Kap. 1151

Prop. 99 S

(2019–2020)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021)

Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 7. mai 2020, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2020/2021, inngått mellom staten og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) 27. februar 2020.

I kapittel 1 og 2 gjennomgås det politiske grunnlaget og noen av de ytre rammene for avtalen. Kapittel 3 går nærmere inn på gjennomføringen av forhandlingene. Kapittel 4 omtaler den økonomiske utviklingen i reindriften. I kapittel 5 gjøres det rede for enkelte viktige politikkområder, og kapittel 6 redegjør nærmere for Reindriftsavtalen 2020/2021. Kapittel 7 omtaler forslag til endringer i statsbudsjettet 2020.

Reindriftsavtalen 2020/2021 gjelder bevilgninger over kapittel 1151 for kalenderåret 2021, og omdisponeringer mellom poster i 2020. Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til Reindriftsavtalen 2020/2021, som er knyttet til bevilgninger i 2021.

Øvrige budsjettforslag som det er redegjort for i denne proposisjonen, legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2020/2021, med en oversikt over fordelingen av rammen og sluttprotokoll fra forhandlingene, ligger som vedlegg til proposisjonen.

1.1 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021

Reindriftsavtaleforhandlingene er gjennomført på grunnlag av Hovedavtalen for reindriften. Det politiske grunnlaget for forhandlingene er den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk. Grunnlaget for Reindriftsavtalen 2020/2021 er Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, Granavolden-plattformen, og Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaleproposisjoner.

Sametinget fremmer et eget innspill til reindriftsavtaleforhandlingene.

1.1.1 Hovedavtalen for reindriften

Gjeldende hovedavtale ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i avtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale, med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Økonomisk utvalg for reindriften utarbeider et totalregnskap som grunnlag for dette arbeidet.

Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold enn de økonomiske virkemidlene. Det kan være faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske reindriftsamers landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med forhandlingene om reindrifts avtalen. Norske reindriftsamers landsforbund kan likevel løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske reindriftsamers landsforbund får tatt opp saken med rette departement.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. mars. Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

1.1.2 Stortingsmelding om reindriftspolitikken

Den 5. april 2017 la regjeringen frem Meld. St. nr. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken var den første meldingen om reindrift på 25 år.

I meldingen vises det til at økologisk bærekraftig drift og økt produksjon danner grunn laget for de unike mulighetene i reindriften. I meldingen presenteres strategier og tiltak for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en rasjonell og markedsorientert retning. Reindriftens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Dette vil sikre grunnlaget for den unike næringen og kulturbæreren som reindriften er. Dette er hovedbudskapet i meldingen.

Ved behandling av meldingen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til de tiltakene som var foreslått i meldingen.

1.1.3 Stortingets behandling av reindriftsavtaleproposisjonen

Stortinget behandler reindriftspolitikken minst to ganger i året – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Innstillingene ved behandling av de fem siste års avtaleproposisjoner viser at en samlet næringskomité i hovedsak har støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Videre at det er bred politisk enighet i den dreining man har hatt i virkemidlene de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet.

Ved behandlingen av inneværende avtale, Reindriftsavtalen 2019/2020, uttalte næringskomiteen seg slik i Innst. 415 S (2018–2019):

«Komiteen merker seg at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindrifts næringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, er enige i at tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og omsetning, skal prioriteres, og at det legges til rette for de rein eierne som har reindrift som hovednæring.»

1.1.4 Granavolden-plattformen

Granavolden-plattformen viser til at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for dette sikres gjennom en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene. Derfor vil regjeringen, i samarbeid med reindriftsnæringen, legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring. Næringen må fortsette markedsorienteringen.

Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:

  • Legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring som gir grunnlag for økonomisk lønnsomhet og samisk kultur.

  • Følge opp reindriftsmeldingen, blant annet gjennom endringer i reindriftsloven.

  • Skjerpe kravene til offentliggjøring av reintall.

  • Sanksjonere mot ny reintallsposisjonering for å hindre tilpasning på en måte som fortrenger aktører som har forholdt seg lojalt til tidligere fattede vedtak.

  • Arbeide for å få på plass norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

  • Bekjempe dyresykdommen skrantesyke.

  • Vurdere innretningen på tilskudd til reindrift med tanke på både å stimulere til næringsutvikling ved å belønne matproduksjon samtidig som man ivaretar kulturbaserte aspekter ved reindriften.

1.1.5 Sametingets innspill til reindriftsforhandlingene

Sametinget har status som observatør i de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Dette innebærer at Sametingets representant følger de interne møtene på statens side under forhandlingene. Videre har Sametinget, i henhold til § 4 i Hoved avtalenfor reindriften, anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandlet sitt innspill til årets forhandlinger under sitt plenumsmøte i desember 2019. Innspillet ble presentert i et eget møte mellom politisk ledelse i Landbruks- og mat departe mentet og Sametinget 8. januar 2020.

I sitt innspill ber Sametinget om at avtalepartene prioriterer tiltak som sikrer reindriftens arealgrunnlag, tiltak som legger til rette for en positiv økonomisk utvikling, virkemidler som sikrer rekruttering og kompetanseheving, og virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og den familiebaserte reindriften. Videre foreslås tiltak som sikrer velferdsordninger og HMS- tiltak.

I tillegg opprettholder Sametinget tidligere krav om at det gjennomføres konsultasjoner om statens tilbud før det overleveres.

Slik som tidligere år er kravet om konsultasjoner om statens tilbud avvist. Gjennomføring av konsultasjoner med Sametinget om innretningen av statens tilbud vil begrense avtalepartenes handlingsrom, og etter departementets vurdering ikke være forenlig med formålet med næringsavtalene. Regjeringens politikk er å videreføre gjeldende hovedavtale, og med det opprettholde en reindriftsavtale inngått mellom staten ved Landbruks- og matdepartementet, og reindriftsnæringen representert ved Norske reindriftsamers landsforbund.

2 Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel

2.1 Kort om utvikling av reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens formål og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet var det en forholdsvis sterk vekst i over føringene over reindriftsavtalen. Disse overføringene ga reindriftsutøverne økt økonomisk trygghet og en mulighet til å videreutvikle reindriften som næring. Samtidig bidro overføringene til en utilsiktet virkning ved at reintallet økte, og da særlig reintallet i deler av Finnmark. På 1990-tallet sto reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintallsutviklingen og inntektsfordelingen, sentralt når man drøftet innretningen av de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen. Innretningen av de økonomiske virkemidlene viste seg etter hvert ikke å ha den ønskede effekt på reintallstilpasningen. Fra og med Reindriftsavtalen 2003/2004 ble derfor tilskuddsordningene lagt vesentlig om. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag ble endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kilo), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kroner). Videre er det rettet oppmerksomhet mot tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt, ved fortsatt å stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping.

Siden den store omleggingen i tilskuddsordningene i Reindriftsavtalen 2003/2004 er hoved linjene i tilskuddssystemet opprettholdt. Dette har bidratt til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. Særlig har dette vært viktig i forbindelse med, og i etterkant av, at tilpassing av reintallet er gjennomført. I den forbindelse trekkes det også fram at rein drifts loven av 2007 gjorde det mulig å knytte virkemidlene over reindriftsavtalen tettere sammen med de lovbaserte virkemidlene for å nå de fastsatte reindriftspolitiske målene. Dette har blant annet hatt som konsekvens at siidaandeler som ikke har fulgt gitte reduksjonskrav ikke er tilskuddsberettiget.

2.2 Inneværende reindriftsavtale

Reindriftsavtalen 2019/2020 har en ramme på 136,1 mill. kroner. Rammen ble økt med 13,0 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2018/2019.

Hovedmålet for Reindriftsavtalen 2019/2020 er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Tilskuddsordningene som styrker produksjon og omsetning er prioritert, og det legges til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.

Videre innebærer inneværende avtale en betydelig økning av tilskuddet til reinbeitedistriktene, samt etablering av en egen tilskuddsordning for kvinner som har reindrift som hovednæring. Økt inntjening gjennom tilleggsnæringer er viktig for å ivareta og utvikle den familiebaserte reindriften. Reindriftsavtalen 2019/2020 styrker også velferdsordningene i reindriften.

Styrking av helse, miljø og sikkerhet (HMS) har vært sentrale tema under de siste års forhandlinger. Avtalepartene ble enige om å etablere et eget pilotprosjekt i den hensikt å få etablert en HMS-tjeneste i reindriften i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning. HMS-tjenesten i reindriften er nå etablert, og Norsk Landbruksrådgivning har ansatt to HMS-rådgivere i halv stilling.

Ved Stortingets behandling av Prop. 117 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2019/2020 m.m.), uttrykte næringskomiteens flertall støtte til regjeringens reindriftspolitikk, jf. Innst. 415 S (2018–2019).

3 Gjennomføringen av forhandlingene

Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021 startet 17. desember 2019 med et oppstartsmøte mellom avtalepartene. I møtet presenterte Økonomisk utvalg Totalregnskapet 2018 med budsjett 2019. Enkelte andre utredninger ble også presentert. Norske reindriftsamers landsforbund overleverte sitt krav til forhandlingene 9. januar 2020. Det ble gjennomført forhandlinger 12. og 13. februar, og 25.–27. februar 2020. Staten og Norske reindriftsamers landsforbund ble enige om en avtale 27. februar 2020.

3.1 Kravet fra Norske reindriftsamers landsforbund

Kravet fra Norske reindriftsamers landsforbund hadde en økonomisk ramme på 236,65 mill. kroner, en økning på 100,55 mill. kroner i forhold til inneværende avtale.

Norske reindriftsamers landsforbund viser til målet om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

For å nå målene om en bærekraftig næring, viser Norske reindriftsamers landsforbund til at dette er avhengig av bl.a. følgende grunnleggende elementer:

  • At retten til stabile og forutsigbare beitearealer sikres mot inngrep og forstyrrelser.

  • At rovvilttap, tog- og bilpåkjørsler m.m. reduseres.

  • At reindriftsutøvernes rett til selvbestemmelse gjennom medvirkning og innflytelse sikres og etterleves i forvaltningen.

  • At reindriftens tradisjons- og erfaringsbaserte kunnskaper respekteres, vektlegges og etterleves i forvaltningen.

  • At næringen sikres god produktivitet, markedstilgang, kostnadseffektivitet og gode priser på reinprodukter.

  • At næringen sikres gode og rettferdige skatte- og avgiftsordninger.

  • At reindriftsutøverne sikres gode rekrutterings- og generasjonsovergangsordninger.

  • At reindriftsutøverne sikres tilgang til nødvendige HMS- og velferdsordninger.

  • At distriktene sikres ressurser til å ivareta sine interesser.

Figur 3.1 Forholdet mellom krav og gjeldende ramme de siste fem årene (mill. kroner)

Figur 3.1 Forholdet mellom krav og gjeldende ramme de siste fem årene (mill. kroner)

For avtaleåret 2020/2021 ønsker Norske reindriftsamers landsforbund å prioritere følgende tiltak:

  • Øke reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget.

  • Øke de frie midlene i Reindriftens utviklingsfond.

  • Øke distriktstilskuddet for å styrke distriktenes arbeid med arealsaker og lovpålagte oppgaver, herunder etablere reindriftsfaglige plankonsulenter i reindriftsområdene.

  • Styrke ordninger knyttet til tidligpensjon og velferdsordninger.

  • Øke de direkte tilskuddene.

  • Opprette klima- og miljøtilskudd for utmarksbeite i reindriften.

3.2 Statens tilbud

Staten la fram sitt tilbud til forhandlingene 5. februar 2020. Tilbudet hadde en økonomisk ramme på 139,3 mill. kroner. Tilbudet videreførte rammen for inneværende avtale på 136,1 millioner kroner. I tillegg inneholdt tilbudet 3,2 millioner kroner øremerket til tiltak for reinbeitedistrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av manglende konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Sverige og Norge.

Statens tilbud la opp til en videreføring og styrking av arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet ble foreslått videreført.

For å legge til rette for fortsatt positiv utvikling, foreslo Statens forhandlingsutvalg å opprettholde rammevilkårene til de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. I tillegg ble det lagt vekt på å prioritere og styrkes dagens ordninger med etablering og utvikling av tilleggsnæringer. Tilleggsnæringer bidrar til å ivareta den familiebaserte reindriften.

Statens forhandlingsutvalg viste til de vanskelige beiteforholdene i Troms og Finnmark, og at dette viste hvor viktig det er å ha et kriseberedskapsfond som kan benyttes for å få satt inn tiltak raskt.

Markedsituasjonen for reinsdyrkjøtt har over lengre tid vært i en god utvikling. Dette har også hatt en positiv innvirkning på produsentprisen. For å legge til rette for å ivareta og styrke reinkjøttets posisjon i markedet, ble tiltak som legger til rette for slakting og omsetning av reinkjøtt prioritert.

3.3 Forhandlingene

Etter at krav og tilbud var lagt fram, ble det gjennomført to forhandlingsrunder mellom partene. Etter videre forhandlinger kom partene til enighet om en avtale 27. februar 2020.

4 Utviklingen i reindriften

4.1 Sysselsetting

Figur 4.1 viser den langsiktige utviklingen i antall enheter i reindriften fra 1960 til 2019. Fram til 1990 inneholder oversikten også de som beholdt sin driftsenhet selv om de ikke lenger drev med reindrift. Fra 2000 er enheter uten rein fjernet fra oversikten.

Selv om det foreligger en usikkerhet knyttet til bakgrunnsmaterialet, viser tallene at det i perioden fra 1960 til 1990 var en betydelig økning i antall enheter i reindriften. Tendensen til vekst bekreftes også av tallmaterialet for antall personer tilknyttet næringen, jf. figur 4.2. Som det fremgår av figurene var det i perioden fra 1990 til 1997 en betydelig reduksjon i antall enheter, mens antall personer knyttet til næringen holdt seg på et stabilt høyt nivå. Det var særlig i Finnmark at antallet enheter ble redusert i denne perioden, noe som i hovedsak skyldtes Omstillingsprogrammet. Etter 1997 økte antallet siidaandeler, i hovedsak som følge av at enheter som hadde vært med i Omstillingsprogrammet kom tilbake til næringen. Selv om antall enheter nå er under nivået fra 1979, da reindriftsloven av 1978 trådte i kraft, ligger antall personer i næringen over nivået fra den tiden. Variasjonen har i hovedsak vært i Finnmark, mens utviklingen i områdene sør for Finnmark har vært mer stabil.

Fra og med 2010 omfatter antall personer i figur 4.2 bare personer som har rein registrert i melding om reindrift. Dette gir et mer riktig bilde av hvor mange som driver med reindrift. Figuren viser to søyler for overgangsåret 2010 der søylen med flest personer viser personer registrert i melding om reindrift både med og uten rein, mens den andre søylen viser personer med rein.

Figur 4.1 Antall enheter (familieenhet/driftsenheter/siidaandeler) i samisk reindrift i perioden 1960–2019

Figur 4.1 Antall enheter (familieenhet/driftsenheter/siidaandeler) i samisk reindrift i perioden 1960–2019

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2018 Budsjett 2019

Figur 4.2 Antall personer i samisk reindrift i perioden 1960–2019

Figur 4.2 Antall personer i samisk reindrift i perioden 1960–2019

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2019 Budsjett 2019

Tabell 4.1 viser utviklingen i antall personer per familieenhet/driftsenhet/siidaandel i de ulike reinbeiteområdene fra 1960 til 2019. På samme måte som i figur 4.2 er antallet personer i tabellen fra og med 2010 personer med rein registrert i melding om reindrift. I 2010 vises to tallserier, den første personer registrert i melding om reindrift med og uten rein, og den andre med rein.

Avtalepartene har i mange år prioritert driftstilskudd til ungdom og etableringstilskudd ved overdragelse av siidaandel til personer under 35 år over reindriftsavtalen. Disse tilskuddene skal støtte opp om reindriftsungdom som er under etablering og oppbygging av egen drift, samt stimulere til strukturendringer ved at siidaandelen blir overdratt til personer under 35 år. En gjennomgang av utbetalte etableringstilskudd og driftstilskudd til ungdom de siste fem årene viser at det er en økning av unge etablerere i næringen. De siste fem årene har antall etableringstilskudd økt, fra 25 i 2015 til 55 i 2019. Det samme gjelder driftstilskudd til ungdom, som har økt fra 43 i 2015 til 56 i 2019. I samme periode har antall siidaandeler vært tilnærmet stabilt, jf. tabell 4.2.

Tabell 4.1 Antall personer per enhet (familieenhet /driftsenhet/siidaandel)

Reinbeiteområde

1960

1970

1980

1990

2000

2010

2010

2019

Polmak/Varanger

5,8

3,9

4,4

5,2

3,6

4,2

Karasjok

4,1

3,7

4,5

5,7

4,2

4,5

Vest-Finnmark

4,9

4,6

5,9

7,0

5,6

5,8

Finnmark

4,5

3,8

4,7

4,2

5,3

6,3

4,9

5,2

Troms

4,2

3,5

2,8

2,9

3,6

4,0

2,5

3,4

Nordland

2,9

3,5

3,4

3,1

4,5

5,5

3,8

3,6

Nord-Trøndelag

3,4

3,2

4,2

4,4

4,6

4,8

3,7

3,6

Sør-Tr./Hedmark

2,7

3,1

3,3

3,8

4,8

5,2

3,4

3,8

Totalt samisk reindrift

4,1

3,7

4,3

4,0

5,0

5,9

4,5

4,7

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2019 Budsjett 2019

Tabell 4.2 Antall siidaandeler i samisk reindrift de ti siste driftsårene

Reinbeiteområde

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Polmak/Varanger

44

44

44

44

44

44

44

44

44

44

Karasjok

125

123

122

124

122

122

122

122

122

122

Øst-Finnmark

169

167

166

168

166

166

166

166

166

166

Vest-Finnmark

209

208

207

209

209

209

210

214

211

211

Troms

44

44

48

48

47

48

50

50

51

51

Nordland

44

44

39

39

41

42

42

42

42

40

Nord-Trøndelag

39

39

39

39

39

39

39

39

39

39

Sør-Tr./Hedmark

30

30

30

30

30

30

30

30

30

30

Totalt samisk reindrift

535

532

529

533

532

534

537

541

539

537

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2019 Budsjett 2019

Samlet sett viser gjennomgangen at reindriften ikke har et rekrutteringsproblem. Tvert imot opplever mange distrikter et press fra personer som ønsker å starte opp med reindriften.

4.2 Reintallsutvikling

Reindriftsloven av 2007 gir grunnlag for en hensiktsmessig indre organisering og forvaltning av reindriften. Videre legger loven til rette for at reindriftsnæringen, gjennom internt selvstyre, selv skal spille en aktiv rolle og ha ansvaret for at reindriften er bærekraftig. Et sentralt verktøy er bruksreglene. Det har vært en omfattende prosess knyttet til arbeidet med å få godkjent bruksregler og å få reintallet på fastsatt nivå. Først ved utgangen av 2011 hadde samtlige av sommer- og helårsdistriktene fått godkjent sine bruksregler. I 2018 fikk også samtlige «fellesbeitedistrikter» i Finnmark godkjente bruksregler. Figur 4.3 viser reintallsutviklingen i Finnmark i perioden 2009 til 2019.

Figur 4.3 Reintallsutviklingen i Finnmark 2009–2019

Figur 4.3 Reintallsutviklingen i Finnmark 2009–2019

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2019 Budsjett 2019

Dersom faktisk reintall overstiger reintallet som er fastsatt i bruksreglene, skal det overskytende antall rein reduseres. Fremgangsmåten følger av reindriftsloven § 60 tredje ledd. Primært skal siidaen selv utarbeide en reduksjonsplan som fordeler reduksjonen internt i siidaen/distriktet. Dersom siidaen ikke utarbeider en slik plan, skal hver siidaandel redusere det overskytende reintallet forholdsmessig innen en frist fastsatt av Reindriftsstyret.

Innrapporterte tall per 31. mars 2019 viser at det totale reintallet har økt fra samme tidspunkt i 2018, og at reintallet i Vest-Finnmark nå ligger i underkant av 2000 rein over øvre fastsatte reintall. Økningen vises også i figur 4.3. For å forhindre en ny uheldig reintallsutvikling vil siidaer som øker sitt reintall utover det fastsatte bli fulgt opp gjennom reindriftslovens bestemmelser. Videre er det prioritert ressurser til gjennomføring av kontrolltiltak, herunder tellinger av rein. Ved større avvik mellom telling og rapporteringene fra reineierne, vil det settes inn tiltak. Det er en målsetting at man fremover i større grad også får telt reinbeitedistrikt sør for Finnmark.

4.3 Utvikling i lavbeitene i Finnmark

NORUT (Northern Research Institute) har siden 1998 gjennomført overvåking av vår-/høst- og vinterbeitene i Indre Finnmark. Siktemålet har vært å kartlegge beiteforholdene for rein og endringer over tid. Kartleggingen er foretatt gjennom feltregistreringer og ved studier av satellittbilder. Etter 1998 er det gjort slike kartlegginger ca. hvert femte år, senest i 2013 og 2018. Data fra denne perioden er også sammenholdt med kartlegging foretatt på 1980-tallet, det vil si før prosjektet startet.

Sentralt i disse undersøkelsene står målinger av andelen lavrik mark i forhold til totalarealet. Mens lavdekket i Indre Finnmark i 1987 ble estimert til 19,0 pst. av totalarealet, var dette tallet i 1996 redusert til 8,4 pst. og videre til 5,6 pst. i år 2000. I 2006 ble det registrert en økning til 6,7 pst., mens det i 2009 ble det påvist en nedgang til 6,1 pst., og en ytterligere reduksjon til 4,0 pst. i 2013. I kartleggingen foretatt i 2018 er andelen lavrik mark i vinterbeitet estimert til 7,2 pst. av totalarealet, noe som utgjør en framgang fra 2013. Økningen i lavdekket er størst i vestre deler av vidda. I vår-/høstbeitene i Vest-Finnmark har lavdekket gjennomgående lave verdier, og det har ikke vært bedring den siste perioden. Det er imidlertid registrert en økning i lavdekket i vår/høstområdet i Karasjok vestre sone (reinbeitedistrikt 16) til 2018.

Figur 4.4 viser sammenhengen mellom bedringen i lavdekket i vinterområdene fra 2013 til 2018 og endringene i reintall og redusert beitebelastning i denne perioden. I Vest-Finnmark ble reintallet i disse årene redusert fra nærmere 105 000 til 78 000 dyr, en nedgang på 26 pst. I Karasjok vestre sone var det en reduksjon i reintallet i denne perioden på 21 pst. Det er også andre forhold som spiller inn på utviklingen og endringen i lavbeitene, slik som tilgjengelighet til beitet på grunn av snøforhold, økning i sommernedbør mv.

Figur 4.4 Reintallsutvikling i Vest-Finnmark og prosentandel lavdekning i vinterbeiteområder

Figur 4.4 Reintallsutvikling i Vest-Finnmark og prosentandel lavdekning i vinterbeiteområder

Kilde: Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter. Status 2018. Norut Rapport 1/2019

Figur 4.5 viser en positiv utvikling av andel lavmark også i Karasjok. Imidlertid er den prosentvise dekningen lavmark betydelig lavere i Karasjok enn i Vest-Finnmark/Kautokeino. Dette har vært situasjonen i hele sammenligningsperioden. En sentral årsaksfaktor til dette er vegetasjonstypene. I 1996 var andelen lavmark 11,6 pst. i Kautokeino og bare 1,5 pst. i Karasjok.

Figur 4.5 Reintallsutvikling i Karasjok og prosentandel lavdekning i vinterbeiteområder

Figur 4.5 Reintallsutvikling i Karasjok og prosentandel lavdekning i vinterbeiteområder

Kilde:  Finnmarksvidda – kartlegging og overvåking av reinbeiter. Status 2018. Norut Rapport 1/2019

Oppsummert viser kartleggingen en gledelig framgang i lavrik og lavholdig vegetasjon på Finnmarksvidda. Det er behov for å følge opp overvåkingen av beitene gjennom nye omløp med kartlegging.

4.4 Slakting

I henhold til innrapporterte tall er det slaktet om lag 74 100 rein i kalenderåret 2019. Dette er en økning på 10 850 rein i forhold til 2018 (63 250).

Innrapporterte slaktedata for 2019 tilsier en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 19,3 kilo (19,1 kilo 2018) for kalv og 21,9 kilo (21,9 kilo 2018) for alle slaktedyr, og en kalveandel på 79 pst. (80 pst. i 2018).

Det er stor variasjon i gjennomsnittsvektene mellom reinbeitedistriktene. Flere distrikter har gjennomsnittsvekter på rundt 16 kilo per kalv, og enkeltdistrikt er helt nede på 13,9 kilo per kalv. På den andre enden av skalaen er det enkelte distrikt som har gjennomsnittsvekter oppunder 26 kilo per kalv.

Figur 4.6 Antall slakt til slakteri 2015 – 2020 (tall per 24. mars 2020)

Figur 4.6 Antall slakt til slakteri 2015 – 2020 (tall per 24. mars 2020)

Kilde: Animalia 2020

Det er svært vanskelig å forutsi slakteuttaket for 2020. Uttaket i 2020 vil være avhengig av årets produksjon og tap. Beitekrisen vinteren 2020 vil påvirke slakteuttaket, og i tillegg vil markedssituasjonen ha innvirkning. Et mer krevende marked vil påvirke prisen til reineier, og redusert pris kan igjen gi lavere slakting.

Figur 4.6 viser antall slakt til slakteri fra 2015 til 2020. Per 24. mars 2020 var det slaktet 6638 rein. Dette er en betydelig reduksjon sammenlignet med samme tidspunkt i 2019 (14 258 rein).

4.5 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Selv om det er en sammenheng mellom de to produktivitetsmålene, kan man noe forenklet si at totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 4.3 viser både slakteproduktivitet og totalproduktivitet. Beregningen for det siste året (2018/2019) bygger på reintall som bare delvis er korrigert, og må derfor betraktes som et foreløpig anslag.

Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom år, samt innenfor de enkelte områdene. Fra rein driftsåret 2017/2018 til reindriftsåret 2018/2019 var det i hovedsak en økning av både totalproduksjon og slakteproduksjon, med unntak av Nord-Trøndelag reinbeiteområde, der det var en nedgang.

Tabell 4.3 Slakte- og totalproduktivitet for driftsårene 2014/2015–2018/2019

Område

Slakt per livdyr i vårflokk

Slakt per livdyr i vårflokk korrigert for endringer i reintallet

14/15

15/16

16/17

17/18

18/19

14/15

15/16

16/17

17/18

18/19

Øst-Finnmark

5,6

8,3

9,9

5,0

8,6

5,3

8,5

9,8

5,1

8,5

Vest-Finnmark

8,6

6,6

6,5

5,1

5,5

7,0

6,7

6,3

5,0

5,7

Troms

3,2

4,2

5,0

3,7

4,2

3,0

4,1

4,9

3,7

4,1

Nordland

4,4

5,3

5,3

4,6

4,9

4,3

5,3

5,3

4,5

4,9

Nord-Trøndelag

9,2

9,2

8,6

9,4

9,1

9,1

8,8

8,6

9,3

8,9

Sør-Trøndelag/Hedmark

13,8

11,9

9,4

12,6

14,5

13,7

11,8

9,9

12,8

13,6

Tamreinlagene

15,2

16,8

17,0

17,0

15,4

14,9

17,2

17,2

16,7

14,4

Hele reindriften

7,9

8,1

8,4

6,5

7,8

7,1

8,1

8,3

6,5

7,8

4.6 Prisutvikling

Basert på foreløpig innrapporterte priser, tas det utgangspunkt i en gjennomsnittspris på 79,33 kroner per kilo til reineier i 2019 (2018: 78,13 kroner per kilo).

74 100 rein med en gjennomsnittsvekt på 21,9 kilo gir et totalt slaktekvantum på 1 630 tonn, og en verdi på 129,3 mill. kroner for rein omsatt via slakteri i 2019. Til sammenligning var tilsvarende tall for 2018 og 2017 henholdsvis 1392 tonn og 108,8 mill. kroner, og 1 330 tonn og 100,4 mill. kroner.

Siden 2013 har prisen på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Følgende forhold kan fremheves som årsak til prisøkningen:

Figur 4.7 Prisutvikling 2014 – 2019 (Nettopris (kroner) per kilo kjøtt omsatt via slakteri)

Figur 4.7 Prisutvikling 2014 – 2019 (Nettopris (kroner) per kilo kjøtt omsatt via slakteri)

  • Økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen.

  • Økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet.

  • Aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet.

  • Ingen import av reinsdyrkjøtt med redusert toll.

  • Prioriteringer gitt over Utviklingsprogrammet.

Figur 4.7 viser at prisøkningen har flatet mer ut fra 2017. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at dette være en riktig prisutvikling ut fra dagens markedssituasjon.

4.7 Markeds- og lagersituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling. Imidlertid viser lagertallene at det fortsatt ligger en betydelig mengde av de dyrere stykningsdelene på lager, i tillegg til at det er en markant økning i lagerbeholdningen av finnbiff og andre varer. Selv om lageret av dyrere stykningsdeler har avtatt noe sammenlignet med tidligere år, er Markedsutvalget fortsatt av den oppfatning av at det er salget av disse stykningsdelene som er mest utfordrende. Markedsutvalget har påpekt at taket er nådd for hva markedet er villig til å betale for produktene. En ytterligere prisøkning til forbruker vil kunne få negative markedsmessige effekter. Over år har det vært betydelige økninger i produsentprisen, samtidig som prisøkningen i butikk har vært moderat.

Markedsutvalget trekker videre frem at markedet for salg av skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere å omsette skinn som råvare. I tillegg har kostnaden for å bli kvitt våtavfall økt. Markedsutvalget viser til at en utvikling der reineieren ikke får betalt for skinnet er bekymringsfull. De negative konsekvensene for reineieren vil bli forsterket ved at det er å forvente at kostnadene til håndtering av skinn som et avfallsprodukt vil bli belastet reineier.

Slakte- og videreforedlingsbedriftenes marginer har over år blitt redusert. Markedsutvalget har uttrykt at dette er bekymringsfullt fordi dette kan medføre at bedriftene ikke har ressurser til å drive med produktutvikling og innovasjon, og påpeker at det er uheldig om innovasjonstakten og produktutviklingen stopper opp.

Markedsutvalget skal i 2020 utarbeide en ny posisjonsanalyse for markedet for reinkjøtt. Posisjonsanalysen vil fange opp nye trender i markedet og vil være et sentralt verktøy i Markedsutvalgets videre arbeid.

4.8 Økonomisk utvikling

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund. Utvalget har som oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen som grunnlagsmateriale for reindriftsavtaleforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge.

4.8.1 Totalregnskapet 2018

Tabell 4.4 viser et sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2015 til 2018 med budsjett for 2019.

Totalregnskapet viser en økning i resultatmålene fra 2017 til 2018. Vederlag til arbeid og egenkapital øker fra 111,9 mill. kroner i 2017 til 151,3 mill. kroner i 2018 (+ 39,4 mill. kroner). Målt per årsverk øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 119 172 kroner i 2017 til 169 443 kroner i 2018, og målt per siidaandel øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 192 273 kroner i 2017 til 270 684 kroner i 2018. At resultatmålene er på et høyere nivå i 2018 enn i 2017 skyldes i hovedsak økte kjøttinntekter og økte erstatninger. I tillegg har kostnadene ikke hatt den samme økningen som de siste årene.

Sum produksjonsbaserte inntekter øker fra 156,7 mill. kroner i 2017 til 190,5 mill. kroner i 2018 (+ 33,8 mill. kroner). Det er en økning i kjøttinntektene på 8,8 mill. kroner, og den totale livdyrverdien øker med 19,5 mill. kroner. Variasjoner i reintallet fra år til år, sammenholdt med områdenes priser og gjennomsnittsvekter, skaper endringene i samlet livdyrverdi. Posten andre produksjonsbaserte inntekter øker med 9,5 mill. kroner fra 2017, og posten binæringsinntekter øker med 0,3 mill. kroner. Posten bonus reduseres med 4,2 mill. kroner fra 2017 til 2018.

Sum statstilskudd reduseres fra 107,2 mill. kroner i 2017 til 92,5 mill. kroner i 2018 (- 14,7 mill. kroner). Reduksjonen kan i stor grad knyttes til posten ordinære tilskudd (- 16,3 mill. kroner). De direkte tilskuddene beregnes på grunnlag av slakteuttaket foregående år. Reduksjonen i 2018 skyldtes et lavt slakteuttak i 2017 grunnet beitekrisen i store deler av reindrifts-Norge dette året.

Posten andre tilskudd øker med 1,7 mill. kroner og posten tiltak mot radioaktivitet øker med 0,9 mill. kroner i forhold til 2017. De øvrige tilskuddene har kun små endringer.

Erstatningene for tap av rein øker fra 68,5 mill. kroner i 2017 til 91,7 mill. kroner i 2018 (+ 23,2 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep øker fra 6,6 mill. kroner til 12,3 mill. kroner (+ 5,8 mill. kroner).

Totalt sett gir dette en økning i de samlede inntektene fra 339,0 mill. kroner i 2017 til 387,0 mill. kroner i 2018 (+ 48,0 mill. kroner).

Siidaandelenes kostnader øker fra 172,0 mill. kroner i 2017 til 175,9 mill. kroner i 2018 (+ 4,0 mill. kroner), og felleskostnadene økes fra 35,4 mill. kroner i 2017 til 39,8 mill. kroner i 2018 (+ 4,4 mill. kroner). Tamreinlagenes kostnader øker fra 8,1 mill. kroner i 2017 til 8,8 mill. kroner i 2018 (+ 0,7 mill. kroner).

I sum gir dette en økning i de totale kostnadene fra 215,5 mill. kroner i 2017 til 224,5 mill. kroner i 2018 (+ 9,0 mill. kroner).

Renter på lånt kapital reduseres fra 11,6 mill. kroner i 2017 til 11,2 mill. kroner i 2018 (- 0,4 mill. kroner).

4.8.2 Totalregnskapet for 2018 etter reinbeiteområde

Tabell 4.5 viser totalregnskapet for 2018 i de enkelte reinbeiteområdene. Tabellen viser at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital for tamreinlagene, som ligger høyest, utgjør 646 036 kroner per årsverk. For Nordland, som ligger lavest, utgjør det 91 751 kroner per årsverk. Det er foretatt en oppsplitting av Finnmark i soner i regnskapet, se tabell 4.6. Her viser tilsvarende beregning at Karasjok vest ligger lavest med 57 461 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 571 065 kroner per årsverk.

Endringene fra 2017 til 2018 i totalregnskapets hovedposter for reinbeiteområdene er som følger:

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med om lag 15,8 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene øker med 20,7 mill. kroner. Statstilskuddene reduseres med 11,5 mill. kroner. De totale erstatningene øker med 7,2 mill. kroner. Totalt øker inntektene med 16,4 mill. kroner, og kostnadene øker med 0,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med 12,4 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene øker med 5,7 mill. kroner. Statstilskudd reduseres med 1,5 mill. kroner, og erstatninger øker med 15,3 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene øker med 19,4 mill. kroner. Kostnadene øker med om lag 6,9 mill. kroner. Antall siidaandeler reduseres med 3.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med 9,2 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene øker med 6,4 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger øker med til sammen 2,1 mill. kroner. Kostnadene reduseres med 0,7 mill. kroner. Antall siidaandeler øker med 1.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med 2,0 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene øker med 1,8 mill. kroner. Statstilskudd reduseres med 0,7 mill. kroner, og erstatninger øker med 3,2 mill. kroner. Kostnadene øker med 2,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 42.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital økes med 2,0 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene øker med 0,8 mill. kroner. Statstilskuddene er omtrent uendret fra i fjor, og erstatningene øker med 0,8 mill. kroner. Området har redusert sine kostnader med 0,5 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital reduseres med 0,6 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene og erstatningene øker med til sammen 0,6 mill. kroner, mens statstilskuddene reduseres med 1,9 mill. kroner. Kostnadene reduseres med 0,6 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Tamreinlag: Vederlaget til arbeid og egenkapital reduseres med 1,3 mill. kroner sammenlignet med 2017. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 1,7 mill. kroner. Statstilskudd øker med 0,8 mill. kroner og erstatninger øker med 0,3 mill. kroner. Kostnadene øker med 0,7 mill. kroner.

Tabell 4.4 Sammendrag av reindriftens totalregnskap i perioden 2015–2018, med budsjett 2019 (mill. kroner)

Regnskapsposter

2015

2016

2017

2018

Budsjett 2019

Produksjonsbaserte inntekter:

176 103

173 076

156 702

190 543

208 224

Kjøtt og biprodukter

153 898

146 398

113 989

122 767

153 416

Bonus

8 187

3 988

6 029

Endring i livdyrverdien

-9 661

-12 660

-6 609

12 879

-2 130

Binæringsinntekter

7 252

10 510

13 516

13 776

13 776

Andre

24 614

28 828

27 620

37 132

37 132

Statstilskudd:

84 933

103 915

107 205

92 461

103 063

Direkte tilskudd

63 151

81 502

86 154

69 841

81 683

Andre tilskudd

14 215

13 141

10 426

12 107

12 833

Ekstraordinære tilskudd

1 835

1 090

950

342

300

Tilskudd til binæringer

1 443

768

700

481

491

Verdiskapningsprogram

75

1014

793

281

63

Tiltak mot radioaktivitet

167

-

-

909

-

Konfl.demp. tiltak rovvilt

5 491

6 400

8 183

8 501

7 695

Erstatninger:

77 062

68 193

75 062

104 006

82 057

Tap av rein

63 850

61 783

68 501

91 667

73 620

Arealinngrep

13 212

6 411

6 561

12 339

8 437

Sum inntekter:

338 099

345 184

338 969

387 010

393 344

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

188 279

203 845

171 965

175 924

179 493

Felleskostnader

24 496

32 083

35 419

39 821

40 629

Kostnader i tamreinlag

10 346

10 747

8 100

8 750

8 927

Sum kostnader:

223 121

246 675

215 484

224 495

229 049

Vederlag for arbeid og kapital

114 978

98 509

123 486

162 514

164 295

Renter på lånt kapital

12 704

11 324

11 583

11 202

11 254

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kroner)

102 274

87 185

111 903

151 312

153 041

Per årsverk(kroner)

107 621

95 221

119 172

169 443

165 450

Per siidaandel (kroner)

178 080

151 442

192 273

270 684

274 760

Sum årsverk

950

916

939

893

925

Ant.siidaandeler1

574

576

582

559

557

1 Antall årsverk for tamreinlagene (39 i 2015, 39 i 2016, 41 i 2017, 20 i 2018 og 20 i 2019) er lagt til antall siidaandeler i samisk reindrift.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2018 og budsjett 2019

Tabell 4.5 Totalregnskapet 2018 fordelt etter reinbeiteområder

Reinbeiteområde

Øst-

Finnm.

Vest-

Finnm.

Troms

Nord-land

Nord-

Tr. lag

Sør-Tr./Hedm.

Tam reinlag

Prod.baserte inntekter:

61 649

48 671

16 963

12 798

15 313

19 037

16 111

Kjøtt og biprodukt

42 600

30 748

5 065

6 038

8 319

12 805

17 192

Bonus

2 042

1 946

-

-

-

-

-

Endring i livdyrverdi

5 102

6 690

99

-207

-341

2 618

-1 081

Binæringsinntekter

3 630

3 608

4 411

566

99

1 462

-

Andre prod.bas.inntekter:

8 274

5 679

7 388

6 401

7 237

2 152

-

Statstilskudd:

21 277

35 859

6 755

8 472

7 653

7 124

5 321

Direkte tilskudd

18 930

26 663

3 434

3 530

6 068

6 804

4 412

Andre tilskudd

696

7 683

1 354

1 766

362

246

-

Ekstraord. tilskudd

178

164

-

-

-

-

-

Tilskudd til binæringer

207

79

195

-

-

-

-

Verdiskapningsprogram

63

186

32

-

-

-

-

Tiltak mot radioaktivitet

-

-

-

-

-

-

909

Konfl.dempende tiltak rovvilt

1 203

1 085

1 740

3 175

1 223

75

-

Erstatninger:

25 456

29 603

13 423

20 205

10 255

4 322

743

Tap av rein

22 948

24 194

13 260

17 928

9 283

3 313

743

Arealinngrep

2 507

5 409

163

2 277

973

1 009

-

Sum inntekter

108 381

114 133

37 141

41 475

33 221

30 484

22 176

Kostnader:

Siidaandelenes kostn.

55 737

61 227

15 214

24 056

10 785

8 906

-

Felleskostnader

7 906

10 026

5 129

10 198

3 530

3 032

-

Kostn. i tamreinlag

-

-

-

-

-

-

8 750

Sum kostnader

63 642

71 253

20 343

34 253

14 315

11 938

8 750

Vederlag for arbeid og kapital

44 738

42 880

16 798

7 221

18 906

18 545

13 426

Renter på lånt kapital

3 257

4 193

1 049

890

757

550

505

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kroner)

41 481

38 687

15 749

6 331

18 149

17 995

12 921

Per årsverk (kroner)

148 148

112 461

196 864

91 751

355 862

367 241

646 036

Per siidaandel (kroner)

249 888

183 349

308 806

150 734

465 358

599 828

-

Sum årsverk

280

344

80

69

51

49

20

Antall siidaandeler

166

211

51

42

39

30

-

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2018 og budsjett 2019

Tabell 4.6 Totalregnskap for 2018 fordelt på soner i Finnmark (1 000 kroner)

Reinbeiteområde

Polmak/Varanger

Karasjok Øst

Karasjok Vest

Kautok. Øst

Kautok.

midt

Kautok.

vest

Produksjonsbaserte inntekter:

29 213

15 522

16 997

13 675

20 599

14 375

Kjøtt og biprodukter

20 912

5 618

16 153

10 525

13 626

6 575

Bonus

1 388

266

388

582

691

673

Endring i livdyrverdien

1 209

6 811

-2 918

768

1 036

4 886

Binæringsinntekter

301

1 097

2 232

533

1 608

1 467

Andre prod. baserte inntekter

5 403

1 730

1 141

1 267

3 638

774

Statstilskudd:

8 952

4 075

8 250

11 246

14 538

10 075

Direkte tilskudd

8 214

3 374

7 341

6 571

11 233

8 859

Andre tilskudd

131

342

224

4 236

2 920

526

Ekstraordinære tilskudd

134

44

-

-

-

164

Tilskudd til binæringer

90

-

117

79

-

-

Verdiskapningsprogram

63

-

-

100

-

86

Tiltak mot radioaktivitet

-

-

-

-

-

-

Konfl.demp. tiltak rovvilt

320

315

568

260

385

440

Erstatninger:

10 687

8 526

6 243

6 647

14 582

8 373

Tap av rein

10 418

6 287

6 243

5 947

12 922

5 324

Arealinngrep

269

2 238

-

700

1 660

3 049

Sum inntekter

48 852

28 122

31 490

31 568

49 719

32 823

Kostnader:

Siidaandelenes kostnader

16 395

18 368

20 973

15 824

28 437

16 966

Felleskostnader

4 084

2 194

1 628

2 751

3 120

4 156

Kostnader i tamreinlag

-

-

-

-

-

-

Sum kostnader

20 479

20 563

22 601

18 575

31 557

21 122

Vederlag for arbeid og kapital

28 373

7 559

8 889

12 993

18 162

11 702

Renter på lånt kapital

962

934

1 361

1 225

2 041

927

Vederlag for arbeid og egenkapital

Totalt (1.000 kroner)

27 411

6 626

7 527

11 769

16 121

10 775

Per årsverk(kroner)

571 065

65 600

57 461

123 881

98 298

126 764

Per siidaandel (kroner)

622 980

127 415

107 535

189 817

173 342

192 410

Sum årsverk

48

101

131

95

164

85

Antall siidaandeler

44

52

70

62

93

56

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2018 og budsjett 2019

4.8.3 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 4.7. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene inkludert bonus per siidaandel mellom 506 809 kroner i Polmak/Varanger og 99 304 kroner i Troms. Gjennomsnitlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 422 kroner per rein i Vest-Finnmark og Troms, og 913 kroner per rein i Polmak/Varanger. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2018 størst i Nordland med 614 kroner per rein og lavest i Karasjok med 268 kroner per rein. Inntektsover føringene per siidaandel er høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark med 237 480 kroner og lavest i Karasjok med 101 023 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein. Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med henholdsvis 2 482 og 1 693 kroner per rein, mens Sør-Trøndelag/Hedmark har de laveste kostnadene per rein med 817 kroner. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 4.7 Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein for reinbeiteområdene i 2018 (kroner)

Polmak/ Varanger

Karasjok

Vest-Finn-mark

Troms

Nordland

Nord-Tr.lag

Sør-Tr.lag/ Hedmark

Kjøttinntekter inkl. bonus per siidaandel

506 809

183 815

154 947

99 304

143 772

213 297

426 839

Kjøttinntekter inkl. bonus per rein

913

488

422

422

438

587

877

Statstilskudd per siidaandel

203 449

101 023

169 949

132 455

201 703

196 225

237 480

Statstilskudd per rein

366

268

463

562

614

540

488

Erstatninger per siidaandel

242 883

121 055

140 296

263 192

481 066

262 957

144 062

Erstatninger per rein

437

322

382

1 117

1 464

724

296

Totale inntekter per siidaandel

1 110 262

488 621

540 915

728 251

987 491

851 830

1 016 123

Totale inntekter per rein

1 999

1 298

1 473

3 091

3 005

2 345

2 087

Totale kostnader per siidaandel

465 427

353 800

337 694

398 880

815 558

367 050

397 950

Totale kostnader per rein

838

940

920

1 693

2 482

1 010

817

Vederlag arbeid og egenkapital per siidaandel

622 980

116 008

183 349

308 806

150 734

465 358

599 828

Vederlag arbeid og egenkapital per rein

1 122

308

499

1 311

459

1 281

1 232

Reintall per siidaandel

555

377

367

236

329

363

487

Inntekter utenfor reindriften per siidaandel (1 000 kroner)

346

341

406

394

353

360

300

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2018 og budsjett 2019

Tabell 4.7 viser at vederlag til arbeid og egenkapital per siidaandel i 2018 varierer mellom 622 980 kroner i Polmak/Varanger og 116 008 kroner i Karasjok. Når det gjelder vederlag for arbeid og egenkapital per rein, varierer det fra 1 311 kroner i Troms til 308 kroner i Karasjok.

Reintall per siidaandel varierer mellom 555 rein i Polmak/Varanger og 236 rein i Troms.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierte i 2018 fra 406 000 kroner i Vest-Finnmark til 300 000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Tabell 4.8 Vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel i perioden 2015–2018 (kroner)

Reinbeiteområde/sone

201520162017

2018

Polmak/Varanger

256 250

292 048

316 182

622 980

Karasjok øst

-13 761

-13 181

24 730

127 415

Karasjok vest

108 157

78 467

150 566

107 535

Øst-Finnmark

109 220

106 412

154 992

249 888

Kautokeino øst

125 294

88 577

128 086

189 817

Kautokeino midt

126 743

47 185

80 591

173 342

Kautokeino vest

202 334

127 184

188 689

192 410

Vest-Finnmark

146 035

79 409

122 927

183 349

Troms

47 573

85 789

131 282

308 806

Nordland

152 258

131 929

103 116

150 734

Nord-Trøndelag

397 522

333 454

415 167

465 358

Sør-Trøndelag/Hedmark

476 590

605 672

620 188

599 828

Tamreinlag1

375 583

305 938

345 748

646 036

Totalt

178 078

151 442

192 273

270 684

1 Vederlag for arbeid og egenkapital per årsverk for tamreinlagene

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2019 Budsjett 2019

Tabell 4.8 viser at vederlag for arbeid og egenkapital per siidaandel totalt i 2018 øker sammenlignet med 2017 og viser utvikling for de ulike områdene.

5 Nærmere om enkelte viktige politikkområder

5.1 Innledning

Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Reindriften representerer god ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og er en sentral bærer av samisk kultur.

Reindriften har stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reindriftsområdet. Ikke minst gjelder dette for Finnmark, der 70 pst. av reindriften i Norge finner sted. Men også i det øvrige samiske reinbeiteområdet er betydningen stor. Reindriften bidrar til utvikling av annen virksomhet, som slakteri og næringsmiddelindustri, ulike typer vare- og utstyrshandel, transport mv.

5.2 Skatt og avgift

Skatter og avgifter er ikke en del av forhandlingene om reindriftsavtalen. Den økonomiske rammen for reindriftsavtalen må likevel sees i sammenheng med skatter og avgifter og den betydningen det har for reindriftsutøverne.

I løpet av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021 orienterte finansministeren i et brev til landbruks- og matministeren om at finansministeren er innstilt på å fremme et forslag om at reindriftsfradraget skal økes til samme nivå som jordbruksfradraget i statsbudsjettet for 2021. Det ble orientert om at endringene vil inneholde følgende elementer:

  • En økning av det generelle fradraget fra 63 500 kroner til om lag 90 000 kroner.

  • En økning i det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til om lag 190 000 kroner.

Videre ble det orientert om at finansministeren vil vurdere å fremme forslag om å endre eiendomsskatteloven i løpet av 2020, slik at reindriften kan gis samme fritak for eiendomsskatt som jordbruket og skogbruket, jf. eiendomsskatteloven § 5 bokstav h.

5.3 Kriseberedskap i reindriften

Reindriften har de siste årene merket endringene i klimaet. Endringene i klimaet gir økt risiko for ulykker. Det gjør at innsjøer og elver som tidligere har vært trygge å passere, ikke lenger er trygge. Tilsvarende er nye områder blitt mer skredutsatt. Fremover forventes det høyere temperaturer og mer nedbør. Temperatur og nedbør er faktorer som kan føre til høyere frekvens av ising og låste beiter, eller gjøre at vekstsesongen starter tidligere. Med klimaendringene forventes en større variasjon i værforhold, med hyppigere forekomst av ekstreme værhendelser. Det skjøre forholdet mellom snødekkets kvalitet, beitedyrenes framkommelighet og tilgang på næringsrike beiteplanter, som reindriften hver vår er så avhengig av, forventes å skape nye og stadig uforutsette utfordringer for reindriften. Samtidig kan det forventes oppblomstring av ulike sykdommer på hjortevilt og rein.

Med bakgrunn i erfaringene fra beitekrisen i 2017 har avtalepartene satt i verk flere tiltak for å redusere de negative effektene ved en beitekrise, og tiltak som skal trygge reindriftsutøvernes arbeidshverdag framover. Utover etablering av kriseberedskapsutvalg er ordningen med å avsette midler til kriseberedskap gjennom distriktstilskuddet styrket. I tillegg er det etablert et kriseberedskapsfond over reindriftsavtalen som skal benyttes i særskilte tilfeller. I tillegg har Norske reindriftsamers landsforbund gjennomført brukerrettede kurs for å øke kompetansen hos reineieren om hvordan de skal avverge og håndtere en beitekrise. Disse tiltakene har lagt til rette slik at reindriften nå er bedre rustet til å møte en beitekrise.

Vinteren 2020 har beredskapsutvalgene erklært beitekrise i store deler av Finnmark, og i deler av Troms og Nordland. I Trøndelag er det også store utfordringer. Årsaken til beitekrisen er i hovedsak at det har lagt seg is, slik at beitene er låst, i tillegg til at det er unormalt store snømengder. I denne situasjonen kan reinen i liten grad bruke sitt naturlige beite. For å sikre dyrevelferden og framtidig produksjon må reineierne fôre reinen med kraftfôr. Det er om lag 160 000 rein som er berørt av beitekrisen, og dette utgjør 75 pst. av all tamrein i Norge.

Landbruks- og matdepartementet har løpende vurdert behovet for å styrke kriseberedskapsfondet for reindriften. Reinbeitedistriktenes egne avsetninger til kriseberedskap skal brukes før distriktene kan søke om midler fra det sentrale kriseberedskapsfondet. I 2018 og 2019 har distriktene satt av 7,3 mill. kroner til kriseberedskap. Distriktenes avsetninger er brukt i sin helhet. Per 31.12.19 sto det 2,7 mill. kroner på det sentrale kriseberedskapsfondet. Avtalepartene ble under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021 enige om å redusere egenkapitalen på Reindriftens Utviklingsfond med 10,0 mill. kroner, for å styrke kriseberedskapsfondet i 2020. Avtalepartene forutsatte at midlene fordeles slik at reineier får dekket innkjøp av fôr på inntil 2 kroner per rein i vårflokk per døgn under beitekrisen. Med denne overføringen var kriseberedskapsfondet per 1. mars 2020 på totalt 12,7 mill. kroner.

I løpet av mars ble det klart at beholdningen i fondet ville kunne dekke tilskudd til fôr og transport ut mars måned, men at det ville være behov for tiltak også i april og mai. Stortinget bevilget 7. april 20 mill. kroner til å øke kriseberedskapsfondet. Det vises til Prop. 73 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) og Innst. 233 S (2019–2020). Midlene skal brukes til å dekke kostnader ved innkjøp og transport av tilleggsfôr. Finanskomiteen ba i sin innstilling regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av behov for ytterligere bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

5.4 Oppfølging av evaluering av endringer i den offentlige forvaltningen av reindriften

I 2019 ble det gjennomført en evaluering av endringene som ble gjort i den offentlige forvaltningen av reindriften i 2014. Områdestyrene ble avviklet, og oppgavene overført til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene. Det ble redegjort for evalueringsrapporten i Prop. 117 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2019/2020).

Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at evalueringen viser at man er på vei mot å nå de målene som ble satt i 2014 om en mer effektiv offentlig forvaltning av reindrift, men at det fortsatt er behov for å tydeliggjøre roller og ansvar. Landbruks- og matdepartementet har lagt vekt på å tydeliggjøre fylkesmannens roller og oppgaver i styringsdialogen, og spesielt fylkesmannens rolle som førstelinjetjeneste for reindriften. Fylkesmannen skal prioritere rådgivning og veiledning av distriktene, og sørge for å ha oppdatert kunnskap om reindrift.

5.5 Ivaretakelse av reindriftens arealer

Tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at reindriftsnæringen skal få økt sin produksjon og lønnsomhet.

Fylkesmannen skal legge til rette for at reindriftsinteressene ivaretas i kommunale- og fylkeskommunale planprosesser og utbyggingssaker. Distriktsplaner og reindriftens arealbrukskart er viktige verktøy i denne sammenheng.

Departementene arbeider nå med en veileder om reindrift og plan- og bygningsloven, som skal erstatte eksisterende veileder om planlegging og reindrift fra det tidligere Miljøverndepartementet, og veileder om konsekvensutredninger fra rein driftsforvaltningen. Disse to veiledningsdokumentene er ikke oppdatert etter at områdestyrenes oppgaver ble overført til fylkesmannen. Det er også gjort andre endringer i plan- og bygnings loven og forskrift om konsekvensutredninger etter den tid, som gjør at veilederne bør oppdateres. Veilederen ferdigstilles i løpet av 2020.

Reindriftens arealbrukskart er en del av det offentlige kartgrunnlaget, og er et viktig verktøy for offentlig forvaltning i planlegging og utbyggingssaker. Reinbeitedistriktene kan nå selv gå inn og oppdatere arealbrukskartene. Fylkesmannen har en viktig rolle i å kvalitetssikre oppdateringene av reindriftens arealbrukskart. I kartløsningen Kilden, som forvaltes av NIBIO, er reindriftens arealbrukskart lett tilgjengelig, og kan vises sammen med kartlag fra andre kilder, som Statens kartverk og NVE. Dette gjør kartløsningen til et sentralt verktøy for konsekvensutredninger og analyser, for utbyggere, offentlige myndigheter og for reindriftsnæringen.

5.6 Retningslinjer for mekling i henhold til reindriftsloven § 73

Reindriftsloven § 73 har en egen bestemmelse om mekling. Bestemmelsen gir fylkesmannen adgang til å beslutte at det skal mekles mellom parter som ikke klarer å samarbeide om løsning av en konflikt. Hensikten med bestemmelsen er at konflikter skal søkes løst så tidlig som mulig, og bidra til å hindre at konflikter havner i rettsapparatet. Utenrettslig mekling vil kunne gi en mindre formell ramme rundt konfliktløsningen, og gjøre samarbeid og sameksistens lettere.

Reindriftsloven § 73 tredje ledd sier at «[n]ærmere regler om gjennomføring av megling fastsettes av departementet». Slike regler er ikke fastsatt, fordi man først ville erfare hvordan meklingsbestemmelsen i seg selv fungerte. Bestemmelsen har imidlertid i nokså beskjeden grad vært brukt.

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet retningslinjer med utgangspunkt i forslag fra arbeidsgruppen «Jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindriften», med enkelte justeringer. Retningslinjene er anbefalinger om hvordan meklingsprosessen skal gjennomføres, og skal gjøre det lettere for fylkesmannen å ta i bruk reindriftslovens meklingsbestemmelse.

I likhet med arbeidsgruppen har departementet ikke sett det som formålstjenlig å fastsette retningslinjer for mekling i forskrifts form, da det kan føre til et strammere regime for meklingen enn det som er nødvendig. Det er viktig med fleksibilitet, slik at meklingen kan foregå på hensiktsmessig måte, ut fra behovet i den konkrete situasjonen.

5.7 Norsk-svensk reinbeitekonvensjon

Siden 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005, har det ikke foreligget noen konvensjon om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige. Det framforhandlede forslaget fra 2009 har vært gjenstand for høringer i begge land og drøftinger mellom landene, uten at man har fått avklart ulike spørsmål som er reist. På svensk side har det vært foretatt omfattende utredninger av juridiske og økonomiske spørsmål. Sommeren 2017 ble det fra svensk side meddelt at man ikke kunne ratifisere konvensjonsforslaget i sin nåværende form, og at forhandlinger burde gjenopptas med siktemål å få nødvendige justeringer i konvensjonen. Dette ble avvist fra norsk side.

Dagens situasjon med manglende konvensjon gir norsk reindrift utfordringer i den daglige driften. Noen områder opplever i praksis å bli stengt ute fra tidligere beiteområder i Sverige, samtidig som de opplever ulovlig beiting fra svensk reindrift på norske områder. I de områdene som har etablert samarbeidsavtaler mellom norsk og svensk reindrift, gir fravær av en konvensjon manglende regler for et grenseoverskridende samarbeid. Ulike forvaltningssystemer mellom de to land er også lite tilfredsstillende for et slikt samarbeid, og som i praksis går ut over norske reindriftsutøvere.

Det er nødvendig med tiltak både for å bedre forholdene for norsk reindrift, samtidig som det er behov for en effektiv og økologisk bærekraftig forvaltning av den reindriften som foregår fra svenske samebyer på norsk område.

Norske myndigheter har under vurdering ulike tiltak som kan bidra til å nå disse målene. Det folkerettslige rammeverket er viktig for en slik vurdering.

Det ble 26. september 2019 avholdt et møte mellom landene på ministernivå. På dette møtet ble det ytterligere bekreftet at Sverige ikke kan ratifisere det framforhandlede konvensjonsforslaget fra 2009. Det var imidlertid enighet om videre kontakt i saken for å avklare mulighetene for eventuelle andre løsninger. Fra norsk side er oppmerksomheten nå rettet mot situasjonen for den norske reindriften, som til dels er sterkt berørt av at det ikke foreligger en konvensjon mellom landene.

5.8 Rovvilt

Reindriften har alltid måtte forholde seg til ulike forekomster av rovvilt. Fram til 1990-tallet var rovdyrbestanden lavere enn i dag, blant annet grunnet høyt uttak gjennom jakt og skadefelling. Etter omlegging av rovviltpolitikken har reindriften gjennom 2000-tallet opplevd økende forekomster av de ulike rovviltartene i sine beiteområder. Økningen har vært noe forskjellig mellom de ulike områdene, både når det gjelder tilstedeværelse og ikke minst antall individer av de ulike artene.

Over flere år har miljøvernmyndigheten i enkelte reinbeitedistrikt erstattet opp mot halvparten av kalveproduksjonen som tap til rovvilt. Selv om tapene erstattes, vil tapene kunne ha negative konsekvenser for den enkelte siidaandel og reindriftsfamilie. Først og fremst fordi endret aldersstruktur i simleflokken vil kunne gi lavere kalvetilgang påfølgende år, som fører til tapte produksjonsinntekter. I tillegg medfører tapene også en betydelig psykisk belastning for de familiene som opplever store tap.

Statens rovviltpolitikk har innvirkning på samisk reindrift. Dette innebærer at tiltak som iverksettes på rovviltområdet også må vurderes opp mot statens forpliktelser overfor samene som urfolk, herunder Grunnloven § 108, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det er både snakk om materielle forpliktelser til å sikre bl.a. naturgrunnlaget for den samiske reindriften, samt prosessuelle forpliktelser som gjelder konsultasjoner og deltakelse i beslutninger som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Med et reintall tilpasset beitegrunnlaget og med økt uttak av kalv, har reindriften de siste årene gjort viktige endringer i egen drift for å redusere tap til rovvilt. I noen områder kan det likevel fortsatt være rom for et høyere slakteuttak om høsten, og noe lavere reintall for å sikre en best mulig kondisjon på dyrene. Det vil derfor være viktig at reindriften fortsatt arbeider videre med tapsreduserende tiltak. Samtidig er det sentralt at rovviltforvaltningen har stor oppmerksomhet på den todelte målsettingen i rovviltpolitikken, hvor det også skal legges til rette for levedyktig næringsdrift basert på utnyttelse av utmarksbeiteressursene. I den forbindelse er det særlig viktig at rovviltnemdene og miljøvernmyndighetene følger opp rovviltforliket fra 2011, hvor det er presisert at det det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein

5.9 Oppfølging av Meld. St. nr. 32 (2016–2017)

På bakgrunn av forslagene i stortingsmeldingen fremmet regjeringen i Prop. 90 L (2018–2019) Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) forslag om endringer i reindriftsloven §§ 18 og 33. Prop. 90 L (2018–2019) ble behandlet i Stortinget 13. juni 2019, og regjeringens forslag til endringer i reindriftsloven ble vedtatt.

5.9.1 Individmerking

Endringen av reindriftsloven § 33, som gjelder obligatorisk individmerking vil ikke tre i kraft før det er utarbeidet forskrift om den tekniske og praktiske gjennomføringen. Det ble lagt til grunn ved Stortingets behandling at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det legges opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon de skal inneholde reguleres gjennom forskrift. Det er en forutsetning at reindriftsnæringen involveres i dette arbeidet, og departementet inviterte derfor til deltagelse i en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et kunnskapsgrunnlag for gjennomføring av individmerking. Norske reindriftsamers landsforbund ønsket imidlertid ikke å delta i en slik arbeidsgruppe, med den begrunnelsen at organisasjonen har sagt nei til innføring av obligatorisk individmerking. Landbruks- og matdepartementet har nå bedt Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om å utrede ulike sider ved gjennomføring av individmerking. Det ble gitt følgende mandat for utredningen:

«Regjeringen la 5. april 2017 fram Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – lang tradisjon unike muligheter. Meldingen inneholdt noen forslag til endringer i reindriftsloven, blant annet en hjemmel for å innføre obligatorisk individmerking av rein. Forslaget til lovendring ble fremmet i Prop. 90 L (2018–2019) og vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. I proposisjonen er det forutsatt at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass.
Det er lagt opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon de skal inneholde reguleres gjennom forskrift. Arbeidet med forskriftene må baseres på et godt kunnskapsgrunnlag, og på erfaringer fra næringa.
Hovedmålet med utredningen er å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre obligatorisk individmerking. Utredningen skal gjøre bruk av reindriftsnæringens kunnskap og erfaringer. Utredningen skal gi en oversikt over:
  • Dagens merkesystem i reindrifta.

  • Dagens system for merking av husdyr.

  • Eksisterende kunnskapsgrunnlag om individmerking.

  • Erfaringer fra aktører i reindrifta som allerede har tatt i bruk individmerking.

Utredningen skal kartlegge et eller flere alternativ for hvordan individmerking kan gjennomføres. Kartleggingen skal gjøres på bakgrunn av dagens teknologi, men også på bakgrunn av hvilke framtidige løsninger som kan være aktuelle. For hvert alternativ skal følgende vurderes:
  • Utfordringer og muligheter for reindriftsutøverne

  • Utfordringer og muligheter for reindriftsmyndighetene

  • Utfordringer og muligheter for slakteriene

  • Hensiktsmessighet ved bruk i tilskuddsforvaltningen

  • Hensiktsmessighet ved bruk i matkontrollen

  • Hensiktsmessighet ved bruk i ressurskontrollen

  • Hensiktsmessighet i tilfeller der rein er tatt av rovdyr

  • Hensiktsmessighet som smittereduserende tiltak mot CWD

  • Krav til utstyr og infrastruktur

  • IKT-system og muligheter for digitalisering

  • Konsekvenser for dyrevelferd

  • Konsekvenser for personvern

  • Kostnader

På bakgrunn av de funnene som gjøres i denne kartleggingen skal NIBIO foreslå aktuelle pilotprosjekter som kan gi et praktisk kunnskapsgrunnlag.»

NIBIO skal levere sin rapport i juni 2020, og på bakgrunn av rapporten vil departementet vurdere videre oppfølging.

5.9.2 Tilgjengeliggjøring av reintall

Endringen av reindriftsloven § 18 tredje ledd trådte i kraft 1. januar 2020 og denne bestemmelsen lyder nå:

«Departementet skal ved forskrift gi nærmere bestemmelser om at siidaandelens reintall skal være tilgjengelig for utøverne i siidaandelen, i siidaen eller i reinbeitedistriktet, og på hvilken måte dette skal skje.»

Departementet har nå invitert Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund til konsultasjoner om en slik forskrift.

5.9.3 Arbeidsgruppe som skal utarbeide kriterier for bærekraftsmålene i reindriftspolitikken

I Meld. St 32 (2016–2017) ble det varslet at det skulle etableres en arbeidsgruppe som skulle utarbeide kriterier for bærekraftsmålene i reindriftspolitikken. Arbeidsgruppen er nå etablert, med to medlemmer fra Norske reindriftsamers landsforbund, ett medlem fra Sametinget, ett medlem fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark og to medlemmer fra Landbruks- og matdepartementet. Landbruks- og matdepartementet leder arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har fått følgende mandat:

«Det følger av forarbeidene til gjeldende reindriftslov at med begrepet bærekraft forstås de elementer som er nødvendige for at reindriften skal ha vitalitet og livskraft over tid. Disse elementene er konkretisert gjennom målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. Målene står i innbyrdes sammenheng, og må balanseres mot hverandre; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen danner økologisk og økonomisk bærekraft grunnlaget for å kunne ivareta og utvikle den kulturelle bærekraften.
Arbeidsgruppen skal så langt som mulig utarbeide forslag til kriterier for hva som skal legges til grunn når en skal vurdere om målene i gjeldende reindriftspolitikk om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er oppnådd.
Kriterier for delmålet om økologisk bærekraft ble utarbeidet av ei arbeidsgruppe opprettet av LMD i 2008, og lagt fram i rapporten Kriterier/indikatorer på økologisk bærekraftig reintall. Disse kriteriene er omforente, og er blitt tatt i bruk i forvaltningen, blant annet i forbindelse med reintallsprosessen. Disse kriteriene skal videreføres, men arbeidsgruppen kan velge å beskrive andre faktorer som påvirker den økologiske bærekraften og eventuelt komme med forslag til hvordan dette kan innarbeides i eksisterende kriterier.
Målet om økonomisk bærekraft er basert på at reindrift er næring og at utøverne er selvstendig næringsdrivende. Næringsdrivendes nettoinntekt består av inntekter fratrukket utøverens kostnader. Myndighetene legger gjennom rein driftspolitikken kun rammer for økonomisk bærekraft i reindriften. Det er opp til den enkelte næringsdrivende å utnytte disse mulighetene. Det skal utarbeides forslag til kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av måloppnåelsen for økonomisk bærekraft.
Når det gjelder kulturell bærekraft, skal arbeidsgruppen komme med forslag til kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av måloppnåelsen.
Det tas sikte på ferdigstillelse av arbeidet 1. juni 2020.»

Arbeidsgruppen startet sitt arbeid høsten 2019, og tar sikte på å ferdigstille arbeidet etter planen.

5.10 Koronavirus (Covid-19) og reindrift

Utbruddet av koronavirus (Covid-19) har ført til en ekstraordinær situasjon. Forsyningssikkerhet er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Dette inkluderer også primærprodusenter, herunder reindriftsutøvere. Departementet vil her gjøre rede for hvordan enkelte av smitteverntiltakene som er innført i Norge påvirker reindriften.

Personer som ankommer Norge skal oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst til Norge, jf. forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften). I forskriften § 6 første ledd er det imidlertid gitt et unntak: «personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid». Dette unntaket omfatter reindriftsutøvere som passerer grensen mellom Norge og Sverige når de er i arbeid med reinen. Unntaket gjelder kun når grensepassering er nødvendig av hensyn til gjeting og arbeid med reinen. Reglene for isolering av syke eller antatt syke personer gjelder uten unntak.

Etter forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvising mv av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen kan personer uten oppholdstillatelse bortvises fra Norge av hensyn til smittevern. Forskriftens § 2a bokstav d gir unntak fra dette for samer under utøving av reindrift. Svenske reineiere som følger reinflokken over grensen til Norge, eller finske reineiere som krysser grensen for å hente tilbake egen rein, vil være unntatt fra denne forskriften.

Helsemyndighetene ber alle om å holde avstand for å begrense risikoen for smitte, både privat og i arbeidet. Det kan være en utfordring å overholde dette i arbeidet med rein, og særlig krevende ved skilling av rein. Skilling av rein bør derfor begrenses i størst mulig grad.

Reindriftsutøverne kan bruke de gjeterhyttene som ligger inne i distriktenes bruksregler. Gjeterhyttene skal kun brukes av reindriftsutøvere som er i aktivt arbeid med rein. Også her må reindriftsutøverne følge råd om smittereduserende tiltak, og om mulig bør alternative overnattingsmuligheter vurderes for å unngå at flere oppholder seg i samme hytte.

Mattilsynets vurdering er at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge, og at norske dyr heller ikke utgjør en smitterisiko for mennesker. Det er først og fremst kontakten mellom reindriftsutøverne som medfører risiko for smitte i denne situasjonen.

Informasjon om hvilke konsekvenser de smittereduserende tiltakene har for reindriften ble kommunisert fra departementet i egne nettmeldinger 17. mars 2020. Nettmeldingene ble lagt ut på norsk og nord-samisk.

6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2020/2021

Reindriftsavtalen 2020/2021 er den syvende avtalen regjeringen Solberg har kommet til enighet med Norske reindriftsamers landsforbund om. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2020 og gjelde til 30. juni 2021. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2021. Øvrige budsjettforslag legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Avtalepartene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill. kroner. Av denne rammen er 3,2 mill. kroner øremerket til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass. Midler til slike tiltak er tidligere overført fra statsbudsjettet kapittel 1142 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark til kapittel 1151 post 51 Utviklings og investeringsfondet.

Avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Gjennom forhandlingene har avtalepartene hatt stor oppmerksomhet omkring den pågående beitekrisen, se nærmere omtale i kapittel 5.3. Det er konstatert beitekrise i store deler av reindrifts-Norge. Avtalepartene er enige om at dette er et ekstraordinær situasjon, og har derfor redusert egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019/2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.

Avtalepartene vil også styrke kriseberedskapsfondet i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet kan møte tilsvarende situasjoner også framover.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene i hovedsak er utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall. Det er derfor sentralt å se på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat. Avtalepartene er derfor enige om å videreføre de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, og lærings- og omsorgsbaserte tjenester styrkes. Avsetningen til Utviklingsprogrammet videreføres, med en føring om økt oppmerksomhet på utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet på reindriftens premisser.

Markedstiltak er viktig for å sikre omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene viser til at markedet for skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere å omsette skinn som råvare og ber avtalepartene om at Markedsutvalget sammen med Utviklingsprogrammet har økt oppmerksomhet på markedsføring og omsetning av skinn.

Det vises til nærmere omtale av ordningene over reindriftsavtalen 2020/2021 i vedlegg.

7 Forslag til endringer i statsbudsjettet 2020

Stortinget har bevilget 136,1 mill. kroner over statsbudsjettet kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og matdepartementet og Innst. 8 S (2019–2020). Det foreslås nå en økning av kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd på 170 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen, post 79 Velferdsordninger.

Omdisponeringen på 170 000 kroner fra kapittel 1151, post 79 skal bidra til å dekke forventet merforbruk på post 75 i 2020.

Øvrige budsjettforslag som det er redegjort for i denne proposisjonen legges på vanlig måte fram for Stortinget gjennom Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Tilråding

Landbruks- og matdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021).

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021) i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021)

I

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, økes med fra kroner 88 200 000 til kroner 88 370 000.

170 000

79

Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med fra kroner 4 000 000 til kroner 3 830 000.

170 000

II

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den foreslåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2021.

1 Reindriftsavtale 1. juli 2020 – 30. juni 2021

I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) inngått følgende reindriftsavtale for driftsåret 2020/2021, gjeldende fra 1. juli 2020 til 30. juni 2021.

1.1 Økonomisk ramme for avtaleåret 2020/2021

1.1.1 Bevilgninger over statsbudsjettet

Partene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill. kroner.

Årets forhandlinger gjelder budsjettåret 2021. Forslag til bevilgninger for 2021 innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2020/2021 oversendes Stortinget ved en proposisjon til behandling i vårsesjonen 2020. Proposisjonen vil inneholde forslag til omdisponeringer mellom poster i 2020. Landbruks- og matdepartementet ber også om fullmakt til å iverksette tiltak i den inngåtte reindriftsavtalen som er knyttet til bevilgninger i 2021.

1.1.2 Priser

Det fastsettes ikke målpris for reinkjøtt i slaktesesongen 2020/2021.

1.2 Utviklings- og investeringstiltak

Partene er enige om at det settes av 42,4 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) for avtaleåret 2020/2021. Tildelingsrammen til RUF settes lik bevilgningsrammen.

Partene legger til grunn at styret for RUF skal ta utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp en plan for disponering av de frie midlene som kan bidra til å nå målene for reindriftspolitikken.

Partene er enige om følgende avsetninger for Reindriftens Utviklingsfond:

  • 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part

  • 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

  • 3,0 mill. kroner til fagbrevordningen

  • 5,0 mill. kroner til markedstiltak

  • 4,5 mill. kroner til reintransport/pramming

  • 3,5 mill. kroner til lærings- og omsorgsbaserte tjenester

  • 0,5 mill. kroner til oppfølging og kontroll av optisk lengdemåling av rein

  • 3,0 mill. kroner til kriseberedskapsfond

  • 2,5 mill. kroner til frakttilskudd

  • 0,3 mill. kroner til rapportering av slaktet rein

  • 2,0 mill. kroner til HMS-tjeneste i reindriften

Tilskudd fra Reindriftens utviklingsfond kan tildeles etter ordningene for:

  • Tilskudd ved omfattende tap av rein i ulykker

  • Reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg

  • Refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse på kurs/etterutdanning o.l for reindriftsutøvere

  • Tilskudd til feltbarnehager

For øvrig kan styret for RUF tildele midler til følgende tilskudd i samsvar med RUF-forskriftens formål:

  • Sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte til distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer

  • Praktiske tiltak innenfor reindriften

  • Gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse

  • Faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegranskning, planlegging og avlstiltak

  • Utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene

  • Tiltak for å fremme likestilling og kvinners situasjon i reindriften

  • Tilrettelegging av 1–2 dagers kompetansegivende kurs/etterutdanning

  • Tilskudd til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimaendringer

  • Forskning og kunnskapsformidling

1.2.1 Tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige

Partene er enige om at det settes av 3,2 mill. kroner til tiltak for reinbeitedistrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige. Avsetningen er basert på beregninger fra Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratets beregninger skal legges til grunn ved fastsettelse av avsetningens størrelse ved de årlige reindriftsforhandlingene også framover.

Gjeldende regelverk og satser for ordningen videreføres.

1.3 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Partene er enige om at det settes av 95,8 mill. kroner til kostnadssenkende og direkte tilskudd for avtaleåret 2020/2021.

Partene er enige om at bevilgningene over statsbudsjettet kapittel 1151 post 75 er styrende, og Landbruks- og matdepartementet kan, i samråd med Norske reindriftsamers landsforbund, justere satsene for holde forbruket innenfor bevilgningen.

1.3.1 Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag

Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (distriktstilskudd) skal bidra til å gi disse større medansvar for utvikling av en bærekraftig reindriftsnæring, balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og bedre lønnsomhet.

Tilskuddet skal gi grunnlag for avsetning til distriktenes kriseberedskapsfond, arbeid med helse, miljø og sikkerhet, og avløserordning ved sykdom og svangerskap utover folketrygdens generelle ordninger.

I distriktenes søknader om distriktstilskudd skal det synliggjøres hvilke hjelpemidler som skal kjøpes inn for å styrke HMS-arbeidet i reindriften.

Partene er enige om at det er et mål å styrke kvinnelig deltagelse i reindriften. Norske reindriftsamers landsforbund vil igangsette et arbeid for å styrke kvinners deltagelse i distriktsstyrene. Norske reindriftsamers landsforbund legger fram en rapport fra dette arbeidet til forhandlingene om reindriftsavtale 2021/2022.

Distriktstilskuddet økes med 4,4 mill. kroner for å gi siidaandelsledere i distriktet rom for at reineierne kan avvikle ferie og få mer fritid. Tilskuddet per siidaandel økes fra 12.000 kroner til 22.500 kroner. For siidaandeler i distrikt 16 i Øst-Finnmark økes tilskuddet fra 18.500 til 29.000 kroner. Det variable tilskuddet ytes kun for det antall siidaandeler som er innvilget produksjonspremie minst et av de tre foregående driftsårene. Det variable tilskuddet gjelder ikke fellesbeitedistriktene 17, 30A, 30B, 30C og Femunden reinbeitedistrikt. Ved søknad om distriktstilskudd skal distriktene rapportere om hvor mange siidaandeler som har tatt ut ferie.

Partene er enige om en avsetning på 21,8 mill. kroner til distriktstilskudd, og at gjeldende satser og regelverk for øvrig videreføres.

1.3.2 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag

Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag skal bidra til å fremme en bærekraftig reindrift, kvalitet og produktivitet, og heve inntekten i næringen.

Partene er enige om følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:

1.3.2.1 Produksjonspremie

Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

Grunnlaget for beregning av produksjonspremien er avgiftspliktig salgsinntekt fra kjøtt og andre avgiftspliktige salgsinntekter fra rein tilhørende alle reineiere i siidaandelen. Avgiftsfrie salgsinntekter, salg av livdyr og frakt- og slaktekostnader inngår ikke som grunnlag for beregningen av produksjonspremien.

Inntekter fra rein som er slaktet eller omsatt utenfor Norge regnes ikke som avgiftspliktig salgsinntekt i denne sammenhengen, med mindre reinen omfattes av ordningen med utenlands bearbeiding.

Beregningsprosenten endres fra 34 pst. til 36 pst. For øvrig videreføres gjeldende satser og regelverk.

Partene er enige om at det settes av 40,4 mill. kroner til produksjonspremie i avtaleåret 2020/2021.

1.3.2.2 Kalveslakttilskudd

Formålet med kalveslakttilskuddet er å stimulere til at kalv blir en større del av kjøttproduksjonen, av ressursøkonomiske hensyn. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak at kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten av kalv er større enn tilveksten av større dyr.

Partene er enige om at det settes av 24,5 mill. kroner til kalveslakttilskudd i avtaleåret 2020/2021. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

1.3.2.3 Særskilt driftstilskudd til ungdom

Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, som er under etablering og bygger opp sin egen drift.

Partene er enige om at det settes av 2,2 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom. Gjeldende sats og regelverk videreføres.

1.3.2.4 Ektefelle- /samboertillegg

Formålet med ektefelle-/samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften.

Partene er enige om at det settes av 1,1 mill. kroner til ektefelle-/samboertillegg. Gjeldende sats og regelverk videreføres.

1.3.2.5 Etableringstilskudd

Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere som har fått overdratt siidaandel før fylte 35 år.

Partene er enige om at det settes av 3,9 mill. kroner til etableringstilskudd for avtaleåret 2020/2021. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

1.3.2.6 Særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel

Formålet med tilskuddet er å støtte opp om kvinner med egen siidaandel.

Partene er enige om å sette av 1,9 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel i avtaleåret 2020/2021. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

1.4 Velferdsordninger

Partene er enige om en avsetning på 4,0 mill. kroner til velferdsordningene i reindriften for Reindriftsavtalen 2020/2021, fordelt på følgende ordninger:

1.4.1 Tidligpensjon i reindriften

Formålet med tidligpensjonsordningen er å lette generasjonsovergangene i reindriften for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindriften. Videre skal ordningen stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs og inntektsgrunnlag.

Partene er enige om en avsetning på 2,5 mill. kroner til tidligpensjon. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

1.4.2 Avløsning ved svangerskap/fødsel

Formålet med tilskuddet til avløsning ved svangerskap/fødsel er styrke kvinnenes stilling og den familiebaserte reindriften.

Partene er enige om en avsetning på 1,0 mill. kroner til ordningen med tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

1.4.3 Sykepenger

Den kollektive innbetalingen fra reindriftsavtalen til sykepengeordningen skal dekke tilleggspremien for økte sykepenger – fra 75 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Fødselspenger dekkes også med 100 pst. av inntektsgrunnlaget. Innbetalingen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineierne som inngår i ordningen. Midlene overføres til folketrygden.

Partene er enige om at det settes av 0,5 mill. kroner til sykepenger.

1.5 Organisasjonstilskudd

Formålet med organisasjonstilskuddet er å bidra til at Norske reindriftsamers landsforbund kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften, og til en utvikling av reindriften i samsvar med den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk.

Det stilles følgende vilkår for utbetaling av organisasjonstilskuddet for 2021:

  • Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av søknad.

  • Søknad om tilskudd sendes Landbruksdirektoratet innen 31.8.2020.

  • Søknaden skal omfatte årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, i tillegg til planer og budsjett for 2021

  • Søknaden skal inneholde en oversikt over antall medlemmer i Norske reindriftsamers landsforbund per 01.07.2020.

  • Norske reindriftsamers landsforbunds styre og lokallag skal ved valg av styrer ta hensyn til kjønnsfordeling og geografisk representasjon, slik at de forskjellige interesser i reindriften blir ivaretatt.

Partene er enige om en avsetning på 7,3 mill. kroner til organisasjonstilskudd.

1.6 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting, som kan importeres med redusert toll, etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om redusert toll på reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.

1.7 Regelverk

Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 3 fastsettes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Norske reindriftsamers landsforbund.

Oslo 27. februar 2020

Ellinor Marita Jåma

Anne Marie Glosli

2 Fordeling av rammen for Reindriftsavtalen 2020/2021

Post

Benevnelse

Reindriftsavtalen 2019/2020

Reindriftsavtalen 2020/2021

Endring

51

Reindriftens utviklingsfond

36,60

42,40

5,80

72

Organisasjonstilskudd

7,30

7,30

-

75

Direkte tilskudd

88,20

95,80

7,60

79

Velferdsordninger

4,00

4,00

-

Sum

136,10

149,50

13,40

Ordning

Reindriftsavtalen 2019/2020

Reindriftsavtalen 2020/2021

Konfliktforebyggende tiltak

1,50

1,50

Utviklingsprogrammet

8,20

8,20

Fagbrevordningen

2,50

3,00

Markedstiltak

5,00

5,00

Pramming

4,50

4,50

Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

2,50

3,50

Oppfølging og kontroll optisk lengdemåling av rein

1,00

0,50

Fjerning av gammelt gjerdemateriell m.m

0,80

-

Beredskapsfond

1,00

3,00

Møtegodtgjørelse beredskapsutvalg

-

0,25

Frakttilskudd

2,50

2,50

Tilskudd til rapportering av slaktet rein

0,30

0,30

HMS i reindriften

2,00

2,00

Kompensasjon for utestengning fra vinterbeiter i Sverige

-

3,20

Til disposisjon for RUFs styre

4,80

4,95

Sum

36,60

42,40

Ordning

Reindriftsavtalen 2019/2020

Reindriftsavtalen 2020/2021

Endring

Distriktstilskudd

17,40

21,80

4,40

Produksjonspremie

35,50

40,40

4,90

Kalveslaktetilskudd

25,60

24,50

-1,10

Særskilt driftstilskudd til ungdom

2,20

2,20

-

Etableringstilskudd

4,40

3,90

-0,50

Ektefelle- og samboertilskudd

1,20

1,10

-0,10

Særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel

1,90

1,90

-

Sum

88,20

95,80

7,60

Ordning

Reindriftsavtalen 2019/2020

Reindriftsavtalen 2020/2021

Endring

Tidligpensjon

2,50

2,50

-

Avløsning ved svangerskap/fødsel

1,00

1,00

-

Øvrige velferdsordninger (sykepenger)

0,50

0,50

-

Sum

4,00

4,00

-

3 Sluttprotokoll fra forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021

Staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) har gjennomført forhandlinger om en reindriftsavtale for 2020/2021.

Fra Norske reindriftsamers landsforbund møtte:

Forhandlingsutvalg:

Ellinor Marita Jåma (leder)

Tom Lifjell

Berit Marie Eira

Sakkyndig/rådgiver:

Randi Skum

Leif Anders Somby

Inge Even Danielsen

Ellen Sara Sparrok

Asgrim Opdal

Fra staten møtte:

Forhandlingsutvalg:

Anne Marie Glosli (leder)

Morten Floor

Tone Seppola

Sakkyndige/ rådgivere:

Johan Ingvald Hætta (Landbruksdirektoratet)

Elena Guttormsen (Landbruksdirektoratet)

Lill-Tove Voje Skorge (Kommunal- og moderniserings departementet)

Morten Gluva (Klima- og miljødepartementet)

Observatør:

Ole Anders Turi (Sametinget)

Sekretærer:

Gina Grøtte Skarland

Silje Trollstøl

3.1 Budsjettmessige endringer i Reindriftsavtalen 2019/2020

3.1.1 Bruk av mindreforbruket fra 2019

Regnskapstall for 2019 viser et mindreforbruk per 31. desember 2019 på om lag 1,0 mill. kroner over post 75, og 0,1 mill. kroner over post 79.

Landbruksdirektoratet har beregnet det totale merforbruket i 2020 over post 75 til 7,2 mill. kroner. Under forutsetning av at mindreforbruket blir godkjent overført til 2020, samt at mindreforbruket på post 79 blir godkjent ompostert til post 75, er avtalepartene enige om å bruke midlene til å dekke en andel av forventet merforbruk i 2020.

Mindreforbruket i 2019 er betydelig lavere enn det beregnede merforbruket i 2020. Dette innebærer at LMD etter samråd med Norske reindriftsamers landsforbund, vil måtte justere enkelte av satsene for de direkte tilskuddsordningene.

Ordningen med tilskudd til fjerning av gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder er nå gjennomført i samtlige reinbeiteområder. Med bakgrunn i innmeldt behov fra Fylkesmannen i Trøndelag legger avtalepartene til grunn at det vil gjenstå 0,75 mill. kroner i mindreforbruk på denne ordningen. Avtalepartene er enige om at disse midlene omdisponeres til å styrke RUFs egenkapital.

3.1.2 Ekstraordinær avsetning for håndtering av beitekrisen i 2020

Kriseberedskapsutvalgene har konkludert med at det nå er en alvorlig beitekrise i store deler av Finnmark, samt i deler av Troms og Nordland. Situasjonen er også krevende i deler av Trøndelag, men kriseberedskapsutvalget har ennå ikke definert en beitekrise i dette området.

Reinbeitedistriktenes egne avsetninger til kriseberedskap er i det vesentligste brukt opp, og det er allerede nå klart at det avsatte kriseberedskapsfondet over RUF som er etablert, ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere den krisen som har oppstått.

Det er reineier som har ansvaret for å sikre god dyrevelferd, og at reinen har tilstrekkelig med fôr. Imidlertid er den situasjonen som nå har oppstått ekstraordinær, og avtalepartene ser derfor behov for at det legges ytterligere til rette for økonomisk støtte til kjøp av fôr over reindriftsavtalen. Med dette som utgangspunkt er avtalepartene enige om å redusere egenkapitalen på Reindriftens Utviklingsfond med 10,0 mill. kroner for å styrke kriseberedskapsfondet. Dette innebærer at kriseberedskapsfondet økes til om lag 12,7 mill. kroner.

Når det gjelder bruk av den ekstraordinære avsetningen på 10,0 mill. kroner skal denne brukes i hovedsak til innkjøp av fôr. Det åpnes for å gi distriktene støtte på inntil 2 kroner per rein i vårflokk per døgn for den perioden kriseberedskapsutvalget har definert at det foreligger en beitekrise i distriktet. Distrikter som er utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige skal ikke motta dobbelt tilskudd til fôring av rein. Av avsatte midler skal 0,15 mill. kroner benyttes til å dekke reineiernes kostnader ved møter i beredskapsutvalgene vinteren 2020.

Avtalepartene vil følge utviklingen nøye og vil møtes før påske for en gjensidig oppdatering.

3.1.2.1 Særmerknad fra Norske reindriftsamers landsforbund

Norske reindriftsamers landsforbund viser til at det er grunn til å tro at behovet for økonomisk støtte vil øke utover den ekstraordinære avsetningen som er gjort i forbindelse med avtaleforhandlingene. Norske reindriftsamers landsforbund ønsker derfor at det kan forhandles om en økning av den ekstraordinære avsetningen dersom det er behov for det, og Norske reindriftsamers landsforbund krever dette, og videre at en eventuell økning av avsetningen skal være tema på oppfølgingsmøtet avtalepartene skal ha før påske.

3.2 Skatter og avgifter

Finansdepartementet har i brev datert 27. februar 2020 orientert Landbruks- og matdepartementet om at finansministeren er innstilt på å fremme forslag om at reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget i statsbudsjettet for 2021.

Finansdepartementet vil komme tilbake til den endelige utformingen av reindriftsfradraget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Det opplyses imidlertid at endringene vil inneholde følgende elementer:

  • En økning av det generelle fradraget fra 63 500 kroner til om lag 90 000 kroner.

  • En økning i det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til om lag 190 000 kroner.

Videre ble det orientert om at finansministeren vil vurdere å fremme forslag om å endre eiendomsskatteloven i løpet av 2020, slik at reindriften kan gis samme fritak for eiendomsskatt som jordbruket og skogbruket, jf. eiendomsskatteloven § 5h.

3.3 Reindriftsavtalen for 2020/2021

Partene er enige om en reindriftsavtale for 2020/2021, gjeldende fra 1. juli 2020 til 31. juni 2021. Avtaleteksten er gjennomgått og undertegnet.

Avtalepartene er i tilknytning til de enkelte poster og ordninger enige om følgende:

3.3.1 Kapittel 1151 post 51 Reindriftens utviklingsfond (RUF)

3.3.1.1 Kvinnerettede tiltak

Det øremerkes ikke midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2020/2021. Avtalepartene understreker at dette ikke utelukker reindriftskvinner fra å søke RUF om prosjektmidler, eller Norske reindriftsamers landsforbund som organisasjon fra å søke om midler til utviklingsprosjekter.

For å gjøre de kvinnerettede ordningene over reindriftsavtalen mer kjent, og for å gjøre det enklere for brukerne å følge med på søknadsfrister for de ulike ordningene, skal Landbruksdirektoratet videreføre informasjonen til næringen. Norske reindriftsamers landsforbund skal også på egnet måte bidra til økt informasjon i næringen om reindriftsavtalens ordninger.

Landbruksdirektoratet skal føre statistikk på hvor mange søknader som har blitt innvilget/avslått, med generelle opplysninger om avslag. Oversikten oversendes avtalepartene i forkant av de årlige forhandlingene.

3.3.1.2 Forskning og utvikling

Det øremerkes ikke midler til forskning og utvikling i Reindriftsavtalen 2020/2021.

Avtalepartene er enige om at fremover skal følgende områder prioriteres av forsknings- og veiledningsprosjekter:

  • Utvikling av fôr til bruk under beitekriser.

  • Overvåkning og beredskap om reinens helse.

  • Hvordan klimaendringer og industrielle utslipp påvirker reindriften.

  • HMS-forhold i reindriften.

  • Tiltak for en bedre sikring av reindriftens arealer.

  • Utvikling av reindriftens selvstyre.

Landbruksdirektoratet skal synliggjøre reindriftsfaglig forskning og forskningsresultater på sin hjemmeside, og skal oppdatere oversikten over prosjektporteføljen jevnlig. Landbruksdirektoratet skal også legge til rette for økt informasjon om forskningsresultater generelt.

3.3.1.3 Konfliktforebyggende tiltak

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak. Avtalepartene legger til grunn at det under det kommende jordbruksoppgjøret overføres minst en tilsvarende avsetning fra jordbruksavtalen til samme formål.

Hovedformålet med konfliktforebyggende tiltak er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. Avtalepartene mener det er viktig at Fylkesmannen i Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader ut i fra formålet med ordningen, og at de øvrige fylkesmannsembetene informerer om ordningen.

3.3.1.4 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.

Sett ut fra dagens markedssituasjon og for å legge til rette for en opprettholdelse av prisen på reinsdyrkjøtt, påpeker avtalepartene viktigheten av at Utviklingsprogrammet styrker satsingen på produktutvikling.

Gjennom Matstreif og Tråante 2017 har flere reinkjøttbedrifter fått anledning til å stå på felles stand under paraplyen «Rein – helten på vidda». Utover at disse arrangementene har vært gode omdømmetiltak, har de også vært sentrale til å bygge kompetanse hos de enkelte bedriftene som har deltatt. Reindriftens representasjon har bidratt positivt i utviklingen av Matnasjonen Norge, og bidratt til å løfte reindriftens omdømme, og ikke minst bidratt til økt kunnskap om reindrift og reinkjøttet. For at flere reinkjøttbedrifter skal gis anledning til å delta på denne type arrangementer skal Innovasjon Norge, sammen med Markedsutvalget, vurderer deltakelse også på andre matarrangementer. En forutsetning vil være at reinkjøttbedriftene står på felles stand.

Reindriften blir i økende grad brukt i markedsføringen av Norge som turistland. Dette øker etterspørselen av reindriftsrettet turisme. Avtalepartene ser at det reindriftsbaserte reiselivet kan være en stor mulighet som en tilleggsnæring i reindriften. Samtidig ser partene det som helt sentralt at det reindriftsbaserte reiselivet utvikles på reindriftens premisser, og at etableringene skjer i henhold til reindriftslovens bestemmelser. Avtalepartene er enige om at Utviklingsprogrammet skal ha økt oppmerksomhet på dette satsingsområdet framover.

Utover nevnte føringer slutter avtalepartene seg til Innovasjon Norge sine anbefalinger til målrettede tiltak for avtaleåret 2020/2021, gitt som innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021. Det forutsettes at den arbeidsmetodikken som benyttes for bruk av midlene over reindriftsavtalen videreføres.

3.3.1.5 Fagbrevordningen

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 3 mill. kroner til fagbrevordningen.

Avtalepartene er enige om at økningen i avsetningen skal brukes til å øke antall lærlingplasser.

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes situasjon i reindriften, er avtalepartene enige om å videreføre prioriteringen av kvinner blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg påpeker avtalepartene at det er viktig å sikre en geografisk spredt fordeling av lærlingene.

3.3.1.6 Markedstiltak

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 5,0 mill. kroner til Markedsutvalgets arbeid. Mindreforbruk fra 2019 overføres til 2020. Avtalepartene slutter seg til Markedsutvalgets forslag til aktiviteter og budsjett for 2020.

Hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet, og kjøps utløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget formidle markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til å gjennomføre valgte markedsaktiviteter.

Markedsutvalget skal videreføre samarbeidet med Utviklingsprogrammet om et bransjetreff for reinkjøttbransjen. For øvrig vises det til omtalen under Utviklingsprogrammet når det gjelder samarbeid med Innovasjon Norge om representasjon av reinkjøttbedrifter under ulike matarrangementer.

Avtalepartene understreker at Markedsutvalget må opprettholde trykket på forbrukerkommunikasjon for å sikre omsetningen. Videre må de ivareta reinkjøttets posisjon i markedet. Dette vil fortsatt kreve høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 50.000 kroner i budsjettet for 2020 for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.

I 2020 har Markedsutvalget planlagt markedsføring mot hotell, restaurant og cateringmarkedet (HoReCa). Avtalepartene støtter Markedsutvalgets strategi med økt oppmerksomhet opp mot HoReCa markedet.

Markedet for skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere å omsette skinn som råvare. På denne bakgrunn ber avtalepartene om at Markedsutvalget sammen med Utviklings programmet har økt oppmerksomhet på markedsføring og omsetning av skinn.

«Det norske måltid» er en arena hvor reinkjøttbedriftene gis mulighet for økt oppmerksomhet. er en slik arena. I september 2020 gjennomfører juryen nominasjonen i kategorien kjøtt på Røros. Avtalepartene ber Markedsutvalget sammen med Utviklingsprogrammet orientere om denne konkurransen, og jobbe for at reinkjøttet er godt representert når juryeringen gjennomføres. Det bør være et mål at minst ett reinprodukt går videre til finalen i 2020.

3.3.1.7 Reintransport/pramming

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 4,5 mill. kroner til pramming av rein.

Avtalepartene var i reindriftsavtalen 2019/2020 enige om at transport av rein mellom årstidsbeiter i utgangspunktet ikke skal dekkes over reindriftsavtalen.

Kostnadene ved pramming har økt betydelig de siste årene. Basert på prisene for 2020 gir avsetningen rom for 29 prammedøgn.

Enkelte reinbeitedistrikter som hittil har benyttet seg av pramming, vil ha behov for å opparbeide ny infrastruktur som er tilpasset alternativ transport for framtiden. Norske reindriftsamers landsforbund vil foreta en kartlegging av behovet for infrastruktur i samarbeid med distriktene, samt mulig ny organisering av prammetjenesten. Resultatene fra kartleggingen, samt forslag til løsning for fremtidig organisering av transporten, presenteres for avtalepartene under oppstartmøtet i desember 2020.

Avtalepartene er enige om videreføring av gjeldende regelverk og satser for pramming av rein.

3.3.1.8 Reindriftsanlegg

Det øremerkes ikke midler til reindriftsanlegg over Reindriftsavtalen 2020/2021. Gjeldende regelverk og satsene for tilskudd til anlegg videreføres.

3.3.1.9 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 3,5 mill. kroner til etablering av lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble lærings- og omsorgsbaserte tjenester etablert som et permanent tilbud. I sitt innspill til avtalepartene har styringsgruppa meldt tilbake til avtalepartene at de har under utarbeidelse en ny toårig strategiplan. Strategiplanen skal oversendes avtalepartene. Hovedmålet er å etablere en tilleggsnæring i reindriften som er lønnsom for reindriftsfamiliene. Videre er det et mål å få etablert godt tilrettelagte tjenester som holder høy kvalitet og som etterspørres av kjøpere. I tillegg er det viktig at tilbudet gir personlig utvikling for brukerne gjennom læring, mestring og sosialt fellesskap, samt bidrar til økt forståelse og kunnskaper om reindrifta, samisk kultur, historie og tradisjoner.

Avtalepartene legger vekt på økt innsats mot de som allerede er etablert, slik at disse styrkes og kvalitetssikres. Samtidig skal en slik prioritering ikke utelukke etablering av nye tilbydere. Arbeid opp mot aktuelle kjøpere av tjenesten prioriteres.

Ut på vidda og turisme kombineres i dag av flere reindriftsfamilier. Med dette som utgangspunkt ønsker avtalepartene at Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Troms og Finnmark kartlegger mulighetene for en bedre samordning av aktiviteter finansiert over Utviklingsprogrammet og ordningen med lærings- og omsorgsbaserte tjenester.

3.3.1.10 Oppfølging og kontroll av optisk lengdemåling av rein

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 0,5 mill. kroner til oppfølging og kontroll av optisk lengdemåling av rein.

Klassifiseringssystemet driftes med grunnlag i en avtale mellom Norske reindriftsamers landsforbund og Animalia.

I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble avtalepartene enige om at alle slakterier skal rapportere og benytte nytt klassifiseringssystem for all rein. For å sikre dette ble avtalepartene enige om å stille vilkår om at all kalv skal være klassifisert etter dette systemet for å være tilskuddsberettiget. I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble det satt av midler fordi det gjenstod tre slakterier som ikke hadde fått implementert nytt klassifiseringssystem. Dette er enda ikke gjennomført, men tilskudd til disse tre kan dekkes av ubrukte midler på ordningen. Avtalepartene bevilger derfor ikke midler til implementering av optisk lengde måling i Reindriftsavtalen 2020/2021.

3.3.1.11 Midler til kriseberedskap

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 3,0 mill. kroner til kriseberedskapsfondet.

Formålet med kriseberedskapsfondet er å forhindre omfattende tap av rein eller andre store dyrevelferdsmessige utfordringer ved beitekriser, der reinbeitedistriktets eller tamreinlagets eget kriseberedskapsfond ikke er tilstrekkelig til gjennomføring av nødvendige tiltak. Landbruks direktoratet administrerer ordningen, men skal innhente uttalelse fra fylkesmannen før vedtak treffes.

3.3.1.12 Frakttilskudd

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 2,5 mill. kroner til frakttilskudd.

Tilskudd til frakt av reinslakt skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og tamreinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt. Tilskuddet skal også bidra til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeiter. Utover de nevnte formål bidrar frakttilskuddet til økt konkurranse om råstoffet.

For øvrig videreføres gjeldende regelverk.

3.3.1.13 Rapportering av slaktet rein

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 0,3 mill. kroner til rapportering av slaktet rein.

Ordningen med tilskudd til rapportering av slaktet rein åpner for at de som slakter rein kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring av de aldersbestemmelser som kreves.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Avtalepartene ser behov for å utvikle ordningen til et mer effektivt og forutsigbart rapporteringssystem til nytte for både slakteriene og reindriften.

3.3.1.14 HMS-tjeneste i reindriften

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 2,0 mill. kroner til HMS-tjeneste i reindriften til å videreføre pilotprosjektet i regi av Norsk Landbruksrådgivning

NLR skal levere rådgivningstjenesten og utarbeide kurs- og veiledningsmateriell, holde kurs og veiledningsmøter, og tilby bedriftshelsetjeneste for næringen ved behov.

Den etablerte partssammensatte referansegruppen videreføres. Det forutsettes at NLR har tett kontakt med referansegruppen i gjennomføringen av pilotprosjektet med å få etablert en HMS-tjeneste i reindriften.

3.3.1.15 Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart

Landbruksdirektoratet har i 2019 gjennomført pilotprosjekter for opplæring i ajourhold av arealbrukskartene. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet rutinebeskrivelser og veiledningsmateriell til bruk under opplæring av distriktene. Avtalepartene mener det er viktig at alle distriktene får et tilbud om opplæring i ajourhold av kartene, da kvaliteten på arealbrukskartet er avhengig av at distriktene sørger for oppdatering av kartene.

I Reindriftsavtalen 2016/2017 ble det satt av 300 000 kroner til arbeidet med arealbrukskart. Av disse midlene gjenstår det 184 000 kroner. Avtalepartene er enige om at det ikke gjøres en egen avsetning til arealbrukskart over Reindriftsavtalen 2020/2021, men at de gjenstående midlene omdisponeres til å dekke opplæring av distriktene i ajourhold av arealbrukskartene.

3.3.1.16 Tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om en avsetning på 3,2 mill. kroner til tiltak for reinbeitedistrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige.

Utestenging fra vinterbeiter i Sverige har vært en utfordring for norske reineiere siden 2005, da konvensjonen om reinbeite mellom Norge og Sverige utløp. Situasjonen er fortsatt vanskelig for norske reineiere som har vært avhengige av beiteområder i Sverige. Denne vanskelige situasjonen har ingen snarlig løsning. I tillegg rapporteres det om at kostnadene ved de kompenserende tiltakene øker.

Etter Landbruksdirektoratets beregninger vil det i 2020 være behov for 3,2 mill. kroner til å dekke kostnadene til fôring og flytting av rein for de reinbeitedistriktene som hadde rett til å beite i Sverige etter den tidligere konvensjonen.

Kostnadene til fôring og flytting av rein som følge av manglende konvensjon har siden 2006 vært dekket utenfor reindriftsavtalen, ved at midler over statsbudsjettet kapittel 1142 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark er overført til RUF i etterkant av reindriftsavtaleforhandlingene. Med bakgrunn i at midlene blir overført til RUF, og at distriktene søker RUF om støtte til tiltak, ser avtalepartene det som hensiktsmessig at disse midlene nå blir tildelt direkte til avtalen.

Midlene skal benyttes til å dekke kostnader knyttet til fôring og flytting av rein mv. for de reinbeitedistriktene som hadde rett til å beite i Sverige etter den tidligere konvensjonen. Videre forutsettes det at det også fremover er Landbruksdirektoratets beregninger som skal legges til grunn ved fastsettelsen av avsetningens størrelse.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

3.3.1.17 Andre ordninger som sorterer under RUF

Avtalepartene er enige om at RUFs styre skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i bevilgningsrammen. Styret for RUF legger selv opp en plan for disponering av ikke øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindrifts politikken.

Så fremt ikke annet er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.

3.3.2 Utredninger

3.3.2.1 Utredning av dagens kalveslaktetilskudd og produksjonspremie

Kalveslaktetilskuddet har økt betydelig de siste årene, fra 275 kroner per kalv i avtalen 2013/2014 til 500 kroner per kalv i avtalen 2018/2019. Utover å stimulere til produksjonsoptimalisering, har formålet med økningen vært at også kalv i lavere vektklasser blir levert til slakteriet.

Utover endring i satsene er det gjort få justeringer i gjeldende ordninger. Det er derfor naturlig at man nå foretar en evaluering og gjennomgang av dagens kalveslaktetilskudd og produksjonspremie.

Det vises også til Granavolden-plattformen, hvor det fremkommer at regjeringen vil vurdere innretningen på tilskudd til reindrift med tanke på både å stimulere til næringsutvikling ved å belønne matproduksjon, samtidig som man ivaretar kulturbaserte aspekter ved reindriften.

Siidaandelenes kostnader har økt betydelig de siste årene. og er det behov for å få vurdert nærmere hva som er årsaken til økningen og vurder mulige tiltak for å redusere siidaandelens kostnader.

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet får oppdraget med å gjennomføre utredningen, med følgende mandat:

  • a) Kartlegge og vurdere hvordan kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien bidrar til å fremme:

  • en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift,

  • kvalitet og produktivitet,

  • inntektsøkning,

  • hvilke insentiver gir kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien til reindriftsutøverne innenfor dagens rammer,

  • hvordan påvirker de samlede effektene av kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien reindriftsutøverenes interne samhandling med hensyn på et optimalt slakteuttak og bærekraftig utviklingsløp,

  • hvordan bidrar kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien til reindriftsutøverenes tilpasning etter de andre virkemidlene for regulering og intern styring i reindriftsloven.

  • b) Med bakgrunn i kartleggingen og gitte reindriftspolitiske mål foreslå om, og eventuelt hvordan, kalveslaktetilskuddet og produksjonspremien kan endres for økt næringsretting og produksjonsoptimalisering. Eventuelle endringer skal ivareta de kulturbaserte aspekter ved reindriften, jf. Granavolden-plattformen.

  • c) Det skal opprettes en referansegruppe bestående av fire personer, hvorav to oppnevnes av LMD, og to av Norske reindriftsamers landsforbund.

  • d) Gjennom referansegruppen skal Landbruksdirektoratet arbeide i nær kontakt med avtalepartene for drøfting og innspill.

  • e) Landbruksdirektoratet skal utarbeide en rapport som legges fram for avtalepartene innen 1. desember 2020.

I tillegg er avtalepartene enige om at Økonomisk utvalg gis i oppdrag å foreta en analyse av siidaandelenes kostnader. I analysen skal Økonomisk Utvalg peke på særlige kostnadsdrivere i reindriften.

3.3.2.2 Helsetjeneste for rein

Avtalepartene er enig om at Landbruksdirektoratet får i oppgave å utrede behovet for en helsetjeneste for rein, og hvordan en slik helsetjeneste eventuelt kan utformes. Landbruksdirektoratet skal i tillegg vurdere mulighetene for et samarbeid med Sverige og Finland om en slik helsetjeneste.

Det etableres en referansegruppe for en utredning, der avtalepartene, Animalia, Mattilsynet og Veterinærinstituttet er med. Landbruksdirektoratet skal presentere utredningen for avtalepartene under oppstartsmøtet før reindriftsavtaleforhandlingene for 2021/2022.

3.3.2.3 Kartlegging av bruken av distriktstilskuddet

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppgave å kartlegge hvilke tiltak som inngår i distriktstilskuddet, og hvilke forpliktelser distriktene har etter distriktstilskuddet. Kartleggingen skal også gi en oversikt over distriktenes bruk av distriktstilskuddet. Landbruksdirektoratet skal presentere arbeidet for avtalepartene i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2021/2022.

3.3.2.4 Styrking av distriktene i arealsaker – bistand og kompetanse

Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet skal gjennomføre en utredning for å avklare hvordan distriktene kan styrkes slik at de best kan ivareta egne interesser i arealsaker. Utredningen skal også se på mulighetene for, og effekten av, kjøp av plankonsulenttjenester som kan bistå reinbeitedistriktene i arealsaker. Landbruksdirektoratet skal presentere utredningen for avtalepartene i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2021/2022.

3.3.3 Kapittel 1151 post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Avtalepartene viser til at rammen for reindriftsavtalen ikke er en overslagsbevilgning. For å sikre at tilskuddsordningene ikke overstiger den økonomiske rammen som Stortinget vedtar, fastsettes de endelige satsene av Landbruks- og matdepartementet etter samråd med Norske reindriftsamers landsforbund når alle søknadene er registrert og kontrollert.

3.3.4 Distriktstilskuddet – avløsning ved ferie og fritid

For Reindriftsavtalen 2020/2021 er avtalepartene enige om at distriktstilskuddet økes med 4,4 mill. for å legge til rette for avløsning ved ferie og fritid.

Formålet med økningen er å tilrettelegge slik at reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring kan få dekket utgifter til en avløser i forbindelse med avvikling av ferie og fritid.

Avtalepartene er enige om at det er behov for en avløserordning for avvikling av ferie og fritid som er tilpasset dagens reindrift. Utredning foretatt av Landbruksdirektoratet viser imidlertid at en særskilt tilskuddsordning til avløsning vil være vanskelig å forvalte, og medføre et omfattende dokumentasjonskrav overfor søker. Avtalepartene ser det derfor som mest hensiktsmessig at distriktstilskuddet økes, slik at distriktene har midler til å dekke utgifter til kjøp av avløsertjenester i distriktet.

Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt og tamreinlag § 1-1 endres slik at formålet med tilskuddet inkluderer avløsning ved ferie og fritid.

3.4 Regelverk

Avtalepartene legger opp til at regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene knyttet til de direkte tilskuddsordningene, samt velferdsordningene utarbeides og fastsettes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Norske reindriftsamers landsforbund.

3.5 Møter med andre departement

Det legges det opp til følgende møter med Norske reindriftsamers landsforbund og politisk ledelse i andre departement våren 2020:

  • Klima- og miljødepartementet – Tap av rein til rovvilt.

    Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Sikring av reindriftens arealer.

3.6 Tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt

3.6.1 Dekning av kostnader ved tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt

Det er avsatt 0,5 mill. kroner over kapittel 1142 post 80 til finansiering av kostnader som følge av radioaktivitet i reinkjøtt i 2020.

Regelverket for finansiering av kostnader som følge av radioaktivitet i reinkjøtt i slaktesesongen 2020/2021 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen

Oslo 27. februar 2020

Ellinor Marita Jåma

Anne Marie Glosli