Meld. St. 12

(2019–2020)
Melding til Stortinget

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019

Tilråding fra Statsministerens kontor 14. februar 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle vedtak der hvor rapporteringen ikke er avsluttet. I budsjettproposisjonene angis det om departementet planlegger at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Den årlige stortingsmeldingen gjengir for hvert vedtak omtalen som er gitt i departementes budsjettproposisjoner. Videre fremgår det hvorvidt Stortinget har hatt merknader til oppfølgingen av vedtaket. Omtalen i stortingsmeldingen er avgrenset til å omhandle oppfølgingen av vedtakene fra forutgående stortingssesjon (2018–2019), samt de vedtakene fra tidligere sesjoner der rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med budsjettbehandlingen.

I tidligere meldinger har omtalene i stortingsmeldingen vært begrenset til vedtak fra de siste to stortingssesjonene. I Innst 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen om dette: «Meldingen gjelder bare stortingssesjonene 2017–2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjettproposisjoner fra de enkelte fagdepartement inkluderer åpne vedtak fra tidligere år. (…) Komiteen ber på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også omfatter ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjoner.» Regjeringen har i årets stortingsmelding fulgt opp ønsket fra komiteen.

Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak de siste 10 stortingssesjonene

Stortingssesjon

Antall vedtak

Vedtakspunkter1

Vedtak der rapportering ikke er avsluttet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2019–2020)

2009–2010

8

8

0

2010–2011

7

52

0

2011–2012

33

58

0

2012–2013

25

25

1

2013–2014

82

82

1

2014–2015

192

195

4

2015–2016

393

477

36

2016–2017

386

459

70

2017–2018

429

429

168

2018–2019

91

91

39

1 Stortingets anmodningsvedtak består på noen områder av mange underpunkter.

Som tabell 1.1 viser, har antallet nye anmodningsvedtak vært på et høyt nivå de siste årene. I perioden 2009–2013 ble det i gjennomsnitt fattet 18 anmodningsvedtak per år, mens det i perioden 2013–2019 i gjennomsnitt er fattet 262 anmodningsvedtak per år. Antallet vedtak økte fra 82 vedtak i stortingssesjonen 2013-2014 til om lag 400 vedtak årlig i de tre påfølgende stortingssesjonene. I sesjonen 2018-2019 ble det fattet 91 vedtak.

Tabellen viser at etter behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) er det 319 vedtak der rapporteringen ikke er avsluttet, noe som utgjør under 20 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013.

1.2 Årets melding til Stortinget

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtakene fra stortingssesjonen 2018–2019. Svarene er tatt inn i kapittel 2 i meldingen.

I kapittel 3 til 8 gjengis tilsvarende uttalelser fra departementene om oppfølging og behandling av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke er avsluttet.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019.

2 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019

2.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører

Vedtak nr. 71, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare arbeidsdelingen mellom Nav og tiltaksarrangører for å sikre forutsigbarhet for aktørene. En avklaring bør komme i statsbudsjett for 2020.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019).
Det legges til grunn at anmodningsvedtaket gjelder oppfølgingstjenester. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avklare arbeidsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene. Arbeidsdelingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangørene er i stor grad avklart i form av avtaler, regelverk og føringer for de ulike arbeidsmarkedstiltakene. I samsvar med dette vil Arbeids- og velferdsetaten bidra til dialog og forutsigbarhet for tiltaksarrangørene. Regjeringen har innført en egen forskrift for oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi, som trådte i kraft 4. februar 2019. Videre er det opprettet en egen budsjettpost for oppfølgingstjenester i egen regi fra og med 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Se utvidet omtale i del II Programkategori 09.30, kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket)

Vedtak nr. 78, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegge arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket).»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2019, hvor Arbeid- og sosialdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vektlegge bruk av tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket). Med utgangspunkt i at budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltakene er redusert i 2019, har departementet bedt om at direktoratet legger til grunn at den forholdsmessige reduksjonen i AFT-tiltaket skal være lavere enn den gjennomsnittlige reduksjonen i nivået for arbeidsmarkedstiltakene. Faktisk bruk av tiltaket vil imidlertid være avhengig av brukernes behov og forholdene på arbeidsmarkedet. Signalene er ivaretatt i gjennomføringen for 1. halvår 2019, hvor AFT-tiltaket har hatt et gjennomsnitt på om lag 7 600 tiltaksplasser inklusive tiltaket kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift som er under utfasing.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Manglende rettigheter i ordningen med pleiepenger

Vedtak nr. 129, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Vedtaket er i samsvar med Granavolden-plattformen, hvor det står at regjeringen vil «vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleie-pengeordning.» Regjeringen vurderer ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning, og denne vurderingen gjøres som en del av regjeringens arbeid med Likeverdsreformen.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Kjennskap til pleiepengeordningen

Vedtak nr. 130, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pleiepengeordningen er godt kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet, ved alle sykehus/helseinstitusjoner, helsestasjoner og blant fastleger, for å sikre at skriftlig og muntlig informasjon om ordningen blir gitt uoppfordret til alle som har behov for det.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Søknad om pleiepenger fremmes alltid i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Departementet har fått bekreftet at det er mye informasjon om pleiepengeordningen i helsetjenestene. Nasjonal faglig veileder for sykmeldere (sykmelderveilederen) omtaler også pleiepenger ved barns sykdom. Veilederen er bl.a. tilgjengelig via Helsedirektoratets nettsider. Det er også tilgjengelig informasjon om pleiepenger, hovedsakelig rettet mot pasienter, brukere og pårørende, via helsenorge.no og på nav.no. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at sykehussosionomer, spesielt de som jobber på barneavdelinger, er godt kjent med ordningen. På bakgrunn av dette anses pleiepengeordningen som tilstrekkelig kjent i det kommunale og statlige hjelpeapparatet. Anmodningsvedtaket anses dermed som fulgt opp.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Unntak når den som har omsorg for barn og ikke har mulighet for å være i arbeid

Vedtak nr. 131, 10. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det gjøres unntak fra lov om folketrygd § 9-11 andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 L (2018–2019), Innst. 93 L (2018–2019), Lovvedtak 19 (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom endringer i pleiepengeordningen i Lovvedtak 105 (2018–2019) etter behandling av Prop. 116 L (2018–2019), Innst. 375 L (2018–2019).’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Følgeevaluering av pilotprosjektet med velferdsobligasjoner

Vedtak nr. 294, 17. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektet med velferdsobligasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), Innst. 6 S (2018–2019).
Arbeids- og velferdsdirektoratet er sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet gitt i oppdrag å gjennomføre en ekstern evaluering av pilotprosjekt med velferdsobligasjoner. Utlysning og tildeling av evalueringsoppdraget vil skje i løpet av høsten 2019. Arbeids- og sosialdepartementet vil rapportere om status for gjennomføring av evalueringen i årlige budsjettfremlegg. Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.2 Barne- og familiedepartementet

Kulturhistorisk viktige kirker

Vedtak nr. 1, 4. oktober 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede dialog med Den norske kirke, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, KS, relevante frivillige kulturminneorganisasjoner og andre interessenter hvordan en forsterket strategi for vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirker kan utformes.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble gjort i samband med trontaledebatten for sesjonen 2018-2019. Departementet følgjer opp oppmodingsvedtaket i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova og Meld. St. 29 (2018–2019) om Opplysningsvesenets fond. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom Prop. 130 L og (2018–2019) og Meld. St. 29 (2018–2019), jf. nærare omtale under vedtak nr. 407 av 18. desember 2015. Den nærare utforminga av strategien for sikring av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, jf. Meld. St. 29 (2018–2019), vil skje i dialog med antikvariske styresmakter, kyrkjelege instansar med fleire.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Kjøp av institusjonsplasser i barnevernet

Vedtak nr. 301, 17. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om menneske framfor marknader i barnevernet, jf. Dok. 8: 12 S (2018–2019) og Innst. 87 S (2018–2019).
I 2018 auka talet på tilvisingar frå kommunane om institusjonsplassar. Auken gjaldt særleg for barn med samansette utfordringar og omfattande omsorgs- og behandlingsbehov. Dette utfordra kapasiteten ved fleire statlege institusjonar i periodar, samstundes som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) måtte kjøpe private plassar utover inngåtte rammeavtalar.
Bufdir og Bufetat har forsterka arbeidet sitt med å dimensjonere og styre kapasiteten i institusjonstilbodet. Mellom anna vil Bufetat, ved tildeling av institusjonsplass, leggje stor vekt på å utnytte kapasiteten i statlege institusjonar og private institusjonar med rammeavtalar. Bufetat vil òg arbeide vidare med å sikre kvaliteten i innskrivinga av barn og unge frå kommunane. Dette er viktig for at Bufetat skal kunne planleggje institusjonstilbodet godt. Tilbodet som Bufetat gir, skal alltid vere fagleg forsvarleg, gi riktig hjelp til det einskilde barnet og ta omsyn til at dei samla ressursane på området skal utnyttast på best mogleg måte.
Erfaringar frå dei sakene der det har vore naudsynt at barn har fått eit tilbod utanfor den planlagde institusjonskapasiteten, vil bli brukte til å vurdere korleis dei statlege institusjonane og rammeavtalane med private leverandørar kan forbetrast, slik at dei betre kan dekkje behova til dei barna kommunane tilviser til institusjon. Det er ei vedvarande utfordring å finne gode tiltak til barn med store og komplekse omsorgs- og behandlingsbehov. Som eit ledd i arbeidet med å finne fram til gode løysingar for desse barna kartlegg Bufdir no organiseringa og innretninga i andre land.
Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’
Flertallet i familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

2.3 Finansdepartementet

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak nr. 40, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringa har dei siste åra styrkt Tolletatens grensekontroll. Ved handsaminga av statsbudsjettet for 2016 og 2017 vart det sett av midlar til styrking av Tolletatens grensekontroll. Nivået på Tolletatens driftsbudsjett er auka med om lag 150 mill. kroner til dette føremålet. Det er òg løyvt over 130 mill. kroner ekstra til investeringar, hovudsakleg til elektronisk utstyr med kamera og skiltattkjenning (ANPR) på landevegs grenseovergangar. Det er òg løyvt midlar til å utvikle og etablere ny og forbetra systemstønad for oppgåver i alle ledd av Tolletatens kontrollprosessar, jf. Prop. 1 S (2016–2017), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2018–2019). Dette arbeidet vil finne stad fram til 2023. Ny og forbetra systemstønad vil mellom anna gjere at Tolletaten kan oppnå meir treffsikre kontrollar, betre kontrollresultat og styrkt kriminalitetsnedkjemping på Tolletatens ansvarsområde.
Tolletaten gjer ikkje eigne kontrollar berre retta mot alkohol, men beslag av alkohol og tobakk utgjer samla om lag 71 pst. av alle beslag. Beslaglagt mengde alkohol i 2017 var den største på femti år. Tolldirektøren skreiv i Tolletatens årsrapport for 2017 at regjeringa si styrking av grensekontrollen truleg har vore ei viktig årsak til at Tolletaten aldri før hadde gjort så mange beslag som i 2017. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak nr. 45, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med saka.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Solidarisk alkoholpolitikk

Vedtak nr. 46, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014 fra 1/1-2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Finansdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) har streka under at det i einskilde høve er naudsynt å gje framlegg om å oppheve eit oppmodingsvedtak før saka kan avsluttast. I følgje Granavolden-plattforma vil regjeringa «videreføre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». Finansdepartementet gjer i tråd med dette framlegg om slikt opphevingsvedtak, jf. framlegg til romartalsvedtak XIII. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) vart oppmodingsvedtaket vedteke oppheva, jf. vedtak nr. 281.»

350-kronersgrensa

Vedtak nr. 85, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen) fra 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgiftsfri grense, som skal iverksettes fra 2021.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019.
I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å avvikle 350-kronersgrensa. Departementet ser det slik at oppmodningsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 4 L (2019–2020) gjorde finanskomiteen framlegg om ei endring av regjeringas forslag, ved at 350-kronersgrensa vert avvikla frå 1. januar 2020 for særavgiftspliktige varer generelt. Vidare vart regjeringa bedt om å utforme ei overgangsordning for avvikling av 350-kronersgrensa for resterande varer, og som er planlagt å tre i kraft 1. april 2020. Regjeringa vil følgje opp dette.»

Biodrivstoff

Vedtak nr. 86, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoffpolitikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omsetningskravet. Disse rammebetingelsene skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019) Statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett 2019.
I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å innføre vegbruksavgift på alt flytande biodrivstoff. I Prop. 1 S (2019–2020) Klima- og miljødepartementet, er det signalisert moglege endringar i omsetningspåbudet for biodrivstoff. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 3 S (2019–2020) viste finanskomiteen til at omsetninga av biodrivstoff ligg an til å overstige omsetningskravet for 2019, og at ei utviding av vegbruksavgifta vil kunne redusere omsetninga av biodrivstoff i 2020. Stortinget vedtok derfor å utsetje utvidinga av vegbruksavgifta til 1. juli 2020. Regjeringa vart bedt om å auke omsetningskravet frå same tidspunkt. Regjeringa vil følgje opp dette.»

Oppfølging av tilrådingar i årsmeldinga for 2017 frå NIM

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘På side 20 i årsmeldinga rår NIM til at «utredningsinstruksen bør endres slik at plikten til å utrede menneskerettslige spørsmål i forbindelse med lovgivningsarbeid fremgår eksplisitt
I utredningsinstruksens kap. 2–1 Minimumskravene til utredning krevst det m.a. svar på «hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?» Den plikten til utgreiing som NIM ber om, går slik fram av rettleiaren til instruksen: «Begrensninger for tiltaksutforming vil ofte være nedfelt i de menneskerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg gjennom internasjonale konvensjoner. En utredning av prinsippspørsmål vil derfor ofte bestå i en systematisk gjennomgang av slike forpliktelser, der man avklarer grensene for forpliktelsene og hvilket handlingsrom som finnes. I noen tilfeller vil ulike menneskerettslige forpliktelser kunne være i et innbyrdes spenningsforhold som må avklares og avveies på en balansert og helhetlig måte
Finansdepartementet meiner etter dette at ynskjet frå NIM allereie er vareteke gjennom instruksen og den eksplisitte referansen til menneskerettslege spørsmål som går fram av rettleiinga. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Kommunesamanslåing – eigedomsskatteinntektene

Vedtak nr. 189, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir kommuner som slår seg sammen til en ny kommune forutsigbarhet for eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vindkraft og prosessanlegg, og som legger til rette at disse kan videreføres i den nye kommunen etter sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fritidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2018–2019) og Innst. 4 L (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. 7. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.’
I Innst. 4 L (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar

Vedtak nr. 404, 7. februar 2019

«Stortinget ber regjeringen presisere i forskrift hvem som skal identifiseres som reelle rettighetshavere i henhold til lov om register over reelle rettighetshavere.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register over reelle rettighetshavere.
Finansdepartementet arbeider med forskrifter til lova og vil sende desse på høyring.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Pensjon frå fyrste krone

Vedtak nr. 406, 7. februar 2019

«Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:218 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken, Hadia Tajik, Karin Andersen, Rigmor Aasrud og Lise Christoffersen om pensjon fra første krone, jf. Innst. 142 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket er følgt opp ved at departementet har sett ned ei arbeidsgruppe som består av LO, NHO, Virke, YS, Arbeids- og sosialdepartmentet og Finansdepartementet. Gruppa skal levere si utgreiing til departementet innan våren 2020, jf. omtale i Meld. St. 24 (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019. I Innst. 366 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2019, tek finanskomiteen omtalen i meldinga til orientering.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning

Vedtak nr. 424, 5. mars 2019

«Stortinget ber regjeringen inkludere utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompengeinnkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sverre Myrli, Ingalill Olsen, Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til erstatning for dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Samferdselsdepartementet. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

2.4 Forsvarsdepartementet

Veteraner – etablering av klageordning

Vedtak nr. 56, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre ankerett for veteraner i erstatningssaker om personskader, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.
Det vises også til svar på vedtak nr. 57 og til del III, 6. Informasjonssaker.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin rapport og anbefalt en modell for klageordning.»

Veteraner – sikring av klageadgang

Vedtak nr. 57, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 220 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Nicholas Wilkinson og Petter Eide om å sikre veteraner i internasjonale operasjoner etter 2010 klageadgang på vedtak i erstatningssaker om psykiske skader som følge av utenlandstjeneste, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen utgangen av 2019 er forventet å fremme forslag til innretning av blant annet klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonal operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte våren 2020.
Det vises også til svar på vedtak nr. 56 og til del III, 6. Informasjonssaker.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Arbeidsgruppen har nå ferdigstilt sin rapport og anbefalt en modell for klageordning.»

Fregattulykken – gjennomgang av bergingsarbeidet

Vedtak nr. 501, 7. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018. Gjennomgangen skal konkludere med en offentlig tilgjengelig rapport senest seks måneder etter at bergings- og hevingsarbeidet er fullført.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 203 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Leif Audun Sande om ekstern og uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet etter fregattulykken 8. november 2018, jf. Innst. 28 S (2018–2019).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket. Forsvarsdepartementet har engasjert en ekstern part for å foreta en uavhengig gjennomgang av bergingsarbeidet. Resultatet av gjennomgangen skal legges frem i en rapport som skal være offentlig tilgjengelig innen 20. desember 2019.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).
Stortingets utenriks- og forsvarskomité ble orientert om rapporten 16. desember 2019 og rapporten ble i etterkant publisert på regjeringen.no.»

NH90 – oppfølging og vurdering om alternative helikoptre

Vedtak nr. 502, 7. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen om å holde Stortinget løpende oppdatert om den videre oppfølging av saken, herunder komme tilbake til Stortinget på egnet måte med vurderinger av om alternative helikoptre kan være mer formålstjenlig for deler av Luftforsvarets behov grunnet forventede driftskostnader og flytid.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), jf. Innst. 237 S (2018–2019) til Dokument 3:3 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90).
Regjeringen redegjør i omtalen av prosjekt 7660 i del I, 4. Investeringer, om status for anskaffelsen og innfasingen av NH90 i Forsvaret.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020 med videre oppfølging av vedtaket.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»

2.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Informasjon og forebygging av hudkreft

Vedtak nr. 18. 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Representantforslag 8:230 S (2017–2018) om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft, jf. Innst. 33 S (2018–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) ved vedtak av Nasjonal UV- og hudkreftstrategi. Strategien inneholder tiltak knyttet til både forebygging, kunnskap og informasjon samt tidlig oppdagelse. DSA har etablert en nasjonal tverrfaglig koordineringsgruppe og leder oppfølgingen av strategien.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:
  • a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

  • b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

  • c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

  • d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).
Vedtaket følges opp i arbeidet med oppfølgingen av NOU 2018: 16 Det viktigste først – Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansiert tannhelsetjenester. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen merker seg i Innst. 11 S (2019–2020) at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Stortingsmelding – prehospitale tjenester

Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015: 17 Først og fremst

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.
Vedtaket anses som fulgt opp ved at prehospitale tjenester inngår som eget tema i Nasjonal helse- og sykehusplan, som legges fram som en stortingsmelding i løpet av 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at vedtaket ber om en stortingsmelding om de prehospital tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden. Komiteen viser til behandling av Dokument 8:225 S (2017–2018), jf. Innst. 32 S (2018–2019), der et mindretall påpeker at en slik melding «blant annet må ha som mål å utrede behovene for bil-, båt- og luftambulanse samlet, der man ser på behovene for kapasitet og basestruktur under ett,» og at en slik melding må vurdere lovhjemler om krav til responstider.
Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er lagt fram i november 2019.»

Rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund

Vedtak nr. 23, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene i regionen får mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:226 S (2017–2018), jf. Innst. 31 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom rehabiliteringstilbud som kommunene i Dalaneregionen kan bygge opp ved hjelp av midler fra Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, og de tiltakene som er iverksatt av Helse Stavanger. Det vises til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Ensomhet inn i folkehelseloven §7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018.
I Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn ble det varslet at regjeringen vil ta initiativ til en samlet gjennomgang av folkehelseloven med forskrifter. Tiltaket vil bl.a. bidra til å tilpasse regelverket til ny kunnskap om forhold som påvirker helsen, slik som ensomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Lavterskeltilbud psykisk helse for eldre i kommunene

Vedtak nr. 26, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen stimulere til etablering av lavterskel psykisk helsetilbud for eldre i flere kommuner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, jf. Innst. 43 (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har lagt til rette for at kommunene har nødvendig kompetanse til å tilby lavterskel psykiske helsetjenester til sine innbyggere, uavhengig av alder. Gjennom innføring av kompetansekrav i lovverk, sammen med tilskuddet for rekruttering av psykologer til kommunene har regjeringen bidratt til nødvendig kompetanseoppbygging for å etablere slike tjenester. Det betyr imidlertid ikke at det legges til grunn at psykologkompetansen skal bindes opp i slike behandlingstilbud. Et konkret eksempel på hvordan slike tjenester kan organiseres er Rask psykisk helsehjelp, som det ytes tilskudd til over denne posten. Rask psykisk helsehjelp er en kunnskapsbasert måte å organisere et lavterskel psykisk helsetilbud for mennesker med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Tilbudet har nedre aldersgrense på 16 år, men ingen øvre aldersgrense. I disse tilbudene har psykologen i kommunen ofte det faglige ansvaret, mens mye av behandlingen utføres av annet, særskilt opplært personell. Det vises til omtale på kap. 765, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kommuner og frivillige sitt arbeid for eldre

Vedtak nr. 27, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan styrke sitt arbeid og sine tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av Leve hele livet, regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 og ensomhetsstrategien. Det vises til nærmere omtale av vurderingen under kap. 761, post 21.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nasjonal strategi for ernæring hos eldre

Vedtak nr. 28, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, med forslag til konkrete, målrettede tiltak.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Ernæringskompetanse og arbeid i tjenesten

Vedtak nr. 29, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp i tråd med gjennomføringen av Leve hele livet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Tilskudd til kompetanse og frivillighet for eldre

Vedtak nr. 30, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen tilskuddsordning til stillinger som kan sikre økt tverrfaglig kompetanse og mer frivillighet ved norske sykehjem og i hjemmetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen av Leve hele livet og tiltak som bidrar til økt rekruttering av frivillige. Det er foreslått å bevilge midler til Norges frivilligsentraler slik at de kan bistå de over 456 lokale frivilligsentralene til økt rekruttering og kompetanseheving innen frivillig arbeid i kommunene. Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale med Norges frivilligsentraler. Det bevilges 12 mill. kroner til Verdighetssenteret som siden 2011 har utdannet 350 deltakere gjennom utdanningen av frivillighetskoordinatorer. Formålet med tilskuddet er å bidra til kompetanseheving i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i omsorgstjenesten.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»

Oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død

Vedtak nr. 31, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i 2019 fremme egen sak for Stortinget om palliativ omsorg og oppfølging av NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Regjeringen har besluttet at det skal utformes en stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg. Det tas sikte på at stortingsmeldingen legges fram i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget senere om oppfølgingen av vedtaket.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Stortingsmelding om lindrende behandling tas sikte på å bli lagt frem vinteren 2020.»

Heldøgns omsorgsplasser – trygghetsboliger

Vedtak nr. 33, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018). Det vises til utvidet omtale av vurderingen under kap. 761, post 63.’
I Innst. 11 S (2019–2020) er komiteen enig i at vedtaket kan følges opp som en del av oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018), men vil understreke viktigheten av at det en endring i Husbankens tilskuddsordning som dette vedtaket viser til, blir vurdert i den saken regjeringen skal fremme, i henhold til anmodningsvedtak 438 (2017–2018).
Helse- og omsorgsdepartementet vil i arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtak 438 (2017–2018) vurdere hvorvidt investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsboliger kan inkludere trygghetsboliger.»

Vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene

Vedtak nr. 34, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få på plass et samarbeid for opprettelse av vikarpool med fast ansatte vikarer i kommunene, eventuelt som et samarbeid mellom nærliggende kommuner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2017–2018), jf. Innst. 43 S (2018–2019).
Vedtaket omhandler spørsmål kommunene som arbeidsgiver må ta stilling til, og som naturlig hører hjemme hos partene i arbeidslivet. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 34 oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»

Nasjonal alkoholstrategi

Vedtak nr. 35, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Offentlig utvalg om konsekvenser av alkohol

Vedtak nr. 36, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Samarbeid om holdninger til alkohol i arbeidslivet

Vedtak nr. 38, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket samarbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Forslag om merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Behandling for familier med alkoholproblem

Vedtak nr. 41, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).
I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet blir omfattet. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Vedtaket anses dermed som utkvittert.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Helsedirektoratet lanserte pakkeforløp for gravide og rus i oktober 2019.»

Informasjon om alkohol til gravide

Vedtak nr. 42, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). Retningslinjen er utarbeidet for alt helsepersonell i svangerskapsomsorgen og for gravide og deres familie. En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Sammenliknet med tidligere retningslinje har retningslinjen større oppmerksomhet på levevaner hos gravide. På denne bakgrunn er det også ønskelig at gravide kommer tidlig til første konsultasjon; det anbefales rundt én uke etter at de har tatt kontakt. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte. Det vises til nærmere omtale under kap. 762, post 60.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Oppfølging av gravide med rusavhengighet

Vedtak nr. 43, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018), jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) hvor temaet er omtalt. I de reviderte retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det anbefalt at helsepersonell tilbyr gravide råd om faren ved skader på fostret ved bruk av rusmidler, samt tilbud om hjelp til å slutte. I pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar 2019 er også pasientens familie og pårørendesituasjon omtalt og nødvendigheten av også å involvere disse. Pakkeforløpet ble lansert i januar 2019. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av tidlig høst 2019 lansere eget pakkeforløp for gravide og rus, hvor også familieperspektivet bli nærmere berørt. Videre vurderer også Helsedirektoratet å utgi eget pakkeforløp for familie og rus. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 62.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Helsedirektoratet lanserte pakkeforløp for gravide og rus i oktober 2019.»

Innføring av merking av alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).
Regjeringen følger utviklingen i EU, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Folkehelseinstituttet – regler for skjenkebevilling

Vedtak nr. 47, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen – i påvente av Folkehelseinstituttets evaluering av de normerte reglene for inndragning av skjenkebevilling – om ikke å gjøre endringer i prikksystemet, men sørge for at evalueringen, om mulig, framskyndes.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:216 S (2017–2018) Representantforslag om at maksimalt antall prikker før inndragning av bevilling skal være åtte, ikke tolv, jf. Innst. 40 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp ved at Folkehelseinstituttet er i gang med evalueringen. Regjeringen vil ikke gjøre inngripende endringer i prikksystemet før evalueringen foreligger.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Overføring av medikamentordningen til RHFene

Vedtak nr. 75, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene vektlegge behovet for at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer ivaretas ved overføring av medikamentordningen til de regionale helseforetakene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019), og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019 der det framgår at pasientrettighetene til personer med sjeldne sykdommer skal ivaretas ved overføringen. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Etablering av barnehospice i Kristiansand

Vedtak nr. 76, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere barnehospice i Kristiansand som en pilot for videre å kunne styrke kompetansen og den palliative omsorgen for barn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019).
Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg med grunnlag i NOU 2017: 16 På liv og død. Palliasjon til alvorlig syke og døende. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Stortingsmelding om lindrende behandling tas sikte på å bli lagt frem vinteren 2020.»

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2018–2019) mener Helse- og omsorgskomiteens flertall at det er positivt at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, og mener at arbeidet med å etablere en søknadsbasert ordning også på kommunal og fylkeskommunalt nivå må prioriteres i 2020.»

Utredning av BPA-ordningen

Vedtak nr. 87, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal oppsummere erfaringene med BPA-ordningen, med utgangspunkt i gjennomførte evalueringer, og utrede hvordan man kan sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan ordingen kan innrettes for å sikre deltagelse i arbeid, utdanning og fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen flertallsmerknader.»

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019).
Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:
«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet
Som redegjort i svarbrevet til Justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Denne er sendt på høring med høringsfrist 16. desember i år. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Forskrivningsrett på prevensjon til de under 16 år

Vedtak nr. 589, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen som gjør at helsesykepleiere og jordmødre ikke har forskrivningsrett på alle typer prevensjon til unge under 16 år.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn, jf. Innst. 269 S (2018–2019).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

2.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Menneskerettar

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for saka, er årsmeldinga frå Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar, jf. Dokument 6 (2017–2018), og Innst. 78 S (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp. Departementa har gjennomgått tilrådingane, og kvart departement omtalar i budsjettproposisjonen sin korleis tilrådingane på deira ansvarsområde er følgde opp. Justis- og beredskapsdepartementet omtalar tilrådingane på sine ansvarsområder under programkategori 06.10. På same stad er det ei oversikt over kva departement som har ansvaret for å omtale dei andre tilrådingane.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Organisering av domstolar

Vedtak nr. 94, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at domstolene er organisert og finansiert på en måte som ivaretar de krav borgerne etter Grunnloven og EMK har på å få avgjort sine saker for domstolene innen rimelig tid.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, jf. Dok: 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen er enig i at det er viktig å sørge for gode og effektive domstoler. Dette er et kontinuerlig arbeid. Det er satt i verk mange tiltak for å sikre gode og effektive domstoler, bl.a. flere lovprosesser, digitalisering, endring av organisering og nedsettelse av domstolkommisjonen. Kommisjonen leverte første delutredning i oktober 2019. Denne ligger til oppfølging i departementet.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Erstatningsordningar

Vedtak nr. 97, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor KS for å utarbeide en beste praksis-anbefaling for frivillige kommunale og fylkeskommunale erstatningsordninger.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dok 8: 165 S (2017–2018) og Innst. 79 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har tatt initiativ overfor KS, som har satt i gang arbeidet med å utarbeide beste praksis-retningslinjer.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rettshjelpsordninga

Vedtak nr. 98, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den pågående utredningen av rettshjelpsordningen komme tilbake til Stortinget med tiltak i oppfølgingen av denne for å gjøre ordningen bedre, mer effektiv og treffsikker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dok 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S (2018–2019).
Vedtaket er under behandling. Regjeringen satte i oktober 2018 ned et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av rettshjelpsordningen. Utvalget skal levere sin utredning 1. mai 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonal plan nød og beredskap

Vedtak nr. 295, 17. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for å etablere regionale øvings- og beredskapssentre for samtrening og kompetansebygging mellom nød- og beredskapsetatene.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for saka, er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 6 S (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp. Arbeidet med regionale øvings- og beredskapssentre for nød- og beredskapsetatane er omtalt under pkt. 7.4 i programkategori 06.40.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.7 Klima- og miljødepartementet

Vannforvaltingsplanene

Vedtak nr. 24, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vannforvaltningsplanene fortsatt er regionale planer etter plan- og bygningsloven, og at planprosessene skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 93 L (2017–2018), jf. Innst. 34 L (2018–2019) Endringer i naturmangfoldloven, Lovvedtak 8 (2018–2019).
Vedtaket er følgt opp i den nyleg reviderte vassforskrifta. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Samenes deltakelse i konsultasjon knyttet til Tana-avtalen

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019), Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
I del II, side 163 i denne budsjettproposisjonen er det gjort greie for korleis tilrådingane i Årsmelding for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er følgde opp.
Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Oppfølging av evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Vedtak nr. 332, 18. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om det videre arbeidet med oppfølgingen av evalueringen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019).
Klima- og miljødepartementet vil i første omgang utarbeide rettleiingsmateriell og retningslinjer mynta på ulike forvaltingsorgan, og i samarbeid med andre aktuelle departement setje i gang arbeid med ei ny forskrift etter lakse- og innlandsfisklova § 7a, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) s. 272. Stortinget vil bli halde orientert om den vidare oppfølginga av evalueringa gjennom omtale av det aktuelle politikkområdet i komande budsjettproposisjonar. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Erstatningsreglene for tap av beitedyr til rovvilt

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, Innst. 140 S (2018–2019).
Regjeringa er i gang med oppfølginga av dette vedtaket.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Mer effektiv lisensjakt på jerv

Vedtak nr. 386, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringa sende på alminneleg høyring eit forslag om å gjere forsøksordningane med fastmontert kunstig lys ved åtejakt og kameraovervaking/elektronisk overvaking av fangstbås permanente ved endring av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved behandling av Dokument 8:2 S (2018–2019) Representantforslag om meir effektiv jakt på jerv, Innst. 141 S (2018–2019).
Forslag om å gjere fastmontert, kunstig lys ved åtejakt på jerv og kameraovervaking/ elektronisk overvaking av fangstbås for jerv permanente vart sendt på høyring 6. juni 2019. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer

Vedtak nr. 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen vil bli ledet av Regjeringsadvokaten og ha medlemmer fra Lovavdelingen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidsgruppen gis en frist på inntil ett år på arbeidet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Vedtak nr. 72, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt

Vedtak nr. 81, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Ferjeavløsningsordningen

Vedtak nr. 88, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Departementet foreslår at inntil 50 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt. Utbetalingstiden for ferjeavløsningsmidler økes til maksimalt 45 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60.
Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Regionsentertilskudd

Vedtak nr. 274, 14. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen opprettholde regionsentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen med en reduksjon i innbyggertilskuddet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Sameloven

Vedtak nr. 508, 9. mai 2019

«Stortinget ber regjeringen sende forslaget til endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017–2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019).
Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp Stortingets vedtak, og det tas sikte på at forslag til endringer i sameloven sendes på høring høsten 2019. Departementet arbeider også med utkast til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskommuner. Utkastet til veileder vil bli sendt på høring sammen med lovforslaget, slik kommunal- og forvaltningskomiteen la til grunn i innstillingen om saken.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

22. juli-senteret

Vedtak nr. 609, 18. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og Innst. 382 S (2018–2019).
Betydningen av å ta vare på spor og minner etter 22. juli-terroren i regjeringskvartalet er beskrevet i Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Regjeringen har gjort sikkerhetsfaglige og funksjonelle vurderinger for å avklare om et 22. juli-senter lar seg forene med at Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka. I tillegg har regjeringen lagt vekt på å ivareta den opprinnelige arkitekturen, herunder Høyblokkas østre paviljong. Det er konkludert med at det dessverre ikke er mulig å finne en løsning som ivaretar både sikkerhetsfaglige, funksjonelle og arkitektoniske hensyn. Regjeringen har derfor måttet avveie to viktige symboler: At Statsministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka, og at 22. juli-senteret fortsatt skal kunne vise verden hva 22. juli innebar – der angrepet startet. Regjeringen har konkludert med at Statsministerens kontor ikke flytter tilbake til Høyblokka.
Selv om Statsministerens kontor ikke lenger skal være i Høyblokka, vil det fortsatt være utfordringer knyttet til å plassere 22. juli-senteret tett inntil Høyblokka hvor departementer skal være lokalisert. Nødvendig sikkerhet blant annet for de departementsansatte i Høyblokka skal ivaretas, og det betyr at det permanente senteret ikke vil kunne benytte like mye areal i østre paviljong som senteret midlertidig har gjort i den tiden det ikke har vært skjermingsverdige departementsfunksjoner i Høyblokka. Av sikkerhetsmessige årsaker er det heller ikke aktuelt med bruk av rom i Høyblokkas bygningskropp. Regjeringen vil imidlertid sørge for at så mye som mulig av dagens 22. juli-senter bevares og blir et viktig element i det nye regjeringskvartalet, slik også Stortinget har anmodet om.
Avklaring av senterets plassering har tatt tid, men det har vært nødvendig å ha en grundig prosess for å få avklart hva som er funksjonelt og sikkerhetsfaglig mulig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger opp til at berørte aktører involveres i den videre prosessen for å utvikle en god løsning for 22. juli-senteret, innenfor de rammene som krav til sikkerhet i det nye kvartalet setter. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.9 Kulturdepartementet

Idrett som alkoholfri sone

Vedtak nr. 37, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Jorunn Gleditsch Lossius, Steinar Reiten og Knut Arild Hareide om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. jf. Dokument 8:141 S (2017–2018) og Innst. 38 S (2018–2019).
Kulturdepartementet har regelmessig dialog med idrettens organisasjoner gjennom oppfølging av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tilskuddsmottaker. Oppfølging av anmodningsvedtaket vil inngå i denne dialogen.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Profesjonelt kringkastingskor

Vedtak nr. 77, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere opprettelsen av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK som etter modell av Kringkastingsorkesteret skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på høyt nivå.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S (2018–2019), Meld. St. 1, Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019). Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i Meld. St. 17 (2018–2019) Mediemangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid. I stortingsmeldingen konkluderer departementet med at det ikke bør opprettes et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, på bakgrunn av konsekvenser for NRKs økonomiske handlingsrom og målet om at NRK skal øke delen av ressursene som brukes på eksterne opphavsmenn, utøvere og kreative miljøer. Å drifte et eget kor vil være i strid med denne målsettingen. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Handlingsplan for økt likestilling i norsk film

Vedtak nr. 298, 17. desember 2018

«I den nye handlingsplanen for økt likestilling i norsk film skal følgende virkemidler være inkludert:
Det må utarbeides bedre statistikk over kjønnsbalansen i norsk film. NFI må telle mer enn produsent, regissør, manusforfatter og hovedrolle, for eksempel hvilke filmsjangere kvinner får støtte til, størrelse på budsjett i den enkelte produksjon, størrelse på støttebeløp og kjønnsfordeling og utvikling av lønnsnivå i flere av de ulike yrkesgruppene som er involvert i filmproduksjon.
NFI må kunne redegjøre for hvordan filmene som mottar støtte, bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje.
NFI må benytte seg av alle tilgjengelige virkemidler for å øke antall søknader fra kvinner og minoritetsgrupper.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 89 S (2018–2019), jf. Dokument 8:188 S (2017–2018) Representantforslag om økt likestilling i film- og tv-dramaproduksjon.
Kulturdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket blant annet i tildelingsbrevet for 2019 der Norsk filminstitutt (NFI) bes om å videreføre arbeidet for kjønnsbalanse i norsk filmproduksjon og samtidig presisert behovet for at instituttet styrker sitt arbeid med statistikk og analyse. I NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur heter det at NFI skal videreføre utarbeidelsen av statistikk for kjønnsbalansen i norsk film. NFI har utarbeidet ytterligere statistikk over kjønnsbalansen i norsk film, som blant annet viser kjønnsbalanse i søknader og tilskudd for de ulike formatene spillefilm, dramaserie, dokumentar og kortfilm. NFI redegjør for hvordan filmene som mottar støtte bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje i instituttets årsrapport for 2018. Handlingsplanen viser at NFI vil arbeide med 12 konkrete tiltak for å styrke representativiteten i norsk film og filmkultur frem til 2023 også på andre mangfoldsdimensjoner enn kjønn. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kjønnsnøytrale titler

Vedtak nr. 497, 30. april 2019

«Stortinget ber regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter. Arbeidet med nye titler må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Redegjørelse av kultur- og likestillingsministerens om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer, 30. april 2019. Kulturdepartementet samarbeider med andre departementer og partene i arbeidslivet for å klarlegge problemstillinger og gjennomføring. Stortinget vil bli orientert om oppfølging av vedtaket på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kulturdepartementet vil igangsette et arbeid høsten 2019 med sikte på å følge opp anmodningsvedtaket ved en endring i kringkastingsforskriften.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.10 Kunnskapsdepartementet

Skule: SFO og foreldreøkonomi

Vedtak nr. 16, 13. november 2018

«Stortinget ber regjeringen, som en del av arbeidet med den varslede stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole, vurdere relevante tiltak for å unngå at elever blir utestengt fra SFO på grunn av foreldrenes økonomi.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:222 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om lovfestet rett til SFO/AKS-plass, jf. Innst. 30 S (2018–2019).
Stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap, som blir lagd fram hausten 2019, vil omhandle ei vurdering av hindringar for deltaking i skulefritidsordninga (SFO), inkludert økonomiske hindringar. I samband med meldingsarbeidet foreslår departementet i budsjettforslaget for 2020 å innføre ei moderasjonsordning for familiar med låg inntekt, slik at foreldrebetalinga i SFO for desse familiane blir redusert, jf. programkategori 07.20 Grunnopplæringa.
Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtak nr. 16, 13. november 2018 er å rekne som kvittert ut med forslaget til innføring av moderasjonsordning og omtalen i meldinga.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.

Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar

Vedtak nr. 51, 22. november 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig barnehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf. Innst. 51 S (2018–2019).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei reelle kostnadene ved dei private barnehagane. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai 2018 om modellar i finanseringssystemet som varetek eit mangfald av barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Bemanningsnorma i barnehage

Vedtak nr. 69, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019.
Departementet viser til omtale av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage i Prop. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 69, 3. desember 2018 er kvittert ut.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Støtteordningar for studentar med barn

Vedtak nr. 70, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurdering av støtteordningene for studenter med barn, herunder vurdere forholdet til tilgrensende ordninger som foreldrepenger.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Støtteordningane i Lånekassen inneheld fleire element som skal gi studentforeldre gode vilkår for å kunne gjennomføre utdanning. Mellom anna får dei som forsørger barn under 16 år, eit tillegg i livsopphaldsstøtta på 1 717 kroner per månad per barn (ved fleire enn to barn er satsen 1 118 kroner per månad for barn nr. 3, etc.). Denne tilleggsstøtta blir gitt som stipend, men stipendet er behovsprøvd og kan i ettertid bli omgjort til lån dersom inntekta eller formuen er over visse grenser.
Dersom barn under tolv år blir langvarig sjuke, kan studentforeldre òg ha rett til å få heile støttebeløpet for ein periode på opptil fire og ein halv månad omgjort til stipend.
Når det gjeld nybakte studentforeldre, finst det ei foreldrestipendordning som på sett og vis speglar foreldrepengeordninga i NAV. Ordninga inneber at mor vil få heile støtta som stipend i ein periode på inntil 49 veker. For far er perioden maksimum 40 veker. Foreldra kan ikkje få foreldrestipend samtidig. Det er ingen krav om studieprogresjon i foreldrestipendperioden sidan meininga er at ein skal kunne bruke all disponibel tid på å vere saman med barnet, og foreldrestipendet blir ikkje behovsprøvd. Stipendet blir likevel til ein viss grad samordna med foreldrepengar, då regelverket seier at ein ikkje kan få foreldrestipend dersom den andre forelderen samtidig får full foreldrepengeyting frå NAV.
Nybakte studentforeldre er også unnatekne frå dei ordinære reglane om total støttetidsramme og stans i støtte ved monaleg forseinking i studieprogresjonen.
Departementet meiner at dei eksisterande ordningane for studentar med barn jamt over er gode. Det kan likevel hende at personar i denne gruppa i ein del høve kan ha behov for livsopphaldsfinansiering utover det som blir tilbydd i dag, og departementet foreslår derfor å gi tilbod om tilleggslån til studentar og elevar over 18 år som forsørger barn under 16 år, frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdanningsstøtte for meir om dette.
Departementet ser også at personar som får barn kort tid etter at dei har fullført ei utdanning, kan kome uheldig ut slik regelverket er innretta i dag. I nokre tilfelle vil desse verken ha rett til foreldrestipend frå Lånekassen eller ha rokke å tene opp rett til foreldrepengar frå NAV. På denne bakgrunnen foreslår departementet å utvide foreldrestipendordninga, slik at personar som får barn opptil sju månader etter at dei har avlagd ein grad i høgare utdanning eller fagskuleutdanning, får rett til dette stipendet frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdanningsstøtte for meir om dette.
Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Fritak frå skulefag

Vedtak nr. 197, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak for skolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i overenstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fritaket må være faglig begrunnet, og at konsekvensene av et fritak er gjort godt kjent for eleven og foresatte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjå til at regelverket på området blir rett forstått og følgt opp ute i kommunane, og at elevane og foreldra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opplæringslovutvalet leverer innstillinga si 1. desember 2019. Departementet vil i oppfølginga av denne innstillinga vurdere om det er behov for justering av lovverket i denne samanhengen, og deretter legge saka fram for Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

NORPART-programmet

Vedtak nr. 198, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av gjennomførte evalueringer og i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet, komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan studiemulighetene i Norge kan forbedres for studenter fra det globale sør gjennom en styrking av NORPART-programmet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
Partnarskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART) skal støtte samarbeid mellom norske institusjonar og institusjonar i sør, og studentmobilitet skal vere eit element i programmet. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning forvaltar ordninga. NORPART er foreslått styrkt frå 40,3 til 54,7 mill. kroner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Programmet blir i tillegg foreslått utvida ytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet til Utanriksdepartementet. Som ledd i styrkinga av NORPART foreslår regjeringa at programmet innanfor visse rammer kan dekke heil grad i Noreg for studentar frå det globale sør. Programmet skal samstundes jobbe for å sikre at studentane drar tilbake til heimlandet etter studiane i Noreg.
Kunnskapsdepartementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Regionale forskingsfond

Vedtak nr. 199, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fordeling av midler til regionale forskningsfond i statsbudsjettet for 2019 legge til grunn samme antall fylker som ved forrige tildeling, slik at Trøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevt ut.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S (2018–2019).
I tildelinga av midlar til dei regionale forskingsfonda for 2019 har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn det same talet på fylke per fondsregion som ved sist tildeling. Fondsregion Midt-Noreg (Trøndelag og Møre og Romsdal) blei såleis tildelt 4 mill. kroner meir enn departementet foreslo i Prop. 1 S (2018–2019). Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.

Tabell 2.1 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 i tilskotsbrev av 18. januar 2019

(i 1 000 kr)

Fondsregion

Beløp

Nord-Noreg

30 895

Midt-Noreg

25 671

Innlandet

15 521

Hovudstaden

30 326

Oslofjordfondet

34 757

Agder

14 156

Vestlandet

31 929

Totalt

183 255

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.11 Landbruks- og matdepartementet

Generell søknads- og meldeplikt i jordlova

Vedtak nr. 155, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2018–2019), med Vedlegg 1 Oppdatering av nasjonal jordvernstrategi, jf. Innst. 8 S (2018–2019).
Tiltaket er i samsvar med eitt av to nye tiltak i den oppdaterte jordvernstrategien, jf. Prop. 1 S (2018–2019), vedlegg 1, kap. 3.2 Landbruket si eiga nedbygging, der det står at regjeringa vil greie ut ei generell søknads- eller meldeplikt i jordlova for å regulere landbruket si eiga nedbygging.
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gi Landbruksdirektoratet i oppdrag å greie ut dette innan 20. desember 2019 og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.»

Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald

Vedtak nr. 585, 13. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen følge erstatningsordningen tett, og forventer at ordningen justeres dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon, inkludert kompensasjonen for bokført verdi av ikke-realiserbar kapital, til enkeltutøvere knyttet til avvikling av næringsdriften. Stortinget holdes orientert om hvordan ordningen i tilfelle vil bli justert i lys av dette.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei fatta ved handsaming av innstilling frå næringskomiteen om lov om forbud mot hold av pelsdyr (Innst. 348 L (2018–2019)).
Oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved at Landbruks- og matdepartementet i høyringsforslaget til forskrift om kompensasjon etter avvikling av hald av pelsdyr mv. har teke inn ei føresegn som inneber at det kan bli stilt krav om at søknad skal innehalde opplysningar som er nødvendige for å vurdere om den samla kompensasjonen til den enkelte er urimeleg låg, sjølv om opplysningane isolert ikkje er nødvendige for å utmåle kompensasjon etter forskrifta. Departementet har førebels vurdert at dette kan gjerast innanfor forskriftsheimelen i lov om forbod mot hald av pelsdyr § 3. Vidare oppfølging vil skje gjennom ei kontinuerleg og systematisk vurdering av den utmålte kompensasjonen.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet har følgd opp saka gjennom forskrift om kompensasjon etter avvikling av hald av pelsdyr mv., i kraft frå 27.11.2019.»

Gransking av tilsynsverksemda i Mattilsynet

Vedtak nr. 630, 19. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor både grønn og blå sektor.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort ved handsaming av Dokument 8:157 S (2018–2019) og Innst. 413 S (2018–2019).
Oppmodingsvedtaket blir følgt opp ved at Landbruks- og matdepartementet har lyst ut eit oppdrag 15. juli 2019 om ei uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsverksemd i grøn og blå sektor. Det er forvaltningskvaliteten i Mattilsynets tilsynsverksemd i heile landet som skal granskast: planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Oppdraget har i utlysinga ein frist for å levere rapport desember 2019.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Rapporten er lagt fram, og arbeidet med oppfølging har starta. Landbruks- og matdepartementet vil følgje opp vidare og komme tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»

2.12 Nærings- og fiskeridepartementet

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune (Merk: Molde kommune fra 1.1.2020)

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensningen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Rausand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop 1 S Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).
Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Salgsprosessen vil kunne gjennomføres i løpet av 2019, ev. tidlig i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Forhandlinger med eventuell kjøper er i gang og en eventuell avtale om salg vil kunne gjennomføres i løpet av vinteren eller våren 2020.»

2.13 Olje- og energidepartementet

Utjevning av nettleien for forbrukere

Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).
I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.
Olje- og energidepartementet vil se punktet i Granavolden-plattformen og anmodningsvedtaket i sammenheng.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte våren 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

2.14 Samferdselsdepartementet

Vurdering av forsøk med hydrogentog i mindre skala

Vedtak nr. 61, 29. november 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppstart av et forsøk med hydrogentog i mindre skala, for å få teste ut om teknologien kan skaleres opp til og benyttes på de lange strekningene som bruker dieselfremdrift i dag.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 6. februar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om pilotprosjekt, jf. Dokument 8:21 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2018–2019).
Som grunnlag for vurdering av en eventuell oppstart av et forsøk med hydrogentog i tråd med Stortingets vedtak, ba Samferdselsdepartementet i tildelingsbrevet for 2019 Jernbanedirektoratet utarbeide en utredning som vurderer kostnader og gjennomførbarhet for et slikt forsøksprosjekt. Mandat og fremdriftsplan for utredningen ble fastsatt våren 2019.
Jernbanedirektoratet er nå i gang med utredningen. I utredningen vurderes gjennomførbarheten av et pilotprosjekt med hydrogentog i Norge, samt kostnader, teknologisk modenhet, kommersiell tilgjengelighet, regelverk, praktiske utfordringer, jernbanefaglige forhold og sikkerhet. Videre utredes hvilken ny kunnskap og erfaring forsøksprosjektet potensielt vil kunne gi.
Utredningen er en del av et større pågående prosjekt i Jernbanedirektoratet, kalt «Null-utslippsløsninger For Ikke-elektrifiserte Baner (NULLFIB)». Prosjektet utreder batteritog og batteridrift med delelektrifisering, samt fremdriftsløsninger med enten biodiesel, biogass eller hydrogen for ikke-elektrifiserte banestrekninger.
Jernbanedirektoratet skal rapportere til Samferdselsdepartementet ved årsskiftet 2019-2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har nå mottatt rapporten og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret

Vedtak nr. 174, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at transportsektorens rolle som en del av totalforsvaret blir hensyntatt i arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).
Høsten 2017 startet Samferdselsdepartementet opp prosjektet «Transport i totalforsvaret». Dette er en del av Totalforsvarsprogrammet som regjeringen har vedtatt. Prosjektet benyttes til å avklare og følge opp Forsvarets behov og forventninger til sivil transport, bl.a. tiltak i Sivilt beredskapssystem som omhandler Forsvarets tilgang på sivile transportressurser og sivil transportinfrastruktur og -tjenester. Som en del av dette samarbeidet har departementet bl.a. innhentet en rangert liste over Forsvarets infrastrukturbehov i transportsektoren.
Transportsektoren har videre bidratt i planleggingen og gjennomføringen av større NATO-øvelser som Trident Juncture i 2018 og Trident Jupiter i 2019. I forbindelse med øvelsene er det inngått samarbeidsavtaler mellom samferdselsetatene og Forsvaret om vertslandsstøtte og liaisonvirksomhet som også skal fungere utenom øvelser. Det er også inngått beredskapskontrakter mellom enkelte kommersielle transportvirksomheter og Forsvaret.
Samferdselsdepartementet og underliggende etater, selskaper og foretak spiller en viktig rolle og bidrar tungt inn i det moderne totalforsvarskonseptet. Transportsektorens støtte til og samarbeid med Forsvaret vil videreføres parallelt med rulleringen av Nasjonal transportplan, og anmodningsvedtaket anses ivaretatt gjennom dette.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

Oppfølging av intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264 fra sesjonen 2017–2018 (utbygging av Kjevikveien og rv. 9 i Setesdal)

Vedtak nr. 176, 11. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 redegjøre for hvordan intensjonen i anmodningsvedtak nr. 264. fra sesjonen 2017-2018 blir fulgt opp.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2018–2019), samt Innst. 13 S (2018–2019).
Vedtak 264 fra sesjonen 2017–2018 ble fattet ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), og Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2018–2019) for oppfølgingen av vedtaket. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader, men fattet ved behandlingen 11. desember 2018 anmodningsvedtak 176.
Rv. 9 i Setesdal
Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 20-21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 300 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 9 i Setesdal i første seksårsperiode. I tillegg kommer lokale tilskudd på om lag 30 mill. kr. Midlene er forutsatt benyttet til å finansiere utbygging av delstrekningene Bjørnarå–Optestøyl, Besteland–Helle N og Rotemo–Lunden.
Anleggsarbeidene på delstrekningen Bjørnarå–Optestøyl startet opp i august 2018, og delstrekningen ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. I budsjettforslaget for 2020 er det lagt opp til å videreføre arbeidene med å utbedre rv. 9 med oppstart av arbeidene på delstrekningen Besteland–Helle. Anleggsarbeidene ventes startet opp høsten 2020, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Videreføringen av utbedringen av rv. 9 med delstrekningene Rotemo–Lunden vil bli vurdert i arbeidet med de årlige budsjettene.
Rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik
Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), side 21, har Statens vegvesen i handlingsprogrammet prioritert om lag 350 mill. kr i statlige midler til å utbedre rv. 41/rv. 451 Timenes–Kjevik i perioden 2020–2023. I tillegg er det lagt til grunn 580 mill. kr i bompenger, under forutsetning av at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging.
Det er utarbeidet reguleringsplan for rv. 41 Timenes–Kjevik. På grunn av enkelte uavklarte forhold er reguleringsplanen ennå ikke sendt Kristiansand kommune for behandling. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen er det foretatt nye kostnadsberegninger av prosjektet. Disse viser at kostnadene er økt i forhold til det som er lagt til grunn i Statens vegvesens handlingsprogram.
Det foreligger i dag ikke et lokalpolitisk initiativ til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2022–2033 er det derfor satt i gang et arbeid med å finne enklere og rimeligere løsninger.
Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som ivaretatt.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

Administrative sanksjoner ved brudd på kabotasjeregelverket

Vedtak nr. 345, 18. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte administrative sanksjoner i form av forenklet forelegg for å sikre en mer effektiv oppfølging av brudd på kabotasjeregelverket, herunder nivået på foreleggene og muligheten til å kreve det inn på stedet.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken om en bærekraftig godsnæring og mer gods på bane, jf. Dokument 8:22 S (2018–2019) og Innst. 66 S (2018–2019).
Siden det i anmodningsvedtaket viser til administrative reaksjoner, har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at Stortinget ønsker vurdert muligheten for å innføre overtredelsesgebyr og ikke forenklet forelegg som er en strafferettslig reaksjon.
For bl.a. å følge opp anmodningsvedtaket har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet utarbeide et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer for økt bruk av overtredelsesgebyr på vegtrafikkområdet, bl.a. kabotasjeovertredelser.
Statens vegvesen har sendt på høring et forslag til endringer i yrkestransportloven som skal gi kontrollmyndighetene hjemmel for å holde tilbake kjøretøy inntil bøter og gebyrer er betalt eller betalingsgaranti er gitt. Vegtrafikkloven har en slik hjemmel i dag, men det foreslås noen endringer i denne bestemmelsen i høringsforslaget. Forslaget skal sikre effektivitet i innfordringen av bøter og gebyrer. Høringsfristen var 1. september 2019.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

Redusere bompengene i OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet

Vedtak nr. 705, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen om at kostnadsreduksjonen knyttet til OPS-prosjektet på rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet benyttes til å redusere bompengene med inntil 200 mill. kroner i løpet av den samlede finansieringsperioden for OPS-prosjektet.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av revidert Nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
I tråd med regjeringspartienes bompengeavtale skal tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene økes til om lag 1 400 mill. kr per år. Det foreslås i 2020 å bevilge 1 400 mill. kr på kap. 1320, post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene, jf. omtale i del II under veiformål.
Av avtalen går det fram at regjeringen vil prioritere reduserte bompenger i prosjektet rv.3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset. I dette prosjektet er det lagt opp til innkreving i bommer på dagens vei/sideveier. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og Nye Veier AS vurdere mulighetene for å fjerne bommer på sideveiene i alle eksisterende prosjekter. Vurderingene vil gi et grunnlag for å vurdere innretningen av tilskuddet i 2021, også for prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset. Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet er aktuelt for tildeling av økte tilskuddsmidler som følge av dette fra 2021 utover det som allerede er gitt i tilsagn til prosjektet over kap. 1320, post 73. Det vises til omtale i del II under veiformål.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

2.15 Utenriksdepartementet

Støtte omlegging fra kullkraft til fornybare energikilder

Vedtak nr. 73, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Norge støtter omleggingen fra kullkraft gjennom omfattende støtte til fornybar energi gjennom bistandssamarbeidet om fornybar energi. For ytterligere å spisse dette arbeidet er regjeringen i gang med å utferdige en ny strategi for fornybar energi i utviklingssamarbeidet. Et viktig virkemiddel for å stimulere til private investeringer i fornybar energi i utviklingsland er gode garantiordninger. Regjeringen etablerer derfor over bistandsbudsjettet en ny norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162, post 72 og anmodningsvedtak nr. 80. For øvrig deltar Norge i Global Subsidies Initiative (GSI) som arbeider for utfasing av skadelige subsidier av fossile brensler. Norge er også medlem i Carbon Pricing Leadership Coalition og støtter Verdensbankens arbeid med utfasing av kullsubsidier.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rådgivning for effektive særavgifter i Skatt for utvikling

Vedtak nr. 74, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i NORADs kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Regjeringen gjorde en vurdering av om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i Norads kunnskapsbank og informerte Stortinget om funnene fra vurderingen i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Stortinget hadde ingen merknader til omtalen i Innst. 391 S (2018–2019).’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»

Strategi for innretning av helsebistand i global sykdomsbyrde

Vedtak nr. 79, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp. Utenriksdepartementet har utarbeidet en strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, i nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Norad, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det har vært en inkluderende prosess der ekspertmiljøer nasjonalt og internasjonalt er konsultert, og aktører fra sivilsamfunn og akademia har kommet med innspill. Strategien vil bli lansert høsten 2019.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»

Garantiordning for fornybar energi i utviklingsland

Vedtak nr. 80, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019).
Regjeringen informerte i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 om at arbeidet var i gang og at man ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det var ingen merknader i Innst. 391 S (2018–2019) til dette.
Vedtaket er nå fulgt opp. På bakgrunn av en utredning har regjeringen konkludert med at det etableres en norsk satsing på garantier for fornybar energi i utviklingsland, jf. omtale under kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 72 Fornybar energi.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»

Krav om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet

Vedtak nr. 102, 5. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav overfor alle partnerlandene om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-, tros- og organisasjonsfrihet.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 17. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Utenriksdepartementet fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtak ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, jf. Innst. 69 S (2018–2019).
Vedtaket er fulgt opp, se omtale i Del II, programkategori 03.10 om partnerland.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2019–2020) ingen merknader.»

3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).
I Prop. 87 L (2018–2019), avsnitt 12.4, viser departementet til at det er satt i gang en prosess med partene i arbeidslivet der målet med arbeidet er «å avtale en langsiktig pensjonsløsning for personer med særaldersgrense» og at prosessen som omfatter pensjonsregler for personer med særaldersgrense skal være avsluttet 1. november 2019. Partene er enige om at arbeidet ikke skal gi føringer for hvilke stillinger/oppgaver som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Det skal avklares i en senere prosess.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.
Arbeids- og sosialdepartementet gjør oppmerksom på at fristen for avslutningen av prosessen med partene i arbeidslivet ble utsatt, og departementet vil vurdere hvordan saken skal følges opp videre.»

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).
Det foreligger nå utredninger fra tre offentlige utvalg som bl.a. foreslår ulike utvidelser i adgangen til å ta utdanning mens man mottar dagpenger. Livsoppholdsutvalget (NOU 2018: 13) foreslår et forsøk med utvidet adgang til utdanning for dagpengemottakere som mangler grunn- og videregående skole, og Sysselsettingsutvalget (NOU 2019: 7) foreslår å utvide dette forsøket til å også omfatte høyere utdanning. I NOU 2019: 12, Lærekraftig utdanning, foreslås det å utvide adgangen til å ta utdanning som gir studiepoeng på mer generelt grunnlag. Departementet vil ta stilling til om og hvordan forslagene følges opp etter at høringene av NOU 2018: 13 og NOU 2019: 12 er avsluttet høsten 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vi viser til nærmere redegjørelse under kap. 2541, post 70.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).
Regjeringen viser til at Fosterhjemsutvalgets utredning, NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterforeldre, var på høring våren 2019. Regjeringen mener at det mest hensiktsmessige vil være at videre utredning i lys av utvalgets anbefalinger og oppfølging av anmodningsvedtak 321, 15. desember 2017 skjer parallelt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).
Høsten 2018 lyste Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet ut et oppdrag der det ble bedt om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil bl.a. ta for seg bilstønadsordningen, grunnstønad til transport, TT-ordningen med videre. SINTEF har fått i oppdrag å ferdigstille en utredning i desember 2019. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. En del av vurderingen vil være hvorvidt andre transportordninger kan være en bedre løsning for denne gruppen enn stønad til bil. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at gjennomgangen er avsluttet.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).
SINTEF leverte i desember 2019 en utredning fra gjennomgangen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det er foretatt en vurdering av mulighetene for å foreta endringer i eksisterende transportordninger, og eventuelt mulighetene for en bedre samordning av disse, på bakgrunn av utredningen.»

Bestillingsordningen av hjelpemidler

Vedtak nr. 430, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedringer i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet som inngår i ordningen, samt etablere flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Brukere og kommuner må sikres enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).
Departementet viser til Innst. 291 S (2018–2019) hvor det framgår at komiteen registrerer departementets redegjørelse for oppfølging av vedtak 430 i Prop. 1 S (2018–2019), men forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon om fremdriften i og resultatet av arbeidet før vedtaket kvitteres ut. Arbeids- og velferdsetaten har siden 2018 arbeidet med ulike forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen, bl.a. med en utvidelse av produktgruppene og bruk av eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Utvidet bestillingsordning er nå etablert i fem fylker. Erfaringene fra disse fylkene vil bli tatt med i utviklingen av en ny digital, nasjonal bestillingsordning. Forsøksordningen med eksterne lagre av statlige hjelpemidler har blitt evaluert. Ordningen gir stor gevinst for kommunene med tilgjengelighet av høyfrekvente hjelpemidler og bortfall av søkeprosess. Departementet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for arbeidet i Prop. 1 S for 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet

Vedtak nr. 431, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).
Departementet viser til Innst. 291 S (2018–2019) hvor det framgår at komiteen registrerer departementets redegjørelse for oppfølging av vedtak 431 i Prop. 1 S (2018–2019), men forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon om fremdriften i og resultatet av arbeidet før vedtaket kvitteres ut. Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt arbeidet med forbedringer av IKT-løsningene på hjelpemiddelområdet, og har som mål å digitalisere tjenestene i større grad i tiden som kommer. Dette skal bidra til mer tilgjengelige, mer fleksible og mer kompetente tjenester – både for kommunene og for brukerne. I første omgang er det igangsatt et arbeid med å forenkle fasen fra et behov oppstår til vedtak foreligger. I løpet av 2019 vil det bli igangsatt et arbeid med andre deler av formidlingsprosessen. Departementet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for arbeidet i Prop. 1 S for 2021.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Vilkår for aktører som drifter helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 511, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018).
Høsten 2018 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester, jf. Stortingets anmodningsvedtak 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) om behandling av Dokument 8: 19 S (2017–2018). Utvalget skal også se hen til anmodningsvedtak 511 (2017–2018) og 595 (2017–2018) i sitt arbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Endringer i arbeidsmiljøloven om ansettelsesforhold

Vedtak nr. 547, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen i den varslede proposisjonen om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer:
  • en tydelig definisjon av faste ansettelser, hvor fast ansettelse innebærer at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, og at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, samt hvor det understrekes at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke oppfyller lovens krav til fast ansettelse.

  • en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb.

  • at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie, og at virksomheten og bemanningsforetaket på forespørsel fra Arbeidstilsynet skal fremlegge dokumentasjon på at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte.

  • at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

Forslagene må fremmes på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak innen sommeren 2018.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:58 S (2017–2018), Innst. 131 S (2017–2018).
Anmodningsvedtakets kulepunkter 1–3 er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak av lovendringer på grunnlag av Prop. 73 L (2017–2018) og Innst. 355 L (2017–2018). Når det gjelder kulepunkt 4, har departementet hatt ute på offentlig høring et lovforslag om at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med at innleiereglene etterleves, samt å gi pålegg og ilegge sanksjoner ved ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 821 fra 4. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Virksomhetsoverdragelse og svekkelse av pensjonsvilkår

Vedtak nr. 595, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018).
Regjeringen viser til at det nå er vedtatt ny pensjonsordning for offentlig sektor, som i større grad enn tidligere legger til rette for at de ansatte beholder opptjente rettigheter ved jobbskifte mellom offentlig og privat sektor, for eksempel som følge av konkurranseutsetting eller virksomhetsoverdragelse, jf. Stortingets behandling av Prop. 87 L (2018–2019). Høsten 2018 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg som skal utrede offentlig finansierte velferdstjenester, jf. Stortingets anmodningsvedtak 182 av 12. desember 2017, jf. Innst. 43 S (2017–2018) om behandling av Dokument 8: 19 S (2017–2018). Utvalget skal også se hen til anmodningsvedtak 511 (2017–2018) og 595 (2017–2018) i sitt arbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget har fullført sitt arbeid.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Kontrollfunksjon for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven

Vedtak nr. 821, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en kontrollfunksjon som skal føre tilsyn med, gi pålegg om og treffe enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, § 14-9 andre ledd bokstav f andre punktum og andre ledd siste punktum, § 14-12, § 14-12 a, § 14-15 femte ledd og §§ 15-2 og 15-15. Forslaget til kontrollfunksjon legges fram for Stortinget på en egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 73 L (2017–2018), Innst. 355 L (2017–2018), Lovvedtak 69 (2017–2018).
Departementet har hatt ute på offentlig høring et lovforslag om at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med at innleiereglene etterleves, samt å gi pålegg og ilegge sanksjoner ved ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 547 fra 15. mars 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utviklingshemmedes muligheter til et andre år på folkehøgskole

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:172 S (2017–2018), Innst. 377 S (2017–2018).
Regjeringen legger til grunn at Stortingets intensjon er at flere skal få stønad til to år på folkehøyskole.
Opphold på folkehøgskole er vanligvis i ett år. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt retningslinjer for muligheten til å få støtte til opphold for et andre år. Disse retningslinjene ble endret høsten 2017. Formålet med endringen var å presisere at støtte til et andre år bare skal gis i helt spesielle tilfeller, og at mangelfullt tilbud i hjemkommunen ikke er et argument for slik støtte. Bakgrunnen for presiseringen var en økning i antall søknader om stønad til forlenget opphold, samt at manglende kommunalt tilbud ble oppgitt som grunn i mange søknader.
Dersom vilkårene for støtte til et andre år på folkehøyskole skal mykes opp, krever det endring i folketrygdloven og/eller forskrifter gitt i medhold av denne. Arbeids- og sosialdepartementet vil utrede en eventuell endring i folketrygdloven for at flere skal få stønad til et andre år på folkehøyskole. Denne utredningen vil gjøres som ledd i regjeringens arbeid med Likeverdsreformen, slik at stønad til opphold på folkehøgskole kan ses i sammenheng med andre kommunale og statlige tilbud til og tiltak for ungdom og unge voksne med utviklingshemming.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Evaluering av allmenngjøringsordningen

Vedtak nr. 909, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en sak med evaluering av allmenngjøringsordningen og vurdere å fremme forslag til forbedringer i denne ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:199 S (2017–2018), Innst. 388 S (2017–2018).
Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang en ekstern evaluering av allmenngjøringsordningen, som skal avsluttes i 2021. Når gjennomgangen foreligger, vil regjeringen ha et bedre grunnlag for å vurdere ordningen og regjeringen vil da komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).»

Omfang og særtrekk ved ulike organiseringer

Vedtak nr. 911, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018).
Arbeids- og sosialdepartementet har temaene nevnt i anmodningsvedtaket under utredning, herunder omfang og særtrekk ved arbeidsgiveransvar og arbeidstakerrettigheter ved organiseringsformer som franchise, konsern m.m. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket etter gjennomført utredning.’
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2019–2020).
Arbeids- og sosialdepartementet har bl.a. satt i gang en ekstern utredning, som skal avsluttes sommeren 2020. Videre vises det til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget skal legge fram sin innstiling innen 1. juni 2021.»

3.2 Barne- og familiedepartementet

Virkninger av forenklingen i foreldreordningen

Vedtak nr. 169, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med Prop. 168 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen), jf. Innst. 58 L (2017–2018).
Nokre av lovendringane vart sette i kraft 1. januar 2018, men dei fleste endringane tok fyrst til å gjelde 1. januar 2019. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår for barnevernsaktører

Vedtak nr. 181, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:19 S (2017–2018) Representantforslag om å sikre et trygt og stabilt barnevern uten profitt, jf. Innst. 43 S (2017–2018).
Fafo har gjennomført ei utgreiing av lønns-, arbeids- og pensjonsvilkåra i offentlege og private barnevernsverksemder og av eventuelle tiltak for å gjere vilkåra likare. Departementet vil sjå tiltaka i rapporten i samanheng med andre prosessar som er i gang i sektoren, til dømes barnevernsreforma og gjennomgangen av rammevilkåra for ideelle og kommersielle aktørar i barnevernet. Departementet vil på eigna vis komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Angrerett pakkereiser

Vedtak nr. 847, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre i den nye pakkereiseloven en angrerett på pakkereiser, som er kjøpt utenom faste forretningslokaler.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).
Framlegg om endring av pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane var delte i synet på om ein bør innføre angrerett på pakkereiser som er kjøpte utanom faste utsalsstader. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Reisegaranti transportdel pakkereise

Vedtak nr. 848, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre reisegaranti for transportdelen av en pakkereise i den nye pakkereiseloven.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 54 L (2017–2018) Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer), jf. Innst. 354 S (2017–2018).
Eit framlegg om å endre pakkereiselova har vore på høyring. Høyringsinstansane er delte i synet på om reisegaranti for transport som blir seld av pakkereisearrangørar, bør innførast att. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna vis om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

God markedsføringsskikk overfor barn

Vedtak nr. 853, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018).
Departementet greier ut moglege endringar i marknadsføringslova som kan bidra til å motverke kroppspress. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

3.3 Finansdepartementet

Tilsyn med OTP-ordningar

Vedtak nr. 596, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte plikten til å opprette og beholde obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018), jf. forslag nr. 5 frå representanten Tore Storehaug.
Oppmodingsvedtaket vart omtala i Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet. Departementet sa der at oppmodingsvedtaket ville verte følgt opp i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet og at departementet ville kome tilbake til Stortinget om saka. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. I Innst. 291 S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018–2019), kvitterte kontroll- og konstitusjonskomiteen ikkje ut vedtaket.
Departementet sette i juni i gang ei utgreiing om korleis informasjon frå a-ordninga kan brukast i samband med obligatorisk tenestepensjon. Eit av måla med utgreiinga er å auke talet på arbeidsgjevarar som etterlever sine pensjonsforpliktingar. Arbeidet vert leia av Skatteetaten og skal ferdigstillast i november 2019. Departementet vil følgje opp oppmodingsvedtaket, m.a. gjennom vidare oppfølging av denne utgreiinga.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon

Vedtak nr. 858, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst. 369 L (2017–2018).
Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S (2017–2018) at det vil behandle oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15 Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revisorer. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Finansdepartementet vil framleis behandle oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

3.4 Helse- og omsorgsdepartementet

Evaluering av fastlegeordningen

Vedtak nr. 2, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 2 i forbindelse med trontaledebatten 11. oktober 2017.
Vedtaket følges opp ved at en evaluering er gjennomført. Dens to delrapporter er mottatt høsten 2019. Endringer i ordningen vil bli drøftet i en handlingsplan for allmennlegetjenesten som skal legges frem våren 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Medisinstudenter i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 363, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 11 S (2017–2018).
Det er over tid identifisert behov for at en større andel av medisin og andre helseprofesjonsstudier ivaretas i primærhelsetjenesten. Utprøvinger av mer desentraliserte utdanninger pågår flere steder, og tiltak som kan bidra til å stimulere til dette vil bli vurdert. Nye retningslinjer for medisinutdanningen utarbeidet av representanter fra utdanningsinstitusjonen og primær- og spesialisthelsetjenesten har vært på høring sommeren 2019 og skal etter planen fastsettes av Kunnskapsdepartementet innen utgangen av 2019. Retningslinjene inneholder læringsutbyttebeskrivelser og krav til praksisperiodene som alle utdanningene må oppfylle. Retningslinjene skal danne grunnlaget for utdanningsinstitusjonenes studieplaner. Det vil være viktig å følge effekten av disse tiltakene over tid. Det vises for øvrig til omtale under kap. 783.’
I Innst. 11 S (2019–2020) viser komiteen til at vedtaket ber om en sak til Stortinget, og kan ikke anse vedtaket som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet avventer Kunnskapsdepartementets fastsettelse av retningslinjen for medisinutdanningen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Reduksjon i alkoholforbruk

Vedtak nr. 436, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å nå de politiske målene om reduksjon i alkoholforbruket.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 1 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nye finansieringsformer - Boliger til eldre

Vedtak nr. 438, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan nye finansieringsformer for boliger til eldre kan bidra til å redusere behovet for sykehjemsplasser og andre former for heldøgns omsorg.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet gjennom votering over forslag 3 i forbindelse med debatten etter erklæring fra regjeringen Solberg 31. januar 2018.
Regjeringen har startet arbeidet med et kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan vurdere virkemidler som legger til rette for at flere kan bo hjemme lenger, samt gode og tilpassede boligløsninger for den enkelte, i tråd med flere av plattformspunktene fra regjeringserklæringen.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst.11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Legedekning i primærhelsetjenesten

Vedtak nr. 464, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten som legges frem i 2020. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 465-467. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Listelengde i fastlegeordningen

Vedtak nr. 465, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp bl.a. gjennom rekrutteringstilskuddet til kommuner med rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringstilskuddet er i 2019 på 63,9 mill. kroner (kap. 762, post 63). Det foreslås rekrutteringstilskudd også i 2020. Videre følges vedtaket opp gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten som legges frem i 2020. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 466 og 467. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen er utredet modeller for avtaler mellom kommuner og fastleger som tilrettelegger for gjennomføring av spesialisering for leger i allmennmedisin. I budsjettene for 2018 og 2019 ble det gitt tilskudd til kommuner med rekrutteringsutfordringer til å øke antall fastleger som inngår avtale om spesialisering i allmennmedisin (Alis). I tillegg til tilskudd til prosjektene Alis-Vest og Alis-Nord, er det gjennom rekrutteringstilskuddet i 2019 gitt tilskudd til dette formålet og foreslått at det i 2020 bevilges midler til ytterligere 200 nye Alis-avtaler. Alis-avtalene som er opprettet og planlagt dekker både fastlønte stillinger og privat næringsdrift. Formålet med disse avtalene er å tilrettelegge for rekruttering der det er rekrutteringsutfordringer. Vi velger å bruke betegnelsen Alis-avtaler i stedet for utdanningsstillinger siden målgruppen ikke bare er ansatte. Slike avtaler gir legene goder som kommer i tillegg til rettighetene som følger av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). Det ytes også tilskudd til kommuner for å oppfylle forpliktelsene til å tilrettelegge for spesialisering for alle leger i tråd med forskriften. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Allmennlege i spesialisering (ALIS)

Vedtak nr. 467, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp bl.a. gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen, evaluering av fastlegeordningen, utredninger og en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2020 at 5 kommuner (Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar) gis tilskudd for å bistå kommuner i regionen med å inngå og følge opp Alis-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen Alis-kontor og vil ved dette dekke hele landet. Alis-kontorene skal bidra til rekruttering og tilrettelegging for legenes spesialisering i allmennmedisin og til trygghet for legen gjennom spesialiseringsløpet ved å bistå kommuner med å planlegge, etablere og følge opp Alis-avtaler. Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 464, 465 og 466. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp gjennom flere tiltak på legevaktfeltet bl.a. gjennomgang av akuttmedisinforskriften og oppfølging av forskriften gjennom avsatt bevilgning, veileder for legevakttjenesten, utvikling av kvalitetsmål for legevakttjenesten og pilotprosjektet på legevaktfeltet. I tillegg følges vedtaket opp gjennom oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 2, 464, 465, 466 og 467 fra stortingssesjonen (2017–2018). Legevakt vil også være tema i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som skal legges frem våren 2020.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Evaluering av turnusordningen

Vedtak nr. 469, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018).
Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2019 fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av omleggingen av turnusordningen til LIS1-stillinger. Direktoratet har også kommet med forslag til endringer som kan ha konsekvenser for distriktene i forbindelse med en rapport om vurderinger av dimensjoneringen av antall LIS1-stillinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Institusjonsplasser for barn

Vedtak nr. 508, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018.
Ved behandling av Dokument nr. 8:67 S (2017–2018), jf. Innst. 125 S (2017–2018) ble det truffet tre anmodningsvedtak vedrørende barn og opphold i sykehjem. Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 508 ved at Helsedirektoratet har gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under 18 år med langtidsopphold i institusjon (jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §1 bokstav c) og d). Fra 2020 vil rapporteringen inngå som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opphold i institusjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Nyfødtscreening

Vedtak nr. 577, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 26 L (2017–2018) Endringer i behandlingsbiobanken (varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen), jf. Innst. 182 L (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet ga i juni 2018 Helse Sør- Øst RHF i oppdrag å sørge for at det gis informasjon til de enkelte foreldre og barn i Nyfødtscreeningen slik det kreves i behandlingsbiobankloven § 9a og i overgangsbestemmelsen i punkt II i lov 15. mai 2018 nr. 17 om endringer i behandlingsbiobankloven. Helse Sør-Øst RHF skal, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, etablere teknisk løsning for varsling og gjennomføre varsling, samt etablere nødvendige ordninger for tilbaketrekning av samtykke og mulighet for å kunne kreve destruksjon av enkeltprøver. Prosjektet skal forankres i alle de regionale helseforetakene.
Nyfødtscreeningen etablerte i juni 2019 ny teknisk løsning og oppdatert informasjon til foreldrene om tilbaketrekning av samtykke og destruksjon av prøvene. En automatisert løsning til erstatning for manuelle overføringer av data skal være klar høsten 2019.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Løsningen for automatiserte overføringer av data er noe forsinket og vil trolig være på plass i 2020.»

Handlingsplan mot selvmord og selvskading

Vedtak nr. 614, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Fagmiljø, pasient- og pårørendegrupper må involveres i utarbeidingen, og nullvisjon må vurderes som overordnet målsetting.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag om lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, jf. Innst. 193 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at regjeringen vil utarbeide en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Forebygging av selvskading er omhandlet i Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at vedtaket er over ett år gammelt og at regjeringen har offentlig gitt til kjenne at handlingsplanen ikke vil komme før i 2020. Komiteen ber regjeringen få fortgang i arbeidet med handlingsplanen.
Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utrede en ny handlingsplan for forebygging av selvmord, i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen er opptatt av at nye tiltak på dette området må være kunnskapsbasert og ha forankring i både fagmiljø og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det tar tid å sikre forsvarlige og gode prosesser, og regjeringen tar derfor sikte på å legge frem en handlingsplan i løpet av 2020.»

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Gjennomgangen må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 616 og 617 av 19. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Evaluering av pasientreiseforskriften

Vedtak nr. 616, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen starte evalueringsprosessen av pasientreiseforskriften i løpet august 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Gjennomgangen må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak 615 og 617 av 19. april 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Organisering av pasientreiseordningen

Vedtak nr. 617, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsdokument be de regionale helseforetak gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Denne gjennomgangen bør foretas parallelt med evalueringen av pasientreiseforskriften.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018).
Vedtaket ble fulgt opp med krav i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 15. januar 2019. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å gå gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. Gjennomgangen skal foretas parallelt med oppdrag gitt til Helsedirektoratet om gjennomgang av regelverket for pasientreiser og evalueringen av pasientreiseforskriften, jf. anmodningsvedtakene 615 og 616 av 19. april 2018. Formålet med arbeidet skal være å sikre en organisering av pasientreiseområdet som bidrar til forsvarlige og likeverdige tjenester. Endelig rapport sendes departementet innen 1. juni 2020.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.»

Samboergaranti for omsorgstjenester

Vedtak nr. 623, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:128 S (2017–2018), jf. Innst. 217 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste en samboergaranti i forskrift 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst.11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Oppfølging av rapporten «Gode liv i Norge»

Vedtak nr. 624, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, og må sees i sammenheng med vedtak nr. 627. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Folkehelseinstituttet – målesystem for livskvalitet

Vedtak nr. 626, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Det er flere etater som kan være godt egnet for å koordinere målesystemet. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp som del av oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonale undersøkelser om livskvalitet

Vedtak nr. 627, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser for best mulig datatilfang.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtakene 627, 628 og 629 må sees i sammenheng. Spørsmål om livskvalitet er nå innarbeidet i opplegget for fylkeshelseundersøkelsene. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark som ble gjennomført i juni 2019, benyttet det nye instrumentet for måling av livskvalitet i befolkningen. Flere fylker gjennomfører nå, eller planlegger å gjennomføre fylkeshelseundersøkelser hvor livskvalitet nå er innarbeidet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, gjennomført en metodisk testing av et forslag til spørreskjema om livskvalitet, og Helsedirektoratet planlegger i samarbeid bl.a. med Folkehelseinstituttet og SSB å gjennomføre en nasjonal livskvalitetsundersøkelse. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet skal fortsette arbeidet med å innhente og publisere data om livskvalitet. Basert på erfaringene med livskvalitet i fylkeshelseundersøkelsene, samt ev. gjennomført egen nasjonal livskvalitetsundersøkelse vil departementet gi i oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å utarbeidet et forslag til en nasjonal modell for måling av livskvalitet, herunder ansvar, organisering, publisering og tilgjengeliggjøring av data, samt rapportering av status for livskvalitet i befolkningen og for ulike grupper. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Data om livskvalitet

Vedtak nr. 628, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig på en best mulig måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rapportering om livskvaliteten i Norge

Vedtak nr. 629, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med nr. 627, og følges opp som omtalt der.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket blir fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil etter planen bli ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2020. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Spesialisering innen geriatri

Vedtak nr. 642, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle akuttsykehus i Norge har breddekompetanse innen behandling av eldre, og at alle store akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).
16 (av 19 aktuelle) helseforetak og 3 private sykehus har søkt om godkjenning som utdanningsvirksomhet i geriatri. Forutsetningen for godkjenning som utdanningsvirksomhet er at foretaket/sykehuset har ansatt spesialister i geriatri. Av de tre helseforetakene som ikke har søkt godkjenning, har Helse Bergen ansatt spesialister i geriatri, mens Helse Førde og Nordlandssykehuset Bodø har indremedisiner med geriatrisk kompetanse uten formell spesialitet. I ny spesialistutdanning for leger er det læringsmål i spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin og i de indremedisinske spesialitetene som sikrer breddekompetanse innen behandling av eldre. Vedtaket anses som fulgt opp, og det vises for øvrig til omtale under kap. 783.’
I Innst. 11 S (2019–2020) påpeker komiteen at vedtaket presiserer at alle akuttsykehus skal ha spesialist i geriatri og vil avvente utkvittering inntil også Helse Førde og Nordlandssykehuset har fått dette.
Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette i oppdrag for 2020 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Eldre pasienter med sammensatte lidelser

Vedtak nr. 643, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sykehus etterlever veiledningsplikten overfor kommunene og inngår forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlige og sammenhengende tjenester for gruppen eldre pasienter med sammensatte lidelser, med økt bruk av koordinator og individuell plan.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).
Regjeringen tar sikte på å følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Pasientinformasjon mellom sykehus og kommuner

Vedtak nr. 644, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer god overføring av pasientinformasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved alle inn- og utskrivinger av eldre pasienter i sykehus.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i forbindelse med ny Nasjonal helse- og sykehusplan, som vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.
Nasjonal helse- og sykehusplan ble lagt fram i november 2019.»

Assistert befruktning for enslige

Vedtak nr. 718, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. ble lagt fram for Stortinget 13. desember 2019.»

Sæddonasjon

Vedtak nr. 719, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at departementet har bedt Helsedirektoratet om å revidere retningslinjene for sæddonasjon slik at det settes begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer i retningslinjer og praksis for å følge opp anmodningsvedtaket.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. ble lagt fram for Stortinget 13. desember 2019.»

Assistert befruktning

Vedtak nr. 721, 15. mai 2018

«Stortinget mener at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at departementet i høringsnotat 15. mai 2019 om endringer i bioteknologiloven foreslår å endre forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 9 slik at det er klart at inseminasjon ikke teller som bruk av de tre offentlige forsøkene med assistert befruktning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.
Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. ble lagt fram for Stortinget 13. desember 2019.»

Sluttvederlag i helseforetakene

Vedtak nr. 723, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:145 S (2017–2018), jf. Innst. 272 S (2017–2018).
Helseministeren har i tidligere foretaksmøter fastslått at statens retningslinjer gjelder for helseforetakene. Retningslinjene har en egen omtale av sluttvederlag, hvor det fremgår at sluttvederlag og lønn ikke bør overstige 12 månedslønner. Det fremgår videre at sluttvederlag ikke bør benyttes når lederen har tatt initiativ til oppsigelsen.
Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene i foretaksmøte 13. juni 2018 fikk i oppdrag å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte, og på grunnlag av denne gjennomgangen vurdere om man bør etablere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. Helse Nord RHF har koordinert dette arbeidet på vegne av de fire regionale helseforetakene. En oppsummering av gjennomgangen ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019. I henhold til kartleggingen helseforetakene har gjennomført har Helse Nord RHF vurdert at statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etterleves.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at Helse Nord RHF har vurdert praksis med sluttvederlag og etterlønn, og at departementet har vist til statens retningslinjer i foretaksmøter. Komiteen vil imidlertid se resultatet av Helse Nords gjennomgang, særlig det som omhandler at foretakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse, før vedtaket utkvitteres.
Helse- og omsorgsdepartementet vil oversende rapporten Helse Nord RHF har utarbeidet, på vegne av de regionale helseforetakene, til komiteen.»

Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen

Vedtak nr. 747, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene implementerer Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen fra 2014 i sine tjenester. Utreise fra føde-/barselavdeling skal alltid tilpasses kvinnen og den nyfødte sine behov, og utreisevurderingen skal alltid gjøres sammen med kvinnen.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er blitt fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å rapportere hvordan retningslinjen generelt og anbefalingen om utreisevurdering spesielt, er implementert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Jordmortjenesten

Vedtak nr. 748, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke den kommunale jordmortjenesten og vurdere ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette jordmødre.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019 ble gitt i oppdrag å vurdere finansiering av tjenester ytt av jordmor til gravide og barselkvinner i kommunene og sammenlikne denne med finansiering av tjenester til samme målgruppe ytt av andre yrkesgrupper som lege og helsesykepleier. Helsedirektoratet har levert en rapport som Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp. Vedtaket er også fulgt opp gjennom en betydelig styrking av jordmorkapasiteten gjennom tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert særskilt tilskudd til jordmorkompetanse. Se omtale under kap. 762, post 60. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Vedtaket vil bli fulgt opp ved at det gis føring i oppdragsdokument for 2020 til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Følgetjeneste for gravide

Vedtak nr. 751, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å kartlegge følgetjenesten for gravide, og vil rapportere på dette i årlig melding innen 15. mars 2020. Se omtale under kap. 762, post 60. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødsels-omsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Vedtaket blir fulgt opp ved at det gis føring i oppdragsdokumentet for 2020 til de regionale helseforetakene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner / barselkvinner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2019. Etter anbefaling fra Helsedirektoratet vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det vil være hensiktsmessig å vurdere behovet for screening av gravide og barselkvinner som en del av et pågående nordisk prosjekt innen samme fagområde som vil legge fram sine erfaringer i 2021.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) ba Helse- og omsorgskomiteens flertall om å få oversendt resultatene fra gjennomgangen.
Vedtaket ble fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019. Her ble de regionale helseforetakene bedt om å sammenstille kunnskapen om bruk av helsepersonellvikarer og levere en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene har i august 2019 oversendt en rapport om kunnskapsgrunnlaget i tråd med kravet fra foretaksmøtet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom redegjørelsen under kap. 732. Rapporten fra de regionale helseforetakene vil bli oversendt til Helse- og omsorgskomiteen.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at de regionale helseforetakene har foretatt en gjennomgang av vikarbruken, og at rapporten vil bli oversendt til komiteen. Komiteen vil imidlertid ikke anse vedtaket som utkvittert før den har fått anledning til å lese rapporten. Komiteen vil påpeke at en vurdering av hvorvidt vikarbruken i helseforetakene er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser også må vurdere hvorvidt bruken av innleie i seg selv er i tråd med arbeidsmiljølovens § 14-12, jf. § 14-9.
Helse- og omsorgsdepartementet avventer komiteens tilbakemelding etter at de har gjennomgått rapporten. Rapporten er oversendt til helse- og omsorgskomiteen.»

Kosmetiske injeksjoner

Vedtak nr. 839, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018).
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Markedsføring av kosmetisk kirurgi

Vedtak nr. 851, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kropps­ideal og som også når barn og unge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018).
Vedtaket sees i sammenheng med vedtak nr. 839. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Drift av luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 861, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018).
Vedtaket følges opp ved at det er satt ned en ekspertgruppe som skal levere sin utredning ved utgangen av 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) viser komiteens flertall til at ekspertutvalget har medlemmer som jobber i luftambulansen.»

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018).
Regjeringen har lagt frem en ny nasjonal tobakksstrategi i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga, hvor det varsles at flere endringer i tobakksskadeloven vil utredes og vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kvalitet i spesialistutdanning for leger

Vedtak nr. 922, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:210 S (2017–2018), jf. Innst. 339 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning i henhold til Stortingets vedtak. Departementet har også fulgt opp vedtaket gjennom eierstyringen av de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 783.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å sørge for nasjonal standardisering i den nye ordningen for legenes spesialistutdanning, men vil avvente å utkvittere til dette foreligger.
Helse- og omsorgsdepartementet vil innhente informasjon fra Helsedirektoratet om hvordan oppdraget er ivaretatt, og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 5. februar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018).
Det vises til komiteens merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene. Babcock Scandinavian AirAmbulance forsøkte å sikre en videreføring av lokal kompetanse gjennom et utspill overfor teknikerne i LT Tech. Partene kom imidlertid ikke til enighet. Babcock har i dag knyttet til seg 17 teknikere som skal jobbe ute på den enkelte base. Selskapet har videre inngått tjenesteavtaler med tre leverandører av teknisk flyvedlikehold. Teknikerne i disse selskapene og de teknikerne som er ansatte i Babcock har de godkjenninger og den sertifisering de skal ha for det vedlikeholdet som skal utføres på tjenestens nye fly. Babcock har også igangsatt et arbeid for å bygge en egen hangar i Tromsø slik at tyngre vedlikehold kan gjøres der. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de beskrevne tiltakene, og man har så langt som mulig sikret at tidligere erfaring og kompetanse blir videreført hos ny operatør.’
I Innst. 11 S (2019–2020) mener komiteen at dagens situasjon i luftambulansetjenesten tilsier at vedtaket ikke er fulgt opp, da det jevnlig meldes om at beredskapen er svekket og at baser er midlertidig ute av drift. I Luftambulansetjenesten HFs brev til Finnmark legeforening datert 8. oktober 2019 står det at Babcock Scandinavian AirAmbulance AS (Babcock) for august og september har levert ca. 90 pst. beredskap med de ordinære flyene. Til sammenligning var tilgjengeligheten av ambulansefly i snitt 93,55 pst. for hele 2018 og 95,97 pst. første halvår 2019.
Helseministeren holdt en egen redegjørelse for Stortinget 15. januar 2020 om situasjonen i luftambulansetjenesten.»

3.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Våpeneigarer

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L (2016–2017) Lov om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei vurdering av korleis våpeneigarar som vert ramma av forbodet kan kompenserast når forskriftene til våpenlova er utarbeida.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Offentleggjering av krenkande bilete av andre

Vedtak nr. 532, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre bilder av andre som har avslørende, nedverdigende eller krenkende karakter, og som eksplisitt forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for endring i strafferammen for denne typen lovbrudd.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:79 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestemmelse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes og som øker strafferammen for å spre denne typen bilder uten samtykke og Innst. 139 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 26. juni 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring før utløpet av noverande stortingsperiode.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Alternativ til fengsling av barn

Vedtak nr. 539, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Departementet tek sikte på å sende ei utgreiing og forslag til endringar i utlendingslova på høyring i løpet av 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet sendte et forslag på høring i desember 2019.»

Einslege mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 540, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres reelle alternativer til frihetsberøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ivaretar hensynet til barnets beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Departementet tek sikte på å sende sine vurderingar på høyring i løpet av 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet sendte et forslag på høring i desember 2019.»

Tvangsreturnering av barnefamiliar

Vedtak nr. 541, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et alternativ til frihetsberøvelse som internering av barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes som en siste utvei når andre alternativer er utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kommer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familieinternat som er familie- og barnevennlig, og som ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for Stortinget snarest mulig.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (tvangsmidler mv.) og Innst. 181 L (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Politidirektoratet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for departementet, og departementet tek sikte på å sende sine vurderingar på høyring i løpet av 2019.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet sendte et forslag på høring i desember 2019.»

Utvising og innreiseforbod - barn

Vedtak nr. 542, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:42 S (2017–2018) om andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven og Innst. 140 S (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Departementet tek sikte på å sende sitt forslag på høyring i løpet av 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat i 2020.»

Personvernkommisjon

Vedtak nr. 588, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til den varsla personvernkommisjonen inkluderer eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for personvernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns personvern og Innst. 174 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa arbeider med å etablere ein personvernkommisjon og vil følgje opp vedtaket ved utforminga av mandatet.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 589, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket slik at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensdsrud, jf. Dok 8: 88 (2017–2018) og Innst. 160 S (2017–2018) fra justiskomitéen.
Vedtaket er under behandling. Se samlet svar under vedtak nr. 590, 23. april 2018 under.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 590, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensdsrud, jf. Dok 8: 88 (2017–2018) og Innst. 160 S (2017–2018) fra justiskomitéen.
Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning ligger til behandling i departementet. Departementet tar sikte på å legge frem forslag til ny lov om voldsoffererstatning i 2020, jf. også nytt anmodningsvedtak nr. 124 datert 5. desember 2019. Målet med den nye loven er å få en ordning som treffer dem som trenger det mest. I tillegg skal vi ha et klart og enkelt regelverk for ordningen som legger til rette for effektiv saksbehandling og avgjørelser med høy kvalitet.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Diskriminering – kjønnsuttrykk

Vedtak nr. 698, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:109 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet og Innst. 238 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring før utløpet av noverande stortingsperiode.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kjøp av seksuelle tenester

Vedtak nr. 699, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart og Innst. 236 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 25. mai 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring før utløpet av noverande stortingsperiode.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald.
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe som skal gi råd om korleis ein kan førebyggje at barn og unge blir etterlatne i utlandet utan at dei ønskjer det. Justis- og beredskapsdepartementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendring når rapporten frå gruppa er ferdig. Rapporten skal vere ferdig våren 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Arbeidet med å gjere Statens barnehus så godt som mogleg følgjer opptrappingsplanen mot vald og overgrep mot barn og dei tiltaka som er knytte til denne. Dette gjeld både arbeidet med å vurdere behovet for eit eige lovverk for å vareta mandatet, og anna regelverksarbeid. Regelverksarbeidet er omfattande og tidkrevjande. Politidirektoratet set i gang ei evalueringa av Statens barnehus hausten 2019. Før denne evalueringa er ferdig vil departementet ikkje sette i gang med å vurdere eit eige lovverk knytt til barnehusa.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S(2019–2020) ingen merknader.»

Regelverk for teieplikt, opplysingsplikt og opplysingsrett – vald og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Arbeidet med regelverket må sjåast i samanheng med anna regelverk på området, til dømes regelverk for barnehusa og for dei ulike samarbeidsformene som det vil vere nødvendig å utvikle i tilknyting til forvaltningsaktørar og politi – og andre som arbeider med avhøyr og oppfølging/behandling av barn som er utsette for overgrep, og barn som utøvarar. Arbeidet med regelverket vil være ferdig i 2019 eller 2020.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S(2019–2020) ingen merknader.»

Mishandlingsføresegna

Vedtak nr. 856, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementet oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Departementet har starta på ei utgreiing, og motteke innspel frå Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 377 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med meldingen, og vergemål blir behandlet i samsvar med ordlyden i anmodningsvedtaket.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 916, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram arbeidet med å gjennomføre stortingsvedtaket med sikte på at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester

Vedtak nr. 918, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med flere leverandører av rettsgenetiske tjenester.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet med å tilretteleggje for IKT-løysingar slik at politiet/Kripos kan kommunisere med fleire leverandørar.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter

Vedtak nr. 919, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet held fram med arbeidet med å tilretteleggje for at RGS kan levere frå 10 til 25 prosent av analysene det er behov for.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

3.6 Klima- og miljødepartementet

Stortingsmelding om kulturminnefeltet

Vedtak nr. 204, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kulturminnefeltet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).
I samsvar med Jeløya-erklæringa og Stortingets oppmodingsvedtak har regjeringa, i juni 2018, vedtatt å legge fram melding til Stortinget om kulturminnefeltet. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020.’
Kultur- og familiekomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonale mål på kulturminnefeltet

Vedtak nr. 205, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vente med å realitetsbehandle endrede nasjonale mål til stortingsmeldingen om kulturminnefeltet er behandlet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).
I samsvar med Jeløya-erklæringa og Stortingets oppmodingsvedtak har regjeringa, i juni 2018, vedtatt å legge fram melding til Stortinget om kulturminnefeltet. Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram som ein del av den nye stortingsmeldinga. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020.’
Kultur- og familiekomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk

Vedtak nr. 480, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for avfallsforebygging, materialgjenvinning og gjenbruk i tråd med EUs sirkulære økonomipakke.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.
Miljødirektoratet har fått i oppdrag å greie ut gjennomføringa av krava som er sett til materialgjenvinning i EUs avfallsregelverk og å vurdere eit nasjonalt mål for materialgjenvinning. Når det gjeld avfallsførebygging og gjenbruk er det ikkje sett noko mål om det i EUs sirkulære økonomipakke. Det er store metodiske utfordringar å kvantifisere mål for avfallsførebygging og gjenbruk. Det blir arbeidd med å utvikle indikatorar for avfallsførebygging på matavfallområdet og i påvente av dette arbeidet er det føremålstenleg å vente med arbeid med mål og indikatorar for førebygging på andre område. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.
Det er vurdert at kommunane allereie har dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkeleg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Energi og miljøkomiteen tok regjeringas vurdering til orientering og bad om ei orientering om kor vidt kommunane følgjer opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019). Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei orientering om kor vidt kommunane følgjer opp.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.
Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall

Vedtak nr. 485, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.
Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og kome med forslag til ei forskrift for å regulera dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall

Vedtak nr. 486, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.
Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og kome med forslag til ei forskrift for å regulera dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rensing av flyveaske

Vedtak nr. 487, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) omAvfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.
Regjeringa har våren 2019 nedsett eit ekspertutval som skal sjå på høve til reduksjon av farleg avfall og framtidig behandling. Dei skal blant anna vurdere høve til auka ressursutnytting av farleg avfall ved bruk av ny/alternativ teknologi og nye løysingar. Utvalet skal ferdigstille sitt arbeid i november 2019. Vidare oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 487 må sjåast i samanheng med utvalet sine konklusjonar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.
Utvalget har overlevert sitt arbeid, og Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»

Matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.
Departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide eit forslag til ei matkastelov, med frist til utgangen av 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.
Arbeidet med et utkast til matkastelov er forsinket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Fosforgjenvinning

Vedtak nr. 490, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI.
Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner

Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.
Klima- og miljødepartementet tek sikte på å innføre reglar om etablering og drift av kunstgrasbaner. Miljødirektoratet har utarbeidd eit forslag til forskrift, som no er på offentleg høyring med frist i oktober 2019. Departementet vil følgje opp dette etter høyringa. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Revidert strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast

Vedtak nr. 492, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIV.
Ei revidering vil omfatte både nye tiltak og tiltak som er i gang. Departementet har satt i gang dette arbeidet slik at revidert strategi mot marin forsøpling og spreiing av mikroplast ligg føre innan 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonal strategi for en sirkulær økonomi

Vedtak nr. 493, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXVII.
Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 503 av 12. april 2018, Handlingsplan for kretsløpsøkonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen

Vedtak nr. 496, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om vi når EØS-mål for gjenvinning av avfall fra bygg- og anleggsnæringen i 2020, og ev. utrede nødvendige virkemidler, herunder vurdere en skjerping av kravene til byggavfall i teknisk forskrift.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast

Vedtak nr. 498, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.
EU har vedteke direktiv om å redusere miljøkonsekvensar av enkelte plastprodukt. Direktivet stiller ulike krav til ulike produktgrupper. Landa skal innføre omsetningsforbod mot enkelte eingongsartiklar. Miljødirektoratet fekk i juni 2019 oppdrag å komme med forslag til gjennomføring av forbod for desse eingongsartiklane. Klima- og miljødepartementet har òg sett ned ei arbeidsgruppe med deltaking frå næringslivet, arbeidstakar- og miljøorganisasjonar for eit meir forpliktande samarbeid for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast for produkt der direktivet ikkje krev forbod. Arbeidsgruppa skal levere rapport innan 1. mars 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Pålegg om utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall

Vedtak nr. 502, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).
Miljødirektoratet har utgreidd krav til utsortering og materialgjenvinning av matavfall og plastavfall og komme med forslag til ei forskrift for å regulere dette. Saka ligg til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Handlingsplan for kretsløpsøkonomi

Vedtak nr. 503, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen lage en forpliktende handlingsplan for kretsløpsøkonomi med mindre ressurssløsing i alle deler av samfunnet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom gjenvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).
Vedtaket må sjåast i samanheng med vedtak nr. 493 av 12. april 2018, Nasjonal strategi for ei sirkulær økonomi. Regjeringa arbeider med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Helhetlig plan for Oslofjorden

Vedtak nr. 575, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden - med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Ola Elvestuen, Carl-Erik Grimstad og Abid Q. Raja om ein heilskapleg forvaltningsplan for Oslofjorden, jf. Dok. 8:51 S (2017–2018) og Innst. 203 S (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Ein tek sikte på at arbeidet med heilskapleg plan for Oslofjorden blir fullført i 2020. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslepp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal VIII.
Sjøfartsdirektoratet arbeider med sikte på å innføre strengare krav til utslepp av kloakk frå skip langs kysten. Sjøfartsdirektoratet har òg i oppdrag å utgreie om utsleppkrava som er innførte til skip i verdsarvfjordane, inkludert krava til utslepp av gråvatn og kloakk, kan innførast i andre fjordar. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kutt i klimagassutslipp – sektorvise ambisjoner

Vedtak nr. 671, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte i løpet av 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).
Regjeringa er i gang med å redusere utsleppa av klimagassar og lokal luftforureining frå skipstrafikk i norske fjordar. 1. mars 2019 innførte Sjøfartsdirektoratet som eit første steg strengare utsleppskrav til skip i verdsarvfjordane. Vidare greier no Sjøfartsdirektoratet ut ei utviding av krava i verdsarvfjordane til skip i andre norske fjordar samt at dei greier ut konsekvensane av vedtaket frå Stortinget om nullutslepp for turistskip- og ferjar i verdsarvfjordane seinast innan 2026. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger

Vedtak nr. 674, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).
Miljødirektoratet har vurdert ulike verkemiddel for å redusere miljøkonsekvensane av eingongsartiklar av plast, og Klima- og miljødepartementet har sett ned ei arbeidsgruppe med deltaking frå næringslivet, arbeidstakar- og miljøorganisasjonar for å komme med forslag til tiltak for å redusere miljøkonsekvensar av unødvendige eingongsartiklar av plast. Når departementet får tilrådinga frå arbeidsgruppa, vil departementet vurdere vidare behov for utgreiing av eit nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser

Vedtak nr. 764, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kulturminnefeltet foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk» i bestemmelsen for «mindre, private tiltak».»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Steinar Reiten og Olaug V. Bollestad om gjennomgang av grenseoppgangen mellom «mindre» og «større» tiltak i kulturminnelova §§ 9 og 10 (Innst. 306 S (2017–2018)). I dette forslaget blei det fremja følgjande:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og sørge for at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk faller inn under bestemmelser for ‘mindre, private tiltak’. Gjennomgangen legges frem for Stortinget på egnet måte
Regjeringa vil komme tilbake i samband med ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken, med ein gjennomgang av dekningsplikta i kulturminnelova i samband med arkeologiske undersøkingar. Det vil i stortingsmeldinga òg bli vurdert å innlemme «utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk».’
Kultur- og familiekomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Oppmykning i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark

Vedtak nr. 815, 1. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta oppmykninger i forskriftene til lov om motorferdsel i utmark som gjør det mulig for kommunene å gi dispensasjoner for bruk av elmotor med begrenset effekt på vann under 2 kvadratkilometer. Dispensasjon bør bare kunne gis etter at kommunene har vurdert om det er forsvarlig ut fra hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, herunder særskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Dok 8:77 S (2017–2018), jf. Innst. 325 S (2017–2018). Det er teke sikte på at endringar i regelverket blir sende på høyring innan utgangen av 2018.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.
Vedtaket krever endring av motorferdselloven. Forslag til endring ble sendt på høring i starten av desember 2019, sammen med en rekke andre mindre endringer i samme regelverk. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»

3.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Redusert sårbarheit i elektronisk kommunikasjon

Vedtak nr. 65, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018).
I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevilget til sammen 80 mill. kroner til en pilot for alternativt kjernenett. Det er også bevilget til sammen 80 mill. kroner, samt gitt en tilhørende tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.
Departementet har for begge tiltakene bedt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forberede utlysninger av midlene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør nå nødvendige forberedelser, blant annet avklaringer vedrørende statsstøtteregelverket og utarbeidelse av konkurransegrunnlag, som skal forelegges departementet før utlysning.
Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller

Vedtak nr. 648, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser, som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodningsvedtaket følges derfor opp sammen med anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registrering av økonomiske interesser for departementsråder.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Statsbygg har utarbeidet en innovasjonsstrategi for å legge planmessig til rette for innovasjonstiltak. Det er også valgt en innovativ kontraktsstrategi med tidlig involvering av entreprenørene. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget, vil det bli redegjort nærmere for hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp i forprosjektfasen og for hvordan det kan følges opp i gjennomføringsfasen.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Det skal blant annet etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning. Prosjektet skal sertifiseres etter BREEAM-manualen (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method). Miljøtiltakene, knyttet til både reguleringsplanens miljøprogram og BREEAM-manualen, skal reflektere beste praksis i et livsløpsperspektiv. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).
Nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet, som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element. Jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal er det fortsatt uavklart i hvilket omfang bruken av tre er mulig. Departementet vil redegjøre for dette når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).
Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, stiller krav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger i henhold til internasjonale retningslinjer. Ifølge forskriften § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger som underbygger offentlige og private virksomheters alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten. Slike IKT-løsninger i kommunesektoren er derfor allerede omfattet av regelverket, slik at kommunene må sørge for at de aktuelle IKT-løsningene og innholdet på disse er i samsvar med forskriften.
Når det gjelder plikten til individuell utforming, vises det til forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som er sendt på alminnelig høring. Det vises videre til at Kulturdepartementet 23. august 2019 sendte på høring et forslag til ny språklov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere kommunelovens bestemmelse om informasjonsplikt i lys av det generelle regelverket på området og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om plikten kommunesektoren har til å gi informasjon, er godt nok regulert for å ivareta universell utforming og tilstrekkelig individuell utforming.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).
Departementet har foreløpig ikke nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

3.8 Kulturdepartementet

Kunstnermelding

Vedtak nr. 199, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen Kunstnermelding.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
Kulturdepartementet arbeider med en stortingsmelding om kunstnere og kunstnerpolitikken, som planlegges fremlagt høsten 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Oppfølgingen av vedtaket er noe forsinket i forhold til omtalen i Prop. 1 S (2019–2020).»

Det frie scenekunstfeltet

Vedtak nr. 201, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018).
I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft ble det varslet en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet. Kulturdepartementet har igangsatt arbeidet med en scenekunststrategi. Regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering

Vedtak nr. 649, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, jf. Dok. 8: 117 S (2017–2018) og Innst. 210 S (2017–2018). Regjeringen har igangsatt arbeid med en slik handlingsplan.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion ble lansert 11. desember 2019.»

Sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører

Vedtak nr. 690, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere sterkere begrensninger på reklame for lovlige pengespillaktører, samt vurdere om andre målemetoder enn pengebruk må brukes i reguleringen av omfanget.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Oslo Economics har vurdert enerettsaktørenes markedsføringspraksis som en del av utredningen av enerettsaktørenes innretning og praksis. Rapporten ble levert 15. juni 2018. Som en følge av rapporten har Norsk Tipping blitt bedt om å endre deler av sin markedsføringspraksis. Departementet har også endret retningslinjene for markedsføring for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Departementet vil også vurdere markedsføringsreglene nærmere i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill og tilhørende forskrifter. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr

Vedtak nr. 691, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forbudet mot markedsføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018), jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen vil følge opp vedtaket i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill. Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Lotteritilsynet – utvidet mulighet til å granske saker

Vedtak nr. 692, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Lotteritilsynet skal få utvidet mulighet til å granske saker, blant annet med tilgang til offentlige registre, og til å kreve framlegging av opplysninger fra aktører som helt eller delvis medvirker til markedsføring eller gjennomføring av uregulerte pengespill.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen vil følge opp vedtaket i det pågående arbeidet med en ny lov om pengespill. Regjeringen vil komme tilbake på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper

Vedtak nr. 695, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk. Kulturdepartementet har igangsatt et lovarbeid på pengespillfeltet. Departementet vurderer mulighetene for å pålegge internettilbydere å opprette såkalt DNS-varsling som et informasjonstiltak, i stedet for DNS-blokkering. Innføring av et mer inngripende tiltak som DNS-blokkering utelukkes ikke på et senere tidspunkt, dersom ordningen med DNS-varsling etter evaluering viser seg å ha mangelfull effekt. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Departementet vil utrede saken og sende et forslag på alminnelig høring, og deretter komme tilbake til Stortinget. Utredningen vil skje i sammenheng med gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790), som ble vedtatt i april 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Den såkalte «value gap»-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790)), som ble vedtatt i EU i april 2019. Anmodningsvedtaket vil bli behandlet i forbindelse med gjennomføringen av direktivet.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje når EUs digitalmarkedsdirektiv ((EU) 2019/790)) som ble vedtatt i april 2019, skal gjennomføres i norsk rett, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017).’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tiltak i melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma

Vedtak nr. 894, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag til tiltak for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtak nr. 894 blir oppfattet som Stortingets hovedvedtak knyttet til representantforslaget om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om rettighetene til utviklingshemmede. Vedtakene nr. 895–906, med unntak av vedtak 898, er knyttet til tema og innhold i stortingsmeldingen. Kulturdepartementet vil koordinere regjeringens oppfølging av vedtak 894 og tilknyttede vedtak under dette.
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma

Vedtak nr. 895, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmede rett til å uttrykke sin mening eller hevde sin rett på lik linje med andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – rett til arbeid

Vedtak nr. 896, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tiltak som sikrer utviklingshemmede retten til arbeid, herunder tilrettelagt yrkesfagutdanning.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – rett til helsetenester

Vedtak nr. 897, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på utviklingshemmedes rett til lik tilgang til helsetjenester av god kvalitet som resten av befolkningen.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – verjemålslova

Vedtak nr. 899, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der erfaringene med vergemålsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lovendringer som sikrer den enkelte vergetrengendes medbestemmelse og rettssikkerhet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – universell utforming av skulebygg

Vedtak nr. 900, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på tilrettelagt undervisning for utviklingshemmede elever i den ordinære skolen, herunder universell utforming av eksisterende skolebygg.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – kjøpe og eige bustad

Vedtak nr. 901, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på at utviklingshemmede skal ha samme mulighet til å kjøpe og eie egen bolig som andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – likeverdige tenester

Vedtak nr. 902, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre at tjenesteapparatet for mennesker med utviklingshemming innehar tilstrekkelig kompetanse til at utviklingshemmede får likeverdige tjenester innenfor ulike samfunnsområder, på linje med alle andre.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – koordinering av tenester

Vedtak nr. 903, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre god koordinering av tjenestene til utviklingshemmede i overgangssituasjoner og mellom løpende tjenester, internt i kommunene, og mellom kommune, fylkeskommune og stat.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne

Vedtak nr. 904, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes rettigheter der det legges vekt på å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fullt ut skal gjennomføres på alle relevante samfunnsområder, blant annet gjennom en helhetlig tilnærming på departementsnivå for hvordan man skal nå politiske målsettinger for utviklingshemmede, og sikre en koordinert innsats.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – fritidsaktivitetar og livssyn

Vedtak nr. 905, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter der det legges vekt på å sikre alle muligheter til å drive med meningsfylte fritidsaktiviteter og muligheter for livssynsutøvelse.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Melding til Stortinget om sikring av menneskerettane for utviklingshemma – skulefritidsordning

Vedtak nr. 906, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter, der det foretas en kartlegging av om det er store forskjeller i praksis mellom kommuner og fylkeskommuner, når det gjelder skolefritidsordning/tilbud etter skoletid fra 4. årstrinn til og med videregående skole, herunder innhold i tjenestene og egenbetaling fra foreldrene, og gi en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester, som skal dekke slike tjenester, sett i lys av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Anmodningsvedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av et representantforslag om rettigheter og likeverd for utviklingshemmede og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

3.9 Kunnskapsdepartementet

Kortkurs ved folkehøyskoler

Vedtak nr. 62, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgningen i så fall økes tilsvarende.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018).
Regjeringa tek sikte på å fase ut tilskotet til kortkursa frå 1. januar 2021, jf. omtale i Prop. 114 S (2018–2019). Folkehøgskulane får ein tilsvarande auke i grunnløyvinga. Dei to pensjonistfolkehøgskulane, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk Pensjonistskole, vil framleis kunne halde kortkurs med rett til tilskot, med unntak av reisekurs utanfor Norden.
Kunnskapsdepartementet vil ha dialog med Folkehøgskolerådet om korleis tilskotet til kortkursa skal fasast ut. Departementet tek sikte på å sende forslag til endringar i folkehøgskulelova ut på høyring hausten 2019.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Vilkår for private barnehager

Vedtak nr. 461, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om profittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018).
Departementet viser til at Stortinget også har tilsvarande oppmodingsvedtak som gjeld andre tenesteområde enn barnehagar. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sette hausten 2018 ned eit offentleg utval som skal kartlegge ulike former for offentleg finansierte velferdstenester der private aktørar tek del i tenesteproduksjonen. Utvalet skal mellom anna kartlegge lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår hos leverandørar, for om mogleg å få eit bilde av om det er store forskjellar mellom tilsette i offentleg og privat sektor. Utvalet skal ifølge mandatet levere delutgreiingar hausten 2019 og hausten 2020. Departementet vil derfor følge opp oppmodingsvedtak nr. 461, 13. februar 2018 i samband med oppfølginga av den offentlege utgreiinga frå dette utvalet.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tap av statsborgerskap

Vedtak nr. 533, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om at tap av statsborgerskap, uavhengig av årsak, skal avgjøres av domstolen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 533, 15. mars 2018, gjort i samband med behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er under behandling. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rask domstolsbehandling, statsborgerskap

Vedtak nr. 534, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede om det kan etableres en ordning med rask domstolsbehandling av saker som gjelder tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 10. februar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 534, 15. mars 2018, gjort i samband med behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er under behandling. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet viser til at Stortinget 3. desember 2019 vedtok å videreføre og styrke dagens ordning med forvaltningsbehandling av saker om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger, jf. Prop. 141 L (2018–2019), Innst. 62 L (2019–2020), Lovvedtak 10 (2019–2020).»

Tap av statsborgerskap pga. grunnleggende nasjonale interesser

Vedtak nr. 535, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, og at slikt tap skal avgjøres av domstolen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 535, 15. mars 2018, gjort i samband med behandlinga av Prop. 146 L (2016–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L (2017–2018).
Oppmodingsvedtaket er under behandling. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Seksualundervisning

Vedtak nr. 600, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med pågående fornying av læreplanene, om å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt for andres grenser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om tiltak mot seksuell trakassering, jf. Innst. 208 S (2017–2018).
Vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at arbeidet med fornyelse av læreplaner er på gang og avventer ferdigstillelse av dette før vedtaket kvitteres ut
I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil «betre seksualundervisninga i grunnskulen og vektlegge grensesetjing og respekt for eigne og andre sine grenser». I fagfornyinga har utkast til læreplanar vore ute på brei høyring våren 2019, og det har kome inn 7 000 høyringssvar, som departementet skal vurdere før fastsetjinga av endelege læreplanar. I dei læreplanane som har vore ute på høyring, er temaet godt dekt i fleire fag. Dei nye læreplanane skal gjelde frå hausten 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fleire sanksjonsmoglegheiter i tilfelle der barn blir etterlatne i utlandet mot si vilje

Vedtak nr. 785, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates i utlandet mot sin vilje og under uforsvarlige forhold.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og æresvold, jf. Innst. 260 S (2017–2018).
Regjeringa har sett ned ei ekspertgruppe med sekretariat i Helse- og omsorgsdepartementet som skal gjennomgå inntil ti saker om barn og unge som har blitt etterlatne i utlandet og returnert til Noreg. Kunnskapsdepartementet har i tillegg sett i gang ei kartlegging av saker i kommunar som gjeld personar som er etterlatne i utlandet. Kartlegginga skal ligge føre innan utgangen av 2020. Departementet vil følge opp oppmodingsvedtak nr. 785, 29. mai 2018 i samband med oppfølginga av funna frå desse oppdraga.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Foreldrerettleiingskurs i introduksjonsprogrammet og innføring i barnehage- og skulesystem og barnevern

Vedtak nr. 800, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere i introduksjonsprogrammet får foreldreveiledningskurs, samt innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 45 L (2017–2018) Endringer i introduksjonsloven (opplæring i mottak og behandling av personopplysninger mv.), jf. Innst. 327 L (2017–2018).
IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdrag å utarbeide forslag til faglege emne som deltakarane i introduksjonsprogrammet følger i ein avgrensa periode. Som ein del av dette oppdraget skal direktorata kome med eit forslag til korleis kurs i foreldrestøtte kan bli ein del av introduksjonsprogrammet og gjerast obligatorisk. Departementet har sendt forslag til ny integreringslov ut på offentleg høyring. Forslaget om korleis kurs i foreldrestøtte skal bli ein obligatorisk del av introduksjonsprogrammet, er ein del av denne høyringa.
Asylsøkarar i mottak har plikt til å delta i opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdiar. Under tema 5 «Barns rettigheter og foreldrerollen» i opplæring i norsk kultur og norske verdiar blir det gitt opplæring i norsk barnehage- og skulesystem og barnevern. Deltakarar i introduksjonsprogram som har vore i mottak, har dermed fått innføring i norsk barnehage- og skulesystem og barnevern. Med utgangspunkt i opplæringa i norsk kultur og norske verdiar har IMDi og Kompetanse Noreg fått i oppdrag å utvikle ein grunnleggande modul som også kan bli gitt til dei som blir busette direkte i ein kommune. Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Gjennomgå regelverket for krav til stadleg leiar

Vedtak nr. 801, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 14.1 i høyringsnotatet har departementet presisert at unntaksregelen ikkje kan brukast til å redusere kostnader i barnehagane. Det er uheldig at unntaket frå hovudregelen om at kvar barnehage skal ha ein styrar, berre står i merknaden til lovføresegna, og ikkje i lov eller forskrift. Dette gjer at regelverket blir mindre tilgjengeleg for barnehagane. Departementet meiner også at det som står i merknaden, er for uklart. For å gjere regelverket tydelegare meiner departementet at det er hensiktsmessig å fastsetje ei ny føresegn i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehagar. Føresegna kan regulere når det kan gjerast unntak frå kravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar. I høyringa har departementet bedt høyringsinstansane om innspel til korleis unntaket frå kravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar, bør utformast. Departementet har også bedt om innspel til om føresegna bør regulere kor høg stillingsbrøk styraren skal ha, eller om det skal vere opp til kvar barnehage å vurdere dette. Departementet vil arbeide vidare med dette i oppfølginga av høyringa.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 801, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Finansieringssystemet for private barnehagar

Vedtak nr. 802, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnotatet har departementet vurdert moglege endringar i finansieringssystemet for private barnehagar. Departementet ser at det kan vere ei utfordring at finansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvilkår for små private barnehagar. Departementet vurderer at grunnprinsippa i dagens finansieringssystem skal vidareførast, slik at finansieringa av barnehagane framleis skjer gjennom statlege overføringar til rammetilskotet til kommunen. Departementet meiner at kommunens utgifter til private barnehagar framleis skal spegle kommunens utgifter til tilsvarande kommunale barnehagar. Departementet meiner likevel at det kan vere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotet til private barnehagar etter storleiken på barnehagen, slik at tilskota i større grad speglar dei private barnehaganes reelle kostnader. I høyringsnotatet varslar departementet ei nærare utgreiing av endringar i berekninga av driftstilskot til private barnehagar. Departementet ser også at det kan vere behov for eigne mekanismar i finansieringssystemet, slik at private barnehagar får ei finansiering som gjer at dei kan oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunane. Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å greie ut korleis dette kan bli gjort.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 802, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 51, 22. november 2018, om finansieringssystemet for private og kommunale barnehagar.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Etablere eit uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren

Vedtak nr. 805, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager), som blei sendt ut på offentleg høyring 26. april 2019. I kapittel 10 i høyringsnotatet foreslår departementet å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehagar til departementet. Departementet vil delegere tilsynsoppgåva til Utdanningsdirektoratet.
Forslaget inneber at kommunen framleis vil vere tilsynsmyndigheit for andre reguleringar i barnehageloven og forskrift. Kvalitet og innhald i barnehagetilbodet er ei oppgåva som krev innsikt i lokale forhold og prioriteringar. Slike tilsyn vil i større grad basere seg på stadlege tilsyn og kjennskap til den aktuelle barnehagen det blir ført tilsyn med. Slike tilsyn kan derfor best utførast av den einskilde kommunen. Ved å flytte ansvaret for økonomitilsynet til nasjonalt nivå vil kommunen få større moglegheit til å prioritere tilsyn med andre forhold enn økonomi.
Regjeringa vil i løpet av 2019 fremje eit lovforslag om å flytte ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehagar frå kommunane til Kunnskapsdepartementet. Med atterhald om at Stortinget vedtek flytting av ansvaret, vil oppgåva bli delegert til Utdanningsdirektoratet og lagt til direktoratet si eksisterande lokalisering i Molde. Kunnskapsdepartementet tek sikte på at oppbygginga av den nye eininga skal starte hausten 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 805, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Gi informasjon til Stortinget om innføringa av bemannings- og pedagognorm

Vedtak nr. 806, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L (2017–2018).
Departementet viser til omtale av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage i Prop. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2020 med informasjon om utviklinga i pedagogtettleiken og vaksentettleiken i barnehagane basert på offentleg tilgjengeleg statistikk.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Avtalar for tilsetjing av skuleleiar/rektor

Vedtak nr. 883, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018).
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å la spørsmål om denne tematikken inngå i spørjinga til Skule-Noreg våren 2019. Dette er ei spørjing som omfattar grunnskular, vidaregåande skular, kommunar og fylkeskommunar. Resultata vil ligge føre hausten 2019 og gi eit nyttig grunnlag for å sjå om målkrav og indikatorar knytte til elevresultat inngår i tilsetjingsavtalar med skuleleiarar og rektorar.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Nedsetje utval for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Vedtak nr. 886, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini, Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Audun Lysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om tillitsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018).
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) skal gi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt og lokalt, om mellom anna læringsutbytet for elevane, og bidra til kvalitetsutvikling og dialog om verksemda i skulen. Den pågåande fagfornyinga i grunnopplæringa skal vere klar til 2020, og NKVS må bli vidareutvikla i samsvar med prinsippa for fagfornyinga. Departementet vil invitere partane i skulesektoren til ein gjennomgang av NKVS i lys av fagfornyinga når dei nye læreplanane er klare.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen sier følgende i Innst. 12 S (2019–2020):
‘Komiteen merker seg at regjeringen vil følge opp anmodningsvedtak nr. 886, stortingssesjonen 2017–2018, om en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i sammenheng med fagfornyelsen etter at læreplanene er ferdig fornyet.’ »

Rangering av søkarar til høgare utdanning

Vedtak nr. 887, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, inkludert utdanning som i dag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:196 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareide og Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggspoeng, jf. Innst. 387 S (2017–2018):
Kunnskapsdepartementet har starta arbeidet med ein heilskapleg gjennomgang av regelverket for rangering, inkludert alle kvotar og tilleggspoeng i systemet for opptak. Som eit ledd i gjennomgangen har departementet gitt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i oppdrag å evaluere rangeringsregelverket. Evalueringa skal vere ferdig i starten av 2020. Eventuelle endringar i regelverket vil tidlegast bli fastsette i forskrift hausten 2020 og kan såleis tidlegast få effekt for opptaket til studieåret 2021–22. Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

3.10 Landbruks- og matdepartementet

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Vedtak nr. 140, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten i landbruket og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at det legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019.
Næringskomiteen har i samband med handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 følgjande merknad knytt til marknadsbalansering, jf. Innst. 414 S (2018–2019):
Komiteen legger til grunn at eventuelle forslag til endringer i regelverket blir sendt på alminnelig høring slik at en ivaretar bred involvering.
For å sikre omsynet til brei involvering og dei alminnelege høyringsfristane kan det vere at Omsetningsrådet bruker lengre tid på arbeidet enn det såg føre seg i brev av 19. mars 2018.
Mens ein ventar på gjennomgangen til Omsetningsrådet, er det ikkje gjort endringar i opplysings-verksemda eller finansieringa av denne.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet sendte sitt forslag til endringar i forskrift om Omsetningsrådets myndigheit om marknadsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) på høyring 14. november 2019. Omsetningsrådet sendte sitt forslag til endringar i Omsetningsrådet sitt regelverk på høyring 29. november 2019. Fristen for begge desse høyringane er 1. mars 2020.»

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Vedtak nr. 141, 11. desember 2017

«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med at Stortinget handsama Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018).
Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at det legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019.
Næringskomiteen har i samband med handsaminga av jordbruksoppgjeret 2019 følgjande merknad kring marknadsbalansering, jf. Innst. 414 S (2018–2019):
Komiteen legger til grunn at eventuelle forslag til endringer i regelverket blir sendt på alminnelig høring slik at en ivaretar bred involvering.
For å sikre omsynet til brei involvering og dei alminnelege høyringsfristane, kan det vere at Omsetningsrådet bruker lengre tid på arbeidet enn det såg føre seg i brev av 19. mars 2018.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget ved behov.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet sendte sitt forslag til endringar i forskrift om Omsetningsrådets myndigheit om marknadsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) på høyring 14. november 2019. Omsetningsrådet sendte sitt forslag til endringar i Omsetningsrådet sitt regelverk 29. november 2019. Fristen for begge desse høyringane er 1. mars 2020.»

3.11 Næring- og fiskeridepartementet

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).
Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), og bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer. Videre skal selskapet bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen og drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og er en del av arbeidet med ny eierskapsmelding som legges fram høsten 2019.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping ble lagt frem 22. november 2019. I meldingen beskriver regjeringen begrunnelse for og mål med eierskapet i selskapene. For alle selskaper som primært opererer i konkurranse med andre (selskapene i kategori 1 og 2), herunder Argentum, er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid. Statens begrunnelse for eierskapet i Argentum er å opprettholde et betydelig investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge.»

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 64 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018). Andøya Space Center AS har anmodet staten som eier om egenkapital for å gjennomføre utbygging av oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Regjeringen behandler dette som eier og vurderer om prosjektet kan gjennomføres på forretningsmessig grunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når saken er ferdigbehandlet.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Andøya Space Center (ASC) har anmodet om 1 300 mill. kroner i egenkapital for å gjennomføre utbygging av Andøya Space Port, en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Det var i anmodningen lagt opp til at prosjektet skulle gjennomføres som en investering som vil gi en forretningsmessig avkastning på kapitalen staten investerer. Anmodningen fra ASC har på oppdrag fra NFD blitt vurdert av en ekstern rådgiver. Konklusjonen er at Andøya Space Port slik prosjektet fremstår i anmodningen ikke vil kunne gjennomføres som en forretningsmessig investering for staten. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) mottok 6. november 2019 en fornyet anmodning fra ASC, basert på en revidert forretningsplan. Den reviderte forretningsplanen inneholder i tillegg til anmodning om egenkapital en søknad om tilskudd. NFD er i ferd med å vurdere den fornyede anmodningen og vil på egnet måte holde Stortinget orientert om fremdrift.»

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).
Nærings- og fiskeridepartementet sendte et lovforslag på høring 26. april 2019. Som Stortinget har bedt om, bygger forslaget i hovedsak på Hjelmeng-utvalgets arbeid i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Departementet har likevel foreslått en noe annen løsning for tilsyn med loven. Av denne grunn, og fordi det har gått lang tid siden Hjelmeng-utvalgets forslag var på høring, ønsket departementet å gjennomføre en ny høring av saken. En forutsetning i Stortingets vedtak er at håndheving av lov om god handelsskikk skal medføre minst mulig byråkrati. Departementet har presentert flere ulike tilsynsalternativer i høringsnotatet. Som informert om i Prop. 1 (2018–2019), jf. Innst. 8 S (2018–2019) vil proposisjonen bli sendt til Stortinget innen utgangen av 2019.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Regjeringen la 6. desember 2019 frem Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Som Stortinget har bedt om, bygger forslaget i hovedsak på Hjelmeng-utvalgets forslag i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Det foreslås opprettet et eget, selvstendig tilsynsorgan (Dagligvaretilsynet) som skal håndheve lovens bestemmelser.»

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).
Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra departementet flere foreløpige utredningsrapporter høsten 2018. I 2019 har forbruksforskningsinstituttet SIFO utarbeidet en oppdatert studie av priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med internasjonale sammenlikninger. Studien ble levert i juli 2019. Konkurransetilsynets rapporter, tilsynets pågående arbeid med kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser og de ytterligere utredningene knyttet til verdikjeden for mat vil ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak. Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen merker seg at regjeringen vil komme til Stortinget med saken i løpet av 2019.»
Som varslet i Prop. 114 S (2018–2019), vil rapporteringen til Stortinget skje våren 2020, i form av en stortingsmelding målrettet mot og avgrenset til konkurransen i dagligvaremarkedet. Stortingsmeldingen vil legge vekt på å gi en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og vurdere mulige tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018–2019) foreslo regjeringen å styrke Konkurransetilsynet med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at tilsynet kan øke innsatsen med å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen. Denne satsningen foreslås videreført i 2020 med 8,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 911 og Programkategoriomtalen 17.10.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Resultatene fra Konkurransetilsynets kartlegging av innkjøpspriser ble offentliggjort høsten 2019, og viste til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Departementet har også høsten 2019 fått utredet mulige årsaker til forskjeller i innkjøpspriser og virkninger av restriksjoner på forskjeller i innkjøpspriser. Dette utgjør viktig innspill i regjeringens vurdering av tiltak for å fremme konkurransen i dagligvaremarkedet.»

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).
Vedtaket ble gitt en foreløpig omtale i Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet, der det fremgikk at regjeringen ville følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Regjeringen har utlyst en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Utredningen skal være klar i januar 2020. Regjeringen vil også vurdere handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge, og vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

3.12 Olje- og energidepartementet

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018)
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring i energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte. De vedtatte reglene om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap i henhold til endring i energiloven våren 2016, trer i kraft 1. januar 2021. Departementet har bedt NVE utforme nye forskrifts-bestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmelsene som skal tre i kraft i 2021. Forslagene til nye forskriftsbestemmelser er sendt på høring med frist 15. oktober 2019.
Det legges opp til at en ny lovsak om krav til funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp på egnet måte, om nødvendig som en lovsak som utredes, sendes på høring og fremmes for behandling i Stortinget på ordinær måte. Som for vedtak 551 (2017–2018) legges det opp til at en eventuell lovsak fremmes for behandling i Stortinget i god tid før ikrafttredelsestidspunktet i 2021 for kravene til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet.
I februar 2019 mottok Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet en rapport fra DNV GL om produksjon og bruk av hydrogen i Norge som faktagrunnlag til strategien. Samme måned ble det også avholdt et åpent innspillsmøte hvor representanter fra næringslivet, interesseorganisasjoner, akademia og virkemiddelapparatet deltok.
Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019. Stortinget vil orienteres på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 953, 15. juni 2017.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).
Slik det framgår av omtalen av vedtak nr. 245, 13. desember 2017, har Olje- og energidepartementet sendt på høring forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon til havs og forslag til åpning av områder for fornybar energiproduksjon etter havenergilova. Høringsfristen er satt til 1. november 2019.
Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når områder er åpnet og forskriften er fastsatt.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).
Olje- og energidepartementet utreder de spørsmål anmodningsvedtaket reiser og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO2-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).
Olje- og energidepartementet redegjorde for oppfølgingen av første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor energi- og miljøkomiteen merker seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp. Komiteen imøteså en orientering fra regjeringen i løpet av våren 2019.
Olje- og energidepartementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019 (side 113), kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO2 og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. 391 S (2018–2019).
En sentral del av det pågående arbeidet i fullskalaprosjektet er forhandlinger med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet. Det forhandles her om hvordan den statlige støtten i fullskala-prosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter er blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO2-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.
Utfallet av forhandlingene vil være et vesentlig bidrag til å utvikle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil på bakgrunn av fremforhandlede hovedprinsipper for eventuell støtte til investering og drift i fullskalaprosjektet, ha et bedre grunnlag for å gi en oppdatert redegjørelse for Stortinget om aktuelle finansieringsmodeller.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en status på arbeidet med finansierings-modeller for fangst, transport og lagring av CO2 når forhandlingsresultatet foreligger.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

3.13 Samferdselsdepartementet

Istandsetting av Tinnosbanen

Vedtak nr. 646, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Siv Mossleth om å utrede de samfunnsøkonomiske gevinstene og kostnadene ved istandsetting av verdensarvobjektet Tinnosbanen enten til ren museumsbane eller til en jernbanestrekning som også kan transportere gods og tømmer, jf. Dokument 8:125 S (2017–2018) og Innst. 224 S (2017–2018).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Samferdselsdepartementet at det hadde bestilt en utredning fra Jernbanedirektoratet og ville komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. S 13 (2018–2019) ingen merknader.
Utredningen som Samferdselsdepartementet bestilte fra Jernbanedirektoratet i 2018, vil bli ferdig i løpet av 2019. Departementet vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

Garanti for bompengelån på riksveg

Vedtak nr. 738, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 10. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om Samferdselsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ivar Odnes, Geir Pollestad, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Sigbjørn Gjelsvik om mindre bompenger gjennom statlig overtakelse av garanti på bompengelån, jf. Dokument 8:151 S (2017–2018) og Innst. 268 S (2017–2018).
I Prop. 1 S (2018–2019 opplyste Samferdselsdepartementet at det vurderer oppfølgingen av vedtaket og ville komme til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. S 13 (2018–2019) ingen merknader.
Samferdselsdepartementet har sammen med andre berørte departementer vurdert spørsmål knyttet til omfanget av fylkeskommunale og kommunale garantier for bompengelån, bl.a. alternative tiltak for å begrense garantiansvaret. Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers ble også engasjert for å utrede flere spørsmål knyttet til dette. Rapporten fra PricewaterhouseCoopers ble ferdig i mai 2019. Samferdselsdepartementet vurderer ennå oppfølgingen av vedtaket og vil komme tilbake til saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2019–2020) ingen merknader.»

4 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017

4.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).
Regjeringen viser til at spørsmålet om varslervern for utsendte arbeidstakere må vurderes i forhold til utsendingsdirektivet. Dette direktivet er nylig endret, jf. direktiv 2018/957/EU. Regjeringen har det nye direktivet til vurdering, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Spørsmålet om hvorvidt utsendte arbeidstakere skal omfattes av varslingsreglene vil inngå i arbeidet med gjennomføring av endringene i utsendingsdirektivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle

Vedtak nr. 862, 9. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S (2016–2017).
Departementet har hatt ute på offentlig høring et lovforslag om at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med at innleiereglene etterleves, samt å gi pålegg og ilegge sanksjoner ved ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 547 fra 15. mars 2018 og vedtak 821 fra 4. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.2 Barne- og familiedepartementet

Evaluering av felles foreldreansvar

Vedtak nr. 491, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Sjå nærare omtale under vedtak nr. 488 av 7. mars 2017. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før i 2023.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 606, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Ei interdepartemental arbeidsgruppe har gitt si faglege vurdering av behovet for regelendringar når det gjeld kravet om politiattest på tvers av sektorar. Arbeidsgruppa legg til grunn at det er større risiko for at eit overgrep kan skje dersom ein person er åleine med den mindreårige og/eller det kan oppstå eit tillitsforhold mellom dei. På område der det offentlege har eit overordna ansvar for ei teneste eller tilbyr ei teneste overfor mindreårige, meiner arbeidsgruppa at det offentlege har eit særskilt ansvar for å førebyggje overgrep, og at det er grunn til å innføre vandelskontroll. Arbeidsgruppa føreslår å innføre nye heimlar til å krevje barneomsorgsattest for mellom anna tilsette ved familievernkontor og offentleg oppnemnde sakkunnige i saker etter barnevernlova og i saker for domstolen etter barnelova. Regjeringa har ikkje teke stilling til forslaga. Rapporten frå arbeidsgruppa blei send på offentleg høyring 15. juli 2019 med høyringsfrist 31. oktober 2019. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis etter høyringa.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Ordning for å sertifisere alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn

Vedtak nr. 607, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi om vald og overgrep. Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å setje i gang arbeidet med å greie ut ei sertifiseringsordning for offentleg tilsette som er i kontakt med barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret

Vedtak nr. 779, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
I høyringsnotatet Forslag til ny barnevernslov, som blei sendt på høyring 4. april 2019, føreslår departementet at barnevernstenesta minst ein gang i året skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstenesta og korleis kommunen oppfyller sine plikter i eller i medhald av lova. Departementet tek sikte på å komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket i samband med ein proposisjon om ny barnevernslov.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Evaluering av ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon

Vedtak nr. 786, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Evalueringa består av to forskningsprosjekt, eitt før ordninga med gjeldsinformasjon kom i gang sommaren 2019, og eitt etter. Det fyrste er ferdig. Det andre vil SIFO byrje når gjeldsinformsjonsordninga har verka i minst to år, det vil seie tidlegast sommaren 2021. Etter at effekten av gjeldsinfomasjonsordninga på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientera Stortinget på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Saksbehandlingtiden ved utenlandsadopsjon

Vedtak nr. 789, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Ny adopsjonslov tok til å gjelde 1. juli 2018.
Ut frå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. 48 saker vart handsama av fagleg rådgivande utval i 2018. Av desse vart 27 saker handsama innanfor fristen på 30 dagar. I 21 av sakene vart fristen på 30 dagar overskriden, med ei gjennomsnittleg handsamingstid på om lag 46 dagar. Departementet vil arbeide vidare med tiltak for å få ned handsamingstida. Departementet vil halde Stortinget orientert om den vidare utviklinga i sakshandsaminga på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Oppfølging av adopterte og familiene deres

Vedtak nr. 790, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017). Departementet vil sjå oppmodingsvedtaket i samanheng med vedtak nr. 744 av 31. mai 2016. Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å kartleggje behovet for oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar. Kartlegginga er forventa å vere ferdig i 2020, og det kan då vurderast korleis vedtaket kan følgjast opp. Inntil det ligg føre meir kunnskap, føreslår departementet at Bufdir får tildelt midlar til å utarbeide målretta digital informasjon om adopsjon og vanlege utfordringar som adopterte og adoptivfamiliar kan møte i eit livsløpsperspektiv. Departementet føreslår òg ei koordinatorstilling i ein av adopsjonsorganisasjonane. Koordinatoren skal rettleie adoptivfamiliar og adopterte mellom anna der adopterte søkjer hjelp til å finne sin opphavelege familie. Sjå nærare omtale under programkategori 11.10. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga av oppmodingsvedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

4.3 Finansdepartementet

Land-for-land-rapportering

Vedtak nr. 48, 15. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring våren 2019. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen

Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

Finansdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«Av Prop. 1 S (2019–2020) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepartementet at det tok sikte på i inneverande stortingssesjon å setje ned eit lovutval for å revidere eiendomsmeglingsloven. Lovutvalet vil også kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Finansdepartementet tek sikte på å setje ned lovutvalet hausten 2019.’
I Innst. 5 S (2019–2020) tok finanskomiteen omtalen til orientering.
Regjeringa sette 11. oktober 2019 ned eit offentleg utval som skal evaluere eiendomsmeglingsloven og foreslå ei framtidsretta regulering (eiendomsmeglingsutvalet).»

4.4 Forsvarsdepartementet

Revidert lov om Etterretningstjenesten

Vedtak nr. 466, 21. februar 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet, jf. Innst. 164 S (2016–2017) til Dokument 7:2 (2015–2016).
Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede, og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å sikre at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn fremdrift, og lovforslaget ble sendt på alminnelig høring i november 2018. Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i løpet av 2020.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Det er behov for å jobbe videre med tematikken. Forsvarsdepartement er i ferd med å organisere arbeidet i samråd med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, der utredningen tjener som et grunnlagsdokument.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2019–2020).»

4.5 Helse- og omsorgsdepartementet

Helsestasjoner og bekymringsmeldinger

Vedtak nr. 620, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp ved at det i helselovene og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foretatt en tydeliggjøring av ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, samt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helsestasjonen i praksis bør følge opp dette, bl.a. med at å ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. I retningslinjene gis det eksempler på tiltak. Bekymringsmelding kan etter en individuell vurdering, bli konsekvens av ikke å melde. Helsepersonell kan etter en individuell vurdering informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner. Det vises til omtale under kap. 762, post 60.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at departementet henviser til lovendringene i Prop. 71 L (2016–2017), som komiteen behandlet i Innst. 378 L (2016–2017) og at disse endringene tydeliggjorde ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse for å bidra til forebygging og avdekking av vold og overgrep. Videre merker komiteen seg at det i retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gis anbefalinger for oppfølging av foreldre og barn som uteblir fra helsekonsultasjoner og at bekymringsmelding til barnevernet da kan vurderes. Komiteen kan ikke se at dette fullt ut svarer ut anmodningsvedtaket.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 847, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 848, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 849, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar

Vedtak nr. 850, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017).
Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen merknader.»

Handlingsplan for fysisk aktivitet

Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med et tiårig perspektiv. Utviklingsarbeidet gjennomføres i et samarbeid med alle berørte departementer, og det er lagt til rette for involvering av partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører. Overordnede mål, strategier og innsatsområder i handlingsplanen er omtalt i Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Handlingsplanen legges fram høsten 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med et tiårig perspektiv. Komiteen har merket seg at det er varslet i Meld. St. 19 (2018–2019) at regjeringen vil legge fram en handlingsplan i løpet av 2019. Komiteen forventer videre oppfølging av vedtaket. Komiteen viser samtidig til at regjeringen også høsten 2017 varslet at den vil starte arbeidet med utvikling av handlingsplanen.
Handlingsplanen vil bli lansert våren 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

4.6 Justis- og beredskapsdepartementet

Krenkingar av representantar frå andre statar

Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende i desember 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. I høyringsnotatet foreslår departementet å fjerne alternativet «opptre fornærmelig» i straffebodet. Departementet foreslår alternativt eit vilkår om at berre rettsstridige krenkingar kan gi straff, slik at det blir gjort klart at ein ikkje kan straffe ytringar som er verna av ytringsfridomen, sjå Grunnlova § 100 og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tilbod tunge narkotikamisbrukarar

Vedtak nr. 103, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, lyst ut eit forskingsprosjekt som skal vurdere det samla straffereaksjons- og behandlingstilbodet for tunge narkotikamisbrukarar og om innretninga av desse bør endrast. Utgreiinga skal vere ferdig i løpet av mars 2020. Vi viser elles til at regjeringa har sett ned eit offentleg utval som skal komme med forslag til gjennomføring av ei rusreform. Utvalet skal levere utgreiinga si innan utgangen av 2019.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S(2019–2020) ingen merknader.»

Evaluering av salærsatsen

Vedtak nr. 276, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Vedtaket er under behandling. Forskriftsendringen knyttet til reisegodtgjørelse ved fravær trådte i kraft 1. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet tildelte oppdrag om evaluering av endringen til eksterne konsulenter våren 2019. Evalueringen vil foreligge januar eller februar 2020.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Korrupsjonsføresegnene i straffeloven

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvida ansvar for ansvaret selskap har for korrupsjonshandlingar.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring våren 2020.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Omvendt valdsalarm ved brot på besøksforbod

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslige spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av inneverande stortingsperiode. Bruk av ordninga med omvend valdsalarm er ressurskrevjande og fordrer eit tett samarbeid mellom politiet og øvrig tenesteapparat. Mange av dei potensielle «brukarane» av omvend valdsalarm har tilleggsproblematikk utover at dei utgjer ein trussel for den som er utsett for vald.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Besøksforbod

Vedtak nr. 631, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Vedtaket er under behandling. Det visast til omtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Au pair

Vedtak nr. 743, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Regjeringa sende 29. mai 2018 på høyring eit forslag til endring av utlendingslova som fastset ein tilgang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som utnyttar au pairar. Departementet går no gjennom høyringsfråaegnene og tek sikte på å fremme eit lovforslag for Stortinget i løpet av inneverande stortingssesjon.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Au Pair

Vedtak nr. 744, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 54 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer og Innst. 305 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Det visast til omtale under vedtak 743, 2. juni 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

EOS-kontrollova

Vedtak nr. 879,13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bede om. Eit lovforslag vil bli fremja for Stortinget i inneverande stortingssesjon.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Innføring av tjenestenummer i kriminalomsorga

Vedtak nr. 889, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte når regjeringens konklusjoner i saken om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomrogen, senes høsten 2017»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og bereskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 414 S (2016–2017). Vedtaket er følgt opp. Bruk av tjenestenummer for tilsette i kriminalomsorgen er planlagt innført hausten 2019.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.
Oppfølging av vedtaket er forsinket. Kriminalomsorgsdirektoratet tar sikte på å innføre ordningen i løpet av første halvår 2020.»

Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar

Vedtak nr. 938,14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 100 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet tek sikte på å sende ut eit høyringsnotat med forslag om oppfølging av vedtaket i løpet av våren 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Forslag til lov- og forskriftsendringer som følger opp anmodningsvedtaket ble sendt på høring i desember 2019.»

Lagring av IP-data

Vedtak nr. 944,15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. Departementet har sett i gang eit arbeid med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei slik lagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tekniske løysingar som internettilbydarar nyttar, særleg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentar kan nytte den same IP-adressa samstundes.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Omvend valdsalarm

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:108 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).
Vedtaket er under behandling. På bakgrunn av dei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser, har departementet venta på ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publisert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vurdere behovet for lovendringar i løpet av inneverande stortingsperiode. Sjå også omtale av vedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.’
Justiskomitéen har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.7 Klima- og miljødepartementet

Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i skipsfart

Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–16) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og miljøkomiteen.
Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet utarbeida et teknisk kunnskapsgrunnlag for å greie ut høve til og konsekvensar av innføring av eit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart. Det er behov for å sjå biodrivstoff i skipsfart i samanheng med behov for biodrivstoff i andre sektorar som vegtrafikk og luftfart. Regjeringa vil derfor i etterkant av Klimakur 2030 vurdere å be direktorata utarbeide eit høyringsnotat og utkast til forskrift om omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart. Regjeringa vil på eigna måte komme tilbake til Stortinget.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

E10 som ny bransjestandard for bensin

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringa presenterte ein konkret plan for korleis den ser for seg å innføre E10 som ny bransjestandard for bensin i Prop. 1 S (2017–2018) s. 145–146. Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikkje kommentert dette. Vidare oppfølging er til vurdering i regjeringa.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), innstillinga si tilråding romartal I.
Miljødirektoratet har utgreidd ei ordning for å gjere det gratis å levere eigarlaust, marint avfall i hamn for fiskarar og andre, basert på erfaringane frå prosjektet «Fishing for litter». Departementet vurderer no Miljødirektoratet sine forslag. I dette arbeidet må det ses hen til EUs reviderte skipsavfallsdirektiv. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv

Vedtak nr. 591, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.
Den faglege gjennomgangen er delt i to fasar. Del ein er ei gjennomgang av tidlegare utgreiingar og ulike omgrep i omtale av ulvebestanden, og Miljødirektoratet vil levere på denne delen i desember 2019. Del to, som vil vere ein ny fagleg gjennomgang, vil bli levert sommaren 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.
Miljødirektoratets arbeid litt forsinket, og etaten vil levere del 1 i løpet av 1. kvartal 2020. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.»

Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne

Vedtak nr. 722, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017), Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
Plan for å løyse vedlikehaldsetterslepet på kulturminne blir presentert i ei eiga melding til Stortinget. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020. Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram som ein del av meldinga.’
Kultur- og familiekomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verneområder

Vedtak nr. 907, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal I.
Klima- og miljødepartementet har sett i gang arbeidet med å utarbeide ein plan for det vidare arbeidet med marint vern. Sjå òg omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016. Regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte i 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Legge frem faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen»

Vedtak nr. 909, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen», basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente av dette videreføres definisjonen av dette området og rammene for aktivitet som ble fastsatt i den i dag gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal IV.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020, med bakgrunn i oppdatert fagleg grunnlag frå Fagleg forum. Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp ved at arbeidet omfattar heile iskantsona inkludert Vesterisen.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten

Vedtak nr. 910, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017) Om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal V.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020, med bakgrunn i oppdatert fagleg grunnlag frå Fagleg forum.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. innstillinga si tilråding romartal I.
Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådningane frå utvalet, og lovendringane utgreiast. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fossilfrie anleggsprosjekt

Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Klima- og miljødepartementet har i 2019 sendt på høring forslag om endring av forskrift om forbod mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygningar. Forbodet blir foreslått utvida slik at òg bruk av mineralolje til byggvarme, dvs. mellombels oppvarming og tørking av bygningar under oppføring og rehabilitering, blir omfatta av forbodet.
Vidare oppfølging av vedtak 1105 av 21. juni 2017 må sjåast i samanheng med arbeidet knytt til oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017), om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren. Regjeringa arbeider med ein handlingsplan, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er ferdig. Sjå del II programkategori 12.20, for meir detaljert omtale.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stryke listekandidater

Vedtak nr. 700, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Innst. 306 S (2016–2017).
Valglovutvalget vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Dette vil sikre en grundig behandling av spørsmålet og god sammenheng med øvrige elementer i valgordningen. Valglovutvalget skal legge fram sin utredning innen 31. mai 2020. Utredningen skal deretter på en bred høring, før departementet fremmer forslag til lovendring.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Hyblifisering

Vedtak nr. 705, 29. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Ladepunkt i borettslag og sameier

Vedtak nr. 716, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt - med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Ladeklare bygg

Vedtak nr. 717, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet følger opp i 2019, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.
Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Sørsamisk språk

Vedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.9 Kulturdepartementet

Lov om medieansvar

Vedtak nr. 431, 17. januar 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.
Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 et forslag til ny medieansvarslov på høring. Høringsfristen var 1. oktober 2018. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet, og introduserer enkelte nye lovregler. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 24. september 2018 på høring et forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Selv om de to lovforslagene er hørt separat, av hhv. Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, er de utarbeidet i sammenheng og med tett kontakt mellom departementene. Regjeringen tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av høsten 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Kulturdepartementet la 6. desember 2019 fram et forslag til en ny medieansvarslov, jf. Prop. 31 L (2019–2020) Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven)

Helhetlig vurdering av museumsreformen

Vedtak nr. 486, 7. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hansson.
I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en museumsmelding som, i lys av museumsreformen, skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene. Meldingen vil også drøfte framtidsutfordringer og muligheter for museene, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Hovedbingospill via internett

Vedtak nr. 638, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringen trådte i kraft i januar 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse, dvs. innen januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Endring av forskrift til lov om lotterier mv.

Vedtak nr. 640, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.
7. juni 2019 nedsatte regjeringen et tverrfaglig utvalg som skal vurdere hvordan barn bedre kan beskyttes mot skadelig medieinnhold, særlig på elektroniske plattformer. Utvalgets mandat omfatter skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. I tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017), er utvalget først og fremst bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak. Utvalget ledes av advokat Jon Wessel-Aas og skal levere sin utredning innen 1. juli 2020.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.10 Kunnskapsdepartementet

Skule: Hovudmål og målformgrupper

Vedtak nr. 67, 22. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit, Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og Audun Lysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen rett til opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S (2016–2017).
Departementet viser til det foreløpige overslaget som Stortinget blei orientert om i budsjettproposisjonen for 2019, for kva det vil koste dersom elevar på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring på hovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga målformgruppe slik som elevar på barnetrinnet.
Kunnskapsdepartementet sette 22. september 2017 ned eit lovutval som fekk i oppgåve å gjere ein heilskapleg gjennomgang og ei vurdering av regelverket på området til grunnopplæringa. Utvalet skal levere utgreiinga si innan 1. desember 2019. Departementet vil vurdere ei eventuell endring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen i samband med oppfølginga av tilrådingane frå utvalet.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular

Vedtak nr. 642, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i samband med ei midtvegsevaluering av fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet set i gong evalueringa i 2020 og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Evaluering av fagskulereforma

Vedtak nr. 643, 2. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017):
Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket og set i 2020 i gang ei midtvegsevaluering av fagskulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Statlege oppreisingsordningar og mobbing

Vedtak nr. 672, 22. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø), jf. Innst. 302 L (2016–2017).
Departementet har følgt opp vedtaket ved å gå gjennom eksisterande ordningar for erstatning, oppreising og rettferdsvederlag og vurdert om eksisterande ordningar dekkjer formålet. Det finst ordningar som fangar opp dei mest alvorlege mobbesakene. Skuleeigar kan bli erstatningsansvarleg etter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskilde tilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferdsvederlag vere aktuelt, men mobbing fell som hovudregel utanfor desse ordningane. Departementet vil greie ut nærare om det bør innførast ei oppreisingsordning som skal gjelde særskilt for mobbesaker, og kome tilbake til Stortinget med eit eventuelt forslag til ordning. Det overordna målet for regjeringa er at færre elevar skal bli utsette for mobbing og krenkingar, og at skulane skal oppfylle aktivitetsplikta si.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Vern av lærartittelen

Vedtak nr. 774, 7. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om Lærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017).
Departementet meiner at det framleis er behov for eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei sertifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet viser også til merknaden frå Stortinget i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikkje oppfyller tilsettingsvilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryrket.
Departementet vil sjå nærare på spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka og kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Melding om kulturskule

Vedtak nr. 897, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for
framtiden.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf. Innst. 448 S (2016–2017).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til vedtaket hvor regjeringen ble bedt om å fremlegge en egen melding om en styrket kulturskole. Komiteen avventer meldingen før vedtaket kan kvitteres ut
Departementet har etter ei grundig vurdering bestemt at det er mest hensiktsmessig at kulturskule inngår som tema i den komande meldinga om barne- og ungdomskultur. Meldinga har som mål å sjå dei ulike verkemidla innanfor feltet barne- og ungdomskultur i samanheng, for i enda større grad å kome barn og unge til gode. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om meldinga.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk

Vedtak nr. 900, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017):
Regjeringa vil følge opp vedtak nr. 900, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar

Vedtak nr. 901, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 901, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse

Vedtak nr. 903, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om styrket spesialpedagogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf. Innst. 446 S (2016–2017).
Departementet vil følge opp vedtak nr. 903, 13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap som blir lagd fram for Stortinget hausten 2019, og vil kome tilbake med omtale i Prop. 1 S for 2021.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hundelova

Vedtak nr. 885,13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet står følgjande om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Stortinget ba ved oppmodningsvedtak den 13. juni 2017 om ein heilskapleg gjennomgang av hundeloven for å sikre at reglane om hundehald byggjer på eit godt og velfundert grunnlag.
Landbruks- og matdepartementet fekk ved kgl. res. den 15. februar 2019 overført ansvaret for hundeloven fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Departementet har starta opp arbeidet, og vil i løpet av høsten 2019 etablere ei arbeidsgruppe og invitere til eit innleiande innspelsmøte med innsending av skriftlege innspel i etterkant.’
Næringskomiteen hadde i Innst. 8 S (2019–2020) ikkje merknader.
Landbruks- og matdepartementet har etablert ei arbeidsgruppe og det er gjennomført eit innspelsmøte for relevante aktørar. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.»

4.12 Næring- og fiskeridepartementet

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:
Klima og miljø
Teknologioverføring
Samfunnssikkerhet
Forskning og utdanning»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Prop. 1 S (2018–2019) og Meld. St. 12 (2018–2019) varslet regjeringen at strategien vil legges frem for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. I Innst. 291 S (2018–2019) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at næringskomiteen i brev av 28. mars 2019 merker seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Strategien vil nå legges frem som en melding til Stortinget i andre halvår 2019.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019.»

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen:
Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren - et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia.
Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).
Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019. Stortingets anmodning har vært en del av grunnlaget for arbeidet med denne meldingen.»

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet fremgikk det at det ble tatt sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen var i sluttfasen med å vurdere forslaget. I Innst. 8 S (2018–2019), jf. Prop 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, merket næringskomiteen seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Politidirektoratet har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med å legge rammene for utstedelse av disse.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.’
Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Det skal avholdes et innspillsmøte med næringen og andre berørte aktører i oktober 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.
Det vises for øvrig til omtale under vedtak nr. 121 og 123 (2016–2017).’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016-2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.
Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har inngått i en referansegruppe som er konsultert under arbeidet. Utredningen ble 27. juni 2019 sendt på høring, med frist for innspill 27. september 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

4.13 Olje- og energidepartementet

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket følges opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen utarbeider en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer, som varslet i Granavolden-plattformen. Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er trukket med i arbeidet. Det tas sikte på at strategien ferdigstilles i løpet av 2019.
Stortinget vil bli orientert på egnet måte når endelig strategi foreligger. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.’
Energi- og miljøkomiteen hadde ingen merknader til oppfølgingen i Innst. 9 S (2019–2020).»

5 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2015–2016

5.1 Barne- og familiedepartementet

Bruk av tvang i barnevernet

Vedtak nr. 740, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er i gang med å setje ut eit forskingsoppdrag for å gå gjennom og stille saman kunnskap og innhente ny kunnskap om grensesetjing og tvang i barnevernet. Som ein del av oppdraget vil det vere viktig å få fram stemma til barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når Bufdir har levert tilrådingar på området.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).
Bufdir har inngått kontrakt med Folkehelseinstituttet om å utarbeide en kunnskapsoversikt om tvangsbruk i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, som etter planen skal leveres sommeren 2020. Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av vedtaket.»

Best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst for adopterte barn

Vedtak nr. 744, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Departementet vil sjå vedtaket i samanheng med oppmodingsvedtak 790 av 7. juni 2017.
Bufdir har sett ut eit oppdrag til Folkehelseinstituttet, som skal vurdere behov for oppfølging av adoptivfamiliar og adopterte. Prosjektet skal etter planen vere ferdig i juni 2020. Departementet vil orientere Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Pålagte barnevernstiltak under svangerskap

Vedtak nr. 745, 31. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste, jf. Innst. 318 S (2015–2016).
Bufdir har gitt Høgskolen i Innlandet i oppdrag å lage ei utgreiing som skal identifisere risikogrupper og vurdere kva slags tiltak barnevernet skal kunne setje i verk overfor gravide. Utgreiinga skal leverast sommaren 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

Lov om åpenheit om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner

Vedtak nr. 890, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:58 S (2015–2016) om eit representantforslag om lov om etikkinformasjon, jf. Innst. 384 S (2015–2016).
Det dåverande BLD sette i juni 2018 ned eit ekspertutval (Etikkinformasjonsutvalet) med brei representasjon som skal greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Etikkinformasjonsutvalet har i ein førebels statusrapport konkludert med at det er føremålstenleg å innføre ei informasjonsplikt, og arbeider derfor vidare med å greie ut korleis informasjonsplikta bør lovregulerast. Utvalet skal levere utgreiinga si til departementet i løpet av 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare oppfølginga av vedtaket når utgreiinga er ferdig.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).
På bakgrunn av utvalgets foreløpige rapport i juni 2019, ble mandatet til utvalget utvidet. Utvalget ble bedt om å utarbeide et konkret lovforslag og utrede konsekvensene av en lovregulering av en informasjonsplikt. Etikkinfomasjonsutvalget leverte rapporten til departementet 28. november 2019. Rapporten ble sendt på høring i desember 2019 med tre måneders frist.»

5.2 Helse- og omsorgsdepartementet

Basestrukturen for luftambulansen i Norge

Vedtak nr. 545, 17. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), jf. Innst. 206 S (2015–2016).
Vedtaket blir fulgt opp ved at de regionale helseforetakenes gjennomgang av basestrukturen blir omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram i løpet av 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2019–2020) ingen flertallsmerknader.
Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 ble lagt fram i november 2019.»

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon vil reise juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette spørsmålet etter å ha høstet erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) viser komiteens flertall til at oppdraget om å tilby alle kvinner gratis langtidsvirkende prevensjon ble gitt de regionale helseforetakene i 2017. Erfaringene med dette tilbudet er så langt ikke systematisert og det er ikke foretatt en registrering av hvor mange kvinner som har mottatt dette tilbudet. Flertallet viser til at det de seneste årene er inkludert svært få nye pasienter i LAR, og det er derfor lite tallgrunnlag å vurdere effekten ut fra.»

Tilbud og informasjon om LAR-behandling

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).
Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 fremgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av LAR. Helsedirektoratet arbeider nå med revidering av gjeldende retningslinje for gravide i LAR og denne retningslinjen vil etter planen bli publisert medio september 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen 2019.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at departementet har gitt helseforetakene oppdrag for å sikre at kvinner i LAR får informasjon og tilbud om nedtrapping av LAR-medikamenter. Komiteen har også merket seg at Helsedirektoratets revidering av retningslinje for gravide i LAR har blitt publisert.
Det vises til Prop. 19 S (2019–2020) hvor Helse- og omsorgsdepartementet har redegjort for at Helsedirektoratet har ferdigstilt den reviderte retningslinjen for gravide i LAR og at den ble publisert 19. september 2019. Retningslinjen har vært utarbeidet gjennom en omfattende prosess der alle berørte fagmiljøer, brukerorganisasjoner og relevante profesjoner har vært involvert og der alle berørte parter har stilt seg bak alle anbefalingene.»

Samarbeid mellom helseregistre og andre aktører

Vedtak nr. 658, 18. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker.
Vedtaket er fulgt opp gjennom forslag til endringer i helseregisterloven i høringsnotatet om tilgjengeliggjøring av helsedata, Høring – tilgjengeliggjøring av helsedata (endringer i helseregisterloven m.m.). Fristen for høringsinnspill er 4. november 2019. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår bl.a. lovregler for etablering av en nasjonal teknisk og organisatorisk løsning som infrastruktur for tilgjengeliggjøring av helsedata (helseanalyseplattformen og Helsedataservice). Videre foreslår regjeringen en satsing på 131 mill. kroner i budsjettet for 2020 til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jr. omtale under kap. 701, post 21. Midlene skal dekke investeringer i analyserom, dataplattform og mer avanserte analysetjenester. Dette er grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for å hente ut det store gevinstpotensialet som ligger i helseanalyseplattformen. Investeringene er avgjørende for å utvikle helseanalyseplattformen til det analyseøkosystemet som skal bidra til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Se også omtalen i Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at det er foreslått endringer i helseregisterloven om tilgjengeliggjøring av helsedata (Helseanalyseplattform og Helsedataservice) som er på høring (frist 4. november 2019). Komiteen merker seg videre at regjeringen foreslår å realisere nasjonal helseanalyseplattform som infrastruktur for tilgjengeliggjøring og analyser av helsedata, jf. omtale under kap. 701, post 21, som et viktig utgangspunkt for å utvikle helseanalyseplattformen til å realisere ambisjonene om næringsutvikling og innovasjon. Komiteen bemerker at det gjenstår beslutninger som ytterligere vil fremme samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører. Komiteen ønsker å avvente å utkvittere vedtaket inntil resultater fra høringsrunden foreligger og beslutninger er fattet.
Høringen er avsluttet og forslagene får bred tilslutning. Datatilsynet og noen andre høringsinstanser etterlyser nærmere utredning av personvernkonsekvensene. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å følge opp merknadene fra komiteen gjennom lovproposisjon som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2020.»

Ungdomshelsestrategi og reklame

Vedtak nr. 786, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849–853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at tiltak som er foreslått i Prop. 121 S (2018–2019) inkluderer å sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame rettet mot barn og unge, samt gjennomgå og vurdere innstramminger i regulering av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi og foreslå endringer i markedsføringsloven § 2 og § 21.»

Ungdomshelsestrategi og tiltak mot kroppspress

Vedtak nr. 787, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).
Vedtaket følges opp gjennom Barne- og familiedepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 849-853 truffet ved behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), jf. Innst. 344 S (2017–2018). Vedtakene 849 – 853 følges opp som del av Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, jf. Prop. 121 S (2018–2019). Anmodningsvedtak nr. 849 og 851 er under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og det vises til nærmere omtaler der. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame ikke ble foreslått i regjeringens strategi for ungdomshelse. Komiteen merker seg at tiltak som er foreslått i Prop. 121 S (2018–2019), inkluderer å sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame rettet mot barn og unge, samt gjennomgå og vurdere innstramminger i regulering av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi og foreslå endringer i markedsføringsloven § 2 og § 21.»

Behandlingstilbud til barn og unge

Vedtak nr. 839, 9. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 13. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).
BUP er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for BUP (2018). I pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er det tydeliggjort at mulige alternativer til legemiddelbruk bør drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges. Det vises til nærmere omtale under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2019–2020) merker komiteen seg at Helsedirektoratet har tilrettelagt for at kunnskapsbaserte medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, og at det i pakkeforløp for barn og unges psykiske helse (2018) er tydeliggjort ved at mulige alternativer til legemiddelbruk drøftes med pasienten og/eller foreldre før legemidler eventuelt velges. Komiteen merker seg også at Helse- og omsorgsdepartementet bevilget 3 mill. kroner til Helsedirektoratet i 2019 for å vurdere tiltak for riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge og at direktoratet også skal foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller. Komiteen ønsker å avvente å utkvittere vedtaket inntil dette er ferdig implementert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når årsrapportering fra Helsedirektoratet foreligger.»

5.3 Justis- og beredskapsdepartementet

Lokale til sosial dumping

Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:117 S (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffelova slik at utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verksemd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende i desember 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket, med høyringsfrist 15. april. 2019.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Religiøse leiarar

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet greier i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet ut om og i tilfelle på kva måte det kan vera formålstenleg med særskilde tiltak i reglane om opphaldsløyve for å nå formålet bak vedtaket. Departementet har fått synspunkt på forslag til moglege tiltak frå underliggende organ og andre departement som må utgreiast nærmare.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Tilsyn med drift av asylmottak

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).
Vedtaket er til behandling. Ei eventuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan ha store økonomiske og administrative konsekvensar, og det er viktig at vedtaket er grundig utgreidd. Departementet vil komme tilbake til korleis vedtaket skal følgjast opp.’
Kommunal- og forvaltningskomitéen har i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.
Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2020.»

5.4 Klima- og miljødepartementet

Legge fram plan for marine verneområde

Vedtak nr. 668, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal II.
Regjeringas oppfølging av Stortingets vedtak er omtalt i Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltingsplanen for Norskehavet, side 82:
«Det er sett i gang arbeid med ein plan for det vidare arbeidet med marine verneområde. Det vil som del av planen for det vidare arbeidet med marine verneområde bli gjennomført ei evaluering av status for arbeidet med vern og beskyttelse av marine område, og identifisering av vidare behov for vern og beskyttelse med bakgrunn i nasjonale og internasjonale mål. Dette vil inngå i grunnlaget for det vidare arbeidet med marint vern i territorialfarvatnet og bevaring av marine område utanfor territorialgrensen. Det vil i forvaltninga av havområda fortløpande bli vurdert på grunnlag av tilgjengeleg kunnskap om det er behov for nye tiltak for å bevare marine naturverdiar.»
Regjeringa tek sikte på å komme tilbake til Stortinget på eigna måte i 2020.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Klargjøring av hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringete økosystemer

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016), om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillingas romartal III.
Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådets tilrådingar kom i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført naudsynt vidareutvikling og utprøving av fagsystemet. Det skal etter planen vere klart til bruk frå og med 2020. Tilstand i økosystema kan då vurderast, og også kva som er sett på som forringa økosystem, og omfanget av dette. Klima- og miljødepartementet vil på dette grunnlaget prioritere aktuelle restaureringstiltak med sikte at 15 pst. av dei forringa økosystema er restaurerte innan 2025. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kvalitetsnormer for økosystemer som del av utviklingen av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016), om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillingas romartal IV.
Forvaltingsmåla vil vere baserte på vurdering av tilstanden i økosystema, forvaltningsvise vurderingar og avvegingar og samfunnsøkonomiske vurderingar. Klima- og miljødepartementet vurderer også ulike konsept for heilskaplege forvaltningsplaner som ein del av dette arbeidet. Samtidig blir det vurdert om, og eventuelt på kva måte, forvaltingsmåla bør fastsetjast som kvalitetsnormer etter naturmangfaldlova §13. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.
Ei direktoratsgruppe leia av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Gruppa skal utarbeide ein samla prioritert tiltaksplan for å betre situasjonen for sjøfugl. Den endelege handlingsplanen skal etter planen leggjast fram i løpet av 2020. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kvalitetsnorm for villrein

Vedtak nr. 677, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart fatta ved Stortinget si behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), jf. innstillinga romartal XIII.
Miljødirektoratet har levert eit faggrunnlag og forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein som etter planen skal sendast på høyring hausten 2019. Klima- og miljødepartementet tek sikte på å ha ein miljøkvalitetsnorm på plass i løpet av 2020.
Miljødirektoratet har levert ei fagleg vurdering av høvet til å kunne utvikle miljøkvalitetsnormer for fleire haustbare småviltarter – lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns. Klima- og miljødepartementet vurderer om det bør utviklast miljøkvalitetsnormer for nokre av desse artene. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), innstilling si tilråding romartal I.
EU sitt kjemikaliebyrå (ECHA) har utarbeidd eit forslag til restriksjon mot mikroplast i blant anna kroppspleieprodukt. Forslaget har vore på høyring og Miljødirektoratet har sendt ei uttale til ECHA. Norske miljømyndigheiter vil aktivt følgje arbeidet etter høyring. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

Norge skal være klimanøytralt i 2030

Vedtak nr. 897, 14. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 16. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019¬–2020) for Klima- og miljødepartementet fremgår følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop. 115 S (2015–2016), om samtykke til ratifikasjon av Parisavtala.
I Meld. St. 41 (2016–2017) er det vist til at Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ei omtale om oppfølginga av klimanøytralitetsmålet på eit eigna tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelinga vart vedteken i EU i mai 2018, men regelverket sine konsekvensar for Noreg avheng av eit utkast til avtale om felles oppfylling som framleis er til vurdering i EU. Regjeringa vil, i lys av rammene for denne avtala, komme tilbake til Stortinget med ei heilskapleg omtale om oppfølging av klimanøytralitetsmålet. Internasjonale marknadsmekanismar vil vere viktige for å oppfylle klimanøytralitetsmålet. Høve til kvotekjøp under Kyotoprotokollen blir truleg avslutta i 2020, som er det siste året i den andre skyldnadsperioden. I Parisavtala er det lagt opp til vidare marknadsbasert samarbeid, blant anna gjennom ein ny FN-styrt marknadsmekanisme som kan erstatte dei prosjektbaserte mekanismane under Kyotoprotokollen. Noreg arbeider aktivt for å få på plass ein slik ny mekanisme. Noreg støttar blant anna Verdsbankens fondsinitiativ Transformative Carbon Asset Facility (TCAF) som utviklar pilot-program. Kor omfattande marknaden for samarbeid om utsleppsreduksjonar vil bli under Parisavtala er uvisst. Det inneber uvisse både om omfang og pris for utsleppsreduksjonar som kan oppnåast ved slikt samarbeid. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen hadde i Innst. 9 S (2019–2020) ingen merknader.»

5.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

Vedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016).
For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for registrering av ansattes økonomiske interesser. Forslag til retningslinjer har vært på høring, og departementet arbeider med den videre oppfølgingen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak nr. 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggsmandat å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. Utvalget avga sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet 14. juni 2019. Departementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om videre oppfølging, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2020.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 16 S (2019–2020).»

Endringer i valgloven

Vedtak nr. 861, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016).
Vedtaket vil følges opp i arbeidet til valglovutvalget, se omtale under anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

5.6 Kulturdepartementet

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 362, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i større grad gi tilskudd til frivillige organisasjoner gjennom avtaler over flere år.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).
Kulturdepartementet følger opp anmodningsvedtaket som del av oppfølgingen av Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken. Det planlegges blant annet et pilotprosjekt med tilskuddsordninger som skal ta i bruk flerårige avtaler.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.»

Rammeverket for Kringkastingsrådet

Vedtak nr. 502, 1. mars 2016.

«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 178 S (2015–2016), jf. Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Kulturdepartementet fremmet 29. mars 2019 Prop. 58 L (2018–2019) med forslag til endringer i kringkastingsloven mv. Departementet foreslo bl.a. at reglene for oppnevning av Kringkastingsrådet endres slik at Stortinget oppnevner ti av Kringkastingsrådets fjorten medlemmer, samt at det fastsettes i forskrift at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Anmodningsvedtaket om endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet er fulgt opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 334 L (2018–2019) og lovvedtak 87 (2018–2019). Departementet tar sikte på å fastsette nærmere regler om at Kringkastingsrådet skal vike i saker som er klaget inn for PFU i kringkastingsforskriften i løpet av 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Kongen i statsråd fastsatte 13. desember 2019 en ny bestemmelse om Kringkastingsrådets mandat i forskrift om kringkasting § 1-9, med virkning fra 1. januar 2020. Bestemmelsen presiserer at den klare hovedregelen fremover er at Kringkastingsrådet verken skal vurdere saker som er innklaget for PFU eller problemstillinger som direkte reguleres i Vær Varsom-plakaten knyttet til enkeltprogrammer.»

5.7 Kunnskapsdepartementet

Auka karenstid for norsk statsborgarskap

Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet viser til oppmodingsvedtak nr. 439, vedtakspunkt 10, 12. januar 2016, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering.
Regjeringa hadde i 2017 ute på høyring forslag om auka karenstid for statsborgarskap ved straffbare handlingar. Oppmodingsvedtaket er under behandling. Departementet vil kome tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunalkomiteen hadde i Innst. 16 S (2019–2020) ingen merknader.»

Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar

Vedtak nr. 480, 11. februar 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer i skolens regi.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015–2016).
Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018, og Stortinget seier dette i Innst. 291 S (2018–2019):
«Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for å hjelpe minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak før vedtaket kvitteres ut
Utdanningsdirektoratet har som oppfølging av oppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunnskap om utfordringsbildet når det gjeld deltakinga til minoritetsspråklege elevar på overnattingsturar i regi av skulen. Deltaking på overnattingsturar er ei utfordring som gjeld fleire elevgrupper enn minoritetsspråklege. Støttemateriell til skulane må derfor bidra til å sikre deltaking for alle elevgrupper. Utdanningsdirektoratet vil derfor ta inn råd om denne tematikken i generelle rettleiingar om skule–heim-samarbeid. Dette generelle støttemateriellet vil bli gjort meir tilgjengeleg for minoritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennom omsetjing til fleire språk.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Kartlegging i barnehagane

Vedtak nr. 789, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny § 2 første ledd i barnehageloven som ivaretar et eventuelt behov for lovhjemling av barnehagens behandling av personopplysninger, men som på ingen måte legger til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet er i gang med det oppfølgande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vurdere korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen skal eventuelle forslag til lovendringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet av våren 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Personopplysningar

Vedtak nr. 791, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som klargjør hjemmelsgrunnlaget for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det understrekes at det ikke skal legges til rette for mer dokumentasjon, kartlegging og måling av det enkelte barn.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016).
Den nye personopplysningslova, som gjennomfører forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli 2018. Departementet er i gang med det oppfølgande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vurdere korleis reglane for innsamling, oppbevaring og bruk av personopplysningar om barn i barnehagar bør vere for å vareta både personvernet til barnet og kravet om at barnehagen skal gi eit tilrettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet. Etter planen skal eventuelle forslag til lovendringar sendast ut på alminneleg høyring i løpet av våren 2020.
Departementet vil kome tilbake til vedtak nr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø

Vedtak nr. 792, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet har sett i gang eit eige lovarbeid om psykososialt barnehagemiljø og har sendt eit forslag til endringar i barnehageloven ut på høyring i august 2019. Departementet vil kome tilbake til Stortinget med ein lovproposisjon våren 2020.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Krav om norsk og samisk språk

Vedtak nr. 796, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) om den delen av vedtaket som gjeld norsk språk, og at denne delen er kvittert ut gjennom ei lovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf. barnehagelova § 18a. Når det gjeld den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, heng dette saman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Departementet er i gang med oppfølginga av utgreiinga, og vil som ein del av dette arbeidet også vurdere spørsmålet om samiskspråkleg kompetanse i samiske barnehagar.
Regjeringa er oppteken av eit godt opplæringstilbod for samiske barn og unge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 21. juni 2019 fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringa på at mangelen på samiskspråklege tilsette er den største utfordringa for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skule. Auka rekruttering til arbeid i barnehage og skule er viktig for å sikre at samiske barn og unge får rettene sine varetekne. Dette er eit langsiktig arbeid som òg heng saman med det generelle rekrutteringsarbeidet for å få oppfylt pedagognorma og bemanningsnorma i barnehagane. Arbeidet krev samarbeid mellom fleire partar, og departementet legg opp til ein god prosess med Sametinget og andre aktørar. Løyvinga til Sametinget blei auka med 5 mill. kroner frå 2017 for å styrke kvaliteten i barnehagen. Det er også viktig at kommunane blir flinkare til å rekruttere fleire tilsette med relevant kompetanse i barnehagane. Samisk høgskole har fått midlar øyremerkt for rekruttering til samisk utdanning, men det er ikkje nok kvalifiserte søkarar til å fylle alle ledige plassar. Som eit tiltak for å få fleire samiske studentar på barnehagelærarutdanninga (BLU), får kandidatar som har teke minst 60 studiepoeng i samisk språk i tillegg til BLU, sletta 50 000 kroner av studielånet sitt. Nord universitet planlegg å starte ei arbeidsplassbasert sør- og lulesamisk barnehagelærarutdanning frå 2020.
Departementet vil kome tilbake til den delen av vedtaket som gjeld samisk språk, overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

Barnehage: Rekruttering av menn

Vedtak nr. 800, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kanrekruttere flere menn til å arbeide i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med behandlinga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S (2015–2016).
I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil styrke rekrutteringa av menn til barnehagane og at ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Kunnskapsdepartementet har bestilt rapporten Rekruttering av menn i grunnskolelærerutdanning frå Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Rapporten blir etter planen publisert hausten 2019, og omfattar mellom anna svar frå spørjeundersøkingar retta mot både mannlege lærarstudentar og elevar i siste året på vidaregåande skule. Resultata er interessante for å få fram kva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkje tek ei lærarutdanning. Det seier òg noko om korleis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleire menn skal finne det attraktivt å vere lærar for dei yngste barna. Kunnskapsdepartementet skal følge opp rapporten, noko som vil ha relevans også for vurdering av tiltak for å auke rekrutteringa av menn til barnehagelærarutdanninga.
Viktige funn er følgande:
  • Studentane knyter negative opplevingar til det å høyre til det underrepresenterte kjønnet i utdanninga, men fagleg og sosial integrering ser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksis kan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane, og mannlege studentar har ofte erfaring med å arbeide med barn frå tidlegare.

  • Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk (indre) motivasjon som ein viktig motivasjonsfaktor for læraryrket for både jenter og gutar. Låg lønn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vil bli lærar.

  • Funna tyder på ein samanheng mellom det at gutar har erfaring med å jobbe med barn, og tendensen til å velje lærarutdanning. Derfor er prosjektet «Leikeressurs», som ein del kommunar har praktisert, særleg interessant. Der har gutar i ungdomsskulen fått tilbod om ekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at dei skal få erfaring som kan motivere dei til å velje å arbeide med barn seinare, og dermed auke sjansen for at dei tek ei lærarutdanning.

Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategien Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret for og moglegheita til å vareta likestillingsperspektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane, noko som blir understreka i strategien. Østlandsforskning, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning og Likestillingssenteret har saman publisert Ressurshefte for å rekruttere og beholde menn i barnehagen. «Leikeressurs» som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagar på nettet.
Kunnskapsdepartementet er i dialog med Kulturdepartementet om tiltak for likestilte utdanningsval, der også tiltak retta mot barnehagelærarutdanninga inngår. Kulturdepartementet via Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utlyst prosjektet Utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren, med frist 23. august 2019. Størrelsen på utlysinga er 1 mill. kroner, og tidsramma er sju månader. Formålet med oppdraget er å gjennomføre ei utgreiing om korleis ein kan auke andelen menn i helse- og omsorgssektoren og få meir kunnskap om kva som påverkar menns haldningar til å gå inn i kvinnedominerte yrke. Dette er relevant også for barnehagelærarutdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følge med på prosjektet.
Departementet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2019–2020) ingen merknader.»

5.8 Nærings- og fiskeridepartementet

Romstrategi

Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2015–2016).
Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2019–2020) følgende merknad:
«Komiteen viser til at det har gått veldig lang tid siden vedtaket ble gjort i Stortinget. Det er ikke gjort rede for hvorfor det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.»
Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet ble lagt frem 13. desember 2019.»

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).
Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Tiltaksplanen er fortsatt under arbeid. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Et flertall i Næringskomiteen har ikke merknader til anmodningsvedtaket i Innst. 8 S (2019–2020).»

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Vedtak nr. 574, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).
En arbeidsgruppe gjennomgikk det etablerte kunnskapsgrunnlaget og vurderte muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning i Norge. Arbeidsgruppen så nærmere på realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. Rapport fra arbeidsgruppen ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rapporten ble behandlet i departementet og oppfølging ble gjort i tildelingsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Havforskningsinstituttet for 2019, hvor det spesifikt ble uttalt at:
«Instituttet skal styrke kunnskapsgrunnlaget om interaksjoner i økosystemene der slik kunnskap kan bidra til en bedre utnyttelse av marine ressurser (flerbestandsforvaltning) med utgangspunkt i prioriteringene i Flerbestandsrapporten som ble lagt frem i mai 2018
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2019–2020) følgende merknad:
«Komiteen mener at vedtaket ikke er fulgt opp når det gjelder å legge frem en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning
Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp Stortingets anmodning i styringsdialogen med Havforskningsinstituttet. Som i 2019, har departementet i tildelingsbrevet for 2020 spesifisert at Havforskningsinstituttet skal styrke bestands- og ressursforskningen med sikte på en flerbestandsforvaltning der det er mulig, ved å øke kunnskapsgrunnlag om interaksjoner i økosystemene. Oppfølging av føringen vil være en del av styringsdialogen med Havforskningsinstituttet.
Nærings- og fiskeridepartementet noterer at næringskomiteen ikke oppfatter vedtaket som fulgt opp, jf. næringskomiteens merknad i Innst. 8 S (2019–2020). Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om resultater til nå og videre plan for arbeidet i forbindelse med budsjettforslaget for 2021.»

6 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2014–2015

6.1 Barne- og familiedepartementet

Nytt felles anbud for faste barnevernsplasser

Vedtak nr. 16, 13. november 2014

«Stortinget ber regjeringen, når nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser blir utlyst, å legge til grunn at kontraktene gjøres langsiktige/løpende, med jevnlig kontraktsoppfølging og gjensidig oppsigelsesmulighet som ivaretar barnas behov for langsiktighet.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8:85 (2013–2014) om eit representantforslag om ideelle organisasjonar og skjerma anbod, jf. Innst. 31 S (2014–2015).
Vedtaket gjeld ved ny felles konkurranse om kjøp av faste plassar i institusjon. Dagens kontraktar er forlengde til 2021. Ein felles konkurranse vil derfor tidlegast kunngjerast i 2020. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølginga av vedtaket på eigna vis.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader i Innst. 14 S (2019–2020).»

6.2 Justis- og beredskapsdepartementet

Foreldingsreglar

Vedtak nr. 462, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:4 L (2014–2015) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen for brot på straffelova § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) og Innst. 172 L (2014–2015).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende i desember 2018 på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket. I høyringsnotatet foreslår departementet bl.a. at straffansvaret etter §§ 175 (grov tortur), 274 (grov kroppsskade), 283 (grov mishandling i nære relasjonar), 285 (grov kjønnslemlesting) og 328 (grovt ran) ikkje blir forelda viss ei dødsfølgje inngår i vurderinga av om eit lovbrot er grovt. Eventuelle meirutgifter ved forslaget er truleg avgrensa.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

Kompensasjonsordning 110-sentralar

Vedtak nr. 645, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 22. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det skal utformast ei kompensasjonsordning for 110-sentralar som blir nedlagde som følgje av at politiet sine operasjonssentralar og brannvesenet sine 110-sentralar blir samlokaliserte. Prinsipielt sett er det eit kommunalt ansvar å etablere og drifte slike sentralar. Det er allereie løyva betydelege midlar til samlokalisering for å skape ei betre nødmeldingsteneste til befolkninga, og denne samlokaliseringa er gjennomført og under planlegging.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.»

6.3 Kulturdepartementet

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.
Granavollplattformen slår fast at regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering. I samarbeid med regjeringen utreder Sparebankstiftelsen DNB for tiden ulike alternativ for framtidig bruk av bygningen. Resultatet er forventet framlagt innen utgangen av 2019 og vil danne grunnlag for det videre arbeidet.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2019–2020) ingen merknader.
Det er gjennomført omfattende intervju- og kartleggingsarbeid. En første rapport fra Sparebankstiftelsen DNB ventes å foreligge våren 2020.»

7 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

7.1 Nærings- og fiskeridepartementet

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementes oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at et høringsnotat med forslag til alternative løsninger, herunder en løsning med elektronisk aksjeeierbok i Altinn, var på høring våren 2016. Det fremgikk også at regjeringen tok sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i inneværende stortingssesjon og nærmere utrede den tekniske løsningen. I Innst. 8 S (2017–2018) viste næringskomiteen til at komiteen ba om at løsningen skulle være på plass i løpet av 2015. Komiteen viste videre til at regjeringen ville legge frem lovendringer og understreket behovet for å sikre rask fremdrift i saken.
I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikk det at en løsning som skulle følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiere burde utarbeides slik at den på sikt også kunne tilpasses det arbeidet som skjedde i hvitvaskingslovutvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II fra desember 2016 en egen lov om register over reelle rettighetshavere.
I Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo regjeringen å etablere et register for reelle rettighetshavere. Anmodningsvedtaket ble med dette ansett for å være fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet. Næringskomiteen delte ikke departementets vurdering, jf. Innst. 8 S (2018–2019) og understreket at arbeidet med anmodningsvedtaket nå måtte videreføres og sluttføres. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Registeret vil omfatte selskapets aksjeeiere. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene for å ivareta krav stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere.
Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet og Brønnøysundregistrene, ser nå på hvordan registeret over reelle rettighetshavere kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om aksjeeiere mer generelt.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2019–2020) følgende merknad:
«Komiteen viser til regjeringens rapportering på feltet. Komiteen viser til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken
Informasjon om eierskap er i dag spredt på mange registre, og selskaper og eiere må rapportere de samme opplysningene flere ganger. Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, ser nå på muligheten for en helhetlig og sammenhengende løsning for eierskapinformasjon. Målet er enklere og bedre tilgang til informasjon om eiere av aksjeselskaper samtidig som næringslivets totale arbeidsbyrde knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

8 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013

8.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Sivilombodsmannen som partshjelper

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Justis- og beredskapsdepartementete uttaler i brev 29. januar 2020:

«I Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er dokument 8:122 S (2012–2013 og Innst. 379 S (2012–2013).
Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet tek sikte på å sende på høyring forslag til lovendringar hausten 2019 for å følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stortingssesjon.’
Stortingsflertallet har i Innst. 6 S (2019–2020) ingen merknader.
Forslaget vil bli sendt på høring innen første halvår 2020.»

Tilråding

Statsministerens kontor

tilrår:

Tilråding fra Statsministerens kontor 14. februar 2020 om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018–2019 blir sendt Stortinget.