Etter over 20 år barnehagedrift åpner vi i februar 2008 en ny 4 avdelings barnehage. I stedenfor å glede oss til den nye driften er det bekymringene over den økonimiske fremtidene som plager oss.

Statstilskudd har tross alt gitt oss en hvis sikkerhet for hva vi kan forvente av inntekt sammen med foreldrebetaling. Kommunalt tilskudd får vi jo, men i år fikk vi ikke vite tilskuddets størrelse før i oktober 2007. Dette er ikke holdbart! I tillegg blir vi straffet for å ha søskenpar i barnehagen da moderasjonen må dekkes av tilskuddet som gis. Tilskuddets størrelse tar ikke hensyn til barnegruppens sammensetnig på det området.

Overgang til kommunal rammefinansiering fra 2009 vil gi oss en gedigen økonmisk utfordring. Med tanke på det kjennskapet jeg har til den økonomiske situasjonen i Oslo barnehagene med vikarnekt, dårlig vedlikehold og knappe driftsmidler forøvrig blir lysten til å drive barnehage fremover en utfordring. Mitt eierstyre som bruker sin frtid på sine ubetalte styreverv synes at den økonimsike utfordringen blir så stor og alvorlig at evnen og viljen til å påta seg slike verv i fremdtiden vil medføre rekruteringsproblemer.

Det settes stadig nye krav til barnehagens iinnhold jf rammeplan. Det skal satses på IKT, språk, form og tall, fysisk aktivitet, kulturelt mangfold, ernæring - ja jeg vet ikke hva. I tillegg skal vi kjempe på arbeidsmarkedet etter førskolelærere og må henge oss på den kommunale lønnsspiralen for å få tak på fagutdannede.

Som sagt- hva regjerrigens mål med dette er, må gudene vite - men en nedleggelse av alt privat initiativ og overgang til et kommunalt regime vil ikke tjene den norske barnehages fremtid.