Fra: lundebygrenda [lundebygrenda@tele2.no]
Sendt: 17. desember 2007 15:31
Til: Postmottak KD
Emne: Ang. Høringsuttalelse - Ny barnehagelov
Hei.
 
Som eier og daglig leder i en privat barnehage i Aurskog - Høland kommune var det nedslående lesning at det nå forslåes at kommunen nå skal ha mulighet for full økonomisk styring ifht. ikke-kommunale barnehager. Dagens situasjon tilsier at dette er ikke kommunene klare for.
De sliter allerede veldig med å finne ut av de systemene de innehar ifht. utregning av kommunalt tilskudd.
 
Her er ett eksempel på det:
Som barnehage (nybygd til juli-06) fikk vi ett forventet tilskudd ved oppstart. Like før jul snakkes det generellt om å gå noenlunde i 0 ifht. årsregnskapet.
Like før jul utbetalte kommunene ett tilskudd (skjønnsmidler) ifht. feil utregning  tidligere på året. Dette gav de fleste barnehager ett godt overskudd til nytt år. Penger de gjerne hadde ønsket utbetalt langt tidligere på året.
I 2007 hadde vi ingen forutsigbarhet ifht. kommunalt tilskudd så nær som hva vi hadde fått utbetalt  året før. Da utbetalingene kom 14 dager for sent i mai måned. (antatt innestående fra 1 mai). ble det mange som ble skuffet av de private eierne/styrerene. Selv tok jeg som eier og daglig leder konsekvensen og ba om ett møte med kommunen. Dette resulterte i at jeg fikk dekket opp underskudd ifht. forventet budsjett. Dette dreide seg om hele 500 000,-. kroner for min barnehage med 2 avdelinger. De barnehagene som ba kommunen om møter fikk ekstra midler til sin barnehage. De andre har jeg forstått fått dette like føre jul i år (igjen).
 
Dette sier meg at:
Kommunen er ikke klare for å ta over (øremerkede statlige midler) før de får ett system som nøyaktig kan regne ut hva en barnehage skal få ut ifra deres interne drift. Med dette menes: Driftsutgifter/lønnsutgifter, antall barn og ansatte. 
 Med dagens systemer vil kommunen ha mulighet å bruke skjønn ifht. kommunale utbetalinger. Noe som er helt feil. Vår trygghet og forutsigbarhet som barnehage forutsetter at vi vet hvilke økonomiske rammer vi har for å kunne gi ett godt kvalitativt tilbud.
 
Skal vår trygghet per i dag også gies til kommunen må det skje drastiske endringer i forkant. Det krever ansatte som kan og vet hva  som er jobben deres samt systemer som sikrer ikke kommunale barnehager nettopp økonomisk forutsigbarhet og trygghet.  
 
Punktet om økonomisk likebehandling må ikke fjernes. Dette har gitt en trygghet ifht. vår drift. Da kan vi ihvertfall kreve og etterspørre noe.
 
Om kommunene får all økonomisk tildeling må vi være ekstra våkne ifht. vår rett. Vi må dermed få innsikt og forståelse i kommunenes utregningsmodeller og kunne forutse hva vi har i vente økonmisk. Ellers vil dette systemet bringe ende mere misstillitt og antakelser inn i en allerede vinglete system.
 
Ifht. rett til barnehageplass
Nå skal alle landets kommuner ha oppnådd full barnehagedekning- og dermed har foreldre rett til barnehageplass?
Hva da når det ikke er oppnådd. Da må det gies løfter /kompensasjon til brutte løfter .. for en rett er en rett..
 
 
At kommunene vil bestemme mer av det som i dag er bestemt i sentrale forskrifter
 - kan gi mange tolkninger ifht. lokale forhold/tilpassninger.
Dette kan virke både fremmende og hemmende ifht  å være en ikke kommunal barnehage.
 
Mer kontroll ifht. opptak av barn
I vår kommune har vi samordnet opptak av barn. Dette fungerer helt flott nå som vi har en liten venteliste. Ved full dekning blir konkurransen større og faren for at barn dermed fylles opp først i de kommunale barnehagene er til stede. Ekstra viktig da at kriteriene for opptak er slik at foreldrenes ønsker fortsatt står meget sterkt.
 
Med vennlig hilsen
styrer i Lundebygrenda Barnehage Tove Fager