Fra: Olsen Ståle (Region Sørvest) [Stale.Olsen@kriminalomsorg.no] Sendt: 2. november 2010 10:28 Til: Postmottak HOD Emne: 841710277-1-201014093-6.doc håper denne går bedre Ståle Olsen Kriminalomsorgen region sørvest Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref: Dato: 201002105-1/AWG 2010/14093-6/008 27.10.2010 HØRINGSUTTALELSE NOU 2010:3 DRAP I NORGE 2004-2009 Direktøren for Kriminalomsorgen region sørvest er tilfreds med at det foreligger en så grundig gjennomgang av alle kjente drap i Norge i den aktuelle perioden. Selv om kriminalomsorgen i de fleste tilfeller først kommer inn i bildet etter at det drap har funnet sted, har de overlegninger som utvalget gjør seg rundt forebyggende tiltak relevans også for det arbeid vår etat utfører. Utredningen har som utgangspunkt at flere mediefokuserte drap de siste år er begått av personer under oppfølging fra det psykiske helsevern. En felles faktor er ofte ruspåvirkning, særlig alkohol. Kriminalomsorgen arbeider i mange sammenhenger innenfor det samme skjæringspunktet som utvalget behandler Høringsinstansene bes spesielt om å vurdere følgende anbefalinger fra utvalget: 1. Prioritere behandling rettet mot risikoreduksjon/forebygging av voldelig atferd blant pasienter med rusavhengighet og personlighetsforstyrrelser 2. Vurdere endringer av aktuelle bestemmelser i helsepersonelloven og politiloven knyttet til taushetsplikt og informasjonsrett/-plikt 3. Etablering av permanente ordninger for forskning på drap - Til det første punktet vil det etter regiondirektørens mening være rett å peke på de kognitive programmene som vi har innen kriminalomsorgen og som tar sikte på atferdsendring av vold og rusmisbruk. I en viss utstrekning vil det og kunne ha betydningen at flere fengsler har etablert egne «pappa-grupper» med fokus på å gjenopprette og etablere gode relasjoner mellom par og deres barn. Vold forekommer ofte i nære relasjoner og det er konstatert en overvekt av drap mellom partnere. Utredningen peker også på at ved siden av alder og kjønn, er det en klar sammenheng mellom tidligere utøvd vold bland de som begår drap. Hele 37 % av de (N=117) som hadde en kjent voldshistorie bak seg var dømt for en voldsepisode. Legger en til de som hadde en kjent historie for voldsbruk uten å ha vært dømt for det, kommer vi opp i samlet 69 % meds tidligere voldshistorie. Det betyr at det ikke er likegyldig hva en tilbyr de som har en voldsdom under soning. Kriminalomsorgen utgjør slik sett en av de viktigste arenaene for mulig påvirkning av voldsatferd, uavhengig av om slik atferd skulle føre til så alvorlige resultater som drap eller mindre alvorlige voldsepisoder. Det er derfor viktig at kriminalomsorgens programtilbud blir anerkjent som en potensielt forebyggende faktor og at de blir kvalitetssikret med vitenskapelige akkrediteringer og midler for å fungere optimalt. Det er viktig at dette området blir løftet fram som et ikke uvesentlig bidrag i arbeidet med risikoreduksjon for potensielle målgrupper for voldsatferd, som i ytterste konsekvens kan lede til fatale handlinger. Kriminalomsorgens bidrag i denne sammenheng får økt betydning i relasjon til det utvalget selv hevder er deres hovedtilnærming: «forebygging og læring» (s.119.) - På det andre punktet er utvalget opptatt av å åpne for bedre informasjonsutveksling mellom politiet og sosialetaten/NAV og helsetjenesten. Utvalget drøfter de særlige utfordringer som oppstår i håndteringen av taushetsbelagte opplysninger for helsepersonell overfor politiet. Den nye straffeloven av 2005 myker i noen grad opp det relativt strenge regimet som har eksistert og gir helsepersonell anledning til å varsel om mulige voldshandlinger dersom «det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig». Vi mener den oppmykning av informasjonsadgangen som det her er åpnet for er viktig for å unngå mulige voldshandlinger. Utvalget drøfter også ønskeligheten av at sosialtjenesten i kommunene blir tatt med som en informasjonsmottaker i de tilfeller der det anses nødvendig. En drøfting av politiets og helsemyndigheters informasjonsutveksling med kriminalomsorgen ville også ha vært ønskelig. Utvalget nevner ikke vår etat i sin utredning. Det kan bety at det har måttet avstå fra det av kapasitetsmessige hensyn eller ut fra den tolkning det gjør av sitt mandat med et sterkt fokus på alvorlig syke psykiatriske pasienter. - Det er grunn til å anta at økt forskning om drap vil være gunstig både av preventive grunner og av hensyn til den alminnelige oppfatning om forekomsten av alvorlig vold og drap i Norge. Regiondirektøren støtter forslaget om en permanent ordning med forskning på drapssaker. Forskningen bør imidlertid ikke bare angå årsaksfaktorer. Det faktum at de fleste personer som står bak alvorlige voldsforbrytelser ofte blir fengslet, gjør at forskningen også bør konsentrere seg om mulige ettervikninger av voldshandlinger. Det er en kjent sak at selvbeskadigelse og selvdrap forekommer i et visst omfang blant varetektsinnsatte i alvorlige volds- og drapssaker. Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, har her kommet med viktige innspill fra sin forskningsavdeling. Det var ønskelig at denne kompetansen ble kreditert i tildeling av eventuelt nye forskningsmidler på feltet. Gudmund Idsø regiondirektør Ståle Olsen seniorrådgiver