Prop. 90 S

(2020–2021)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport

Tilråding fra Utenriksdepartementet 19. februar 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

Det foreligger et utkast til EØS-komitébeslutning om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport. Behovet for endringen skyldes at det er innført nye tollsikkerhetskrav i EU som gjør det nødvendig å justere protokoll 10 kapittel IIa – Tollsikkerhetstiltak med vedlegg. Slik justering er forutsatt i protokoll 10 kapittel IIa artikkel 9h nr. 1. Endringen innebærer at Norges tollsikkerhetstiltak må justeres slik at de gjenspeiler EUs nye tollsikkerhetskrav. I tillegg følger det av endringene at Norge skal slutte seg til EUs oppdaterte importkontrollsystem, Import Control System 2 (ICS2). Systemet er nødvendig for å sette i verk de nye tollsikkerhetskravene.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 98 har EØS-komiteen kompetanse til å endre avtalens protokoll 10. Det legges opp til at EØS-komiteen i løpet av mars 2021 vil treffe vedtak om slik endring som foreslått. Endringen av protokoll 10 innebærer økonomiske konsekvenser. Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

For at endringen i protokoll 10 kan tre i kraft fra 15. mars 2021 slik det fremgår av utkastet til EØS-komiteens beslutning, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold for konstitusjonelle prosedyrer ved beslutningen i EØS-komiteen.

Utkast til beslutning i EØS-komiteen i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

2 Bakgrunn

I 2006 endret EU sitt tollregelverk for å sikre forsvarlige risikoanalyser ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser, jf. Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 648/2005 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1875/2006. Endringene var i samsvar med anbefalinger fra Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization, WCO). Formålet var å bekjempe helse- og miljøfarer og terrorisme knyttet til internasjonal handel.

Norge har status som tredjeland etter det felleseuropeiske tollregelverket og var derfor ikke omfattet av EUs nye tollsikkerhetsregime. For å unngå unødvendige hindringer i handelen mellom Norge og EU, ble det i 2009 oppnådd enighet om at det var i partenes interesse å etablere et felles regelverk med gjensidige tollsikkerhetstiltak for transport av varer til og fra tredjeland i et nytt kapittel IIa og i to nye vedlegg til protokoll 10 i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 71 (2008–2009). Kapittel IIa sikrer at Norge innlemmes i EUs sikkerhetsområde slik at Norge ikke anses som tredjeland under EUs tollsikkerhetsregime. På denne måten er vareførselen mellom Norge og EU unntatt fra kravet om forhåndsvarsel.

Det fremgår av dagens protokoll 10 artikkel 2 nr. 1 at protokollen gjelder for kontroller og formaliteter i forbindelse med transport av varer som skal passere en grense mellom en EFTA-stat og EU, og likeledes mellom EFTA-statene. Etter artikkel 2 nr. 3 får tollsikkerhetsbestemmelsene i protokollens kapittel IIa og vedlegg I og II til protokollen, kun anvendelse mellom EU og Norge. Da tollsikkerhetsreglene ble inntatt i protokoll 10 kapittel IIa, ble det lagt til grunn at ordningen skulle være åpen for alle EFTA-statene, men at deltakelse i ordningen forutsetter beslutning om dette i EØS-komiteen. Så langt har Island ikke sett behov for å etablere en felles ordning med EU på dette området ut fra geografiske og handelsmessige årsaker. Liechtenstein er i tollunion med Sveits og er derfor omfattet av tollsikkerhetsavtalen som Sveits har inngått med EU, se St.prp. nr. 71 (2008–2009) side 3.

For å sikre at det opprettholdes et gjensidig beskyttelsesnivå i sikkerhetsområdet, inneholder kapittel IIa artikkel 9h retningslinjer og prosedyrer for hvordan endringer i EUs regelverk som er av betydning for avtalen, skal innarbeides i protokoll 10. Etter artikkel 9h nr. 3 skal endringene vedtas med sikte på å gjøre det mulig med samtidig iverksettelse av det nye EU-regelverket og endringene i kapittel IIa og vedleggene, men med behørig respekt for avtalepartenes interne lovgivningsprosedyrer.

I 2012 ble sikkerhetsreglene i kapittel IIa revidert som følge av endringer i EUs tollregler, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 204/2012. Sikkerhetsreglene inneholder i dag tre sentrale elementer:

I 2016 vedtok EU nye tollsikkerhetskrav som del av sitt tollregelverk (Union Customs Code, UCC, med tilhørende rettsakter, se forordning 952/2013). For å realisere de nye kravene, og for å underbygge sentrale strategiske mål i sin handlingsplan og strategi for risikostyring, lanserte EU et nytt importkontrollsystem, ICS2. ICS2 skal erstatte dagens importkontrollsystem i EU. Norge er ikke tilsluttet gjeldende importkontrollsystem i EU, men oppfyller delvis de krav dagens tollsikkerhetsregler stiller til importkontroll gjennom egne, nasjonale systemer.

På denne bakgrunn har Norge og EU reforhandlet bestemmelsene i kapittel IIa for å hensynta relevante endringer i de nye tollsikkerhetsreglene i EU, slik at Norge fremdeles skal kunne inngå i EUs sikkerhetsområde. I de reforhandlede sikkerhetsreglene fremgår det at importkontrollsystemet ICS2 skal brukes for å håndtere forhåndsvarsling, se nærmere nedenfor om vedlegg I til protokoll 10.

Artikkel 9i nedfeller regler om beskyttelsestiltak og suspensjon av bestemmelser i kapittel IIa. Etter artikkel 9i nr. 2 skal hele kapittel IIa suspenderes dersom det ikke lenger er gjensidighet mellom avtalepartenes sikkerhetstiltak fordi man ikke har besluttet en slik endring som artikkel 9h nr. 3 refererer til, med mindre EØS-komiteen beslutter det motsatte. I mangel av en slik beslutning vil hele kapittel IIa suspenderes fra det øyeblikket den omtvistede fellesskapsrettsakten trer i kraft.

Uten en ordning med gjensidig anerkjennelse av sikkerhetstiltak for varer som føres til eller fra tredjeland, vil det stilles krav til forhåndsvarsling ved vareførselen mellom Norge og EU.

Etter protokoll 10 kapittel IIa artikkel 9k skal EFTAs overvåkningsorgan iverksette prosedyren referert til i EØS-avtalen artikkel 109 nr. 2 før det iverksetter tiltak i saker som oppstår i forbindelse med gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10. Bestemmelsen er inntatt for å understreke partenes felles oppfatning om at det i første rekke er partene som skal ha ansvaret for å sikre at gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10 skjer i samsvar med regelverkets formål og partenes intensjoner med samarbeidet.

3 Nærmere om endringene

Det foreliggende utkastet til EØS-komitébeslutning bygger på at vareførselen mellom Norge og EU fortsatt skal unntas fra plikten til å levere forhåndsvarsel. Som det allerede følger av dagens regelverk, vil Norge ha ansvar for sikkerhetskontroll av inngående og utgående varestrømmer mellom Norge og tredjeland, samt for varer som sendes fra Norge til tredjeland via EU/Sveits (indirekte eksport). Kravet til sikkerhetskontroll innebærer at Norge må ha en systemløsning for forhåndsvarsling, utføre risikoanalyser i samsvar med felles kriterier og standarder, og bidra til gjensidig utveksling av sikkerhetsdata, kontrollresultater og AEO-informasjon. Norge er videre forpliktet til å anerkjenne andre medlemslands AEO-er.

Endringene i kapittel IIa med vedlegg har som formål å gi høyere kvalitet på forhåndsinformasjon fra tredjeland, bedre datatilgjengeligheten blant tollmyndigheter i de ulike medlemsstatene og forbedre risikovurderingen ved yttergrensene. Endringene relaterer seg i hovedsak til forhåndsvarsel ved innførsel av varer.

Endringene innebærer at det stilles mer omfattende krav til både informasjonsgrunnlag og dataformater. Det åpnes også for at flere kan levere opplysninger i forhåndsvarselet, og at det kan leveres inn flere datasett med informasjon. Videre utvides området for hvilke sendinger som er underlagt forhåndsvarsling. Det gjøres også enkelte endringer i kravene til AEO-er og i hvilke lettelser som skal gjelde for slike foretak.

Endringene medfører også at Norge stilles overfor nye og skjerpede tekniske og organisatoriske krav. Norge forplikter seg for det første til å imøtekomme utvidede krav til tekniske systemer. Dette betyr blant annet at Norge må etablere en nasjonal løsning som både skal ha grensesnitt mot næringslivet, og mot en felles domenekomponent i EU. Denne skal lagre og muliggjøre utveksling av informasjon fra forhåndsvarsler, informasjon om risikoanalyser og kontrollbeslutninger og kontrollresultater. Forberedelser til innføring av ordningen og utviklingen av nasjonale komponenter er påbegynt innenfor Tolletatens TREFF-satsing. Det stilles krav til vedlikehold og drift av løsningen, noe som innebærer at det må etableres en forvaltningsorganisasjon for ivaretakelse av helheten av prosesser, rutiner og IT-løsninger som innføres gjennom importkontrollsystemet ICS2.

Når det gjelder risikovurderinger, vil Norge måtte forholde seg til et nytt felles rammeverk for risikostyring, «Common Risk Management Framework». Dette rammeverket er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men det følger av utkast til ny artikkel 9e at sikkerhetsrelaterte tollkontroller skal utføres innenfor dette felles rammeverket. Dette innebærer bruk av felles systemer for deling av informasjon knyttet til risikoanalyser, og etablering og bruk av felles risikokriterier, standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder. Dette endrer dagens regulering, hvor hver part skal definere sine rammer for risikoforvaltning, risikokriterier og prioriterte kontrollområder i forbindelse med sikkerhet, se dagens artikkel 9e nr.2.

Hva som etter rammeverket er ansett som meget høy risiko osv. kan endre seg, og disse kriteriene er derfor under utvikling. Etter ny artikkel 9e vil norske tollmyndigheter bidra til å fastsette felles risikokriterier og -standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder gjennom deltakelse i Tollkodekskomiteen, jf. også artikkel 9h nr. 4.

Endringene innebærer videre at Norges forpliktelse til å yte finansielle bidrag økes.

4 Konstitusjonelle forhold

Fordi endringen i protokoll 10 innebærer økonomiske konsekvenser er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

I henhold til utkastet til EØS-komiteens beslutning skal den tre i kraft 15. mars 2021. For å muliggjøre en ikrafttredelse fra dette tidspunktet, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold for konstitusjonelle prosedyrer ved beslutningen i EØS-komiteen.

Det er ikke ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen skulle avvike vesentlig fra det utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen, vil saken bli fremlagt for Stortinget på nytt.

5 Utkast til beslutning i EØS-komiteen

I henhold til utkast til EØS-komitébeslutning skal protokoll 10 endres ved skriftlig prosedyre innen 15. mars 2021.

Utkast til EØS-komitébeslutning består av en fortale og tre operative artikler. Endringene i protokoll 10 er inntatt i et vedlegg til komitébeslutningen. Vedlegget består av endringer i kapittel IIa til protokoll 10 om «Tollsikkerhetstiltak», og endringer i kapittelets to vedlegg; vedlegg I om summariske erklæringer ved innførsel og utførsel, og vedlegg II om autorisert økonomisk operatør. Etter endringen er tittelen på vedlegg I «Deklarasjoner for inngående og utgående forhåndsvarsel». Vedlegg I består av fire avdelinger, hvorav de tre første inneholder nye/delvis nye bestemmelser, mens den siste avdelingen i hovedsak er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Vedlegg II beholder tittelen «Autorisert økonomisk operatør» og inneholder fire avdelinger som i dag. Det er gjort flere endringer i vedleggets bestemmelser.

Fortalen til EØS-komitébeslutningen redegjør for bakgrunnen for, og partenes intensjoner med, endringene i protokoll 10.

Fortalens punkt 1 og 2 viser til relevante endringer i fellesskapsretten, nærmere bestemt forordning 952/2013, forordning 2015/2446 og forordning 2015/2447, som endret av blant annet Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/2151 av 13. desember 2019 om opprettelse av arbeidsprogrammet for utvikling og innføring av de elektroniske systemene fastsatt i Unionens tollkodeks.

Fortalens punkt 3 presiserer at bestemmelsene i Protokoll 10 til EØS-avtalen skal justeres i samsvar med EUs lovgivning for å sikre et likeverdig sikkerhetsnivå.

Fortalens punkt 4 minner om at Norge, ved gjennomføringen av forordning 2016/679 i nasjonal rett, allerede har et regelverk som tilfredsstiller EUs krav til beskyttelse av personopplysninger.

Punkt 5 til fortalen presiserer at beslutningen ikke skal omfatte Island og Liechtenstein. Island har av geografiske og handelsmessige årsaker foreløpig ikke sett behov for å etablere en felles ordning med EU på dette området, mens Liechtenstein, som er i tollunion med Sveits, omfattes av en ordning med tollsikkerhetstiltak mellom Sveits og EU. Det åpnes likefullt for at ordningen skal være åpen for alle EFTA-statene, men at deltakelse i ordningen forutsetter beslutning om dette i EØS-komiteen.

Artikkel 1 til EØS-komitébeslutningen slår fast at protokoll 10 skal endres slik som spesifisert i vedlegget til EØS-komiteens beslutning.

Artikkel 2 angir tidspunktet for beslutningens ikrafttredelse.

Artikkel 2 nr. 1 fastsetter at beslutningen trer i kraft 15. mars 2021, eller eventuelt på det tidspunktet EØS-komiteen har mottatt meddelelse om at de nødvendige forfatningsrettslige krav er oppfylt, jf. EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1, dersom dette tidspunktet er senere.

Artikkel 2 nr. 2 fastsetter at EU og Norge, dersom meddelelsen som nevnt i artikkel 2 nr. 1 ikke er mottatt av EØS-komiteen innen 15. mars 2021, skal gi den foreliggende beslutningen midlertidig anvendelse fra og med samme dato. Dersom Stortingets samtykke ikke kan innhentes innen 15. mars 2021, kan en beslutning om midlertidig anvendelse treffes ved kongelig resolusjon innen denne dato. En midlertidig anvendelse etter 15. mars og frem til Stortingets beslutning, vil ikke kreve endring i lov, og vil kun gjelde frem til Stortinget har tatt stilling til saken. Grunnloven § 26 annet ledd anses ikke for å være til hinder for en slik anvendelse.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen i EØS-komiteen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

6 Vedlegget til EØS-komiteens beslutning med de konkrete endringene i protokoll 10

Vedlegget til EØS-komiteens beslutning inneholder de materielle endringene i protokoll 10 til EØS-avtalen.

Vedleggets punkt 1 inneholder nye artikler 9a til 9g i kapittel IIa som skal erstatte dagens artikler 9a til 9g. Artikkel 9h til 9l endres ikke.

Vedleggets punkt 2 inneholder et nytt vedlegg I til protokoll 10 som skal erstatte dagens vedlegg I.

Vedleggets punkt 3 inneholder et nytt vedlegg II til protokoll 10 som skal erstatte dagens vedlegg II.

Artikkel 9a inneholder definisjoner av sentrale begreper. Bestemmelsen viderefører definisjonene i gjeldende artikkel 9a, men med enkelte endringer. I tillegg er det lagt til enkelte nye definisjoner.

I artikkel 9a bokstav a er definisjonen av risiko endret. Endringen består i at også konsekvensene av at det inntreffer en hendelse er lagt til i definisjonen av risiko.

Artikkel 9a bokstav b er videreført uten endringer. Bestemmelsen definerer «risikohåndtering» som en systematisk identifikasjon av risikoer og gjennomføringen av foranstaltninger som er nødvendige for å begrense disse.

I artikkel 9a bokstav c til g er det lagt til definisjoner for begrepene «brevforsendelse», «ekspressforsendelse», «varer i postforsendelse», «tolldeklarasjon» og «deklarasjon for midlertidig lager». Det bemerkes at Norge ikke har en egen type deklarasjon for midlertidig lager, men at definisjonen er tatt inn av hensyn til at det i EU skilles mellom ordinær tolldeklarasjon og deklarasjon for midlertidig lager.

Artikkel 9b omhandler tollsikkerhet generelt, og angir på et overordnet nivå hva sikkerhetssamarbeidet skal bestå i. Artikkelen er en videreføring av gjeldende bestemmelse, men med enkelte språklige og materielle endringer. I artikkel 9b nr. 3 videreføres en bestemmelse om at partene skal rådføre seg med hverandre før de inngår avtaler med et tredjeland på områder som omfattes av kapittel IIa. Dette gjelder spesielt dersom det foreligger et avtaleforslag som avviker fra tollsikkerhetstiltakene som fremgår av kapittelet. I gjeldende artikkel 9b nr. 3 er det i tillegg fastsatt at avtalepartene skal påse at avtaler med tredjeparter ikke innebærer rettigheter og forpliktelser for en annen avtalepart, så sant ikke annet bestemmes av EØS-komiteen. Denne setningen er fjernet i det nye utkastet og er eneste materielle endring i artikkel 9b nr. 3.

Artikkel 9c fastsetter hovedreglene om plikten til å levere forhåndsvarsel ved inn- og utførsel av varer. Bestemmelsen viderefører artikkel 9c i gjeldende regelverk, men med flere språklige og materielle endringer.

Artikkel 9c nr. 1 til 4 viderefører i hovedsak gjeldende bestemmelser om plikt til å levere forhåndsvarsel ved inn- og utførsel før varene ankommer partens tollområder, og hva som skal gjøres hvor slik forhåndsvarsel ikke er levert.

Artikkel 9c nr. 5, 6 og 7 fastsetter hvem som skal være ansvarlig for å levere forhåndsvarsel ved henholdsvis utførsel og innførsel. I nr. 6 er det gjort en vesentlig endring fra gjeldende bestemmelse. Hovedansvaret for å levere forhåndsvarsel ved innførsel skal som i dag påligge den som fysisk medbringer varen til tollområdet, men det åpnes for at også andre aktører kan avgi forhåndsvarsel eller deler av et forhåndsvarsel. Andre aktører kan være importør, mottaker av varen eller enhver annen som har adgang til å fremlegge varene på første innpasseringstollsted, eventuelt andre som innehar opplysningene og de nødvendige rettighetene for å framlegge dem. Hver aktør skal være ansvarlig for de opplysningene vedkommende har oppgitt.

Etter artikkel 9c nr. 7 skal avtalepartene, frem til datoene for iverksettelse av det nye importkontrollsystemet ICS2, fastsette hvilke personer som skal gi deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel, fremgangsmåten for å gi den og å utveksle opplysninger, samt for å anmode om endring eller ugyldiggjøring av deklarasjonen.

Etter artikkel 9c nr. 8 kan avtalepartene fastsette i hvilke tilfeller en tolldeklarasjon eller deklarasjon for midlertidig lager kan benyttes som et forhåndsvarsel, forutsatt at den inneholder alle detaljene som kreves i et forhåndsvarsel, og at den avgis før fristene som er fastsatt for forhåndsvarsler. Norge har per i dag ikke mulighet til å tilby dette.

I artikkel 9c nr. 9 vises det til nærmere regulering av forhåndsvarslingsplikten i vedlegg I til kapittel IIa.

Artikkel 9d gir overordnede regler for ordningen med autoriserte økonomiske operatører. Artikkelen viderefører artikkel 9d i gjeldende regelverk, men med enkelte språklige og materielle endringer. Dersom de nærmere kriteriene fastsatt i vedlegg II er oppfylt, skal avtalepartene gi enhver økonomisk operatør etablert i partens tollområde, status som «autorisert økonomisk operatør». Autoriserte foretak skal innrømmes lettelser fra tollkontroll mv. relatert til sikkerhet. Avtalepartene skal gjensidig anerkjenne de øvrige avtalepartenes autoriserte foretak.

I gjeldende artikkel 9d nr. 1 er det angitt at avtalepartene på visse vilkår kan gi foretak som er etablert utenfor partenes tollområde, status som autorisert økonomisk operatør. Denne muligheten er nå fjernet. Dette innebærer at foretaket må være etablert i avtalepartens tollområde for å kunne få status som autorisert økonomisk operatør.

I ny artikkel 9d nr. 2 vises det til vedlegg II for nærmere regler for autorisering av foretak, herunder vilkår for autorisering, hvilke lettelser som skal innrømmes, regler om suspensjon, tilbaketrekking og oppheving av AEO-status mv.

Artikkel 9e viderefører gjeldende artikkel 9e og angir de overordnede reglene om sikkerhets- og trygghetsrelaterte tollkontroller og sikkerhets- og trygghetsrelatert risikohåndtering. Det er gjort flere endringer i artikkelen som følge av at kravene til samordning av risikovurderinger og -kontroller skjerpes med ICS2.

I artikkel 9e nr. 1 fastsettes det at andre sikkerhetsrelaterte tollkontroller enn stikkprøvekontroller, primært skal være basert på risikoanalyse ved bruk av elektronisk databehandlingsteknikk med det formål å identifisere og evaluere risiko og utvikle nødvendige tiltak på grunnlag av kriterier utviklet av avtalepartene.

Av artikkel 9e nr. 2 fremgår det at sikkerhetsrelaterte tollkontroller skal utføres innenfor et felles rammeverk for risikoforvaltning, «Common Risk Management Framework». Rammeverket er basert på utveksling av risikoinformasjon og resultater av risikoanalyser mellom avtalepartenes tollmyndigheter. Dette til forskjell fra dagens regulering, som fastsetter at hver part skal definere sine rammer for risikoforvaltning, risikokriterier og prioriterte kontrollområder i forbindelse med sikkerhet. Norske tollmyndigheter skal bidra til å fastsette felles risikokriterier og -standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder gjennom sin deltakelse i Tollkodekskomiteen, jf. artikkel 9h nr. 4. Det presiseres at kontroller basert på slike opplysninger og kriterier skal gjennomføres uten at det berører andre tollkontroller.

I artikkel 9e nr. 3 fremgår det at avtalepartene skal bruke et felles risikohåndteringssystem til utveksling av risikorelaterte opplysninger, opplysninger om gjennomføring av felles risikokriterier og -standarder, av felles prioriterte kontrollområder og tollrelatert risikohåndtering, samt risikoanalyse- og kontrollresultater.

Artikkel 9e nr. 4 og nr. 5 videreført uten større endringer.

Artikkel 9f omhandler tilsyn med gjennomføringen av tollsikkerhetstiltak. I bestemmelsen er det kun gjort språklige endringer uten materiell betydning.

Artikkel 9g gjelder beskyttelse av taushetsplikt og personvern ved utveksling av informasjon. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende art. 9g, men med enkelte språklige endringer. Av artikkelen fremgår det at opplysninger som utveksles som del av tiltakene fastsatt i kapittel IIa, skal være omfattet av mottakende avtaleparts relevante lovgivning knyttet til taushetsplikt og personopplysninger. Det fastslås at disse opplysningene ikke kan videresendes til andre enn til ansvarlige myndigheter i mottakende avtalepart, og at vedkommende myndigheter ikke kan benytte opplysningene for noe annet formål enn det som er fastsatt i kapittel IIa med vedlegg. Sistnevnte bestemmelse innebærer blant annet at innsyn i opplysninger utvekslet under dette regelverket, normalt ikke kan kreves med hjemmel i offentleglova.

7 Vedlegg I til protokoll 10 – Deklarasjoner for inngående og utgående forhåndsvarsel

Det er foretatt justeringer i samtlige artikler i vedlegg I. De vesentlige materielle endringene gjøres i reglene om forhåndsvarsel ved innførsel.

Vedlegg I om plikt til forhåndsvarsel av varer ved inn- eller utførsel består av avdelingene I-IV:

Avdeling I gjelder forhåndsvarsel ved innførsel.

Artikkel 1 er en ny og generell bestemmelse om ICS2. Artikkelen fastslår at ICS2 skal benyttes for å levere, lagre og utveksle informasjon tilknyttet forhåndsvarsler ved innførsel. Bestemmelsen angir også tidspunktene for, og kravene til, iverksettelsen av de ulike fasene av ICS2. Den fastsetter videre hvilket system økonomiske operatører skal benytte for å avgi forhåndsvarsel ved innførsel, og for å utveksle relaterte opplysninger med tollmyndighetene.

Artikkel 2 angir krav til form og innhold for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 2 nr. 1 fastsetter hvilke detaljer et forhåndsvarsel ved innførsel skal inneholde.

Artikkel 2 nr. 2 til 4 fastsetter at flere personer kan levere detaljer til et forhåndsvarsel, og angir hvem som kan endre innsendt informasjon. Videre angis myndighetenes plikt til å varsle om godkjennelse av eller avslag på forespørsel om endring.

Artikkel 2 nr. 5 fastsetter at transitteringsdeklarasjoner levert i det internasjonale transitteringssystemet NCTS, som i dag, kan benyttes som forhåndsvarsel og som grunnlag for tollmyndighetenes risikovurderinger, og til utveksling av risikorelatert informasjon mellom avtalepartene. Dette gjelder frem til fase 3 av ICS2 iverksettes. Før fase 3 iverksettes, skal avtalepartene vurdere hvorvidt det fremdeles skal være mulig å benytte transitteringsdeklarasjoner levert i NCTS etter denne datoen, og eventuelt endre regelverket i avtalen i samsvar med dette.

Artikkel 3 angir en rekke unntak fra plikten til å avgi forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen viderefører delvis unntakene i artikkel 2 i vedlegg I til gjeldende regelverk, men med flere endringer. Av de mest sentrale endringene er at gjeldende unntak for henholdsvis postsendinger og andre sendinger med verdi under EUR 22, gradvis fjernes, jf. artikkel 3 bokstav k. Frem til datoen for iverksettelse av EUs nye importkontrollsystem ICS2 vil unntaket gjelde for ekspressforsendelser som transporteres med fly (frem til datoen for ICS2 fase 1), for varer som transporteres med fly i annet enn post- eller ekspressforsendelser (frem til datoen for ICS2 fase 2), og for varer som transporteres til sjøs, på innlands vannveier, vei eller jernbane (frem til datoen for ICS2 fase 3).

I henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav d og k skal disse unntakene fjernes gradvis etter hvert som de ulike fasene av ICS2 iverksettes. I første omgang vil unntaket for sendinger i flytransport fjernes, før det også blir krav til forhåndsvarsling ved de øvrige transportmetodene.

I artikkel 3 nr. 1 bokstav o er det videre tatt inn et nytt unntak for produkter fra havfiske eller andre produkter hentet opp fra havet utenfor avtalepartenes tollområder av deres fiskefartøyer.

I artikkel 3 nr. 1 bokstav q er det tatt inn unntak for innbo og løsøre som ikke innføres under en transportavtale.

I artikkel 3 nr. 3 er det tatt inn unntak for tilfeller hvor varer midlertidig forlater avtalepartenes tollområder under transport til sjøs eller med fly mellom to punkter i disse tollområdene, og ikke stopper i et tredjeland.

Artikkel 4 angir hvor et forhåndsvarsel ved innførsel skal leveres. Artikkel 4 nr. 1 er i hovedsak en videreføring av gjeldende regulering for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen i artikkel 4 nr. 2 er ny, og regulerer tilfeller hvor deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel avgis ved at det inngis mer enn ett datasett eller minimumsdatasett, det vil si et begrenset sett av opplysninger som skal leveres i visse tilfeller, og som er tilstrekkelig til å oppfylle forhåndsvarselsplikten. Artikkel 4 nr. 3 er også ny og gir tollmyndighetene myndighet til å tillate levering andre steder enn fastsatt i nr. 2 og 3, på visse vilkår.

Artikkel 5 gjelder tollmyndighetenes plikt til å registrere detaljene de mottar, samt varsle deklaranten, deklarantens representant og transportøren. Bestemmelsen er ny, og henger sammen med de nye reglene om at flere aktører kan gi nødvendig informasjon til et forhåndsvarsel, og at det kan leveres inn flere datasett med informasjon.

Artikkel 6 fastsetter fra hvilket tidspunkt kravet til forhåndsvarsel gjelder, og hvordan forhåndsvarsler skal inngis ut fra hvilken transportmetode som benyttes. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 7 fastsetter tidsfrister for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen viderefører hovedsakelig reglene om frist for å avgi forhåndsvarsel ved innførsel i dagens vedlegg I artikkel 4, med enkelte språklige og materielle endringer. I artikkel 7 nr. I bokstav c er det lagt inn en ny fristregel i punkt VI angående varer som ankommer ved sjøtransport. Endringen innebærer at avtalepartene må forhåndsvarsle varer som kommer fra Storbritannia og skal inn til avtalepartenes tollområder, to timer før ankomst til den første anløpshavn i avtalepartenes tollområder.

I artikkel 7 nr. 3 til 6 er det tatt inn regler om frister ved innlevering av forhåndsvarsel for postoperatører og ekspresselskaper, jf. de nye kravene til forhåndsvarsel for disse aktørene etter artikkel 3. Detaljene i forhåndsvarslene skal i utgangspunktet leveres så tidlig som mulig, og senest før varene lastes om bord på flyet for transport til tollområdet. Etter ICS2 fase 2 vil kravene til hvilke detaljer som skal leveres, utvides. Tilleggsdetaljene skal leveres i henhold til fristen i artikkel 7 nr. 2.

Av artikkel 7 nr. 11 fremgår det at fristene ikke skal gjelde i tilfeller av force majeure, mens det av artikkel 7 nr. 12 fremgår at fristene nevnt i nr. 1–10, ikke skal gjelde dersom det er fastsatt noe annet i internasjonale avtaler om sikkerhet mellom en avtalepart og tredjeland.

Artikkel 8 angir kravene til risikovurderinger og -kontroller av forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 8 nr. 1 fastsetter at risikovurderinger som hovedregel skal foretas før varens ankomst til tollområdet. Som unntak fra dette skal risikovurderinger av varer i flytransport utføres så snart minimumsdatasettet for deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel omhandlet i artikkel 7 nr. 3 og 4, er mottatt.

Artikkel 8 nr. 2 til 9 gir detaljerte regler om hvem som er ansvarlig for å utføre risikovurderinger i hvilke tilfeller, og angir krav til hvordan og på hvilket grunnlag risikovurderingene skal utføres. Den fastsetter også plikt til å gjøre opplysninger som mottas i forbindelse med forhåndsvarsling, tilgjengelig for andre avtaleparters tollmyndigheter. Videre fastsetter den plikt til å varsle andre avtaleparters tollmyndigheter om identifiserte risikoer og om utfallet av risikovurderingen. Den fastsetter også at første innpasseringstollsted skal treffe umiddelbare tiltak ved varens ankomst dersom en forsendelse utgjør en trussel av en slik art at dette kreves.

Etter artikkel 8 nr. 10 kan varer frigis så snart risikovurderinger er gjennomført og eventuelle nødvendige tiltak er truffet.

Etter artikkel 8 nr. 11 skal det utføres en ny risikovurdering dersom detaljene i et inngående forhåndsvarsel endres, og da som utgangspunkt umiddelbart etter endring.

Artikkel 9 angir muligheten for at flere personer kan inngi opplysninger til et forhåndsvarsel ved innførsel, og fastsetter ansvarsfordeling i slike tilfeller. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 10 fastslår hvilke tollmyndigheter som skal være ansvarlige for å utføre risikovurderinger ved innførsel av varer på sjøgående fartøy eller luftfartøy som blir omdirigert til en annen avtaleparts tollområde. Bestemmelsen er ny.

Avdeling II gjelder tekniske ordninger for importkontrollsystemet ICS2

Artikkel 11 angir hva ICS2 skal bestå av og hva systemet skal benyttes til. ICS2 skal ha et felles grensesnitt for næringslivet og en fellestjeneste for forhåndsvarsling. Norge skal utvikle et system for håndtering av data for inngående forhåndsvarsling som en nasjonal komponent i Norge. ICS2 skal benyttes for å levere, prosessere og lagre opplysninger som inngis gjennom forhåndsvarsel eller annen deklarasjon som trer i stedet for et forhåndsvarsel, til å sende forespørsel om endring og underkjennelse av innsendt informasjon, til å kommunisere med næringslivet og til å motta, prosessere og lagre risikoinformasjon, mv. ICS2 skal også benyttes for å overvåke at avtalepartene overholder sine forpliktelser i henhold til avtalen.

Artikkel 12 fastsetter krav til utvikling, vedlikehold og testing av ICS2. Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen fastsetter at avtalepartene er ansvarlige for å utvikle, teste, iverksette og vedlikeholde sine komponenter i ICS2. Avtalepartene skal sørge for uavbrutt drift i de elektroniske systemene. Avtalepartene kan gjøre endringer i sine systemer, men skal i slike tilfeller varsle den andre avtaleparten om dette. Ved midlertidig feil i ICS2, skal planen for virksomhetskontinuitet fastsatt av avtalepartene, få anvendelse. Videre skal EU støtte Norge i bruken av de felles komponentene i ICS2 gjennom å stille til rådighet egnet opplæringsmateriell.

Artikkel 13 fastsetter at det skal benyttes et felles system for autorisering av tilganger til de ulike systemene i ICS2, Uniform User Management and Digital Signature platform (UUM&DS). Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen angir at UUM&DS-plattformen skal benyttes for autorisering av tilganger for autoriserte økonomiske foretak og for tollmyndighetenes tjenestepersoner. Den angir videre hva plattformen skal bestå av og hvordan den skal settes opp.

Artikkel 14 fastsetter hvem som eier, skal ha tilgang til og kan behandle dataene som utveksles i ICS2. Videre angir den kravene til beskyttelse av dataene og sikring av kompatibilitet mellom data lagret i nasjonale komponenter og felles komponenter.

Artikkel 15 fastsetter avtalepartenes roller relatert til behandlingen av personopplysninger. Norge og EUs medlemsland skal ha rollen som behandlingsansvarlig, mens EU-kommisjonen som hovedregel skal ha rollen som databehandler i henhold til kravene i forordning 2018/1725.

Artikkel 16 fastsetter EFTA-representanters rett til deltakelse i utvikling, vedlikehold og forvaltning av ICS2. Bestemmelsen er ny. Artikkelen fastslår at EU skal gjøre det mulig for eksperter fra de berørte EFTA-statene å delta som observatører ved utvikling, vedlikehold og forvaltning av ICS2, samt på møter i ekspertgruppen for tollspørsmål og i respektive arbeidsgrupper.

Avdeling III gjelder finansielle forpliktelser.

Artikkel 17 fastsetter finansieringsordningene for utvikling og drift av ICS2. EU-kommisjonen skal utvikle, teste, innføre, forvalte og drifte de sentrale ICS2-komponentene, mens Norge skal utvikle, teste, innføre, forvalte og drifte de nasjonale komponentene. Norge skal selv bære kostnadene for dette. Norge forplikter seg også til å dekke deler av kostnadene for utvikling og drift av felleskomponentene som EU har ansvar for, inkludert kostnader som allerede er påløpt før Norges tilslutning til avtalen. Videre fastsettes prosedyrene for fakturering og betaling av kostnadene, samt partenes adgang til å suspendere anvendelse av avtalen dersom den ikke oppfylles.

Avdeling IV gjelder forhåndsvarsel ved utførsel av varer.

Artikkel 18 angir krav til form og innhold på forhåndsvarsel ved utførsel. Artikkelen viderefører reglene for forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1, artikkel 1 med enkelte språklige endringer.

Artikkel 19 gjør en rekke unntak fra plikten til forhåndsvarsel ved utførsel. Artikkelen viderefører reglene for forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1 artikkel 2, med enkelte språklige og materielle endringer. Det gjøres ikke lenger unntak for sendinger med verdi under EUR 22. Også unntaket for varer i regulær shippingvirksomhet sertifisert etter prosedyrene i EU-regelverket (article 313b of Regulation (EEC) No. 2454/93), er fjernet. Bestemmelsen det var vist til i EU-regelverket er ikke i kraft lenger, og har uansett ikke vært aktuell fordi Norge ikke har hatt noen slik sertifiseringsordning.

Videre er det nytt at det gjøres unntak for varer som sendes fra avtalepartenes tollområder til spanske Ceuta og Melilla, kommunen Livigno i Italia og de sveitsiske tollenklavene Samnaun og Sampuoir. Unntaket for varer som sendes til Helgoland, Republikken San Marino og Vatikanstaten videreføres. Disse områdene inngår i utgangspunktet ikke i EUs eller Sveits’ tollområde. Det gjøres også unntak for innbo og løsøre som definert i de respektive avtalepartenes lovgivning, forutsatt at transporten ikke utføres under en transportavtale. Det gjøres videre unntak for varer som er fraktet inn i avtalepartenes tollområder, men som er blitt avvist av den ansvarlige tollmyndigheten og umiddelbart returnert til eksportlandet.

I artikkel 19 bokstav k er det gjort unntak for varer som transporteres under NATOs formular 302 fastsatt i avtalen mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område om status for deres styrker, undertegnet i London 19. juni 1951. Det er lagt til at unntaket også gjelder for varer som transporteres under EUs formular 302 fastsatt i artikkel 1 nr. 51 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/2446.

Det er også lagt til et nytt unntak for varer som transporteres på fartøyer som seiler mellom avtalepartenes havner uten mellomanløp i havner utenfor avtalepartenes tollområder. Det samme unntaket gjelder for varer som transporteres på luftfartøyer som flyr mellom avtalepartenes lufthavner uten mellomanløp i lufthavner utenfor avtalepartenes tollområder.

Artikkel 20 bestemmer hvor et forhåndsvarsel ved utførsel av varer skal leveres. Bestemmelsen viderefører gjeldende vedlegg I artikkel 3 pkt. 2 og 3, med enkelte språklige og materielle endringer. Utgående forhåndsvarsel skal som hovedregel avgis til tollmyndighetene hvor formalitetene for utførsel av varer til tredjeland gjennomføres, dvs. i det landet hvor varene sendes fra. I artikkel 20 nr. 3 er det gjort en endring for tilfeller av indirekte eksport, det vil si hvor sendinger utføres fra en av avtalepartenes tollområde via et annet tollområde som ikke er underlagt en transitteringsprosedyre. For slik indirekte eksport skal forhåndsvarsel gis til tollstedet i det landet hvor varene utføres til et tredjeland, dvs. det landet varene sendes via. Dette er i samsvar med dagens praksis i Norge.

Artikkel 21 angir tidsfrister for forhåndsvarsel ved utførsel. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende regler om frister for levering av forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1, artikkel 4 i gjeldende avtale, men med enkelte språklige og materielle endringer. I stedet for en henvisning til unionsretten er fristene nå inntatt i fulltekst. Artikkel 21 pkt. 1 angir de konkrete fristene. Artikkel 21 nr. 3 fastsetter at fristene ikke skal gjelde i tilfeller av force majeure. Av artikkel 21 nr. 4 fremgår det at hver avtalepart under visse forutsetninger og begrenset til særlige tilfeller, selv kan fastsette frister for forhåndsvarsel.

8 Vedlegg II til protokoll 10 om autorisert økonomisk operatør

Vedlegg II om autorisering av foretak består av avdelingene I-IV.

Avdeling I gjelder retningslinjer og vilkår for autorisering av foretak (AEO-ordningen)

Artikkel 1 inneholder generelle bestemmelser. Bestemmelsen er en delvis videreføring av gjeldende vedlegg II artikkel 1. Prosedyreregler for AEO-godkjenning i tidligere annet og tredje ledd er fjernet. Bestemmelsen inneholder nå kun en overordnet gjengivelse av de fire vilkårene inntatt i artikkel 2 til 5.

Artikkel 2 angir vilkår om at tidligere krav fra tollmyndighetene må være tilfredsstillende oppfylt. Bestemmelsen er en delvis videreføring av vedlegg 2 artikkel 2 i gjeldende avtale. I henhold til bestemmelsen kan et foretak eller ansatte i visse angitte posisjoner i foretaket ikke ha begått alvorlige eller gjentatte brudd på toll-, skatte- eller avgiftslovgivningen relatert til vedkommendes økonomiske aktivitet i løpet av de tre siste årene. At det ikke kan foreligge brudd på skatte- og avgiftslovgivningen er nytt, men i samsvar med gjeldende regulering i Norge, jf. tollforskriften § 3-1-21 annet ledd. Det er videre gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen.

Artikkel 3 angir vilkår om tilfredsstillende system for forvaltning av regnskaper og transportopplysninger. Bestemmelsen er en delvis videreføring av vedlegg 2 artikkel 3 i gjeldende avtale. I artikkel 3 nr. 1 bokstav a er det tatt inn et vilkår om at søker må føre et register over data som sørger for et revisjonsspor fra det øyeblikk data registreres. Det er videre gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen.

Artikkel 4 angir vilkår om økonomisk solvens. Bestemmelsen er hovedsakelig en videreføring av gjeldende vedlegg II artikkel 4, med en mer utfyllende beskrivelse av hva som skal regnes som økonomisk solvens. Det er videre gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen.

Artikkel 5 angir vilkår om tilstrekkelige sikkerhets- og trygghetsstandarder. Bestemmelsen er en delvis videreføring av gjeldende vedlegg II artikkel 5. Enkelte av bestemmelsens vilkår er utdypet, i tillegg til at det er tatt inn flere nye vilkår. Videre er det gjort enkelte endringer i hvilken betydning andre typer sikkerhets- og trygghetssertifikater skal ha for vurderingen av om vilkåret om tilstrekkelige sikkerhets- og trygghetsstandarder i artikkel 5 er oppfylt.

Avdeling II gjelder lettelser for autoriserte foretak.

Artikkel 6 slår fast hvilke lettelser som kan gis autoriserte foretak knyttet til innholdet i forhåndsvarsler. Lettelsene er endret fra gjeldende avtale. Dersom en AEO leverer et forhåndsvarsel ved utførsel i form av en tolldeklarasjon eller gjenutførselsdeklarasjon, skal det ikke kreves andre detaljer enn de som inngår i disse deklarasjonene.

Artikkel 7 slår fast hvilke lettelser som kan gis autoriserte foretak tilknyttet risikovurderinger og kontroll. Artikkelen er ny, men er i stor grad en videreføring av tredje og fjerde punkt i vedlegg 2 artikkel 6 i gjeldende avtale. I artikkel 7 nr. 1 fremgår det at AEO-er skal være gjenstand for færre fysiske og dokumentbaserte kontroller enn andre foretak.

I artikkel 7 nr. 2 er det fastsatt at dersom en AEO har levert et forhåndsvarsel, skal tollmyndighetene varsle AEO-en dersom varen plukkes ut til fysisk kontroll. Varslingen skal skje før varene ankommer tollområdet til avtalepartene.

Artikkel 7 nr. 3 fastslår at eventuelle kontroller av AEO-er skal ha prioritet. På forespørsel fra en AEO kan kontrollene utføres et annet sted enn stedet hvor varer må fremlegges for tollmyndighetene.

Artikkel 8 gjelder unntak fra lettelsene for autoriserte foretak. Bestemmelsen er ny. Artikkelen fastsetter at lettelsene som en AEO har krav på etter artikkel 6 og 7, ikke gjelder eventuelle tollsikkerhetstiltak knyttet til spesifikke forhøyede trusselnivåer eller kontrollforpliktelser fastsatt i annet regelverk.

Avdeling III gjelder suspensjon, annullering og tilbakekall av autoriseringer.

Artikkel 9 angir i hvilke tilfeller ansvarlig tollmyndighet skal suspendere en tildeling av AEO-status. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende vedlegg II artikkel 7, med enkelte språklige endringer.

Artikkel 10 gjelder annullering av en AEO-status. Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen fastsetter at en innvilget autorisasjon annulleres dersom beslutningen bygger på feil eller ufullstendig informasjon, det ville ha blitt fattet en annen beslutning dersom informasjonen ikke var feil eller ufullstendig, og foretaket kan klandres for dette.

Artikkel 11 gjelder tilbakekall av en AEO-status. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende vedlegg 2 artikkel 8. Det er gjort enkelte mindre språklige endringer i bestemmelsen.

Avdeling IV gjelder utveksling av informasjon knyttet til AEO-ordningen.

Artikkel 12 slår fast hvordan utveksling av opplysninger om autoriserte foretak mellom avtalepartene skal skje. Bestemmelsen er en videreføring av vedlegg II artikkel 9 i gjeldende avtale. Det er gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen, slik at den skal samsvare med tilsvarende bestemmelse i unionsretten.

9 Forholdet til norsk rett

For å gjennomføre EØS-komiteens beslutning om endring av protokoll 10 kapittel IIa med vedlegg er det ikke nødvendig med lovendring, men det skal gjøres endringer i forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 (tollforskriften), jf. lov av 21. desember 2007. nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 3-1 sjette ledd.

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tilpasningene til ICS2 for å sikre at Norge tilfredsstiller de skjerpede kravene i EUs nye tollsikkerhetsregelverk, medfører vesentlige merkostnader for Tolletaten. Utover kostnader for etablering av nødvendig systemstøtte, vil en operasjonalisering av ICS2 medføre kostnader knyttet til investeringer i maskinvare og lagringskapasitet, etablering og drift av en døgnbemannet funksjon for behandling av og beslutninger knyttet til forhåndsvarsler, dekning av en andel av EUs investerings- og driftskostnader for felleskomponenter, samt kostnader for meldingstrafikk mellom EU og Norge. Endringene i tollsikkerhetsavtalen og ICS2 forutsetter samarbeid med andre myndigheter, spesielt luftfartsmyndighet (Luftfartstilsynet) og kontraterrormyndighet (PST). Også tilsynsmyndigheter som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) er aktuelle samarbeidspartnere i risikovurderingsarbeidet knyttet til sikkerhet og trygghet, som for vareførsel og restriksjoner generelt. Tilpasningene ventes ikke å medføre merutgifter av vesentlig omfang for andre offentlige virksomheter enn Tolletaten.

Tolletatens kostnader knyttet til den nye avtalen dekkes innenfor kostnadsrammen for etatens Treff-satsing. Som en følge av tilpasningene til ICS2, ble kostnadsrammen ifm. behandlingen av statsbudsjettet for 2021 økt med 183,8 mill. kroner, ref. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Finansdepartementet. De varige drifts- og forvaltningskostnadene er noe usikre, men det legges til grunn at de vil ligge i størrelsesorden 35–40 mill. kroner årlig. Kostnadene håndteres som en del av Treff-systemets samlede driftskostnader.

Næringslivet vil også måtte regne med noen kostnader som følge av EØS-endringen. Dette gjelder særlig aktørene som berøres av at unntaket for forhåndsvarsel ved innførsel av varer for ekspressendinger under EUR 22 og postsendinger, fjernes. Næringslivets kostnader anses i hovedsak å være begrenset til en investeringsfase. Det har vært dialog med berørte myndigheter og næringslivet i forkant av og underveis i avtaleforhandlingene.

11 Konklusjon og tilrådning

De beskrevne endringene i EØS-avtalens protokoll 10 er nødvendige for at Norge skal forbli innlemmet i EUs sikkerhetsområde og unngå begrensninger i samhandelen med EU. Endringene bidrar til at norske tollmyndigheter oppnår bedre kontroll med vareførselen, styrker datautvekslingen mellom tolladministrasjonene i sikkerhetsområdet og gir bedre grunnlag for å avdekke mulige trusler rettet mot helse, miljø og sikkerhet.

Finansdepartementet tilrår deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Tilråding

Utenriksdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport.

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport, i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport

I

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport.

1 EØS-komiteens beslutning nr. […] av […] om endring av EØS-avtalens protokoll 10 om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og ut fra følgende betraktninger:

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

EØS-avtalens protokoll 10 endres som angitt i vedlegget til denne beslutning.

Artikkel 2

Artikkel 3

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel […]

For EØS-komiteen

Formann

[…]

EØS komiteens -

sekretærer

[…]

Vedlegg