En presisering

Jeg sendte nettopp nedforst�ende h�ringsuttalelse. Jeg glemte da � gj�re oppmersom p� at det m� ses bort fra at den er sendt fra undertegnedes mail som redakt�r i Dagen. Det har utlukkende skjedd av praktiske grunner, og vedkommer ikke uttalelsen.

Dette til opplysning.

Johannes Kleppa

Videresendt melding:

Fra: Johannes Kleppa <johannes.kleppa@dagen.no>

Dato: 20. desember 2007 18.05.30 MET

Til: postmottak@kd.dep.no

Kopi: pbl@pbl.no

Emne: H�ringsuttalelse, endring i barnehageloven

Fra

Hillertun Barnehage

Hillerenveien 86

5174 Mathopen

Til

Kunnskapsdepartementet

Det vises til h�ringsnotat om endring av barnehageloven, utsendt 31/10 -07.

Hillertun Barnehage er en kristen barnehage, drevet av Hilleren Misjonsforening som er tilsluttet Indremisjonsforbundet.

Finansieringsordningene for barnehagesektoren er fundamental for barnehagedriften, s�rlig for de private barnehagene, b�de n�r det gjeld omfang og kvalitet. Derfor gjelder endringsforslagene sv�rt viktige omr�de i barnehageloven, og det utsendte forslaget kan f� store konsekvenser � endatil dramatiske konsekvenser for de private barnehagene.

Det kunne derfor v�rt grunnlag for � utarbeide en omfattende uttalelse med grundig analyse og argumentasjon, men det har vi ikke anledning til � gj�re. Vi vil avgrense det til tre viktige punkt.

1) Foreldreretten

Foreldreretten er fundamental i alle dannings- og oppl�ringsinstitusjoner for barn og unge, og den er tydelig utformet i n�v�rende barnehagelovs form�lsparagraf, og den er enda kanskje enda tydeligere i forslaget til ny forem�lsparagraf. P� det generelle og prinsipielle planet er derfor denne grunnleggende retten og forpliktelsen ivaretatt, men den f�lges ikke opp i forslaget til finansieringsordninger.

Skal foreldreretten v�re reell m� den f�lges opp p� det praktiske og �konomiske planet slik at foreldrene reelt kan velge oppdragelse og oppl�ring for sine barn ut fr� egen tro, det vil si ut fr� egen religion eller eget livssyn. Med det skatte- og avgiftsniv� som vi har her i landet, er det praktisk talt umulig � drive st�rre institusjoner, f.eks. barnehager, uten offentlig st�tte. Derfor blir heller ikke foreldreretten reell uten at denne ligger til grunn for de �konomiske st�tteordningene fra stat og kommune.

I forslaget til endring av barnehageloven p� det �konomiske omr�det er ikke foreldreretten avspeglet i det hele, og opplegget ivaretar p� ingen m�te foreldreretten. Det gjelder s�rlig etter at nyordningen er tr�dt i kraft og eksisterende barnehager er innlemmet i denne. Etter 2009 og full barnehagedekning vil ikke foreldreretten v�re styrende med det nye opplegget. Da kan man risikere � m�tte velge bare de barnehager som er i drift, samme hvordan de livssynsmessig og religi�st st�r i forhold til ens egen trosoppfatning. Dette er totalt uholdbart, og b�rer i seg en totalit�r tendens.

Ved oppretting av nye barnehager er det kommunens vurdering av behovet som skal legges til grunn for om nye barnehager skal godkjennes og f� st�tte eller ikke. Da er det ikke behovet ut fra foreldreretten som er styrende, men om det er ledige plasser i eksisterende barnehager eller ikke, og delvis lokale forhold. Sp�rsm�let om mangfold kan ogs� tas hensyn til, men ikke ut fra en fundamental foreldrerettstenkning.

Ved at forslaget til endring av barnehageloven med tanke p� finansieringsordning ikke ivaretar foreldrerettstenkningen, svikter forslaget fundamentalt og med det ogs� i den konkrete uformingen.

Ut fra foreldreretten m� det sikres at private barnehager, s�rlig p� et religi�st eller livssynsmessig grunnlag, har rett til godkjennelse og fullverdig �konomisk st�tte som alternativ til kommunale barnehager, og ikke bare som kvantative supplement.

2) Likebehandlingsprinsippet

Ut fra foreldreretten m� likebehandlingsprinsippet mellom alle typer barnehager legges til grunn. Dette er mest akutt mellom kommunale og private barnehager. Det prinsippet har da ogs� Stortinget lagt til grunn for finansieringen av barnehagesektoren. Rett nok har Stortinget lagt seg p� en selvmotsigende tanke om at likebehandling kan "innfases".

I h�ringsnotatet synes likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager � v�re forlatt, samme hvilke alternativer man velger. Dette er totalt uholdbart. Det vil f�re til en forskjellsbehandling av barn og foreldre i kongeriket Norge - p� tross av samme skatte- og avgiftsbetaling for foreldrene.

Forskjellsbehandlingen vil f�re til at det blir dyrere � ha barn i private barnehager og/eller at kvaliteten blir d�rligere ved at man ikke har �konomi til � ha samme personell og opplegg som i kommunale barnehager. I det hele synes kvatitative behov (full barnehagedekning) � v�re viktige enn kvalitet (innhold og personell) i forslaget til finansieringsordning.

Forslaget er slik at det skaper en konkurransevridning til fordel for kommunale barnehager og til skade for private akt�rer og s�rlig for foreldreretten.

3) Tilskuddsmodellen

Ved overgangen fra �remerkede tilskudd fra staten til full rammefinansiering gjennom kommunene legges det opp til forskjellsbehandling b�de mellom kommunale og private barnehager og kommunevis. Ogs� dette er problematisk i forhold til foreldreretten, og det er en urettferdig ordning som skaper store problem for private barnehageakt�rer. Med tanke p� den store andelen av private barnehager totalt sett kan dette f� dramatiske konsekvenser for barnehagesektoren.

Rammefinansiering vil v�re sv�rt krevende byr�kratisk og det vil skape konstant uro og strid rundt om i Kommune-Norge om de private barenhagen f�r nok og lik st�tte. Det har vist seg nesten umulig � finne ut hva hver kommune bruker per barn i sine barnehager. Rammefinansieringen bygger inne en konstant usikkerhet og strid.

�nske om kommunalt selvstyre og ansvar kan ikke sette en s� vesentlig samfunnsinstitusjon som barnehagen i fare.

Ved den posisjonen kommunen med det nye forslaget f�r b�de med tanke p� godkjennelse, styring og �konomi i barnehagesektoren, kommer kommunen i en uholdbar maktposisjon i forhold til de private barnehagene. Den private barnehagesektoren mister mye av sin frihet og handlekraft. Det er en finansieringsordning som vrir barnehagesektoren over fra private til kommunene, og har med det en tydelig politisk agenda.

Til videre utdyping og argumentasjon vises til Private Barnehagers Landsforbunds h�ringsuttalelse, s�rlig med tanke p� punkt 2 og 3 ovenfor.

Med venlig hilsen for

Johannes Kleppa

formann Hillertun Barnehage og Hilleren Misjonsforening

Mvh

................................................................

Johannes Kleppa

redakt�r

Tlf. 55 55 97 02

Mobil 918 71 314

E-post: johannes.kleppa@dagen.no

Mvh

................................................................

Johannes Kleppa

redakt�r

Tlf. 55 55 97 02

Mobil 918 71 314

E-post: johannes.kleppa@dagen.no