Fra:�� L�ken Dag [Dag.Loken@fmos.no]

Sendt:�� 17. november 2008 14:06

Til:�� Postmottak KD

Kopi:�� Gundersen John

Emne:�� VS: Kunnskapsdepartementets h�ring - forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009-2010 og L�nekasses ulike praksis ovenfor norske familier

Fylkesmannen i �stfold viser til H�ring - forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009-2010

med h�ringsfrist 15.01.09 og nedenst�ende uttalelse mottatt av oss 16.11.08. Fylkesmannen oversender uttalelsen til KD som rette mottaker.

Mvh
Dag L�ken
Seniorr�dgiver
tlf. +47 69 24 70 00
tlf. direkte +47 69 24 73 85
mob. +47 95 27 66 04
Fylkesmannen i �stfold
http://www.fylkesmannen.no

Fra: silje ysted [mailto:siljeysted@gmail.com]
Sendt: 16. november 2008 17:30
Til: undisclosed-recipients
Emne: Kunnskapsdepartementets h�ring � forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009�2010 og L�nekasses ulike praksis ovenfor norske familier

Kunnskapsdepartementets h�ring � forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009�2010 og L�nekasses ulike praksis ovenfor norske familier

I Kunnskapsdepartementets NOU 1999: 3 <<Nyttige l�repenger>>, st�r det at i nordiske land er st�tteordninger til studenter:

[�] en integrert del av den samlede velferdsstaten. S�ledes foreligger det en s�rskilt nordisk modell. Kjennetegnet ved denne er at samfunnet tar delansvar for � finansiere levekostnadene under videreg�ende oppl�ring og et hovedansvar i h�yere utdanning.(2.2.1)

og at:

Slik sett blir forholdet til familien og den sosiokulturelle kontekst sentral for forst�elsen av de ulike varianter av st�ttesystemer sosiokulturelle. (6.5.1)

Videre defineres studiest�ttesystemer i tilknytning til familien i to typer: foreldreavhengig (Belgia, Frankrike, Spania m.m.) og foreldreuavhengig (Norden). (6.5.1)

Man kan konkludere fra dette at studiest�ttesystemet var sett i sammenheng med familier og foreldrene. Man skulle tro, at siden det har blitt laget et felles st�tteording, ville nok alle norske foreldre tro at alle sine barn vil ha like rettigheter, n�r det gjaldt studiest�tte. Det virker lite trolig at de som bygget fundamentet av systemet, hadde til hensikt � skape skilnader og lage et delt ording, hvor noen barn av norske foreldre fikk studiest�tte og andre ikke.

Men slik har det blitt. Om en norsk forelder har et barn som ikke er norsk statsborger f�r ikke barnet studiest�tte p� lik linje med andre barn av norske foreldre. Selv om barnet er f�dt og oppvokst i Norge og har sitt n�rmeste familie boende i Norge. Dette anses av L�nekasse som ikke sterkt nok tilknytning til Norge.

Et slikt barn nektes st�tte til studier i utlandet. Det finnes to alternativer for slike barn og deres norske foreldre:

1. En begrenset valgmulighet til videreutdannelse ved at barna studerer kun i Norge hvor de vil f� studiest�tte siden de ikke kan finansiere studier i utlandet og

2. Studiekostnader betales av foreldrene, og resulterer i to studiest�tte systemer i Norge, foreldreavhengig og foreldreuavhengig.

Konsekvensene av det f�rste punkt, er at disse barn nektes studiefrihet p� lik linje men de andre barn. Noen konsekvenser av det andre punkt er at n�r foreldre betaler studiekostnader betraktes dette som gave eller forskudd p� arven og skattelegges deretter. Det vil si, at p� grunn av foreldreavhengighet i Norge blir barn/foreldre straffet. I andre land, hvor st�tteording er basert p� foreldreavhengighet blir man ikke straffet som i Norge, men gis mulighet til ulike ordninger som for eksempel skattefradrag for foreldre. (6.5)

Slik praksis som L�nekasse ut�ver virker urimelig og det er vanskelig � tro at de er forankret i de grunnleggende prinsipper av en velferdsstat. Det g�r mot << regelverket som er i samsvar med den alminnelige rettsf�lelse>>(2.4.1). Samtidig, at slike praksiser kan oppst� i en statlig etat kan gj�reat man lurer p� om det kunne skje i en annen offentlig tjeneste, som for eksempel: barn av norske foreldre nektes helsetjeneste i Norge fordi de ikke er norske statsborgere.

I tillegg, finnes det et moment til, som skaper uro og forbauselse. Familiemedlemmer av et E�S-arbeider i Norge har rett til st�tte til studier i utlandet. Det vil si at selv om barn og kone av et E�S-arbeider i Norge har aldri v�rt i Norge, kommer aldri til � v�re i Norge, s� har de rett til � f� st�tte til studier i utlandet fra Det Norske L�nekasse.

Er du fra et E�S-land[�], kan du ha rett til stipend og l�n til utdanning i land utenfor Norden. [�] Dersom du er gift med, eller du er barn av en E�S-borger som har sosiale rettigheter i Norge, kan du ogs� f� st�tte fra L�nekassen. (http://www.lanekassen.no/templates/Page____12212.aspx)

At L�nekassen f�lger E�S-avtalen er vel korrekt, men det virker urimelig at et barn som er f�dt og oppvokst i Norge, har norske foreldre nektes det samme. L�nekassen kunne her ha tilf�rt til sitatet ovenp� at <<dersom du er gift eller er barn av en Norsk statsborger som har sosiale rettigheter i Norge, er det ikke sikkert at du f�r st�tte fra L�nekassen.>>

Det som virker enda mer absurd, er at om et slikt barn gifter seg med en E�S-arbeider vil den da plutselig ha rett til � f� studiest�tte til studie i utlandet fra L�nekassen. Et ekteskap med en nordmann vil derimot ikke gi samme rett. Det vil si, at L�nekassen setter mer vekt p� familietilknytning til en E�S-borger enn de gj�r p� familietilknytning til en Norsk borger.

Sp�rsm�lene er, var det meningen at st�tteordingen skulle lage skilnader mellom norske familier? Skal norske foreldre fremdeles straffes fordi de betaler for noe andre f�r, som de selv ikke f�r? Hvilke hensikter har L�nekassen med � lage slike skilnader?

Det offentlige utvalget som har skrevet mandatet ber at de som forvalter utdanningsst�tte, L�nekassen, s�rger for at:

[...] hensynet til at utdanningsst�tten ikke kan bli s� firkantet at den ikke ivaretar hensynet til spesielle grupper p� en tilfredsstillende m�te.(1.3)

Utvalget i sin mandat la vekt p� �likebehandling�. (1.1)

Slik som L�nekassen tolker mandatet, g�r de imot utvalgets formodning. Det er lite trolig at det offentlige utvalget �nsket eller mente at gjennom mandatet skulle norske familier deles i grupper avhengig av sammensetning.

I Norge i dag, p� grunn av L�nekassens praksis, finnes det to typer st�tteordinger: 1.foreldreuavhengig for Norske foreldre med norske barn og 2. foreldreavhengig for norske foreldre men barn som er ikke norske, som kan straffes i tillegg p� grunn av foreldreavhengighet. Dette g�r i mot det offentlige utvalget som mente at det skulle v�re et studiest�tteording; foreldreuavhengig.

Kunnskapsdepartementet har lagt ut et h�ringsutkast << forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009-2010>>. Som et h�ringsinnstans h�per jeg at dere vil ta disse kommentarer i betraktning til �� 2-3 og 33-2 av h�ringsbrevet. Jeg h�per at i deres merknader til Kunnskapsdepartementet vil nevne at praksisen er diskriminerende og bekymringsverdig og oppfordre Kunnskapsdepartementet til � forandre sitt ujevne praksis mot barn av norske foreldre og behandle alle barn av norske foreldre likt.

Med vennlig hilsen

Silje Ysted

16. november 2008

Referanser

NOU 1999:33. Nyttige l�repenger. Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-33/5/2/1.html?id=35618 15.november 2008

NOU 1999:33. Nyttige l�repenger. Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-33/10.html?id=142297. 15.november 2008

NOU 1999:33. Nyttige l�repenger. Kunnskapsdepartementet http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/1999/NOU-1999-33/4.html?id=142291

Statsborgere fra E�S-land. L�nekassen. http://www.lanekassen.no/templates/Page____12212.aspx . 16. november 2008

H�ring � forskrift om tildeling av utdanningsst�tte for undervisnings�ret 2009�2010. Kunnskapsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/horing--forskrift-om-tildeling-av-utdann.html?id=532730. 16. November 2008