----- Original Message -----

Sent: Wednesday, January 02, 2008 12:20 PM

Subject: Merknader om høringsnotet om endringer i barnehageloven.

Forslaget til ny barnehagelov vil gi private barnehagebarn, deres foreldre og barnehageiere dårligere vilkår for drift i årene som kommer. Uten øremerkedermidler til driften av barnehagene vil vi oppleve uforutsigbarhet og utrygghet .

For å kunne drive gode barnehager må det etableres et mer forutsigbart og mer rettferdige system for tildeling av midler til alle barnehager i Norge. Slik er det ikke i dag, og det vil bli enda verre hvis de nye endringerne vedtas.

Det må tas de samme økonomiske hensyn til de barna som går i de private barnehagene som det gjør til de kommunale barnehagebarna.

Med tanke på at alle norske barnehager godkjennes etter samme kriterier, det settes samme krav til bemanning, og samme krav til pedagogisk kvalitet finner jeg det merkelig at ikke tildeles like økonomiskemidler til barnehagene. Det er heller ikke slik at personale i de private barnehagene arbeider for dårligere lønn, eller har dårligere arbeidsforhold enn de kommunalt ansatte. Vi har i de senere årene hatt store lønnsøkninger og store utgifter til pensjon for ansatte i privat barnehagesektor.

Privatsektor har blitt konkurransedyktig og er for mange ansatte et godt sted å arbeide. Vi oppnår gode resultater for våre brukere.

Det drives mange svært gode private barnehager i Norge i dag. De har ofte et bedre kvalitativt tilbud enn de kommunale barnehagene. Vi opplever flere henvendelser i fra foreldre som ønsker overgang fra kommunalbarnehage til privat. Dette kan jo skyldes flere grunner, men at foreldre selv ønsker å velge barnehagetilbud til sine barn er sikkert. Å kunne velge blandt ulike innholdsmessige tilbud synes viktig for foreldrene. Å ha et stort mangfold av barnehager med ulik innholdprofil er viktig.

Det tar tid å bygge nye barnehageplasser, slik at alle som ønsker det får plass i barnehage. Men det tar også tid å bygge kvalitative barnehageplasser. Det bør vel være brukerne som skal få velge om disse tilbudene forsatt skal få vokse, ikke kommunens ansatte?

Og hva er begrunnelsen for at foreldre med plass i privat barnehage skal ha betydelig færre midler til drift i den private barnehagen enn de av foreldrene som får plass i tilsvarednede kommunale barnehage?

Hvordan vil alt dette slå ut etter at vi oppnår full dekning? Får vi et rettferdig system for brukerne ?

Vil det fortsatt være mulig for foreldrene å velge blant ulike pedagogsie og livsynsorienterte barnehager med de foreslåtte endringene? Vi tror dessverre ikke det!

Igjen tilbake til dette med forutsigbarhet for drift. Vil privat barnehagesktor overleve og det antall plasser som er bygget opp til nå vidreføres hvis de nye endringene vedtas?

Vil eiere ta sjansen på å drive barnehager i en så vanskelig og uregjerlig situasjon som dette blir. Barnehagene er små og store bedrifter, de kan ikke driftes på et useriøst grunnlag, slik som her er foreslått.

Likeverdig økonomiskbehandling må på plass. Det er ikke likeverdigøkonomiskbehandling med 85% likhet som i dag, eller enda verre økonomiske vilkår etter at de nye endringene blir gjennomført.

Så til det gode likverdige samarbeidet som noen steder virker i mellom de privatebarnehagene og kommunale barnehagene/ kommunaleetatene i dag. Hvordan vil dette bli endret etter at kommunensansatte skal ha all makt i forhold til økonomisktildeling av midler til barnehagene? Hvor skal de privateaktørene henvende seg for å klage på feil og mangler ved den kommunalesaksbehandlingen? Hvem skal etterprøve det arbeidet som gjøres i kommunene?

Mange spørsmål melder seg etter å ha lest høringsnotatet. Jeg må si at jeg er svært bekymret for de privatebarnehagenes fremtid i Norge.