N�r�y kommune Skole-og oppvekstavdelingen

Melding om vedtak

Kunnskapsdepartementet

Postboks 8119 Dep

0032  OSLO

 

 

 

 

Deres ref:	V�r ref:	Saksbeh:	Arkivkode:	Dato:
	04/01340-7	Turid Hatling, 74382734	A10 &00	02.01.2008

 

 

 

S�rutskrift: H�ring i endringer i Lov om barnehage.   

 

 

Viser til vedlegg.

 

 

Med hilsen

 

 

Turid Hatling

ped. konsulent

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

	N�r�y kommune
		Arkiv:                    A10 &00 Saksmappe:          04/01340-6 Saksbehandler:    Turid Hatling Dato:                      16.11.2007

 

 

 

Utvalgssaksnr	Utvalg	M�tedato
172/07	Formannskapet	28.11.07
006/07	Utvalg for skole og oppvekst	03.12.07
097/07	Kommunestyret	13.12.07

 

Sak:	H�ring i endringer i Lov om barnehage.
Dok. (utsendt):	Kunnskapsdepartementets h�ringsbrev om endringer i barnehageloven av 31.10.07
Dok. (ikke utsendt):	H�ringsnotat om utkast til endringer i Lov om barnehage

 

 

R�dmannens forslag til innstilling:

N�r�y kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i �H�ringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager�.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innf�ring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett �r ved oppstart, med ett opptak i �ret.
• �remerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av n�dvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor omr�det finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

-----------------------------------------------------

Behandling i Formannskapet - 28.11.2007:

Tormod Haugan ble gitt permisjon under behandling av saken.

 

R�dmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

-----------------------------------------------------

Innstilling i Formannskapet - 28.11.2007:

N�r�y kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i �H�ringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager�.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innf�ring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett �r ved oppstart, med ett opptak i �ret.
• �remerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av n�dvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor omr�det finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

-----------------------------------------------------

Behandling i Kommunestyret - 13.12.2007:

Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.

-----------------------------------------------------

 

Vedtak i Kommunestyret - 13.12.2007:

N�r�y kommune slutter seg til Kunnskapsdepartementets forslag til ny Lov om barnehage, slik det fremkommer i �H�ringsnotat om utkast til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager�.

Dette gjelder lovendringer innenfor:

• Innf�ring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett �r ved oppstart, med ett opptak i �ret.
• �remerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av n�dvendige data i barnehagesektoren.
• Kommunen slutter seg til alternativ 1 innenfor omr�det finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

 

-----------------------------------------------------

 

Bakgrunn

Regjeringens h�ringsnotat om endringer i barnehageloven, ble mottatt 08.11.07. H�ringsfrist er 03.01.08.

Regjeringen har som m�l � innf�re lovfestet rett til barnehageplass og innlemme �remerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene n�r det er full barnehagedekning. Kommunen har f�tt tilf�rt store myndighetsoppgaver i barnehagesektoren de siste �rene, blant annet plikt til � skaffe tilstrekkelig med barnehageplasser til barn under oppl�ringspliktig alder og en finansieringsplikt overfor de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. N�r statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, planlagt fra 01.01.09, vil kommunene f� et helhetlig ansvar for sektoren.

Kunnskapsdepartementet foresl�r f�lgende gjennom h�ringsnotatet:

• Innf�ring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett �r ved oppstart, med ett opptak i �ret.
• �remerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.
• Kommunene f�r finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.
• Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av n�dvendige data i barnehagesektoren.

 

Vurdering

Innf�ring av rett til barnehageplass for alle barn som har fylt ett �r ved oppstart, med ett opptak i �ret.

Regjeringenserkl�ringen sier at det skal innf�res en lovfestet rett til barnehageplass n�r full barnehagedekning er n�dd. Departementet foresl�r at rett til barnehageplass knyttes til at barnet har fylt ett �r ved oppstart i barnehagen, og at retten trer i kraft i 2009.

Barnehageplassen m� v�re tilgjengelig for foresatte, og ligge i en slik avstand fra barnets bosted at det er mulig for familien � benytte seg av tilbudet. Dette er i tr�d med N�r�y kommunes m�lsetting om � opprettholde et fullverdig og desentralisert barnehagetilbud i hele kommunen, selv om barnetallet g�r ned. Avstand mellom barnehage og bosted har stor betydning for hvor tilgjengelig tilbudet reelt sett er for familiene, og i v�r kommune der de geografiske avstandene er store, vil et barnehagetilbud innenfor kommunegrensen ikke v�re tilfredsstillende i forhold til familienes �nsker. Departementet foresl�r � gi rett til et barnehagetilbud innenfor kommunegrensen. I N�r�y vil det si at tilbudet kan ligge s� langt unna barnets bosted at det i realiteten vil v�re utilgjengelig for familien. Her vil imidlertid reglene for kravet til et lokalt tilpasset barnehagetilbud bidra til � sikre et reelt tilgjengelig barnehagetilbud.

Kommunen kan oppfylle retten til barnehageplass ved � tilby en barnehageplass i en annen kommune enn bostedskommunen. Dette gj�res i dag for barn bosatt i Lund skolekrets, der N�r�y kommune betaler refusjon til Fosnes kommune for barn i Salsnes barnehage. Dette er en ordning som fungerer meget godt, og en ser det som positivt at N�r�y kommune har slike samarbeidsl�sninger med andre kommuner.

Departementet foresl�r videre at s�kernes �nsker og behov skal tillegges vekt ved opptak. Foreldre m� kunne s�ke om den type plass de �nsker for sitt barn, og kommunen m� tilby den oms�kte plass. Dette betyr at kommunen ikke kan tilby deltidsplass til en s�ker som klart �nsker en heltidsplass. Dette er ogs� i tr�d med N�r�y kommunes m�lsetting om et 5-dagers barnehagetilbud i alle kommunale barnehager. Men ut fra barnetallsutviklingen m� en etter hvert se p� ulike driftsformer, det vil si familiebarnehager i de grender der tallet p� barn i f�rskolealder er lavt.

N�r�y kommune har i dag et hovedopptak i august med s�knadsfrist om v�ren. Dersom det er s�kere gjennom �ret, fordeles plassene ved supplerende opptak. Departementet foresl�r et opptak i �ret til barnehage n�r lovfestet rett til barnehage innf�res h�sten 2009. For � opprettholde bosettingsm�nster og arbeidskraft vil det v�re viktig � kunne opprettholde et 5-dagers tilbud, selv om dette vil v�re kostnadskrevende for kommunen.

Kommunen har ansvar for samordnet opptak for kommunale � og ikke-kommunale barnehager. N�r�y kommune er tilfreds med dagens samordnet opptak. Da det er ledig kapasitet i alle barnehager, har man de siste 3 �rene kunne tilbydt foresatte de plasser og barnehager som det er s�kt om. Departementet ber om � f� tilbakemelding om at dagens samordnet opptak er tilfredsstillende.

Departementet ber om tilbakemelding fra kommunene p� hvordan opptak gjennomf�res i l�pet av �ret (ett eller flere opptak) og om barn som fyller ett �r etter august f�r plass i barnehage i l�pet av �ret. Videre bes det om kommunenes vurderinger av en eventuell innf�ring av en rett basert p� minimum to opptak i �ret og om h�ringsinstansenes vurderinger av hva kostnadene ved � innf�re to opptak i �ret vil v�re. Det gjennomf�res et hovedopptak, samt supplerende opptak gjennom hele �ret i N�r�y kommune. Det er full barnehagedekning, og alle barn som fyller ett �r etter august f�r plass i barnehage. Det vil ikke bli endring i kostnadene ved � innf�re minimum to opptak i �ret, da det er full barnehagedekning i kommunen, og at alle barn f�r plass ved supplerende opptak.

 

�remerkede statstilskudd til barnehager innlemmes i rammetilskuddet til kommunene.

Det er staten som gjennom �remerkede tilskudd som sammen med en andel av kommunens frie inntekter og foreldrebetaling finansierer drift av barnehageplasser i dag. N�r full barnehagedekning er p� plass, trolig fra 2009, legges det opp til overgang fra �remerking av tilskudd til barnehagedrift til rammefinansiering.

Modellen for rammefinansiering vil bli omhandlet i kommuneproposisjonen for 2009, og bli sett i sammenheng med endringer i inntektssystemet samme �r (jfr. S�rheimutvalget m.v.).

Det vil i denne sammenheng bli utarbeidd egne kostnadsn�kler for barnehage.

Staten vil da ikke f� direkte innflytelse p� ressursbruken p� barnehagen i den enkelte kommune. Eventuelle statlig p�lagte kvalitetshevingstiltak vil kommunen bli kompensert for etter s�knad gjennom fylkesmannen, det vil si p� samme m�te som i dag.

 

 

Kommunene f�r finansieringsplikt overfor eksisterende ikke-kommunale barnehager.

I forbindelse med overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren vil det v�re behov for � vurdere ulike alternativer for hvordan den kommunale finansieringen av ikke-kommunale barnehager skal h�ndteres. Departementet legger opp til dr�fting av to forhold tilknyttet finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ene er hvorvidt det skal lovefestes en finansieringsplikt for kommunene overfor de ikke-kommunale barnehagene og om en slik finaniseringsplikt skal gi en korrensponderende rett til finansiering for alle godkjente barnehager. Det andre forholdet er etter hvilke regler de ikke-kommunale barnehagene skal motta finansiering etter.

Kommunen har etter gjeldende rett en finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager gjennom forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Forskriften foresl�s opphevet n�r rammefinansiering av sektoren inntrer. Departementet foresl�r i stedet � p�legge kommunen en plikt til � finansiere eksisterende godkjente ikke-kommunale barnehager som er godkjent innen utgangen av 2009. Videre foresl�s det at den frie etableringsretten for barnehager videref�res, men at kommunene gis en skj�nnsmessig adgang til � vurdere om ikke-kommunale barnehager som s�ker om godkjenning etter 2009, skal motta kommunalt tilskudd. Dette inneb�rer at ikke-kommunale barnehager som etableres etter 2009, ikke vil ha en lovfestet rett til kommunalt tilskudd. Departementet vurderer f�lgende:

 

• Kommunen gis fritt skj�nn til � bestemme om barnehagen skal gis finansiering eller ikke.

Ved dette alternativet vil det v�re opp til kommunens frie skj�nn hvorvidt finansiering skal gis eller ikke. Innenfor rammen om alminnelige forvaltningsrettslige regler, vil kommunen fritt kunne vurdere s�knadene om finansiering av nyetablerte ikke-kommunale barnehager. Det vil blant annet si at kommunen kan si nei til enhver s�knad om finansiering der barnehagen f�rer til overetablering av barnehageplasser i kommunen. Ved dette alternativet vil den kommunale finansieringsplikten forankres i et kommunalt utformet regelverk, og man sikrer at det f�rer til lik behandling av de ikke-kommunale barnehagene innen kommunen. Dette alternativet foresl�s innf�rt fra 2010.

 

• Kommunen gis et begrenset kommunalt skj�nn til � bestemme om barnehagen skal gis finansiering eller ikke.

Ved dette alternativet gis nyetablerte barnehager rett til tilskudd dersom finansiering av barnehagen ikke medf�rer vesentlige negative f�lger for det �vrige barnehagetilbudet i kommunen. Det m� v�re overkapasitet av barnehageplasser f�r kommunen kan vurdere � avsl� en s�knad om finansiering. Departementet vil legge f�ringer for hva som skal til f�r en s�knad om finansiering kan bli avsl�tt p� grunn av negative f�lger for den samlede og eksisterende barnehagetilbudet i kommunen. Dette vil gj�re kommunens vurderinger enklere. Vurderingen vil ta utgangspunkt i at en eventuell finansiering m� medf�re problemer for kommunens samlede barnehagetilbud. Men man m� i tillegg v�re oppmerksom p� at eksisterende barnehager m� ha evne til � tilpasse seg endringer i tilbudet. Ved dette alternativet vil departementet fastsette i lov at ikke-kommunale barnehager f�r krav p� en gitt prosentsats av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i kommunal finansiering. Med en finansieringsordning med fastsatt prosentsats blir det enklere for kommunene � beregne tilskudd i forhold til dagens regelverk, siden kommunen ikke beh�ver � ta hensyn til den enkelte ikke-kommunale barnehagens kostnader. Dette medf�rer at noen ikke-kommunale barnehager ikke f�r dekket sine kostnader p� dagens niv�, det vil skje en omfordeling av midler fra barnehager med h�ye kostnader til barnehager med lavere kostnader.

 

Pr. i dag yter N�r�y kommune 1.407.000,- i tilskudd til eksisterende ikke-kommunale barnehager. Dette baseres p� dagens forskrift som sier at ikke-kommunale barnehager har rett p� kostnadsdekning, dog minimum 85 % av det kommunens egne barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 

N�r�y kommune, som opplever nedgang i behovet for barnehageplasser grunnet befolkningsnedgang, b�r ha mulighet til � styre finansieringen av nyetablerte barnehager ut fra en helhetlig vurdering. Ved � se p� kommunens innbyggertall, alderssammensetning og geografiske forutsetninger, er det mest hensiktmessig at kommunen gis mulighet til � utforme egne regler som kan tilpasses �nsker og behov knyttet til barnehagevirksomheten, b�de n�r det gjelder eksisterende barnehager og nyetablering av barnehager. Kommunen vil ved � gi tilskudd ut fra eget regelverk kunne kontrollere at ikke-kommunale barnehager f�r et st�ttebel�p som ikke er st�rre enn det som er n�dvendig for � utf�re barnehagetjenestene. Dersom finansieringsniv�et fastsettes av staten gjennom lov, vil st�ttebel�pet ikke beregnes ut fra barnehagens kostnader, og det vil dermed ikke foretas vurdering eller kontroll med hva st�tten brukes til og hvor mye st�tte barnehagen har behov for.  Ut fra overnevnte vurderinger om kommunens finansiering av ikke-kommunale barnehager, b�r man g� inn for alternativ 1 i forslag til endring av �14 i ny Lov om barnehager.

 

Opprettelse av en lovhjemmel for innhenting av n�dvendige data i barnehagesektoren.

Det er bred enighet om at barnehagen er en viktig arena for l�ring for barn i f�rskolealder. Likevel er det gjort f� norske studier som unders�ker sammenhengen mellom for eksempel deltakelse i barnehage og senere l�ring. Innhenting av data p� individniv� muliggj�re en rekke analyser som ikke er mulig hvis data samles inn som i dag i barnehage og kommune. For � gi sikker identifisering og forhindre feilkoblinger b�r opplysningene samles inn p� f�dselsnummer. Foresatte oppgir barnets f�dselsnummer ved s�knad i barnehage, den enkelte kommune p�legges deretter � rapportere inn individdataene til en sentral database.

I dag hentes det p� barnehageniv� inn opplysninger om barnehagens organisering, antall barn fordelt p� alder og avtalt oppholdstid, antall minoritetsspr�klige barn, antall barn med prioritet ved opptak, informasjon om foreldrebetaling og opplysninger om stillinger og personale.

Ved � foreta koblinger mellom barnehagens rapporteringer og barns f�dselsnummer kan Statistisk sentralbyr� videre sammenstille disse dataene med andre relevante register, for eksempel opplysninger om barnas alder, kj�nn, foreldrenes yrke og utdanning, invandrerbakgrunn med mer. Rapporteringsplikten b�r etter departementets syn framg� av barnehageloven.

 

Ettersom dataene skal kunne gi grunnlag for � gj�re studier over tid og blant annet f�lge barnas utvikling i utdanningen, b�r systemet, etter departementets m�lsetting, v�re mulig � samkj�re med tilsvarende systemer i skolesektoren.

Ut fra kommunens syn vil det v�re en viktig � kunne innhente data p� individniv�, dette b�r gj�res i takt med barnehageutbyggingen, og ettersp�rselen etter slik kunnskap vil �ke, da det er �kende vektlegging av kvalitet og innhold i barnehagen.

Ved dagens s�knadsskjema til barnehageplass, skriver forsatte opp barnas f�dselsnummer, dette som bakgrunnsmateriale til s�knad om kontantst�tte og registrering av foreldrebetaling. Av personvernhensyn ser Skole- og oppvekstavdelingen det som viktig at man i departementets register erstatter f�dselsnummer med et automatisk generet id-nummer. Departementet beskriver at dette skjer ved at f�dselsnummeret forvanskes ved bruk av en n�kkel. Forskere som da �nsker tilgang til basen, vil ikke ha tilgang til f�dselsnummer.

 

Konklusjon

N�r�y kommune slutter seg til Departementets forslag til ny lov om Barnehager, som medf�rer f�lgende endringer i lovtekst:

(tekst i kursiv er uttrykk for departementets endringer i lovtekst)

 

Ny � 5a. Innhenting av f�dselsnummer

Foreldre og foresatte plikter � oppgi barnets f�dselsnummer til kommunen til bruk for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse, jf. � 8 fjerde ledd.

 

� 7. Barnehageeierens ansvar

Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.

Barnehageeieren m� legge fram opplysninger om regnskapsdata, tjenestedata og en liste som gj�r det mulig for kommunen � identifisere hvilke barn som g�r i vedkommende barnehage, jf. � 8 fjerde ledd og � 5a, etter forskrifter fastsatt av departementet.

Barnehageeieren plikter � gi barnets bostedskommune de opplysninger som er n�dvendige for � kunne f�re et register som nevnt i � 8 fjerde ledd.

Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder

a)	eierforhold,
b)	form�l, jf. � 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra � 1 annet ledd, jf. tredje ledd,
c)	opptakskriterier,
d)	antall medlemmer i samarbeidsutvalget,
e)	barnehagens �pningstid.

 

Godkjente virksomheter skal v�re registrert i Enhetsregisteret.

 

� 8. Kommunens ansvar

Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og p�se at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Kommunen har plikt til � s�rge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under oppl�ringspliktig alder. Utbyggingsm�nster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen skal oppfylle retten til barnehageplass etter � 12a i denne lov for alle som er bosatt i kommunen.

Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger p� samisk spr�k og kultur. I �vrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt spr�k og sin kultur.

Hver kommune skal opprette og f�re register over f�dselsnummeret til barn som g�r i barnehage. Registeret skal benyttes til en nasjonal database for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse for � unders�ke langsiktige effekter av deltakelse i barnehage i forhold til senere utdanning samt andre forhold som har betydning for sosial utjevning. Behandlingsansvarlig for basen skal v�re Kunnskapsdepartementet eller det organ

departementet delegerer til. N�rmere bestemmelser om rapporteringsplikt, oppbevaring, bruk, utlevering og lagring av slike data fastsettes i forskrift.

Hver kommune skal opprette og f�re register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantst�tte etter kontantst�tteloven. Registeret kan samkj�res mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantst�tte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om f�ringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.

Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses n�dvendig for � ivareta kommunens oppgaver.

Kommunen forvalter de statlige �remerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter � 14 som f�lge av et slikt statlig tilskudd. (Forslag til endring ved valg av alternativ 1 til ny � 14).

 

Ny � 12a. Rett til barnehageplass

Barn som fyller ett �r senest ved oppstart til barnehage, jf. � 12, har etter s�knad rett til � motta et barnehagetilbud i samsvar med denne lov og tilh�rende forskrifter.

Barnet har rett til et barnehagetilbud i den kommunen der det er bosatt.

Kommunen skal ha minimum ett opptak i �ret. S�knadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

 

Ny � 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager

Alternativ 1:

Kommunen skal yte tilskudd til ordin�r drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har s�kt om godkjenning senest i l�pet av 2009, og som f�lge av dette er godkjent, jf. �� 10 og 11.

Barnehager som s�ker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere.

Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. f�rste og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utm�ling, s�knadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for � unng� overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon.

Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tr�d med gjeldende lover og regelverk.

Kommunens vedtak etter andre ledd kan p�klages til fylkesmannen.