stadier i behandlingsprosessen, herunder å sjekke om prosjektet ble forhåndsmeldt, om meldingen ble kunngjort og sendt på høring, og om bestemmelsene om konsekvensutredninger er fulgt opp. Videre skal det kontrolleres at søknaden med eventuell konsekvensutredning ble sendt på høring og offentliggjort. Eventuelle tilleggsutredninger og høring av disse skal vurderes. Videre skal begrunnelsen for konsesjonsvedtakene etterses, og at vedtakene ble kommunisert eller forelagt sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Vurderingen skal videre omfatte hvorvidt alminnelige saksbehandlingsregler for klagesaksbehandling er fulgt og om eventuelle endringer i klagevedtaket er begrunnet. Saksbehandlingen av detaljplan og miljø, transport og anleggsplan (MTA) for prosjektene skal vurderes, herunder om vedtaket er innenfor rammene i konsesjonen og om eventuelle endringer er utredet og behandlet på rett vis, om godkjenningene ble kommunisert til sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Endelig skal saksbehandlingen av eventuelle konsesjonsendringer vurderes, herunder om vedtakene er begrunnet og endringene utredet tilstrekkelig, samt om vedtakene ble kommunisert til sakens parter og om det ble opplyst om klageadgang. For nærmere beskrivelse av de ulike stadiene i konsesjonsprosessen vises det til omtale i Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 3.2.
For vindkraftverk som allerede er i drift foreligger det ikke noe vedtak å stanse, og disse faller derfor etter departementets vurdering utenfor de undersøkelser som skal foretas. Stans av endelig forvaltningsvedtak innebærer omgjøring, og dette krever ugyldighet. Selv om det skulle foreligge feil eller mangler følger det av alminnelige forvaltningsrettslige regler at vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.
Om det skulle foreligge en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, skal det foretas en interesseavveining hvor det skal ses hen til at konsesjonæren har fått en rettighet, og med det utgangspunkt vurderes om konsesjonæren kan bebreides for feilen, hvor lang tid som har gått og i hvilken grad partene har innrettet seg etter vedtaket.
Departementet prioriterer de prosjektene der det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjenninger i NVE eller klageavgjørelser i departementet. NVE fikk ved departementets brev av 29. juni i oppdrag å inkludere de vurderinger anmodningsvedtaket legger opp til i sin behandling av søknader. Departementet følger nå opp anmodningsvedtaket med en gjennomgang av konsesjonene til Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes, Haram vindkraftverk i Ålesund, Tysvær vindkraft-verk i Tysvær og Okla vindkraftverk i Stad.
Departementet prioriterer også de sakene der det foreligger anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. For øvrige prosjekter må det gjøres en vurdering av hvilket stadium prosjektene er på i byggeprosessen. Vurderingene vil konsentreres om prosjekter der ferdigstillelse er planlagt i 2021. Departementet vil om det blir aktuelt komme tilbake til en vurdering av prosjekter der det ikke skal fattes vedtak i forvaltningen og hvor det ikke foreligger anmodninger om omgjøring eller andre krav fra kommune eller andre.
Departementet anser med denne redegjørelsen at anmodningsvedtaket følges opp som forutsatt.’
Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist foridriftsettelse utover 31.12.2021.

Vedtak nr. 799, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Søknader om endring av vilkårene for konsesjoner etter energiloven, må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Stortingets anmodningsvedtak skal være utgangspunktet for det forvaltningsskjønnet loven angir. Departementet kan vanskelig se at det er forvaltningsrettslig adgang til å avslå en søknad om fristforlengelse der et vindkraftanlegg er under bygging med sikte på realisering innen 31. desember 2021, og på grunn av «force majeure» eller andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll blir forsinket. Som andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll kan være konsesjonspålegg som det ikke vil være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide eller fremføring av kraftledning til anlegget, og som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for. Også tidsnød som skyldes aksjoner eller andre tiltak som har til formål å hindre realisering av prosjektet innenfor fastsatt frist 31. desember 2021 regnes som slike forhold. For prosjekter som ikke har startet bygging, er anmodningsvedtaket i samsvar med de prinsipper for fristforlengelse som NVE la til grunn høsten 2019, jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 Status for utbygging. Dersom manglende byggestart for slike prosjekter i stor grad skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll, må det gjøres en konkret rettslig vurdering av adgangen til å avslå. Departementet kan innenfor de forvaltningsrettslige rammer også legge vekt på at kommunen har fattet eget vedtak om at søknaden bør innvilges.
Departementet anser at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at ovennevnte legges til grunn for NVEs og departementets behandling av saker om fristutsettelser.’
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) støttet i Innst. 9 S (2020–2021) regjeringens vurdering av forvaltningsskjønnet. Det var ikke dette flertallets intensjon å stoppe vindkraftanlegg som er sterkt ønsket av vertskommunen, og der forsinkelsen skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll.»

Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft

Vedtak nr. 800, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye konsesjonssøknader for vindkraft til behandling før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).
Anmodningsvedtaket er i samsvar med forvaltningspraksis siden april 2019 og de signaler som er gitt av olje- og energiministeren ved fremleggelsen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Frem til meldingen er behandlet vil NVE ikke ta til behandling nye meldinger eller søknader og Olje- og energidepartementet vil ikke behandle klagesaker om nye konsesjoner.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

2.14 Samferdselsdepartementet

Sikre kritisk infrastruktur som luftfart, kompensere private lufthavner og etablere statlige lånegarantier for de bransjene dette gjelder

Vedtak nr. 398, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen:
  • Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.

  • Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnavgifter. Detter er en midlertidig ordning inntil videre.

  • Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møtet med virusutbruddet) redegjorde regjeringen for oppfølgingen av vedtaket.
Finanskomiteen hadde i Innst. 233 S (2019–2020) følgende merknader til den delen av svaret som gjaldt de ikke-statlige flyplassene:
«Komiteen viser til at en samlet komite har understreket at ikke-statlige flyplasser skal få kompensasjon for omsetningstapet som følge av bortfall av lufthavnavgifter,
Komiteen understreker at lufthavnene må få den nødvendige bistand for å komme gjennom den krevende tiden og bli tilstrekkelig kompensert for bortfallet av inntekter som følge av virusutbruddet.
Komiteen viser til at det fortsatt er krevende for flyplassene det er snakk om, men at regjeringens kompensasjonsordning vil kunne bidra til videre drift.
Komiteen registrere at driften av de private lufthavnene naturlig nok må tilpasses den faktiske flyaktiviteten. Komiteen er videre kjent med at eksempelvis Haugesund lufthavn, Karmøy er pålagt å holde åpne som en viktig del av kritisk infrastruktur. Komiteen er videre klar over at dette gir begrensinger i hvor mye kostnadene reduseres, samtidig som inntektene har falt betydelig. Komiteen legger til grunn at flyplasser som er pålagt å holde åpent, må sikres videre drift.»
På denne bakgrunn fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 488 som omtales under.’»

Kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter og utbetaling av tilskudd for disse rutene

Vedtak nr. 412, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen kompensere flyselskapene som opererer FOT-ruter for differansen mellom bortfall av inntekter og bortfall av kostnader på FOT-rutene som følge av korona-pandemien, samt at tilskudd til FOT-rutene forskuddsbetales hver måned inntil videre.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
Bevilgningen på kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, ble økt med til sammen 2 mrd. kr, 1 mrd. kr i forbindelse med Stortingets behandling av Prop 57 S (2019–2020) og Innst. 200 S (2019–2020) og 1 mrd. kr ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020). Midlene er benyttet til statlig kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle ruter og merkompensasjon til FOT-operatørene.
Operatørselskapene på FOT-rutene har kalkulert sine anslåtte inntektstap korrigert for kostnadsreduksjoner, og er foreløpig kompensert på bakgrunn av anslagene. Frem til 1. juli har operatørene fått kompensert inntektstapet korrigert for kostnadsreduksjoner fullt ut. Nivået på kompensasjonen etter 1. juli er gjenstand for forhandlinger. Reforhandlingene av avtalene for innværende budsjettår vil bli sluttført og utbetalingene avregnet når kravene fra FOT-operatørene er revisorbekreftet.
Tilskuddene har siden april blitt utbetalt på forskudd.
Samferdselsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Reduserte takster på riksvegferjer

Vedtak nr. 424, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre reduserte takster på riksveiferjer for en avgrenset periode.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).
I Prop. 67 S (2019–2020) redegjorde Samferdselsdepartementet for oppfølgingen av vedtaket, bl.a. ble det foreslått en bevilgning på 50 mill. kr for å kompensere for reduserte billettinntekter i perioden 1. april–30. juni 2020.
Finanskomiteen sluttet seg i Innst. 216 S (2019–2020) til regjeringens forslag.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge

Vedtak nr. 435, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all nasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har startet en dialog for å kartlegge mulige hjemmelsgrunnlag og alternative tiltak for å følge opp anmodningsvedtaket. Departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Regelendringer for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 437, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige regelendringer som kan sikre at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på tekniske krav til kjøretøyet og kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 11 LS (2019–2020) Endringer i vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev) og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (eCMR) til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (CMR), jf. Innst. 214 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har startet arbeidet med regelverksendringer. Det arbeides med et større lov- og forskriftsprosjekt om økt bruk av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kjøre- og hviletid og kabotasjereglene. Samferdselsdepartementet tar videre sikte på å legge frem forslag til endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportlova om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021). Departementet vil komme tilbake til øvrige deler av oppfølgingen av vedtaket på egnet måte.»

Utforme anbud innen vei, jernbane og farled slik at norske aktører har reell mulighet til å konkurrere

Vedtak nr. 463, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
Som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020) ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kystverket bl.a. om å følge opp anmodningsvedtak nr. 463. Departementet presiserte at oppfølgingen av vedtaket må skje på en måte som ikke er i strid med bestemmelsene i anskaffelsesregelverket.
Statens vegvesen har opplyst at etaten generelt i sitt arbeid med kontraktstrategier er opptatt av å velge den oppdelingen av et prosjekt som best sikrer økonomisk måloppnåelse. Vegvesenet vil alltid forsøke å treffe det norske markedet bl.a. for å sikre så god konkurranse som mulig. Videre stiller etaten krav til kunnskap om norske forhold, klima, grunnforhold, topografi og andre relevante forhold der dette er relevant for oppdraget. I vegvesenets kontrakter ligger det allerede bestemmelser som setter krav til norske lønns- og arbeidsvilkår, samt bruk av lærlinger. Utover dette stilles det krav om 25 pst. bruk av egne ansatte på arbeidsplassen. Statens vegvesen har jevnlig dialog med det norske markedet om kontraktstrategier, noe som bidrar til at dette markedet er i bedre stand til å gi tilbud når oppdrag lyses ut.
Jernbanedirektoratet har opplyst at Bane NOR setter krav ved utlysning av kontrakter til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen. Innenfor investeringsprosjektene er det åpent for at norske aktører blir enten hovedentreprenør eller en betydelig underentreprenør. Det gjennomføres markedsdialog, og dette har allerede resultert i oppdeling i mindre kontrakter på kommende prosjekter. Innenfor modernisering og vedlikehold baseres dette i stor grad på minikonkurranser innenfor rammeavtaler som passer for regionale norske entreprenører. Det kan nevnes at forberedende arbeider med ERTMS er utlyst med relevante krav, og at konkurransene så langt er vunnet av norske firmaer. Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold ser ut til primært å ha interesse for norske jernbaneentreprenører, og representerer åpenbart en attraktiv langsiktig forretningsmulighet for disse.
Kystverket har opplyst at etaten sørger for konkurranse i alle anskaffelser, samt god etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Norske leverandører har de beste forutsetningene for å kunne levere tilbud til Kystverket, og etaten stiller tydelige krav til kvalitet og samfunnsansvar i alle ledd av konkurransene. Dette gjør at Kystverket får god konkurranse over hele landet, er forutsigbare på hva som kreves av leverandørene og sikrer riktig kvalitet og god gjennomføring av kontrakt. Per i dag har Kystverket relativt få utenlandske leverandører.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane

Vedtak nr. 464, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en oversikt over mulig forsert vedlikehold på vei og jernbane».

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til vedlikehold på veg og jernbane med henholdsvis 400 og 330 mill. kr uten at det medfører bindinger for senere budsjettår.
Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Prosjekt innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres

Vedtak nr. 465, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over samferdselsprosjekter innen vei, jernbane og farled som ev. kan forseres.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), redegjorde departementet for at det var mulig å øke bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveinettet med 264 mill. kr uten at det medfører bindinger på fremtidige budsjetter. For jernbane kunne det brukes 100 mill. kr til mindre investeringstiltak. Enkelte andre investeringstiltak på jernbane kunne settes i gang i 2020, men ikke fullføres i løpet av 2020. Ingen farledsprosjekter kan forseres, slik at de starter opp i 2020.
Finanskomiteen uttalte i Innst. 360 S (2019–2020) at den tar bl.a. omtalen av dette vedtaket til orientering.
Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Redusere til 1/3 for forskuddsbetaling av Autopass på ferjer og bom

Vedtak nr. 478, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen redusere til 1/3 på forskuddsbetaling av autopass på ferger og bom.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartement, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).
I Prop. 73 S (2019–2020) ble det bl.a. opplyst at for å redusere byrden for næringslivet som er avhengig av ferje for å utføre sine tjenester, reduseres kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje til en tredjedel av gjeldende krav til forskudd for bedriftskunder frem til 30. juni 2020.
I Innst. S. 216 (2019–2020) uttalte finanskomiteen:
«Flertallet merker seg at regjeringens forslag bare omfatter bedriftskunder. Flertallet vil understreke at kravet til forhåndsinnbetaling for å få rabatt i AutoPASS for ferje, som etter nevnte anmodningsvedtak skulle reduseres til en tredel, skal gjelde både privatkunder og bedriftskunder. Flertallet legger til grunn at regjeringen følger opp denne presiseringen før anmodningsvedtaket anses svart ut.»
I perioden 6. april til 30. juni 2020 ble krav til forskuddsinnbetaling redusert til en tredjedel både for privat- og bedriftskunder.
Når det gjelder bompengeprosjekter, er det ikke lenger forskuddsbetaling på disse. Anmodningsvedtaket anses fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sikre videre drift av ikke-statlige lufthavner

Vedtak nr. 488, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 233 S (2019–2020).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post. Det går frem av proposisjonen at alle de ikke-statlige flyplassene, med unntak av Ørland lufthavn, var kvalifisert for støtte under den generelle tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall. Ørland ble i stedet kompensert gjennom økt tilskudd innenfor gjeldende bevilgning for den eksisterende tilskuddsordningen for ikke-statlige lufthavner. Haugesund lufthavn ble vurdert å ha en kritisk samfunnsfunksjon og måtte derfor holdes åpen. Flyplassen eies av Avinor, men driften er satt ut til Lufthavndrift AS, som er et lokalt eid driftsselskap. Den eksisterende avtalen mellom Avinor og driftsselskapet ble reforhandlet, og at staten kompenserer Avinor basert på merkostnadene ved en reforhandlet avtaleløsning.
I forbindelse med revidert budsjett 2020 ble det bl.a. bevilget opp til 4,27 mrd. kr i tilskudd til Avinor, jf. Prop. 117 (2019–2020) og Innst. S 360 (2019–2020). Tilskuddet inkluderer midler til å dekke merkostnader for videre drift av Haugesund lufthavn i regi av det lokale driftsselskapet. Det vises også til svar på anmodningsvedtak 705.
Anmodningsvedtaket anses derfor fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet, bl.a. om Nye Veier-modellen kan benyttes

Vedtak nr. 653, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet. Det er viktig at Bane NOR kan gjennomføre utbyggingsprosjekter og arbeid innenfor drift, vedlikehold og fornying på en måte som gir best mulig ressursutnyttelse, og kostnadskontroll og optimal prosjektgjennomføring. I dette arbeidet bør det også gjøres vurderinger av om Nye Veier-modellen kan benyttes i utbygging av jernbaneprosjekter.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 17 (2019–2020) Noen saker om jernbane, jf. Innst. 340 S (2019–2020).
Arbeidet med å vurdere styringsstrukturen mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet pågår nå. Det vises til nærmere omtale i Programkategori 21.50 Jernbaneformål. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast

Vedtak nr. 679, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask fremdrift i prosjektet E39 Rogfast og at det i hovedsak videreføres basert på gjeldende vedtak i Stortinget. Dersom kostnadsgjennomgangen av prosjektet viser at det er nødvendig å endre styrings- og kostnadsrammen, skal regjeringen legge det frem for Stortinget så raskt som mulig og slik at fremdriften ikke blir unødig forsinket.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Georg Dale, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor Andre Johnsen, Helge Andre Njåstad, Terje Halleland og Roy Steffensen om å sikre fremdrift i prosjektet E39 Rogfast, jf. Dokument 8:108 S (2019–2020) og Innst. 354 S (2019–2020).
Statens vegvesen har foretatt en gjennomgang av prosjektet E39 Rogfast med hensyn til kostnader, gjennomføring og finansiering. Det pågår nå en ekstern kvalitetssikring, KS2, av prosjektet, der både finansieringsopplegget og kostnadssiden i prosjektet gjennomgås på nytt. Deretter vil Samferdselsdepartementet foreta en samlet vurdering. Tidsplanen for kvalitetssikringen er innrettet med sikte på å kunne fremme saken for Stortinget innen utgangen av 2020.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har fremmet Prop. 54 S (2020–2021) Auka finansieringsbehov og revidert framdriftsplan for E39 Rogfast i Rogaland og justering i vedtekne rammer for rv. 13 Ryfast i Rogaland forslag om revidert kostnadsramme for prosjektet. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 150 S (2020–2021).»

Videreføre tre vegprosjekt innenfor endrede kostnadsrammer

Vedtak nr. 703, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa vidareføre følgjande tidlegare godkjende investeringsprosjekt:
  • E18 Riksgrensen–Ørje innanfor ei endra kostnadsramme på 1 090 mill. kr.

  • E18 Knapstad–Retvet i Viken innanfor ei endra kostnadsramme på 1 820 mill. kr.

  • Rv. 4 Lunner grense–Jaren innanfor ei endra kostnadsramme på 3 420 mill. kr.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
Samferdselsdepartementet viderefører investeringsprosjektene innenfor de rammer som er oppgitt i anmodningsvedtaket. Etter departementets vurdering er det imidlertid nødvendig formelt sett at Stortinget vedtar en budsjettfullmakt i 2020 i tråd med forslaget i Prop. 95 S (2019–2020) om endrede kostnadsrammer for prosjektene E18 Riksgrensen–Ørje, E18 Knapstad–Retvet og rv. 4 Lunner grense–Jaren.
Samferdselsdepartementet vil derfor senest i nysalderingen høsten 2021 fremme ny budsjettfullmakt med forslag om endrede kostnadsrammer for de tre prosjektene.
Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Forslag om ny budsjettfullmakt for de tre prosjektene ble fremmet i Prop. 55 S (2020–2021) Utbygging og finansiering av E39 på strekninga Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal og endra kostnadsrammer i tre vegprosjekt og vedtatt av Stortinget 18. desember 2020, jf. Innst. 168 S (2020–2021).»

Prinsipp for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka

Vedtak nr. 704, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet:
  • Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.

  • Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.

  • Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.

  • Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
En justering av innkrevingen i tråd med anmodningsvedtaket vil redusere bompengeinntektene og øke innkrevingskostnadene. Innlandet og Viken fylkeskommuner er garantister for bompengelånet. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet viser til budsjettavtalen på Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 hvor det er satt av 140 mill. kr under på kap. 1320 Statens vegvesen, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, til en permanent innføring av fritaksordningen for beboerne ved Fulu og Galterud og permanent innføring av halv bompengetakst på sideveiene. Budsjettforliket går litt lenger enn anmodningsvedtaket ved at det ikke er presisert full takst for takstgruppe 2 på fv. 250. En slik permanent justering av bompengeinnkrevingen forutsetter at Innlandet og Viken fylkeskommuner gir tilslutning til dette. Samferdselsdepartementet vil ta opp saken med de to fylkeskommunene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kompensere Torp lufthamn for inntektsbortfall

Vedtak nr. 705, 15. juni 2020

«Stortinget ber regjeringa kompensere Torp lufthavn for inntektsbortfallet som følge av covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte driftskostnader i samme periode.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 95 S (2019–2020) Nokre saker om luftfart, veg og post, jf. Innst. 368 S (2019–2020).
Stortinget bevilget 90 mill. kr til tilskudd til Sandefjord lufthavn, Torp, jf. Innst. 360 S (2019–2020).
Før utbetalingen ble foretatt, ble støtten notifisert til ESA med grunnlag i bestemmelsen om kompensasjon for tap som er forårsaket av ekstraordinære hendelser. Støtteperioden er 1. mars til 30. september 2020. ESA kom i vedtak av 31. juli 2020 til at støtten er forenlig med EØS-avtalen, gitt at staten har kontrollmekanismer som forebygger overkompensasjon og som åpner for tilbakebetaling av overkompensasjon. På dette grunnlag inngikk Samferdselsdepartementet en avtale med Sandefjord Lufthavn AS. Videre er selskapet pålagt å holde lufthavnen åpen i hele støtteperioden og å sørge for at betjeningen i tårnet gjør det mulig for flyskolene rundt lufthavnen å drive normalt. Tilskuddet ble utbetalt i august 2020.
I Innst. 360 S (2019–2020) ber flertallet i finanskomiteen om at regjeringen kommer tilbake med en ny vurdering om å forlenge ordningen for Torp lufthavn dersom utfordringen for lufthavnen vedvarer, og kompensasjonsordning for andre lufthavner videreføres utover september.
I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) foreslår regjeringen å bevilge inntil 30 mill. kr til å dekke ytterligere tap Sandefjord Lufthavn AS har på grunn av koronapandemien for tidsrommet 1. oktober til 31. desember 2020. Behovet for notifikasjon til ESA og avtale med lufthavnselskapet vil i utgangspunktet være det samme som for de 90 mill. kr som er utbetalt.
Anmodningsvedtaket anses derfor som fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 13 S (2020–2021) til henvendelse fra Sandefjord Lufthavn AS av 4. oktober 2020 om selskapets økonomiske situasjon og registrerte at situasjonen for Sandefjord lufthavn Torp fortsatt er krevende, til tross for de ordninger Stortinget tidligere har vedtatt. Flertallet i komiteen viste til budsjettforliket, der det ble foreslått en ekstraordinær engangsbevilgning på 35 mill. kr til Torp flyplass for de fire første månedene i 2021, til dekking av tap. Videre viste flertallet til avtalen om at regjeringen innen utgangen av januar skal komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan ikke-statlige lufthavner bl.a. Torp og Haugesund kan sikres videre drift i 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Dette ble vedtatt av Stortinget i nytt anmodningsvedtak nr. 189, 3. desember 2020.
Samferdselsdepartementet vil følge opp dette vedtaket.»

Gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet

Vedtak nr. 722, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett 2021 gjennomgå ordningene for vedlikehold og investering i fylkesveinettet, og vurdere å styrke disse slik at fylkeskommunene kan gjøre fleire investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).
Fylkeskommunenes utgifter til samferdselsformål finansieres av frie midler (skatt og rammetilskudd), øremerkede midler og bompenger. I budsjettet for 2021 er det to øremerkede ordninger til fylkeskommunale samferdselsformål på veiområdet. Det er utbedring på fylkesveier for tømmertransport (kap. 1320, post 64) og tilskudd til fylkesveier (kap. 1320, post 65). Samlet forslag til bevilgning på disse postene er 120 mill. kr for 2021.
I tabell 2.2 vises fylkeskommunenes regnskapsførte utgifter til fylkesvei i perioden 2013–2019, i nominelle kroneverdier. Tallene består av brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger og brutto investeringsutgifter, og inneholder fylkeskommuners utgifter til bygging av nye veianlegg og all drift og vedlikehold av alle veityper og veitiltak, inkl. tiltak/konstruksjoner for å ivareta miljø og trygghet for myke trafikanter. Utgifter til nyanlegg skal foruten byggeutgifter også omfatte utgifter til planlegging, prosjektering og administrasjon. Utgifter til drift av veibommer føres også her. Bompengefinansiering er inkludert i tallmaterialet.

Tabell 2.2 Regnskapsførte utgifter til fylkesvei 2013–2019

mill. kr

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Brutto driftsutgifter, ekskl. avskrivninger

5 778

6 255

6 785

7 071

7 309

6 925

7 052

Brutto investeringsutgifter

8 137

8 492

8 089

7 886

7 973

10 067

11 806

Fylkeskommunene brukte 18,9 mrd. kr til veiformål i 2019 sammenlignet med 13,9 mrd. kr i 2013. Veksten i utgifter til fylkesvei var dermed om lag 35 pst. fra 2013 til 2019.
Det er utviklingen i frie midler (skatt og rammetilskudd) som er avgjørende for fylkeskommunenes evner til å investere i og å vedlikeholde fylkesveinettet. Regjeringen har derfor styrket rammetilskuddet til fylkeskommunene betydelig med midler som kan brukes til å ruste opp og fornye fylkesveiene. Fra 2014 har en betydelig del av veksten i de frie inntektene blitt fordelt på fylkeskommunene ut fra behov for opprusting og fornying av fylkesveinettet, basert på en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei. Ordningen har hatt en gradvis opptrapping, fra 780 mill. kr i 2014. I 2020 fordeles knapt 1 539 mill. kr på denne måten. Denne måten å fordele midler på (særskilt fordeling) benyttes vanligvis i en begrenset periode, og midlene disponeres fritt av fylkeskommunene.
Ut over dette er det nå to tilskuddsordninger på Samferdselsdepartementets budsjett til investeringer i fylkesveinettet, med utgangspunkt i behov knyttet til næringstransporter. Den ene ordningen gjelder flaskehalser for tømmervogntog. Den andre som ble etablert i 2020, tar utgangspunkt i strekninger av størst betydning for næringsgruppene fiske og akvakultur. Samferdselsdepartementet vil vurdere om ordningen på sikt skal utvides til også å rette seg mot andre næringer.
Samferdselsdepartementet hadde frem til 2020 øremerkede tilskudd til skredsikring av fylkesveier og til gang- og sykkelveitiltak på kommunale veier og fylkesveier. Bl.a. som oppfølging av områdegjennomgangen av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, ble disse ordningene innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Midlene til skredsikring av fylkesveier er gitt en særskilt fordeling i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Samferdselsdepartementet skal våren 2021 legge frem Nasjonal transportplan for perioden 2022–2033. For å få gode og effektive transportløsninger er det viktig at regionale aktører i en tidlig fase av arbeidet definerer hva de regionalt ser som de største utfordringene i dag og i fremtiden. Samferdselsdepartementet har derfor invitert fylkeskommunene, de største bykommunene og Sametinget til å komme med innspill til Nasjonal transportplan 2022–2033.
Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Situasjonen for kollektivtrafikken og kompensasjon til fylkeskommunene for reduserte inntekter

Vedtak nr. 723, 17. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 gi en oppdatering om situasjonen for kollektivtransporten og hvordan fylkeskommunene kompenseres for reduserte inntekter som følge av smitteverntiltak som reduserer kapasiteten.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020).
Ved behandlingen av Innst. 216 S (2019–2020) bevilget Stortinget 1 mrd. kr i økt rammetilskudd til fylkeskommunene for å legge til rette for grunnleggende tilbud av kollektivreiser under virusutbruddet. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) bevilget Stortinget ytterligere 1,5 mrd. kr, mens Stortinget ved behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 (2019–2020) bevilget 600 mill. kr. Kompensasjonen for inntektsbortfallet i den fylkeskommunale kollektivtransporten er med dette på totalt 3,1 mrd. kr per august 2020. I Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) har regjeringen foreslått ytterligere 1,5 mrd. kr. De bevilgede midlene er og vil bli overført til fylkeskommunene etter faktisk og beregnet tap. Det er stadig usikkerhet knyttet til utviklingen av smittesituasjonen og konsekvensene det vil ha for kollektivtransporten. Regjeringen fortsetter å følge situasjonen tett.
I forbindelse med fordelingen av de siste 600 mill. kr som ble bevilget i juni, hentet Statens vegvesen inn nøkkelopplysninger fra fylkeskommunene. Fylkeskommunene forventet da en passasjernedgang sammenlignet med normalsituasjonen på mellom 23 og 68 pst., med en hovedtyngde på 40–50 pst., for perioden juni–desember 2020. Dette innebærer en passasjerøkning i alle fylker sammenlignet med mai 2020, med unntak av tidligere Buskerud og Østfold, hvor passasjerutviklingen ventes å være omtrent lik. Det understrekes at det er knyttet forbehold og usikkerhet til disse estimatene.
Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Realisere planlagt flyplass i Mo i Rana

Vedtak nr. 737, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen jobbe raskt og gjøre nødvendige avklaringer som må til for å realisere planlagt flyplass i Mo i Rana.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av bl.a. Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).
I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble det lagt til grunn midler i andre del av planperioden (2024–2029) til bygging av en ny lufthavn i Mo i Rana, forutsatt at resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag. Prosjektet har vært drevet frem av lokale interessenter. For å unngå forsinkelser i fremdriften ga Samferdselsdepartementet våren 2020 Avinor i oppdrag å overta ansvaret for den videre planleggingen og utbyggingen av den nye lufthavnen. Samferdselsdepartementet er i dialog med Avinor og de lokale interessentene med sikte på å få en rask fremdrift i prosjektet og foreta justeringer i fremdriftsplanen som muliggjør investeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett 2021.’
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) og Innst. 13 S (2020–2021) 18. desember 2020 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.»
Departementet vil komme til Stortinget om oppfølgingen av dette vedtaket.»

2.15 Utenriksdepartementet

Barn i Syria

Vedtak nr. 3, 4. oktober 2019

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig og på egnet måte redegjøre om hvordan man kan sikre at barn som har norske foreldre og som befinner seg i Syria kommer raskest mulig hjem, samt situasjonen knyttet til nordmenn som har tilsluttet seg eller virket med IS, om status for arbeidet med et rettsoppgjør i regionen og grunnlaget for pågripelse og straffeforfølgelse av disse om de kommer til norsk territorium.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten 4. oktober 2019 og ble besvart 11. oktober 2019 av utenriksministeren i en lukket redegjørelse i Den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen. I inneværende stortingssesjon er det videre besvart seks skriftlige spørsmål om sakskomplekset og det er også tatt opp i muntlig spørretime. Norske myndigheter hentet i juni 2019 fem foreldreløse norske barn som hadde vært i leiren Al Hol i Syria. I januar 2020 la norske myndigheter til rette for at et norsk barn sammen med sin mor og et søsken fikk forlate leiren og reise til Norge. De gjenværende norske kvinnene som er i leire i Syria, har ikke bedt norske myndigheter om bistand til å returnere til Norge. Straffeforfølgning av fremmedkrigere bør i utgangspunktet gjennomføres der forbrytelsene har funnet sted. Norske borgere som har begått forbrytelser i Syria eller Irak, må påregne å bli straffeforfulgt der. Norge deltar i internasjonale diskusjoner vedrørende bl.a. rettsoppgjør i regionen, og støtter opp om internasjonale mekanismer for innhenting av bevis. Fremmedkrigere som kommer til Norge, vil bli pågrepet og straffeforfulgt her. Norsk straffelovgivning gir et godt rammeverk for straffeforfølgning av personer som enten har støttet IS eller vært delaktige i overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.»

Definisjon av «norske interesser» i utenrikspolitikken

Vedtak nr. 326, 25. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppdatert definisjon av begrepet «norske interesser» i utenrikspolitikken.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, jf. Innst. 145 S (2019–2020).
Vedtaket er fulgt opp gjennom omtale av norske interesser i utenrikspolitikken i del I, kapittel 1 Innledning.’
Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg i Innst. 7 S (2020–2021) til regjeringens beskrivelse av at vi ikke kan overlate til andre å fremme norske interesser, men at Norge må være en aktiv deltaker for å forsvare og fremme den regelbaserte verdensorden som har tjent norsk økonomi, sikkerhet og velferd godt etter andre verdenskrig.
Komiteen viser til at bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at en samlet komité i Innst. 145 S (2019–2020), jf. Meld. St. 27 (2018–2019), mente at det i lys av en raskt endret verdenssituasjon, sikkerhetsmessig og politisk, var behov for en oppdatert definisjon og beskrivelse av hva norske interesser er og hvordan de skal forstås. Komiteen mener ikke det er behov for en annen definisjon enn tidligere, men en oppdatert tilslutning til at det er i Norges interesse å forsvare en global verdensorden bygget på rettstats- og demokratiprinsipper.
Komiteen viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen definerer «norske interesser» til å innebefatte «forhold som er avgjørende for norske borgeres sikkerhet, velferd og økonomi, direkte eller indirekte, og som bygger på liberale verdier, som individuelle rettigheter og friheter, rettssikkerhet og demokrati». Komiteen ser ingen motsetning i meningsinnholdet sammenlignet med den forrige definisjonen av norske interesser fra St.meld. nr. 15 (2008–2009), men mener at denne oppdateringen var riktig å gjøre for å beskrive og knesette enighet om retning i en tid der enkelte stiller spørsmål ved verdien av internasjonalt samarbeid, og hvor demokrati og menneskerettigheter er under press, også på vårt eget kontinent.»

Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien

Vedtak nr. 621, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 296 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven. En forverret økonomisk situasjon i kjølvannet av covid-19 vil kunne gi økt press på kvinner til å bidra til familiens inntekt ved surrogati. Regjeringen vil derfor se bekjempelse av tvungen surrogati i sammenheng med andre tiltak for å styrke kvinners muligheter. Moderne slaveri er en paraplybetegnelse som viser til ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse. Mange lever under tvang, ofte med trusler om eller reell bruk av vold, og er ikke frie til å forlate situasjonen. Regjeringen har styrket innsatsen mot moderne slaveri. Utenriksdepartementet utarbeider en strategi for bekjempelse av moderne slaveri, og vil bl.a. vurdere hvilke tiltak som vil kunne bidra til å motarbeide at særlig kvinner og barn havner i ulike tvangssituasjoner, som tvungen surrogati.
Utenriksdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når strategien er ferdig.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2020–2021) ingen merknader.»

3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Manglende rettigheter i ordningen med pleiepenger

Vedtak nr. 129, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Departementet har startet utredningsarbeidet. Regjeringen vil informere Stortinget på egnet måte, og ev. forslag til lovendring vil bli sendt på alminnelig høring.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

3.2 Barne- og familiedepartementet

Kjøp av institusjonsplasser i barnevernet

Vedtak nr. 301, 17. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om menneske framfor marknadar i barnevernet, jf. Dok. 8: 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019).
I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommunane om institusjonsplassar. Auken gjaldt særleg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) måtte kjøpe private plassar utover inngåtte rammeavtalar. Styringa av kapasitet er ein del av Bufetat sitt ansvar for drift av institusjonsbarnevernet. Det er høg merksemd om ønsket om å redusere omfanget av enkeltkjøp. Derfor har departementet, Bufdir og Bufetat sett i verk fleire tiltak på området.
Barne- og familiedepartementet gav i 2019 Bufdir i oppdrag å greie ut kostnadsdrivarar i institusjonsbarnevernet og tilrå tiltak for betre økonomistyring. Oppdraget inkluderte mellom anna vurderingar av årsakar til enkeltkjøp og tiltak for å møte dei utfordringane Bufdir ser på området.
For å betre kapasitets- og økonomistyringa og redusere omfanget av enkeltkjøp, er det mellom anna planlagt og sett i verk følgjande tiltak:
  • Standardisert arbeidsprosess for kapasitetsstyring i regionane.

  • Styrking av rapportering frå og oppfølging av regionane i månadlege økonomioppfølgingsmøte.

  • Nye rutinar for registrering av og informasjon om tilgjengeleg kapasitet i statlege og private institusjonar.

  • Dialogmøter og konferansar med leverandørane av tiltak, mellom anna for å oppnå felles for-ståing av rammeavtalar og formidle etaten sitt kapasitetsbehov.

  • Tett oppfølging av eining for inntak for god bruk av rammeavtaleplasser.

  • Utprøving av alternative kontraktsformer og sterkare regionalt eigarskap til kontraktar og oppfølging.

Bufdir har vidare utarbeida ein tolkingsuttale som presiserer Bufetat sin avgjerdskompetanse ved val av institusjonsplass, og at omsynet til god ressursutnytting skal vere ein del av vurderinga.
Ved tildeling av institusjonsplass vil Bufetat leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.
Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan betrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon.
Departementet vil i styringsdialogen med Bufdir framleis ha høg merksemd på ønsket om å redusere omfanget av enkeltkjøp.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

3.3 Finansdepartementet

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak nr. 45, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Finansdepartementet omtaler vedtaket i Prop. 1 LS (2020–2021). Ifølgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Regjeringa vil etter dette ikkje foreslå nokon endringar i tax free-kvotane nå.
Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar

Vedtak nr. 404, 7. februar 2019

«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere i henhold til lov om register over reelle rettighetshavere.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere.
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) gjorde departementet greie for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Forslag til forskrift til lov om register over reelle rettshavarar er sendt på høyring. I forslaget er det foreslått detaljerte reglar om identifiseringa av reelle rettshavarar. Høyringsfristen er 1. oktober 2020. Departementet kjem tilbake til Stortinget med saka etter høyringa.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning

Vedtak nr. 424, 5. mars 2019

«Stortinget ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.
Vedtaket reiser fleire krevjande spørsmål som vil krevje nærare utgreiing. Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Samferdselsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

3.4 Forsvarsdepartementet

Veteraner – etablering av klageordning

Vedtak nr. 56, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen etablerte en ekstern arbeidsgruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klageordning for veteraner som har pådratt seg psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som ble lagt frem for Stortinget våren 2020.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 57 nedenfor samt til informasjonssak i del III.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).
Regjeringen har fremmet forslag om nødvendige lovendringer for å etablere en klageordning i Prop. 59 L (2020–2021).»

Veteraner – sikring av klageadgang

Vedtak nr. 57, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen etablerte en ekstern arbeidsgruppe som i 2019 gjennomgikk og vurderte erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner. Arbeidsgruppen foreslo en klageordning for veteraner som har pådratt seg psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010. Forslaget er inntatt i Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som ble lagt frem for Stortinget våren 2020.
Det vises også til omtale av vedtak nr. 56 ovenfor samt til informasjonssak i del III.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).
Regjeringen har fremmet forslag om nødvendige lovendringer for å etablere en klageordning i Prop. 59 L (2020–2021).»

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Vedtak nr. 502, 7. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), jf. Innst. 237 S (2018–2019).
I utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse vedrørende Meld. St. 12 (2019–2020) imøteser komiteen at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket i løpet av 2020. I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.
Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2021 med videre oppfølging av vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»

3.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:
  • a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

  • b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

  • c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

  • d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Pga. koronasituasjonen er arbeidet med stortingsmeldingen blitt forsinket, og det tas sikte på en framleggelse for Stortinget i løpet av 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Ensomhet inn i folkehelseloven §7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.
I tråd med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn vil regjeringen ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Gjennomgangen vil bl.a. bidra til at regelverket er bedre tilpasset ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med forslag til konkrete, målrettede tiltak. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på det systematiske ernæringsarbeidet, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge av flere kolliderende fremleggelser av andre strategier og planer ble ikke strategien lagt frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.»

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp gjennom at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten, med konkrete tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten gjennom bl.a. modellutviklingsprogrammet «klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av høsten 2020.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Som følge av flere kolliderende fremleggelser av andre strategier og planer ble ikke strategien lagt frem høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram ernæringsstrategien i løpet av vinteren 2021.»

Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død

Vedtak nr. 31, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket anses som oppfylt gjennom framleggelse av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Det vises til omtale under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil komme tilbake til oppfølgingen av dette arbeidet der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Av hensyn til andre viktige saker, var det ikke mulig for regjeringen å prioritere arbeidet med alkoholstrategien høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram alkoholstrategien våren 2021.»

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vurderer videre oppfølging, bl.a. ut fra utviklingen i EU, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Etablering av barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 76, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).
Vedtaket anses fulgt opp. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 127 S (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020) der det ble bevilget et øremerket tilskudd på 30 mill. kroner til etablering av barnehospice i Kristiansand. Styrkingen i revidert budsjett 2020 foreslås videreført i 2021 som en del av søkbart tilskudd til etablering og drift av lindrende enheter. Det vises til omtale under kap. 761, post 73.’
Ved Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 11 S (2020–2021) ble det øremerket 30 mill. kroner i tilskudd til barnehospice i Kristiansand. Videre ble følgende anmodningsvedtak nr. 153 vedtatt: ‘Stortinget ber regjeringen øremerke 30 millioner kroner til Hospice Malvik og 30 millioner kroner til barnehospice i Kristiansand også hele pilotperioden.’»

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og på ulike sektorer. Det er derfor en omfattende oppgave å kartlegge i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser her, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen. Når vi har fått utredet et overslag over de økonomiske konsekvensene vil det bli tatt stilling til hvordan saken skal følges opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utredning av BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utvalget skal bl.a. oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede og fremme forslag til hvordan BPA kan utformes slik at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordningen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Utvalget skal bl.a. vurdere og foreslå hvordan ordningen bør utformes for å sikre reell brukerstyring. Utvalget er godt i gang med arbeidet, og skal levere sin utredning i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).
Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:
«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»
Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne var på høring med høringsfrist 16. desember samme år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen arbeider med å følge opp høringen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for fortsatt reduksjon av antall svangerskapsavbrudd (2020–2024) som ble lagt frem juni 2020. I handlingsplanen fremkommer det at Helse- og omsorgsdepartementet vil sende på høring et forslag om å utvide rekvireringsretten slik at jordmødre og helsesykepleiere også gis rett til å rekvirere hormonell prevensjon til unge under 16 år. For rekvirering av langtidsvirkende prevensjon til de under 16 år foreslås det fortsatt en medisinskfaglig vurdering gjort av lege. Utvidelsen innebærer en endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Høringsnotatet vil drøfte både faglige, etiske og juridiske problemstillinger. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at forslaget er sendt ut på høring med frist 8. januar 2021, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Organisering av domstolar

Vedtak nr. 94, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er årsmeldinga frå Noregs institusjon for menneskerettar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).
Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom forslag til ei heilskaplig styrking av domstolane med tiltak knytt til digitalisering (Digitale domstolar II), endringar i domstolstrukturen, bemanningsauking og regelverk. Den auka løyvinga til bemanning er knytt til ei felles satsing på aktørane i straffesakskjeda, kor midlane til ekstra dømmande stillingar inngår. Desse tiltaka vil samla sett bidra til at domstolane er godt skodd til å avgjere saker innan rimeleg tid.
Sjå nærmare omtale under programkategori 06.20.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rettshjelpsordninga

Vedtak nr. 98, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen bedre, mer effektiv og treffsikker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentleg utval som skulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvalet foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i staden for dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inneber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga, men med betydeleg bruk av eigeandelar tilpassa betalingsevna til mottakaren. Utvalet leverte ei utgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt på høyring med høyringsfrist 23. november 2020, og etter det vil ho bli følgd opp i departementet.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

3.7 Klima- og miljødepartementet

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, Innst. 140 S (2018–2019).
Departementet er i gang med oppfølginga av dette vedtaket. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Oppdraget med å evaluere ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble satt ut til Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO har utført evalueringen av ordningen i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) (NIBIO-rapport 6 (139) 2020 (M-1908/2020)). Departementet mottok evalueringen i desember 2020. Departementet er i gang med å vurdere hvordan evalueringen skal følges opp. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»

3.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte høsten 2019 en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen ledes av Regjeringsadvokaten og har medlemmer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen er gitt en frist på inntil ett år. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).
Den 29. november 2019 sendte regjeringen saken på høring sammen med utkast til veileder, i tråd med Stortingets anmodning, med høringsfrist 29. februar 2020.
Departementet har vurdert høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram lovforslaget på nytt i løpet av høsten 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

22. juli-senteret

Vedtak nr. 609, 18. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).
Det er av stor betydning å ta vare på spor og minner etter terroren i regjeringskvartalet 22. juli 2011, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 5. Regjeringen gjorde i 2019 sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om det lar seg forene å ha både 22. juli-senteret og Statsministerens kontor i Høyblokken, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokken, men til nytt bygg D. Regjeringen ønsker å bevare mest mulig av de opprinnelige sporene i den helhetlige løsningen, og dette gir rom for å bevare og bruke det meste av 22. juli-senteret slik det er i dag. Den delen av østre paviljong som ble revet på grunn av skader etter bomben, bygges opp, og vil utgjøre nytt inngangsparti for ansatte i Høyblokken.
Det har tatt tid å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Etter dialog med Støttegruppen etter 22. juli og AUF, er det nå funnet en løsning som fortsatt gir senteret plass i østre og vestre paviljong, og i mellombygget. Minnerommet og deler av Prologrommet, som ligger rett under Høyblokkens bygningskropp, kan på grunn av sikkerhetskrav dessverre ikke brukes som del av 22. juli-senterets lokaler. Sporene etter terroren vil likevel bli bevart, både i den delen av Høyblokken som skal brukes til senteret, og den delen som blir departementsarealer. Senteret vil bli utvidet med nye lokaler under bakken, og ny inngangspaviljong fra Akersgata. Statsbygg har startet prosjekteringen av dette. Planleggingen skjer i samarbeid med 22. juli-senteret og Kunnskapsdepartementet, og Støttegruppen og AUF er involvert i prosessen. Departementet tar sikte på å legge fram kostnadsramme og oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2022.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

3.9 Kulturdepartementet

Idrett som alkoholfri sone

Vedtak nr. 37, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).
Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som tilskuddsmottaker og sentral samarbeidspartner på aktivitetssiden. Oppfølging av anmodningsvedtaket inngår i denne dialogen og er en del av regjeringens nasjonale alkoholstrategi, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kjønnsnøytrale titler

Vedtak nr. 497, 30. april 2019

«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Regjeringen har bestemt at kjønnsspesifikke titler skal endres til kjønnsnøytrale titler i alle statens virksomheter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kulturdepartementet har igangsatt et arbeid med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

3.10 Kunnskapsdepartementet

Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar

Vedtak nr. 51, 22. november 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig barnehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf. Innst. 51 S (2018–2019).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere tenleg å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene ved dei private barnehagane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar. I Prop. 96 L (2019–2020) viser departementet til at det er behov for å vurdere forslaga i høyringa om finansieringssystemet nærmare, mellom anna som følge av høyringsinnspel.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai 2018 om modellar i finansieringssystemet som varetek eit mangfald av barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Fritak frå skulefag

Vedtak nr. 197, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i overenstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, og at konsekvensene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og foresatte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjå til at regelverket på området blir rett forstått og følgt opp ute i kommunane, og at elevane og foreldra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Forslag til ny opplæringslov. Departementet vil i oppfølginga av NOU-en vurdere om det er behov for justering av lovverket i denne samanhengen. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

3.11 Landbruks- og matdepartementet

Landbrukets eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark

Vedtak nr. 155, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2018–2019), som i Vedlegg 1 kapittel 3.2 gjaldt landbruket si eiga nedbygging. Det sto der at regjeringa vil greie ut ei generell søknads- eller meldeplikt i jordlova for å regulere landbruket si eiga nedbygging av dyrka og dyrkbar mark.
I rapport 35/2019 har Landbruksdirektoratet på oppdrag frå departementet greidd ut dette spørsmålet. Direktoratet peikar på at strukturendringane i jordbruket i dag kan føre til at det blir bygd på dyrka eller dyrkbar jord. I rapporten har direktoratet mellom anna vist korleis gjeldande reglar i jordlova og plan- og bygningslova er praktiserte, og korleis ein heimel for søknads- eller meldeplikt kan sjå ut.
Ein generell søknads- eller meldeplikt vil vere ein ny sakstype som kan redusere omstillingsmoglegheitene i næringa og føre med seg auka tids- og ressursbruk for kommunen. Departementet føreslår difor ikkje ei slik løysing no.
Rapporten frå Landbruksdirektoratet viser at det finst andre tenlege og mindre inngripande verkemiddel som kan vere aktuelle. Rettleiing innanfor eksisterande regelverk er eit alternativ. Jordlova § 9 fastset at det krevst løyve til omdisponering dersom jordbruksareal skal nyttast til anna enn jordbruksproduksjon. Gjennom føresegna kan kommunen både regulere sjølve omdisponeringa og setje krav om korleis tiltaket kan gjennomførast. Skal eigaren oppføre naudsynte bustadhus eller driftsbygningar på arealet krevst det ikkje løyve etter føresegna. Er bygninga ikkje naudsynt, er større enn det det er behov for eller ikkje har direkte samanheng med drifta av jordbruksarealet, skal det søkjast om løyve. Dette gjeld til dømes ved oppføring av bygningar eller parkeringsområde til bruk for tilleggsnæringar, eller der dyrka jord blir teken i bruk til hage mv. Eit anna døme er ved opprusting av driftsbygningar eller bustadhus som ikkje har samanheng med jordbruksdrifta fordi jordbruksarealet blir drive ved bortleige. Skiljet mellom kva som er naudsynt og kva som ikkje er det, kjem ikkje tydeleg nok fram i eksisterande rundskriv til føresegna. Ei klårgjering i rundskrivet kan føre til at meir av landbruket si eiga nedbygging vil bli handsama av kommunane. Det kan igjen føre til at ein får betre oversikt over nedbygginga, og til at bygging eventuelt skjer på uproduktive areal. Departementet vil følgje opp gjennom betre rettleiing innanfor dagens regelverk.
Departementet vil òg sjå nærare på Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt arbeid med det årlege arealrekneskapet, og sjå om det kan gi tenleg oversikt over nedbygginga.’
I Innst. S 8 (2020–2021) viser næringskomiteen til at regjeringa bør komme tilbake til Stortinget på eigna måte når utgreiinga er gjennomført.»

3.12 Nærings- og fiskeridepartementet

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Det pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.’
I Innst. 8 S (2020–2021) har ikke næringskomiteen merknader, men imøteser at vedtaket følges opp.
Nærings- og fiskeridepartementet viser til at det fortsatt pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper, og vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.»

3.13 Olje- og energidepartementet

Utjevning av nettleien for forbrukere

Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).
I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.
NVE ved Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomførte i 2019 en utredning av virkemidler for utjevning av nettleie. Utredningen som er utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, omfattet en samlet vurdering av ulike utjevningsordninger og andre virkemidler. I kapittel 7 «Utjamning av tariffane i distribusjonsnetta i Noreg», i proposisjonens Del III er anmodningsvedtaket besvart, og det er gitt en gjennomgang av RMEs utredning. RME konkluderer med at dersom det er ønskelig å innføre en utjevningsordning bør dette gjøres gjennom en tilskuddsordning. Det er forholdsvis få kunder som har en nettleie vesentlig høyre enn landsgjennomsnittet, og de vurderer at virkemiddelbruken bør tilpasses omfanget av problemet. Det legges opp til å gjeninnføre den gamle tilskuddsordningen, men hvor det tas hensyn til merverdiavgift og elavgift, med forslag til bevilgning på 20 mill. kroner i budsjettet for 2021.
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteens flertall hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

3.14 Samferdselsdepartementet

Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala

Vedtak nr. 61, 29. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av et forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste departementet at Jernbanedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble bedt om å utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019. Videre ble det opplyst at utredningen var i gang.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Jernbanedirektoratet har nå gjennomført en utredning om nullutslippsløsninger – «NULLutslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner» (NULLFIB), som alternativ til fossilt drivstoff. I denne rapporten er det gjort vurdering og evaluering av hvilken nullutslippsløsning som er best egnet for videre satsing, inkl. vurdering av pilotprosjekt for hydrogen.
Målet for «NULLFIB» har vært å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for nullutslippsløsninger for å svare på følgende kjernespørsmål:
  • hvilke nullutslippsløsninger er aktuelt som alternativ til fossilt drivstoff?

  • hvilken nullutslippsløsning gir best økonomiske besparelser?

  • hva er det beste alternativet for videre satsing

Basert på utredningen anbefaler Jernbanedirektoratet at en foreløpig ikke går videre med å konkretisere pilotprosjekt for prøvedrift med hydrogen, men følger med på relevant FoU og erfaringer med hydrogen som energibærer for tog. Den faglige vurderingen er at batteribasert teknologi peker seg ut som mest aktuelt som en robust løsning for å erstatte bruken av fossilbasert diesel i jernbanen. Jernbanedirektoratet går i 2020 videre med utredning og involvering av de ulike aktørene for å få et bedre beslutningsunderlag og konkretisere muligheten for aktuelle pilotprosjekt med bruk av batteriteknologi.
På denne bakgrunn vil ikke Samferdselsdepartementet ta initiativ til prøvedrift med hydrogen på jernbanen nå. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Administrative sanksjoner ved brudd på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at Statens vegvesen hadde sendt på høring forslag om endringer i yrkestransportlova som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel til å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt, og endringer i bestemmelser om dette i vegtrafikkloven. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
En lovproposisjon med forslag om disse endringene skal etter planen legges frem for Stortinget høsten 2020.
Siden det i anmodningsvedtaket vises til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon. Samferdselsdepartementet arbeider nå med et større lov- og forskriftsprosjekt med forslag om innføring av overtredelsesgebyr som reaksjon for mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven og yrkestransportlova, herunder brudd på kabotasjereglene.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Prop. 22 L (2020–2021) Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (tilbakeholdsrett i kjøretøy) inneholdt forslag om rett til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og gebyrer ilagt for brudd på regelverket. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 11. desember 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021).
Forslag til endringer i yrkestransportloven og ny forskrift om overtredelsesgebyr ved brudd på kabotasjereglene antas å bli sendt på høring tidlig 2021. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.»

Redusere bompengene i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Vedtak nr. 705, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
I regjeringspartienes bompengeavtale går det frem at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet. Regjeringen har foreslått å sette av midler, slik at tilskuddet til dette prosjektet utbetales i sin helhet i 2021. Omregnet til 2021-prisnivå, tilsvarer dette 213 mill. kr. Det vises til omtale i Programkategori 21.30 Veiformål under, kap. 1320, post 73.
Samferdselsdepartementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen uttalte i Innst. 13 S (2020–2021) bl.a.:
«I forliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet ble det satt av 83 mill. kroner, øremerket til å utsette innkreving av bompenger på sideveien til rv. 3/rv. 25 ut 2021. Totalt sett er det følgelig satt av 296 mill. kroner til å redusere bompengebelastningen i dette prosjektet. Som et alternativ til den foreslåtte løsningen vil flertallet be regjeringen vurdere å gjennomføre et prøveprosjekt for denne strekningen, der bomsatsene på hovedveien reduseres til ca. 50 pst. av dagens sats og der det ikke innkreves bompenger på sidevei. Redusert takst vil kunne gi mindre trafikklekkasje og økt trafikk på den nye motorveien. Det forutsettes at et slikt prøveprosjekt kan løses innenfor rammene av budsjettforliket, og at det får tilslutning fra Innlandet fylkeskommune. Flertallet mener at prøveprosjektet kan gi verdifull erfaring og kunnskap og må evalueres etter utløpet av prøveperioden.»
Samferdselsdepartementet legger opp til at de 83 mill. kr som er øremerket en videre utsettelse av innkreving i bomstasjon på sidevei settes av til dette. De resterende 213 mill. kr vil departementet vurdere å bruke til å gjennomføre en prøveordning som skissert i flertallsmerknaden og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

4 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018

4.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).
I pensjonsavtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor som ble inngått 3. mars 2018, var det enighet om å gjennomføre en prosess der målet med arbeidet var å avtale pensjonsregler for personer med særaldersgrense. Det går videre fram at hvem som skal ha særaldersgrense og hvilke aldersgrenser som skal gjelde «må avklares i en senere prosess». I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene i offentlig sektor har ikke lyktes med å oppnå enighet om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.
Departementet sendte 23. juni 2020 på høring forslag til endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven. Endringene innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år skal få rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen. Høringsnotatet inneholdt ikke forslag om endringer i rettighetene til pensjon for personer med slik særaldersgrense. Høringsfristen var 25. september, og departementet tar sikte på å fremme et lovforslag i løpet av året.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.
Arbeidet med oppfølgingen av høringen om forslag til endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven er forsinket og departementet tar sikte på å fremme et lovforslag i løpet av våren 2021.»

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).
Som et midlertidig tiltak i en situasjon med mange permitterte og ledige, har regjeringen fra 20. april innført en ordning som gjør det lettere å ta opplæring som den enkelte selv tar initiativet til, og samtidig beholde retten til dagpenger, jf. oppfølging og omtale av vedtak 457, 31. mars 2020. Regjeringen foreslår å forlenge ordningen fram til 1. juli 2021.
Det arbeides med ulike modeller som grunnlag for et permanent regelverk for å kunne kombinere dagpenger og utdanning. Arbeidet trekker veksler på flere offentlige utvalg, som Livsoppholdsutvalget (NOU 2018: 13), ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2019: 12) og Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (2019: 7). Det tas sikte på å sende forslag til nytt regelverk på høring høsten 2020, og ved behov for lovendringer fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.
Nytt regelverk for å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden har vært på høring. Høringsnotatet inneholder forslag til et nytt regelverk som skal erstatte den midlertidige ordningen når denne opphører. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Se også vedtak nr. 457, 31. mars 2020.»

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).
Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. Regjeringen viser videre til Fosterhjemsutvalget utredning, NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterforeldre, og vil komme tilbake til oppfølgingen av utredningen til Stortinget på egnet måte.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).
Fra 1. januar 2015 ble retten til gruppe 1-bil (ordinær bil) opphevet fordi bil i dag er vanlig i befolkningen og kan derfor ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdens forstand. Samtidig ble målgruppen for gruppe 2-bil (kassebil) utvidet. Imidlertid ble det gjort et unntak for ordinær bil til bruk i ordinært arbeid og utdanning. Det gis ikke hjelpemidler til bruk i arbeid for personer som mottar uføretrygd, med mindre det er sannsynlig at slik stønad fører til at uføretrygden blir redusert eller faller bort. Personer med full (uredusert) uføretrygd har derfor ikke rett til stønad til gruppe 1-bil. Dette gjelder også personer i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og som samtidig mottar full (uredusert) uføretrygd.
I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet høsten 2018 lyste ut et oppdrag der det ble bedt om en helhetlig gjennomgang av transportordninger for funksjonshemmede. SINTEF ferdigstilte i desember 2019 en utredning, som bl.a. omhandlet bilstønadsordningen, grunnstønad til transport og TT ordningen.
SINTEF vurderer stønad til bil som lite aktuelt for hovedtyngden av personer innenfor ordningen VTA. Utredningen til SINTEF viser etter departementets vurdering at det ikke er hensiktsmessig at personer med uføretrygd som deltar i VTA gis en særskilt rett til stønad til ordinær bil. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom utredningen som er gjennomført og de vurderingene som er gjort av ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende de øvrige funnene og anbefalingene i rapporten.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Bestillingsordningen av hjelpemidler

Vedtak nr. 430, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedringer i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet som inngår i ordningen, samt etablere flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Brukere og kommuner må sikres enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).
Arbeids- og velferdsetaten har siden 2018 arbeidet med ulike forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen, bl.a. med en utvidelse av produktgruppene og bruk av eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Forsøksordningen for utvidet bestillingsordning er nå etablert i fem fylker. Forsøksordningen med eksterne lagre av statlige hjelpemidler er evaluert. Evalueringen viser at ordningen gir stor gevinst for kommunene med tilgjengelighet av høyfrekvente hjelpemidler og bortfall av søkeprosess, men også at kommunale lagre har utfordringer med tilstrekkelig lagerplass. Det er igangsatt et større arbeid med å utvikle bedre digitale løsninger på hjelpemiddelområdet. Dette vil gi enklere og mer fleksibel tilgang til hjelpemidler, inkludert produktene i bestillingsordningen. I påvente av nye digitale løsninger er derfor ikke forsøksordningen for utvidet bestillingsordning utvidet til andre fylker. Som det framgår av omtalen foran har Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeidet med å forbedre systemet for bestilling av hjelpemidler.
Anmodningsvedtaket kan med dette anses som fulgt opp. Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at dette er et kontinuerlig arbeid, som det det vil redegjøres for under omtalen av hjelpemiddelforvaltningen under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten i de årlige proposisjonene når det er relevant.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet

Vedtak nr. 431, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).
Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatte i 2019 arbeidet med å utvikle bedre digitale løsninger på hjelpemiddelområdet. I juni 2020 ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom direktoratet og KS. Prosjektet skal utvikle digitale løsninger mellom partene som ivaretar personvern og felles behov for dialog, innsyn, behovsmelding, vurdering, gjenbruk, utlån og sporing av hjelpemidler, samt koordinering av service og reparasjoner. Hensikten er å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov, uavhengig av ansvarsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene. De ulike hovedproduktene i prosjektet vil bli ferdigstilt fortløpende i perioden 2020–2023. Da utviklingsarbeidet knyttet til IKT-løsninger er igangsatt, anses anmodningsvedtaket for fulgt opp. Departementet vil imidlertid å omtale dette utviklingsarbeidet under omtalen av kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten i de årlige budsjettproposisjonene når det er relevant.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 511, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018).
Temaene i anmodningsvedtaket inngår i mandatet til et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget ble nedsatt av regjeringen i 2018. Velferdstjenesteutvalget skal levere sin utredning til Nærings- og fiskeridepartementet innen høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.
Velferdstjenesteutvalget leverte sin utredning, NOU 2020: 13, 1. desember 2020.»

Endringer i arbeidsmiljøloven om ansettelsesforhold

Vedtak nr. 547, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen i den varslede proposisjonen om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer:
  • en tydelig definisjon av faste ansettelser, hvor fast ansettelse innebærer at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, og at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, samt hvor det understrekes at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke oppfyller lovens krav til fast ansettelse.

  • en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb.

  • at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie, og at virksomheten og bemanningsforetaket på forespørsel fra Arbeidstilsynet skal fremlegge dokumentasjon på at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte.

  • at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

Forslagene må fremmes på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak innen sommeren 2018.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:58 S (2017–2018), Innst. 131 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble behandlet av Stortinget juni 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjonsvilkår

Vedtak nr. 595, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018).
Temaene i anmodningsvedtaket inngår i mandatet til et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget ble nedsatt av regjeringen i 2018. Velferdstjenesteutvalget skal levere sin utredning til Nærings- og fiskeridepartementet innen høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.
Velferdstjenesteutvalget leverte sin utredning, NOU 2020: 13, 1. desember 2020.»

Kontrollfunksjon for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven

Vedtak nr. 821, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med, gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2 og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget på en egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), Lovvedtak 69 (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble behandlet av Stortinget juni 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på folkehøgskole

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S (2017–2018).
Retningslinjene for mulighetene til å få støtte til opphold for et andre år ble endret høsten 2017. Formålet var ikke en innstramming, men en presisering basert på at reglene ble feiltolket i noen tilfeller. Arbeids- og sosialdepartementet har utredet hvorvidt det er ønskelig å innføre en alminnelig rett til støtte fra Arbeids- og velferdsetaten til to år på folkehøgskole gjennom en endring i folketrygdloven.
Muligheten til å få stønad fra Arbeids- og velferdsetaten til kostnader ut over de ordinære ved opphold på folkehøgskole brukes primært av unge med utviklingshemming. Kommunene har ansvar for å gi sine utviklingshemmede innbyggere et tilfredsstillende helse- og omsorgstilbud. For å ivareta denne oppgaven får kommunene økte tilskudd fra staten på grunnlag av antall innbyggere med utviklingshemming. Når den utviklingshemmede er på folkehøgskole med støtte fra staten, skjer en utgiftsforskyvning fra kommune til stat, samtidig som kommunen fortsatt får tilskuddet fra staten.
Dersom man innfører en ubetinget rett til å få stønad til toårig opphold på folkehøgskole, anslås en merkostnad for staten på 18,5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til statens tilskudd til elevenes hjemkommuner. Mange av søknadene om forlenget opphold på folkehøgskole begrunnes med dårlig tilbud i hjemkommunen. Dersom kommunen ikke kan tilby et tilfredsstillende opplegg til unge innbyggere som flytter hjem etter ett år på folkehøgskole, er den riktige løsningen at hjemkommunen betaler de ekstra kostnadene ved et lengre opphold på skolen. Dette kan kommunen gjøre innenfor gjeldende rammer og regelverk.
Regjeringen vil derfor ikke foreslå en endring i gjeldende regler for folketrygdens stønad til ekstra utgifter ved opphold på folkehøgskole. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp og regjeringen viser til at kommuner med utviklingshemmede innbyggere får tilskudd som skal gjøre dem i stand til å gi denne gruppen innbyggere et tilfredsstillende tilbud.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Evaluering av allmenngjøringsordningen

Vedtak nr. 909, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S (2017–2018).
Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang en ekstern evaluering av allmenngjøringsordningen, som skal avsluttes i 2021. Den eksterne evalueringen gjennomføres i tråd med oppsatt arbeidsplan i kontrakten. Datainnhenting bl.a. gjennom intervjuer og spørreundersøkelse, gjør det ikke mulig å fremskynde sluttføringen.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer

Vedtak nr. 911, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018).
Temaene nevnt i anmodningsvedtaket er under utredning. Departementet har bl.a. satt i gang en ekstern utredning. Pga. koronapandemien er denne blitt forsinket, og vil foreligge ved utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket etter gjennomført utredning. Det vises også til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 1. juni 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

4.2 Barne- og familiedepartementet

Virkninger av forenklingen i foreldreordningen

Vedtak nr. 169, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018).
Nokre av lovendringane blei sette i kraft 1. januar 2018, men dei fleste endringane tok fyrst til å gjelde 1. januar 2019. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å gjere greie for eventuelle negative verknader av forenklingane. Direktoratet opplyser at etaten ikkje har statistikk over saker som er knytte til dei aktuelle forenklingane som blei gjorde i samband med Prop. 168 L (2017–2018). Ein omtale av negative verknader vil derfor bli ei kvalitativ vurdering, basert på erfaringar etaten har gjort ved handsaming av saker sidan endringane kom. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på grunn av utbrotet av covid-19 våren 2020 ikkje hatt kapasitet til å gi ei kvalitativ vurdering av eventuelle negative verknader av forenklingane. Arbeids- og velferdsdirektoratet tek sikte på å gjere ei slik vurdering i løpet av tredje tertial 2020, så framt ressurssituasjonen i samband med utbrotet av covid-19 ikkje blir vesentleg forverra. Departementet vil orientere Stortinget om saka på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barnevernsaktører

Vedtak nr. 181, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:19 S (2017–2018) Representantforslag om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt, jf. Innst. 43 S (2017–2018).
Fafo har gjennomført ei utgreiing av lønns-, arbeids- og pensjonsvilkåra i offentlege og private barnevernsverksemder og eventuelle tiltak for å gjere vilkåra likare. Departementet vil sjå tiltaka i rapporten i samanheng med andre prosessar som er i gang i sektoren, til dømes barnevernsreforma og gjennomgangen av rammevilkåra for ideelle og kommersielle aktørar i barnevernet. Departementet tek sikte på å komme tilbake til saka i proposisjonen om ny barnevernslov som departementet planlegg å leggje fram for Stortinget våren 2021.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Angrerett pakkereiser

Vedtak nr. 847, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre i den nye pakkereiseloven en angrerett på pakkereiser som er kjøpt utenom faste forretningslokaler.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).
Eit framlegg om endring av pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane var delte i synet på om ein bør innføre angrerett på pakkereiser som er kjøpte utanom faste forretningslokale.
I Prop. 48 L (2019–2020) Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti) føreslo departementet at pakkereiselova blei endra slik at den som kjøper ei pakkereise utanom faste forretningslokale, får angrerett. Ved Meld. St. 18 (2019–2020), som blei fremja 27. mars 2020, blei Prop. 48 L (2019–2020) trekt tilbake. Årsaka var at tiltaka mot virusutbrotet råkar reisenæringa svært hardt. Regjeringa meinte at ein ikkje kan påleggja pakkereisearrangørane den ekstra økonomiske børa som framlegget om angrerett inneber. Kultur- og familiekomiteen innstilte 17. april 2020 i Innst. 238 (2019–2020) på at Stortinget tek meldinga til etterretning, og at meldinga blir lagd ved protokollen. Den 21. april 2020 sa Stortinget seg samrøystes samd i innstillinga. Departementet ser saka som avslutta.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Reisegaranti transportdel pakkereise

Vedtak nr. 848, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise i den nye pakkereiseloven.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).
Eit framlegg om å endre pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane var delte i synet på om reisegaranti for transport som blir seld av pakkereisearrangørar, bør innførast att. I Prop. 48 L (2019–2020) Endringer i pakkereiseloven (angrerett og reisegaranti), som blei fremja 28. februar 2020, føreslo departementet at pakkereiselova blei endra slik at pakkereisearrangørane på ny fekk plikt til å stille reisegaranti ved sal av berre transport. Ved Meld. St. 18 (2019–2020), som blei fremja 27. mars 2020, blei Prop. 48 L (2019–2020) trekt tilbake. Årsaka var at tiltaka mot virus-utbrotet råkar reisenæringa svært hardt. Regjeringa meinte at ein ikkje kan påleggje pakkereisearrangørane den ekstra økonomiske børa som framlegget om reisegaranti for berre transport inneber. Kultur- og familiekomiteen innstilte 17. april 2020 i Innst. 238 (2019–2020) på at Stortinget tek meldinga til etterretning, og at meldinga blir lagd ved protokollen. Den 21. april 2020 sa Stortinget seg samrøystes samd i innstillinga. Departementet ser saka som avslutta.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

God markedsføringsskikk overfor barn

Vedtak nr. 853, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8:187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).
Departementet greier ut moglege endringar i marknadsføringslova som kan bidra til å motverke kroppspress. Framlegg om endring av marknadsføringslova har vore på høyring. Departementet arbeider vidare med innspela frå høyringa og vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

4.3 Finansdepartementet

Tilsyn med OTP-ordningar

Vedtak nr. 596, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018), jf. forslag nr. 5 frå representanten Tore Storehaug.
I Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet orienterte departementet om at det hadde sett i gang ei utgreiing om korleis informasjon frå a-ordninga kan brukast i samband med obligatorisk tenestepensjon. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.
Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) kap. 13.2. Her foreslår departementet reglar om bruk av opplysningar i a-ordninga som vil styrkje tilsynet med at arbeidsgjevarane etterlever sine pensjonsforpliktingar etter lov om obligatorisk tenestepensjon. Det vert òg gjort framlegg om å flytte tilsynsansvaret til Skatteetaten. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Innst. 4 L (2020–2021) sluttet finanskomiteen seg til regjeringens lovforslag. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget, jf. lovvedtak 54 (2020–2021) og 58 (2020–2021).»

Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon

Vedtak nr. 858, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst. 369 L (2017–2018).
Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2019–2020) at det vil behandle oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15 Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revisorer.
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. I Prop. 37 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å likestille praksis frå kommunal revisjon med privat revisjon, i den grad slik praksis er relevant for å verte statsautorisert revisor. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

4.4 Helse- og omsorgsdepartementet

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.
Vedtaket er fulgt opp gjennom evalueringen av fastlegeordningen, som ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 1. september 2019. Funnene i evalueringen begrunner tiltak i handlingsplan for allmennlegetjenesten for årene 2020–2024. Handlingsplanen ble lagt fram 11. mai 2020. Regjeringen har forpliktet seg til å foreslå å øke bevilgningen til allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner i 2024 sammenlignet med saldert budsjett 2020. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget om oppfølgingen av planen i de årlige budsjettprosessene. Allerede i Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et midlertidig grunntilskudd og et knekkpunkt i basistilskuddet med virkning fra 1. mai 2020 for å bidra til økt rekruttering og stabilitet i ordningen. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018). Det vises til merknader fra Stortinget i Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020) hvor det framgår at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten. Vedtaket anses som utkvittert gjennom Kunnskapsdepartementets fastsetting av forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 783.’
I Innst. 11 S (2020 – 2021) merker helse- og omsorgskomiteen seg at Stortinget ikke har mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Kunnskapsdepartementet vurdere videre oppfølging av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.»

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.
Regjeringen tar sikte på å legge fram en nasjonal alkoholstrategi høsten 2020, og vil komme tilbake til tiltakene der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Av hensyn til andre viktige saker, var det ikke mulig for regjeringen å prioritere arbeidet med alkoholstrategien høsten 2020. Det tas sikte på å legge fram alkoholstrategien våren 2021.»

Nye finansieringsformer – Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.
Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert om trygghetsboliger bør inkluderes i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser. En slik utvidelse reiser imidlertid en rekke problemstillinger og det vurderes som lite hensiktsmessig å inkludere trygghetsboliger i dagens investeringstilskudd. Regjeringen vurderer at trygghetsboliger kan være et viktig mellomledd i omsorgstjenesten, som kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og tilsvarende heldøgns omsorgstilbud. Regjeringen har på denne bakgrunn bedt Husbanken om å utrede en egen ordning med trygghetsboliger. Det er bedt om at utredningen ser på modeller som særlig tar hensyn til utfordringer i distriktene/områder uten et velfungerende boligmarked. Videre tas det sikte på å innføre et plankrav f.o.m. 2021 for investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser, som skal stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger fra kommunene. Sintef har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kartlagt ulike modeller for integrerte boligløsninger, som bidrar til at folk kan bli boende hjemme lengst mulig mv. Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp forslagene i rapporten i arbeidet med ny strategi om den boligsosiale politikken og som en del av arbeidet med fremtidens boformer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Planen inneholder flere tiltak som vil bidra til opptrapping av legedekningen i kommunene og i fastlegeordningen spesielt. I Prop. 117 S (2019–2020) foreslo regjeringen å innføre et tidsbegrenset grunntilskudd med virkning fra 1. mai 2020. Grunntilskuddet skal tilsvare basistilskuddet ved 500 innbyggere på listen. Fastleger med en listelengde på under 500 vil ha krav på dette grunntilskuddet i inntil to år fra de inngår avtale, dersom de har et listetak på 500 innbyggere eller flere. Regjeringen foreslo også med virkning fra 1. mai 2020 å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med høyere per capita-tilskudd under knekkpunktet enn over. Knekkpunktet bidrar til noe bedre basisfinansiering for listene med færre innbyggere. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge leger å gå inn i ordningen siden de yngre legene ofte har færre innbyggere på listene enn sine eldre kolleger. I tillegg vil regjeringen i planperioden øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer, tilrettelegge for et hensiktsmessig antall LIS1 stillinger og innføre introduksjonsavtaler. Dette er alle tiltak som vil kunne gi bedre rekruttering og god legedekning. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et av tiltakene i planen er å endre og styrke basisfinansieringen av fastlegeordningen. Regjeringen forslo derfor i Prop. 117 S (2019–2020) å innføre et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 listeinnbyggere med virkning fra 1. mai 2020. Satsen på per capita tilskuddet er foreslått å være høyere under knekkpunkt enn over. Innføringen av knekkpunkt bidrar til bedre basisfinansiering og relativt bedre inntjening for listene med under 1000 innbyggere. Dette gir rom for at legene kan korte ned listene sine. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker helse- og omsorgskomiteen at fastlegene fortsatt har for lange lister, og mener det krever ytterligere tiltak for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig. Komiteens flertall viser til at regjeringen har presentert en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Der inngår en opptrappingsplan, hvor regjeringen har forpliktet seg til å fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner frem til 2024. Et av tiltakene er styrket og endret basisfinansiering ble innført i mai 2020. Dette gjør at muligheten for å redusere listelengden er økt. Flertallet merker seg at handlingsplanen skal følgeevalueres. En evaluering av finansieringsordningen vil dermed også inngå i dette arbeidet. Flertallet peker på at gjennom alle iverksatte tiltak for å styrke fastlegeordningen er anmodningsvedtaket fulgt opp og vil følges opp videre i planperioden.»

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer. Alis-avtaler er avtaler mellom kommune og lege i spesialisering i allmennmedisin om særskilte tiltak som skal bidra til økt trygghet i tiden spesialistutdanningen pågår. Avtalene inneholder tiltak og oppfølging i spesialiseringsløpet som kommer i tillegg til det legen har krav på som følge av dagens avtale- og regelverk. Avtalene kan eksempelvis inneholde avtale om mer veiledning enn kravet i forskriften tilsier, gjennomføring av læringsaktiviteter, nettverkssamlinger for leger i spesialisering, inntektsgaranti og/eller kompensasjon for kortere lister i en periode.
Det er inngått Alis-avtaler med både næringsdrivende fastleger og fastlønnede. I tillegg gjennom-føres det to Alis-prosjekter i kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Til sammen inngår 58 leger i prosjektene. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom tiltak i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som ble lagt fram 11. mai 2020. Et tiltak i planen er å øke antallet Alis-avtaler i kommuner med rekrutteringsutfordringer.
Høsten 2017 ble et eget Alis-prosjekt startet opp i kommuner på Vestlandet. 26 leger med fastlønn inngår i prosjektet. Tilsvarende prosjekt ble startet opp i Nord-Norge i 2019. Alis-Nord er i en oppstartsfase og er planlagt å omfatte 32 leger i næring og med fastlønn.
På bakgrunn av erfaringene med rekrutteringstilskuddet for fastleger ble det i 2019 opprettet 86 Alis-avtaler i 44 kommuner, fordelt på 67 fastlønnede og 19 næringsdrivende fastleger. Det ble innvilget støtte til 65 av disse avtalene. Gjennom tilskuddsordningen til Alis-avtaler for næringsdrivende fastleger, som ble etablert høsten 2019, er det tildelt tilskudd til 54 Alis-avtaler, fordelt på 18 kommuner. Totalt var det 200 leger som hadde Alis-avtaler ved utgangen av 2019. Regjeringen vil i planperioden legge til rette for å øke antall Alis-avtaler over fire år.
I 2020 ble det opprettet fem Alis-kontorer i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Kontorene skal rådgi kommunene i sine regioner om rekrutteringstiltak som kan inngå i Alis-avtaler, bistå med maler for Alis-avtaler, innhente og formidle erfaringer med de ulike tiltakene og bistå for øvrig i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Målet er gode og enhetlige utdanningsløp. Alle kommuner med Alis-kandidater skal kunne tilby forutsigbare utdanningsløp med veiledning, supervisjon og læringsaktiviteter og kommuner med behov for Alis-avtaler skal få bistand til dette. På denne måten kan slike avtaler breddes nasjonalt, ut fra behov. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Et tiltak i planen er å øke innsikten om legevaktsarbeid og prøve ut nye måter å organisere legevakt på. For å få et bedre beslutningsgrunnlag vil departementet, sammen med partene, nedsette en ekspertgruppe som skal kartlegge hvor høy arbeidsbyrden er og hvordan den fordelere seg på leger i legevakt, og hvilke konsekvenser en eventuelt redusert belastning vil få for behovet for leger.
Legevaktspiloten vil også bli videreført for å få erfaring med alternative måter å organisere legevakt på. Det vises til omtale under kap. 762, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at Stortinget ikke har mottatt egen sak og anser derfor ikke vedtaket som utkvittert. Komiteen påpeker at regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten ikke gikk nærmere inn i legevaktordningen, og at ved å skyve problemet foran seg bidro regjeringen klart til arbeidskonflikten som inntraff i oktober 2020 mellom legene og KS, som til slutt ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Legevakt inngår som et særskilt tiltak i handlingsplan for allmennlegetjenesten. I handlingsplanen heter det: «Regjeringen vil skaffe økt innsikt om legevaktarbeid og prøve ut nye måter å drive legevakt på». Det nedsettes en ekspertgruppe på legevaktfeltet som skal kartlegge vaktbelastning og innvirkning legevaktarbeid har på arbeidshverdagen til fastleger og allmennlegene. Ekspertgruppen skal også studere vaktbelastning på tvers av kommuner av ulik størrelse og sentralitet. Legeforeningen og KS har vært konsultert i utformingen av mandatet og har utnevnt representanter som skal sitte i og bidra til arbeidet i ekspertgruppen. Videre er det fremmet forslag om å forlenge og utvide legevaktpilotene, som ser på alternative organisasjonsmodeller i områder med rekrutteringsutfordringer. Både ekspertgruppens arbeid og erfaringene fra legevaktpilotene vil spille inn på utviklingen av en legevaktordning tilpasset dagens behov. Partene i trepartssamarbeidet skal underrettes kontinuerlig.»

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018). Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1-stillinger og gjøre nærmere utredninger av tiltakene foreslått i direktoratets rapport IS-2802. Som et ledd i dette arbeidet skal direktoratet vurdere hvordan LIS1-stillinger kan stimulere til økt rekruttering av leger i distriktene. Direktoratet har fått frist til 14. oktober 2020 med å svare på oppdraget. Som følge av virusutbruddet har departementet gitt direktoratet utsatt frist på oppdraget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Helsedirektoratet har sendt rapporten på høring 21. desember 2020, slik at alle relevante aktører får mulighet til å gi innspill. Helse- og omsorgsdepartementet vil, i samråd med Helsedirektoratet, følge opp rapporten i etterkant av høringen.»

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018).
Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket ved at Helsedirektoratet har gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d). Rapporteringen inngår inntil videre som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. I henhold til rapporten fra Helsedirektoratet er det per 15.12.2019 ni barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Av disse hadde tre et flytteønske. Alle de tre hadde konkret plan om flytting. Det vises til nærmere omtale av under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobanken (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst. 182 L (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2018 ga Helse Sør- Øst RHF i oppdrag å sørge for at det gis informasjon til de enkelte foreldre og barn i Nyfødtscreeningen slik det kreves i behandlingsbiobankloven § 9a og i overgangsbestemmelsen i punkt II i lov 15. mai 2018 nr. 17 om endringer i behandlingsbiobankloven. Helse Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, etablere teknisk løsning for varsling og gjennomføre varsling, samt etablere nødvendige ordninger for tilbaketrekning av samtykke og mulighet for å kunne kreve destruksjon av enkeltprøver. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.
Nyfødtscreeningen etablerte i juni 2019 ny teknisk løsning og oppdatert informasjon til foreldrene om tilbaketrekning av samtykke og destruksjon av prøvene. En automatisert løsning til erstatning for manuelle overføringer av data er nå på plass. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:113 S (2017–2018) om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lagt fram 10. september 2020. Handlingsplanen har både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Åtte departementer har vært med å utarbeide planen. Forebygging av selvskading er omhandlet i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). I tillegg er det tiltak som omhandler både selvmord og selvskading i handlingsplanen. Det vises til omtale av handlingsplanen for forebygging av selvmord under kap. 765, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 616 og 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direktoratets arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Rapporter fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene ble sendt Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2020. Departementet vil gjennomgå rapportene og vurdere endringer i pasientreiseforskriften og organiseringen av pasientreisearbeidet. Regjeringen vil gi en tilbakemelding til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 om dette arbeidet.»

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 615 og 617. Arbeidet i 2020 ble forsinket pga. direktoratets arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Det vises til omtale under vedtak 615 om det videre arbeidet.»

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med krav i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 15. januar 2019. Oppdraget ses i sammenheng med vedtak 615 og 616. Arbeidet ble forsinket i 2020 pga. de regionale helseforetakenes arbeid med koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Det vises til omtale under vedtak 615 om det videre arbeidet.»

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp ved at samboergaranti fra 1. juli 2020 er tatt inn i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Det vises til nærmere omtale av oppfølgingen av vedtaket under kap. 761.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Gode liv i Norge er fulgt opp av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, OsloMet/NOVA og Helsedirektoratet «i rapporten «Livskvalitet – anbefalinger for et bedre målesystem» (Helsedirektoratet 2018, IS-2727). Vedtaket følges videre opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk Sentralbyrå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som del av oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet, og Helsedirektoratet planlegger i samarbeid bl.a. med Folkehelseinstituttet og SSB å gjennomføre en nasjonal livskvalitetsundersøkelse. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet.
Fullversjonen av målebatteriet er testet ut en gang regionalt (i Hallingdal), og en gang nasjonalt. Datainnsamling for den nasjonale målingen ble foretatt i mars-april 2020. Resultater vil foreligge i løpet av høsten 2020. I tillegg er det publisert en foreløpig rapport om livskvalitet før og etter innføring av koronatiltakene. Folkehelseinstituttet har i september 2020 utgi rapporten Livskvalitet i Norge – fra nord til sør. Tallene som presenteres i denne rapporten er basert på over 80 000 personer i alderen 18 til 93 år som deltok i disse undersøkelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
SSB publiserte i oktober 2020 den første nasjonale målingen av livskvalitet med rapporten «Livskvalitet i Norge 2020». FHI har gjennomført måling av livskvalitet i fire fylker (Agder, Vestland, Nordland og Oslo) høsten 2020 for å følge med på livskvalitet under koronapandemien.»

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dok. 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om status for livskvalitet ifm. regelmessig rapportering i folkehelsemeldingene.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har revidert den nasjonale faglige retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Formålet er å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen. Den reviderte retningslinjen vil etter planen bli publisert i løpet av andre halvår 2020. Helsedirektoratet har videre utarbeidet egne pandemianbefalinger om LAR. Det vises til omtale under kap. 734.’
I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og omsorgskomiteen til at regjeringen skal publisere en revidert retningslinje i løpet av 2020 og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres. Komiteens flertall mener at en revidert retningslinje ikke er tilstrekkelig for å kvittere ut vedtaket. En ny retningslinje er ikke en garanti for at LAR-ordningen skal fungere normalt. Det burde også handle om å sikre LAR-ordningen nok ressurser og bemanning til å for eksempel sikre innhold, kvalitet, og rehabilitering, redusere lekkasje og overdoser av LAR-medisin.
Helse og omsorgsdepartementet støtter komiteen i at det er viktig med evaluering av LAR. Evalueringen som skal iverksettes, vil bli knyttet til nye retningslinjer som skal foreligge i løpet av 2021 som en følgeevaluering av denne. Det vil bidra både til å gi kunnskap om LAR-erfaringene så langt, og til at endringer i praksis blir fulgt og evaluert. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2022.»

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). I Innst. 11 S og Innst. 373 S (2019–2020) uttaler Stortinget at de avventer med å utkvittere vedtaket til slik bemanning er på plass ved samtlige store sykehus. Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag å sikre at alle akuttsykehus skal ha breddekompetanse innenfor behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. I ny spesialistutdanning for leger er det læringsmål i spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin og i de indremedisinske spesialitetene som sikrer breddekompetanse innen behandling av eldre. Det vises for øvrig til omtale under kap. 783.’
I Innst. 11 S (2020–2021) påpeker komiteens flertall at vedtaket presiserer at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri og vil avvente utkvittering inntil også Helse Førde og Nordlandssykehuset Bodø har fått dette.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til omtale i Prop. 1 S (2020–2021) hvor det redegjøres for at vedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i 2020 fikk i oppdrag å sikre at alle akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri. Departementet vil følge opp vedtaket i forbindelse med gjennomgang av de regionale helseforetakenes årlig melding for 2020 som foreligger i mars 2021, og hvor det rapporteres om måloppnåelse for oppdraget.»

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og etablering av helsefellesskap hvor skrøpelige eldre er en av fire pasientgrupper som skal prioriteres i planlegging og utvikling av tjenestene. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019 – 2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 ved etablering av helsefellesskap og oppdrag til Helsedirektoratet om utskrivningsprosessen. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) merket Helse- og omsorgskomiteen seg at Helse Nord RHF har vurdert praksis med sluttvederlag og etterlønn, og at departementet har vist til statens retningslinjer i foretaksmøter. Komiteen ville imidlertid se resultatet av Helse Nords gjennomgang, særlig det som omhandler at foretakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse, før vedtaket utkvitteres.
Helse- og omsorgsdepartementet har oversendt rapporteringen fra Helse Nord RHF til helse- og omsorgskomiteen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). De regionale helseforetakene fikk i 2019 i oppdrag å rapportere hvordan nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er implementert, og helseregionene melder at retningslinjen er implementert og at anbefalingene om utreisevurdering følges opp. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. I sitt svar på oppdraget, jf. også omtale i Prop. 1 S (2019–2020), skisserer Helsedirektoratet tre mulige modeller for fremtidig finansiering, men anbefaler ikke noen konkret modell. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedirektoratets rapport og konkludert med at det ikke gjøres endringer i finansiering av tjenester ytt av jordmødre.
Vedtaket er videre fulgt opp gjennom en betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjennom tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For 2021 foreslås det å øremerke 60 mill. kroner til jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). I oppdragdokumentet til de regionale helseforetakene for 2020 er det gitt føring om å sikre en trygg og framtidsrettet fødselsomsorg på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak og Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). De regionale helseforetakene i 2019 fikk i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av hvordan følgetjenesten for fødende fungerer i helseregionen, og helseregionene melder at de har kartlagt hvordan følgetjenesten er organisert og fungerer. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom nærmere vurderinger under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2020 er det vist til Stortingets vedtak, og det er gitt føring om at tidspunktet for utskrivning fra sykehus etter fødsel skal tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og skal besluttes i samråd med kvinnen, i tråd med Helsedirektoratets veileder. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov. Vedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingene under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner / barselkvinner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Dok. 8:168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som tar sikte legge fram sine erfaringer i 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen. Anmodningen fra helse- og omsorgskomiteen ble fulgt opp ved at rapport fra de regionale helseforetakene om vikarbruk i helseforetakene ble oversendt fra Helse- og omsorgsdepartementet til komiteen i desember 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018). Departementettar sikte på utsendelse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Forslag til lov- og forskriftsendringer vil bli sendt på høring i januar 2021. Vedtaket sees i sammenheng med vedtak nr. 851.»

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 843, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet av personer med ruslidelser både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dok. 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018). Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket, samt merknader fra komiteene på Stortinget, jf. Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 S (2019–2020), ved å innføre pakkeforløp innen psykisk helse og rus der oppfølging etter behandling også inngår. Det er innført tre generelle pakkeforløp for henholdsvis utredning og behandling i psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern barn og unge og for TSB. I tillegg er det fra 1. januar innført fire tilstandsspesifikke pakkeforløp. Det vises til omtale under kap. 734.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen viser til pakkeforløpene, og ikke til vedtakets konkrete forespørsel om at en finansieringsnøkkel for å sikre tilstrekkelig ettervern vurderes. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.
Regjeringen deler Stortingets bekymring for om oppfølging av personer med ruslidelser er tilstrekkelig utviklet både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Generelt er det behov for å få til bedre samhandling mellom tjenestenivåene og oppfølging etter behandling. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bidra til dette, for eksempel utbygging av tilbud i kommunene, etablering av rundt 80 oppsøkende ambulante team på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste, innføring av pakkeforløp og etablering av 19 helsefellesskap hvor personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er en av fire målgrupper som kommuner og spesialisthelsetjeneste skal samarbeide om å gi gode tjenester til.
Det har for øvrig vært en betydelig kapasitetsvekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020, jf. Meld. st. 15 S (2015–2016) har styrket kommunenes muligheter for å følge opp pasienter som skrives ut fra TSB, i tillegg til annet rusfaglig arbeid for å følge opp kommunens øvrige innbyggere med rusmiddelproblematikk.
Regjeringen vil vurdere om det er behov for å styrke oppfølgingen ytterligere og i tilfelle hvilke virkemidler som anbefales for å oppnå dette, herunder økonomiske virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2022.»

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kropps­ideal og som også når barn og unge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Departementet tar sikte på utsendelse av høringsnotat i løpet av høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket sees i sammenheng med vedtak nr. 839. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.
Forslag til lov- og forskriftsendringer vil bli sendt på høring i januar 2021.»

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Vedtaket følges opp ved at det er satt ned en ekspertgruppe som skal utrede offentlig /ideell drift av luftambulansetjenesten, jf. omtale i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan. Ekspertgruppens frist for å levere utredningen er forlenget fra utgangen av 2020 til utgangen av mars 2021 som følge av koronasituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dok. 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018).
Regjeringen la frem en ny nasjonal tobakksstrategi i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det varsles at flere endringer i tobakksskadeloven vil utredes og vurderes. Regjeringen planlegger å sende forslag til lovendringer på høring, og vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018). I Innst. 11 S (2019–2020) og Innst. 373 (2019–2020) framgår det at Stortinget avventer regjeringens omtale av oppfølgingen av vedtaket. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Helsedirektoratet er i gang med å kvalitetssikre de nasjonalt anbefalte prosedyrelistene i samarbeid med de regionale helseforetakene, Legeforeningen, og alle private og ideelle utdanningsvirksomheter. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 783. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når Helsedirektoratets prosesser er ferdige.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Våpeneigarar

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018).
Regjeringen har vurdert korleis våpeneigarar som blir råka av forbodet mot enkelte typar halvautomatiske rifler kan kompenserast. De våpena som blir ramma, har høgst ulik verdi grunna variasjon i alder og våpenmodell. Ein individuell vurdering av kompensasjon vil derfor vere økonomisk administrativt krevjande å administrere. Dersom ein kompensasjon skulle bli gitt bør det i så fall vere etter ein standardsats og i form av ein moderat destruksjonspant. Politiet har ikkje sikre tal på kor mange som kan bli råka, men dei anslår at talet kan vere ca. 2 000. Uansett utgjer det eit lite mindretal av dei halvautomatiske riflene som er i omløp. Regjeringa vil påpeike at forbodet ikkje utgjer ein type inngrep som utløyser erstatningsplikt for staten, og ein kompensasjonsordning vil kunne gi presedens for å etablere liknande ordningaer ved andre forbodsendringar. Det ligg derfor føre vektige grunnar som talar mot ein slik ordning. Det har elles vore kjent sidan mars 2018 at forbodet vil bli innført. Våpeneigarar har såleis hatt god tid til å realisere verdien av dei våpena som blir omfatta i utanlandske marknader eller til å søkje om løyve på dei strenge vilkåra som gjeld for å ha denne typen våpen. Regjeringa foreslår derfor at vedtak 529 blir oppheva, jf. forslag til vedtak.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Vedtak nr. 529, 8 mars 2018 er opphevet ved vedtak XIII.»

Offentleggjering av krenkande bilete av andre

Vedtak nr. 532, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre bilder av andre som har avslørende, nedverdigende eller krenkende karakter, og som eksplisitt forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for endring i strafferammen for denne typen lovbrudd.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:79 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestemmelse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes og som øker strafferammen for å spre denne typen bilder uten samtykke og Innst. 139 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring før utløpet av den noverande stortingsperioden.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Alternativ til fengsling av barn

Vedtak nr. 539, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Departementet sende ei utgreiing og forslag til endringar i utlendingslova på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytt til meldeplikt og internering av barn. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2021.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Einslege mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 540, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres reelle alternativer til frihetsberøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ivaretar hensynet til barnets beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Departementet sende eit forslag på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til meldeplikt og internering av barn. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon i 2021.»

Tvangsreturnering av barnefamiliar

Vedtak nr. 541, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et alternativ til frihetsberøvelse som internering av barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes som en siste utvei når andre alternativer er utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kommer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familieinternat som er familie- og barnevennlig, og som ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for Stortinget snarest mulig.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for departementet. Departementet sende eit forslag på høyring i desember 2019. Her vart det blant anna foreslått endra reglar knytte til meldeplikt og internering av barn. Det vart også gjort greie for bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) utan at det vart foreslått gjennomført. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon i 2021.»

Utvising og innreiseforbod – barn

Vedtak nr. 542, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:42 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torhild Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Innst. 140 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Departementet sende eit forslag om endring i utlendingslova knytt til utvising og tilleggstid for permanent opphaldsløyve på høyring i mars 2020. Høyringsfristen var 5. juni 2020. Departementet tek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon i 2021.»

Styrking av lensmannskontor

Vedtak nr. 579, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp. Etter at regjeringa tiltredde i 2013 har budsjettet til politiet auka reelt med 4,4 mrd. kroner, av dei har 3,3 mrd. vore på driftsbudsjettet til politiet. Dette har blant anna lagt grunnlaget for ei kraftig oppbemanning i politiet og for gjennomføringa av politireforma. For 2021 legg regjeringa til rette for å styrke nærværet ved dei geografiske einingane gjennom å foreslå å auke løyvinga til politiet med 477,8 mill. kroner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei mellombelse 400 politistillingane som blei oppretta i samband med Prop. 67 S (2019–2020). Løyvingsaukinga til stillingane foreslås som ei varig auking. Stillingane skal overførast til politidistrikta når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følgjer av virusutbrotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttas til å styrke dei geografiske driftseiningane.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Personvernkommisjon

Vedtak nr. 588, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til den varsla personvernkommisjonen inkluderer eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for personvernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns personvern og Innst. 174 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp. Regjeringa sette ned personvernkommisjonen juni 2020, og det er fastsett i mandatet at kommisjonen skal kartleggje korleis personvernet til born og unge blir vareteke i Noreg.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 589, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket slik at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.
Vedtaket er under behandling. Sjå samla svar under vedtak nr. 590, 10. april 2018 under.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 590, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.
Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning har lege til oppfølging i departementet. Departementet vurderte forslaget frå utvalet til ikkje å innehalde dei nødvendige forenklingane og har derfor greidd ut andre og meir omfattande forslag til lovendringar. Forslag til ei ny lov om erstatning frå staten til dei som er blitt utsette for vald, vart send på høyring 4. september. Høyringsfristen er 4. desember 2020. I høyringsnotatet er det foreslått at den nye lova skal få verknad for alle saker der det blir søkt om erstatning frå staten etter at ny lov trer i kraft. I tillegg er det foreslått at den øvre grensa for kor mykje som kan bli utbetalt i erstatning frå staten, skal få verknad for tidlegare behandla saker der det ligg føre dom om erstatning. Regjeringa tek sikte på å leggje fram proposisjon med forslag til ny lov for Stortinget i 2021. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Diskriminering – kjønnsuttrykk

Vedtak nr. 698, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:109 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet og Innst. 238 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kjøp av seksuelle tenester

Vedtak nr. 699, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart og Innst. 236 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald.
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å gi råd om korleis ein kan førebyggje at barn og unge blir etterlatne i utlandet utan at dei ønskjer det. Ekspertgruppa overleverte rapporten i mars 2020. Ekspertgruppa tilrår at det setjast ned eit eksternt juridisk utval som skal gå gjennom det samla regelverket på feltet. Rapporten peikar blant anna på ulike strafferettslege problemstillingar som kan inngå i ei slik ekstern juridisk utgreiing. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med andre berørte departement vurdere korleis tilrådingane i rapporten skal følgjast opp.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Arbeidet med å gjere Statens barnehus så godt som mogleg følgjer opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og dei tiltaka som er knytte til denne. Dette gjeld både arbeidet med å vurdere behovet for eit eige lovverk for å vareta mandatet, og anna regelverksarbeid. Politidirektoratet har engasjert NOVA/OsloMet til å gjere ei evaluering av ordninga med barnehusa. Evalueringa vart sett i gang hausten 2019, og vil vere klar i løpet av våren 2021. Før denne evalueringa er ferdig vil departementet ikkje sette i gang med å vurdere eit eige lovverk knytt til barnehusa.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Regelverk for teieplikt, opplysingsplikt og opplysingsrett – vald og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Departementet har i september 2020 sendt på høyring et framlegg til endringar i forvaltningslova m.m. Dette framlegget er ei dels oppfølging av utgreiinga til Forvaltningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye og større grunnlag for deling mellom forvaltningsorgan av opplysningar som er omfatta av teieplikt. Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for alle som er omfatta av forvaltningslova, og det vil såleis leggje til rette for større grad av samarbeid mellom ulike tenester og etatar. Eit slikt utvida lovgrunnlag for deling av opplysningar som er omfatta av teieplikt, medfører at ein i mindre grad blir avhengig av samtykke.
Vidare er det òg gjennomført ei utgreiing som i eit heilskapleg perspektiv tek føre seg tema teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfor det offentlege. Denne utgreiinga vil bli send på høyring i 2020, og dette skal resultere i eit utkast til ein praktisk oppbygd og autoritativ rettleiar til bruk på tvers av ulike sektorar. Det skal her slåast tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett skal forståast og praktiserast. Ein heilt sentral faktor som låg til grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald og andre overgrep som rammar barn og unge.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Mishandlingsføresegna

Vedtak nr. 856, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er følgt opp i Prop. 40 L (2019–2020).’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 377 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Verjemål blir behandla i meldinga i samsvar med ordlyden i oppmodingsvedtaket. Som følgje av virusutbrotet tek regjeringa sikte på å leggje frem meldinga våren 2021. Sjå elles omtalen av oppmodingsvedtak nr. 894 i Prop. 1 S for Kulturdepartementet.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 916, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Politidirektoratet og Universitetet i Tromsø i oppdrag på sine ansvarsområder å leggje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet er at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021. Status skal omtalast i årsrapportane for 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester

Vedtak nr. 918, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med flere leverandører av rettsgenetiske tjenester.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet (POD) i oppdrag på sitt ansvarsområde å leggje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) skal kunne utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet er at RGS kan starta opp med å levere analysar våren 2021. Status skal omtalast i årsrapporten for 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 919, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet med å leggje til rette for at RGS kan levere frå 10 til 25 prosent av analysane det er behov for.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

4.6 Klima- og miljødepartementet

Stortingsmelding om kulturminnefeltet

Vedtak nr. 204, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kulturminnefeltet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).
Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold ble behandlet i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonale mål på kulturminnefeltet

Vedtak nr. 205, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vente med å realitetsbehandle endrede nasjonale mål til stortingsmeldingen om kulturminnefeltet er behandlet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).
Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. I denne meldinga presenterer regjeringa tre nye nasjonale mål. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk

Vedtak nr. 480, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.
Nasjonalt resultatmål om materialgjenvinning er utarbeidd og blir lagt fram for Stortinget i statsbudsjettet for 2021. I oppmodingsvedtaket blir det òg bedt om nasjonale mål for avfallsførebygging og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke. EU har ikkje prøvd å lage slike mål, truleg på grunn av dei metodiske utfordringane som ligg her.
Det er utarbeidd nytt nasjonalt mål for materialgjenvinning, som også er den tilnærminga EU har følgt. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.
Det er vurdert at kommunane allereie har dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkjeleg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Energi- og miljøkomiteen tok regjeringa si vurdering til orientering og bad om ei orientering om kor vidt kommunane følgjer opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).
Klima- og miljødepartementet vil komme tilbake til Stortinget med ei orientering om kor vidt kommunane følgjer opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.
Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall

Vedtak nr. 485, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.
Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall

Vedtak nr. 486, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.
Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rensing av flyveaske

Vedtak nr. 487, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.
Flygeoske oppstår ved forbrenning av avfall og blir rekna som farleg avfall. Ved å materialgjenvinne salt og tungmetall i slik oske, kan behovet for deponi for denne fraksjonen farleg avfall reduserast. Ekspertutvalet om farleg avfall, som overleverte si tilråding til regjeringa i november 2019, peikte på ei betydeleg teknologiutvikling knytt til slik materialgjenvinning/reinsing av flygeoske. Dei viste samstundes til at det tek tid å kommersialisere teknologiane, men at anlegg under utvikling indikerer at teknologiane er i ferd med å bli modne. Miljødirektoratet vurderer også at materialgjenvinning av flygeoske på sikt kan være mogleg, og at det kan bli aktuelt å vurdere regulering gjennom forskrift. Departementet vil følgje utviklinga på området, men vurderer ikkje at det er aktuelt å greie ut påbod om reinsing av flygeoske no. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.
Departementet arbeider med saka. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fosforgjenvinning

Vedtak nr. 490, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.
Departementet arbeider med saka. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner

Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.
Klima- og miljødepartementet tek sikte på å innføre reglar om etablering og drift av kunstgrasbaner. Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag til forskrift som har vore på offentleg høyring. Departementet har i juli 2020 motteke forslag til forskrift frå Miljødirektoratet, og forslaget er til vurdering i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast

Vedtak nr. 492, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.
Ei revidering vil omfatte både nye tiltak og tiltak som er i gang. Departementet har sett i gang dette arbeidet slik at revidert plaststrategi ligg føre i 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Arbeidet har blitt noe forsinket. Departementet tar nå sikte på at revidert plaststrategi vil bli lagt fram våren 2021.»

Nasjonal strategi for en sirkulær økonomi

Vedtak nr. 493, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.
Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 503 av 12. april 2018

Korrekt dato er 27. februar 2018

, Handlingsplan for kretsløpsøkonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen

Vedtak nr. 496, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødvendige virkemidler, herunder vurdere en skjerping av kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
Departementet arbeider med saka. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast

Vedtak nr. 498, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
EU har vedteke direktiv om å redusere miljøkonsekvensar av enkelte plastprodukt. Direktivet stiller ulike krav til ulike produktgrupper. Landa skal mellom anna innføre omsetningsforbod mot enkelte eingongsartiklar. Miljødirektoratet har gjennomført høyring av forslag til forbod for desse eingongsartiklane og vil komme tilbake til departementet med sitt endelege forslag. Klima- og miljødepartementet har fått forslag frå ei arbeidsgruppe med deltaking frå næringslivet og arbeidstakar- og miljøorganisasjonar om moglege tiltak for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast for produkt der direktivet ikkje krev forbod. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i april 2020 og departementet vurderer no vidare oppfølging. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Høsten 2020 kom Miljødirektoratet med et endelig forslag til forbud mot enkelte engangsartikler. Endring i produktforskriften ble vedtatt 18. desember med virkning fra 3. juli 2021, som er felles gjennomføringsfrist i hele EØS-området. Miljødirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å vurdere forslag til gjennomføring av andre bestemmelser i direktivet som vil føre til redusert bruk og reduserte miljøkonsekvenser av engangsprodukter.
Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»

Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall

Vedtak nr. 502, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).
Miljødirektoratet har greidd ut krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi

Vedtak nr. 503, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).
Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 493 av 12. april 2018

Korrekt dato er 27. februar 2018

, Nasjonal strategi for ein sirkulær økonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Helhetlig plan for Oslofjorden

Vedtak nr. 575, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja om ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjorden, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S (2017–2018).
Klima- og miljødepartementet er godt i gang med ein heilskapleg plan for Oslofjorden. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslepp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal VIII.
Sjøfartsdirektoratet arbeider med sikte på å innføre strengare krav til utslepp av kloakk frå skip langs kysten. Miljødirektoratet har i oppdrag å vurdere mottakskapasitet for kloakk. Sjøfartsdirektoratet er i gang med å greie ut om utsleppkrava som er innførte for skip i verdsarvfjordane, inkludert krava til utslepp av gråvatn og kloakk, kan innførast i andre fjordar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kutt i klimagassutslipp – sektorvise ambisjoner

Vedtak nr. 671, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte i løpet av 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
I Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021–2030 la regjeringen frem sektorvise utslippsbaner.
Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).
Regjeringa er i gang med å redusere utsleppa av klimagassar og lokal luftforureining frå skipstrafikk i norske fjordar. 1. mars 2019 innførte Sjøfartsdirektoratet som eit første steg strengare utsleppskrav til skip i verdsarvfjordane. Departementet har motteke Sjøfartsdirektoratets tilråding om utviding av krava i verdsarvfjordane til skip i andre norske fjordar og konsekvensane av vedtaket frå Stortinget om nullutslepp for turistskip og ferjer i verdsarvfjordane seinast innan 2026. Det blir no vurdert kva for steg som skal takast vidare for å følgje opp oppmodingsvedtaket. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger

Vedtak nr. 674, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).
Departementet vurderer vidare behov for utgreiing av eit slikt nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk» i bestemmelsen for «mindre, private tiltak».»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Steinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennomgang av grenseoppgangen mellom «mindre» og «større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst. 306 S (2017–2018)). I dette forslaget blei det fremja følgjande:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under bestemmelser for ‘mindre, private tiltak’. Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnet måte.»
I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold har regjeringa lagt fram sitt svar på dette oppmodingsvedtaket. Meldinga blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020. Meldinga baserer seg på det generelle prinsippet i norsk klima- og miljøforvaltning om at den som er årsak til at miljøet blir forureina eller forringa, skal bere eventuelle kostnader knytte til arbeidet med å redusere skaden. For kulturmiljøfeltet inneber dette at den som er årsak til tap av kulturmiljø, skal betale det det kostar å sikre kjeldeverdien for framtida og for fellesskapet. Kulturminnelova opnar for at det kan gjerast unntak frå dette prinsippet ved «mindre, private tiltak» og der det ligg føre «særlige grunner». I oppfølginga av meldinga vil regjeringa starte arbeidet med å utarbeide nærmare retningslinjer for kva som ligg i omgrepet «særlige grunner». Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Oppmykning i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark

Vedtak nr. 815, 1. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta oppmykninger i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark som gjør det mulig for kommunene å gi dispensasjoner for bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Dispensasjon bør bare kunne gis etter at kommunene har vurdert om det er forsvarlig ut fra hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, herunder særskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Dok 8:77 S (2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017–2018).
Vedtaket krev ei endring av motorferdsellova. Saka blei slått saman med andre endringar i same lovverk, og høyringa starta i desember 2019.
Departementet tek sikte på å fremje ein proposisjon for Stortinget om denne og andre endringar i motorferdsellova hausten 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader til dette.
En proposisjon om denne og andre endringer i motorferdselloven ble fremmet for Stortinget 23. oktober 2020 (Prop. 20 L (2020–2021) Endringer i motorferdselloven (båter med elmotor på små vann mv.)). Proposisjonen er til behandling i Stortinget. Regjeringen anser etter dette vedtaket som fulgt opp.»

4.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Redusert sårbarheit i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018).
I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett. I statsbudsjettene for 2018, 2019 og 2020 er det også bevilget til sammen 100 mill. kroner for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.
For alternativt kjernenett er det igangsatt flere tiltak, blant annet knytting av Svalbardfiberen til to uavhengige transportnett på fastlandet. For fiberkabler til utlandet er det inngått en kontrakt om etablering av et nytt sjøfibersamband mellom Kristiansand og Esbjerg i Danmark. Sjøfiberkabelen skal være operativ fra starten av 2022.
Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider med vurdering og igangsetting av ytterligere tiltak innenfor rammene av Stortingets bevilgninger.
Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser, som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodningsvedtaket følges derfor opp sammen med anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registrering av økonomiske interesser for departementsråder.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Statsbygg har utarbeidet en innovasjonsstrategi for å legge planmessig til rette for innovasjonstiltak. Det er også valgt en kontraktstrategi med tidlig involvering av entreprenørene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 6 Gode miljøløsninger i nytt regjeringskvartal.
I forprosjektfasen har prosjektet samarbeidet med Nasjonalt program for leverandørutvikling for å bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører. Det er blant annet gjennomført dialogkonferanser med leverandørmarkedet, og fire innovasjonstiltak har fått støtte fra Norsk forskningsråd. Ett tiltak har også mottatt støtte fra «Prosjekt Fast-track for sirkulærøkonomi», som er bevilget fra Klima- og miljødepartementet. Alle innovasjonstiltakene vil følges opp i gjennomføringsfasen, og basert på løpende vurdering blir tiltak implementert i prosjektet. Samarbeidet med Nasjonalt program for leverandørutvikling vil også videreføres i gjennomføringsfasen.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal, jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal kap. 6. Det høye sikkerhetsnivået stiller krav til fasade og bærende konstruksjoner, noe som gjør det utfordrende å nå de aller høyeste miljømålene. Nytt regjeringskvartal vil likevel bli et godt miljøprosjekt, der det blant annet etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning.
Prosjektets hovedgrep for å operasjonalisere reguleringsplanens miljøprogram er å sertifisere i henhold til BREEAM-NOR (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method). Breeam er en metode for å måle et byggs bærekraftige egenskaper. Det viktigste målet for dette er å redusere negativ miljøpåvirkning fra nybygg og forbedre byggets positive påvirkning på samfunn og økonomi gjennom sin levetid. Klassifiseringen med BREEAM gjør det mulig å sammenligne et byggs ytelse med andre bygg som er vurdert i samme prosjektfase. Prosjektet styrer mot sertifisering på nivå Excellent. Sertifikat utstedes i to etapper – først for prosjektering, deretter for ferdige bygg. Hittil er over 40 pst. av underlag for prosjekteringsfasen godkjent av prosjektets uavhengige BREEAM-revisor.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Departementet legger stor vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele livsløpet. Klimafotavtrykket følges opp iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger, på metodens mest omfattende nivå. Dette innebærer at materialer som ikke var vanlig å kartlegge før 2018, også skal dokumentere klimafotavtrykk (varme, ventilasjon, sanitær, elektro, samt utendørs materialer). Utslippsfaktoren for klimagassutslipp fra betong i referansebygg ble skjerpet i 2018, så prosjektet vurderer i samspill med entreprenørene i detaljprosjekteringsfasen muligheten for å ta i bruk nye og mer klimavennlige betongkvaliteter som har kommet på markedet. Bærekraftig materialvalg og ansvarlig innkjøp følges opp gjennom spesifikke kriterier i BREEAM-NOR.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
I planfasen ble klimagassutslipp for prosjekt nytt regjeringskvartal beregnet etter metoden klimagassregnskap.no. Sammenlignet med referansealternativet ga planforslaget en reduksjon på 45–55 pst. beregnet for materialer, transport av kvartalets brukere, og energi i driftsfase, over et livsløp på 60 år. I dag beregnes klimagassutslipp i henhold til NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. I 2018 ble referanseverdien for utslipp tilknyttet betong betydelig skjerpet, hvilket i stor grad påvirker prosjektets beregnede reduksjon. Med gjeldende forutsetninger i prosjektet (utslipp fra energi satt lik null) er foreløpig prognose en reduksjon på 36 pst. Ytterligere prosjektoptimalisering pågår i samspill med entreprenører, med særlig fokus på materialvalg. Det forventes at reduksjon etter gjennomført detaljprosjekteringsfase kan bli mellom 36 og 40 pst. sammenlignet med et referansebygg med samme sikkerhetsnivå.
Det viktigste tiltaket for et miljøvennlig regjeringskvartal er å holde totalarealet nede. Med sjøvann til både kjøling og oppvarming vil regjeringskvartalet også i stor grad være selvforsynt med energi. Sjøvann er en fornybar energiløsning, og bidrar til at regjeringskvartalet i liten grad belaster eksisterende energiinfrastruktur. Blågrønne tak, som både håndterer overvann og med vegetasjon, er positivt for biologisk mangfold, og et bidrag til å oppnå prosjektets miljøambisjon.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Nytt regjeringskvartal vil få en representativ arkitektonisk kvalitet, som speiler byggenes symbolfunksjon og norske verdier. Tre vil være et viktig element. Bygningskonseptet for regjeringskvartalet er de tre frontbygningene på Johan Nygaardsvolds plass fra ulike tidsepoker. Bak frontbygningene ligger lavere bygninger som et bakteppe. Ved å utnytte bakkearealet maksimalt, begrenses byggenes høyde.
Det legges opp til å bruke få, utvalgte og holdbare materialer – tre, naturstein og betong.
Hovedinngangene vil få vegger og himlinger i tre. Dette vil bli videreført i samhandlingsstrøket i andre etasje og fellesarealene i første etasje. Tre vil også prege trapper og rekkverk, gulv, himlinger og vegger samt broene mellom blokkene. Se også Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal, kap. 6.4 Innovasjon og materialbruk.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger er hjemlet i likestillings- og diskrimineringsloven, og gjelder for kommunesektoren. Ifølge forskriften § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger som underbygger offentlige og private virksomheters alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Forskriften § 4 stiller krav til at nettløsningene er utformet i tråd med internasjonale retningslinjer (WCAG 2.0). EUs direktiv om universell utforming fra 2016 og Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive), blir også nå vurdert om skal innlemmes i EØS-avtalen. Disse reglene vil bidra til å sikre universelt utformet informasjon dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk lov. Også forslaget til ny forvaltningslov i NOU 2019: 5 er relevant, og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
I lys av eksisterende regelverk og pågående lovarbeid med ulike regelverk som omfatter hele offentlige sektor, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å legge fram et lovforslag med særregulering av kommunesektoren. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ikke merknader til dette ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2021.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket ikke skal følges opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).
Regjeringen oppnevnte våren 2020 et offentlig utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet for kommunene. Utvalget er satt sammen av kommunerepresentanter med erfaring fra sektoren, forskere med kompetanse på kommunesektoren, kommuneøkonomi og offentlig sektor, og representanter fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalget er bedt om å gi en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, vurdere de ulike elementene i dagens inntektssystem og komme med forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. juni 2022.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

4.8 Kulturdepartementet

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
Kulturdepartementet har i lang tid arbeidet med en kunstnermelding. Covid-19 har imidlertid medført helt andre forhold for kunst- og kulturlivet enn før koronakrisen oppsto. Publikumsforbud og smittevernhensyn har medført inntektsnedgang for feltet. En langsiktig kunstnerpolitikk må baseres på et reelt kunnskapsgrunnlag og departementet har derfor utsatt kunstnermeldingen. Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ble det varslet en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Kulturdepartementet har igangsatt arbeidet med en scenekunststrategi. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Et flertall i familie- og kulturkomiteen har i Innst. 14 S (2020–2021) merket seg at det er behov for å tette hullet i dagens infrastruktur der små faste scenekunstensembler og etablerte kompanier som har mistet basisstøtte, mangler forutsigbarhet og finansiell kontinuitet. Flertallet peker på at det er behov for en mer langsiktig økonomisk infrastruktur rundt de frie gruppene. En eventuell ny ordning bør bygge opp under risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Flertallet peker særlig på ensembler som driver god publikumsutvikling, som tar ansvar for et ungt publikum, og som sikrer lokal forankring og egenart.
Videre ser komiteens flertall at den frie scenekunsten kan trenge en nasjonal infrastruktur som støtter opp om kvalitativt gode ensembler. Tidligere og nåværende erfaringer med statlig og kommunalt samarbeid er gode både i Norge og i de skandinaviske landene. Flertallet ønsker seg derfor et pilotprosjekt for en slik nasjonal ordning gjennom for eksempel Vega Scene. Flertallet merker seg at å ha kommunen eller prosjektstøtte som eneste finansieringskilde er sårbart for de godt etablerte frie scenekunstensemblene. Risikospredning er nødvendig for å sikre at den risikovillige scenekunsten har mulighet til å levere kvalitet over tid. Flertallet ser at med et kommunalt og nasjonalt samarbeid vil vi kunne få til et tydelig nasjonalt løft for et mangfoldig scenekunstfelt på tvers av skiller mellom fri scenekunst og annen scenekunst.
Kulturdepartementet viser til at behovet for en nasjonal infrastruktur for scenekunstensembler vil drøftes drøftes i den varslede scenekunststrategien. I Prop. 1 S (2020–2021) har regjeringen foreslått en ny post 75 – Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. To scenekunstkompanier får i 2021 støtte fra denne posten.»

Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Vedtak nr. 649, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, jf. Dokument 8:117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion ble lansert 11. desember 2019. Videre la regjeringen fram handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 23. september 2020. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Som en følge av rapporten har Norsk Tipping blitt bedt om å endre deler av sin markedsføringspraksis. Departementet har også endret retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring. Anmodningsvedtaket følges opp i lovforslaget og tilhørende forskrifter. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om at Lotteritilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om en utvidet plikt til å gi Lotteritilsynet informasjon og tilgang til lokaler. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Departementet sendte i juni 2020 et forslag til en ny lov om pengespill på høring, herunder forslag om at Lotteritilsynet kan pålegge DNS-varsling på nettsider som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Innføring av et mer inngripende tiltak som DNS-blokkering utelukkes ikke på et senere tidspunkt, dersom ordningen med DNS-varsling etter evaluering viser seg å ha mangelfull effekt. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790).’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790) skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til arbeid

Vedtak nr. 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – rett til helsetjenester

Vedtak nr. 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – vergemålsloven

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – universell utforming skolebygg

Vedtak nr. 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – kjøpe og eie bolig

Vedtak nr. 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – likeverdige tjenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – koordinering av tjenester

Vedtak nr. 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – fritidsaktiviteter og livssyn

Vedtak nr. 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettighetene for utviklingshemmede – skolefritidsordning

Vedtak nr. 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dokument 8:172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
I Innst. 15 S (2020–2021) skriver arbeids- og sosialkomiteen at den har merket seg at stortingsmeldingen er forsinket, men har utover dette ingen merknader.»

4.9 Kunnskapsdepartementet

Kortkurs ved folkehøyskoler

Vedtak nr. 62, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgningen i så fall økes tilsvarende.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).
I Prop. 114 S (2018–2019) varsla Kunnskapsdepartementet at det blir teke sikte på å fase ut tilskotet til kortkurs i folkehøgskulane frå 1. januar 2021. Folkehøgskulane får ein tilsvarande auke i grunnløyvinga. Dei to pensjonistfolkehøgskulane, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk Pensjonistskole, vil framleis kunne halde kortkurs med rett til tilskot, med unntak av reisekurs utanfor Norden. Departementet tek sikte på at tilskotet til kortkurs blir fasa ut ved at kortkurselevar gradvis blir tekne ut av tilskotsgrunnlaget frå 2021. Stortinget slutta seg våren 2020 til forslaget til departementet om naudsynte endringar i folkehøgskulelova, slik at kortkurs ikkje lenger skal gi rett til statstilskot frå 1. januar 2021, jf. Prop. 96 L (2019–2020) og Innst. 302 L (2019–2020). Departementet sender forslag til endringar i forskrift til folkehøgskulelova på høyring hausten 2020. Der vil det mellom anna bli foreslått at det frå 2021 ikkje lenger vil vere høve til å nytte statstilskotet til kortkursverksemda.
Departementet har fått innspel frå Folkehøgskolerådet og folkehøgskulane om at avviklinga av tilskotet til kortkurs kan ha særlege negative konsekvensar for nokre få sårbare grupper. Departementet vil i dialog med Folkehøgskolerådet sjå nærare på dette.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Fysisk aktivitet

Vedtak nr. 106, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtak gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:8 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen og Marit Knutsdatter Strand om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag, jf. Innst. 51 S (2017–2018).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018 og i Prop. 1 S (2018–2019). I desse dokumenta tilrådde departementet at det ikkje blei innført ei ny obligatorisk ordning med fysisk aktivitet i skulen. Departementet tilrådde at det heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarleg evaluering av praksis i skulen. I argumentasjonen la departementet særleg vekt på at det ville vere vanskeleg å halde oppe metodefridomen og -ansvaret til lærarane dersom ein lovregulerte ein time fysisk aktivitet kvar dag.
I Innst. S 12 (2018–2019) sa Stortinget følgande:
«Komiteen ser frem til resultatene fra studien og mener denne vil kunne gi et bedre faglig grunnlag for å kunne vurdere hvordan man oppnår økt fysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener at én times daglig fysisk aktivitet i skolen innenfor dagens timetall skal være et mål som ikke må gå på bekostning av metodefriheten til lærerne eller medføre ekstra forpliktelser til rapportering fra skolene. Målet bør heller ikke gå på bekostning av gode lokale løsninger som faste aktivitetsdager, ekskursjoner eller annen aktivitet i skoletiden.
Komiteen ber regjeringen legge lærernes metodefrihet til grunn i sitt videre arbeid med fysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren. Komiteen er gjort kjent med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former, og ber regjeringen i sitt videre arbeid se på hvordan man kan bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under lærernes faglige skjønn og ansvar.
Komiteen mener den enkelte skole i samarbeid med lærerne må finne gode løsninger for hvordan man best mulig kan legge til rette for økt fysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til de ulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk aktivitet i skolen bør bidra til at elevene opplever mestring og glede ved aktivitet, og det er dermed viktig at tiltakene er godt lokalt tilpasset og skapt av et lokalt, positivt engasjement.
Komiteen mener en sentral utfordring er kompetanse og ressurser som gir lærerne inspirasjon og gode faglige opplegg som innebærer bruk av fysisk aktivitet. Dette kan blant annet gjøres ved å etablere en nettressurs hvor skoler og lærerne får tilgang til gode fagdidaktiske eksempler som muliggjør god undervisning i enkeltfag samtidig som man har økt fysisk aktivitet. Slike ressurser kan utarbeides med bakgrunn i erfaringene fra forskningsprosjektet og med bakgrunn i erfaringer fra kommuner som allerede er kommet langt i å ha én times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens rammetimetall. Det kan også være aktuelt å vurdere om ressurser laget med tilknytning til eksisterende læreplanverk kan fornyes og forbedres i forbindelse med nye læreplaner i fagfornyelsen. Den enkelte lærer og skole skal med dette kunne ivareta et godt innhold, god planlegging og god gjennomføring av tilbud og tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteen mener derfor regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status i dette arbeidet.»
I Prop. 1 S (2019–2020) gjorde departementet på nytt greie for korleis fysisk aktivitet i skulen blir følgt opp. Departementet presenterte mellom anna resultata frå forskingsprosjektet Schools in motion frå Noregs idrettshøgskule og satsinga Barn og unge i bevegelse, som vil samle ei rekke tiltak for meir fysisk aktivitet i barnehage, skule og SFO. Departementet la til grunn at dei tiltaka som var nemnde her, samla sett gjer at vedtak nr. 106, 7. desember 2017 var følgt opp. I Innst. 373 S (2019–2020) sa likevel Stortinget følgande:
«Komiteen viser til ordlyden i anmodningsvedtaket, der Stortinget ba regjeringen legge fram en sak for Stortinget som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én times fysisk aktivitet hver dag. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.»
Kunnskapsdepartementet viser til at det i einskilde høve er naudsynt å kome med framlegg om å oppheve eit oppmodingsvedtak før saka kan avsluttast. Departementet foreslår derfor følgande, jf. forslag til vedtak VIII:
Oppmodingsvedtak nr. 106 (2017–2018) blir oppheva med bakgrunn i at målet om auka fysisk aktivitet i skulen blir følgt opp med satsinga Barn og unge i bevegelse.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 106, 7. desember 2017 med dette er følgt opp.’
Stortinget gjorde følgende vedtak, jf. Innst. 12 S (2020–2021):
Vedtak nr. 106, 7. desember 2017 oppheves.»

Barnehage: Vilkår for private barnehager

Vedtak nr. 461, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om profittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018).
Departementet viser til at Stortinget også har tilsvarande oppmodingsvedtak som gjeld andre tenesteområde enn barnehagar. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sette hausten 2018 ned eit offentleg utval som skal kartlegge ulike former for offentleg finansierte velferdstenester der private aktørar tek del i tenesteproduksjonen. Utvalet skal mellom anna kartlegge lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos leverandørar for om mogleg å få eit bilde av om det er store forskjellar mellom tilsette i offentleg og privat sektor. Utvalet skulle ifølge mandatet levere delutgreiingar hausten 2019 og hausten 2020. Utvalet har fått utsett frist og vil etter planen levere ei samla utgreiing i løpet av 2020. Departementet vil derfor følge opp oppmodingsvedtak nr. 461, 13. februar 2018 i samband med oppfølginga av den offentlege utgreiinga frå dette utvalet.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Seksualundervisning

Vedtak nr. 600, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med pågående fornying av læreplanene, om å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt for andres grenser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om tiltak mot seksuell trakassering, jf. Innst. 208 S (2017–2018).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at arbeidet med fornyelse av læreplaner er på gang og avventer ferdigstillelse av dette før vedtaket kvitteres ut.»
Vedtaket gjeld innhald i læreplanane. I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil «betre seksualundervisninga i grunnskulen og vektlegge grensesetjing og respekt for eigne og andre sine grenser». I dei nye læreplanane som blei fastsette hausten 2019, er temaet godt dekt i fleire fag og på ulike trinn i opplæringa. Dei nye læreplanane skal gjelde frå hausten 2020 for 1.–9. trinn i grunnskulen og 1. trinn i vidaregåande opplæring, frå hausten 2021 for 10. trinn i grunnskulen og Vg2 og frå hausten 2022 for Vg3.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dei nye læreplanane.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fleire sanksjonsmoglegheiter i tilfelle der barn blir etterlatne i utlandet mot si vilje

Vedtak nr. 785, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige forhold.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og æresvold, jf. Innst. 260 S (2017–2018).
På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet utarbeidde Oslo Economics rapporten Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, lansert i januar 2020. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å få råd om korleis ein kan førebygge at barn og unge blir sende på ufrivillige opphald i utlandet. Rapporten «Det var ikke bare ferie» låg føre i mai 2020 med 45 tilrådingar, som departementet no vurderer. Departementet vil følge opp oppmodingsvedtak nr. 785, 29. mai 2018 i samband med oppfølginga av funna frå desse oppdraga.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Foreldrerettleiingskurs i introduksjonsprogrammet og innføring i barnehage- og skulesystem og barnevern

Vedtak nr. 800, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får foreldreveiledningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 45 L (2017–2018) Endringer i introduksjonsloven (opplæring i mottak og behandling av personopplysninger mv.), jf. Innst. 327 L (2017–2018).
Prop. 89 L (2019–2020) Integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) er lagd fram for Stortinget. I proposisjonen foreslår departementet å innføre obligatorisk kurs i foreldrerettleiing for deltakarar i introduksjonsprogrammet som har barn eller som får barn medan dei går i programmet. Departementet vil forskriftsfeste minstekrava for kurset. Forskrifta har vore på offentleg høyring med høyringsfrist 1. oktober 2020. Integreringslova med tilhøyrande forskrift skal etter planen tre i kraft frå 1. januar 2021.
Asylsøkarar i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdiar. Under tema 5 «Barns rettigheter og foreldrerollen» i opplæring i norsk kultur og norske verdiar blir det gitt opplæring i norsk barnehage- og skulesystem og barnevern. Deltakarar i introduksjonsprogram som har vore i mottak, har dermed fått innføring i norsk barnehage- og skulesystem og barnevern. I Prop. 89 L (2019–2020) foreslår departementet at opplæringa i norsk kultur og norske verdiar blir teken inn i læreplanen til opplæringa i samfunnskunnskap. Forslaget inneber at opplæringa i norsk kultur og norske verdiar skal opphøyre som eige tilbod, men at områda vil inngå i den nye opplæringa i samfunnskunnskap. Opplæringa i samfunnskunnskap vil bli delt inn i modular, og nokre av desse modulane vil bli obligatoriske for bebuarar i mottak. Dei som ikkje er busette gjennom mottakssystemet, men blir busette direkte i ein kommune, vil få heile samfunnskunnskapsopplæringa gjennom introduksjonsprogrammet. Kompetanse Noreg har ansvaret for arbeidet med revidering av Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrar. Den nye læreplanen skal etter planen tre i kraft 1. august 2021.
Departementet meiner at vedtak nr. 800, 31. mai 2018 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Krav til stadleg leiar i barnehagar

Vedtak nr. 801, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 14.1 i høyringsnotatet har departementet presisert at unntaksregelen ikkje kan brukast til å redusere kostnader i barnehagane. Departementet følger opp forslaget i Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon), jf. Innst. 302 L (2019–2020). Departementet viser her til at det er uheldig at unntaket frå hovudregelen om at kvar barnehage skal ha ein styrar, berre står i merknaden til lovføresegna og ikkje i lov eller forskrift. Dette gjer at regelverket blir mindre tilgjengeleg for barnehagane. Departementet meiner også at det som står i merknaden, er for uklart.
For å gjere regelverket tydelegare, vil departementet be Utdanningsdirektoratet om å greie ut og sende på høyring eit forslag til ei ny føresegn i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehagar. Føresegna kan regulere når det kan gjerast unntak frå kravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar. I høyringa av forskriftsføresegna vil det vidare blir greidd ut korleis unntaket frå kravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar skal utformast, og om det eventuelt skal stillast krav til stillingsbrøk for styrar.
Departementet meiner at vedtak nr. 801, 31. mai 2018 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Finansieringssystemet for private barnehagar

Vedtak nr. 802, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere formålstenleg å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene til dei private barnehagane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar. Departementet ser også at det kan vere behov for eigne mekanismar i finansieringssystemet, slik at private barnehagar får ei finansiering som gjer at dei kan oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunane. Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å greie ut korleis dette kan gjerast. I Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon) varsla departementet behov for å vurdere forslaga om endringar i finansieringssystemet nærare, og det vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringar i regelverket.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 802, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 51, 22. november 2018, om finansieringssystemet for private og kommunale barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Etablere eit uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren

Vedtak nr. 805, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 10 i høyringsnotatet foreslår departementet å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehagar til departementet.
Departementet følgde opp forslaget i Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon), jf. Innst. 302 L (2019–2020). Stortinget har vedteke at det skal opprettast eit nasjonalt tilsyn for økonomiske forhold overfor private barnehagar, og at dette ansvaret skal leggast til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet vil få ansvaret både for å føre kontroll og tilsyn med at offentlege tilskot og foreldrebetaling blir nytta i tråd med krava og for å gi rettleiing om dette regelverket. Det vil samtidig bli innført tilhøyrande reguleringar som sikrar direktoratet nødvendig dokumentasjon i samband med tilsyn, og reguleringar om kva for reaksjonar direktoratet kan nytte.
Departementet vil gjere ei nærmare vurdering av tidspunktet for overføring av ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehagar. Inntil regelendringane trer i kraft, er det kommunane som har ansvaret for å føre økonomisk tilsyn og gi rettleiing til kommunane om regelverket. Det er sett av 10 mill. kroner til å starte arbeidet med eit nasjonalt tilsyn i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020). I 2021 foreslår departementet å auke løyvinga med ytterlegare 10 mill. kroner til totalt 20 mill. kroner. I første omgang vil det nasjonale tilsynet få om lag 20 årsverk. Departementets førebelse overslag tilseier at tilsynet på sikt bør bestå av om lag 30 årsverk. Departementet vil følge med på ressursbehovet til det nye tilsynet i åra framover.
Ansvarsfordelinga inneber at kommunen framleis vil vere tilsynsmyndigheit for andre reguleringar i barnehagelova og forskrifta. Kvalitet og innhald i barnehagetilbodet er ei oppgåve som krev innsikt i lokale forhold og prioriteringar. Slike tilsyn vil i større grad basere seg på stadlege tilsyn og kjennskap til den aktuelle barnehagen det blir ført tilsyn med. Slike tilsyn kan derfor best utførast av den einskilde kommunen. Ved å flytte ansvaret for økonomitilsynet til nasjonalt nivå vil kommunen få betre høve til å prioritere tilsyn med andre forhold enn økonomi.
Departementet meiner at vedtak nr. 805, 31. mai 2018 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Avtalar for tilsetjing av skuleleiar/rektor

Vedtak nr. 883, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018).
Utdanningsdirektoratet fekk i oppdrag å la spørsmål om denne tematikken inngå i spørjinga til Skule-Noreg våren 2019. Dette er ei spørjing som omfattar grunnskular, vidaregåande skular, kommunar og fylkeskommunar. I spørjinga blei skuleeigarane i kommunar og i fylkeskommunar spurde om det er skriftleggjort/formelt nedfelt målkrav og indikatorar knytte til elevresultat i tilsetjingsavtalane for skuleleiarane. Resultata frå spørjinga låg føre hausten 2019, og dei viser at fleirtalet av skuleeigarar i kommunane og skuleeigarar i fylkeskommunane svarer nei på spørsmålet. Berre 10 pst. av skuleeigarane i kommunen og 2 av totalt 9 skuleeigarane i fylkeskommunen svarer ja på spørsmålet.
Resultata i spørjinga til skule-Noreg gir ikkje grunnlag for å tolke kva som ligg bak svara på spørsmålet. Departementet vurderer likevel at resultata frå spørjinga viser at dette ikkje er nokon omfattande praksis og har ikkje sett i verk fleire tiltak på området. Overordna del og dei nye læreplanane blei innført frå og med hausten 2020. Innføringa vil vere ein heilt sentral del av det lokale utviklingsarbeidet også i åra som kjem. Departementet vurderer at skulane og skuleeigarane i samarbeid er dei beste til å vurdere korleis dei driv dette utviklingsarbeidet lokalt. Departementet vil halde fram med å ha tett dialog med partane i fagfornyinga om viktige spørsmål når det gjeld innføringa av det nye læreplanverket. Departementet viser òg til omtalen av oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 886, 11. juni 2018, der vi gjer greie for korleis partane er involverte i gjennomgangen av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS).
Departementet viser til resultata frå undersøkinga i spørjinga til Skule-Noreg våren 2019 og det pågåande og vidareførte samarbeidet med partane i fagfornyinga. Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtak nr. 883, 11. juni 2018 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Setje ned utval for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Vedtak nr. 886, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018).
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) skal gi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt og lokalt, om mellom anna læringsutbytet og læringsmiljøet for elevane, og bidra til kvalitetsutvikling og dialog om verksemda i skulen. Departementet vil nytte seg av den eksisterande referansegruppa for fagfornyinga, der partane i skulesektoren sit, til å gå gjennom dei ulike elementa i kvalitetssystemet i lys av fagfornyinga. Referansegruppa er alt godt etablert og er gjennom sitt arbeid godt kjend med fagfornyinga. Departementet legg til grunn at ei slik organisering svarar til intensjonen i oppmodingsvedtaket.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rangering av søkarar til høgare utdanning

Vedtak nr. 887, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:196 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareide og Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng, jf. Innst. 387 S (2017–2018).
Kunnskapsdepartementet har starta arbeidet med ein heilskapleg gjennomgang av regelverket for rangering, inkludert alle kvotar og tilleggspoeng i systemet for opptak. Som eit ledd i gjennomgangen har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag frå departementet levert ein rapport i mars 2020, med ei evaluering av rangeringsregelverket. Departementet har hausten 2020 sendt denne rapporten på høyring. Mellom anna med bakgrunn i denne høyringa vil regjeringa setje ned eit offentleg utval som skal sjå på systemet for opptak til høgare utdanning. Utvalet vil tidlegast levere sin rapport i starten av 2022. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

4.10 Landbruks- og matdepartementet

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Vedtak nr. 140, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten i landbruket og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018). Næringskomiteen hadde i samband med handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 følgjande merknad kring marknadsbalansering, jf. Innst. 414 S (2018–2019):
«Komiteen legger til grunn at eventuelle forslag til endringer i regelverket blir sendt på alminnelig høring slik at en ivaretar bred involvering.»
Omsetningsrådet hadde forslag til endringar på høyring fram til 1. mars 2020. Rådet har etter dette handsama høyringsinnspela, og konkluderte i juni 2020 med at dei har hatt ein brei gjennomgang av opplysningsverksemda finansiert over omsetnadsavgifta. Rådet har vedteke ein ny finansieringsmodell for Opplysningskontoret for egg og kjøtt som gir kostnadsinnsparingar og rammer for reguleringstiltak. Omsetnadsavgifta bør framleis vere hovudkjelda til finansiering av opplysningskontoras verksemd, men det bør leggjast til rette for frivillig delfinansiering frå industrien. Omsetningsrådet gir si støtte til kontoras forslag om samarbeid, og vil at dette blir synleg i framtidige budsjett. Omsetningsrådet avsluttar prosessen med samlokalisering av kontora. På dette grunnlaget meiner departementet at vedtak 140 av 11. desember 2017 er følgt opp.’
Næringskomiteen viste i Innst 8 S (2020–2021) til omtalen i proposisjonen, og ga si støtte til at finansieringa av opplysningskontora blir vidareført. Komiteen er einige i at rapporteringa blir avslutta.»

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Vedtak nr. 141, 11. desember 2017

«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at det legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019.
Næringskomiteen har i samband med handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 følgjande merknad kring marknadsbalansering, jf. Innst. 414 S (2018–2019):
«Komiteen legger til grunn at eventuelle forslag til endringer i regelverket blir sendt på alminnelig høring slik at en ivaretar bred involvering.»
Omsetningsrådet hadde forslag til endringar på høyring fram til 1. mars 2020. Rådet har etter dette handsama høyringsinnspela, og vil sende ut endelege regelverk hausten 2020.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget ved behov.’
Næringskomiteen viste i Innst 8 S (2020–2021) til omtalen i proposisjonen, og støtta at rapporteringa blir vidareført slik at Stortinget sin kontroll med verkemidla for marknadsbalansering blir vidareført.»

Om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn

Vedtak nr. 445, 6. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2028), jf. Innst. 112 S (2017–2018).
I samband med oppmodingsvedtak frå Stortinget i perioden 2013–2017 er det laga tre rapportar, to om beredskapslagring av korn frå dåverande Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), og ei risiko- og sårbarheitsanalyse av norsk matforsyning frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NILF konkluderte med at beredskapslagring av matkorn ikkje er eit målretta og kostnadseffektivt tiltak for å styrkje norsk matsikkerheit. Heller ikkje DSB fann hendingar med høg risiko for norsk matforsyning, men peika på at klimaendringar på lengre sikt kan føre til at føresetnader i rapporten kan bli utfordra.
I Analyser av krisescenarioer 2019 presenterer DSB 16 risikoområde som kan utløyse alvorlege hendingar for det norske samfunnet. Under området forsyningssvikt er eit av scenarioa global svikt i produksjonen av korn. DSB viser til at sviktande avlingar globalt vil føre til at kornprisane på verdsmarknaden vil auke, men så lenge verdsmarknaden fungerer, vil ei hending som dette først og fremst ha økonomiske konsekvensar i Noreg. DSB legg til grunn at avsperring av import til Noreg ikkje blir sett på som ein del av trusselbiletet. DSB vurderer dei samla konsekvensane til å vere svært små.
Det er eit viktig samfunnsansvar å sikre at innbyggjarane i landet får mat. Matsikkerheit i Noreg blir teke i vare gjennom nasjonal produksjon, handel og varetaking av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen innanfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på veg kan bli oppretthalde òg i kriser. Ei fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noko tid blir ikkje sett på som realistisk. Noreg er avhengig av å importere viktige matvarer, men òg innsatsfaktorar, maskiner og utstyr. Noreg er òg i den heldige situasjonen at vi har ein stor sjømatsektor, som saman med matproduksjon frå landbruket sikrar eit solid fundament for nasjonal matsikkerheit.
Det er viktig å redusere risiko og sikre tilgangen på matkorn i Noreg. Å etablere statleg sentralisert beredskapslagring av matkorn vil innebere vesentlege kostnader til etablering og drift, tilnærma i underkant av 50 mill. kroner i årlege driftskostnader og 200 mill. kroner til innkjøp av korn frå verdsmarknaden for forbruk av matkorn i 3 månader. I tillegg kjem vesentlege kostnader til etablering av ny silokapasitet for dette kvantumet, tilnærma 230 mill. kroner. På bakgrunn av dette meiner Landbruks- og matdepartementet at sentralisert beredskapslagring av matkorn ikkje vil vere eit målretta og kostnadseffektivt tiltak for å styrkje norsk matsikkerheit.
Departementet meiner at det vil vere meir målretta og kostnadseffektivt å bruke ressursar på å redusere risiko og sikre kontinuerleg norsk matkornproduksjon, der dei årlege jordbruksoppgjera vil vere den viktigaste arenaen for å drøfte tiltak på dette området. Som del av ei beredskapstenking vil det framleis vere viktig å leggje til rette for mindre og lokale private kornlager på gardsbruk. Regjeringa har ved dei siste jordbruksoppgjera stimulert til auka norsk kornproduksjon innanfor dei områda der det er rom for dette i marknaden, i hovudsak innan kveiteproduksjon. I tillegg er det i jordbruksoppgjera i 2018 og 2019 vedteke å prioritere tørke- og lageranlegg for korn innanfor LUF-midlane til investering og bedriftsutvikling i landbruket. I jordbruksoppgjeret 2019 blei òg ordninga med tilskott til beredskapslagring av såkorn styrkt vesentleg.
Tidlegare utgreiingar peikar på at nokre forhold, mellom anna forverra vekstforhold på grunn av klimaendringar, kan føre til både auka prisnivå på matkorn og større prisrisiko på lengre sikt. Sjølv om dei internasjonale kornmarknadene synest robuste, må styresmaktene ha merksemd på desse forholda og evna marknadene har til sjølv å handtere pris- og forsyningsrisiko. Landbruks- og matdepartementet har auka merksemd på dette, og har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å overvake risikoen for internasjonal tilbodssvikt av korn og fôrråstoff.
Kornarealet utgjer ein prosent av arealet i Noreg. Dette er areal det må takast vare på i størst mogleg grad. Tala for 2018 viser ein vesentleg nedgang i nedbygginga av dyrka jord dei siste åra, men det er framleis behov for stor merksemd på jordvern, jf. arbeidet regjeringa gjer med å følgje opp jordvernmålet som Stortinget har vedteke.
På dette grunnlag meiner departementet at vedtak nr. 445 av 6. februar 2018 er følgt opp.
Næringskomiteen handsama i Innst. 8 S (2019–2020) oppfølginga frå Landbruks- og matdepartementet av vedtak nr. 445. Fleirtalet i næringskomiteen støtta konklusjonen til departementet om at vedtak nr. 445 av 6. februar 2018 er følgd opp.’
Kontroll- og konstitusjonskomiteen handsama i Innst. 373 S (2019–2020) departementet si oppfølging av vedtak nr. 445. Komiteen hadde følgjande merknader:
«Komiteen viser til vedtakets ordlyd: Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn. Komiteen registrerer at regjeringen ikke har til hensikt å komme med en egen sak, og viser til at oppheving av vedtak bør skje ved at det fremmes forslag om det.»
Landbruks- og matdepartementet tek sikte på å leggje fram forslag om oppheving av vedtak nr. 445 i samband med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

4.11 Næring- og fiskeridepartementet

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).
Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra departementet flere foreløpige utredninger høsten 2018. I 2019 har Forbruksforskningsinstituttet SIFO oppdatert en studie av priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med internasjonale sammenlikninger. Studien ble levert i juli 2019. Konkurransetilsynet leverte sin kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser i dagligvaremarkedet i november 2019. Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, bestående av professorene Tommy S. Gabrielsen, Espen R. Moen og Tore Nilssen. Arbeidsgruppen skulle vurdere konsekvensene av et forbud mot prisdiskriminering og leverte sin rapport i januar 2020. I tillegg utredet Menon Economics årsaker til forskjeller i innkjøpspriser, og rapporten ble levert i desember 2019. Disse utredningene har dannet noe av grunnlaget for utformingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, som er regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.
Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen merker seg at regjeringen vil komme til Stortinget med saken i løpet av 2019.»
Meldingen ble lagt frem for Stortinget 19. juni 2020. Meldingen gir en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og foreslår en rekke tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018–2019) foreslo regjeringen å styrke Konkurransetilsynet med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at tilsynet kunne øke innsatsen med å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen. Denne satsingen er videreført i 2020 og i forslaget til budsjett for 2021, jf. omtale under kap. 911 og omtalen av programkategori 17.10.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen skriver i Innst. 8 S (2020–2021) at temaene som er tatt opp i anmodningsvedtaket vil bli behandlet gjennom Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.»

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).
Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomført en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip. Markedet er preget av sterk konkurranse og fri markedsadgang, noe som bidrar til lav lønnsomhet i næringen.
Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt og Innovasjon Norge.
Stortinget har anmodet om utredning av en markedsmessig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten. Regjeringens forståelse av begrepet toppfinansiering innebærer et lån med høyere rente og lavere panteprioritet enn øvrig bankfinansiering. Dette tilbyr staten gjennom Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.
Departementet viser for øvrig til omtalen av anmodningsvedtak 469 (2019–2020) ovenfor.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteens flertall støtter i Innst. 8 S (2020–2021) at rapporteringen avsluttes.»

4.12 Olje- og energidepartementet

Videreføring av fullskala CO2-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For budsjettåret 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2, jf. Innst. 400 S (2017–2018).
Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO2-fangst på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO2 fortsetter.
Olje- og energidepartementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker, gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO2 og forhandlingene med industriaktørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 til boring av en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i budsjettet for 2020 bevilget tilstrekkelig midler for videreføring av arbeidene med fullskala CO2-håndtering inkludert avslutning av arbeidet med undersøkelsesbrønn for CO2-lagring.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 373 S (2019–2020) vist til departementets opplysning om at det for nåværende prosjektplan for fullskalaprosjektet først kan fattes investeringsbeslutning i 2020/2021, og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 og Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, Programkategori 18.40 CO2-håndtering, hvor beslutning om investering i demonstrasjon av fangst og -lagring av CO2 er omtalt.
Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom endringer i energiloven.
De vedtatte endringene i energiloven våren 2016 om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap trer i kraft 1. januar 2021. Nye forskriftsbestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmelsene ble fastsatt 30. juni 2020.
Departementet har utarbeidet forslag til nødvendige endringer i energiloven § 4-7 om unntak fra det funksjonelle skillet for mindre nettselskap. Forslaget har vært på alminnelig høring, med frist for innspill 1. juli 2020. Lovsaken planlegges fremmet for Stortinget høsten 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Regjeringen foreslo 30. oktober 2020 endringer i energiloven § 4-7 om unntak fra det funksjonelle skillet for nettselskap med 10 000 eller færre nettkunder i Prop. 25 L (2020–2021).
Prop. 25 L (2020–2021) er fremdeles til behandling i Stortinget. Endringsloven av 27. mai 2016 nr. 18 trådte i kraft 1. januar 2021, slik at kravet til funksjonelt skille fra denne dato gjelder for alle nettselskaper med inntektsramme. Olje- og energidepartementet fattet derfor et midlertidig vedtak om dispensasjon fra kravet om funksjonelt skille for nettselskaper med 10 000 eller færre nettkunder, i tråd med forslaget i Prop. 25 L (2020–2021). Dispensasjonen gjelder frem til Stortinget har behandlet lovforslaget, og eventuelle endringer i kravet til funksjonelt skille er vedtatt og trådt i kraft.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).
Departementet forstår vedtak nr. 552 slik at det skal gjøres unntak fra kravet til funksjonelt skille der et eller flere naturlige monopol blir driftet i det samme selskapet som driver nettvirksomhet. Departementet er kjent med ett tilfelle der virksomhet innenfor vann og avløp (som et naturlig monopol) ligger i en juridisk enhet som også driver nettvirksomhet (nettforetak med inntektsramme). Anmodningsvedtaket følges opp i forbindelse med det planlagte lovforslaget om endringer i energiloven som planlegges fremmet for Stortinget høsten 2020, jf. vedtak nr. 551.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Det aktuelle selskapet har under 10 000 nettkunder, og er således unntatt fra kravet om funksjonelt skille etter endringene i energiloven § 4-7, jf. omtalen av vedtak 551.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).
Høringen av forslag til endringer i energiloven § 4-2 ble avsluttet 7. desember 2020.»

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i regjeringens hydrogenstrategi som ble lagt frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren. Strategien legger grunnlaget for regjeringens videre arbeid med hydrogen og må ses i sammenheng med andre relevante dokumenter regjeringen har lagt fram eller arbeider med. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på hydrogen ytterligere med 100 mill. kroner i budsjettet for 2021, jf. omtale under kap. 1830 Forsknings- og næringsutvikling, post 51 Infrastruktur- og markedsutvikling for Hydrogen.
Strategien tar utgangspunkt i forutsetningene og utfordringene knyttet til bruk og produksjon av hydrogen i Norge i dag. For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer må det produseres med ingen eller svært lave utslipp. Som beskrevet i Klimakur 2030 er teknologimodenhet og høye kostnader en sentral barriere for bruk av hydrogen i maritim og tungtransport og som en innsatsfaktor i industri.
Et viktig mål for regjeringen er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Målet understøttes av en bred satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon av energi- og kostnadseffektive metoder og verdikjeder for produksjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).
Ved kongelig resolusjon 12. juni 2020 ble havenergilovforskrifta fastsatt. Samme dag ble det ved kongelig resolusjon besluttet åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om konsesjon til fornybar energiproduksjon til havs.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).
Olje- og energidepartementet har utredet de spørsmål anmodningsvedtaket reiser, og utredningen inngår i vurderingen av mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind, jf. vedtak nr. 473 (2019–2020). Den viktigste lærdommen er gjengitt i kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande vindkraft», i denne proposisjonens Del III.
Klimamål, og ønsket om å være mer uavhengig av å importere energi, har vært en sterk drivkraft for energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa. Flere land ønsker også å fase ut kjernekraft. Vind og sol har vært de viktigste fornybare energikildene for elektrisitetsproduksjon. Vindkraft til havs har i all hovedsak vært bunnfaste anlegg. EU har hatt en pådriverrolle i utviklingen, med etablering av konkrete målsettinger og virkemiddel.
Danmark, Tyskland og Storbritannia har hatt den største satsingen på vindkraft til havs og har benyttet rettighetsbaserte produksjonsstøtteordninger, utformet på ulike måter. Med slike ordninger får investorene insentiver til å etablere produksjonsanlegg som gir høyest mulige produksjonsvolum per krone.
Utviklingen av bunnfast vindkraft har vært preget av et bredt forskningssamarbeid i Europa. Landene virker å utfylle hverandre i utbygging og drift av anleggene, med deltakere fra selskap i mange land i de enkelte prosjektene.
Flytende vindkraft er en mindre moden teknologi enn bunnfast vindkraft, og for eksempel Frankrike supplerer auksjoner med investeringsstøtte. Investeringsstøtte kan rettes mot de mest interessante teknologiene, og er godt egnet når teknologien er i en modningsfase.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO2-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).
Departementet redegjorde for oppfølgingen av første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor energi- og miljøkomiteen merker seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp.
Departementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO2 og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
En sentral del av arbeidet i fullskalaprosjektet har vært forhandlingene med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fangst og lagring av CO2. Det har vært forhandlet om hvordan den statlige støtten i prosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter har vært blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO2-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.
Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2. Finansiering og forhandlingsresultat i det norske prosjektet er omtalt i kapittel 4 og 6. I kapittel 7 Kva må til for at vi kan lukkast med CO2-handtering, omtales finansiering av framtidige CO2-fangst og lagringsprosjekt i Norge.
Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp. Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

4.13 Samferdselsdepartementet

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Etter avtale med Jernbanedirektoratet har Bane NOR SF foretatt et omfattende utredningsarbeid. Jernbanedirektoratet har innhentet uttalelser fra berørte kommuner, skognæringen, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren.
I utredningen fra Bane NOR er oppgradering av Tinnosbanen kostnadsberegnet for to alternativer – enten som en ren museumsjernbane, eller som en operativ jernbanestrekning som kan transportere gods og tømmer. De to alternativene koster henholdsvis 510 mill. kr og 760 mill. kr (2019–kroner), men anslagene er usikre. Utredningen foretatt av Bane NOR, viser at en oppgradering av Tinnosbanen til gods- og tømmertransport ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. For at oppgradering til museumsjernbane skal være samfunnsøkonomisk lønnsom er det nødvendig med minst 4 500 besøkende i året. I utredningen er dette anslaget vurdert å være betydelig optimistisk. Samferdselsdepartementet vil ta stilling til fremtidige planer for Tinnosbanen i forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen viste i Innst. 13 S (2020–2021) bl.a. til at den er informert om at Jernbanedirektoratet i 2019 fullførte utredningen og oversendte denne til Samferdselsdepartementet som vil håndtere spørsmålet om istandsetting som en del av Nasjonal transportplan.»

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Samferdselsdepartementet at det sammen med andre berørte departementer har vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Samferdselsdepartementet vurderer ennå oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet vil følge opp saken sammen med anmodningsvedtak nr. 2, 6. oktober 2020.»

5 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017

5.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet 6. juli 2020 har sendt på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 mnd. skal være omfattet av varslingsreglene i aml. Høringsfristen er 1. nov. 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle

Vedtak nr. 862, 9. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at Prop. 61 LS (2019–2020) Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 er fremlagt og ble behandlet av Stortinget juni 2020.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2020–2021) ingen merknader.»

5.2 Barne- og familiedepartementet

Evaluering av felles foreldreansvar

Vedtak nr. 491, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Lovendringa om felles foreldreansvar tok til å gjelde 1. januar 2020. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 606, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Departementet gav Bufdir i oppdrag å vurdere behovet for å krevje politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, og som det i dag ikkje finst heimel til å krevje politiattest for, i spesiallovgivinga eller politiregisterforskrifta. Etter at departementet hadde fått vurderinga frå direktoratet, blei det sett ned ei interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere behovet for å krevje politiattest for nye grupper på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa leverte rapporten sin i januar 2019, og rapporten blei send på høyring i juli. Høyringsfristen var 31. oktober 2019. Departementet arbeider no med oppfølginga av høyringa i samarbeid med andre departement. Departementet vil orientere Stortinget om vidare oppfølging på eigna måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Høringssinstansene gav bred støtte til arbeidsgruppens forslag, og departementet arbeider nå med å lage en lovproposisjon i samarbeid med andre departement. Innspill fra høringsinstansene viste at det er behov for å gjøre mer for å forebygge overgrep mot barn. Departementet utreder nå flere forslag som kom i høringsrunden, i samarbeid med andre departement. Dette omfatter blant annet private virksomheter som formidler barnevakt, barnepassordninger på kjøpe- og treningssentre og lekeland mv. Det vil også bli vurdert om det bør foretas endringer i hvilke bestemmelser som medfører en merknad på barneomsorgsattesten.»

Ordning for å sertifisere alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 607, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi mot vald og overgrep. Departementet har gitt Bufdir i oppdrag å greie ut forslaget om ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Utgreiinga er venta å vere ferdig innan fyrste kvartal 2021. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret

Vedtak nr. 779, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Ved handsaminga av Prop. 84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (samtaleprosess, årlig tilstandsrapportering mv.) slutta Stortinget seg til forslaget om å innføre eit krav om årleg rapport til kommunestyret om tilstanden i barnevernet. Endringa trer i kraft 1. januar 2021. Rapporten skal gi betre innsikt i barnevernstenesta og bør mellom anna informere om kapasitet og kompetanse. Målet er å gi den øvste leiinga i kommunen eit betre grunnlag for å vareta sitt ansvar for barnevernet. Bufdir har publisert ein nettbasert rettleiar som skal bidra til god kvalitet og meir lik standard på dei årlege rapporteringane.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 786, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalueringa består av to forskingsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er ferdig. Det andre vil SIFO gå i gang med når gjeldsinformasjonsordninga har verka i minst to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. Etter at effekten av gjeldsinformasjonsordninga på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientere Stortinget på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Saksbehandlingtiden ved utenlandsadopsjon

Vedtak nr. 789, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.
Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. I 2019 var den gjennomsnittlege handsamingstida i utvalet 27 dagar. Det er ein nedgang frå 2018, då handsamingstida var 1 månad og 2 dagar. Av dei 47 sakene som blei handsama i 2019, hadde 11 saker lengre handsamingstid enn 30 dagar.
Departementet vil arbeide vidare med tiltak overfor Bufdir for å få ned handsamingstida. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på vanleg måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Oppfølging av adopterte og familiene deres

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å kartleggje behovet for mellom anna oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga er venta å vere ferdig i desember 2020, og det kan etter det vurderast korleis ein kan følgje opp vedtaket. Departementet vil halde fram med å finansiere ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Hovudoppgåva til koordinatoren er å fungere som eit lågterskeltilbod for alle adopterte og familiar som har adoptert, og ha god oversikt over aktuelle instansar som finst for å kunne gi god rettleiing til dei som tek kontakt. Koordinatoren skal òg rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne den opphavelege familien sin. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er forsinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det har blant annet tatt tid for FHI å få de nødvendige godkjenninger fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre.»

5.3 Finansdepartementet

Land-for-land-rapportering

Vedtak nr. 48, 15. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringar i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Meld. St. 12 (2019–2020) redegjorde departementet for omtalen over. I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket.
Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen

Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Av Prop. 1 S (2020–2021) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å setje ned eit lovutval hausten 2019 for å revidere eiendomsmeklingslova. Lovutvalet vil òg kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
I Meld. St. 12 (2019–2020) opplyste departementet om at regjeringa 11. oktober 2019 sette ned eit offentleg utval som skal evaluere eiendomsmeklingslova og foreslå ei framtidsretta regulering.
I Innst. 373 S (2019–2020) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at den ventar med å kvittere ut vedtaket. Utvalet har frist til 5. januar 2021 med å levere si innstilling.’
I Innst. 5 S (2020–2021) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

5.4 Forsvarsdepartementet

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartement med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utredningen skal ferdigstilles våren 2021. Regjeringen tar sikte på informere Stortinget om saken høsten 2021.
I Innst. 373 S (2019–2020) venter kontroll- og konstitusjonskomiteen med å kvittere ut vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2020–2021).»

5.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren

Vedtak nr. 126, 9. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017). I Innst. 373 S (2019–2020) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at den avventer utkvittering av vedtaket til en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak legges fram for Stortinget. I Granavoldenplattformen uttalte regjeringen at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak. I statsbudsjettet for 2020 satt regjeringen seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader Regjeringen har planer for kortsiktige og langsiktige tiltak som understøtter dette målet. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at regjeringen i Granavolden-plattformen uttalte at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester og satte seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Flertallet merker seg videre at regjeringen har satt i verk flere ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.»

Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser

Vedtak nr. 307, 17. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017). I Prop. 25 S (2018–2019) fulgte regjeringen opp Stortingets vedtak nr. 307 (2016–2017) om å vurdere alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder, jf. Innst. 259 S (2018–2019).
Regjeringen mener det ikke er nødvendig å legge frem denne saken som egen sak til Stortinget, da saken er fremlagt for Stortinget i Prop. 25 S (2018–2019).
Regjeringen foreslår at vedtak nr. 307 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader. Vedtaket ble opphevet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 11 S (2020–2021) og vedtak nr. 406, 17. desember 2020.»

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Helse- og omsorgskomiteen viser i Innst. 11 S (2019–2020) og Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 373 S (2019–2020) at anmodningsvedtaket ikke kan ansees for utkvittert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeker i Innst. 373 S (2019–2020) at manglende deltakelse fra familien skal føre til at helsestasjonenen melder bekymring til barnevernet. Ved valg av virkemidler er det viktig å være oppmerksom på mulige negative eller utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende effektive tiltak. Det gjelder særlig spørsmålet knyttet til bruk av jurdiske virkemidler for å oppnå at barn og foresatte møter på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og konsekvenser av ikke å møte til konsultasjon. Rettslig regulering bør vurderes først dersom ønsket effekt ikke kan oppnås bedre eller enklere ved bruk av andre virkemidler. Helse- og omsorgsdepartementet mener at vedtaket er tilstrekkelig utkvittert gjennom tiltak som er beskrevet under, og at dette ivaretar at alle undersøkelser og all helsehjelp også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er basert på tilbud og frivillighet.
Vedtaket er fulgt opp gjennom tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester i alle relevante helselover, i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Videre er vedtaket fulgt opp gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og revidering av relevante veiledere. Fylkesmennene ble i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner får informasjon om opptrappingsplan mot vold og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt veiledning i systematisk arbeid mot vold i kommunale planer. Helsedirektoratet er bedt om å skaffe en nærmere oversikt over eksisterende tall for deltakelse ved kontroller fra SSB, samt se på hva kommunene gjør for å få tak i barna som ikke møter til aldersbestemte helsekonsultasjoner, og om de følger anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Forutsetningene for gjennomføring av forsøket hvor utvalgte kommuner overtar ansvaret for tannhelsetjenesten, er betydelig endret som følge av pandemisituasjonen. Koronapandemien har hatt vesentlige konsekvenser for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og vil ha betydning for tjenestens drift det kommende året. Tilsvarende er kommunene i en krevende situasjon pga. pandemiutbruddet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten bør i 2020 og 2021, få mulighet til å håndtere de direkte og indirekte konsekvensene av koronapandemien. Samlet gjør dette at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Oppfølging av anmodningsvedtaket blir forsinket pga. pandemisituasjonens konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner, som gjør at tidspunktet for oppstart av forsøket bør utsettes til 2022. Det vises til omtale under anmodningsvedtak 847. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen våren 2020 la fram Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 – Sammen om aktive liv. Overordnede mål, strategier og innsatsområder er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga. Tiltakene i handlingsplanen er rettet inn mot fem innsatsområder: Gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer, fritids- og hverdagsarenaer, helse- og omsorgstjenester, og kunnskapsutvikling og innovasjon. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med berørte departementer og som del av det systematiske folkehelsearbeidet. Det vises til omtale under kap. 714.’
I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at vedtaket er fulgt opp i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på, samt i Handlingsplan for fysisk aktivitet

5.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Krenkingar av representantar frå andre statar

Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tilbod tunge narkotikamisbrukarar

Vedtak nr. 103, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8: 109 S (2015–2016).
Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgreiarane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at samhandlingsstrukturane og informasjonsdelinga mellom kriminalomsorga og forvaltningsaktørane må betrast på fleire område. Justis- og beredskapsdepartementet vil følgje opp rapporten på eigna måte.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Evaluering av salærsatsen

Vedtak nr. 276, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) frå justiskomiteen.
Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa knytt til godtgjersle ved reisefråvære tredde i kraft 1. januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet evaluert endringa. Evalueringa vart levert våren 2020. Evalueringa har ikkje avdekka at endringa om godtgjersle ved reisefråvær har hatt konkrete konsekvensar for rettsstryggleiken, men konkluderer med at endringa har hatt negative effektar. Det peikast særskilt på at domstolanes tilgang til sakkunnige har blitt noko meir utfordrande. Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgangen til barnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbeidet med å vidareutvikle utdanningsprogram og registeret for barnefaglige sakkunnige. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere andre tiltak for å betre domstolanes tilgang til sakkunnige.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Korrupsjonsføresegnene i straffeloven

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrupsjonshandlingar.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring i 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Rapporten er forsinket, og vil bli sendt på høring i løpet av 2021.»

Omvendt valdsalarm ved brot på besøksforbod

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettsleige spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Bruk av ordninga med omvend valdsalarm er ressurskrevjande og fordrar eit tett samarbeid mellom politiet og tenesteapparatet elles. Mange av dei potensielle «brukarane» av omvend valdsalarm har tilleggsproblematikk utover at dei utgjer ein trussel for den som er utsett for vald.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Besøksforbod

Vedtak nr. 631, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. Ein viser til omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Au pair

Vedtak nr. 743, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Au Pair

Vedtak nr. 744, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

EOS-kontrollova

Vedtak nr. 879,13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Det er førebels ikkje fremma noko lovforslag for Stortinget etter denne høyringa. Departementet tek sikte på å fremje ein lovproposisjon som følgjer opp vedtaket i løpet av 2020, uavhengig av dei andre forslaga i høyringssaka omtala over.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Arbeidet med lovproposisjonen er forsinket, og departementet tar sikte på å fremme den i 2021.»

Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 938,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:100 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Forslag til lov- og forskriftsendringar som følger opp oppmodingsvedtaket, vart sende på høyring i desember 2019, og departementet tek sikte på å fremme ein Prop. L. i løpet av første halvdel av 2021.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Lagring av IP-data

Vedtak nr. 944,15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet arbeider med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tekniske løysingar som internettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den same IP-adressa samstundes.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sendte oktober 2020 på høring et forslag om å innføre en plikt for internettilbydere til å lagre IP-adresser.»

Omvend valdsalarm

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av den inneverande stortingsperioden. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

5.7 Klima- og miljødepartementet

Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i skipsfart

Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–2016) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og miljøkomiteen.
Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet utarbeidd eit teknisk kunnskapsgrunnlag for å greie ut høve til og konsekvensar av å innføre eit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart. Vidare har dei greidd ut formålstenleg avgrensing og utforming av eit eventuelt omsetningskrav for skipsfart, avgrensa til avansert flytande biodrivstoff og biogass. Det er nødvendig å sjå biodrivstoff i skipsfart i samanheng med behov for biodrivstoff i andre sektorar, som vegtrafikk og luftfart. I Klimakur 2030 er omsetningskrav for avansert biodrivstoff og biogass greidd ut, og regjeringa er i gang med å utarbeide ein klimaplan for 2030 som skal leverast i løpet av året. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 varsler regjeringen at den tar sikte på å innføre et omsetningskrav for skipsfart fra 2022, og at den vil vurdere om et omsetningskrav for skipsfart kan inngå i et felles omsetningskrav som også omfatter veitrafikk og ikke-veigående maskiner. Dette vil medføre et mer fleksibelt system for de aktørene i markedet som kan benytte biodrivstoffet der det er mest formålstjenlig. Regjeringen varsler også at den vil gjøre vurderinger av alle omsetningskrav hvert andre år fra og med 2022.
Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.»

E10 som ny bransjestandard for bensin

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
E10 er ein bensinkvalitet med opptil 10 pst. bioetanol. Då Stortinget gjorde oppmodingsvedtaket om E10 i 2016, var omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk på berre 5,5 pst., og ein hadde ikkje noko delkrav for avansert biodrivstoff.
Det er mange årsaker til at det har teke lang tid å følgje opp oppmodingsvedtaket om E10. Ei av dei er at det har vore usikkert korleis ein skal løyse problemet med at ein del bilar ikkje kan køyre på E10.
I mellomtida har omsetningskravet for biodrivstoff og delkravet for avansert biodrivstoff blitt trappa opp i fleire rundar. Frå 1. juli 2020 er omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk på 22,3 pst., og delkravet til avansert biodrivstoff er på 6,1 pst. Omsetningskravet skal aukast vidare frå 1. januar 2021. Regjeringa vil at framtidige auker i omsetningskravet for vegtrafikk og luftfart i hovudsak skal skje ved å auke krava til avansert biodrivstoff.
Med dei høge omsetningskrava for biodrivstoff i dag og med stadig aukande krav til avansert biodrivstoff, meiner regjeringa at det ikkje er formålstenleg med eit særleg krav om E10 i tillegg. Eit slikt tilleggskrav vil gi liten eller ingen klimagevinst, samtidig som det vil gi utfordringar mellom anna som følgje av at ein del bilar ikkje kan køyre på E10. Det skaper behov for reglar om tilgang på alternativt drivstoff («sikringskvalitet») til bilar som ikkje kan køyre på E10, og dette reiser spørsmål om m.a. heimelsgrunnlag, praktisk gjennomføring og store ekstra kostnader for drivstoffbransjen.
Regjeringa føreslår derfor følgjande opphevingsvedtak: Vedtak nr. 108, punkt 8, 5. desember 2016 blir oppheva.’
Stortinget opphevet anmodningsvedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021, jf. vedtak 260.»

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), tilrådinga i innstillinga romartal I.
Miljødirektoratet har greidd ut ei ordning for å gjere det gratis å levere eigarlaust, marint avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». Departementet vurderer no Miljødirektoratets forslag. I dette arbeidet må ein ta omsyn til EUs reviderte skipsavfallsdirektiv, som ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv

Vedtak nr. 591, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.
Den faglege gjennomgangen er delt i to delar. Del ein er ein gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, og Miljødirektoratet vil levere på denne delen innan utgongen av 2020. Del to, som vil vere ein ny fagleg gjennomgang, vil bli levert i 2021. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet mottok del en av den faglige gjennomgangen i oktober 2020. Med grunnlag i vurderingene og anbefalingene som fremgår av denne leveransen, vil departementet vurdere den videre oppfølgingen av vedtaket.»

Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne

Vedtak nr. 722, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017) om Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold blei behandla i Stortinget 15. juni 2020, jf. vedtak datert 16. juni 2020, og inneheld ei rekkje tiltak og verkemiddel som vil medverke til redusert vedlikehaldsetterslep. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verneområder

Vedtak nr. 907, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, tilrådinga i innstillinga romartal I.
Regjeringa seier i Meld. St. 20 (2019–2020) at ho vil «utarbeide i 2020 en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder». Regjeringa treng noko meir tid på å ferdigstille planen på grunn av dei særlege omstenda i 2020. Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte våren 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.
Overvassutvalet føreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringar i forureiningslova, vass- og avløpsanleggslova, plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift vart sendt på høyring i mars 2020 med høyringsfrist 2. juni 2020. Høringsfråsegna er no til vurdering. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fossilfrie anleggsprosjekt

Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Klima- og miljødepartementet innførte forbod mot å bruke fossil fyringsolje til oppvarming av bygningar frå 1. januar 2020. Kommunane har ansvar for å handheve forbodet. Frå 1. januar 2022 vil også bruk av mineralolje til byggvarme, dvs. mellombels oppvarming og tørking av bygningar under oppføring og rehabilitering, bli omfatta av forbodet. Forbodet vil medverke til å redusere klimagassutslepp frå byggjeplassar.
Oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 må sjåast i samanheng med arbeidet knytt til oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017) om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren. Regjeringa arbeider med ein handlingsplan og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er ferdig.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.
Regjeringen har nylig lagt fram en handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

5.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).
Departementet har bedt Valglovutvalget vurdere om det bør være adgang til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg som en del av utvalgets arbeid. Valglovutvalget la fram sin utredning 27. mai 2020, og utredningen er nå sendt på høring med høringsfrist 31. desember 2020. Flertallet i valglovutvalget går ikke inn for å gjeninnføre strykeadgang ved lokalvalg. Departementet tar sikte på å fremme forslag til ny valglov for Stortinget innen utgangen av 2022.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Hyblifisering

Vedtak nr. 705, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Da Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner ble behandlet i Stortinget, ønsket et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen å regulere hyblifisering. Flertallets forslag ble nedstemt under stortingsbehandlingen, men Stortinget vedtok enstemmig anmodningsvedtaket, der regjeringen ble bedt om å utrede problemstillingen nærmere. Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon høsten 2020.’
Departementet fremmet 18. desember 2020 Prop. 64 L (2020–2021) Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.) for Stortinget.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Departementet oversendte 25. september 2020 Prop. 144 L (2019–2020) Endringar i burettslagslova mv. (rett til å setje opp ladepunkt for elbil, samanslåing av eigarseksjonssameige) til Stortinget. Stortinget vedtok forslaget 1. desember.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet, som grensedragninger mellom ulike regelverk, brannsikkerhet og nettkapasitet. Det er behov for å utrede problemstillinger knyttet til vedtaket ytterligere. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’
Et forslag til krav om at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare ble sendt på høring i januar 2021. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

5.9 Kulturdepartementet

Helhetlig vurdering av museumsreformen

Vedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.
I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021.
Kulturdepartementet ga i brev av 16. januar 2019 Lotteritilsynet i oppdrag å evaluere effektene av at det ble åpnet for hovedspill via internett. Lotteritilsynet skal ferdigstille sin evaluering innen 17. januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Arbeidet har vist at det er svært vanskelig å myke opp forbudet mot interaktive trekninger uten at det private lotterimarkedet liberaliseres. Det er både risiko for at de digitale spillene vil ligne på spillene til Norsk Tipping, og for at omfanget av det private lotterimarkedet vil utvides. De private lotteriene kan da bli en reell konkurrent til Norsk Tipping, noe som verken er ønskelig eller rettslig forsvarlig innenfor en enerettsmodell. Videre synes tilgang til spill på mobil å kunne bidra til å øke pengespillproblemer. Ifølge UiBs rapport Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019, som viser en økning i spilleproblemer sammenlignet med den forrige befolkningsundersøkelsen fra 2015, kan økningen blant annet skyldes at spill er lettere tilgjengelig over internett enn før, og at flere spiller på mobil nå. På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå en oppmykning av forbudet mot interaktive trekninger på nåværende tidspunkt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.
7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017) er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

5.10 Kunnskapsdepartementet

Skule: Hovudmål og målformgrupper

Vedtak nr. 67, 22. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett til opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S (2016–2017).
Regjeringa viser til det førebelse overslaget som Stortinget blei orientert om i budsjettproposisjonen for 2019, for kva det vil koste dersom elevar på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på hovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga målformgruppe slik som elevar på barnetrinnet.
Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Regjeringa vil vurdere ei eventuell endring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen i samband med oppfølginga av tilrådingane frå utvalet. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Finansiering av private høgskular

Vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Nye kriterium for statstilskot til private høgskuletilbod tok til å gjelde 1. januar 2020, jf. Innst. 76 L (2019–2020) og Prop. 9 L (2019–2020). Endringa inneber at private høgskular må ha institusjonsakkreditering for å kunne få statstilskot. For å halde på mangfaldet og bidra til utvikling i den private delen av universitets- og høgskulesektoren er det mogleg å gjere unntak frå hovudregelen om institusjonsakkreditering for institusjonar med akkrediterte studietilbod viss det er grunngitt med særskilte samfunnsbehov.
Departementet meiner at vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular

Vedtak nr. 642, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samband med ei evaluering av innføring og verknad av tiltaka i fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Evalueringa er sett i gang i 2020. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Evaluering av fagskulereforma

Vedtak nr. 643, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet har i 2020 sett i gang ei evaluering av innføringa og verknadene av tiltaka i fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Evalueringa vil innehalde tre leveransar. Ein midtvegsrapport skal vere klar i 2021. Rapporten vil i hovudsak gi ein status for innføring av tiltaka. Ein endeleg rapport skal vere klar i 2023 og ta omsyn til ei evaluering av finansieringssystemet for fagskulane og funna i midtvegsevalueringa. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgarskap

Vedtak nr. 648, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekall av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Stortinget vedtok 9. desember 2019 å vidareføre og styrke dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020).
Stortinget vedtok å gi fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utan behovsprøving og at klagesaker skal behandlast i nemndmøte i Utlendingsnemnda med personleg frammøte. Departementet fremja i Prop. 141 L (2018–2019) etter ei heilskapleg vurdering ikkje forslag om fri rettshjelp i form av fri sakførsel utan behovsprøving ved eventuell etterfølgande domstolsbehandling av Utlendingsnemndas vedtak, men er ope for at nokre fleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri sakførsel.
Departementet meiner at vedtak nr. 648, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2108–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tilbakekall av statsborgarskap

Vedtak nr. 649, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Departementet har gjort ei grundig utgreiing av spørsmålet om domstolsbehandling i første instans av saker om tap av statsborgarskap. Departementet sende 5. november 2018 på høyring eit forslag om domstolsbehandling i første instans av saker om tilbakekall av statsborgarskap etter statsborgarlova § 26 andre ledd. I høyringsnotatet gjorde departementet også greie for korleis rettstryggleiken kan styrkast innanfor gjeldande system der forvaltninga gjer vedtak i første instans. Forslaget om domstolsbehandling i første instans blei møtt med sterk prinsipiell motstand frå dei sentrale aktørane i justissektoren. Det blei vist til at ei behandling av tilbakekallssakene i domstolen i første instans vil rokke ved maktfordelingsprinsippet som sikrar at statsmaktene er delt mellom lovgivande, utøvande og dømmande makt, og bidra til å svekke tilliten til domstolane. Det er domstolane si oppgåve å føre legalitetskontroll og ikkje drive forvaltning etter maktfordelingsprinsippet. På denne bakgrunnen vedtok Stortinget 9. desember 2019 å vidareføre og styrke dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m., jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020). Departementet meiner at vedtak nr. 649, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2018–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Tilbakekall av statsborgarskap for barn og barnebarn

Vedtak nr. 651, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).
Stortinget vedtok 9. desember 2019, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020), at statsborgarskap som er erverva av ein person som var under 18 år på søknadstidspunktet, som hovudregel ikkje kan kallast tilbake som følge av feil gjorde av foreldra eller besteforeldra. Dette gjeld både personar som har blitt norske etter søknad eller melding, og personar som har erverva det norske statsborgarskapet ved fødsel eller adopsjon. Det gjeld eit avgrensa unntak frå hovudregelen, som opnar for tilbakekall i tilfelle der personen etter ei konkret vurdering ikkje kan seiast å ha sterk tilknyting til Noreg. Barns statsborgarskap skal ikkje tilbakekallast om barnet blir statslaust og ikkje på ein enkel måte kan få anna statsborgarskap. I saker som gjeld barn, skal barnets beste vere eit grunnleggande omsyn.
Departementet meiner at vedtak nr. 651, 9. mai 2017 er følgt opp ved Stortingets behandling av Prop. 141 L (2018–2019).’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Statlege oppreisingsordningar og mobbing

Vedtak nr. 672, 22. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gå gjennom eksisterande ordningar for erstatning, oppreising og rettferdsvederlag og vurdert om eksisterande ordningar dekker formålet. Det finst ordningar som fangar opp dei mest alvorlege mobbesakene. Skuleeigaren kan bli erstatningsansvarleg etter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskilde tilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere aktuelt, sjølv om mobbing som hovudregel fell utanfor desse ordningane. Vidare har opplæringslova kapittel 9 A reglar om tvangsmulkt og straff. Skuleeigaren har med andre ord fleire intensiv for å følge regelverket, også i form av sanksjonar.
Det overordna målet for regjeringa er at færre elevar skal bli utsette for mobbing og krenkingar, og at skulane skal oppfylle aktivitetsplikta si. Oppreising kan fungere som eit plaster på såret for den som har blitt mobba, og ei stadfesting av at det har skjedd urett. Elevar som blir utsette for mobbing, får allereie i dag ei stadfesting ved at fylkesmannen konstaterer at lova er broten. Det sentrale i mobbesaker er dessutan at skulen set inn nødvendige tiltak for å stanse mobbinga og hjelper eleven vidare, og at barna og foreldra blir høyrde og tekne på alvor. Skulemiljøreglane og handhevingsordninga er relativt nye og bør få tid til å verke før ein vurderer ytterlegare tiltak. Det er også risiko for at ei oppreisingsordning vil ta tid, merksemd og ressursar bort frå førebyggande arbeid. Regjeringa har derfor kome til at det ikkje er aktuelt å innføre ei oppreisingsordning for mobbesaker no.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 672, 22. mai 2017 er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Vern av lærartittelen

Vedtak nr. 774, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Regjeringa meiner at det framleis er behov for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei sertifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet viser også til merknaden frå Stortinget i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikkje oppfyller tilsetjingsvilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryrket.
Opplæringslovutvalet leverte i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Departementet vil i oppfølginga av denne innstillinga vurdere nærare spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka. Regjeringa tek sikte på å sende forslag til ei ny opplæringslov på offentleg høyring våren 2021 og deretter legge forslaget fram for Stortinget i ein lovproposisjon våren 2022.
Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Melding om kulturskule

Vedtak nr. 897, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf. Innst. 448 S (2016–2017).
Vedtaket er seinast omtala i Meld. St. 12 (2019–2020) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019, og Stortinget seier dette i Innst. 373 S (2019–2020):
«Komiteen avventer fremleggelse av melding om styrking av kulturskoler før vedtaket kan kvitteres ut.»
Departementet skal følge opp spørsmålet om ein styrkt kulturskule i den komande meldinga om barne- og ungdomskultur. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om meldinga, som vil bli lagd fram våren 2021.
Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk

Vedtak nr. 900, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. Regjeringa vil vurdere korleis alle barnehagar og skular kan få tilstrekkeleg tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å greie ut dette nærmare, og denne utgreiinga vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for moglege regelverksendringar som vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar

Vedtak nr. 901, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. I meldinga vert det lagt til grunn at barn og elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal få det av tilsette med relevant kompetanse. Regjeringa varslar ei tydeleggjering og ei innstramming av regelverket for bruk av assistentar som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skulen. Regjeringa vil òg presisere i opplæringslova at den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva for kompetanse dei som skal gjennomføre spesialundervisninga, skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019: 23 Ny opplæringslov før lovforslag blir sendt på høyring.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse

Vedtak nr. 903, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtak nr. 900, 901 og 903 er omtala i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blei lagd fram i november 2019. I meldinga blir det lagt til grunn at barn og elevar med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal få det av tilsette med relevant kompetanse. Regjeringa varslar ei tydeleggjering og innstramming av regelverket for bruk av assistentar som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skulen. Regjeringa vil òg presisere i opplæringslova at den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva for kompetanse dei som skal gjennomføre spesialundervisninga, skal ha. Desse forslaga vil bli behandla saman med forslaga til opplæringslovutvalet i oppfølginga av NOU 2019:23 Ny opplæringslov før lovforslag vert sendt på høyring.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

5.11 Landbruks- og matdepartementet

Fjellova i Nordland og Troms

Vedtak nr. 837, 8. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Komiteens merknader (Innst. 373 S (2019–2020)):
«Komiteen viser til at regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om å innføre fjellova i Nordland og Troms parallelt med forslag fra Samerettsutvalget og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.»
Landbruks- og matdepartementet viser til framstillinga om saka i Prop. 1 S (2019–2020). I tabell 1.1 i proposisjonen legg departementet til grunn at det ikkje er behov for å rapportere vidare om saka. Saka er difor heller ikkje omtalt i Meld. St. 12 (2019–2020).
Departementet meiner det vil vere naturleg at rapportering om saka skal gjerast i høve med regjeringa si samla oppfølging av forslaget frå Samerettsutvalet II om ny forvaltningsordning for Nordland og Troms i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Departementet meiner difor det ikkje er naudsynt å rapportere vidare på vedtak nr. 837 (2016–2017).’
I Innst. 8 S (2020–2021) går det fram at fleirtalet i næringskomiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støttar at rapporteringa blir avslutta.»

Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Vedtak nr. 878, 13. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
’Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017). Ved handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), uttalte næringskomiteen at utgreiing av eigedomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjere omsyna bak lova mest mogleg effektive. Komiteen meinte at det blir feil utelukkande å peike på liberalisering av regelverket, og at utgreiingsarbeidet må få ei brei tilnærming.
Under handsaminga av Meld. St. 12 (2019–2020) har Stortinget sin kontroll- og konstitusjonskomité i samband med dette vedtaket vist til at ei avvising av vedtak som regjeringa ikkje ønskjer å gjennomføre, bør skje ved at det blir retta eit forslag til Stortinget om å oppheve vedtaket.
Stortinget vedtok ei rekkje liberaliseringar i eigedomslovgivinga i 2017. Formålet med endringane var å leggje til rette for auka omsetnad av landbrukseigedom og endring av eigedoms- og bruksstrukturen, særleg innan skogbruket. Endringar i eigedoms- og bruksstrukturen skjer over lang tid. Det er for tidleg å fastslå kva for følgjer lovendringane frå 2017 har hatt på eigedoms- og bruksstrukturen. Regjeringa vil difor ikkje føreslå ytterlegare liberalisering i jord- og konsesjonslovgivinga no, men vil komme tilbake til Stortinget på ein tenleg måte når det er mogleg å sjå nærare på konsekvensane av lovendringa.’
I Innst. 8 S (2020–2021) uttalar næringskomiteen at den støttar regjeringa si tilnærming til dette spørsmålet framover i tillegg til at rapporteringa blir ført vidare.»

Hundelova

Vedtak nr. 885,13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Stortinget ba ved oppmodingsvedtak den 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang av hundelova for å sikre at reglane om hundehald byggjer på eit godt og velfundert grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl.res. den 15. februar 2019 overført ansvaret for hundelova frå Justis- og beredskapsdepartementet.
Departementet har starta opp arbeidet, og vil orientere Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen uttalte i Innst. 8 S (2020–2021) at den imøteser den videre oppfølgingen.
Oppmodingsvedtaket blir følgd opp ved at Landbruks- og matdepartementet har gått gjennom lov om hundehald og vurdert 360 skriftlege innspel. Etter gjennomgangen har det vist seg eit behov for å endre hundelova, for betre å balansere tryggleiksaspektet opp mot dyrevelferd og rettstryggleiken til hundeeigarar. Planen er å sende ei lovendring på høyring våren 2021 med ein høyringsfrist på tre månadar. Departementet har som mål å leggje fram lovforslag for Stortinget i løpet av 2022.»

5.12 Næring- og fiskeridepartementet

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det til at oppfølging av vedtaket avhenger av løsningen for utstedelse av nasjonale ID-kort, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar. Næringskomiteen hadde ikke merknader til dette i Innst. 8 S (2019–2020).
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.
En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og skal etter planen lanseres i løpet av 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med status i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).
Departementet sendte 6. januar 2020 flere forslag til regelendringer om turistfiske på høring, bl.a. et forslag om kun å tillate utførsel av rund fisk for å motvirke dårlig ressursutnyttelse av fisk i turistfiske. Videre vurderte departementet i høringsforslaget om det burde innføres omregningsfaktorer i turistfisket, slik det er for yrkesfiskere. En omregningsfaktor skal avspeile forholdet mellom fiskens (hele) vekt og vekt av bearbeidede produkter. Omregningsfaktorene baserer seg på at ressursen skal være godt utnyttet, mao. skåret og behandlet etter en klar standard.
I høringsrunden mottok departementet klare tilbakemeldinger om at det ikke kan forventes at turistfiskere skal klare dette på en tilstrekkelig god måte, slik man gjør i fiskerinæringen. Det er heller ikke gitt at tollmyndighetene på grensen vil oppleve kontroll som innebærer bruk av omregningsfaktorer som en forenkling, sammenliknet med dagens ordning.
Fisken blir i all hovedsak eksportert i fryst tilstand. Fisken fryses ofte ned i store blokker, noe som gjør det vanskelig å undersøke innholdet i lasten. Innføring av et vilkår om at fisken må være hel, sløyd og hodekappet vil komplisere arbeidet for Tolletaten som må kontrollere at det ikke utføres andre typer fiskeprodukter, f.eks. fiskefilet. Tolletaten støtter derfor vurderingen om at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig. Mange veieoperasjoner av produkter og usikkerhet om hvorvidt omregningsfaktorene er representative for produktene, taler imot et system med bruk av omregningsfaktorer i turistfisket. For øvrig mener Fiskeridirektoratet at en bedre tilnærming er å kvantifisere fangstuttaket fra havet som stammer fra turistfisket i kilo rund fisk, fremfor å bruke omregningsregler.
Departementet besluttet på bakgrunn av dette at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig i turistfisket. Departementet er opptatt av problematikken forbundet med ressursuttak fra havet og ressursutnyttelse av fisk som råstoff innen turistfiske. Dette bør først og fremst følges opp gjennom en ytterligere profesjonalisering av turistfiskenæringen og tilhørende tiltak som retter seg mot næringsaktørene og turistfiskere.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2020–2021) ingen merknader og støtter at rapporteringen avsluttes.»

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel.
Stortinget fattet 21. april 2020 anmodningsvedtak nr. 511 (2019–2020) om å nedsette et partssammensatt utvalg for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et slikt utvalg som bl.a. skal vurdere om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket, jf. Innst. 8 S (2020–2021).
Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av februar 2021.»

5.13 Olje- og energidepartementet

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 4. februar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Hvordan regjeringen planlegger å oppnå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av en konkret nedtrappingsplan, er sist gang beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet, kap. 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg vil besvare Stortingets anmodningsvedtak om en konkret nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.
I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.
En langsiktig strategi for rehabilitering av bygg må være en integrert del av bolig- og bygningspolitikken. Departementet planlegger arbeidet med strategien i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at det vil bli introdusert flere nye virkemidler gjennom implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet innføres det utvidede krav til energivurdering av tekniske systemer. Dette omfatter varmtvann-, varme- og klimaanlegg, store ventilasjonssystemer og kombinasjoner av disse. Det blir innført krav om energikartlegging i store foretak, som også omfatter bygninger.
Både energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-prosessen, og norsk forslag til gjennomføring av direktivene har blitt oversendt til EU-siden. Parallelt med arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, har departementet utarbeidet utkast til, og hatt på høring, nødvendige lovendringer til begge direktivene. Nå pågår arbeidet med forskriftsendringer. På den måten vil det regulatoriske grunnlaget være på plass kort tid etter at implementeringen er gjennomført i EØS-sammenheng.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og energidepartementet skal gjennomgå hvordan energimerkeordningen for bygg kan bli mer relevant for eksisterende bygg. En rapport med forslag til endringer var på høring våren 2020. Departementet arbeider med forskriftsendringer og konkret utforming av energimerket med sikte på at endringene kan tre i kraft snarest mulig.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av direktivet. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.’
I ovennevnte henvisning til Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet kommer det fram at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og energidepartementet gjør oppmerksom på at det korrekte skal være i plan- og bygningsloven.
Energi- og miljøkomiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) hadde i Innst. 9 S (2020–2021) følgende merknad: «Flertallet viser til at bygg- og anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO2-utslipp, er den sektoren som bruker mest materialer, produserer mest avfall og står for en stor andel av energiforbruket. Byggenæringen har et stort potensial for energisparing. Flertallet mener det må stilles krav til livsløpsanalyser for bygg og satses mer på renovering i eksisterende bygningsmasse. Flertallet savner en konkret oppfølging av Stortingets vedtak om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. En slik satsing ville spare strømforbruket og gi mange nye arbeidsplasser. Flertallet mener bygg- og anleggsektoren bør få en langt større plass i energi- og klimapolitikken. Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan målet om å redusere energiforbruket i bygg med 10TWh skal nås med nye virkemidler.»
Forslaget fikk ikke flertall ved votering.
Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av direktivet. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.»

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop 1 S (2020–2021) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Regjeringens hydrogenstrategi ble lagt frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2020–2021).»

5.14 Samferdselsdepartementet

Prøveordning for tømmervogntog med totalvekt inntil 74 tonn

Vedtak nr. 444, 31. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2019–2020) viste Samferdselsdepartementet til omtalene i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019).
Departementet opplyste i Prop. 1 S (2019–2020) at Statens vegvesen arbeidet videre med innretningen av prøveordningen. Prøveordningen ville omfatte veier i et område på inntil åtte kommuner i Innlandet. Riksveier, fylkesveier, kommunale veier og private veier vil bli berørt. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. I tillegg til kjøretøyer med 74 tonn tillatt totalvekt er det aktuelt å åpne for kombinasjoner av bil og tilhenger som innebærer totalvekt på mellom 60 og 74 tonn.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ikke merknader. I Innst. 373 S (2019–2020) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at den anser at bl.a. dette anmodningsvedtaket som ikke gjennomført og avventer videre oppfølging før det kvitteres ut.
Som en forberedelse til prøveordningen ble det sommeren 2020 gjennomført kontroll av samtlige bruer på utvalgte strekninger. Veinett og strekninger som skal inngå er fastsatt, og innen medio september skal aksept fra veieierne foreligge. Før januar 2021 skal det lages avtaler med transportører, anskaffes kjøretøyer og fastsettes vilkår for deltakelse i prøveordningen. Arbeid med opplegg for måling av veislitasje og belastning av veiene som inngår i ordningen, skal fastsettes innen desember 2020.
Statens vegvesen tar sikte på å starte opp testing i 2020 og gjennomføringen av prøveordningen i 2021 så snart nødvendige avklaringer foreligger. Det legges opp til at prøveordningen vil vare i tre år, og at kjøretøyene som deltar vil få anledning til å kjøre med inntil 74 tonn totalvekt i fem år som er normal avskrivningstid. Departementet anser at anmodningsvedtaket med dette er ivaretatt.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2020–2021) ingen merknader.»

6 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016

6.1 Barne- og familiedepartementet

Bruk av tvang i barnevernet

Vedtak nr. 740, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Folkehelseinstituttet har på oppdrag frå Bufdir gjennomgått og stilt saman kunnskap om grensesetjing og tvang i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar. Samanstillinga viser at det er lite kunnskap om tvang og grensesetjing i barnevernet. I 2020 har Bufdir derfor sett i verk to forskingsprosjekt, som mellom anna tek føre seg grensesetjing og tvang i barnevernsinstitusjonar og fosterheimar.
Alle tilsette ved statlege institusjonar fekk i 2019 opplæring for å førebyggje bruk av tvang, tryggje dei tilsette og kvalitetssikre dei tilfella der tvang er naudsynt. Direktoratet har òg utvikla eit oppdatert kurs om forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Kurset skal gjerast tilgjengeleg for alle tilsette i både statlege, kommunale og private institusjonsavdelingar innan utgangen av 2020.
Bufdir utviklar òg digitale kursmodular om opplæring og rettleiing av fosterheimar, inkludert grensesetjing i fosterheimar. Kunnskapen skal bli lett tilgjengeleg for fosterforeldre, men òg for kommunane, som har ansvaret for å rettleie og følgje opp fosterheimane.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst for adopterte barn

Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 (2015–2016).
Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni 2017.
Det er gitt eit oppdrag til Folkehelseinstituttet, som skal vurdere behovet for oppfølging av adoptivfamiliar og adopterte. Kartlegginga er venta å vere ferdig i løpet av 2020, og det kan etter det vurderast korleis vedtaket kan følgjast opp. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
Folkehelseinstituttets (FHI) rapport er forsinket og ventes å være ferdig i mai 2021. Det har blant annet tatt tid for FHI å få de nødvendige godkjenninger fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, som skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre.»

Pålagte barnevernstiltak under svangerskap

Vedtak nr. 745, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Bufdir har gitt Høgskulen i Innlandet i oppdrag å greie ut om ansvaret og oppgåver barnevernet har knytte til det ufødde livet. Dei skal òg vurdere å gi tilrådingar når det gjeld om det bør innførast eit høve eller ei plikt for helsepersonell til å melde frå til barnevernstenesta ved bekymring for ufødd liv, og om eit eventuelt høve eller ei plikt òg bør omfatte andre tenester enn helse- og omsorgstenestene. Utgreiinga er blitt forseinka og skal leverast våren 2021. Med rapporten som utgangspunkt skal Bufdir gi sine tilrådingar til departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

Lov om åpenheit om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner

Vedtak nr. 890, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).
Det dåverande Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (etikkinformasjonsutvalet) med brei representasjon som skulle greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet konkluderte i juni 2019 i ein førebels statusrapport med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og i november 2019 kom utvalet med innstillinga si og eit forslag til ei openheitslov. Forslaget var på høyring frå 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Saka er no til vurdering i departementet. Departementet vil orientere Stortinget om vidare oppfølging på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).
I november 2020 bestilte departementet også en ekstern utredning av hvilke konsekvenser en åpenhetslov kan få for virksomhetene som blir omfattet. Utredningen ble levert til departementet i januar 2020. Departementet arbeider nå med å vurdere Etikkinformasjonsutvalgets rapport og høringsinstansenes innspill, sammen med den eksterne utredningen.»

6.2 Helse- og sosialdepartementet

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 27. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og vurderingene under kap. 732. De regionale helseforetakene har utredet basestruktur for luftambulansetjenesten, og tilrådningene er fulgt opp ved at all koordinering av ambulansehelikoptrene skjer ved en fast AMK-sentral i hver helseregion. Det er etablert anestesibemannet legebil i Mjøsområdet og i Grenlandsområdet for å styrke akuttberedskapen. Det ble bevilget 10,2 mill. kroner i 2019 til formålet. Tilrådningen om ny luftambulansebase i Innlandet blir vurdert i sammenheng med framtidig sykehusstruktur og funksjonsfordeling i Innlandet.’
De regionale helseforetakene har i 2020 oppdatert rapporten om basestruktur fra 2018, herunder om Innlandet og Bykle og Vinje, jf. vedtak nr. 582, 14. mai 2020. Rapporten viser at plassering av ny luftambulansebase i Innlandet er utredet som ledd i prosjektet «Målbildet for Sykehuset Innlandet HF – konkretisering av virksomhetsinnhold». Når det gjelder Bykle/Vinje, er rapportens vurdering at det er god prehospital beredskap i disse områdene. Bykle/Vinje nås allerede av sju legebemannede helikoptre. Ny base vil føre til overkapasitet, og det tilrådes ikke flere baser. Rapportens samlede vurdering er at målet om å nå 90 pst. av landets befolkning med legebemannet ambulanse innen 45 min er oppnådd. Omlag 99 prosent av befolkningen kan nås med legebemannet ambulanse i løpet av 45 minutter, jf. redegjørelser under kap. 732 i Prop. 1 S (2020–2021).
I Innst. 11 S (2020–2021) viser komiteens flertall til at regjeringen mener dette er svart ut med Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Flertallet viser til at under behandlingen av denne planen ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge, som må omfatte Innlandet og Bykle/Vinje, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Flertallet kan ikke se at dette er gjort og anser ingen av vedtakene som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2020–2021) viser Helse- og omsorsgskomiteen til at saken fortsatt er under behandling, og forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen merker seg at vedtaket er over tre år gammelt, og det har vært anledning til å høste erfaringer fra gratis prevensjon til kvinner i LAR. Komiteen merker seg at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Ordningen med gratis langtidsvirkende prevansjon for kvinner i LAR ble innført 1. juni 2020. Det vil derfor være behov for noe mer tid til å høste erfaringer fra dette, før alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet gis tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdrag til de regionale helseforetakene og Helsedirektoratets arbeid med veileder for gravide i LAR. Det vises til nærmere vurderinger under kap. 734.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849–853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dok. 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849–853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2020–2021) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).
I Innst. 373 S (2019–2020) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at tilbudet om medikamentfri behandling for barn og unge ikke er på plass, selv om faglige anbefalinger tilsier dette. Der vises det også Helse- og omsorgskomiteens merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 11 S (2019–2020), der komiteen vil avvente utkvittering til tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller er ferdig implementert.
Vedtaket er fulgt opp gjennom at Helsedirektoratet i 2017 fikk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere tiltak for å redusere ordinering av psykofarmaka til barn og unge og å foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge. I 2019 iverksatte Helsedirektoratet etter dialog med departementet tre tiltak. Norsk legemiddelhåndbok skal utarbeide doseringsanbefalinger og pasientversjoner for bruk av aktuelle legemidler. Folkehelseinstituttet skal utføre registeranalyser om bruken og nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har fått i oppgave å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere behov og organisering av nytt nettverk etter eksisterende modell. I 2020 vil Helsedirektoratet utarbeide veiledning for helsepersonell, samt iverksette ytterligere tiltak for å bidra til riktigere legemiddelbruk og mer kunnskap om bruken. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2020–2021) ingen merknader.»

6.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Lokale til sosial dumping

Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid.
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Religiøse leiarar

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlendingsforvaltninga vil bli instruert om korleis dei skal praktisere gjeldande reglar om bortvising av omsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I tilfelle der det er grunnlag for bortvising, er det også grunnlag for å avslå ein søknad om opphaldsløyve som elles ville blitt innvilga, også for religiøse leiarar.
Det bør også nemnast at personar som er ilagt innreiseforbod til Schengen-området som følgje av oppføring på Danmarks sanksjonsliste for religiøse forkynnarar («Den nationale sanktionsliste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald i Noreg.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet ga 23. oktober 2020 en instruks til Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet om praktisering av utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l – bortvisning av hensyn til indre sikkerhet eller offentlige hensyn (instruks GI-13/2020).»

Tilsyn med drift av asylmottak

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).
Vedtaket er under behandling. Ei eventuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha store økonomiske og administrative konsekvensar, og UDI fører i dag også kontroll med asylmottak gjennom kontraktsoppfølging. Det er derfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut.’
Stortingsflertallet har i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2021.»

6.4 Klima- og miljødepartementet

Legge fram plan for marine verneområde

Vedtak nr. 668, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal II.
Korleis regjeringa har følgt opp Stortingets vedtak, er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltingsplanen for Norskehavet, side 82:
«Det er sett i gang arbeid med ein plan for det vidare arbeidet med marine verneområde. Det vil som del av planen for det vidare arbeidet med marine verneområde bli gjennomført ei evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine område, og identifisering av vidare behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidare arbeidet med marint vern i territorialfarvatnet og bevaring av marine område utanfor territorialgrensen. Det vil i forvaltninga av havområda fortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjengeleg kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdiar.»
Sjå òg omtalen av oppfølginga av stortingsvedtak nr. 907, 14. juni 2017. Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte våren 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Klargjøring av hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringete økosystemer

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillinga romartal III.
Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet kom med sine tilrådingar i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført nødvendig utvikling og utprøving av fagsystemet. I 2020 starta arbeidet med å ta fagsystemet i bruk, samtidig som delar av systemet var gjenstand for vidareutvikling. I 2021 blir dei første vurderingane av utvalte økosystem klare, samtidig som det blir innhenta meir kunnskap for å kunne vurdere metodar for dei resterande økosystema. Tilstanden i økosystema med godt nok datagrunnlag kan deretter vurderast med jamne mellomrom, inkludert kva som er sett på som forringa økosystem. Klima- og miljødepartementet vil prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte på at 15 pst. av dei forringa økosystema er restaurerte innan 2025. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kvalitetsnormer for økosystemer som del av utviklingen av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal IV.
Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurdering av tilstanden i økosystema, forvaltningsvise vurderingar og avvegingar og samfunnsøkonomiske vurderingar. Klima- og miljødepartementet vurderer også ulike konsept for heilskaplege forvaltningsplanar som ein del av dette arbeidet. Samtidig blir det vurdert om, og eventuelt på kva måte, forvaltingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnormer etter naturmangfaldlova §13. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.
Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjonen for sjøfugl. Den endelege handlingsplanen skal etter planen leggjast fram i løpet av 2021. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kvalitetsnorm for villrein

Vedtak nr. 677, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.
Miljødirektoratet har levert eit forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein som vart sendt på høyring hausten 2019. Ei kvalitetsnorm for villrein vart fastsett ved kongeleg resolusjon 23. juni 2020.
Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurdering av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnormer for fleire haustbare småviltartar: lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljødepartementet vurderer om det bør utviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av desse artane. Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I.
EUs kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eit forslag til restriksjon mot mikroplast i mellom anna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore på høyring, og Miljødirektoratet har sendt ei fråsegn til ECHA. Saka er enno ikkje oversend EU-kommisjonen. Norske miljøstyresmakter vil aktivt følgje det vidare arbeidet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

Norge skal være klimanøytralt i 2030

Vedtak nr. 897, 14. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging
‘Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Prop. 115 S (2015–2016), jf. Innst. 407 S (2015–2016) om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.
I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til at regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei omtale av oppfølginga av klimanøytralitetsmålet på eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelinga blei vedteken i EU i mai 2018, og avtala om felles oppfylling blei endeleg vedteken våren 2020.
Regjeringa legg vekt på å utvikle nytt samarbeid for kvotekjøp der Parisavtala er ei viktig ramme. Regelverket for marknadssamarbeid under Parisavtala vil venteleg først komme på plass i november 2021 under klimakonferansen i Glasgow. Imens er Noreg i samarbeid med fleire andre land i gang med pilotar for nye program. Noreg støttar mellom anna Verdsbankens fondsinitiativ Transformative Carbon Asset Facility (TCAF). Vidare pilotering av kvotekjøp og utvikling av det endelege regelverket for marknadssamarbeid i Parisavtala vil gi oss betre kunnskap om i kva grad det er mogleg å utvikle eit samarbeid som er i samsvar med føringane i stortingsvedtaket om å følgje «standarder som garanterer reelle og permanente utslippsreduksjoner og miljømessig integritet» (Innst. 407 S (2015–2016)). Med Parisavtala har alle land forplikta seg til å redusere utsleppa sine. Dette til skilnad frå under Kyotoprotokollen, der utviklingsland ikkje hadde utsleppsforpliktingar. Kvotekjøp under Parisavtala kan derfor bli meir krevjande enn under Kyotoprotokollen, fordi ein må unngå dobbeltteljing av utsleppsreduksjonar når land samarbeider, slik at ikkje to land skal bruke same utsleppsreduksjon til å nå målet sitt.
Det er òg andre forhold som skaper uvisse om korleis eit konkret kjøpsprogram skal utformast. Berekningsgrunnlaget for utslepp i 2030 er usikkert, og det er ikkje klart kva norske mål etter 2030 skal vere. Regjeringa vil komme tilbake til eit meir konkret kjøpsprogram når vi har meir kunnskap og avklart mål etter 2030.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2020–2021) ingen merknader.»

6.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen, har departementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring. I forbindelse med høringen mottok departementet innspill knyttet blant annet til nødvendig hjemmel for en registreringsordning. Et forslag om hjemmel for ordningen i statsansatteloven er sendt på alminnelig høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet satte i 2018 ned et lovutvalg som fikk i oppgave å utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget ble bedt om å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer ble overrakt Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019, og sendt på høring med frist 20. desember 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging. På grunn av virusutbruddet, er arbeidet blitt forsinket. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2021.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 12. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
Vurdering av personvalgregler ved stortingsvalg har inngått i valglovutvalgets mandat. Flertallet i utvalget foreslår å gi velgerne mer innflytelse over personvalget. Utredningen er nå på høring. Departementet vurderer at det ikke er mulig å endre personvalgreglene før stortingsvalget i 2021, slik anmodningsvedtaket foreslår. Nominasjonsarbeidet i partiene er allerede i gang, og en lovendring våren 2021 vil være krevende for partiene. Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny valglov for Stortinget i løpet av 2022.
Se også omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2020–2021) ingen merknader.»

6.6 Kulturdepartementet

Tilskudd til frivillige organisasjoner – i større grad avtaler om tilskudd over flere år

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Med bakgrunn i erfaringer fra ordninger med flerårige tilskudd vil utvidet bruk av slike tilskudd vurderes der det er hensiktsmessig. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

Rammeverket for Kringkastingsrådet

Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019).
Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastingsrådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen presiserer at den klare hovedregelen er at Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker som er innklaget for PFU, eller problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogrammer. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

6.7 Kunnskapsdepartementet

Auka karenstid for norsk statsborgarskap

Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Departementet vedtok 30. april 2020 endringar i statsborgarforskrifta som aukar karenstida for søkarar som har fått straff eller strafferettsleg særreaksjon. Endringane tredde i kraft 1. juni 2020. Karenstida for mindre alvorlege forhold blir moderat forlenga, medan karenstida for meir alvorlege forhold aukar meir. Til dømes auka karenstida for søkarar som har fått fengselsstraff på vilkår eller utan vilkår eller subsidiær fengselsstraff i meir enn to år, med fire år.
Departementet meiner at vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar

Vedtak nr. 480, 11. februar 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015–2016).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for å hjelpe minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak før vedtaket kvitteres ut.»
Utdanningsdirektoratet har som oppfølging av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunnskap om utfordringsbildet når det gjeld deltakinga til minoritetsspråklege elevar på overnattingsturar i regi av skulen. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring laga ein film om turar og leirskule. I samband med filmen er det laga støttemateriell som skulane kan bruke i samtale med føresette. Både filmen og støttemateriellet er gjorde tilgjengelege for minoritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom omsetjing av lyd og tekst til desse store innvandringsspråka: arabisk, engelsk, pashto, somali, thai og tigrinja. Filmane og brosjyrane ligg tilgjengelege på nettsida morsmal.no.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 480, 11. februar 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Kartlegging i barnehagane

Vedtak nr. 789, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet har i det oppfølgande lovarbeidet gjort ei vurdering av korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen vil det hausten 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek behovet for klare og gode behandlingsgrunnlag for personopplysningar i barnehagar, og departementet tek sikte på å fremje forslag til lovregulering for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2020–2021.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Personopplysningar

Vedtak nr. 791, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet har i det oppfølgande lovarbeidet gjort ei vurdering av korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen vil det hausten 2020 bli sendt ut høyringsnotat som varetek behovet for klare og gode behandlingsgrunnlag for personopplysningar i barnehagar, og regjeringa tek sikte på å fremje forslag til lovregulering for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 2020–2021.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø

Vedtak nr. 792, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet har foreslått lovreglar om psykososialt barnehagemiljø i Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon). Lovforslaga blei behandla og fekk tilslutning av Stortinget 8. juni 2020. Forslaga til endringar i barnehagelova omfatta barn og foreldre sin rett til medverknad, krav om nulltoleranse mot krenkingar, krav om å arbeide førebyggande og ei aktivitetsplikt. Vidare blei det foreslått å lovfeste at i alle handlingar og avgjerder som gjeld barn i barnehagen, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggande omsyn.
Departementet meiner at vedtak nr. 792, 7. juni 2016, er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Krav om norsk og samisk språk

Vedtak nr. 796, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) om den delen av vedtaket som gjeld norsk språk, og at denne delen er følgt opp gjennom ei lovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf. barnehagelova § 18a.
Når det gjeld den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, heng dette saman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordningar for samiske språk og oppfølginga av Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, som blei lagd fram 21. juni 2019.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

Barnehage: Rekruttering av menn

Vedtak nr. 800, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kan rekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet framgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Tal frå Database for statistikk om høgre utdanning for 2019 viser at prosentdelen menn ved opptak til barnehagelærarutdanninga er 18,7 pst., og prosentdelen menn blant uteksaminerte barnehagelærarar er 15,7 pst. Tal frå Utdanningsdirektoratet for same år viser at prosentdelen menn i grunnbemanninga i barnehagane er 9,8 pst. Prosentdelen menn i opptaket til utdanninga har vore relativt stabil i dei siste åra, medan han for uteksaminerte menn har auka med om lag 5 prosenteiningar sidan 2013. Sidan 2014 har det vore ein liten auke på eitt prosentpoeng for menn i grunnbemanninga.
Regjeringa skal legge fram ein strategi for perioden 2021–24 for ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Strategien skal vise retning for regjeringas politikk på desse områda. Regjeringa har to hovudmål med strategien: fleire menn inn på kvinnedominerte område og fleire kvinner inn på mannsdominerte område. Blant dei prioriterte innsatsområda er fleire menn i grunnskulen og fleire menn i barnehagesektoren. I august 2020 arrangerte Kulturdepartementet innspelsmøte om desse temaa.
Kunnskapsdepartementet bestilte i 2018 rapporten Rekruttering av menn i grunnskolelærerutdanning frå Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten blei publisert hausten 2019 og omfattar mellom anna svar frå spørjeundersøkingar retta mot både mannlege lærarstudentar og elevar i siste året på vidaregåande skule. Resultata er interessante for å få fram kva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkje tek lærarutdanning. Det seier òg noko om korleis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire menn skal finne det attraktivt å vere lærar for dei yngste barna. Kunnskapsdepartementet følger opp rapporten, noko som vil ha relevans også for vurdering av tiltak for å auke rekrutteringa av menn til barnehagelærarutdanninga. Viktige funn i rapporten er følgande:
  • Studentane knyter negative opplevingar til det å høyre til det underrepresenterte kjønnet i utdanninga, men fagleg og sosial integrering ser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksis kan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane.

  • Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk (indre) motivasjon som ein viktig motivasjonsfaktor for læraryrket for både jenter og gutar. Låg løn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vil bli lærar.

  • Funna tyder på ein samanheng mellom det at gutar har erfaring med å jobbe med barn, og tendensen til å velje lærarutdanning. Derfor er prosjektet «Leikeressurs», som ein del kommunar har praktisert, særleg interessant. Der har gutar i ungdomsskulen fått tilbod om ekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at dei skal få erfaring som kan motivere dei til å velje å arbeide med barn seinare, og dermed auke sjansen for at dei tek ei lærarutdanning.

I 2019 tildelte Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner for at Høgskulen på Vestlandet skulle leie eit nasjonalt prosjekt med bruk av mannlege rollemodellar i arbeidet med rekruttering til grunnskulelærarutdanninga for 1.–7. trinn. Dette er ei oppfølging av forslag i rapporten. Erfaringane frå tiltaket vil gi verdifull kunnskap til arbeidet med rekruttering til barnehagelærarutdanninga. I 2020 blei tildelinga auka med 6 mill. kroner og oppdraget utvida til mellom anna å omfatte rekruttering av menn til barnehagelærarutdanninga. Skulebesøka var førebudde og skulle kome i gang våren 2020 og intensiverast fram mot søknadsfristen 15. april. Tiltaket blei utsett på grunn av covid-19-pandemien.
Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategien Kompetanse for fremtidens barnehage: Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret for og høve til å vareta likestillingsperspektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, noko som blir understreka i strategien. Østlandsforskning, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og Likestillingssenteret har saman publisert Ressurshefte for å rekruttere og beholde menn i barnehagen: «Lekeressurs» som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagar på nettet.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet bestilte i 2019 ein rapport som undersøker korleis ein kan rekruttere gutar og menn til helse- og omsorgsutdanningar. Rapporten Utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren låg føre 4. mai 2020 og viser at mange unge har stereotype og einsidige oppfatningar av kva det inneber å arbeide i helse- og omsorgssektoren. Dette kan vere ei medverkande årsak til at mange unge menn ikkje vel å utdanne seg i denne retninga. Funna er òg relevante for barnehagelærarutdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følge med på oppfølginga av prosjektet.
Effekten av alle desse tiltaka vil ikkje bli synleg før om fleire år, men på bakgrunn av alle tiltaka som er i gang, og den oppfølginga som departementet legg opp til, meiner departementet at intensjonen i vedtaket om å sikre tiltak som kan rekruttere fleire menn til å arbeide i barnehagesektoren, er følgt opp på ein god måte.
Departementet legg til grunn at vedtak nr. 800, 7. juni 2016 med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2020–2021) ingen merknader.»

6.8 Nærings- og fiskeridepartementet

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 19. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).
Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket har tatt lengre tid enn forventet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med å beskrive aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
I Innst. 8 S (2020–2021) imøteser næringskomiteen at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en beskrivelse av aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett.»

7 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015

7.1 Barne- og familiedepartementet

Nytt felles anbud for faste barnevernsplasser

Vedtak nr. 16, 13. november 2014

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:85 (2013–2014) om eit representantforslag om ideelle organisasjonar og skjerma anbod, jf. Innst. 31 S (2014–2015).
Vedtaket gjeld ved ny felles konkurranse om kjøp av faste plassar i institusjon. Dei fleste av dagens kontraktar blir forlengde til 2022, og dei resterande har òg opsjon slik at dei kan forlengjast til 2022. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2020–2021).»

7.2 Justis- og beredskapsdepartementet

Foreldingsreglar

Vedtak nr. 462, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:4 L (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen for brot på straffelova § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) og Innst. 172 L (2014–2015).
Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L (2019–2020).’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

Kompensasjonsordning 110-sentralar

Vedtak nr. 645, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det skal utformast ei kompensasjonsordning for 110-sentralar som blir lagde ned som følgje av at operasjonssentralane til politiet og 110-sentralane til brannvesenet blir samlokaliserte. Prinsipielt sett er det eit kommunalt ansvar å etablere og drifte slike sentralar. Det er allereie løyva betydelege midlar til samlokalisering for å skape ei betre nødmeldingsteneste til befolkninga, og denne samlokaliseringa er gjennomført og under planlegging.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.»

7.3 Kulturdepartementet

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
’Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.
Granavollplattformen uttrykker et ønske om å bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Sparebankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ for framtidig bruk av bygningen. Resultatet av dette utredningsarbeidet vil inngå i grunnlagsmaterialet for de videre vurderingene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2020–2021) ingen merknader.»

8 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

8.1 Nærings- og fiskeridepartementet

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 18. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tolllovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).
I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det at regjeringen i Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo å etablere et register for reelle rettighetshavere. Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene for å ivareta krav stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere. Det fremgår av Prop. 1 S (2019–2020) at Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet og Brønnøysundregistrene, ser på hvordan registeret over reelle rettighetshavere kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om aksjeeiere mer generelt.
I Innst. 8 S (2019–2020) viser næringskomiteen til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket, og komiteen understreker viktigheten av rask fremdrift i saken.
Lov om register over reelle rettighetshavere ble sanksjonert i statsråd 1. mars 2019, men er ennå ikke trådt i kraft. Et forslag til forskrift ble sendt på høring 17. juni 2020 med høringsfrist 1. oktober 2020.
I likelydende oppdragsbrev datert 29. juni 2020 til henholdsvis Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt etatene i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for konseptvalgutredning om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper.
Brønnøysundregistrene har tidligere vurdert flere mulige alternativer for å etablere en offentlig løsning med informasjon om eierskap i aksjeselskaper. I de tidligere løsningsalternativene er det imidlertid ikke vurdert hvordan økt åpenhet kan oppnås gjennom en mer helhetlig tilnærming til hvordan de ulike rapporteringsløsningene kan samspille.
Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres.
Frist for det samlende oppdraget er 1. juni 2021, men forprosjektet skal også vurdere om det finnes enkeltstående tiltak som på kort sikt kan realisere deler av målsettingen. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med status etter at forprosjektet er levert.’
Næringskomiteen imøteser oppfølging av vedtaket jf. Innst. 8 S (2020–2021).»

9 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

9.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Sivilombodsmannen som partshjelper

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 15. januar 2021:

«I Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013)
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høyring eit forslag for å følgje opp vedtaket.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2020–2021) ingen merknader.
Forslaget har vært på høring, og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå forslaget som del av arbeidet med en større proposisjon om endringer i tvisteloven.»

Tilråding

Statsministerens kontor

tilrår:

Tilråding fra Statsministerens kontor 12. februar 2021 om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 blir sendt Stortinget.