Kvenlandsforbundet, v/ leder Bjørnar Seppola, 9143 Skibotn Skibotn, 10. oktober 2008 Arbeids og inkluderingsdepartementet, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Høring – kriterier knyttet til tilskudd nasjonale minoriteter. Vi vil takke for at vi fikk adgang til å gi uttalelse i denne saka. Kvenlandsforbundet mener at departementets forslag om å bygge på medlemstall, som kriterium for tildeling av grunnstøtte, er et uheldig forslag. Vi mener forslaget er i strid med intensjonene i de to europeiske konvensjonene Norge har undertegnet til beskyttelse av nasjonale minoriteter. Vi viser til at Den europeiske konvensjonen til beskyttelse av minoritetsspråk angir ”users of the language” som målgruppe for minoritetstiltakene. Vi mener dette må gjenspeiles i reglene for tildeling av støtte. Departementet er neppe ukjent med at det systemet man til nå har hatt, og som har rettet seg mot antall medlemmer, har ført til en aktiv medlemsregistrering av personer som ikke tilhører minoritetsgruppen kvener hverken språklig, kulturelt eller av ætt. Man er for lengst havnet i en situasjon hvor de kvensktalende kvener er blitt i mindretall blant de som er talspersoner for kvener. Fornorskede kvener, samt finske og norske borgere som har en yrkesmessig tilknytning til kvensaka, har overtatt. Vår organisasjon, Kvenlandsforbundet, er langt på vei dannet for å skape en motvekt mot denne utviklinga. Kvenlandsforbundet har krav om at man selv anser seg som kven for å kunne stå som medlem. Vår organisasjon har også kvensk som møtespråk og oppfordrer de av våre medlemmer som ikke kan kvensk, til å lære seg språket slik at de kan følge forhandlingene direkte, uten tolk slik som i dag. Disse bestemmelsene har som siktemål å beholde Kvenlandsforbundet som en kvensk organisasjon, og således få fram kvenske synspunkter på dagsaktuelle spørsmål. Men bestemmelsen har selvfølgelig også som konsekvens at organisasjonen får et mindre potensial for medlemsverving. Og i sin tur har så dette ført til at Kvenlandsforbundet, som er en organisasjon av og for kvener, uten et medlemspåfyll av norske og finske borgere, av departementet er blitt oppfattet som en mindre kvenorganisasjon og satt helt utenfor grunnstøttesystemet. Det kan ikke være et riktig prinsipp at dersom man er flinke til å verve utenforstående som medlemmer, har man krav på alene å representere kvenene. Hvis det da ikke er det forhold at Kvenlandsforbundet også arbeider med urfolksspørsmål og retten til land og vann, det er tatt hensyn til når forbundet er satt utenfor støtteordningene. Det forundrer oss at departementet gjennom støttesystemet oppfordrer til at minoritetsorganisasjonene skal verve flest mulig medlemmer utenfor minoritetsgruppa, når man samtidig har regler for Sametinget om at man må avgi skriftlig erklæring om at man er same for å kunne avgi stemme. Et minstekrav for organisasjoner som får grunnstøtte etter denne ordninga bør være at de medlemstallene som legges til grunn baserer seg på medlemmer som selv anser seg som medlemmer av den angjeldende minoritet. Dette kan gjøres enten gjennom vedtekter, eller gjennom personlig skriftlig erklæring slik man har det til Sametinget. Vi vil oppfordre departementet å drøfte forslaget til nye regler for framtidig tildeling av grunnstøtte med ekspertkomiteene for de to minoritetskonvensjonene. Dette med målgruppe og representativitet bør bli et tema i de neste rapportene til de to ekspertkomiteene. Vi tilbyr oss å være medspillere i det framtidige arbeidet med rapportene. Vi mener at forslaget om mist 100 medlemmer må gå ut. Dette forslaget vil i først rekke ramme organisasjoner for kvensktalende og favorisere finlendere og norske nordmenn som ønsker støtte til arbeid med kvenske saker. Som departementet kjenner til minker antallet brukere av kvensk i et akselererende tempo. De mange utspill som er kommet med tiltak som tar sikte på revitalisering har ikke hatt innvirkning på denne utviklingen. En organisering av personer fra de miljøene som til daglig bruker kvensk, kan bli et viktig innspill i arbeidet med å bevare språket. I stedet for å prøve hindre oppkomsten av nye organisasjoner bør departementet ha en ordning med starttilskudd til nye organisasjoner. Og man kan ikke forvente at disse skal ha 100 medlemmer, årsrapporter, registrering i Brønnøysund, revisor, regnskapsfører mv fra starten av. De kvenske miljøene er for små til det. Det bør også utvikles rutiner hvor talsmenn for minoritetene får reisestøtte til direkte kontakt med departementet og det politiske miljøet, både regjeringspolitikere og stortingspolitikere. Likeledes bør det utvikles kontakt mellom minoritetsmiljøene og de to europeiske ekspertkomiteene. Å gi minoritetene reisestøtte til kontakt med de politiske miljøene som styrer vårt land, er å bygge ut demokrati. Det foreliggende forslag om å begrense mulighetene for minoritetene til å organisere seg, er å bygge ned demokratiet. Vi kan gjerne utdype disse spørsmål gjennom direkte kontakt med departementet, om vi skulle bli invitert til møter eller konferanser hvor disse sakene drøftes. Med hilsen For Kvenlandsforbundet Bjørnar Seppola -leder-