Fra: Anne-Grete Kvanvig E-Post: Anne-Grete.Kvanvig@helsedir.no Sendt: 16.01.2009 11:56:16 Mottatt: 16.01.2009 11:56:20 Til: Postmottak BLD Emne: Ref nr: 200804147 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: FRK Vår ref.: 08/10518 Dato: 15.01.2009 Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet. Høringssvar Vi viser til høringsnotat om forslag om å lovfeste krisesentertilbudet med brevdato den 30.10. 2008 og oversender her Helsedirektoratets kommentarer til lovutkastet. 1. Generelle kommentarer Kortformen "Krisesenterloven" bør fjernes fra den foreslåtte lovtittelen. Det er viktig at det fremkommer at dette er et tilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Ordet "helsevesen" bør ikke benyttes, men erstattes med ordet "helsetjeneste". 2. Hva skal lovfestes og forankring av tilbudet Det er mye som taler for at det er viktig å lovfeste krisesentertilbudet, men det kan også finnes alternative løsninger for å ivareta området: 1) Krisesentertilbudet inkluderes i et eget kapittel i sosialtjenesteloven hvor det samtidig fremkommer at krisesentertilbudet ikke er en rettighet i form av enkeltvedtak og klageadgang. Forankring i sosialtjenestelovgivningen vil da gi rettigheter til individuell plan uten ytterligere lovhjemling av dette. 2) Lovfesting av krisesentertilbudet kan ses i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2004:18 "Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene" (Bernt-utvalget). Det er nødvendig for videre behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, at kommunene prioriterer den type tilbud som krisesentrene har. En lov om kommunenes ansvar på dette området er hensiktsmessig for å sikre kvalitet og tilgjengelighet. Vi poengterer også viktigheten av et godt lovforarbeid siden virksomheten i dag ikke er lovregulert. 3. Kommunens ansvar og innholdet i krisesentertilbudet Det er viktig at det understrekes at krisesentertilbudet også i fortsettelsen skal være et lavterskeltilbud, samtidig som ansvarsforhold overfor visse grupper blir nærmere spesifisert (og til en viss grad begrenset ift nåværende praksis). Kapittel 3 "Det øvrige tjenestetilbudet til voldsutsatte" 3.2 "Helsetjenesten" I tillegg til å forebygge og å behandle skader som følge av vold i nære relasjoner, har helsepersonell en viktig oppgave i å oppdage vold. [JHI1] Denne rollen må også nevnes eller omtales i kapittel 3.2. 3.2.1 "Primærhelsetjenesten" Bruken av ordet "lavterskeltilbud" i sammenheng med kommunenes ansvar er uklar, særlig når dette brukes tilnærmet synonymt med primærhelsetjeneste. Se for eksempel siste setning s. 26: "Hver kommune har ansvaret for at primærhelsetjenesten fungerer som et lavterskeltilbud ved overgrep og vold i nære relasjoner.". Denne formuleringen overser fastlegens viktige rolle i primærhelsetjenesten og er for øvrig ikke riktig. Følgende formulering hadde vært mer presis: "Hver kommune har ansvaret for at personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner får et helsetilbud gjennom legevakt (inkludert overgrepsmottak), helsestasjons- og skolehelsetjenesten og fastlege.". Første tre linjer s. 27 som utdyper hva primærhelsetjenesten omfatter, kunne med denne formuleringen vært strøket.[JHI2] Kapittel 3.2 3 "Overgrepsmottak" burde vært omtalt sammen med legevakt i kapittel 3.2.1. Overgrepsmottak er en del av legevakten, der hvor det er etablert. Primærhelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern burde vært omtalt i kapittel 3.2.1, og ikke i kapittel 3.2.2 hvor det nå står "Kommunehelsetjenesten i hjemkommunen er sentral når det gjelder å gi den voldsutsatte oppfølging." 4. Målgrupper for krisesentertilbudet Ad personer uten lovlig opphold i Norge: Det poengteres at "det kan synes inkonsekvent dersom norske myndigheter på den ene side skal fatte et vedtak som medfører at personen må forlate Norge, og på den annen side lovfester et krisesentertilbud som i utgangspunktet skal gjelde alle som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner og deres medfølgende barn". BLD foreslår at spørsmål om eventuelle begrensninger ift voldsutsatte uten lovlig opphold utredes nærmere, og vurderer om loven bør inneholde en forskriftshjemmel hvor Kongen kan gi forskrifter som begrenser kommunens ansvar for å sørge for deler av krisesentertilbudet til personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Vi støtter dette med utgangspunkt i risiko for både en uensartet praksis og en situasjon der kommunene stilles innfor en lovmessig urimelig situasjon. Uansett hvilken løsning som velges må den ikke gå på akkord med menneskerettighetene eller barnerettighetene, som gjelder som norsk lov. 5. Kvaliteten i tilbudet og tilrettelegging for ulike brukergrupper I 2007 hadde 45 % av beboere på krisesentre med seg barn - og av alle oppholdene til barn var 20 % gjentatte opphold. 26 % av beboere med barn dro tilbake til overgriper. 18 % av krisesenterbrukerne ble henvist til barnevernet i 2007. Dette understreker nødvendigheten av å vie ekstra oppmerksomhet til samarbeidsrelasjonen med barnevernstjenesten, og hvilke tiltak som skal sikre at spesielt de barn som må fortsette å bo sammen med en voksen som utøver vold i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. BLD har gitt NKVTS i oppdrag å utrede barnas situasjon/status på dagens krisesentre. I høringsnotatet har man tatt opp tematikken i 4.4. Kvaliteten i tilbudet og tilrettelegging for ulike målgrupper (4.1 God ivaretakelse av medfølgende barn). Halvparten av dagens krisesentre har ansatt barneansvarlige. Hensynet til brukeres behov for å bli møtt av et kompetent krisesentertilbud bør veie tyngst når man fastsetter kompetansekrav til ansatte ved sentrene. Det foreslås at kommunen skal sørge for at det er god kvalitet på tilbud etter denne lov, og at det gis forskriftshjemmel hvor departementet kan stille krav til kompetanse, jf. Lovutkastets § 3. Dette anser vi som særdeles viktig ift barn som bor på krisesenteret (i minimumsstandarden utviklet av Europarådet anbefales det at det er minimum en ansatt per krisesenter som er barnefaglig kvalifisert). Regjeringen har nylig nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan en bedre kan samordne tjenester for utsatte barn og unge. BLD foreslår at det utformes en lovhjemmel hvor kommunen også får en plikt til å samordne tjenester for brukere av krisesentertilbudet (jamfør samarbeidsplikten for barnevernstjenesten). Dette vil etter vårt syn være viktig for alle brukere av krisesentertilbudet. En generell bestemmelse om at det bør være kommunens ansvar å sørge for god ivaretakelse av barn gir ikke noen detaljert anvisning om hvordan dette ansvaret skal ivaretas, utover det som følger av innholdet i krisesentertilbudet. BLD foreslår å lovfeste kommunens plikt til å sørge for god ivaretakelse av medfølgende barn. Samtidig vil det kunne oppstå en situasjon der det i tillegg til medfølgende barn også finnes andre barn i de tilfellene der krisesenteroppholdet eksempelvis er motivert av vold fra tidligere partner, ektemann eller kjæreste, og der man eventuelt har delt omsorg. Også disse barn vil kunne være i behov av kommunale tiltak, som krisesenter eventuelt vil kunne bistå med å henvise til (mange av krisesenterets barneansvarlige deltar også i oppfølgingen av barna etter oppholdet). Ad tilbud til brukere med etnisk minoritetsbakgrunn: Denne gruppen er økende i antall blant beboerne (i 2007 58 %). 22 % av disse oppga å ikke snakke norsk; 34 % snakket "litt norsk". I 2007 rapporterte over 50 % av krisesentrene at de hadde hatt behov for tolk uten at de fikk denne hjelpen. Det vil være spesielt viktig å rette oppmerksomhet mot barna av disse gruppene for å sikre at deres behov blir godt nok ivaretatt. 6. Samordning av tjenester BLD foreslår at kommunen skal sørge for samordning av tjenester for brukere av krisesentertilbudet, og at voldsutsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester får tilbud om individuell plan. Helsedirektoratet støtter forslaget. 7. Taushetsplikt og opplysningsplikt Det foreslås en skjerpet taushetsplikt for medarbeidere ved et krisesentertilbud, videre at opplysningsplikten til barnevernstjenesten reguleres i denne loven (barnevernslovens paragraf 6-4 a oppheves). Forslaget støttes. 8. Politiattest BLD foreslår at det innføres krav om politiattest for personer som skal ansettes eller tildeles oppgaver som muliggjør vold og overgrep mot brukere ved et krisesenter/botilbud, og videre en forskriftshjemmel for å utdype kravet. Helsedirektoratet støtter forslaget. Andre kommentarer Tilbudet må være kjønnsnøytralt, slik at kommunene også plikter å ha tilbud til menn. Vi vil avvente undersøkelsen fra NKVTS om hvordan dagens krisesenterbrukere ser på mannlige ansatte før vi kommer med anbefalinger om dette punktet. Vennlig hilsen Ellinor F. Major e.f. divisjonsdirektør Anne-Grete Kvanvig fung. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk ________________________________ [JHI1]Eller, hva er egentlig meningen her? [JHI2]Dette kan jeg ikke godkjenne. Fastlegen har rikelige muligheter til å fungere som et lavterskeltilbud mht vold i nære relasjoner! Ikke mht ø.hj. og ikke mht et sted å være, men mht å kunne oppdage, samtale om og behandle vold i nære relasjoner på en ikke stigmatiserende og diskré måte i tråd med mange pasienters ønske. Be eventuelt JLU komme med forslag til tekst og så forhandler vi med PRPH om begrepet lavterskel.