Nærøy kommune Skole-og oppvekstavdelingen

Melding om vedtak

Kunnskapsdepartementet

Postboks 8119 Dep

0032  OSLO

 

 

 

 

Deres ref:	Vår ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	04/01340-7	Turid Hatling, 74382734	A10 &00	02.01.2008

 

 

 

Særutskrift: Høring i endringer i Lov om barnehage.   

 

 

Viser til vedlegg.

 

 

Med hilsen

 

 

Turid Hatling

ped. konsulent

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

	Nærøy kommune
		Arkiv:                    A10 &00 Saksmappe:          04/01340-6 Saksbehandler:    Turid Hatling Dato:                      16.11.2007

 

 

 

Utvalgssaksnr	Utvalg	Møtedato
172/07	Formannskapet	28.11.07
006/07	Utvalg for skole og oppvekst	03.12.07
097/07	Kommunestyret	13.12.07

 

Sak:	Høring i endringer i Lov om barnehage.
Dok. (utsendt):	Kunnskapsdepartementets høringsbrev om endringer i barnehageloven av 31.10.07
Dok. (ikke utsendt):	Høringsnotat om utkast til endringer i Lov om barnehage

 

 

Rådmannens forslag til innstilling:

Nærøy kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i ”Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager”.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innføring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år ved oppstart, med ett opptak i året.
• Øremerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor området finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

-----------------------------------------------------

Behandling i Formannskapet - 28.11.2007:

Tormod Haugan ble gitt permisjon under behandling av saken.

 

Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

-----------------------------------------------------

Innstilling i Formannskapet - 28.11.2007:

Nærøy kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i ”Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager”.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innføring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år ved oppstart, med ett opptak i året.
• Øremerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor området finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

-----------------------------------------------------

Behandling i Kommunestyret - 13.12.2007:

Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

-----------------------------------------------------

 

Vedtak i Kommunestyret - 13.12.2007:

Nærøy kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i ”Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager”.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innføring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år ved oppstart, med ett opptak i året.
• Øremerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor området finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

 

-----------------------------------------------------

 

Bakgrunn

Regjeringens høringsnotat om endringer i barnehageloven, ble mottatt 08.11.07. Høringsfrist er 03.01.08.

Regjeringen har som mål å innføre lovfestet rett til barnehageplass og innlemme øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene når det er full barnehagedekning. Kommunen har fått tilført store myndighetsoppgaver i barnehagesektoren de siste årene, blant annet plikt til å skaffe tilstrekkelig med barnehageplasser til barn under opplæringspliktig alder og en finansieringsplikt overfor de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Når statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, planlagt fra 01.01.09, vil kommunene få et helhetlig ansvar for sektoren.

Kunnskapsdepartementet foreslår følgende gjennom høringsnotatet:

• Innføring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år ved oppstart, med ett opptak i året.
• Øremerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Kommunene får finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren.

 

Vurdering

Innføring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett år ved oppstart, med ett opptak i året.

Regjeringenserklæringen sier at det skal innføres en lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd. Departementet foreslår at rett til barnehageplass knyttes til at barnet har fylt ett år ved oppstart i barnehagen, og at retten trer i kraft i 2009.

Barnehageplassen må være tilgjengelig for foresatte, og ligge i en slik avstand fra barnets bosted at det er mulig for familien å benytte seg av tilbudet. Dette er i tråd med Nærøy kommunes målsetting om å opprettholde et fullverdig og desentralisert barnehagetilbud i hele kommunen, selv om barnetallet går ned. Avstand mellom barnehage og bosted har stor betydning for hvor tilgjengelig tilbudet reelt sett er for familiene, og i vår kommune der de geografiske avstandene er store, vil et barnehagetilbud innenfor kommunegrensen ikke være tilfredsstillende i forhold til familienes ønsker. Departementet foreslår å gi rett til et barnehagetilbud innenfor kommunegrensen. I Nærøy vil det si at tilbudet kan ligge så langt unna barnets bosted at det i realiteten vil være utilgjengelig for familien. Her vil imidlertid reglene for kravet til et lokalt tilpasset barnehagetilbud bidra til å sikre et reelt tilgjengelig barnehagetilbud.

Kommunen kan oppfylle retten til barnehageplass ved å tilby en barnehageplass i en annen kommune enn bostedskommunen. Dette gjøres i dag for barn bosatt i Lund skolekrets, der Nærøy kommune betaler refusjon til Fosnes kommune for barn i Salsnes barnehage. Dette er en ordning som fungerer meget godt, og en ser det som positivt at Nærøy kommune har slike samarbeidsløsninger med andre kommuner.

Departementet foreslår videre at søkernes ønsker og behov skal tillegges vekt ved opptak. Foreldre må kunne søke om den type plass de ønsker for sitt barn, og kommunen må tilby den omsøkte plass. Dette betyr at kommunen ikke kan tilby deltidsplass til en søker som klart ønsker en heltidsplass. Dette er også i tråd med Nærøy kommunes målsetting om et 5-dagers barnehagetilbud i alle kommunale barnehager. Men ut fra barnetallsutviklingen må en etter hvert se på ulike driftsformer, det vil si familiebarnehager i de grender der tallet på barn i førskolealder er lavt.

Nærøy kommune har i dag et hovedopptak i august med søknadsfrist om våren. Dersom det er søkere gjennom året, fordeles plassene ved supplerende opptak. Departementet foreslår et opptak i året til barnehage når lovfestet rett til barnehage innføres høsten 2009. For å opprettholde bosettingsmønster og arbeidskraft vil det være viktig å kunne opprettholde et 5-dagers tilbud, selv om dette vil være kostnadskrevende for kommunen.

Kommunen har ansvar for samordnet opptak for kommunale – og ikke-kommunale barnehager. Nærøy kommune er tilfreds med dagens samordnet opptak. Da det er ledig kapasitet i alle barnehager, har man de siste 3 årene kunne tilbydt foresatte de plasser og barnehager som det er søkt om. Departementet ber om å få tilbakemelding om at dagens samordnet opptak er tilfredsstillende.

Departementet ber om tilbakemelding fra kommunene på hvordan opptak gjennomføres i løpet av året (ett eller flere opptak) og om barn som fyller ett år etter august får plass i barnehage i løpet av året. Videre bes det om kommunenes vurderinger av en eventuell innføring av en rett basert på minimum to opptak i året og om høringsinstansenes vurderinger av hva kostnadene ved å innføre to opptak i året vil være. Det gjennomføres et hovedopptak, samt supplerende opptak gjennom hele året i Nærøy kommune. Det er full barnehagedekning, og alle barn som fyller ett år etter august får plass i barnehage. Det vil ikke bli endring i kostnadene ved å innføre minimum to opptak i året, da det er full barnehagedekning i kommunen, og at alle barn får plass ved supplerende opptak.

 

Øremerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Det er staten som gjennom øremerkede tilskudd som sammen med en andel av kommunens frie inntekter og foreldrebetaling finansierer drift av barnehageplasser i dag. Når full barnehagedekning er på plass, trolig fra 2009, legges det opp til overgang fra øremerking av tilskudd til barnehagedrift til rammefinansiering.

Modellen for rammefinansiering vil bli omhandlet i kommuneproposisjonen for 2009, og bli sett i sammenheng med endringer i inntektssystemet samme år (jfr. Sørheimutvalget m.v.).

Det vil i denne sammenheng bli utarbeidd egne kostnadsnøkler for barnehage.

Staten vil da ikke få direkte innflytelse på ressursbruken på barnehagen i den enkelte kommune. Eventuelle statlig pålagte kvalitetshevingstiltak vil kommunen bli kompensert for etter søknad gjennom fylkesmannen, det vil si på samme måte som i dag.

 

 

Kommunene får finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

I forbindelse med overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren vil det være behov for å vurdere ulike alternativer for hvordan den kommunale finansieringen av ikke-kommunale barnehager skal håndteres. Departementet legger opp til drøfting av to forhold tilknyttet finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ene er hvorvidt det skal lovefestes en finansieringsplikt for kommunene overfor de ikke-kommunale barnehagene og om en slik finaniseringsplikt skal gi en korrensponderende rett til finansiering for alle godkjente barnehager. Det andre forholdet er etter hvilke regler de ikke-kommunale barnehagene skal motta finansiering etter.

Kommunen har etter gjeldende rett en finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager gjennom forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Forskriften foreslås opphevet når rammefinansiering av sektoren inntrer. Departementet foreslår i stedet å pålegge kommunen en plikt til å finansiere eksisterende godkjente ikke-kommunale barnehager som er godkjent innen utgangen av 2009. Videre foreslås det at den frie etableringsretten for barnehager videreføres, men at kommunene gis en skjønnsmessig adgang til å vurdere om ikke-kommunale barnehager som søker om godkjenning etter 2009, skal motta kommunalt tilskudd. Dette innebærer at ikke-kommunale barnehager som etableres etter 2009, ikke vil ha en lovfestet rett til kommunalt tilskudd. Departementet vurderer følgende:

 

• Kommunen gis fritt skjønn til å bestemme om barnehagen skal gis finansiering eller ikke.

Ved dette alternativet vil det være opp til kommunens frie skjønn hvorvidt finansiering skal gis eller ikke. Innenfor rammen om alminnelige forvaltningsrettslige regler, vil kommunen fritt kunne vurdere søknadene om finansiering av nyetablerte ikke-kommunale barnehager. Det vil blant annet si at kommunen kan si nei til enhver søknad om finansiering der barnehagen fører til overetablering av barnehageplasser i kommunen. Ved dette alternativet vil den kommunale finansieringsplikten forankres i et kommunalt utformet regelverk, og man sikrer at det fører til lik behandling av de ikke-kommunale barnehagene innen kommunen. Dette alternativet foreslås innført fra 2010.

 

• Kommunen gis et begrenset kommunalt skjønn til å bestemme om barnehagen skal gis finansiering eller ikke.

Ved dette alternativet gis nyetablerte barnehager rett til tilskudd dersom finansiering av barnehagen ikke medfører vesentlige negative følger for det øvrige barnehagetilbudet i kommunen. Det må være overkapasitet av barnehageplasser før kommunen kan vurdere å avslå en søknad om finansiering. Departementet vil legge føringer for hva som skal til før en søknad om finansiering kan bli avslått på grunn av negative følger for den samlede og eksisterende barnehagetilbudet i kommunen. Dette vil gjøre kommunens vurderinger enklere. Vurderingen vil ta utgangspunkt i at en eventuell finansiering må medføre problemer for kommunens samlede barnehagetilbud. Men man må i tillegg være oppmerksom på at eksisterende barnehager må ha evne til å tilpasse seg endringer i tilbudet. Ved dette alternativet vil departementet fastsette i lov at ikke-kommunale barnehager får krav på en gitt prosentsats av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i kommunal finansiering. Med en finansieringsordning med fastsatt prosentsats blir det enklere for kommunene å beregne tilskudd i forhold til dagens regelverk, siden kommunen ikke behøver å ta hensyn til den enkelte ikke-kommunale barnehagens kostnader. Dette medfører at noen ikke-kommunale barnehager ikke får dekket sine kostnader på dagens nivå, det vil skje en omfordeling av midler fra barnehager med høye kostnader til barnehager med lavere kostnader.

 

Pr. i dag yter Nærøy kommune 1.407.000,- i tilskudd til eksisterende ikke-kommunale barnehager. Dette baseres på dagens forskrift som sier at ikke-kommunale barnehager har rett på kostnadsdekning, dog minimum 85 % av det kommunens egne barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 

Nærøy kommune, som opplever nedgang i behovet for barnehageplasser grunnet befolkningsnedgang, bør ha mulighet til å styre finansieringen av nyetablerte barnehager ut fra en helhetlig vurdering. Ved å se på kommunens innbyggertall, alderssammensetning og geografiske forutsetninger, er det mest hensiktmessig at kommunen gis mulighet til å utforme egne regler som kan tilpasses ønsker og behov knyttet til barnehagevirksomheten, både når det gjelder eksisterende barnehager og nyetablering av barnehager. Kommunen vil ved å gi tilskudd ut fra eget regelverk kunne kontrollere at ikke-kommunale barnehager får et støttebeløp som ikke er større enn det som er nødvendig for å utføre barnehagetjenestene. Dersom finansieringsnivået fastsettes av staten gjennom lov, vil støttebeløpet ikke beregnes ut fra barnehagens kostnader, og det vil dermed ikke foretas vurdering eller kontroll med hva støtten brukes til og hvor mye støtte barnehagen har behov for.  Ut fra overnevnte vurderinger om kommunens finansiering av ikke-kommunale barnehager, bør man gå inn for alternativ 1 i forslag til endring av §14 i ny Lov om barnehager.

 

Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren.

Det er bred enighet om at barnehagen er en viktig arena for læring for barn i førskolealder. Likevel er det gjort få norske studier som undersøker sammenhengen mellom for eksempel deltakelse i barnehage og senere læring. Innhenting av data på individnivå muliggjøre en rekke analyser som ikke er mulig hvis data samles inn som i dag i barnehage og kommune. For å gi sikker identifisering og forhindre feilkoblinger bør opplysningene samles inn på fødselsnummer. Foresatte oppgir barnets fødselsnummer ved søknad i barnehage, den enkelte kommune pålegges deretter å rapportere inn individdataene til en sentral database.

I dag hentes det på barnehagenivå inn opplysninger om barnehagens organisering, antall barn fordelt på alder og avtalt oppholdstid, antall minoritetsspråklige barn, antall barn med prioritet ved opptak, informasjon om foreldrebetaling og opplysninger om stillinger og personale.

Ved å foreta koblinger mellom barnehagens rapporteringer og barns fødselsnummer kan Statistisk sentralbyrå videre sammenstille disse dataene med andre relevante register, for eksempel opplysninger om barnas alder, kjønn, foreldrenes yrke og utdanning, invandrerbakgrunn med mer. Rapporteringsplikten bør etter departementets syn framgå av barnehageloven.

 

Ettersom dataene skal kunne gi grunnlag for å gjøre studier over tid og blant annet følge barnas utvikling i utdanningen, bør systemet, etter departementets målsetting, være mulig å samkjøre med tilsvarende systemer i skolesektoren.

Ut fra kommunens syn vil det være en viktig å kunne innhente data på individnivå, dette bør gjøres i takt med barnehageutbyggingen, og etterspørselen etter slik kunnskap vil øke, da det er økende vektlegging av kvalitet og innhold i barnehagen.

Ved dagens søknadsskjema til barnehageplass, skriver forsatte opp barnas fødselsnummer, dette som bakgrunnsmateriale til søknad om kontantstøtte og registrering av foreldrebetaling. Av personvernhensyn ser Skole- og oppvekstavdelingen det som viktig at man i departementets register erstatter fødselsnummer med et automatisk generet id-nummer. Departementet beskriver at dette skjer ved at fødselsnummeret forvanskes ved bruk av en nøkkel. Forskere som da ønsker tilgang til basen, vil ikke ha tilgang til fødselsnummer.

 

Konklusjon

Nærøy kommune slutter seg til Departementets forslag til ny lov om Barnehager, som medfører følgende endringer i lovtekst:

(tekst i kursiv er uttrykk for departementets endringer i lovtekst)

 

Ny § 5a. Innhenting av fødselsnummer

Foreldre og foresatte plikter å oppgi barnets fødselsnummer til kommunen til bruk for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse, jf. § 8 fjerde ledd.

 

§ 7. Barnehageeierens ansvar

Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.

Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata, tjenestedata og en liste som gjør det mulig for kommunen å identifisere hvilke barn som går i vedkommende barnehage, jf. § 8 fjerde ledd og § 5a, etter forskrifter fastsatt av departementet.

Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.

Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder

a)	eierforhold,
b)	formål, jf. § 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra § 1 annet ledd, jf. tredje ledd,
c)	opptakskriterier,
d)	antall medlemmer i samarbeidsutvalget,
e)	barnehagens åpningstid.

 

Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.

 

§ 8. Kommunens ansvar

Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen skal oppfylle retten til barnehageplass etter § 12a i denne lov for alle som er bosatt i kommunen.

Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Hver kommune skal opprette og føre register over fødselsnummeret til barn som går i barnehage. Registeret skal benyttes til en nasjonal database for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse for å undersøke langsiktige effekter av deltakelse i barnehage i forhold til senere utdanning samt andre forhold som har betydning for sosial utjevning. Behandlingsansvarlig for basen skal være Kunnskapsdepartementet eller det organ

departementet delegerer til. Nærmere bestemmelser om rapporteringsplikt, oppbevaring, bruk, utlevering og lagring av slike data fastsettes i forskrift.

Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.

Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver.

Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter § 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. (Forslag til endring ved valg av alternativ 1 til ny § 14).

 

Ny § 12a. Rett til barnehageplass

Barn som fyller ett år senest ved oppstart til barnehage, jf. § 12, har etter søknad rett til å motta et barnehagetilbud i samsvar med denne lov og tilhørende forskrifter.

Barnet har rett til et barnehagetilbud i den kommunen der det er bosatt.

Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

 

Ny § 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager

Alternativ 1:

Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. §§ 10 og 11.

Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere.

Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon.

Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk.

Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen.