Tjenestehandel

Tjenestehandel

 

Handel med tjenester i det indre marked er en del av EØS-avtalen. Handelen er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenestens nasjonale opprinnelse. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste må gjelde likt både for innenlandske og utenlandske tjenesteytere. En begrensning som direkte diskriminerer utenlandske tjenesteytere kan bare godtas dersom den vurderes å være nødvendig for å ivareta særlig hensyn knyttet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen. Andre restriksjoner på adgangen til å tilby tjenester kan godtas når disse er begrunnet i ulike tvingende, allmenne hensyn, som for eksempel forbrukervern og miljø, og er nødvendige for å ivareta disse hensynene. 

 

Europakommisjonen (Kommisjonen) la i 2004 fram et forslag til rammedirektiv om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet). I forslaget vises det til at tjenestesektoren står for om lag 70 prosent av BNP i EU, og at et mer velfungerende indre marked for tjenester kan bidra til økonomisk vekst og nye jobber i EU. Forslaget ses dermed i sammenheng med målene i Lisboa-strategien. For å legge til rette for et mer velfungerende indre marked for tjenester fore­slås det i tjenestedirektivet en rekke tiltak for å fjerne hindringer bl.a. knyttet til handel med tjenester og etablering.

 

Europaparlamentet startet behandlingen av Kommisjonens forslag til tjenestedirektivet i november 2005. Norge sendte kommentarer 2. februar 2006. Parlamentet behandlet forslaget i plenum 14.–16. februar 2006, der det ble nådd et kompromiss mellom de to største fraksjonene. Basert på Parlamentets forslag la Kommisjonen frem et nytt utkast 4. april 2006. Det nye forslaget ble sendt på høring i Norge med frist for svar 9. mai 2006. Norge sendte kommentarer til Rådet og Parlamentet 24. mai 2006. Tjenestedirektivet ble behandlet av Rådet på det uformelle konkurranseevnerådsmøtet 29. og 30. mai 2006. Kun mindre tekniske endringer ble gjort i Kommisjonens forslag. Rådet kom til formell enighet om tjenestedirektivet 24. juli 2006. Direktivt ble vedtatt 12. desember 2006 og publisert i EF-tidene 27. desember 2006 som direktiv 2006/123/EF. Medlemslandene har frist til 28. desember 2009 med å implementere direktivet.

 

Det vedtatte direktivet ble sendt på en ny, bred høring i Norge i desember 2006, med høringsfrist 22. februar 2007. Høringsuttalelsene og de spørsmålene direktivet reiser blir grundig gjennomgått. Når dette er gjort, vil Regjeringen ta stilling til den videre behandling av direktivet. Tjenestedirektivet gjelder i utgangspunktet alle kommersielle tjenester, og omfatter både grenseoverskridende tjenesteyting og tjenesteyteres adgang til å etablere seg i andre land enn deres hjemland. Tjenester av allmenn interesse er ikke omfattet. Tjenester av allmenn økonomisk interesse er omfattet av direktivet med unntak av bestemmelsen om frihet til å yte midlertidige tjenester. Noen typer tjenester er unntatt i sin helhet. Dette gjelder blant annet tjenester som allerede omfattes av forordninger og direktiver som ivaretar de hensyn tjenestedirektivet skal ivareta. Finan­sielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og til en viss grad også transporttjenester, er derfor ikke omfattet av direktivet. Direktivet unntar også tjenester som vikarbyråtjenester, helsetjenester, audiovisuelle tjenester, spill- og lotterivirksomhet, sosiale tjenester. Videre er det viktige områder, som for eksempel arbeidsrett, som ikke berøres av direktivet.


Les direktivet og bakgrunnsdokumenter:

 

Professor Finn Arnesen fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skrevet et notat om betydningen av bestemmelsene om fri adgang til å yte tjenester for midlertidige tjenesteytere. Les mer (.pdf).

 

Professor Ola Mestad ved Senter for Europarett (UiO) har skrevet et notat om unntakene i Kommisjonens utkast til revidert tjenestedirektiv. Les mer (.pdf).