En presisering

Jeg sendte nettopp nedforstående høringsuttalelse. Jeg glemte da å gjøre oppmersom på at det må ses bort fra at den er sendt fra undertegnedes mail som redaktør i Dagen. Det har utlukkende skjedd av praktiske grunner, og vedkommer ikke uttalelsen.

Dette til opplysning.

Johannes Kleppa

Videresendt melding:

Fra: Johannes Kleppa <johannes.kleppa@dagen.no>

Dato: 20. desember 2007 18.05.30 MET

Til: postmottak@kd.dep.no

Kopi: pbl@pbl.no

Emne: Høringsuttalelse, endring i barnehageloven

Fra

Hillertun Barnehage

Hillerenveien 86

5174 Mathopen

Til

Kunnskapsdepartementet

Det vises til høringsnotat om endring av barnehageloven, utsendt 31/10 -07.

Hillertun Barnehage er en kristen barnehage, drevet av Hilleren Misjonsforening som er tilsluttet Indremisjonsforbundet.

Finansieringsordningene for barnehagesektoren er fundamental for barnehagedriften, særlig for de private barnehagene, både når det gjeld omfang og kvalitet. Derfor gjelder endringsforslagene svært viktige område i barnehageloven, og det utsendte forslaget kan få store konsekvenser – endatil dramatiske konsekvenser for de private barnehagene.

Det kunne derfor vært grunnlag for å utarbeide en omfattende uttalelse med grundig analyse og argumentasjon, men det har vi ikke anledning til å gjøre. Vi vil avgrense det til tre viktige punkt.

1) Foreldreretten

Foreldreretten er fundamental i alle dannings- og opplæringsinstitusjoner for barn og unge, og den er tydelig utformet i nåværende barnehagelovs formålsparagraf, og den er enda kanskje enda tydeligere i forslaget til ny foremålsparagraf. På det generelle og prinsipielle planet er derfor denne grunnleggende retten og forpliktelsen ivaretatt, men den følges ikke opp i forslaget til finansieringsordninger.

Skal foreldreretten være reell må den følges opp på det praktiske og økonomiske planet slik at foreldrene reelt kan velge oppdragelse og opplæring for sine barn ut frå egen tro, det vil si ut frå egen religion eller eget livssyn. Med det skatte- og avgiftsnivå som vi har her i landet, er det praktisk talt umulig å drive større institusjoner, f.eks. barnehager, uten offentlig støtte. Derfor blir heller ikke foreldreretten reell uten at denne ligger til grunn for de økonomiske støtteordningene fra stat og kommune.

I forslaget til endring av barnehageloven på det økonomiske området er ikke foreldreretten avspeglet i det hele, og opplegget ivaretar på ingen måte foreldreretten. Det gjelder særlig etter at nyordningen er trådt i kraft og eksisterende barnehager er innlemmet i denne. Etter 2009 og full barnehagedekning vil ikke foreldreretten være styrende med det nye opplegget. Da kan man risikere å måtte velge bare de barnehager som er i drift, samme hvordan de livssynsmessig og religiøst står i forhold til ens egen trosoppfatning. Dette er totalt uholdbart, og bærer i seg en totalitær tendens.

Ved oppretting av nye barnehager er det kommunens vurdering av behovet som skal legges til grunn for om nye barnehager skal godkjennes og få støtte eller ikke. Da er det ikke behovet ut fra foreldreretten som er styrende, men om det er ledige plasser i eksisterende barnehager eller ikke, og delvis lokale forhold. Spørsmålet om mangfold kan også tas hensyn til, men ikke ut fra en fundamental foreldrerettstenkning.

Ved at forslaget til endring av barnehageloven med tanke på finansieringsordning ikke ivaretar foreldrerettstenkningen, svikter forslaget fundamentalt og med det også i den konkrete uformingen.

Ut fra foreldreretten må det sikres at private barnehager, særlig på et religiøst eller livssynsmessig grunnlag, har rett til godkjennelse og fullverdig økonomisk støtte som alternativ til kommunale barnehager, og ikke bare som kvantative supplement.

2) Likebehandlingsprinsippet

Ut fra foreldreretten må likebehandlingsprinsippet mellom alle typer barnehager legges til grunn. Dette er mest akutt mellom kommunale og private barnehager. Det prinsippet har da også Stortinget lagt til grunn for finansieringen av barnehagesektoren. Rett nok har Stortinget lagt seg på en selvmotsigende tanke om at likebehandling kan "innfases".

I høringsnotatet synes likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager å være forlatt, samme hvilke alternativer man velger. Dette er totalt uholdbart. Det vil føre til en forskjellsbehandling av barn og foreldre i kongeriket Norge - på tross av samme skatte- og avgiftsbetaling for foreldrene.

Forskjellsbehandlingen vil føre til at det blir dyrere å ha barn i private barnehager og/eller at kvaliteten blir dårligere ved at man ikke har økonomi til å ha samme personell og opplegg som i kommunale barnehager. I det hele synes kvatitative behov (full barnehagedekning) å være viktige enn kvalitet (innhold og personell) i forslaget til finansieringsordning.

Forslaget er slik at det skaper en konkurransevridning til fordel for kommunale barnehager og til skade for private aktører og særlig for foreldreretten.

3) Tilskuddsmodellen

Ved overgangen fra øremerkede tilskudd fra staten til full rammefinansiering gjennom kommunene legges det opp til forskjellsbehandling både mellom kommunale og private barnehager og kommunevis. Også dette er problematisk i forhold til foreldreretten, og det er en urettferdig ordning som skaper store problem for private barnehageaktører. Med tanke på den store andelen av private barnehager totalt sett kan dette få dramatiske konsekvenser for barnehagesektoren.

Rammefinansiering vil være svært krevende byråkratisk og det vil skape konstant uro og strid rundt om i Kommune-Norge om de private barenhagen får nok og lik støtte. Det har vist seg nesten umulig å finne ut hva hver kommune bruker per barn i sine barnehager. Rammefinansieringen bygger inne en konstant usikkerhet og strid.

Ønske om kommunalt selvstyre og ansvar kan ikke sette en så vesentlig samfunnsinstitusjon som barnehagen i fare.

Ved den posisjonen kommunen med det nye forslaget får både med tanke på godkjennelse, styring og økonomi i barnehagesektoren, kommer kommunen i en uholdbar maktposisjon i forhold til de private barnehagene. Den private barnehagesektoren mister mye av sin frihet og handlekraft. Det er en finansieringsordning som vrir barnehagesektoren over fra private til kommunene, og har med det en tydelig politisk agenda.

Til videre utdyping og argumentasjon vises til Private Barnehagers Landsforbunds høringsuttalelse, særlig med tanke på punkt 2 og 3 ovenfor.

Med venlig hilsen for

Johannes Kleppa

formann Hillertun Barnehage og Hilleren Misjonsforening

Mvh

................................................................

Johannes Kleppa

redaktør

Tlf. 55 55 97 02

Mobil 918 71 314

E-post: johannes.kleppa@dagen.no

Mvh

................................................................

Johannes Kleppa

redaktør

Tlf. 55 55 97 02

Mobil 918 71 314

E-post: johannes.kleppa@dagen.no