Stortinget
M�te torsdag den 16. mars kl. 10 2006 (Midlertidig)

Sak nr. 8

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 (Innst. S. nr. 91 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 40 (2004-2005))

Kari Lise Holmberg (H) [11:17:44] (ordf�rer for saken): Det er Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldinger for 2004 som er presentert i denne stortingsmeldingen. Jeg vil understreke at stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter, noe som gir et samlet bilde av det alltid aktuelle personvernarbeidet.

Datatilsynet har gitt en omfattende redegj�relse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne rapporten ogs� gitt en oversikt over en rekke utvalgte temaer. En samlet komite vil framheve at dette b�de gir en grundig innf�ring i sentrale problemstillinger og en liste over aktuelle satsingsomr�der. Komiteen vil ogs� trekke fram at �rsrapporten peker p� hvilke utfordringer Norge st�r overfor p� Datatilsynets omr�der.

Det er ingen tvil om at arbeidet med � trygge personvernet i h�yeste grad har aktualitet. I dagens Aftenposten kan vi lese at 20 personer er frastj�let sin ID. F�dselsnummer p� avveier blir brukt i kriminelt �yemed. I VG i desember kunne vi lese at �n av ti IT-ansvarlige leser ansattes e-post. I januar dette �ret hadde Sunnm�rsposten en artikkel om alle hindringene i datasystemet som gj�r at helsevesenet ikke kan ta i bruk ny teknologi. Datatilsynet fattet nylig et vedtak knyttet til dopingpr�ver ved treningssentre. Det er alts� ingen tvil om at den rivende teknologiske utviklingen vi har i samfunnet v�rt, har medf�rt at personvernet settes under press. Det vil derfor v�re viktig med et fortsatt sterkt fokus p� arbeidet med � trygge personvernet. Hele komiteen mener det er viktig at Datatilsynet fortsetter � v�re en aktiv deltaker i den offentlige debatten rundt personvernhensyn og de nye teknologiske mulighetene.

Komiteen viser ogs� til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av det regelverket vi har, men ogs� som premissleverand�r i forhold til utviklingen av det. Jeg har spesielt lyst til � understreke at komiteen �nsker at Datatilsynet skal v�re b�de premissleverand�r og forslagsstiller i forhold til n�dvendige endringer av regelverket.

Moderne datateknologi og en �kende mengde e-post gir muligheter for detaljoverv�kning langt inn i den personlige sf�ren. I �kende omfang har b�de arbeidsrelatert og privat informasjon de siste �rene blitt sendt som e-post. Det er all grunn til � v�re betenkt over en utvikling som viser seg � kunne krenke ansattes integritet, det v�re seg b�de offentlig og privat sektor.

Jeg nevnte at �n av ti IT-ansatte leser ansattes e-post, dette if�lge en unders�kelse iverksatt av NITO. Det er heller ikke ukjent at den bitre striden i Redningsselskapet satte diskusjonen om ansattes e-post p� dagsordenen. Denne saken viser tydelig at Norge har et betydelig hull i regelverket n�r det gjelder skjult overv�kning av ansattes e-post.

Det er n�dvendig � fokusere p� hvor grensene for den private sf�ren skal g�. Det er viktig med en bevisst holdning til sp�rsm�let om individuelle personvernrettigheter er i ferd med � m�tte vike for samfunnets behov for vern, kontroll og effektivitet. En debatt om hensynet til den enkeltes integritet kontra hensynet til det moderne samfunnets behov for � kunne behandle og utveksle personopplysninger er b�de �nskelig og n�dvendig. Vi mener det vil v�re n�dvendig � trekke en rekke grenseganger.

Komiteen mener dessuten det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg i disse sp�rsm�lene. Det er helt naturlig at b�de Arbeidstilsynet, arbeidstakerorganisasjonene, barneombudet og personvernombudet er blant dem som aktivt b�r delta i debattene.

Det er alts� en samlet komite som st�r bak innholdet i den �rsmeldingen som er levert.

N�r det gjelder en framtidig politisk behandling av innhenting, bruk og lagring av data, har komiteen delt seg. H�yre mener, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at Regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget. Det har vi fremmet et forslag om. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lagt inn en motmerknad, og viser til at Regjeringen arbeider med dette. Sp�rsm�let blir da: Hva sier statsr�den? Kan statsr�den bekrefte at Regjeringen n� arbeider med alle disse viktige sp�rsm�lene p� personvernomr�det? P� hvilken m�te vil i s� fall Regjeringen komme til Stortinget med dette?

Jeg vil p� denne bakgrunn og i p�vente av at statsr�den skal svare, vente med � ta opp mindretallsforslaget.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har registrert at representanten D�rum i dag har levert et privat forslag om oppnevning av en personvernkommisjon, og jeg tar gjerne imot statsr�dens betraktninger ogs� om dette.

�ge Starheim (FrP) [11:23:20]: Framstegspartiet er glad for at heile komiteen i si innstilling til St.meld. nr. 40 for 2004�2005 om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 gjev uttrykk for at arbeidet med � tryggje personvernet i h�gste grad har aktualitet. Dette betyr at vi f�ler oss sikre p� at det b�de i komiteen og i Stortinget er brei oppslutning om det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda utf�rer.

Datatilsynet sitt n�rv�r er s�rs viktig i eit samfunn der den teknologiske utviklinga skjer i rasande fart, og der personvernet vert sett under press kvar einaste dag.

I v�r iver etter i st�rst mogleg grad � utnytte ei akselererande teknologisk utvikling kan dette medf�re at nokon kjem p� ein tanke om � ta ein lettvinn og tvilsam snarveg for � oppn� sine m�l. Faren for at vi d� krenkjer personvernet, er stadig aukande. I ein slik samanheng er Datatilsynet, nemnda og v�rt lovverk individets forsvarsverk.

Det er likevel ein tankekross for oss p� nytt � m�tte h�yre fr� Datatilsynet at dei i mange tilfelle kjem altfor seint inn i sakene. Vi merkar oss ogs� at Datatilsynet har p�peika at det i fleire offentlege utgreiingar og lovforslag ikkje er oppf�rt som h�yringsinstans. Dette er etter Framstegspartiet sitt syn ikkje tilfredsstillande, og vi vil be Regjeringa straks gjere forvaltninga merksam p� dette.

Ein registrerer at det i dagens samfunn er ei utvikling som viser ein tendens til stadig aukande kriminalitet. Det er etter Framstegspartiet sitt syn difor viktig at vi har instansar som kan vere motstykke til ei slik utvikling. Det er sv�rt tilfredsstillande at det er eit breitt politisk fleirtal som st�ttar det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda gjer p� dette omr�det.

I og med at heile komiteen p�peikar den viktige rolla Datatilsynet og Personvernnemnda har, ser eg det ikkje som n�dvendig � seie s� mykje meir i denne saka.

Eg ynskjer likevel til slutt � understreke den viktige rolla som Datatilsynet har som forvaltar av det eksisterande regelverket, og som premissgjevar i forhold til den vidare utviklinga av debatten om personvern, for � f� dette p� dagsordenen. Eg f�ler meg trygg p� at tilsynet sj�lv har store ambisjonar om � gjere eit best mogleg arbeid for � oppn� eit godt og trygt resultat til beste for oss som innbyggjarar i dette landet. Det m� difor vere sv�rt tilfredsstillande for Datatilsynet � registrere at dei har Stortingets fulle st�tte og tillit i dette arbeidet.

Trine Skei Grande (V) [11:26:34]: Venstre har gjennom mange �r engasjert seg i personvernsp�rsm�l, og vi m� innr�mme at den teknologiske utviklingen g�r videre i en fart som vi ikke kunne ha forestilt oss for noen f� �r siden. Personvernet er under stadig sterkere press, og det er stor fare for at politikerne blir hengende etter. Det er bakgrunnen for at Venstre i dag fremmet et forslag om en personvernkommisjon, noe som jeg skal komme tilbake til i innlegget mitt.

�Som s�vngjengere inn i et overv�kingssamfunn� er det retoriske og tankevekkende sp�rsm�let p� forsiden av Datatilsynets personvernrapport for jubileums�ret 2005. Og det er all grunn til � sette sp�rsm�lstegn ved at stadig flere overv�kingstiltak blir akseptert i lys av de gode hensikter, men summen av det hele kan bli ganske ubehagelig.

Jeg er glad for at en samlet komite sier at det er n�dvendig med en fortsatt sterk fokusering p� personvernet, og at Datatilsynets sentrale rolle b�de som premissleverand�r og som forslagsstiller understrekes. Det fritar ikke oss politikere for ansvaret i denne saken. Det er menneskerettigheter som trues av utviklingen.

�Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og i sin kontakt med andre.�

Det er sitat fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Datatilsynet viser i �rsmeldingen til at det er flere tydelige trender hvor personvernet enten st�r under et sterkt press eller er p� vikende front. Det gjelder omr�der som privat etterforskning, fravikelse av informasjonsplikt, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser, journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publiseringer av personopplysninger p� Internett og bortfall av anonyme eller sporl�se alternativ. Hver for seg kan alle tiltakene for �kt sikkerhet, �kt effektivitet, enklere saksbehandling osv. ha en fornuftig begrunnelse. Problemet er at f� ser helheten i det og summen av det, og det er, som Datatilsynets direkt�r, Georg Apenes, kaller det: de gode hensikters tyranni. Det er ut fra �nsket om at et slikt mer helhetlig grep burde ha v�rt tatt, at Venstre n� foresl�r en personvernkommisjon som kan g� grundig inn i problemstillingen. En personvernkommisjon m� g� grundig inn i det vi nevnte som utviklingstrekk. I tillegg kommer utfordringen innenfor en rekke andre omr�der � bruk av biometri i pass, ID-kort, adgangstegn, bruk og registrering av DNA, bruk av fotlenker knyttet til kriminalitet s� vel som til sykdom, p�legg om lagring og oppbevaring av teleopplysninger, arbeidsgiverens �kende kontrollvirksomhet av egne ansatte gjennom e-post, bruk av mobiltelefon og kameraoverv�king. Det gjelder innenfor helsevesenet � bl.a. pasientregistrering, reservasjonsmulighet og hvem som skal bruke og ha adgang til informasjon. Det er nye utfordringer n�r det gjelder registrering ved bruk av privatbil, bompassering, veiprising, obligatorisk GPS osv.

Etter Venstres syn legger innstillingen fra komiteen godt til rette for en personvernkommisjon. Vi sier at det er n�dvendig � fokusere p� hvor grensen for den private sf�re skal g�, og vi sier at det er n�dvendig med en debatt. Vi mener at det vil v�re n�dvendig � trekke en rekke grenseganger, og vi sier at det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg og at vi er betenkte over sider ved utviklingen. I sum: veldig mange sp�rsm�l og veldig f� svar. Det skal man heller ikke forvente i en innstilling om en �rsmelding, men det er samtidig et uttrykk for sterk uro blandet med usikkerhet om hvordan veien blir videre. Derfor b�r vi, etter Venstres mening, l�fte sp�rsm�let om personvernet opp til en helhetlig og prinsipiell debatt og belyse det p� ny, nettopp for � unng� at vi g�r som s�vngjengere inn i et overv�kningssamfunn.

Et sterkt personvern er avgj�rende b�de for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sf�re er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilb�rlig registrering, overv�kning og inngripen i privatlivet, enten det er staten eller private instanser som st�r for det. Demokratiet forutsetter at det er borgerne som kontrollerer staten, ikke at staten kontrollerer borgerne. Et samfunn som invaderer privatsf�ren eller har et likegyldig forhold til registrering og overv�kning av sine borgere, er et samfunn som er p� vei bort fra demokrati og mot det totalit�re.

Statsr�d Heidi Grande R�ys [11:31:46]: Eg er glad for desse innlegga som har vore i Stortinget i dag, som understrekar Datatilsynet sitt viktige og gode arbeid, og ikkje minst, som �g representanten �ge Starheim understreka, at Datatilsynet har Stortinget si fulle st�tte og tillit i det arbeidet dei gjer. Det er viktig at Datatilsynet har det, for Datatilsynet har ei viktig rolle �g i mediedebatten. Det stormar innimellom noko kraftig b�de fr� aust og vest, og d� kan det vere greitt � vite at ein har full tillit blant landets �vste parlamentarikarar. Det er viktig, og det er eg glad for.

Eg tenkte eg skulle kommentere eit par forhold som saksordf�raren og komiteen har teke opp i si innstilling. Komiteen skriv:

�Komiteen mener det er all grunn til � rette oppmerksomhet mot de grensedragninger og uklarheter som eksisterer i n�v�rende regelverk b�de n�r det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, deriblant e-post. Behovet for klarere regler er i h�y grad til stede.�

Det er eg samd med komiteen i. Arbeidsgivar vil kunne ha rettkomen interesse og lovp�lagd plikt til � ha visse innsyn i elektroniske verkt�y som er stilt til dei tilsette sin disposisjon. Dette kan m.a. vere krav om � vareta informasjonssikkerheita i verksemda, det kan vere dokumentasjonsplikt i samh�ve med lov og/eller avtale, eller det kan vere � vareta verksemda si drift i samband med dei tilsette sitt fr�v�r.

Arbeidstakaren p� si side har �g ein rettkomen interesse og ein lovheimla rett til � ha ein viss privat sf�re �g p� jobben. Det er �g nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 nr. 1. I samband med arbeidet med ny arbeidsmilj�lov vart det konkludert med at det var trong for eit meir konkret regelverk som regulerer arbeidsgivar sin innsynsrett i elektronisk utstyr som er stilt til arbeidstakaren sin disposisjon. Dette burde vurderast teke inn i personvernregelverket.

Arbeidet med etterkontroll av personvernopplysningane, personopplysningslova, starta opp i 2005, og i samband med det har Justisdepartementet, Datatilsynet og mitt departement arbeidd med forskriftsforslag vedkomande arbeidsgivar sin innsynsrett i elektronisk kommunikasjon. P� grunn av den store ettersp�rselen etter eit regelverk som knytter seg til innsyn i e-post, har vi funne det rett � forsere dette arbeidet i forhold til etterkontrollen elles. Vi satsar no p� � f� sendt ut eit forskriftsforslag p� brei h�yring no i v�r, og saka vil verte lagd fram for Stortinget, fordi forskriftsforslaget gjer det n�dvendig med lovheimel i personopplysningslova. Ut fr� det vi no jobbar ut ifr� kjem Stortinget til � f� det f�r sommaren. Det er svar p� sp�rsm�let fr� saksordf�raren.

Arbeidsgruppa har i forskrifta fors�kt � vekte omsyna b�de til arbeidstakar og til arbeidsgivar, p� best mogleg m�te. Verksemdene og deira behov er likevel noko ulike, slik at vi ser for oss at forskriftene m� tilpassast den enkelte verksemda. Forskriftene vil difor h�gst sannsynleg verte utforma slik at dei p� dei fleste omr�de kan fr�vikast gjennom ein verksemdtilpassa instruks.

Eg vil understreke at Datatilsynet allereie har ei slags rettleiing til ein type instruks p� omr�det p� sine heimesider. Dei har �g f�rebiletleg lagt ut den instruksen dei sj�lve har laga for sine tilsette. NHO har ein instruks liggjande p� sine nettstader, og eg veit at NHO vert kontakta av mange bedrifter om det. NHO og Datatilsynet er ganske like. Eg har sj�lv hatt m�te med NHO om dette, for det er viktig at ikkje berre arbeidstakarsida, men ogs� arbeidsgivarsida har eit bevisst forhold til dette. Eg har snakka med NHO om det, og eg har �g snakka med hovudsamanslutningane i staten om det. Sidan eg �g er statleg arbeidsgivar, er eg oppteken av at vi i staten �g skal f� p� plass eit regelverk. N�r forskrifta er p� plass, kjem eg til � fullf�re det arbeidet i lag med hovudsamanslutningane i staten, slik at vi f�r p� plass eit regelverk med utgangspunkt i den sentrale forskrifta, og s� tilpassar vi det til v�r forskrift.

S� til at komiteen er oppteken av at det er naudsynt � fokusere p� kor grensene for den private sf�ren skal g�. Fleire har �g vore inne p� det i sine innlegg. Etterkontrollen av personopplysningslova, som ligg under Justisdepartementet, har starta opp. Endringane i teknologisk utvikling, i samfunnsforhold og i trusselbiletet har gjort at det er ynskjeleg � sj� p� enkelte av f�resetnadene i lova i lys av utviklinga etter at lova vart vedteken. I etterkontrollen vil Regjeringa m.a. sj� p� om f�resetnadene som vart lagde til grunn for lova, framleis er haldbare. To sentrale tema her er gjennomgang av konsesjonsinstituttet og ei vurdering av rettane som vart gitt til enkeltpersonar i forhold til � vareta sitt eige personvern. Det hjelper ikkje med kl�re grenser for personvernet dersom det likevel er enkelt � stele eller misbruke identiteten til andre p� ulovleg vis, jamf�r debatten om identitetstjuveri som har vore i media i det siste, seinast � som saksordf�raren var inne p� � i Aftenposten i dag. Eg kjem til � ta kontakt med dei ulike departementa som har ansvar p� omr�det, for � f� opplysningar om ulike tiltak som no er sette  i verk eller planlagde sette i verk for � m�te utfordringane med omsyn til identitetstjuveri. Av eigne tiltak, som er under mitt departement sitt ansvarsomr�de, kan eg nemne NorSIS og NorCERT, som m.a. har som oppg�ve � overvake utviklinga n�r det gjeld identitetstjuveri p� Internett, og s� � rapportere jamleg om utviklinga. Vi har �g Koordineringsutvalg for IT-sikkerhet, KIS, som departementet mitt leier, og som Nasjonal sikkerheitsmyndigheit er sekretariat for. Dei diskuterer utviklinga med tanke p� � koordinere myndigheitene sitt arbeid p� feltet, og driv erfaringsutveksling.

Vi jobbar med elektronisk ID og elektronisk signatur. Vi trur at det kan bidra til at det vert mykje vanskelegare � misbruke ein identitet p� Internett. Her kan vi vise til arbeidet med elektronisk ID og Sikkerheitsportalen og til dei kvalitetskrava som vert stilte til elektronisk ID gjennom kravspesifikasjon for elektronisk ID og signatur i offentleg sektor. Vidare er sj�lvdeklarasjonsordninga etablert i Post- og teletilsynet viktig. Det er �g naturleg � nemne Justisdepartementet si interdepartementale arbeidsgruppe, som utgreier nasjonale ID-kort. Gruppa skal, som eit ledd i mandatet sitt, komme med ei vurdering av problematikken n�r det gjeld ID-tjuveri, og kartleggje �rsaksforhold. Det er Justisdepartementet sitt omr�de, og vi f�r f�lgje det opp n�rare overfor Justisdepartementet. S� her er fleire ting p� gang � noko er sett i gang � for nettopp � gripe fatt i desse problemstillingane.

Vidare kan eg fortelje at eg til hausten vil fremje ei stortingsmelding om IKT-politikk. Det vert transport- og kommunikasjonskomiteen som f�r den saka. Eitt av dei tema vi kjem til � ta opp d�, er ei brei dr�fting av dette med personvern og informasjonssikkerheit.

Fleire har vore inne p� at representanten D�rum fr� Venstre her i Stortinget i dag har levert eit privat forslag om ein uavhengig personvernkommisjon. Det vil gjere det mogleg b�de i regjeringsapparatet og her i Stortinget � dr�fte desse utfordringane vidare. Eg kan vise til at ein i Sverige har sett ned ein parlamentarisk samansett komite. Den komiteen skal kartleggje og analysere lovf�resegner som gjeld den personlege integriteten, og vurdere om ein b�r grunnlovfeste personvernet. Det synest eg �g er spennande, og det er eit tiltak som �g kan vurderast i Noreg. B�de ytringsfridomen og menneskerettane meir generelt har f�tt sin plass i Grunnlova. Med det presset som i dag er p� personvernet, kan det vere grunn til � vurdere om personvernet b�r f� same vern. Det er eit tema som kan verte lyfta inn i debatten rundt D�rum sitt private forslag og den stortingsmeldinga vi skal leggje fram.

Eg vil s� til slutt berre seie at dette har vore ein god og viktig debatt. Og som fleire har vore inne p�: Det er viktig at fleire enn Datatilsynet er synlege i media og i den offentlege debatten om desse sp�rsm�la, ikkje minst for � gjere kvar enkelt meir merksam p� det ansvaret vi sj�lve har for ikkje � gi fr� oss opplysningar som kan misbrukast av andre.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:40:57]: Statsr�den har gitt en grei redegj�relse for saken. Jeg hadde bare lyst til � komme med noen supplerende kommentarer.

Det vi ser i dagens samfunn, er jo at den enkeltes personvern utfordres p� stadig nye omr�der. Ikke minst etter 11. september 2001 ser vi at personvernhensyn i stadig sterkere grad m� vike for det man oppfatter som offentlige hensyn, der man skal ivareta den enkeltes sikkerhet. Ofte ser vi dessverre ogs� at den type hensyn m� vike, uten at man i sterk nok grad har problematisert konsekvensene av at personvernhensyn m� vike. Til dels ser man ogs� at tiltak som gjennomf�res, i liten grad m�lrettes slik at de virkelig bekjemper internasjonal terrorisme; i stedet bare svekker de ofte den enkeltes personvern.

Heldigvis har vi et datatilsyn i Norge som er v�kent, som spiller en n�kkelrolle, og som ofte er mer v�kent i det offentlige rom enn det vi generelt er som politikere. Men det som er helt �penbart, er at vi i s� sterk grad som mulig m� tilrettelegge for at Datatilsynet kan spille en aktiv rolle. Det betyr ogs� at vi der Datatilsynet er en naturlig akt�r, en part som skal h�res, i alle de organene der politiske saker behandles, m� sikre at Datatilsynet f�r n�dvendig tid til � ta stilling til sakene. Det m� v�re en absolutt forutsetning at man ikke � skal vi si � behandler saker s� raskt at Datatilsynet ikke blir h�rt. Det er viktig for SV � ivareta den type hensyn, fordi vi alltid har v�rt opptatt av personvern.

Jeg forutsetter ogs� at den sittende regjering vil ta hensyn til at n�r Datatilsynet ber om � f� komme med en uttalelse, blir det tilrettelagt for at Datatilsynet f�r den tid som er n�dvendig for � gjennomg� saken.

Dag Terje Andersen (A) [11:43:15] (komiteens leder): Som det g�r fram av denne debatten, er det veldig stor grad av enighet om den innstillingen og det temaet vi diskuterer.

Innstillingen og debatten b�rer klart preg av at det er stor grad av tilfredshet med den m�ten som Datatilsynet og Personvernnemnda gjennomf�rer sitt arbeid p�, og understreker betydningen av den jobben som blir gjort. Nettopp derfor er det viktig � understreke, som saksordf�rer gjorde, at Datatilsynet har en viktig rolle som premissleverand�r n�r det gjelder utformingen av nye lover og regelverk. Det m� ha en sentral plass, slik at vi ikke i det godes hensikt g�r oss vill i forhold til prinsippene om personvern.

Det er jo slik at ny teknologi utfordrer oss. Det er helt �penbart for alle at en ikke �pner andre personers brev. De fleste med noen grad av oppdragelse har l�rt seg det. Men s� er det ikke s� naturlig at den nye teknologiens brev, alts� e-post, i samme grad er privat og personlig.

P� den annen side brukes ny teknologi ogs� av f.eks. kriminelle som samfunnet har behov for � verne seg mot. Det er nettopp i det spennet den vanskelige balansen oppst�r, at vi skal unng� at de kriminelle f�r forsprang p� myndighetene ved � kunne bruke ny teknologi, samtidig som vi m� verge oss for at den nye teknologien gir oss innsynsmuligheter som bryter med gamle prinsipper om den personlige og private integriteten.

Jeg mener at de kommentarer som statsr�den gav, forh�pentligvis kan f�re til at det i innstillingen inntatte forslaget blir behandlet som et oversendelsesforslag. Det er forel�pig ikke fremmet heller. Jeg tror det ytterligere ville styrke den omforente holdningen til b�de viktigheten av og tilfredsheten med den jobben som blir gjort av Datatilsynet og Personvernnemnda, og, som sagt, ytterligere understreke det og gi klare signaler.

Det er, som jeg har v�rt inne p�, vanskelig � h�ndtere den teknologiske utviklingen p� en m�te som ikke utfordrer personvernet. For dem av oss som har lest Aldous Huxleys �Vidunderlige nye verden�, er den et eksempel p� et samfunn som bl.a. utviklet seg gradvis i mer kontrollerende retning, der en til slutt stod tilbake med et samfunn en egentlig ikke �nsket.

Hvis vi ikke �nsker oss et gjennomsyret overv�ket samfunn, er v�r utfordring � og der f�r vi god hjelp av Datatilsynet og Personvernnemnda � at vi samtidig m� ta ansvar for at de skritt vi tar, heller ikke i sum f�rer i den retningen, at vi alts� ikke n�r det m�let vi egentlig ikke vil n�, fordi skrittene ubevisst f�rer i den retningen. Nettopp derfor er Datatilsynets og Personvernnemndas rolle viktig med hensyn til � vurdere hvert enkelt skritt vi tar, s� vi ikke kommer feil av sted.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:47:06]: Man kan bli skremt n�r man er p� bes�k hos Datatilsynet, og n�r man leser Datatilsynets �rsberetning og pr�ver � f� en viss innsikt i hvilke muligheter det er til overv�kning av den enkelte, b�de n�r det gjelder kameraene som florerer � bare g� p� Oslo sentralbanestasjon og se der � n�r det gjelder e-post, gjennomsnittsm�linger av fart, bompasseringer og registrering av mobilbruk. Det er alts� enorme teknologiske muligheter til � registrere hva vi alle gj�r som enkeltpersoner. Derfor er det s� viktig at vi har et sterkt og godt datatilsyn.

I l�pet av debatten har det bl.a. blitt diskutert dette med � grunnlovfeste personvernet. Jeg synes i utgangspunktet det er en god id�, hvordan man kan klare � sikre enkeltindividets frihet fra � bli overv�ket, frihet fra � bli sett i kortene. Jeg tror flere og flere av oss f�ler et behov for � g� en prinsipiell og grundig politisk runde n�r det gjelder hvordan vi kan sikre personvernet, med de nye teknologiske mulighetene. Jeg tror vi som politikere fort kan henge litt etter det som er i ferd med � skje.

I innstillingen blir det ogs� omtalt noe som har med noe helt annet � gj�re, og det gjelder �direkte marknadsf�ring�. N�r det f�rst ble en debatt, har jeg lyst til � kommentere det. Jeg har jo besteforeldre, og jeg ser hvordan denne markedsf�ringen fungerer. Jeg synes ideen som luftes, at man i stedet for � skulle reservere seg mot telefonoppringing og telefonsalg skal m�tte registrere seg for � bli med p� det, er en god id�, som b�r diskuteres videre og ses p�. I dag er i hvert fall den direkte markedsf�ringen mot den enkelte personen ganske aggressiv, og den rammer spesielle grupper, spesielt eldre. Jeg synes det b�r jobbes videre med det som st�r omtalt i innstillingen, og jeg h�per statsr�den vil vurdere det.

Kari Lise Holmberg (H) [11:49:03]: Jeg er glad for at saken har f�tt s� bred omtale som den har. Det fortjener b�de saken og Datatilsynet.

N�r det gjelder den orienteringen vi fikk fra statsr�den, har jeg lyst til � gi uttrykk for at den var bred. Hun tok fram en rekke felt. P� den bakgrunnen vil jeg be om at v�rt mindretallsforslag blir gjort om til et oversendelsesforslag. Vi kommer tilbake til innholdet i de sakene som statsr�den refererte til, n�r sakene kommer til Stortinget.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har gjort om mindretalsforslaget til eit oversendingsframlegg, og ordlyden vil bli endra i samsvar med dette.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Kari Lise Holmberg sett fram eit forslag p� vegner av Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget er gjort om til eit oversendingsforslag og lyder i endra form:

�Det henstilles til Regjeringen � legge fram for Stortinget en sak som avklarer, presiserer og forbedrer regelverket n�r det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e-post.�

Presidenten foresl�r at forslaget blir sendt Regjeringa utan realitetsvotering � og reknar det som vedteke.

Komiteen hadde tilr�dd:

St.meld. nr. 40 (2004-2005) - om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldinger for 2004 - vedlegges protokollen.

Votering:

Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken.

---

Oppdatert av Stortingets administrasjon