Prop. 76 S

(2020–2021)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU)nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen)

Tilråding fra Utenriksdepartementet 29. januar 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 å endre EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold), til å omfatte forordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen). Videre ble det besluttet å innlemme i EØS-avtalen forordning (EU) nr. 2018/1629 (listeføringsforordningen), forordning (EU) nr. 2018/1882 (kategoriseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 2020/690 som omhandler hvilke sykdommer som skal inngå i unionens overvåkningsprogram og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for. Disse forordningene er alle underliggende rettsakter til dyrehelseforordningen.

Dyrehelseforordningen er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet, og gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag, både ville og holdte dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. EUs nye dyrehelseregelverk trer i kraft i EU i april 2021. Målsettingen er at dyrehelseforordningen skal tre i kraft i Norge samtidig med EU.

Dyrehelseforordningen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler i ny «lovdrakt», men medfører også endringer på flere områder. Reglene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører, samt minsker de administrative byrdene. Videre blir det krav om oppretting og oppdatering av ulike registre og dataverktøy.

Gjennomføringen av dyrehelseforordningen vil ha budsjettmessige konsekvenser. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grunnloven § 26, annet ledd.

Forordning (EU) nr. 2018/1629 (listeføringsforordningen), forordning (EU) nr. 2018/1882 (kategoriseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 2020/690 som omhandler hvilke sykdommer som skal inngå i unionens overvåkningsprogram og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for, er hver for seg ikke av en slik art at Stortingets samtykke er nødvendig i medhold av Grl. 26, annet ledd. Disse omtales derfor ikke nærmere i det følgende.

Beslutningen i EØS-komiteen og dyrehelseforordningen (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2016/429) i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

2 Generelt om innholdet i dyrehelseforordningen

EUs nye dyrehelseregler har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr, samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap.

Dyrehelseforordningen berører flere grupper, direkte eller indirekte. Forordningen tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører. Næringsaktører inkluderer driftsansvarlige, for eksempel bønder og driftsansvarlige for akvakulturanlegg, og andre som håndterer dyr, slik som transportører og andre fagpersoner innen dyrefag. Det inkluderer også servicefartøy i akvakultur og ulike juridiske enheter, for eksempel selskaper som har ansvar for dyr, de som driver oppsamlingssentraler, sirkus, dyrenummer eller lukkede virksomheter som for eksempel dyrehager, hesteeiere eller hestehold. Rettsakten retter seg også mot kjæledyreiere og Mattilsynet som ansvarlig myndighet på dyrehelseområdet.

Forordningen presiserer ansvaret til veterinærer og fiskehelsebiologer knyttet til forebygging og behandling av sykdom. I dyrehelseforordningen er veterinærer og fiskehelsebiologer likestilte profesjoner når det gjelder aktiviteter knyttet til akvatiske dyr, forutsatt at dette er nedfelt i den aktuelle medlemsstatens nasjonale lovgivning. Dette er en videreføring av eksisterende regelverk gjennom fiskehelsedirektivet, direktiv 2006/88/EU. Det innebærer at fiskehelsebiologer, for den aktuelle medlemsstaten, må forstås som «veterinær» for akvatiske dyr. I Norge er dette nedfelt i dyrehelsepersonelloven.

Dyrehelseforordningen omfatter:

Dyrehelseforordningen gjelder også for animalske biprodukter, TSE (overførbare spongiforme encefalopatier) og zoonoser (sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker), men endrer ikke det eksisterende regelverket på disse områdene.

Handels- og importkontrollsystemene dekkes ikke av dyrehelseforordningen, fordi dette er overført til den reviderte kontrollforordningen på matområdet (Europaparlamentets- og rådsforordning nr. (EU) 2017/625). Dyrehelseforordningen omfatter heller ikke generelle krav til offentlig kontroll, gebyrer, dyrevelferd, fôr, legemidler, utdanning eller autorisering av dyrehelsepersonell, da dette er områder som reguleres av annet regelverk.

Dyrehelseforordningen erstatter 40 gamle rettsakter på dyrehelseområdet, som er innlemmet i EØS-avtalen. En av disse rettsaktene er datert helt tilbake til 1964 og flere er fra 70-tallet. Landdyrhelseregelverket har vært spredt og til dels av eldre dato, og vil med dyrehelseforordningen få en bedre struktur. På fiskehelsesiden erstatter dyrehelseforordningen fiskehelsedirektivet 2006/88 og direktiv 82/894/EØF (varsling av dyresykdommer). Fiskehelsedirektivet har, som det nyeste regelverket på området, i stor grad fungert som en mal for det resterende regelverket, slik at de materielle endringene her er mindre enn på landdyr.

Kommisjonen skal utarbeide nærmere 30 underliggende rettsakter med utfyllende krav og unntak til dyrehelseforordningen før den trer i kraft 21. april 2021. Dette er et pågående arbeid. I tillegg har Kommisjonen allerede startet arbeidet med å utarbeide endringsrettsakter til disse underliggende rettsaktene. Norge har deltatt og vil fortsette å delta i arbeidsgruppene i Kommisjonen som utformer det underliggende regelverket. Når de underliggende rettsaktene er vedtatt i EU, blir de fortløpende vurdert for innlemmelse i EØS-avtalen. Det tas sikte på at det underliggende regelverket tas inn i EØS-avtalen og trer i kraft samtidig som dyrehelseforordningen.

3 Nærmere om det konkrete innholdet i dyrehelseforordningen

Dyrehelseforordningen er inndelt i følgende kapitler:

Dyrehelseforordningen oppstiller nye krav til listeføring og kategorisering av sykdommer og dyrearter, jf. forordningen del I, kapittel 2. Dette har betydning for hvordan sykdommene skal forvaltes, blant annet med spesifikke reguleringer knyttet til overvåking, bekjempelse og sykdomsfri status avhengig av sykdomskategori. Det er alvorlighetsgraden av en sykdom som bestemmer om den listeføres, og i hvilken kategori den havner. Det stilles strengest krav til tiltak for sykdommer i kategori A. Kategorien sykdommen er plassert i avgjør om den: (A) må bekjempes umiddelbart, (B) skal bekjempes, (C) kan bekjempes dersom ønskelig, (D) er gjenstand for forflytningsrestriksjoner eller (E) kun skal overvåkes.

For C-sykdommer som et land ikke har sykdomsfri status for, kan nasjonale myndigheter velge om sykdommen skal bekjempes. Dyrehelseforordningen del II, kapittel 3 stiller spesifikke krav til hvordan et utryddelsesprogram skal utformes og varigheten av et slikt program. Programmet må godkjennes av EU/ESA. Obligatoriske bekjempelsestiltak rettet mot en eller flere virksomheter fra offentlig myndigheter ved utbrudd av en C-sykdom, betinger at den eller disse virksomhetene er omfattet av et utryddelsesprogram. Tiltak som ikke betinger at det innføres et utryddelsesprogram er overvåkning, vaksinering og helt generelle biosikkerhetstiltak. Av C-sykdommene er det kun laksesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) som har en viss utbredelse i Norge. Hva dette innebærer omtales nærmere under kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser.

I tillegg til de listeførte sykdommene som skal overvåkes, blir medlemsstatene forpliktet til å overvåke nye sykdommer som er på frammarsj på eget territorium («emerging diseases») jf. artikkel 6.

Dyrehelseforordningen tydeliggjør ansvarsforholdet mellom driftsansvarlige, dyrehelsepersonell og andre som håndterer dyr. Det stilles krav om forholdsmessig kompetanse om dyresykdommer, herunder zoonoser, antibiotikaresistens samt biosikkerhetsprinsipper, ut ifra virksomheten som drives og risikoen ved virksomheten, jf. artikkel 11 nr. 1. For landdyrsiden er det etter artikkel 25 et nytt krav til at virksomheter skal ha jevnlig dyrehelsebesøk fra veterinær. Hyppigheten vil variere etter risikoen ved virksomheten. Tettere bånd mellom dyrehelsepersonell og driftsansvarlige vil medføre at dyrehelsepersonell kan veilede driftsansvarlige for å minske sykdomsrisiko og tidligere oppdage sykdom, unngå spredning og forbedre biosikkerhetstiltakene.

Når det gjelder kravene til registrering, godkjenning, sporbarhet og forflytning, jf. forordningens del IV, er reglene i det vesentligste en videreføring fra tidligere. Nytt er at alt avlsmateriale fra visse landdyr skal merkes, også når det ikke sendes ut av landet, jf. artikkel 121. For storfe og svin er dette gjeldende rett i Norge. Videre er det gitt utvidede regler om registrering og sporing på de fleste områder. Det åpnes for at flere dyr kan registreres og spores elektronisk. Blant annet skal også alle hestehold registreres etter dyrehelseforordningen. Myndighetene vil videre bli pliktig til å holde registre over godkjente transportører og virksomheter, hvor registrene skal være offentlig tilgjengelige. Et nytt krav i forordningen er obligatoriske «on-site-visits» av myndighetene i forbindelse med godkjenning av akvakulturanlegg. Ved forflytning av landdyr er det nytt at det på noen områder gis harmoniserte regler ved forflytning innad i medlemsstaten. Videre omfatter forordningen forflytning av ville dyr. Ville dyr kan kun forflyttes dersom de ikke utgjør en risiko for spredning av visse listeførte sykdommer eller nye sykdommer, såkalte «emerging diseases», jf. artikkel 155.

Nødtiltak var tidligere regulert av kontrollforordningen, men er nå flyttet til dyrehelseforordningen del VII. Nødtiltak kan iverksettes av medlemsstater for å få kontroll på listeførte sykdommer og nye sykdommer dersom Kommisjonen ikke får utarbeidet rettsakter for å iverksette tiltakene raskt nok.

4 EØS-komiteens beslutning

4.1 Generell del

I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 skal EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) endres.

EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen blir det vist til at EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Fortalens punkt 1 viser til at Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 2 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2018/1629 av 25. juli 2018 som endrer listen over sykdommer i vedlegg II til Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 3 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2018/1882 av 3. desember 2018 om anvendelse av visse sykdomsforebyggende- og bekjempelsestiltak på kategorier av sykdommer og fastsettelse av en liste over arter og grupper av arter som utgjør en betydelig risiko for spredning av de listeførte sykdommene, skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 4 viser til at kommisjonsforordning (EU) nr. 2020/690 av 17. desember 2019 som gir bestemmelser for gjennomføring av forordning (EU) nr. 2016/429 når det gjelder listeførte sykdommer som omfattes av unionsovervåkningsprogram, det geografiske virkeområdet for slike programmer og hvilke listeførte sykdommer det kan opprettes sykdomsfrie segmenter for, skal innlemmes i avtalen.

Fortalens punkt 5 viser til at Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 210/2019, skal tilføyes som en endringsrettsakt til forordning (EU) nr. 2016/429.

Fortalens punkt 6 viser til at to rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder rådsdirektiv 90/423/EØF og rådsdirektiv 98/99/EU, som oppheves samtidig med at dyrehelseforordningen tas inn i EØS-avtalen.

Fortalens punkt 7 viser til at flere rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder rådsdirektiv 64/432/EØF, 82/894/EØF, 88/407/EØF, 89/556/EØF, 90/429/EØF, 91/68/EØF, 92/35/EØF, 92/65/EØF, 92/118/EØF, 92/119/EØF, 2002/99/EØF, 2004/68/EU, 2006/88/EU, 2009/156/EU, 2009/158/EU, rådsbeslutning 91/666/EØF, 95/410/EU og 2000/258/EU, som oppheves med virkning fra 21. april 2021. (For Norges del betyr dette at denne datoen gjelder under forutsetning av at det er innhentet samtykke fra Stortinget, jf. § 26 annet ledd i Grunnloven, jf. artikkel 3 i EØS-komitebeslutningen.)

Fortalens punkt 8 viser til at flere rettsakter blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 21/2004, rådsdirektiv 92/66/EØF, 2000/75/EU, 2001/89/EU, 2002/60/EU, 2003/85/EU, 2005/94/EU og 2008/71/EU, som oppheves med virkning fra 21. april 2024.

Fortalens punkt 9 viser til at en rettsakt blir opphevet av dyrehelseforordningen og skal tas ut av EØS-avtalen. Dette gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 576/2013, som oppheves med virkning fra 21. april 2026.

Fortalens punkt 10–11 omhandler dyrehelseforordningens saklige og stedlige virkeområde.

Til slutt i fortalens punkt 12 fremgår det at innlemmelsen skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg I.

Artikkel 1 lister opp de endringene som skal gjøres i vedlegg til EØS-avtalen. Teksten i nr. 9 bokstav a) i innledningen til EØS-avtalens vedlegg I erstattes med ny ordlyd for å rydde opp i en utdatert bestemmelse. Videre legges det opp til et nytt punkt 13 i kapittel I i vedlegg I for å ta inn dyrehelseforordningen og tre underliggende rettsakter. Det vises til redegjørelse for EØS-tilpasningene i punkt 5.2 under. Artikkelen endrer videre punkt 7c) og punkt 8b) i kapittel I i EØS-avtalens vedlegg I, samt opphever flere punkter i kapittel I vedlegg I.

Artikkel 2 slår fast at tekstene til rettsaktene på islandsk og norsk som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen tar til å gjelde på det vilkåret at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-tilleggets EØS-avdeling til Den europeiske unions tidende.

4.2 EØS-tilpasninger

Av klarhetshensyn har det vært behov for å be om tekniske tilpasninger i EØS-komiteens beslutning til dyrehelseforordningen. Dyrehelseforordningen har bestemmelser som innebærer at Kommisjonen skal sikre tilstrekkelige lagre for antigen, vaksiner og diagnostiske reagenser under hensyn til medlemsstatenes behov. Av klarhetshensyn er det tatt inn en tilpasning som sikrer Norges tilgang til dette på lik linje med medlemsstatene. Det presiseres samtidig at Norge vil dekke visse kostnader i tilknytning til dette i tråd med dagens praksis.

Dyrehelseforordningen har bestemmelser om hvilke beskyttelsestiltak (nødtiltak) som skal gjennomføres når det gjelder dyr og produkter ved sykdomsutbrudd i andre stater. Det er allerede bestemmelser i EØS-avtalen om prosedyrer som gjelder hvis det skal etableres beskyttelsestiltak mot sykdomsutbrudd. EU-vedtak som dette skal blant annet innlemmes i EØS-avtalen etter en raskere, såkalt forenklet prosedyre. Dette suppleres med tilpasninger til dyrehelseforordningen som blant annet presiserer at EFTA-statene skal innføre beskyttelsestiltak samtidig som medlemsstatene. Det presiseres også at EFTA-statene kan innføre beskyttelsestiltak i egen stat, i påvente av EU-vedtak om beskyttelsestiltak, i forbindelse med sykdomsutbrudd i medlemsstater eller tredjeland for å hindre smittespredning.

Eksport til tredjeland er utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Som hovedregel er det ikke nødvendig med tilpasninger som sier at eksportbestemmelser ikke skal gjelde for EFTA-statene. Av klarhetshensyn ble det imidlertid tatt inn en generell tilpasning om dette til hovedbestemmelsen om eksport i matlovsforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002) fra 2002. Dyrehelseforordningens hovedbestemmelse om eksport er svært lik, og det er derfor ansett som nødvendig å ta inn en lignende tilpasning som til matlovsforordningen. Tilpasningen sier at EFTA-statene skal ha effektive tiltak for å sikre at eksport, som ikke er tillatt fra EU etter EU-regelverket, heller ikke eksporteres eller re-eksporteres via EFTA-statene.

Det er også tatt inn noen tekniske tilpasninger som angår tidspunkt for ikrafttredelse og nasjonal gjennomføring av forordningen i EFTA-statene. I tillegg benyttes anledningen til å rydde opp i en utdatert bestemmelse i EØS-avtalens vedlegg I, som gjelder EFTA-statenes deltakelse i det som i dag heter Kommisjonens faste komité for planter, dyr, mat og fôr (SCPAFF – Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed). Komiteen jobber med utvikling av EU-regelverk på området og ny ordlyd sikrer EFTA-statenes rett til fortsatt deltakelse i dette arbeidet.

5 Forholdet til norsk rett

EUs regelverk på dyrehelseområdet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Gjennomføring av dyrehelseforordningen krever ikke lovendringer. Dyrehelseforordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift og kan gjennomføres i medhold av forskriftshjemlene i matloven og dyrehelsepersonelloven.

Forskriften fastsettes med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 7, § 8, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 19, § 21, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 29 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) § 23, jf. delegeringsvedtak 16. januar 2004 nr. 219.

Forordninger skal «som sådan» gjøres til en del av den interne rettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7. Henvisningsteknikken vil bli brukt for å gjennomføre dyrehelseforordningen i norsk rett. Dette innebærer at det i forskriften fastsettes at forordningen, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift i Norge.

Noen få bestemmelser i dyrehelseforordningen kan ikke hjemles i medhold av spesialbestemmelsene i matloven direkte, men etter den generelle forskriftshjemmelen i matloven § 33 andre ledd. Det gjelder blant annet varslingsplikt for mindre alvorlige sykdommer (artikkel 18 nr. 1), registreringsplikt (artikkel 84, 87 og 94) og økt kompetansekrav for private dyrehold, unntatt kjæledyreiere (artikkel 11 nr. 1). For å sikre tydelighet, er det likevel ønskelig å utvide de spesifikke forskriftshjemlene i matloven på sikt, til å omfatte de nevnte tilfellene. Landbruks- og matdepartementet er i gang med å utarbeide høringsnotatet om forslag til lovendringer.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har også vurdert at dyrehelsepersonelloven § 23 om virksomheters forsvarlighetskrav gir tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre dyrehelseforordningens bestemmelser om veterinærer og fiskehelsebiologers ansvar (artikkel 10 nr. 2, 11 nr. 1, 12 og 25 nr. 2). Likevel vil det også her kunne være hensiktsmessig med tydeligere forskriftshjemler på sikt. Mattilsynet vil vurdere dette nærmere ved revidering av dyrehelsepersonelloven.

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningens bestemmelser medfører økonomiske og administrative konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig. Videre er kostnadsvirkninger beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse.

6.1 Økonomiske konsekvenser for det offentlige

Mattilsynet får kostnader med utvikling og gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak, oppretting og oppdatering av ulike registre, utvikling, drift og vedlikehold av IKT-systemer, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring. Mattilsynet må endre flere av sine nåværende rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følges opp. I tillegg kan det bli økte utgifter til å etablere nye, samt å oppdatere overvåknings- og kontrollprogrammer.

Det er anslått en engangskostnad på 8 millioner kroner for oppgradering av IKT-løsninger for sykdomsbekjempelse (MatCIM), innrapportering av sykdommer som er meldepliktige og oppdatering av VetReg (Veterinært legemiddelregister). I tillegg til en engangskostnad, vil disse oppgraderingene gi visse årlige forvaltnings- og driftskostnader for Mattilsynet.

Det er angitt en engangskostnad på 2 millioner kroner for dokumentasjon av ny fristatus og justering av overvåkningsprogram hos landdyr. Deretter blir det mindre løpende kostnader til overvåkning.

Mattilsynet får mer arbeid med godkjenning og registrering av landdyrvirksomheter, rugerier og driftsansvarlige for slike virksomheter, fordi det nye regelverket innfører krav om at flere må registreres eller godkjennes. Anslagsvis får Mattilsynet en engangskostnad på 15 000–30 000 kroner med å behandle søknader om godkjenning av eksisterende anlegg. I tillegg kan Mattilsynet få en mindre årlig kostnadsøkning med å behandle søknader om godkjenning av fremtidige anlegg.

Mattilsynet får også mer arbeid med godkjenning av identifikasjonsmerker til dyr, fordi det nye regelverket krever at flere arter dyr skal merkes med godkjente merker. Anslagsvis får Mattilsynet en engangskostnad på 52 500–82 500 kroner med å behandle søknader om godkjenning av merker som markedsføres i dag. I tillegg kan Mattilsynet få en mindre årlig kostnadsøkning med å behandle søknader om nye merker som kommer på markedet.

En ny mulighet til å frita svin som holdes f.eks. som kjæledyr fra øremerking, kan føre til at Mattilsynet får en engangskostnad på 45 000–75 000 kroner med å behandle søknader fra nåværende dyreholdere om å få merke dyrene med mikrochip isteden. I tillegg kan Mattilsynet få en mindre årlig kostnadsøkning med å behandle slike søknader fra framtidige dyreholdere.

Det åpnes for å søke om å merke sauer og geiter med kun ett øremerke, dersom dyrene skal føres til slakteriet etter å ha vært fôret opp på andre anlegg enn det de er født på. Dette vil kunne gi Mattilsynet en økning i saksbehandlingsmengden, som er forventet å beløpe seg til rundt 225 000–375 000 kroner årlig.

Videre kan Mattilsynet også få en engangskostnad i størrelsesorden 750 000–1 500 000 kroner med å omgjøre EØS-godkjente oppsamlingsstasjoner, fjørfeanlegg og rugerier til nasjonalt godkjente anlegg. Dette gjelder kun i de tilfellene virksomhetene ønsker å drive nasjonalt og ikke trenger å oppfylle strengere vilkår for EØS-godkjenning. I tillegg vil det være behov for å oppdatere eksisterende registrerings- og søknadsskjemaer og/eller utarbeide nye. Det utløser også behov for å gjennomgå og oppdatere Mattilsynets tilsynssystemer (MATS), inkludert Husdyrregisteret og Merkeregisteret. Videre utløser det behov for å oppdatere eller utarbeide nye modeller for forflytningsdokumenter. Det er beregnet en engangskostnad for Mattilsynet på 7–12 millioner kroner for dette arbeidet.

Det er behov for å tildele landdyrvirksomheter en ny type registreringsnummer til erstatning for produsentnummer. Dette arbeidet vil medføre en engangskostnad for Mattilsynet på 11 millioner kroner.

Det nye regelverket krever endringer i utstedelse av hestepass og registrering av hestedyr. Den årlige kostnaden for å utføre dette arbeidet er estimert til 4,5 millioner kroner og betales i dag av hesteeier gjennom en forskriftsfestet maksimalsats. Det vil dessuten være behov for oppdatering av Hesteregisteret, som beløper seg til en engangskostnad på 170 000 kroner i 2021.

Klassifisering av ILA som en C-sykdom, medfører at det må velges en ny nasjonal strategi for håndtering av sykdommen som retter seg etter de krav som stilles for C-sykdommer, jf. forordningens artikkel 9 punkt 1 bokstav c. Regelverket gir en viss valgmulighet knyttet til valg av bekjempelsesstrategi. Avhengig av hvilken strategi som velges, vil det nye regelverket få ulike konsekvenser gjennom kostnader knyttet til håndteringen av ILA. Uavhengig av hvilken strategi som velges, vil imidlertid Mattilsynet få økte kostnader knyttet til tilsyn med sykdommen. Det er estimert kostnader til tilsyn basert på fire ulike strategivalg på mellom 610 000 kroner og 6 millioner kroner årlig til ren tilsynsvirksomhet. I tillegg vil det kunne gi noe økt ressursbruk for Mattilsynet knyttet til administrasjon av utryddelsesprogram og ulike attestutstedelser. De ulike valgene vil medføre ulik risiko for sykdomsutbrudd, men beregningene omfatter ikke endringer knyttet til om antall utbrudd øker eller reduseres.

Det nye regelverket vil kreve en betydelig oppdatering av akvakulturregisteret, jf. artikkel 185, som i dag driftes av Fiskeridirektoratet. Det er vanskelig å anslå hvor mye en slik oppdatering vil koste, men det er estimert at Mattilsynet vil bruke 1,5 årsverk, tilsvarende 1 125 000 kroner, og at det er behov for å få inn eksterne ressurser tilsvarende ett årsverk til 2–3 millioner kroner. I tillegg kan det påløpe noe mer kostnader til drift, sammenliknet med hva det koster å drifte dagens register. Mattilsynet har allerede satt i gang et arbeid for å sikre bedre etterlevelse av dagens regelverk, men dagens akvakulturregister må også videreutvikles på bakgrunn av kravene i dyrehelseforordning. Det er satt i gang et arbeid for å sikre opprettholdelse av ett akvakulturregister som oppfyller kravene både etter akvakulturloven og matloven. Her vil det også vurderes hvem som skal ha ansvaret for å drifte registeret.

Norge antas å være fri for parasitten Bonamia exitiosa hos flatøsters, men har ikke offisiell fristatus for sykdommen. Ved innføringen av dyrehelseforordningen åpnes det et vindu hvor Norge må vurdere om det er hensiktsmessig å etablere en slik fristatus, jf. forordningens del II kapittel 4. Det er beregnet en økning på 500 000 kroner årlig knyttet til overvåkning av sykdom hos flatøsters for å etablere en fristatus, men det er foreløpig ikke avgjort om vi ønsker å gjennomføre dette.

I tillegg til de beregnede kostnadene knyttet til bestemmelsene i dyrehelseforordningen, har selve arbeidet med ny dyrehelseforordning medført omfattende ressursbruk i Mattilsynet. Dette har medført at Mattilsynet har omprioritert og nedprioritert enkelte andre oppgaver. Gjennomføring av ny forordning og underliggende regelverk krever også et betydelig omfang arbeidstimer av de ansatte i Mattilsynet i 2021 og 2022, og dette utgjør om lag 9 millioner kroner.

De samlede engangskostnadene for Mattilsynet blir på rundt 39–45 millioner kroner. Videre vil de fremtidige årlige kostnadene for Mattilsynet bli på rundt 6–11,5 millioner kroner.

Ved gjennomføring av en forenklet samfunnsøkonomisk analyse, skal det beregnes en skattefinansieringskostnad. Denne er beregnet til 9–11,3 millioner kroner.

Gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgningsvedtak. Kostnadene til Mattilsynet vil bli belastet over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 1115 post 01. Eventuelle kostnader til Fiskeridirektoratet vil bli belastet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. Prop. 1 S (2020–2021) kap. 917 post 01.

6.2 Økonomiske konsekvenser for private

Ulike næringsaktører og organisasjoner vil få kostnader ved gjennomføring av det nye dyrehelseregelverket. Næringsaktører inkluderer driftsansvarlige og andre som håndterer dyr. Dette er nærmere utdypet i kapittel 2.

De økonomiske konsekvensene påløper i forbindelse med oppdatering av informasjons- og veiledningsmateriell som for eksempel standarder utarbeidet av Kvalitetssystem for Landbruket (KSL-standarder), utvidet omfang av registreringsplikt, oppretting og oppdatering av ulike registre, godkjenning av merker og endrete merkekrav for enkelte dyreslag, samt utvikling, drift og vedlikehold av IKT-systemer. I tillegg kan det bli økte utgifter til å etablere nye og oppdatere overvåknings- og kontrollprogram. Det er svært vanskelig å anslå kostnadsvirkninger av det nye regelverket på nåværende tidspunkt. Tilbakemeldinger fra ulike næringsaktører viser at de har problemer med å anslå konkrete kostnader så lenge detaljerte bestemmelser ikke er utarbeidet.

Anslagsvis kan transportører av hunder, katter og ildere mellom Norge og de andre EØS-statene få en liten økning i arbeidsbyrden knyttet til arbeidet med å registrere seg.

Nytt kompetansekrav for alle som holder dyr vil ha betydning for privatpersoner som holder hester eller andre dyr som ikke defineres som kjæledyr (f.eks. minigris, kameldyr og hobbyhøns).

Nye krav om godkjenning av visse landdyranlegg, spesielt dyreinternater som skal sende hunder eller katter til andre EØS-stater, kan føre til at noen få driftsansvarlige må søke om godkjenning av eksisterende anlegg. Gebyrstørrelsen for godkjenning av eksportvirksomheter for levende dyr er i dag på 6 390 kroner.

Nye eller mer omfattende krav til journalføring kan gi noe økt tidsforbruk for driftsansvarlige for svin, hest, fjørfe, hunder, katter, ildere, sirkus og dyrenumre, registrerte oppsamlingsanlegg, rugerier og driftsansvarlige som driver oppsamling uavhengig av anlegg.

I henhold til dagens krav er det ikke obligatorisk med elektronisk merking av sauer som skal slaktes før de er 12 måneder gamle, det vil si lam, dersom de ikke skal eksporteres til en EØS-stat eller en tredjestat. Likevel blir de aller fleste sauer, inkludert lam, som fødes i Norge merket med elektroniske øremerker. De elektroniske øremerkene finansieres gjennom en rabatt- og kompensasjonsordning i regi av slakteribransjen. Denne ordningen har vært ansett for å være nyttig fordi den blant annet har gjort registreringsarbeidet enklere. Nye og mer omfattende krav fører til at lam som skal slaktes før de er 12 måneder, må merkes elektronisk dersom de sendes på fellesbeite før de slaktes. Det blir fortsatt unntak for lam, som er under 12 måneder gamle, dersom de føres fra anleggene de er født i direkte til slakteriet. Dersom den etablerte rabatt- og kompensasjonsordningen bortfaller, vil driftsansvarlige få en økt kostnad for elektroniske øremerker til lam på fellesbeite på omtrent 10 kroner per lam. I dag er det rundt 1,7 millioner lam som slaktes etter at de har vært på fellesbeite. Det har for øvrig ikke kommet signaler om at rabatt- og kompensasjonsordningen bortfaller.

Norge har i dag nasjonale bestemmelser som tillater at slaktesvin i visse tilfeller kan tatoveres med den driftsansvarlige sitt leverandørnummer på slakteriet. Trolig gir rettsaktens artikkel 53 rom for å videreføre muligheten til å tatovere slaktesvin med leverandørnummer, dersom sporbarheten av dyrene er tilstrekkelig. Dersom driftsansvarlige for svin velger å gå over fra å tatovere slaktesvin til å merke dem med konvensjonelle øremerker, vil dette gi en viss kostnadsøkning for de driftsansvarlige. Driftsansvarlige for svin kan få en viss økning i arbeidsbyrden som følge av krav om utfylling av transportdokument ved innenlands forflytning av svin.

Nye krav om godkjenning av identifikasjonsmerker til visse dyrearter (svin, dyr av hestefamilien, kamelider, hjortedyr, hunder, katter, ildere og fugler av papegøyefamilien) fører til at merkefabrikantene må betale et gebyr når de søker om godkjenning av merker. De som holder kamelider eller hjortedyr får en samlet kostnadsøkning på minst 9 000 kroner per år fordi hvert dyr må merkes med to istedenfor ett øremerke eller merkes med mikrochip.

For oppdrettsnæringen vil nasjonalt valg av strategi for håndtering av ILA på bakgrunn av ny klassifisering av sykdommen medføre kostnader. Dagens forvaltning av ILA kan ikke fortsette slik den har vært. Obligatoriske bekjempelsestiltak mot ILA rettet mot en eller flere virksomheter fra offentlig myndigheter, betinger at den eller disse virksomhetene er omfattet av et utryddelsesprogram. I motsatt fall vil aktiv bekjempelse være opp til virksomhetene selv. Norske myndigheter må derfor gjøre et valg på om og i hvor stor grad det er ønskelig å bekjempe sykdommen gjennom spesifikke utryddelsesprogram. Dette vil være en indirekte konsekvens av det nye regelverket. Dersom det ikke innføres et utryddelsesprogram, vil myndighetene i hovedsak bare kunne pålegge overvåkning, tiltak for å begrense smittespredning på generelt grunnlag og vaksinasjon. For et utryddelsesprogram som omfatter hele næringen er det beregnet at de gjennomsnittlige årlige kostnadene til laboratorieundersøkelser vil ligge på om lag 35 millioner kroner per år over en periode på tolv år. Deretter vil det påløpe kostnader til fortsatt overvåking. Dersom det velges en strategi med et mindre omfattende utryddelsesprogram, vil disse kostnadene bli lavere, men det er beregnet at det uansett vil påløpe årlige kostnader til laboratorieanalyser på minimum 1,2 millioner kroner.

En høy grad av bekjempelse vil medføre høye kostnader til tilsyn og prøvetaking, men lavere kostnader til å håndtere sykdomsutbrudd. Samtidig vil en lavere bekjempelsesgrad gi økt risiko for sykdomsutbrudd. En økning i antall utbrudd vil medføre kostnader rent økonomisk, men også medføre redusert fiskevelferd, redusert omdømme og tapte markedsandeler. Dette er kostnader som er vanskelig å beregne, men en rapport har anslått at oppdrettsnæringen i Chile i perioden 2008–2010 opplevde en produksjonsreduksjon (i tonn) på 33,3 prosent og en eksportreduksjon (i USD) på 29,6 prosent grunnet ILA, i tillegg til et tap av arbeidsplasser indirekte og direkte knyttet til oppdrettsnæringen på 50 prosent.

Dersom statlige myndigheter velger å ikke bekjempe ILA, er det nødvendig med god vaksinasjonseffekt for at ikke antall utbrudd skal øke betraktelig. Pålegg om vaksinering kan gjøres uavhengig av om det innføres et utryddelsesprogram eller som en del av et slikt program. Dette vil koste 1,20 kroner per fisk, eller rundt 1 million kroner per utsett for hver lokalitet. Totalt gir dette en årlig kostnad på 560 millioner kroner dersom all fisk som settes ut skal vaksineres.

Norge har de siste 20 årene hatt ca. 15 ILA-utbrudd per år, men per 1. desember i 2020 er det totalt 23 bekreftede tilfeller av ILA i Norge. I tillegg er det ti mistenkte, ikke-bekreftede tilfeller. Dagens kostnader ved bekjempelse av ILA er relativt høye. Det er beregnet at ILA i 2015 kostet havbruksnæringen totalt 900 millioner kroner. Fordelt på 15 utbrudd det året, betyr det 60 millioner kroner per utbrudd, som inkluderer utslakting av syk fisk, brakklegging og økt overvåking i et større område. En mer helhetlig bekjempelse vil kunne fordele kostnadene mer jevnt. Konsekvensene av å velge å ikke innføre et utryddelsesprogram kan være en kraftig økning av antallet nye smittetilfeller per år, noe avhengig av innføring av vaksinering og hvilken beskyttelsesgrad som kan forventes av denne vaksineringen. Den forventede økningen i antall utbrudd vil medføre større kostnader for næringen enn det håndteringen av ILA koster i dag. Dette er det imidlertid ikke mulig å tallfeste.

Det er lettere å beregne kostnader knyttet til behov for prøvetaking, vaksinering og kontroll av tiltak enn det er å beregne markedsmessige konsekvenser. Samtidig vet vi at markedet i økende grad krever at fisken de mottar skal være fri for sykdommer som ILA. At Chile og Færøyene har lykkes i å redusere ILA-forekomsten viser at dette faktisk er mulig, og dette vil også aktører i markedet vurdere. Endret risiko for sykdomsutbrudd av ILA i Norge, vil kunne få konsekvenser for mulighetene norsk oppdrettsnæring har for å ekspandere og utnytte framtidig potensiale som ligger i ulike markeder. Dette gjelder spesielt for Kina og Australia som har spesifikke krav til at det ikke er lov å eksportere laks fra anlegg som har påvist eller mistanke om ILA. Enkelte andre importland som eksempelvis Russland, selv om direkte eksport dit ikke har vært mulig siden 2014, Ukraina og Sør-Korea, ser ut til å følge etter i samme spor.

I et kortsiktig perspektiv vil økt bekjempelse og kontroll med ILA kunne få negative markedsmessige konsekvenser fordi mer fisk vil omfattes av restriksjoner og innskrenking i markedsmuligheter. I et lengre perspektiv anses det likevel som positivt dersom sykdomsovervåking og bekjempelse skjerpes. Det vil øke omdømmet i markedene og være positivt å få bedre kontroll med ILA. Markedene vil i økende grad være opptatt av mattrygghet, miljø og fiskehelse knyttet til lakseproduksjon. Norge bør ta mål av seg til å være et foregangsland i så henseende. I stor grad er det derfor en vurdering av om næringen i sum er tjent med økte kostnader til sykdomsbekjempelse i dag, for å oppnå et mål om bedre fiskehelse og fiskevelferd og mer stabil markedssituasjon. Det antas at bedre kontroll med ILA totalt sett vil slå positivt ut for næringen i et lengre perspektiv.

7 Konklusjon og tilråding

Den nye dyrehelseforordningens formål er å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr, samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Det forventes at gjennomføringen av den nye dyrehelseforordningen vil styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd gjennom bedre biosikkerhetstiltak, overvåking, kunnskap og beredskap.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Tilråding

Utenriksdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen).

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen), i samsvar med vedlagte forslag.

Forslag
til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen)

I

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen).

1 EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98, og ut fra følgende betraktninger:

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg I kapittel I gjøres følgende endringer:

Artikkel 2

Teksten til forordning (EU) nr. 2016/429, delegert forordning (EU) 2018/1629 og gjennomføringsforordning (EU) 2018/1882 og (EU) 2020/690 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende skal gis gyldighet.

Artikkel 3

Denne beslutning trer i kraft dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Forfatningsrettslige krav angitt.

Artikkel 4

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel 11. desember 2020.

For EØS-komiteen

Sabine Monauni

Formann

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. nr. 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen»)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HARlang strek settes inn –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 43 nr. 2, artikkel 114 og artikkel 168 nr. 4 bokstav b),

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité

EUT C 170 av 5.6.2014, s. 104.

,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren

Europaparlamentets holdning av 15. april 2014 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Rådets holdning ved første behandling av 14. desember 2015.

og

ut fra følgende betraktninger:

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

DEL I

Alminnelige regler

Kapittel 1

Formål, mål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

Formål og mål

Artikkel 2

Virkeområde

Artikkel 3

Virkeområde for del IV, V og VI

Artikkel 4

Definisjoner

I denne forordningen menes med

Kapittel 2

Listeførte sykdommer, nye sykdommer og listeførte arter

Artikkel 5

Listeføring av sykdommer

Artikkel 6

Nye sykdommer

Artikkel 7

Vurderingsparametrer for listeføring av sykdommer

Kommisjonen skal bruke følgende vurderingsparametrer for å bestemme om en sykdom oppfyller vilkårene som kreves for å bli listeført i samsvar med artikkel 5 nr. 2:

Artikkel 8

Listeføring av arter

Artikkel 9

Regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for ulike kategorier listeførte sykdommer

Kapittel 3

Ansvarsområder innen dyrehelse

Avsnitt 1

Driftsansvarlige, fagpersoner innen dyrefag og kjæledyrholdere

Artikkel 10

Ansvarsområder innen dyrehelse og biosikkerhetstiltak

Artikkel 11

Kunnskap om dyrehelse

Avsnitt 2

Veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse

Artikkel 12

Ansvarsområder for veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse

Avsnitt 3

Medlemsstatene

Artikkel 13

Medlemsstatenes ansvarsområder

Artikkel 14

Delegering fra vedkommende myndighet av offisielle oppgaver

Artikkel 15

Opplysninger til offentligheten

Dersom det er rimelig grunn til å mistenke at dyr eller produkter med opprinnelse i Unionen eller som innføres til Unionen kan utgjøre en risiko, skal vedkommende myndighet treffe hensiktsmessige tiltak for å informere offentligheten om risikoens art og hvilke tiltak som er truffet eller skal treffes for å forebygge eller bekjempe risikoen, idet det tas hensyn til risikoens art, grad og omfang samt offentlighetens interesse av å bli informert.

Avsnitt 4

Laboratorier, lokaler og andre fysiske og juridiske personer som håndterer sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter

Artikkel 16

Forpliktelser for laboratorier, lokaler og andre som håndterer sykdomsagenser, vaksiner og andre biologiske produkter

Artikkel 17

Dyrehelselaboratorier

DEL II

Melding om og rapportering av sykdom, overvåking, utryddelsesprogrammer, sykdomsfri status

Kapittel 1

Melding om og rapportering av sykdom

Artikkel 18

Melding i medlemsstatene

Artikkel 19

Melding i Unionen

Artikkel 20

Rapportering i Unionen

Artikkel 21

Meldings- og rapporteringsregioner

Medlemsstatene skal opprette meldings- og rapporteringsregioner for melding og rapportering i henhold til artikkel 19 og 20.

Artikkel 22

Databasert informasjonssystem for melding og rapportering av sykdom i Unionen

Kommisjonen skal opprette og forvalte et databasert informasjonssystem for de ordningene og verktøyene som skal benyttes i forbindelse med meldings- og rapporteringskravene fastsatt i artikkel 19, 20 og 21.

Artikkel 23

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til melding og rapportering i Unionen og det databaserte informasjonssystemet

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for kravene til melding og rapportering og det databaserte informasjonssystemet fastsatt i artikkel 19–22 når det gjelder

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 2

Overvåking

Artikkel 24

Driftsansvarliges overvåkingsplikt

For å påvise forekomst av listeførte sykdommer og nye sykdommer skal driftsansvarlige

Artikkel 25

Dyrehelsebesøk

Artikkel 26

Vedkommende myndighets overvåkingsplikt

Artikkel 27

Overvåkingsmetoder, -hyppighet og -intensitet

Utforming, midler, diagnostiske metoder, hyppighet, intensitet, målpopulasjon og prøvetakingsmønstre for overvåkingen i henhold til artikkel 26 skal være hensiktsmessig(e) og stå i forhold til målene for overvåkingen, samtidig som det tas hensyn til

Artikkel 28

Unionens overvåkingsprogrammer

Artikkel 29

Delegering av myndighet

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder

Artikkel 30

Gjennomføringsmyndighet

Kapittel 3

Utryddelsesprogrammer

Artikkel 31

Obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer

Artikkel 32

Tiltak i obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer

Artikkel 33

Innholdet i obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer som legges fram for Kommisjonen for godkjenning

Medlemsstatene skal ta med følgende opplysninger i søknader om godkjenning av obligatoriske og frivillige utryddelsesprogrammer som legges fram for Kommisjonen for godkjenning i samsvar med artikkel 31 nr. 1 og 2:

Artikkel 34

Rapportering

Medlemsstater som gjennomfører utryddelsesprogrammer, skal legge fram for Kommisjonen

Artikkel 35

Gjennomføringsmyndighet

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for kravene til opplysninger, format og framgangsmåter fastsatt i artikkel 31–34 når det gjelder

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 4

Sykdomsfri status

Artikkel 36

Sykdomsfrie medlemsstater og soner

Artikkel 37

Segmenter

Artikkel 38

Lister over sykdomsfrie medlemsstater, soner eller segmenter

Hver medlemsstat skal opprette og ajourføre en liste over sitt territorium eller sine soner med sykdomsfri status i henhold til artikkel 36 nr. 1 og 3, og over sine segmenter med sykdomsfri status i henhold til artikkel 37 nr. 1 og 2, når det er relevant.

Medlemsstatene skal offentliggjøre disse listene. Kommisjonen skal bistå medlemsstatene med å gjøre opplysningene i disse listene tilgjengelige for offentligheten ved å legge ut lenker på sitt eget nettsted til medlemsstatenes internettbaserte informasjonssider.

Artikkel 39

Delegering av myndighet når det gjelder sykdomsfri status i medlemsstater og soner

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder

Artikkel 40

Gjennomføringsmyndighet

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette detaljerte krav til de opplysningene som medlemsstatene skal gi til Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene for å underbygge erklæringer om sykdomsfri status for territorier, soner og segmenter i samsvar med artikkel 36–39, og formatet og framgangsmåtene for

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Artikkel 41

Opprettholdelse av sykdomsfri status

Artikkel 42

Midlertidig oppheving, tilbakekalling og gjeninnføring av sykdomsfri status

DEL III

Bevissthet om, beredskap mot og bekjempelse av sykdom

Avdeling i

Bevissthet om og beredskap mot sykdom

Kapittel 1

Beredskapsplaner og simuleringsøvelser

Artikkel 43

Beredskapsplaner

Artikkel 44

Gjennomføringsmyndighet for beredskapsplaner

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette de tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre bedredsskapsplanene i medlemsstatene, i henhold til artikkel 43 nr. 1.

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Artikkel 45

Simuleringsøvelser

Kapittel 2

Bruk av veterinærpreparater for å forebygge og bekjempe sykdom

Artikkel 46

Bruk av veterinærpreparater for å forebygge og bekjempe sykdom

Artikkel 47

Delegering av myndighet når det gjelder bruk av veterinærpreparater

Kapittel 3

Antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Artikkel 48

Opprettelse av Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Artikkel 49

Tilgang til Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Artikkel 50

Gjennomføringsmyndighet som gjelder Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Artikkel 51

Fortrolig behandling av opplysninger om Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Opplysninger om mengder og undertyper av biologiske produkter nevnt i artikkel 48 nr. 1 som oppbevares i Unionens antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker, skal behandles av Kommisjonen som graderte opplysninger og skal ikke offentliggjøres.

Artikkel 52

Nasjonale antigen-, vaksine- og diagnosereagensbanker

Avdeling II

Tiltak for sykdomsbekjempelse

Kapittel 1

Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a)

Avsnitt 1

Tiltak for sykdomsbekjempelse ved mistanke om en listeført sykdom hos holdte dyr

Artikkel 53

Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer

Artikkel 54

Undersøkelse utført av vedkommende myndighet ved mistanke om en listeført sykdom

Artikkel 55

Vedkommende myndigheters foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse

Artikkel 56

Gjennomgang og forlengelse av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse

Tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 55 nr. 1 skal

Avsnitt 2

Epidemiologisk undersøkelse

Artikkel 57

Epidemiologisk undersøkelse

Avsnitt 3

Bekreftelse på forekomst av sykdom hos holdte dyr

Artikkel 58

Offisiell bekreftelse fra vedkommende myndighet av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 59

Oppheving av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse når forekomsten av en listeført sykdom har blitt utelukket

Vedkommende myndighet skal fortsette å anvende de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 55 nr. 1 og artikkel 56, inntil forekomsten av den aktuelle listeførte sykdommen nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) har blitt utelukket på grunnlag av opplysningene nevnt i artikkel 58 nr. 1 eller reglene vedtatt i henhold til artikkel 58 nr. 2.

Avsnitt 4

Tiltak for sykdomsbekjempelse ved bekreftet forekomst av sykdom hos holdte dyr

Artikkel 60

Umiddelbare tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet

Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 58 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a) hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet umiddelbart

Artikkel 61

Rammede anlegg og andre steder

Artikkel 62

Epidemiologisk forbundne anlegg og steder

Artikkel 63

Delegering av myndighet når det gjelder tiltak for sykdomsbekjempelse i rammede og epidemiologisk forbundne anlegg og andre steder

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 61 og 62, i rammede og epidemiologisk forbundne anlegg, næringsmiddel- eller fôrforetak eller anlegg for animalske biprodukter og andre steder når det gjelder enhver av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), herunder regler for hvilke tiltak for sykdomsbekjempelse nevnt i artikkel 61 nr. 1 som skal anvendes på hver av de listeførte sykdommene.

De nærmere reglene skal omfatte følgende:

Artikkel 64

Vedkommende myndighets opprettelse av restriksjonssoner

Artikkel 65

Tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner

Artikkel 66

Driftsansvarliges forpliktelser med hensyn til forflytninger i restriksjonssoner

Artikkel 67

Delegering av myndighet når det gjelder tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til nærmere regler for tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes for restriksjonssoner i henhold til artikkel 65 nr. 1, for hver listeført sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), herunder regler for hvilke av tiltakene for sykdomsbekjempelse nevnt i artikkel 65 nr. 1 som skal anvendes for hver av de listeførte sykdommene.

De nærmere reglene skal omfatte følgende forhold:

Artikkel 68

Opprettholdelse av tiltak for sykdomsbekjempelse i restriksjonssoner, og delegerte rettsakter

Artikkel 69

Nødvaksinasjon

Avsnitt 5

Viltlevende dyr

Artikkel 70

Viltlevende dyr

Avsnitt 6

Medlemsstatenes ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse, Kommisjonens samordning og midlertidige særlige regler for sykdomsbekjempelse

Artikkel 71

Ytterligere tiltak for sykdomsbekjempelse, samordning av tiltak og midlertidige særlige regler for sykdomsbekjempelse for avsnitt 1–5 (artikkel 53–70)

Kapittel 2

Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c)

Avsnitt 1

Tiltak for sykdomsbekjempelse ved mistanke om sykdom hos holdte dyr

Artikkel 72

Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer i forbindelse med listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 73

Undersøkelse utført av vedkommende myndighet ved mistanke om en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 74

Foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse truffet av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 75

Gjennomgang og utvidelse av de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

Tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 74 nr. 1 skal

Artikkel 76

Forpliktelser for driftsansvarlige og andre relevante berørte fysiske og juridiske personer og tiltak som skal treffes av vedkommende myndighet ved mistanke om listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c)

Avsnitt 2

Bekreftelse på forekomst av sykdom hos holdte dyr

Artikkel 77

Offisiell bekreftelse av sykdom fra vedkommende myndighet

Artikkel 78

Oppheving av foreløpige tiltak for sykdomsbekjempelse når forekomst av en sykdom har blitt utelukket

Vedkommende myndighet skal fortsette å anvende de foreløpige tiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 74 nr. 1, artikkel 75 og artikkel 76 nr. 2 bokstav b) inntil forekomst av den aktuelle listeførte sykdommen har blitt utelukket i samsvar med artikkel 77 nr. 1 og eventuelle regler fastsatt i henhold til artikkel 77 nr. 2.

Avsnitt 3

Tiltak for sykdomsbekjempelse ved bekreftelse av sykdom hos holdte dyr

Artikkel 79

Tiltak for sykdomsbekjempelse truffet av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

Ved en offisiell bekreftelse i samsvar med artikkel 77 nr. 1 av et utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos holdte dyr, skal vedkommende myndighet i en medlemsstat, en sone eller et segment, alt etter hva som er relevant for utbruddet,

Artikkel 80

Tiltak for sykdomsbekjempelse som skal treffes av vedkommende myndighet med hensyn til listeførte sykdommer nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c)

Avsnitt 4

Viltlevende dyr

Artikkel 81

Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos viltlevende dyr

Dersom vedkommende myndighet i en rammet medlemsstat har mistanke om eller offisielt bekrefter utbrudd av en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) hos viltlevende dyr, skal den på hele sitt territorium eller i det berørte området eller i den berørte sonen, alt etter hva som er relevant for utbruddet,

Artikkel 82

Tiltak for sykdomsbekjempelse for listeførte sykdommer som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) hos viltlevende dyr

Avsnitt 5

Kommisjonens samordning og midlertidige særlige regler for sykdomsbekjempelse

Artikkel 83

Kommisjonens samordning av tiltak og midlertidige særlige regler for avsnitt 1–4

DEL IV

Registrering, godkjenning, sporbarhet og forflytninger

Avdeling i

Landdyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra landdyr

Kapittel 1

Registrering, godkjenning, registerføring og registre

Avsnitt 1

Registrering av anlegg og visse typer driftsansvarlige

Artikkel 84

Driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg

Artikkel 85

Unntak fra driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg

Som unntak fra artikkel 84 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av anlegg som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 86 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.

Artikkel 86

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til driftsansvarliges plikt til å registrere anlegg

Artikkel 87

Registreringsplikt for transportører av holdte hov- og klovdyr, og delegerte rettsakter

Artikkel 88

Unntak fra registreringsplikten for transportører av holdte hov- og klovdyr

Som unntak fra artikkel 87 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av transportører hvis transportvirksomhet utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 89 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.

Artikkel 89

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til transportørers registreringsplikt

Artikkel 90

Registreringsplikt for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling uavhengig av et anlegg

Artikkel 91

Unntak fra registreringsplikten for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling

Som unntak fra artikkel 90 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse kategorier av driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 92 nr. 2. Medlemsstatene skal informere Kommisjonen om slike unntak.

Artikkel 92

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til registreringsplikten for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling

Artikkel 93

Vedkommende myndighets registreringsplikt

En vedkommende myndighet skal registrere

Vedkommende myndighet skal gi det enkelte anlegget, den enkelte transportøren og driftsansvarlig som nevnt i bokstav a)–c), et entydig registreringsnummer.

Avsnitt 2

Godkjenning av visse typer anlegg

Artikkel 94

Godkjenning av visse anlegg, og delegerte rettsakter

Artikkel 95

Godkjenning av status som lukket anlegg

Driftsansvarlige for anlegg som søker om status som lukket anlegg, skal

Artikkel 96

Driftsansvarliges plikt til å legge fram opplysninger for å få godkjenning, og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 97

Godkjenning av og vilkårene for godkjenning av anlegg, og delegerte rettsakter

Artikkel 98

Virkeområde for godkjenning av anlegg

Vedkommende myndighet skal uttrykkelig angi i godkjenningen av et anlegg gitt i henhold til artikkel 97 nr. 1, etter søknad inngitt i samsvar med artikkel 94 nr. 1 eller artikkel 95 bokstav a),

Artikkel 99

Framgangsmåter for vedkommende myndighets godkjenning

Artikkel 100

Vedkommende myndighets gjennomgang, midlertidige oppheving og tilbakekalling av godkjenninger

Avsnitt 3

Vedkommende myndighets registre

Artikkel 101

Registre som skal føres av vedkommende myndighet

Avsnitt 4

Registerføring

Artikkel 102

Plikt for driftsansvarlige for andre anlegg enn anlegg for avlsmateriale, til å føre registre

Artikkel 103

Plikt for anlegg for avlsmateriale til å føre registre

Artikkel 104

Plikt for transportører til å føre registre

Artikkel 105

Plikt for driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling, til å føre registre

Artikkel 106

Delegering av myndighet når det gjelder registerføring

Artikkel 107

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra kravene om registerføring

Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer anlegg og driftsansvarlige som medlemsstatene kan unnta fra kravene om registerføring i henhold til artikkel 102, 103, 104 og 105, med hensyn til

Når Kommisjonen vedtar nevnte gjennomføringsrettsakter, skal kriteriene fastsatt i artikkel 106 nr. 2 legges til grunn.

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 2

Sporbarhetskrav til holdte landdyr og avlsmateriale

Avsnitt 1

Holdte landdyr

Artikkel 108

Medlemsstatenes plikt til å opprette et system for identifikasjon og registrering av holdte landdyr

Artikkel 109

Medlemsstatenes plikt til å opprette og vedlikeholde en database over holdte landdyr

Artikkel 110

Vedkommende myndighets plikt med hensyn til identifikasjonsdokumenter, transportdokumenter og andre dokumenter for identifikasjon og sporing av holdte landdyr

Artikkel 111

Offentlig tilgang til opplysninger om identifikasjonsmerker

Hver vedkommende myndighet skal informere Kommisjonen og gjøre offentlig tilgjengelig opplysninger om

Artikkel 112

Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon av holdt storfe

Driftsansvarlige som holder storfe, skal

Artikkel 113

Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon av holdte sauer og geiter

Artikkel 114

Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon og registrering av holdte hestedyr

Artikkel 115

Driftsansvarliges plikter med hensyn til identifikasjon og registrering av holdt svin

Driftsansvarlige som holder svin, skal

Artikkel 116

Unntak med hensyn til forflytninger av holdt svin

Som unntak fra artikkel 115 bokstav b) kan medlemsstater unnta driftsansvarlige fra kravet om å sørge for at holdt svin ledsages av korrekt utfylte transportdokumenter på grunnlag av malen utarbeidet av vedkommende myndighet for forflytninger innenfor den berørte medlemsstaten, forutsatt at

Artikkel 117

Driftsansvarliges plikt med hensyn til identifikasjon av andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr

Driftsansvarlige skal sørge for at andre holdte landdyr enn storfe, sauer, geiter, svin og hestedyr oppfyller følgende krav, dersom dette kreves i henhold til reglene vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120:

Artikkel 118

Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjon og registrering

Artikkel 119

Delegering av myndighet når det gjelder unntak fra sporbarhetskravene

Artikkel 120

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til sporbarhet for holdte landdyr

Avsnitt 2

Avlsmateriale

Artikkel 121

Sporbarhetskrav til avlsmateriale av holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr

Artikkel 122

Delegering av myndighet når det gjelder sporbarhetskrav til avlsmateriale

Artikkel 123

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til sporbarhetskrav for avlsmateriale

Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 3

Forflytninger av holdte landdyr innenfor Unionen

Avsnitt 1

Generelle krav til forflytninger

Artikkel 124

Generelle krav til forflytninger av holdte landdyr

Artikkel 125

Sykdomsforebyggende tiltak i forbindelse med transport

Avsnitt 2

Forflytninger mellom medlemsstatene

Artikkel 126

Generelle krav til forflytninger av holdte landdyr mellom medlemsstatene

Artikkel 127

Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet

Artikkel 128

Forbud mot forflytning av holdte landdyr utenfor en medlemsstats territorium med henblikk på utryddelse av sykdom

Driftsansvarlige skal ikke flytte holdte landdyr som er beregnet på slakting med henblikk på utryddelse av sykdom som ledd i et utryddelsesprogram som fastsatt i artikkel 31 nr. 1 eller 2, til en annen medlemsstat, med mindre bestemmelsesstaten og eventuelt den medlemsstaten som dyrene passerer gjennom, på forhånd tillater forflytningen.

Artikkel 129

Alminnelige krav til driftsansvarlige ved forflytning av holdte landdyr som passerer gjennom medlemsstater, men som er beregnet på eksport fra Unionen til tredjeland eller territorier

Driftsansvarlige skal sørge for at holdte landdyr som er beregnet på eksport til et tredjeland eller et territorium, og som passerer gjennom en annen medlemsstats territorium, oppfyller kravene fastsatt i artikkel 124, 125, 126 og 128.

Avsnitt 3

Særlige krav til forflytninger av hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater

Artikkel 130

Forflytninger av holdte hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater

Driftsansvarlige skal bare flytte holdte hov- og klovdyr og fjørfe fra et anlegg i én medlemsstat til en annen medlemsstat dersom de berørte dyrene oppfyller følgende vilkår med hensyn til de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d):

Artikkel 131

Delegering av myndighet når det gjelder forflytning av holdte hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater

Artikkel 132

Holdte hov- og klovdyr og fjørfe som flyttes til en annen medlemsstat og er beregnet på slakting

Avsnitt 4

Oppsamling av holdte hov- og klovdyr og fjørfe

Artikkel 133

Unntak med hensyn til oppsamling

Artikkel 134

Krav til sykdomsforebygging under oppsamling

Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling, skal sørge for følgende:

Artikkel 135

Delegering av myndighet når det gjelder oppsamling

Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder

Avsnitt 5

Forflytning av andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater

Artikkel 136

Forflytning av andre holdte landdyr enn hov- og klovdyr og fjørfe til andre medlemsstater, og delegerte rettsakter

Avsnitt 6

Unntak fra og supplering av risikoreduserende tiltak ved forflytning av holdte landdyr

Artikkel 137

Holdte landdyr beregnet på lukkede anlegg, og delegerte rettsakter

Artikkel 138

Forflytning av holdte landdyr for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter

Artikkel 139

Unntak for rekreasjonsformål, idretts- og kulturarrangementer, arbeid i nærheten av grenser og beiting

Artikkel 140

Delegering av myndighet når det gjelder sirkuser, utstillinger, idrettsarrangementer, rekreasjonsformål, zoologiske hager, dyrebutikker, dyremottak og grossister

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:

Artikkel 141

Gjennomføringsmyndighet til å vedta midlertidige regler for forflytning av bestemte arter eller kategorier av holdte landdyr

Artikkel 142

Forhold som skal tas i betraktning ved vedtakelse av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til dette avsnittet

Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene i henhold til artikkel 137 nr. 2, artikkel 138 nr. 3, artikkel 139 nr. 4, artikkel 140 og 141, skal følgende forhold tas i betraktning:

Avsnitt 7

Utstedelse av helsesertifikat

Artikkel 143

Driftsansvarliges plikt til å sikre at dyrene ledsages av et helsesertifikat

Artikkel 144

Delegering av myndighet når det gjelder driftsansvarliges plikt til å sikre at dyrene ledsages av et helsesertifikat

Artikkel 145

Innholdet i helsesertifikatene

Artikkel 146

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder innholdet i helsesertifikater

Artikkel 147

Delegering av myndighet når det gjelder bestemte typer forflytninger av holdte landdyr

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder særlige tiltak som er unntak fra eller supplerer dirftsansvarliges plikt til å sikre at dyr ledsages av et helsesertifikat, som fastsatt i artikkel 143 og i reglene vedtatt i henhold til artikkel 144, for følgende typer forflytninger av holdte landdyr:

Artikkel 148

Driftsansvarliges plikt til å samarbeide med vedkommende myndighet med henblikk på utstedelse av helsesertifikat

Driftsansvarlige skal

Artikkel 149

Vedkommende myndighets ansvar for utstedelse av helsesertifikat

Artikkel 150

Elektroniske helsesertifikater

Elektroniske helsesertifikater som produseres, håndteres og overføres ved hjelp av TRACES, kan erstatte ledsagende helsesertifikater som fastsatt i artikkel 149 nr. 1, dersom

Artikkel 151

Egenerklæring fra driftsansvarlige i forbindelse med forflytninger til andre medlemsstater

Avsnitt 8

Melding om forflytning av holdte landdyr til andre medlemsstater

Artikkel 152

Driftsansvarliges meldingsplikt i forbindelse med forflytning av holdte landdyr til andre medlemsstater

Andre driftsansvarlige enn transportører skal på forhånd melde planlagte forflytninger av holdte landdyr fra medlemsstaten til en annen medlemsstat, til vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten dersom

Med henblikk på nr. 1 skal driftsansvarlig legge alle nødvendige opplysninger fram for vedkommende myndighet i opprinnelsesmedlemsstaten slik at den kan melde forflytninger av holdte landdyr til vedkommende myndighet i bestemmelsesstaten i samsvar med artikkel 153 nr. 1.

Artikkel 153

Vedkommende myndighets plikt til å melde forflytninger til andre medlemsstater

Artikkel 154

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder melding om forflytninger fra driftsansvarlige og vedkommende myndighet

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 4

Forflytninger av viltlevende landdyr

Artikkel 155

Viltlevende landdyr

Artikkel 156

Delegering av myndighet når det gjelder forflytning av viltlevende landdyr

Kapittel 5

Forflytning av avlsmateriale innenfor Unionen

Avsnitt 1

Generelle krav

Artikkel 157

Generelle krav til forflytning av avlsmateriale

Artikkel 158

Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet

Avsnitt 2

Forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe

Artikkel 159

Driftsansvarliges plikter med hensyn til forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe

Artikkel 160

Delegering av myndighet med hensyn til forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr og avlsmateriale fra fjørfe

Avsnitt 3

Utstedelse av helsesertifikat og melding om forflytning

Artikkel 161

Driftsansvarliges plikter med hensyn til utstedelse av helsesertifikat ved forflytning av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe, og delegerte rettsakter

Artikkel 162

Innholdet i helsesertifikatene

Artikkel 163

Melding om forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra holdt storfe og holdte sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe

Avsnitt 4

Forflytning til andre medlemsstater av avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe og sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe

Artikkel 164

Avlsmateriale fra andre holdte landdyr enn storfe og sauer, geiter, svin og hestedyr samt avlsmateriale fra fjørfe

Avsnitt 5

Unntak

Artikkel 165

Avlsmateriale for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter

Kapittel 6

Produksjon, bearbeiding og distribusjon i Unionen av produkter av animalsk opprinnelse

Artikkel 166

Generelle dyrehelsemessige forpliktelser for driftsansvarlige, og delegerte rettsakter

Artikkel 167

Driftsansvarliges plikter med hensyn til helsesertifikater, og delegerte rettsakter

Artikkel 168

Innholdet i helsesertifikater, og delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 169

Melding om forflytninger av produkter av animalsk opprinnelse til andre medlemsstater

Kapittel 7

Virkeområde for nasjonale tiltak

Artikkel 170

Nasjonale tiltak for sykdomsbekjempelse og forflytning av dyr og avlsmateriale

Artikkel 171

Nasjonale tiltak som har som formål å begrense følgene av andre sykdommer enn listeførte sykdommer

Dersom en annen sykdom enn en listeført sykdom utgjør en vesentlig risiko for helsen til holdte landdyr i en medlemsstat, kan den berørte medlemsstaten treffe nasjonale tiltak for å bekjempe denne sykdommen og begrense forflytninger av holdte landdyr og avlsmateriale, forutsatt at disse tiltakene ikke

Avdeling II

Akvatiske dyr og produkter av animalsk opprinnelse fra akvatiske dyr

Kapittel 1

Registrering, godkjenning, registerføring og registre

Avsnitt 1

Registrering av akvakulturanlegg

Artikkel 172

Driftsansvarliges plikt til å registrere akvakulturanlegg

Artikkel 173

Vedkommende myndighets plikter når det gjelder registrering av akvakulturanlegg

En vedkommende myndighet skal registrere

Vedkommende myndighet skal gi hvert anlegg eller hver gruppe av anlegg som nevnt i denne artikkelen, et entydig registreringsnummer.

Artikkel 174

Unntak fra driftsansvarliges plikt til å registrere akvakulturanlegg

Som unntak fra artikkel 172 nr. 1 kan medlemsstatene frita visse akvakulturanlegg som utgjør en uvesentlig risiko, fra registreringskravet i henhold til en gjennomføringsrettsakt vedtatt i samsvar med artikkel 175.

Artikkel 175

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra registreringsplikten for akvakulturanlegg

Avsnitt 2

Godkjenning av visse typer akvakulturanlegg

Artikkel 176

Godkjenning av visse akvakulturanlegg, og delegerte rettsakter

Artikkel 177

Vedkommende myndighets godkjenning av grupper av akvakulturanlegg

Vedkommende myndighet kan gi godkjenning i henhold til artikkel 181 nr. 1 for en gruppe akvakulturanlegg, forutsatt at de berørte akvakulturanleggene oppfyller ett av følgende vilkår:

Når en felles godkjenning gis for en gruppe akvakulturanlegg, skal reglene fastsatt i artikkel 178 og 180–184 samt reglene vedtatt i henhold til artikkel 180 nr. 2 og artikkel 181 nr. 2 som gjelder for et enkelt akvakulturanlegg, gjelde for hele gruppen av akvakulturanlegg.

Artikkel 178

Godkjenning av status som lukket akvakulturanlegg

Driftsansvarlige som driver akvakulturanlegg som søker om status som lukket anlegg, skal

Artikkel 179

Godkjenning av næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, skal

Artikkel 180

Driftsansvarliges plikt til å legge fram opplysninger for å få godkjenning

Artikkel 181

Godkjenning og vilkår for godkjenning, og delegerte rettsakter

Artikkel 182

Virkeområde for godkjenning av anlegg

Vedkommende myndighet skal i godkjenningen av et akvakulturanlegg eller et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, som er gitt i henhold til artikkel 181 nr. 1 etter søknad inngitt i samsvar med artikkel 176, 177, artikkel 178 bokstav a) eller artikkel 179, uttrykkelig angi

Artikkel 183

Framgangsmåter for vedkommende myndighets godkjenning

Artikkel 184

Vedkommende myndighets gjennomgang, midlertidige oppheving og tilbakekalling av godkjenninger

Avsnitt 3

Register over akvakulturanlegg og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr

Artikkel 185

Register over akvakulturanlegg og næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr

Avsnitt 4

Registerføring og sporbarhet

Artikkel 186

Plikt for driftsansvarlige som driver akvakulturanlegg til å føre registre

Som unntak fra kravet om at registrene skal oppbevares på det berørte anlegget i samsvar med første ledd, kan de, dersom det ikke er fysisk mulig å oppbevare dem på anlegget, oppbevares på det kontoret som virksomheten styres fra.

Artikkel 187

Plikt for næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, til å føre registre

Artikkel 188

Plikt for transportører til å føre registre

Artikkel 189

Delegering av myndighet når det gjelder registerføring

Artikkel 190

Gjennomføringsmyndighet med hensyn til unntak fra kravene om registerføring

Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for hvilke typer akvakulturanlegg og driftsansvarlige som medlemsstatene kan unnta fra kravene om registerføring i henhold til artikkel 186 og 188, når det gjelder

Når Kommisjonen vedtar nevnte gjennomføringsrettsakter, skal kriteriene fastsatt i artikkel 189 nr. 2 legges til grunn.

Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 266 nr. 2.

Kapittel 2

Forflytning av akvatiske dyr innenfor Unionen

Avsnitt 1

Generelle krav til forflytninger

Artikkel 191

Generelle krav til forflytninger av akvatiske dyr

Artikkel 192

Sykdomsforebyggende tiltak i forbindelse med transport

Artikkel 193

Endringer av tiltenkt bruk

Artikkel 194

Plikter for driftsansvarlige på bestemmelsesstedet

Artikkel 195

Alminnelige krav til forflytninger av akvakulturdyr som passerer gjennom medlemsstater, men som er beregnet på eksport fra Unionen til tredjeland eller territorier

Driftsansvarlige skal sørge for at akvakulturdyr som er beregnet på eksport til et tredjeland eller et territorium, og som passerer gjennom en annen medlemsstats territorium, oppfyller kravene fastsatt i artikkel 191, 192 og 193.

Avsnitt 2

Akvatiske dyr beregnet på akvakulturanlegg eller utsetting i naturen

Artikkel 196

Unormal dødelighet eller andre alvorlige symptomer på sykdom

Artikkel 197

Forflytning av akvakulturdyr beregnet på medlemsstater, soner eller segmenter som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter

Artikkel 198

Unntak fra medlemsstatene med hensyn til driftsansvarliges plikt når det gjelder forflytning av akvakulturdyr mellom medlemsstater, soner eller segmenter som omfattes av et utryddelsesprogram

Som unntak fra artikkel 197 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige flytter akvakulturdyr inn i en sone eller et segment som omfattes av et utryddelsesprogram i samsvar med artikkel 31 nr. 1 og 2, når det gjelder de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), fra en annen sone eller et annet segment som det også er opprettet et slikt program for, for de samme listeførte sykdommene, forutsatt at forflytningen ikke setter helsestatusen i fare i bestemmelsesstaten, -sonen eller -segmentet.

Dersom forflytningen skal gjøres til en annen medlemsstat, skal vedkommende myndighet bare godkjenne den dersom vedkommende myndigheter i bestemmelsesstaten og eventuelt de medlemsstatene som dyrene passerer gjennom, har gitt sitt samtykke til forflytningen.

Artikkel 199

Medlemsstatenes tiltak i forbindelse med utsetting av akvatiske dyr i naturen

Medlemsstatene kan kreve at akvatiske dyr kan settes ut i naturen bare dersom de kommer fra en medlemsstat, eller en sone eller et segment av denne, som er blitt erklært sykdomsfri/fritt i samsvar med artikkel 36 nr. 1 eller artikkel 37 nr. 1, når det gjelder én eller flere av de listeførte sykdommene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b) og c), som den arten akvatiske dyr som skal flyttes, er en listeført art for, uansett helsestatus i området der disse akvatiske dyrene skal settes ut.

Artikkel 200

Forflytning av viltlevende akvatiske dyr beregnet på medlemsstater, eller soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter

Avsnitt 3

Akvatiske dyr beregnet på konsum

Artikkel 201

Forflytning av levende akvakulturdyr beregnet på konsum i medlemsstater, soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter

Artikkel 202

Forflytning av levende viltlevende akvatiske dyr beregnet på medlemsstater, eller soner eller segmenter av disse som er erklært sykdomsfrie, eller som omfattes av et utryddelsesprogram, og delegerte rettsakter

Avsnitt 4

Unntak fra avsnitt 1–3 (artikkel 191–202) og supplerende risikoreduserende tiltak

Artikkel 203

Akvatiske dyr beregnet på lukkede akvakulturanlegg, og delegerte rettsakter

Artikkel 204

Forflytning av akvatiske dyr for vitenskapelige formål, og delegerte rettsakter

Artikkel 205

Andre særlige bruksområder for akvatiske dyr, særlige krav og unntak, og delegering av myndighet

Artikkel 206

Gjennomføringsmyndighet til å vedta midlertidige regler for forflytning av bestemte arter eller kategorier av akvatiske dyr

Artikkel 207

Forhold som skal tas i betraktning ved vedtakelse av delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter i henhold til dette avsnittet

Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i de delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene i henhold til artikkel 203 nr. 2, artikkel 204 nr. 3, artikkel 205 og 206, skal følgende tas i betraktning:

Avsnitt 5

Utstedelse av helsesertifikat

Artikkel 208

Driftsansvarliges plikt til å sikre at akvakulturdyrene ledsages av et helsesertifikat

Artikkel 209

Driftsansvarliges plikt til å sikre at andre akvatiske dyr ledsages av et helsesertifikat, og gjennomføringsmyndighet

Artikkel 210

Unntak gitt av medlemsstatene når det gjelder utstedelse av nasjonalt helsesertifikat

Som unntak fra kravene til helsesertifisering fastsatt i artikkel 208 og 209, kan medlemsstatene gi unntak for forflytninger av visse forsendelser av akvatiske dyr uten helsesertifikat innenfor sitt territorium, forutsatt at de har innført et alternativt system for å sikre at forsendelser av slike dyr kan spores og forsendelsene oppfyller kravene til dyrehelse for slike forflytninger i henhold til avsnitt 1–4 (artikkel 191–207).

Artikkel 211

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder utstedelse av helsesertifikater for akvatiske dyr

Artikkel 212

Innholdet i helsesertifikatene

Artikkel 213

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder innholdet i helsesertifikater

Artikkel 214

Delegering av myndighet når det gjelder bestemte typer forflytninger av akvatiske dyr til bestemmelsesstedet

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til bestemte tiltak som skal utfylle kravene til utstedelse av helsesertifikater fastsatt i artikkel 208 og 209, for følgende typer forflytninger av akvatiske dyr:

Artikkel 215

Driftsansvarliges plikt til å samarbeide med vedkommende myndigheter med henblikk på utstedelse av helsesertifikat

Driftsansvarlige skal

Artikkel 216

Vedkommende myndighets ansvar for utstedelse av helsesertifikat, og delegerte rettsakter

Artikkel 217

Elektroniske helsesertifikater

Elektroniske helsesertifikater som produseres, håndteres og overføres ved hjelp av TRACES, kan erstatte ledsagende helsesertifikater i henhold til artikkel 216 nr. 1 dersom det elektroniske helsesertifikatet

Artikkel 218

Driftsansvarliges egenerklæring i forbindelse med forflytning av akvakulturdyr til andre medlemsstater, og delegerte rettsakter

Avsnitt 6

Meldinger om forflytning av akvatiske dyr til andre medlemsstater

Artikkel 219

Driftsansvarliges meldingsplikt i forbindelse med forflytning av akvatiske dyr til andre medlemsstater

Artikkel 220

Vedkommende myndighets plikt til å melde forflytninger av akvatiske dyr til andre medlemsstater

Artikkel 221

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder driftsansvarliges og vedkommende myndighets melding om forflytninger av akvatiske dyr

Kapittel 3

Produksjon, bearbeiding og distribusjon i Unionen av produkter av animalsk opprinnelse fra andre akvatiske dyr enn viltlevende akvatiske dyr

Artikkel 222

Generelle dyrehelsemessige forpliktelser for driftsansvarlige, og delegerte rettsakter

Artikkel 223

Helsesertifikater og delegerte rettsakter

Artikkel 224

Innholdet i helsesertifikater, og delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 225

Melding om forflytning av produkter av animalsk opprinnelse til andre medlemsstater

Kapittel 4

Nasjonale tiltak

Artikkel 226

Nasjonale tiltak som har som formål å begrense følgene av andre sykdommer enn listeførte sykdommer

Avdeling III

Dyr av andre arter enn dem som er definert som landdyr og akvatiske dyr, samt avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra slike andre dyr

Artikkel 227

Krav til dyrehelse som gjelder andre dyr samt avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra slike andre dyr

Dersom andre dyr er av en listeført art for en listeført sykdom som nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), og disse andre dyrene eller deres avlsmateriale eller produkter av animalsk opprinnelse utgjør en risiko for folkehelsen eller dyrehelsen i Unionen, skal ett eller flere av følgende krav gjelde:

Artikkel 228

Delegering av myndighet og gjennomføringsrettsakter som gjelder krav til dyrehelse for andre dyr, og for avlsmateriale samt produkter av animalsk opprinnelse fra andre dyr

DEL V

Innførsel til unionen og eksport

Kapittel 1

Innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland og territorier

Avsnitt 1

Krav ved innførsel til Unionen

Artikkel 229

Krav ved innførsel til Unionen av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Avsnitt 2

Listeføring av tredjeland og territorier

Artikkel 230

Lister over tredjeland og territorier som dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse tillates innført til Unionen fra, samt gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter

Artikkel 231

Opplysninger som skal inngå i listene over tredjeland og territorier

Kommisjonen skal angi følgende opplysninger for hver tredjestat og hvert territorium på listene i henhold til artikkel 230 nr. 1:

Artikkel 232

Midlertidig og permanent fjerning av tredjeland og territorier fra listene, og gjennomføringsrettsakter

Avsnitt 3

Godkjenning og listeføring av anlegg i tredjeland og territorier

Artikkel 233

Godkjenning og listeføring av anlegg

Avsnitt 4

Innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Artikkel 234

Krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av arter og kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Artikkel 235

Forhold som skal tas i betraktning i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 når det gjelder innførsel av dyr til Unionen

Kommisjonen skal i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 nr. 2 ta følgende forhold i betraktning ved fastsettelse av krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av bestemte arter og kategorier av dyr:

Artikkel 236

Forhold som skal tas i betraktning i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 når det gjelder innførsel til Unionen av avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Kommisjonen skal i delegerte rettsakter i henhold til artikkel 234 nr. 2 ta følgende forhold i betraktning ved fastsettelse av krav til dyrehelse ved innførsel til Unionen av avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse:

Avsnitt 5

Helsesertifikater, erklæringer og andre dokumenter

Artikkel 237

Helsesertifikater, erklæringer og andre dokumenter for innførsel til Unionen

Artikkel 238

Innholdet i helsesertifikatene

Avsnitt 6

Unntak og ytterligere krav for visse kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Artikkel 239

Unntak og ytterligere krav for visse kategorier av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse

Kapittel 2

Innførsel til Unionen av visse andre varer enn dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse fra tredjeland og territorier

Artikkel 240

Sykdomsagenser og delegerte rettsakter

Artikkel 241

Plantemateriale samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Artikkel 242

Transportmidler, utstyr, emballasjemateriale, transportvann og fôr, samt delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Kapittel 3

Eksport

Artikkel 243

Eksport fra Unionen

DEL VI

Ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat, eller fra et tredjeland eller et territorium

Kapittel 1

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 244

Virkeområde for del VI

Artikkel 245

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 246

Høyeste antall kjæledyr

Kapittel 2

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra en annen medlemsstat

Artikkel 247

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A

Kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A skal ikke flyttes til en medlemsstat fra en annen medlemsstat med mindre

Artikkel 248

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B

Kapittel 3

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr til en medlemsstat fra et tredjeland eller et territorium

Artikkel 249

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del A

Artikkel 250

Vilkår for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr av artene oppført i vedlegg I del B

Artikkel 251

Unntak fra vilkårene for ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr mellom visse stater og territorier

Som unntak fra artikkel 249 og 250 kan ikke-kommersielle forflytninger av kjæledyr mellom følgende stater og territorier fortsette på vilkårene fastsatt i de nasjonale reglene i disse statene og territoriene:

Kapittel 4

Identifikasjon samt forebyggende og risikoreduserende tiltak

Artikkel 252

Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjon av kjæledyr samt forebyggende og risikoreduserende tiltak

Artikkel 253

Gjennomføringsrettsakter som gjelder forebyggende og risikoreduserende tiltak

Kapittel 5

Identifikasjonsdokumenter

Artikkel 254

Delegering av myndighet når det gjelder identifikasjonsdokumenter

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder

Artikkel 255

Gjennomføringsrettsakter som gjelder identifikasjonsdokumenter

Kapittel 6

Opplysningsplikt

Artikkel 256

Opplysningsplikt

DEL VII

Nødtiltak

Avsnitt 1

Nødtiltak som gjelder forflytning av dyr og produkter i Unionen, og transportmidler samt annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr eller produkter

Artikkel 257

Nødtiltak som skal treffes av vedkommende myndighet på territoriet der en listeført sykdom eller en ny sykdom har brutt ut eller en fare har oppstått

Artikkel 258

Nødtiltak som skal treffes av en annen medlemsstat enn den medlemsstaten der utbruddet har funnet sted eller faren har oppstått

Artikkel 259

Nødtiltak truffet av Kommisjonen

Avsnitt 2

Nødtiltak som gjelder forsendelser av dyr og produkter fra tredjeland og territorier, samt transportmidler og annet materiell som kan ha kommet i kontakt med slike forsendelser

Artikkel 260

Nødtiltak som skal treffes av vedkommende myndighet

Dersom vedkommende myndighet i en medlemsstat får kjennskap til dyr eller produkter fra et tredjeland eller et territorium, eller transportmidler eller materiell som kan ha kommet i kontakt med slike dyr eller produkter, og som sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig risiko i Unionen som følge av mulig infeksjon eller kontaminering av listeførte sykdommer eller nye sykdommer eller farer, skal den gjøre følgende:

Artikkel 261

Nødtiltak truffet av Kommisjonen

Artikkel 262

Nødtiltak som skal treffes av medlemsstatene når Kommisjonen ikke handler

DEL VIII

Felles bestemmelser

Avdeling I

Bestemmelser om framgangsmåter

Artikkel 263

Endringer av vedlegg III

Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 med hensyn til endringer av vedlegg III, som utelukkende skal gjelde endret taksonomi.

Artikkel 264

Utøvelse av delegert myndighet

Artikkel 265

Framgangsmåte for behandling av hastesaker

Artikkel 266

Komitéprosedyre

Artikkel 267

Vern av personopplysninger

Avdeling II

Sanksjoner

Artikkel 268

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som gjelder for brudd på bestemmelsene i denne forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at reglene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Medlemsstatene skal innen 22. april 2022 melde til Kommisjonen om disse bestemmelsene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker disse bestemmelsene.

Avdeling III

Medlemsstatenes tiltak

Artikkel 269

Ytterligere eller strengere tiltak som treffes av medlemsstatene

DEL IX

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 270

Opphevinger

Artikkel 271

Overgangstiltak i forbindelse med endringen av forordning (EF) nr. 1760/2000 og opphevingen av forordning (EF) nr. 21/2004 og direktiv 2008/71/EF

Artikkel 272

Overgangstiltak i forbindelse med opphevingen av direktiv 92/66/EØF, 2000/75/EF, 2001/89/EF, 2002/60/EF, 2003/85/EF og 2005/94/EF

Artikkel 273

Endring av forordning (EF) nr. 2160/2003

I artikkel 9 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2160/2003 tilføyes følgende:

«Disse særlige tiltakene skal omfatte tiltak som bygger på bestemmelsene i vedtak 95/410/EF i den utgaven som gjaldt før det ble opphevet, og kommisjonsvedtak 2003/644/EF

Kommisjonsvedtak 2003/644/EF av 8. september 2003 om tilleggsgarantier med hensyn til salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av avlsfjørfe og daggamle kyllinger som skal settes inn i flokker med avlsfjørfe eller flokker med produksjonsfjørfe (EUT L 228 av 12.9.2003, s. 29).

og 2004/235/EF

Kommisjonsvedtak 2004/235/EF av 1. mars 2004 om tilleggsgarantier med hensyn til salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av verpehøner (EUT L 72 av 11.3.2004, s. 86).»

i de utgavene som gjaldt på det tidspunktet direktiv 90/539/EØF ble opphevet.

Artikkel 274

Overgangstiltak i forbindelse med datoen for vedtakelse av visse delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter

Uten hensyn til anvendelsesdatoen fastsatt i artikkel 283 skal Kommisjonen vedta de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 31 nr. 5 første ledd, artikkel 32 nr. 2, artikkel 39, artikkel 41 nr. 3, artikkel 54 nr. 3, artikkel 55 nr. 2, artikkel 58 nr. 2, artikkel 64 nr. 4, artikkel 67, artikkel 68 nr. 2, artikkel 74 nr. 4, artikkel 77 nr. 2, artikkel 97 nr. 2, artikkel 122 nr. 2, artikkel 131 nr. 1, artikkel 132 nr. 2, artikkel 135, artikkel 137 nr. 2, artikkel 146 nr. 1, artikkel 149 nr. 4, artikkel 154 nr. 1, artikkel 162 nr. 3, artikkel 163 nr. 5, artikkel 166 nr. 3, artikkel 169 nr. 5, artikkel 181 nr. 2, artikkel 185 nr. 5, artikkel 213 nr. 1, artikkel 216 nr. 4, artikkel 221 nr. 1, artikkel 222 nr. 3, artikkel 224 nr. 3, artikkel 234 nr. 2 og artikkel 239 nr. 1 samt gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 8 og 9, senest 20. april 2019. I samsvar med artikkel 283 får disse delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene anvendelse fra og med datoen angitt i nevnte artikkel.

Artikkel 275

Forutgående gjennomgang og endringer av vedlegg II

Kommisjonen skal senest 20. april 2019 gjennomgå listen over sykdommer inntatt i vedlegg II. Dersom denne gjennomgangen viser at anvendelsen av reglene fastsatt i denne forordningen krever endring av vedlegg II ved tilføyelse eller fjerning fra listen i nevnte vedlegg, skal slike endringer vedtas av Kommisjonen senest innen fristen nevnt i første punktum.

Artikkel 276

Gjennomgang

Kommisjonen skal senest 20. april 2019 gjennomgå gjeldende regelverk for identifikasjon og registrering av holdte hestedyr.

Kommisjonen skal ta hensyn til resultatene av nevnte gjennomgang ved anvendelse av artikkel 118, 119 og 120.

Artikkel 277

Overgangstiltak i forbindelse med oppheving av forordning (EU) nr. 576/2013 om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

Uten hensyn til artikkel 270 nr. 2 får forordning (EU) nr. 576/2013 fortsatt anvendelse til 21. april 2026 når det gjelder ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, i stedet for del VI i denne forordningen.

Artikkel 278

Endring av forordning (EF) nr. 1760/2000

I forordning (EF) nr. 1760/2000 gjøres følgende endringer:

Artikkel 279

Eksisterende driftsansvarlige og anlegg

Artikkel 280

Eksisterende sykdomsfrie medlemsstater, soner og segmenter samt eksisterende utryddelses- og overvåkingsprogrammer i medlemsstatene

Artikkel 281

Forholdet til rettsakter om offentlig kontroll

Dersom en bestemmelse i denne forordningen er i strid med en bestemmelse i forordning (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF

Rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinærbestemmelsene (EFT L 351 av 2.12.1989, s. 34).

, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/93/EF

Rådsdirektiv 96/93/EF av 17. desember 1996 om utstedelse av sertifikater for dyr og animalske produkter (EFT L 13 av 16.1.1997, s. 28).

og 97/78/EF samt vedtak 92/438/EØF, skal bestemmelsene i denne forordningen ha forrang.

Artikkel 282

Evaluering

Kommisjonene skal evaluere denne forordningen sammen med de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 264 og legge fram resultatene av evalueringen i en rapport til Europaparlamentet og Rådet senest 22. april 2026.

Artikkel 283

Ikrafttredelse og anvendelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 21. april 2021, med unntak av artikkel 270 nr. 1 og artikkel 274, som får anvendelse fra den dagen denne forordningen trer i kraft.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 9. mars 2016.

For Europaparlamentet

For Rådet

M. SCHULZ

J.A. HENNIS-PLASSCHAERT

President

Formann

Vedlegg I

Arter av kjæledyr

DEL A

DEL B

Vedlegg II

Liste over sykdommer

Vedlegg III

Arter av hov- og klovdyr

Takson

Orden

Familie

Slekt/art

Perissodactyla

Equidae

Equus spp.

Tapiridae

Tapirus spp.

Rhinoceritidae

Ceratotherium spp., Dicerorhinus spp., Diceros spp., Rhinoceros spp.

Artiodactyla

Antilocapridae

Antilocapra ssp.

Bovidae

Addax ssp., Aepyceros ssp., Alcelaphus ssp., Ammelaphus ssp., Ammodorcas ssp., Ammotragus ssp., Antidorcas ssp., Antilope ssp., Arbitragus ssp., Beatragus ssp., Bison ssp., Bos ssp. (herunder Bibos, Novibos, Poephagus), Boselaphus ssp., Bubalus ssp. (herunder Anoa), Budorcas ssp., Capra ssp., Cephalophus ssp., Connochaetes ssp., Damaliscus ssp. (herunder Beatragus), Dorcatragus ssp., Eudorcas ssp., Gazella ssp., Hemitragus ssp., Hippotragus ssp., Kobus ssp., Litocranius ssp., Madoqua ssp., Naemorhedus ssp. (herunder Nemorhaedus og Capricornis), Nanger ssp., Neotragus ssp., Nilgiritragus ssp., Oreamnos ssp., Oreotragus ssp., Oryx ssp., Ourebia ssp., Ovibos ssp., Ovis ssp., Pantholops ssp., Philantomba ssp., Pelea ssp., Procapra ssp., Pseudois ssp., Pseudoryx ssp., Raphicerus ssp., Redunca ssp., Rupicapra ssp., Saiga ssp., Sigmoceros–Alecelaphus ssp., Strepticeros ssp., Sylvicapra ssp., Syncerus ssp., Taurotragus ssp., Tetracerus ssp., Tragelaphus ssp. (herunder Boocerus).

Camelidae

Camelus ssp., Lama ssp., Vicugna ssp.

Cervidae

Alces ssp., Axis–Hyelaphus ssp., Blastocerus ssp., Capreolus ssp., Cervus ssp., Dama ssp., Elaphodus ssp., Elaphurus ssp., Hippocamelus ssp., Hydropotes ssp., Mazama ssp., Megamuntiacus ssp., Muntiacus ssp., Odocoileus ssp., Ozotoceros ssp., Przewalskium ssp., Pudu ssp., Rangifer ssp., Rucervus ssp., Rusa ssp.

Giraffidae

Giraffa ssp., Okapia ssp.

Hippopotamidae

Hexaprotodon–Choeropsis ssp., Hippopotamus ssp.

Moschidae

Moschus ssp.

Suidae

Babyrousa ssp., Hylochoerus ssp., Phacochoerus ssp., Porcula ssp., Potamochoerus ssp., Sus ssp.

Tayassuidae

Catagonus ssp., Pecari–Tayassu ssp.

Tragulidae

Hyemoschus ssp., Tragulus–Moschiola ssp.

Proboscidea

Elephantidae

Elephas ssp., Loxodonta ssp.

Vedlegg IV

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 på sykdommer som er listeført i samsvar med artikkel 5

Formålet med dette vedlegget er å fastsette de kriteriene som Kommisjonen skal vurdere når den bestemmer hvilke regler for forebygging og bekjempelse av sykdom som skal gjelde for de ulike kategoriene sykdommer som er listeført i samsvar med artikkel 5.

Kategoriseringen skal ta hensyn til den aktuelle sykdomsprofilen, hvilken innvirkning sykdommen har på dyrehelsen og folkehelsen, dyrevelferden og økonomien, samt hvor tilgjengelige, gjennomførbare og effektive diagnoseverktøyene og de ulike typene tiltak er for å forebygge og bekjempe sykdom, som fastsatt i denne forordningen for den aktuelle sykdommen.

Avsnitt 1

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a)

De sykdommene som omfattes av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), skal anses å være de som har de alvorligste følgene for dyrehelsen eller folkehelsen, økonomien, samfunnet eller miljøet i Unionen. Disse sykdommene må oppfylle følgende kriterier:

I tillegg til kriteriene fastsatt i bokstav a) og b) må disse sykdommene oppfylle ett eller flere av følgende kriterier:

Avsnitt 2

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b)

De sykdommene som omfattes av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav b), skal bekjempes i alle medlemsstater med mål om at de skal utryddes i hele Unionen.

Disse sykdommene må oppfylle følgende kriterier:

I tillegg til kriteriene fastsatt i bokstav a) og b) må disse sykdommene oppfylle ett eller flere av følgende kriterier:

En sykdom som omfattes av tiltakene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav a), og som ikke blir raskt og effektivt utryddet i en del av Unionen, og som i denne delen av Unionen er blitt endemisk, kan omfattes av tiltak for forebygging og bekjempelse av sykdom i samsvar med artikkel 9 nr. 1 bokstav b) i samme del av Unionen.

Avsnitt 3

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c)

De sykdommene som omfattes av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), er relevante for enkelte medlemsstater, og det er nødvendig med tiltak for å forhindre at de sprer seg til andre deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller har utryddelsesprogrammer for den aktuelle listeførte sykdommen.

Disse sykdommene må oppfylle følgende kriterier:

I tillegg til kriteriene fastsatt i bokstav a) og b) må disse sykdommene oppfylle ett eller flere av følgende kriterier:

Avsnitt 4

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d)

Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav d), skal gjelde for sykdommer som oppfyller kriteriene fastsatt i avsnitt 1, 2 eller 3, og for andre sykdommer som oppfyller kriteriene fastsatt i avsnitt 5, dersom den risikoen som den aktuelle sykdommen utgjør, kan begrenses på en effektiv og forholdsmessig måte gjennom tiltak for forflytning av dyr og produkter for å forebygge eller begrense forekomsten og spredningen av sykdommen.

Avsnitt 5

Kriterier for anvendelse av reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e)

Reglene for forebygging og bekjempelse av sykdom nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav e), skal gjelde for sykdommer som oppfyller kriteriene fastsatt i avsnitt 1, 2 eller 3 og for andre sykdommer når overvåking av sykdommen er nødvendig av årsaker knyttet til dyrehelse, dyrevelferd, menneskers helse, økonomien, samfunnet eller miljøet.

Vedlegg V

Sammenligningstabellen nevnt i artikkel 270 nr. 2