Prop. 1 S

(2019–2020)
Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Statsbudsjettet

Tilråding fra Finansdepartementet 27. september 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2020

1.1 Hovedtrekk

Det går godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og det skapes nye jobber både i bygd og by. Det bidrar til å skape et bærekraftig velferdssamfunn. I løpet av det siste året er 40 000 flere kommet i jobb i privat sektor.

Det viktigste for den enkelte, og for landet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Selv om ledigheten er lav, er det for mange som ikke får sjansen til å jobbe. Regjeringen vil bidra til at enda flere blir kvalifisert og inkludert i arbeidslivet. Regjeringen satser på mer tidlig innsats i barnehage og skole for å ruste de unge til fremtidens arbeidsmarked. Regjeringen prioriterer gode helsetjenester, eldreomsorg og hjelp til dem som trenger en ny sjanse. Familiene skal settes bedre i stand til å ta vare på seg selv og sine barn.

Omstillingen til et grønnere Norge må fortsette. Forskning og teknologiutvikling skal bidra til reduserte utslipp og nye grønne arbeidsplasser. Det skal være enkelt og lønnsomt å velge grønt. Derfor satser regjeringen på jernbane, kollektivtrafikk og tiltak som gir insentiver til å ta grønne valg. Klimapolitikken virker. Trenden i utslippene har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes.

Norge skal være et trygt land å bo i. Regjeringen fortsetter å ruste opp politi og forsvar, og bygger trygge og gode veier. Folk og varer skal komme raskt og trygt frem.

Utenfor Norges grenser skjer det endringer i de globale og økonomiske maktforholdene som kan skape usikkerhet også her hjemme. Regjeringen står ved våre internasjonale forpliktelser og øker bistanden.

Vårt beste forsvar er å investere fremtidsrettet, omstille oss, og føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjør vi blant annet ved å holde igjen på oljepengebruken, og investere og bygge landet for fremtiden. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å redusere oljepengebruken med 0,2 pst., målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Ved å holde igjen når det går godt i økonomien, unngår vi unødvendig press på rente og kronekurs, og støtter opp under konkurransekraft, omstilling og videre vekst i næringslivet. I regjeringens forslag til budsjett for 2020 er bruken av oljeinntekter på 243,6 mrd. kroner, som tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

1.2 Hovedprioriteringer i 2020

Regjeringen har i budsjettet for 2020 prioritert tiltak som følger opp Granavolden-plattformen, hvor det ble trukket opp fire hovedutfordringer for norsk økonomi. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken:

Bærekraftig velferdssamfunn

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på. Det viktigste for den enkelte, og for landet, er at flest mulig har en jobb å gå til. Regjeringens politikk og bedringen i konkurranseevnen gjør at det skapes nye jobber over hele landet. Fire av fem nye jobber skapes i privat sektor. Det trygger finansieringen av velferdsordningene. Regjeringen er opptatt av å ta vare på denne tryggheten, og å legge til rette for at enda flere som i dag ikke er i jobb, kommer i jobb. Vårt beste forsvar er da å investere fremtidsrettet, omstille der det trengs, og føre en ansvarlig politikk. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen å redusere oljepengebruken med 0,2 pst., målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Ved å holde igjen når det går godt i økonomien, unngår vi unødvendig press på rente og kronekurs, og støtter opp under konkurransekraft, omstilling og videre vekst i næringslivet.

Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive og av nye løsninger. Hovedgrepene i pensjonsreformen er økt økonomisk bærekraft og sterkere insentiver til arbeid. Regjeringen la våren 2019 frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon. Forslaget, som følger opp avtalen inngått med partene i arbeidslivet 3. mars 2018, ble vedtatt i Stortinget i juni 2019. Omleggingen tar pensjonsreformen videre og vil bedre insentivene til å stå lenger i arbeid for offentlig ansatte. Regjeringen har sammen med organisasjonene i arbeidslivet startet arbeidet med å tilpasse systemet med særaldersgrenser til det nye pensjonssystemet.

Vi må lykkes bedre med integreringen og sørge for at innvandrere kommer raskere i jobb. Dette krever et inkluderende arbeidsliv. Forslag til ny integreringslov er på offentlig høring. Lovforslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnår formell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å vri deler av innsatsen gjennom integreringstilskuddet mot tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant gruppene som er særlig prioritert for arbeidsmarkedstiltak.

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling. Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt til slutt i dette kapitlet.

Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for nye arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også enkelte arbeidsplasser og krever ny kompetanse. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kompetansereformen og å opprette et kompetanseprogram. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid, foreslås det endringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vil også opprette 100 nye fagskoleplasser og styrke fleksible videreutdanningstilbud.

Forskning og høyere utdanning er viktig for å opprettholde velferd og utvikle et bærekraftig samfunn. I budsjettet fortsetter regjeringen satsingene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028 på teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen øker blant annet satsingen på forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning.

Regjeringen viderefører den sterke satsingen på samferdsel. Bedre mulighet for rask og effektiv transport støtter opp under vekst og omstilling, samtidig som det skaper en enklere hverdag for folk flest og næringslivet. Med dette budsjettforslaget er samferdselsbudsjettet økt med over 80 pst. nominelt siden 2013. I 2019 åpnes 102 km firefeltsvei, og dette er mer enn den totale lengden på motorveinettet i 1990, som bare var på 73 kilometer. I budsjettet for 2020 foreslås til sammen 69,3 mrd. kroner til oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP). Det er en reell økning på 2,9 mrd. kroner fra 2019. Dette legger til rette for reduserte bompenger, økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene, utbygging av veiprosjekter i hele landet og et bedre togtilbud. Regjeringen arbeider målrettet med å få mer igjen for pengene på samferdselsområdet. Nye Veier AS skal prioritere prosjekter med størst lønnsomhet for samfunnet. Åpningen av jernbanen for konkurranse skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Statens vegvesen blir omorganisert for å legge til rette for mer effektiv ressursbruk.

Regjeringen foreslår flere nye digitaliseringstiltak som skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet.

Offensiv klimapolitikk

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer som bare kan løses gjennom globalt samarbeid. En offensiv klimapolitikk er nødvendig for å skape økologisk bærekraft, slik at kommende generasjoner skal ha like gode muligheter som oss. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser og ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. For å styrke mulighetene må det satses mer på ny grønn teknologi, forurenser må betale og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Regjeringen vil oppfylle 2030-målet om å redusere utslippene med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990 sammen med EU.

Klimapolitikken virker. Utslippstrenden har vært nedadgående de siste 10 årene, og fremskrivingene viser at nedgangen forsterkes. I budsjettet for 2020 foreslår regjeringen tiltak for å redusere klimagassutslippene både på kort og lang sikt. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på mineralske produkter og andre avgifter på utslipp av klimagasser med 5 pst. utover prisjustering. I tillegg foreslås det å oppheve reduserte satser og fritak i CO2-avgiften. Dette forsterker insentivene til utslippsreduksjoner i alle sektorer og bidrar til en jevnere prising av utslipp av klimagasser på tvers av sektorer. Dette gjør klimapolitikken mer kostnadseffektiv.

Regjeringen har et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og norske ikke-kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak fra transport og landbruk. Det foreslås derfor en betydelig satsing på klimavennlige transportløsninger. Elbilfordelene videreføres. Økt bevilgning til Nullutslippsfondet under Enova skal prioriteres til tiltak for å redusere utslipp fra næringstransport. Regjeringen foreslår også tiltak for å stimulere til økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten. Videre foreslår regjeringen at det bevilges 700 mill. kroner i ny investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er nær en dobling av den samlede kapitaltilførselen til selskapet.

Bevilgningene til kollektivtransport foreslås økt. Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud og foreslår blant annet oppstart av InterCity-prosjektet Kleverud-Sørli på Dovrebanen og elektrifisering av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen. Videre foreslår regjeringen å øke det statlige bidraget i viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene samt midler til reduserte billettpriser for kollektivtransport i de største byene.

Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager. Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021.

Regjeringen bidrar også til å redusere utslippene i andre land, og foreslår å bevilge drøye 7 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen fornybar energi, klima, miljø og hav, en økning på 200 mill. kroner fra 2019.

Regjeringen følger opp Klimarisikoutvalgets anbefalinger. Flom- og skredforebygging prioriteres gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Det foreslås en særskilt bevilgning under NVE til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Sosial bærekraft og muligheter for alle

Sosial bærekraft er avhengig av små forskjeller, tillit mellom folk og lav fattigdom. Utenforskap bidrar til at folk mister muligheter til å skape sitt eget, gode liv. En god skole og kunnskap er det viktigste for å skape muligheter for alle. For å bygge sterke felleskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre et integreringsløft og skape et samfunn der folk kan leve frie og selvstendige liv.

Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i barnehage og skole for å hjelpe elever som har behov for det. En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap legges frem høsten 2019. Av regjeringens forslag til vekst i kommunesektorens frie inntekter foreslås 400 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019.

Gode skoler med oppdatert innhold og dyktige lærere er viktige forutsetninger for læring. Regjeringen gjennomfører fagfornyelsen for grunnskolen og videregående skole og vil videreføre innsatsen på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere. Regjeringen vil også videreføre tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierer som hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten 2019 er toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Fra 2020 foreslås det å tilby gratis heltidsplass i barnehage også til to- og treåringer i asylmottak. Videre foreslår regjeringen å inntektsgradere foreldrebetalingen i SFO på 1.–2. trinn og å gi gratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskilte behov.

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for alle barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Økningen vil forbedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vil bety mest for dem med lav inntekt. I tillegg foreslår regjeringen å starte et forsøk med fritidskort for barn over seks år, for å gjøre det lettere økonomisk for barn å delta på fritidsaktiviteter.

Gode velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller og er viktige for den enkeltes mulighet for å lykkes og få et godt liv, uansett bakgrunn og helse. Gode velferdsordninger er også viktige for arbeidslivets omstillingsevne. Velferdsordningene må stimulere til arbeid, samtidig som de skal sikre inntekt for de som ikke kan delta i arbeidslivet.

Velferdstjenestene styrkes gjennom regjeringens budsjettforslag. Regjeringen prioriterer god sykehusøkonomi, investeringer i sykehusbygg og e-helse og økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene. Det legges til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,5 pst. i 2020, som overstiger behovet som følger av den demografiske utviklingen på 1,3 pst. Det legges til rette for nye sykehusinvesteringer, blant annet med en låneramme på over 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus. Det foreslås et løft for den nasjonale e-helseutviklingen gjennom investeringer i helseanalyseplattformen og etablering av et «standardisert språk» for e-helseløsninger. Det settes inn tiltak for å møte rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og behovet for legespesialister.

Kommunesektoren, som leverer viktige velferdstjenester, får i budsjettforslaget en realvekst i sine frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Det legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å tilby flere og bedre tjenester til sine innbyggere. Budsjettet gir rom for tilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Eldrereformen Leve hele livet følges opp gjennom å øke tilsagnsrammen for tilskuddsordningen til lokale kjøkkenløsninger i sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen vil videreføre og utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp, og i perioden 2016–2020 er det bevilget mer enn 2,4 mrd. kroner til planen. Planen er dermed overoppfylt.

Regjeringen vil bruke den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig i ordinært arbeidsliv. Inkluderingsdugnaden skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i vanlig jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. I 2020 foreslår regjeringen økte bevilgninger til individuell jobbstøtte, mentortiltak og funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Den internasjonale migrasjonen er uforutsigbar, og vi må være forberedt på raske skiftninger. Den løpende utviklingen må møtes med tiltak som til sammen skaper en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk.

Regjeringen er opptatt av å se antallet kvoteplasser for overføringsflyktninger i sammenheng med antallet asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge. På bakgrunn av forventninger om lave asylankomster til Norge, foreslås det å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 3 000 plasser i 2020.

Regjeringen mener at Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men ordningene må være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. Ordningene må stimulere dem som får opphold i Norge til å være yrkesaktive. Det foreslås derfor at folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger avvikles, og at botidskravet i folketrygden heves fra tre til fem år.

Trygghet

Trygghet er en forutsetning for frihet. Kriminalitet skaper utrygghet. Derfor må innbyggerne trygges gjennom rettsstaten, et sterkt og effektivt politi og et troverdig forsvar av landet vårt.

I budsjettet for 2020 følges dette opp med forslag om å øke bevilgningene til forsvarssektoren med 2,5 mrd. kroner til blant annet investeringer i ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri til Hæren. Det legges opp til økt aktivitet og styrket beredskap. Regjeringen følger opp målsetningene i langtidsplanen for forsvarssektoren for 2017–2020 og vil øke forsvarsbudsjettet som forutsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperioden.

Regjeringen legger til rette for fortsatt økt politidekning. Med budsjettforslaget kan det ansettes nyutdannede fra Politihøgskolen i 2020. I tillegg økes bevilgningen for å dekke helårsvirkningen av ansettelsene av nyutdannede i 2019. Gjennom økte midler til politiet, settes politidistriktene i bedre stand til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Det foreslås å tilføre politiet og UDI midler til nye Schengen-systemer for grense- og territorialkontroll. Tiltaket innebærer bedre verktøy for å avdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.

For å legge til rette for oppfølging av sikkerhetsloven foreslår regjeringen økt bevilgning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Forslaget legger til rette for økt effektivitet og kvalitet i arbeidet med sikkerhetsklarering av personell. Videre foreslår regjeringen tiltak for å øke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser innen nød- og beredskapskommunikasjon.

Budsjettforslaget legger opp til økt beredskap i nordområdene. For å legge til rette for økt redningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. En slik base vil også kunne dekke politiets behov for beredskap. For å ivareta politiets behov på kortere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, foreslår regjeringen å opprette en midlertidig løsning basert på innleie av sivil helikopterberedskap. Det foreslås videre å etablere high frequency (HF)-dekning i de nordligste havområdene, som vil gi bedre nødkommunikasjon.

Med budsjettet for 2020 tar regjeringen viktige steg for å møte hovedutfordringene for norsk økonomi, samtidig som en viderefører og støtter nytt omstillingsarbeid og reformer som strekker seg over tid.

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens budsjettforslag for 2020 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 243,6 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge reduseres med 0,2 prosentenheter. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020 utgjør underskuddet 2,6 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 0,8 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 241,1 mrd. kroner i 2020. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2020.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 255,2 mrd. kroner i 2020. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2020 anslås til 10 256,4 mrd. kroner. Av dette er 9 984,7 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 271,7 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 484,7 mrd. kroner i 2020, fra en anslått kapital på 9 500 mrd. kroner ved utgangen av 2019.

Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 432,2

1 446,4

1,0

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

312,8

273,0

-12,7

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 119,4

1 173,5

4,8

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 378,9

1 442,6

4,6

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

27,0

28,0

3,7

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 351,9

1 414,6

4,6

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

53,3

3,9

-92,7

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

285,8

245,0

-14,3

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-232,5

-241,1

3,7

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

=

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

53,3

3,9

-92,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

225,7

251,3

11,3

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

279,0

255,2

-8,6

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

1 119,4

1 173,5

4,8

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 032,1

1 084,8

5,1

Skatt på formue og inntekt

268,1

291,1

8,6

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

342,5

359,1

4,8

Merverdiavgift

310,0

325,6

5,0

Avgifter på tobakk og alkohol

20,8

21,2

1,9

Avgifter på motorvogner

25,9

22,7

-12,3

Elektrisitetsavgift

11,0

11,3

2,6

Tollinntekter

3,3

3,4

3,0

Andre avgifter

50,5

50,3

-0,2

Renter og aksjeutbytte

38,6

36,4

-5,6

Inntekter av statens forretningsdrift

3,0

2,9

-2,7

Andre inntekter

45,8

49,4

8,0

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 351,9

1 414,6

4,6

Sum folketrygden

478,6

498,1

4,1

Alderspensjon

232,2

244,3

5,2

Sykepenger

42,0

44,8

6,6

Øvrige sosiale formål

140,9

145,0

3,0

Helsetjenester

31,7

33,4

5,5

Foreldrepenger

20,6

20,6

-0,3

Arbeidsliv

11,2

10,0

-11,2

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

171,4

179,0

4,4

Regionale helseforetak

158,8

167,6

5,5

Samferdsel

73,0

75,4

3,3

Forsvar

58,9

61,0

3,6

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

48,1

50,4

4,8

Bistand1

36,2

37,6

3,9

Politi og påtalemyndighet

21,6

22,2

2,7

Barnetrygd og kontantstøtte

17,7

18,0

2,0

Jordbruksavtalen

15,9

16,6

4,6

Renter på statsgjeld

10,5

10,0

-4,5

Andre utgifter

261,3

278,6

6,6

Oljekorrigert overskudd

-232,5

-241,1

3,7

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

Kilde: Finansdepartementet

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 084,8 mrd. kroner i 2020. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2020 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2019, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til nye skatte- og avgiftsendringer innebærer samlet sett et om lag provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg bokført i 2020. Påløpt innebærer forslaget samlede nye skattelettelser i 2020 på om lag 0,5 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2020 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 498,1 mrd. kroner i 2020. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

Boks 2.1 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets underliggende, reelle utgiftsvekst anslås til 11,5 mrd. 2020-kroner, som tilsvarer 0,8 pst. Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet siden 2001. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til 3,9 pst. Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3,0 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utviklingen på ulike utgiftsområder over tid er nærmere omtalt i kapittel 4.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

113,0

125,0

10,7

- Tilbakebetalinger

112,3

114,9

2,3

- Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

-

= Netto finansieringsbehov

0,6

10,1

1 483,4

+ Gjeldsavdrag

76,5

0,0

-100,0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

77,2

10,1

-86,9

Kilde: Finansdepartementet

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 10,1 mrd. kroner i 2020. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2020 til om lag 25 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2019 og forslaget for 2020. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2019 som bevilgningsnivå i 2019. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2019 er derfor ikke inkludert i tallene for 2019. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2019 er ført videre i 2020-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2019 til 2020. Det vil for eksempel gjelde virkningen av lønnsoppgjøret i staten våren 2019, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2019. Helårsvirkningen av lønnsoppgjøret i staten i 2019 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2020.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

2 360,0

2 429,5

2,9

02.10 Utenriksformål

4 982,2

6 462,5

29,7

Sum før lånetransaksjoner

7 342,2

8 892,1

21,1

Lånetransaksjoner1

190,4

3 325,4

1 646,9

Sum Utenriksforvaltning

7 532,5

12 217,4

62,2

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 255,0

2 338,4

3,7

03.10 Utviklingssamarbeidet

30 738,7

32 058,9

4,3

Sum før lånetransaksjoner

32 993,7

34 397,2

4,3

Lånetransaksjoner

1 406,3

1 365,0

-2,9

Sum Internasjonal bistand2

34 399,9

35 762,2

4,0

Sum Utenriksdepartementet

41 932,5

47 979,6

14,4

1 Økningen i lånetransaksjoner skyldes forslag om kortsiktig overgangslån til Somalia i 2020.

2 85 pst./161,5 mill. kroner av bevilgningen til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) på kap. 116, post 90 under programkategori 02.10 Utenriksformål beregnes som bistand etter OECDs kriterier og inngår på bistandsbudsjettet sammen med bevilgninger på andre departementers budsjetter.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • nødhjelp og humanitær bistand

  • klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult

  • sårbare og marginaliserte grupper

  • Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL)

  • nordområdene

Behovet for nødhjelp og humanitær bistand er betydelig som følge av katastrofer, krig og langvarige konflikter. Regjeringen vil særlig prioritere beskyttelse, herunder beskyttelse av barn og unge, og bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold. Det legges stor vekt på helhetlig innsats og innovasjon for å forbedre responsen og bidra til å redusere fremtidige behov. Regjeringen foreslår å fortsatt gi betydelig humanitær støtte til Syria-krisen. Deler av støtten til syriske flyktninger i Libanon og Jordan vil dreies fra humanitær bistand til stabiliseringsstøtte.

Konsekvensene av klimaendringene undergraver arbeidet med fattigdomsbekjempelse og en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil derfor øke innsatsen for klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og bekjempelse av sult i utviklingsarbeidet. Innsatsen vil rettes mot de mest sårbare landene for å bygge motstandsdyktige samfunn.

At ingen skal utelates er et grunnleggende prinsipp i 2030-agendaen og bærekraftsmålene. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningene til arbeidet med sårbare og marginaliserte grupper, herunder innsats for mennesker med funksjonsnedsettelser, samt bekjempelse av skadelige skikker og moderne slaveri.

Regjeringen foreslår å prioritere Afrika sør for Sahara og minst utviklede land (MUL) i utviklingspolitikken. Nye bilaterale satsinger og opptrapping innenfor regjeringens tematiske hovedprioriteringer foreslås primært å skje i disse landene samt våre 16 partnerland.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 39,2 mrd. kroner, en økning på 1,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Dette tilsvarer 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Foruten ODA-godkjente formål under Utenriksdepartementet omfatter bistandsrammen klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet, utgifter til merverdiavgift og Riksrevisjonens bistandsutgifter under Finansdepartementet samt noe forskning under Kunnskapsdepartementet.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Norge vil ha formannskapet i Barentsrådet i 2019–2021. Regjeringen foreslår i 2020 å videreføre norsk-russisk myndighetssamarbeid og folk-til-folk-samarbeid på områder av felles interesse, med vekt på miljø.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsformål

07.10 Administrasjon

442,3

626,0

41,5

07.20 Grunnopplæringen

12 932,1

11 428,5

-11,6

07.30 Barnehager

967,4

807,8

-16,5

07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

796,8

887,8

11,4

07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

2 393,9

1 820,8

-23,9

07.60 Høyere utdanning og forskning

47 351,4

49 558,9

4,7

07.80 Utdanningsfinansiering

13 532,9

14 555,9

7,6

07.90 Integrering og mangfold

13 598,8

11 405,5

-16,1

Sum før lånetransaksjoner

92 015,7

91 091,1

-1,0

Lånetransaksjoner

28 594,6

30 728,7

7,5

Sum Kunnskapsdepartementet

120 610,3

121 819,8

1,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • tidlig innsats i barnehage og skole

  • kompetansereformen

  • langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

  • integreringsløft

Regjeringen prioriterer tidlig innsats i barnehage og skole og vil legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap høsten 2019. Regjeringen foreslår at 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter blir begrunnet med tidlig innsats i skolen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019.

Regjeringen vil fjerne økonomiske barrierer som hindrer barn og unges deltakelse. Fra høsten 2019 er toåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid i barnehage. Fra høsten 2020 foreslås gratis heltidsplass i barnehage også for to- og treåringer i asylmottak. Videre foreslår regjeringen å redusere foreldrebetalingen i SFO på 1.–2. trinn for barn av foreldre med lav inntekt og å gi gratis SFO til elever på 5.–7. trinn med særskilte behov. Fordi stadig flere kommuner oppfyller bemanningsnormen i barnehagen, foreslår regjeringen å trappe ned det midlertidige tilskuddet.

Fagfornyelsen for grunnskolen og videregående skole er i rute, og regjeringen foreslår å bevilge 250 mill. kroner til læremidler. Regjeringen vil videreføre innsatsen på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere, og foreslår totalt 1,5 mrd. kroner til dette. Regjeringen vil også videreføre den desentraliserte kompetanseutviklingen for lærere og foreslår 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene.

Målet med kompetansereformen Lære hele livet er at flere skal stå lenger i jobb. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til reformen og å opprette et kompetanseprogram. Innenfor programmet foreslår regjeringen blant annet å utvide programmene rettet mot bransjer som er særlig utsatte for omstilling. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning og opplæring med arbeid, foreslås det endringer i utdanningsstøtten. Regjeringen vil også opprette 100 nye fagskoleplasser og utvide fleksible videreutdanningstilbud.

I oktober 2018 la regjeringen frem Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen innebærer konkrete opptrappingsplaner for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning for å følge opp langtidsplanen.

Regjeringen foreslår også å starte opp byggeprosjektet for det nye Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo og forprosjekt til nytt campus for NTNU og Ocean Space Laboratories i Trondheim.

Videre ønsker regjeringen å starte opp 250 nye studieplasser innen helse- og sosialfag, med særlig vekt på sykepleierutdanning, og innen teknologi og omstilling til grønn bærekraft. Regjeringen vil også videreføre og trappe opp antall studieplasser som Stortinget allerede har bevilget midler til, samt fullføre innfasingen av elleve måneders studiestøtte.

Regjeringen har fremdeles høye ambisjoner om å få bygd flere studentboliger. Forslaget til budsjett gir rom for tilskudd til 2 200 nye studentboliger i 2020.

Som en del av integreringsløftet er forslag til ny integreringslov på offentlig høring. Lovforslaget skal bidra til at flere innvandrere oppnår formell kompetanse og deltar i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over til tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering. Dette inkluderer blant annet tiltak for økt kompetanse for lærere i norskopplæringen for voksne innvandrere, en ny tilskuddsordning for fagopplæring og utvidelse av Jobbsjansen del A og B. I tillegg foreslås det økt innsats mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, flere minoritetsrådgivere og utvidelse av områdesatsingene i Oslo og i Fjell i Drammen.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

170,0

177,3

4,3

08.15 Frivillighetsformål

1 886,3

1 969,5

4,4

08.20 Kulturformål

8 558,9

9 281,8

8,4

08.30 Medieformål m.m.1

1 559,1

8 063,0

417,1

08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn2

2 843,1

0,0

-100,0

08.45 Likestilling og ikke-diskriminering2

0,0

433,2

Sum Kulturdepartementet

15 017,3

19 924,8

32,7

1 Bevilgningsøkningen skyldes hovedsakelig endret finansiering av Norsk rikskringkasting AS.

2 Programkategori 08.40 er i all hovedsak overført til Barne- og familiedepartementet og programkategori 08.45 er overført fra Barne- og familiedepartementet. Øvrige poster er flyttet til kategori 08.20 Kulturformål.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • frivillige organisasjoner

  • bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarvsmateriale

  • museer og kulturbygg

  • mediestøtte

  • kulturelt mangfold, integrering og likestilling

Når en justerer for at NRK heretter skal finansieres over statsbudsjettet med en foreslått bevilgning på om lag 6,4 mrd. kroner, og for endringer i departementsstrukturen, foreslår regjeringen å øke bevilgningene under Kulturdepartementet med 850 mill. kroner, tilsvarende 6,7 pst.

Regjeringen ønsker å legge til rette for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger for frivillige organisasjoner. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt til 1,7 mrd. kroner.

Bevilgningene til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket foreslås økt med til sammen 127 mill. kroner til bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarvsmateriale.

Tilskuddet til Nasjonalmuseet foreslås økt med 280 mill. kroner i forbindelse med innflytting i nytt bygg. Regjeringen foreslår en bevilgning på 291 mill. kroner til tilskudd til Nasjonale kulturbygg og tilsagnsfullmakt på 768 mill. kroner for å ferdigstille prosjekter i senere år. Det gir rom for oppstart av ti nye prosjekter.

Innenfor bevilgningene til mediestøtte har regjeringen varslet en omfordeling av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier til fordel for små, lokale aviser. For å lette omstillingene for berørte støttemottakere i en overgangsperiode, foreslås det en økning av produksjonstilskuddet.

I budsjettforslaget inngår bevilgninger til en rekke andre kulturelle formål samt likestillings- og ikke-diskrimineringsformål. Tiltak som fremmer kulturelt mangfold, integrering og likestilling på kulturområdet er prioritert.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

561,8

595,4

6,0

06.20 Rettsvesen

2 998,1

3 068,1

2,3

06.30 Kriminalomsorg

5 050,1

5 372,2

6,4

06.40 Politi og påtalemyndighet

21 565,7

22 152,5

2,7

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 660,0

5 450,4

-3,7

06.60 Andre virksomheter

1 655,5

1 540,0

-7,0

06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 517,2

1 648,4

8,7

06.80 Svalbardbudsjettet

360,5

375,8

4,3

06.90 Beskyttelse og innvandring

2 320,3

2 464,4

6,2

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

41 689,2

42 667,3

2,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • kapasitet i politiet

  • grense- og territorialkontroll

  • fengselsbygg

  • beredskap i nordområdene

  • oppfølging av sikkerhetsloven

Regjeringen foreslår økt bevilgning til politiet. Budsjettforslaget innebærer midler til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen. Dette legger til rette for at målet om to politiårsverk per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan nås i 2020. Forslaget inkluderer også midler til å øke politiets kapasitet for etterforskning.

For å iverksette nye systemer for grense- og territorialkontroll, foreslås økte midler til politiet og UDI. Tiltaket følger opp Norges Schengen-forpliktelser, og innebærer bedre verktøy for å avdekke og forebygge kriminalitet, ID-juks og ulovlig migrasjon.

Regjeringen foreslår midler til rehabilitering og bygging av fengselsbygg. Budsjettforslaget legger til rette for å starte rehabilitering av Ila fengsels- og forvaringsanstalt og gjennomføre forprosjekt for nytt fengsel i Oslo. Nytt fengsel i Agder skal stå ferdig i 2020 og bevilgningen foreslås økt til investeringer i utstyr og inventar. Regjeringen prioriterer i tillegg investeringer i sikkerhetsutstyr og andre vedlikeholdsprosjekter i kriminalomsorgen.

Regjeringen prioriterer beredskap i nordområdene. For å legge til rette for økt redningsberedskap i Nord-Norge, tar regjeringen sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø fra 2022, basert på sivil innleie. Basen vil også kunne dekke politiets behov for beredskap. For å ivareta politiets behov på kortere sikt, når Forsvarets Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge, foreslås en midlertidig løsning med innleie av sivil helikopterberedskap.

I budsjettet er det forslag om å etablere bedre radiodekning i de nordlige havområdene. Det vil støtte opp om redningsberedskapen i disse områdene og lette kommunikasjonen i en nødsituasjon. Regjeringen foreslår også å utvide seilingssesongen for Sysselmannens fartøy M/S Polarsyssel fra ni til ti måneder i året.

Budsjettforslaget innebærer økt innsats for oppfølging av sikkerhetsloven. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil kunne digitalisere arbeidet med sikkerhetsklareringer av personell, slik at klareringsprosessen blir bedre og mer effektiv. Videre foreslås det økte midler for bedre å kunne forebygge, oppdage og håndtere sikkerhetshendelser i Nødnett.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

433,9

291,1

-32,9

Sum Konstitusjonelle institusjoner

433,9

291,1

-32,9

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

13.00 Administrasjon

1 730,5

1 698,5

-1,8

13.25 Fylkesmannsembetene

2 055,8

2 069,3

0,7

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

6 725,2

5 077,6

-24,5

13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk1

715,6

1 823,3

154,8

13.45 Personvern

60,0

69,0

15,1

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 206,1

1 286,7

6,7

13.60 Samiske formål

518,6

534,9

3,1

13.67 Nasjonale minoriteter

48,5

48,7

0,4

13.70 Kommunesektoren mv.

182 279,0

191 159,4

4,9

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

4 681,9

4 038,3

-13,7

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1 225,4

1 326,3

8,2

Sum før lånetransaksjoner

201 246,7

209 132,1

3,9

Lånetransaksjoner

14 330,0

14 810,0

3,3

Sum Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

215 576,7

223 942,1

3,9

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

216 010,6

224 233,2

3,8

1 Økningen under 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk må ses i sammenheng med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 3. mai 2019 har overtatt ansvaret for elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for IKT-relaterte oppgaver fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • en enklere hverdag

  • trygge og gode boforhold

Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de senere årene og har et solid økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,2 mrd. kroner, og en realvekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2019 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2019. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 400 mill. kroner med tidlig innsats i skolen og 150 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet.

Kommune- og regionreformene bidrar til et levende lokaldemokrati og flytter makt og myndighet nærmere innbyggerne. Innlemming av øremerkede tilskudd gir økt handlefrihet for kommunesektoren og mindre byråkrati i både stat og kommune. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner økes med knapt 4 mrd. kroner i 2020 som følge av oppgaveoverføringer og innlemminger. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets område innlemmes tilskudd til etablering og tilpasning av bolig samt regional- og distriktspolitiske tilskudd. Som del av regionreformen, overføres også oppdragsgiveransvaret for fem næringsrettede ordninger til fylkeskommunene.

Byggeprosjektet Campus Ås ferdigstilles i 2020. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter reduseres i 2020, sammenlignet med 2019, men er fortsatt på et høyt nivå. Regjeringen foreslår å starte opp nybygg for Vikingtidsmuseet og rehabilitering av Ila fengsel. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere Campus NTNU, Ocean Space Laboratories i Trondheim og nytt fengsel i Oslo. Videre foreslås det å øke bevilgningen til rehabilitering og vedlikehold av kulturhistoriske eiendommer. Rehabilitering av Rosenkrantztårnet skal prioriteres i 2020.

For å bidra til en enklere hverdag fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår om lag 700 mill. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2020.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 60 mill. kroner, slik at flere lønnsomme prosjekter kan realiseres. Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 mill. kroner. For å styrke beredskapen og den lokale krisehåndteringsevnen, foreslås det også økt ramme til programmet for forsterket ekom. Videre vil regjeringen legge til rette for at Digitaliseringsdirektoratet kan arbeide mer med deling av data, noe som er en forutsetning for utvikling av mer sammenhengende offentlige tjenester. Det skal også etableres en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. For å legge til rette for innføring av 5G, foreslår regjeringen også å øke budsjettrammen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til bedre og mer effektiv samfunns- og arealplanlegging, og gir grunnlag for verdiskapning og utvikling som en rekke samfunnsaktører drar nytte av. Regjeringen vil i 2020 starte et pilotprosjekt for marine grunnkart, for å kartlegge naturressurser i kystnære områder. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget, foreslår regjeringen økt bevilgning til videreutvikling av matrikkelen i 2020. Videre skal arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsette, med en samlet statlig innsats på om lag 65 mill. kroner i 2020.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. For å redusere barnefattigdom ble bostøtten til barnefamilier og andre store husstander økt i 2019. Økningen får helårsvirkning i 2020. Det innebærer at 22 000 barnefamilier og andre store husstander får økt bostøtten med opptil 13 300 kroner per år. Videre foreslår regjeringen å utvikle digitale løsninger for å søke, tildele og administrere kommunale boliger. Det skal blant annet bidra til at flere vanskeligstilte får tilbud om egnet utleiebolig. Regjeringen foreslår å videreføre lånerammen for Husbanken på 16 mrd. kroner. Startlån og lån til utleieboliger til vanskeligstilte skal prioriteres også i 2020.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

488,5

612,9

25,5

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

12 564,6

13 082,5

4,1

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

373,4

374,0

0,1

09.30 Arbeidsmarked

9 006,5

9 094,2

1,0

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 126,2

1 212,4

7,7

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

3 038,4

6 126,3

101,6

09.60 Kontantytelser

3 090,0

3 352,0

8,5

Sum før lånetransaksjoner

29 687,6

33 854,2

14,0

Lånetransaksjoner

5 900,0

10 300,0

74,6

Sum Arbeid og sosiale formål

35 587,6

44 154,2

24,1

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 905,9

2 574,6

-11,4

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

167 420,3

174 671,5

4,3

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

10 363,4

10 378,7

0,1

29.70 Alderdom

232 178,0

244 300,0

5,2

29.80 Forsørgertap mv.

2 181,3

2 217,1

1,6

Sum Sosiale formål, folketrygden

415 048,8

434 141,8

4,6

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum Arbeidsliv, folketrygden

11 143,0

9 889,8

-11,2

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

461 779,4

488 185,9

5,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • økt sysselsettingsgrad

  • et mer inkluderende arbeidsliv

  • gode velferdsordninger

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5.

For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet, tilpasses de arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene situasjonen i arbeidsmarkedet. Bedrede utsikter i arbeidsmarkedet i 2020 tilsier at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak kan reduseres noe. Bevilgningen legger likevel til rette for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Det er en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien, blant annet for hvor lenge permitterte kan motta dagpenger. Bakgrunnen har vært mer usikre rammevilkår for denne næringen enn andre, med usikker tilgang på råstoff. Større fartøyer, fremvekst av oppdrettsnæringen og bruk av innleid arbeidskraft bidrar til at næringen i dag er mindre sårbar for vær og variasjon i råstofftilgang. Kombinert med et bedret arbeidsmarked, mener regjeringen dette gir grunnlag for å redusere maksimal periode med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker, tilsvarende som for permitterte for øvrig. De øvrige særreglene for fiskeindustrien opprettholdes.

Regjeringen ønsker et mer inkluderende arbeidsliv og vil dra nytte av den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å inkludere flest mulig. Regjeringens inkluderingsdugnad skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en skal komme i ordinær jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden. Bevilgningen til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse i arbeidslivet foreslås økt for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal komme i arbeid. Bruken av lønnstilskudd og mentortiltak økes for å støtte arbeidsgivere som ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Økningen på 300 plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA) fra Revidert nasjonalbudsjett 2019 foreslås også videreført i 2020.

Arbeidslivet er i stadig utvikling. Selv om norsk arbeidsliv i hovedsak er ryddig og har gode arbeidsforhold, er det også utfordringer. Regjeringen foreslår en arbeidslivspakke som styrker Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets oppfølging av utsatte næringer og virksomheter. Samtidig økes bevilgningen til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA), og det foreslås en nemndløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Gode velferdsordninger må målrettes og utformes slik at de stimulerer til arbeid og selvforsørgelse. Antall unge mottakere av helserelaterte ytelser har økt de senere årene. Det er viktig at utformingen av ordningene ikke gjør det attraktivt å få innvilget en trygdeytelse. Sysselsettingsutvalgets første rapport viser at unge på arbeidsavklaringspenger (AAP) i gjennomsnitt har vesentlig høyere inntekt enn unge som ikke mottar trygdeytelser. Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen for nye AAP-mottakere under 25 år. Ytelsen blir dermed på nivå med andre ytelser, som kvalifiseringsstønaden og introduksjonsstønaden. Regjeringen foreslår også å avvikle ung ufør-tillegget til nye AAP-mottakere. Samtidig foreslår regjeringen å benytte et beløp tilsvarende innsparingen i 2020 på tettere oppfølging av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Norge skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse. Samtidig må ordningene være rettferdige, bærekraftige og hensiktsmessige. De som får opphold i Norge må stimuleres til yrkesaktivitet. Regjeringen foreslår derfor å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger, og å heve folketrygdens botidskrav fra tre til fem år for en rekke ytelser.

På bakgrunn av en kartlegging av ekstrautgifter til glutenfri kost foreslås satsen for grunnstønad ved glutenfri kost redusert, slik at stønaden i større grad reflekterer faktiske ekstrautgifter. For barn og unge foreslås en høyere sats enn for øvrige aldersgrupper, for å ta høyde for barn og unges deltakelse i sosiale sammenhenger.

Etter en gjennomgang av ordningen med stønad til barnebriller er det avdekket at det blir gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller. Det foreslås derfor å innføre faste satser for stønad til barnebriller.

Moderniseringen av Arbeids- og velferdsforvaltningens IKT-systemer fortsetter. Digitalisering gjør forvaltningen mer effektiv og brukerorientert. Samtidig frigjøres ressurser som kan benyttes til bedre oppfølging. IKT-moderniseringsprogrammets Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 og fortsetter i 2020 med utvikling av nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

1 127,7

1 650,4

46,3

10.10 Folkehelse mv.

860,1

847,5

-1,5

10.30 Spesialisthelsetjenester

159 210,7

168 065,9

5,6

10.40 Sentral helseforvaltning

3 991,7

4 070,7

2,0

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

12 334,0

12 075,6

-2,1

10.70 Tannhelse

327,5

342,3

4,5

10.80 Kunnskap og kompetanse

749,8

664,6

-11,4

Sum Helse og omsorg

178 601,5

187 717,0

5,1

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 800,3

5 960,8

2,8

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

25 597,7

27 196,0

6,2

30.90 Andre helsetiltak

254,9

247,0

-3,1

Sum Helsetjenester, folketrygden

31 652,9

33 403,8

5,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

210 254,4

221 120,8

5,2

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • behandle flere pasienter i sykehusene og økte investeringer

  • bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

  • økte investeringer i e-helseløsninger

  • tiltak på rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Det foreslås en bevilgning som gir rom for å øke aktiveten i sykehusene med om lag 1,5 pst. Regjeringen foreslår også en samlet låneramme på drøyt 29 mrd. kroner til nye Oslo universitetssykehus, med en lånebevilgning på 100 mill. kroner i 2020. Det legger til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad. I tillegg skal Radiumhospitalet videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Nye Oslo universitetssykehus vil få nye og moderne sykehuslokaler med økt kapasitet og tilrettelegging for nye organisasjonsløsninger og arbeidsmetoder. Det foreslås også en lånebevilgning til universitetsarealer ved det nye sykehuset i Stavanger.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Det foreslås en tilsagnsramme på 3,6 mrd. kroner for å legge til rette for investeringstilskudd til 2 000 heldøgns omsorgsplasser. For å øke antall sykehjem og omsorgsboliger med egne kjøkkenløsninger for produksjon av mat, vil regjeringen foreslå en samlet tilsagnsramme på 400 mill. kroner til tilskudd til lokale produksjonskjøkken i planperioden for «Leve hele livet (2019–2023)». Det foreslås en tilsagnsramme i 2020 på 96,8 mill. kroner. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene foreslås utvidet med seks nye kommuner fra 1.7.2020. Videre foreslås det å øke bevilgningen til mobilisering mot ensomhet, og til et nytt tilskudd til utvikling av gode modeller for å bedre kvalitet, kompetanse og kontinuitet i omsorgstjenestene, i tråd med hovedområdene i «Leve hele livet». Regjeringen foreslår også at det bevilges midler til å opprette et eget eldreombud for å fremme eldres interesser, rettigheter og behov.

Budsjettforslaget representerer et betydelig løft for den nasjonale e-helseutviklingen. Det foreslås blant annet å realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Helseanalyseplattformen er en del av regjeringens langtidsplan for forskning og skal bidra til bedre helseforskning, mer innovasjon og næringsutvikling, og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Videre foreslås det å etablere et «standardisert språk», det vil si standardisert kodeverk og terminologi i helse- og omsorgssektoren. Dette skal bidra til bedre pasientsikkerhet og mer samhandling. Det foreslås også å øke bevilgningen til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.

Det foreslås 150 mill. kroner til Opptrappingsplan for rusfeltet gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. I perioden 2016–2020 er bevilgningene knyttet til opptrappingsplanen med dette økt med over 2,4 mrd. kroner, som var måltallet for planen.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 11 Barn og familie

11.00 Administrasjon

160,9

162,7

1,1

11.10 Familie og oppvekst

19 288,7

19 731,7

2,3

11.20 Barnevernet

8 719,8

9 237,0

5,9

11.30 Forbrukerpolitikk

233,0

238,8

2,5

11.40 Likestilling og ikke-diskriminering1

407,9

0,0

-100,0

11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn2

0,0

2 836,5

Sum Barn og familie

28 810,2

32 206,6

11,8

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

20 649,0

20 589,0

-0,3

Sum Foreldrepenger, folketrygden

20 649,0

20 589,0

-0,3

Sum Barne- og familiedepartementet

49 459,2

52 795,6

6,7

1 Ansvaret for likestilling og ikke-diskriminering ble overført til Kulturdepartementet i mai 2019.

2 Ansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ble overført fra Kulturdepartementet i mai 2019.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

  • økt barnetrygd for barn opp til seks år

  • forsøk med fritidskortordninger

  • arbeid mot vold og overgrep

  • institusjonstiltak i det statlige barnevernet

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for alle barn opp til fylte seks år med 300 kroner i måneden fra 1. september 2020. Det utgjør 3 600 kroner i året. Økningen vil forbedre alle småbarnsforeldres økonomi, men vil bety mest for de med lav inntekt. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Regjeringen vil videre gi førstegangsforeldre et eget tilbud om samlivskurs, som skal styrke parforholdet og gi foreldre trygghet i foreldrerollen.

Deltakelse i fritidsaktiviteter er viktig for å unngå utenforskap. Regjeringen foreslår 60 mill. kroner til å starte opp et forsøk med fritidskortordninger for barn over seks år. Hensikten med forsøket er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte, slik at flere barn deltar i fritidsaktiviteter.

Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021). I budsjettforslaget utgjør den samlede satsingen til oppfølging av tiltak i planen i overkant av 1 mrd. kroner. På Barne- og familiedepartementets område foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Alternativ til Vold og til støtteverktøy som gjør det lettere å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Satsinger på andre departementers områder inkluderer etablering av et helhetlig tilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn, behandling av personer som er dømt for seksuelle overgrep og forskning på forebygging av seksuelle overgrep mot barn.

Barn og unge med behov for tiltak i barnevernsinstitusjon har større og mer komplekse behov enn tidligere. Dette medfører behov for flere skreddersydde tiltak og høyere bemanning. Regjeringen foreslår en økning på 307 mill. kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet, slik at flere barn får nødvendig hjelp.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 770,0

5 786,2

0,3

17.20 Forskning og innovasjon

8 226,6

8 080,1

-1,8

17.30 Markedsadgang og eksport

207,1

177,8

-14,1

17.40 Statlig eierskap

162,9

317,8

95,0

Sum før lånetransaksjoner

14 366,5

14 361,9

0,0

Lånetransaksjoner

62 533,5

64 519,6

3,2

Sum Nærings- og fiskeriformål

76 900,0

78 881,5

2,6

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Arbeidsliv, folketrygden

85,0

80,0

-5,9

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

76 985,0

78 961,5

2,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

  • opprydding og sikring av atomanlegg

  • investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS

  • næringsrettet forskning og innovasjon

For å sørge for fremdrift i arbeidet med opprydding og sikring av atomanlegg foreslår regjeringen bevilgninger på til sammen 638 mill. kroner. Dette vil dekke utgifter ved å planlegge nedbygging av reaktorene i Halden og Kjeller samt opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Dette er nær en dobling av den samlede kapitaltilførselen til selskapet. Investeringsinnsatsen skal rettes mot ny klimateknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og selskapet skal prioritere lav- og nullutslippsløsninger.

Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon for å bidra til langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Som ledd i regjeringens langtidsplan for forskning, foreslås det å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Dette skal gi instituttene mulighet til å øke sin langsiktige kunnskapsoppbygging. For å utløse mer kapital til innovative prosjekter i næringslivet foreslår regjeringen å øke rammen for innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å videreføre Norges deltakelse i ESAs frivillige romprogram på samme høye nivå som tidligere. I tillegg foreslås endringer i mandatet til Investinor AS og tilførsel av ny kapital.

Høye ambisjoner om vekst i marine næringer og økt aktivitet langs kysten gir økt behov for kunnskap. Regjeringen foreslår økt bevilgning til kunnskapsinnhenting og forskning på hav- og kystøkologi, samt til innsats mot marin forsøpling.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

180,3

182,2

1,0

15.10 Matpolitikk

1 465,4

1 507,2

2,8

15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

820,1

837,3

2,1

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

17 030,0

17 940,2

5,3

Sum Landbruks- og matdepartementet

19 495,7

20 466,8

5,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • landbruk over hele landet

  • kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere

  • flytting av Veterinærinstituttet

  • forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for landbruk over hele landet. Som følge av jordbruksavtalen for 2019–2020 foreslås det 720 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst for jordbruket på 6¼ pst. per årsverk fra 2019 til 2020. Avtalen legger blant annet til rette for en vesentlig bedring av økonomien i kornproduksjonen og frukt- og grøntsektoren.

Regjeringen foreslår en kompensasjons- og omstillingsordning for pelsdyroppdrettere som avvikler som følge av Stortingets vedtatte forbud mot hold av pelsdyr.

Veterinærinstituttet etablerer og samlokaliserer seg med NMBU og øvrige forskningsmiljøer på Ås i 2020. Flytting av Veterinærinstituttet medfører økte utgifter i en overgangsperiode. Regjeringen foreslår å øke Veterinærinstituttets budsjett for å håndtere utgifter i forbindelse med flyttingen og omstillingsprosessen dette medfører.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskning på klimatilpasset og lønnsom matproduksjon.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert

budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.1

514,0

444,6

-13,5

21.20 Luftfartsformål

1 069,9

1 078,3

0,9

21.30 Veiformål

36 884,7

37 983,4

3,0

21.40 Særskilte transporttiltak

4 028,0

5 901,0

46,5

21.50 Jernbaneformål

26 411,8

26 781,6

1,4

21.60 Kystforvaltning

2 700,6

2 615,6

-3,1

Sum Innenlands transport

71 608,1

74 804,5

4,5

Programområde 22 Posttjenester

22.10 Posttjenester1

1 391,2

617,4

-55,6

Sum Posttjenester

1 391,2

617,4

-55,6

Sum Samferdselsdepartementet

72 999,3

75 421,9

3,3

1 Reduksjonen under 21.10 Administrasjon m.m. og 22.10 Posttjenester må ses i sammenheng med at ansvaret for elektronisk kommunikasjon er overført fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 3. mai 2019.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • reduserte bompenger for bilistene

  • økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene

  • utbygging av veiprosjekter i hele landet

  • et bedre togtilbud

Til formål under Nasjonal transportplan foreslås bevilgningene økt med 2,9 mrd. kroner, sammenlignet med 2019 og målt i 2020-priser.

Regjeringen prioriterer reduserte bompenger for bilistene og økt tilskudd til kollektivtransport i byområdene. Tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene foreslås økt til 1,4 mrd. kroner. I utvalgte veiprosjekter vil bomstasjoner bli fjernet eller takstene settes ned. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til viktige kollektivprosjekter i de fire største byområdene, herunder en økning av statens bidrag fra 50 pst. til 66 pst. Sistnevnte forutsetter at halvparten går til reduserte bompenger og halvparten til bedre kollektivtilbud i byene etter lokal prioritering. Store kollektivprosjekter som omfattes av ordningen er Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo og Akershus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren. Regjeringen foreslår også å bevilge 300 mill. kroner til reduserte billettpriser for kollektivtransport i de store byene.

I budsjettforslaget prioriteres utbygging av veiprosjekter i hele landet. Regjeringen foreslår midler til forberedende arbeider og eventuell oppstart av prosjektene E6 Ballangen sentrum, E8 Sørbotn–Laukslett, E39 Myrmel–Lunde, E39 Ørskogfjellet - krabbefelt, rv. 4 Roa–Gran grense, tunnelfornyingsprosjektet E134 Vågsli, Haukeli og Svandalsflonatunnelene samt utbedring av delstrekninger på rv. 52 over Hemsedal. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres. Regjeringen foreslår oppstart av skredsikringsprosjektet E16 Kvamskleiva og et nytt tilskudd til fylkesveier som er viktige for næringstransport.

Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud med flere togavganger, bedre nettdekning om bord og innfasing av ni nye tog. Åpningen av jernbanen for konkurranse skal gi innsparinger og et mer attraktivt tilbud. Budsjettforslaget legger til rette for oppstart av InterCity-prosjektet Kleverud-Sørli på Dovrebanen samt elektrifisering av deler av Trønderbanen og Meråkerbanen. Regjeringen foreslår å videreføre utbyggingen av nytt signalsystem (ERTMS).

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 177,5

2 242,5

3,0

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

7 470,0

8 531,4

14,2

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

813,7

805,9

-1,0

12.60 Nord- og polarområdene

422,9

436,4

3,2

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 360,4

3 474,4

3,4

Sum Klima- og miljødepartementet

14 244,5

15 490,6

8,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten

  • Nullutslippsfondet for næringstransport

  • tiltak for naturmangfold

  • forskning innen klima og marine økosystemer

Regjeringen har en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til grønn skipsfart med 100 mill. kroner. Midlene skal blant annet bidra til økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og fornyelse i nærkystflåten.

For å bidra til reduserte utslipp fra vei- og sjøtransport foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Nullutslippsfondet. Fondet forvaltes av Enova og skal stimulere til at klimavennlig teknologi tas raskere i bruk i næringstransporten.

Regjeringen ønsker å bidra til god tilstand i økosystemene, hindre tap av arter og naturtyper og beskytte et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til tiltak for naturmangfold. Midlene skal blant annet gå til forvaltningen av verneområdene, tiltak for truet natur og villrein, økt vern av skog og restaurering av natur.

Regjeringen foreslår økt bevilgning til forskning for omstilling til lavutslippssamfunnet, teknologiutvikling for det grønne skiftet og vellykket klimatilpasning. Videre foreslår regjeringen å øke bevilgningen til forskning, kartlegging og overvåking i Antarktis.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

431,6

453,8

5,1

00.40 Stortinget og tilknyttede organ

2 332,1

2 073,2

-11,1

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 763,7

2 527,0

-8,6

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 433,2

1 573,6

9,8

23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8 560,2

9 223,4

7,7

23.30 Offisiell statistikk

866,4

893,7

3,2

23.40 Andre formål

33 380,0

36 680,0

9,9

Sum Finansadministrasjon

44 239,8

48 370,7

9,3

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 532,9

10 015,8

-4,9

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

0,0

Sum før lånetransaksjoner

10 532,9

10 015,8

-4,9

Lånetransaksjoner

76 515,0

0,0

-100,0

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

87 047,9

10 015,8

-88,5

Sum Finansdepartementet

134 051,4

60 913,5

-54,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020

  • digitale løsninger for Tolletaten

  • økt kapasitet i Finanstilsynet

Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Det skal gjøre innkrevingen mer effektiv, enklere for næringslivet og publikum samt styrke innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på digitale løsninger for Tolletatens grensekontroll. Flere grenseoverganger vil få kamera med skiltgjenkjenning. Det skal etableres ny prosedyre for deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen (ekspressfortolling) som vil redusere næringslivets transportkostnader. I tillegg skal etatens kontroll med vareførsel bli mer treffsikker og effektiv.

Regjeringen foreslår å øke kapasiteten i Finanstilsynet. Bakgrunnen er nytt og mer komplekst regelverk for finansnæringen og flere tilsynsområder og objekter. Finanstilsynet er fullt ut selvfinansiert, i det vesentlige ved utligning på tilsynsobjektene.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

58 863,5

60 977,4

3,6

Sum Forsvarsdepartementet

58 863,5

60 977,4

3,6

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • nye ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri til Hæren mv.

  • økt øving og beredskap

  • objektsikring

  • nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020 ved å foreslå en bevilgningsøkning på om lag 2,4 mrd. kroner til LTP-formål. Beløpet vil blant annet gå til økt aktivitet og økte investeringer i nytt materiell og infrastruktur. Med forslaget til bevilgning for 2020 følger regjeringen opp målsettingene i langtidsplanen. Dette vil øke bevilgningene til tiltak i langtidsplanen som forutsatt med over 8 mrd. kroner reelt i planperioden.

Det legges opp til mer aktivitet i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Regjeringens forslag til statsbudsjett legger til rette for forsert anskaffelse av tre nye havgående kystvaktfartøyer og kampluftvern til Hæren, anskaffelse av nye ubåter og maritime patruljefly, nytt artillerisystem til Hæren, flernasjonalt satellittsamarbeid og videreutvikling av sjømålsmissil. Regjeringen foreslår også midler til objektsikring i forsvarssektoren. Nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Regjeringen foreslår videre økt bevilgning til en delt helikopterløsning for Bell 412 helikoptre på Bardufoss og Rygge og til midlertidige tiltak etter havariet med fregatten KNM Helge Ingstad for å redusere de negative operative konsekvensene av forliset.

Regjeringen foreslår en fullmakt til å bestille ytterligere seks nye kampfly (F-35) med forventet levering i 2024. Med dette vil det anskaffes i alt 52 kampfly. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 6,8 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsning. Budsjettforslaget legger til rette for en bedring av Forsvarets operative evne og beredskap.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

243,3

231,1

-5,0

18.10 Petroleum

27 863,7

28 857,5

3,6

18.20 Energi og vannressurser

1 101,1

1 125,7

2,2

18.30 Forskning og næringsutvikling

845,5

809,0

-4,3

18.40 CO2-håndtering

657,5

628,0

-4,5

Sum før lånetransaksjoner

30 711,1

31 651,3

3,1

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

Sum Olje- og energidepartementet

30 711,1

31 651,3

3,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • Flom- og skredforebygging

  • CO2-håndtering

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Regjeringen viderefører satsingen på flom- og skredforebygging under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom kartlegging, arealplanlegging, overvåking, varsling og sikringstiltak. Fra og med budsjettet for 2020 foreslås det en særskilt bevilgning til utgifter ved krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser.

Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på CO2-håndtering, herunder forskning og demonstrasjon under CLIMIT-programmet og videre arbeid med planlegging av fullskala CO2-håndtering. Det pågår forhandlinger om videre drift av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) etter at nåværende avtale utløper i august 2020. Regjeringen vil ta endelig stilling til videreføring av driften ved TCM når det foreligger utkast til ny avtale og finansieringsplan, senest i forbindelse med revidert budsjett for 2020.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 5 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 300 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2020 er på 498,1 mrd. kroner. Det er en økning på 19,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Samtidig forventes det nå lavere utgifter i 2019 enn anslått i saldert budsjett. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2019 innebærer regjeringens forslag en økning på 21,6 mrd. kroner. Utgiftsanslaget for 2020 inkluderer en økning på 11,5 mrd. kroner fra en anslått økning på 3,6 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Tabell 2.4 Folketrygdens utgifter

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Forslag 2020

Endring Saldert budsjett 2019 til forslag 2020 i pst.

28

Foreldrepenger, folketrygden

20 649,0

19 988,0

20 589,0

-0,3

29

Sosiale formål, folketrygden

415 048,8

414 199,4

434 141,8

4,6

Sykepenger

42 018,6

42 622,0

44 812,0

6,7

Arbeidsavklaringspenger

32 324,6

29 943,0

29 052,0

-10,1

Uføretrygd

93 077,0

94 550,0

100 807,5

8,3

Alderspensjon

232 178,0

231 940,0

244 300,0

5,2

Annet

15 450,6

15 144,4

15 170,3

-1,8

30

Helsetjenester, folketrygden

31 652,9

32 021,0

33 403,8

5,5

33

Arbeidsliv, folketrygden

11 228,0

10 310,0

9 969,8

-11,2

Sum

478 578,7

476 518,4

498 104,4

4,1

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvar for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2020 bygger på at antallet stønadsmottakere vil være likt som i 2019. Det antas videre at opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger øker noe mer enn lønnsveksten.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2019 er på 19,1 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig grunnbeløp. Færre mottakere av arbeidsavklaringspenger og lavere forventede utgifter i 2019 enn anslått i Saldert budsjett 2019, virker i motsatt retning. Økningen fra anslag på regnskap for 2019 er på 19,7 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2019 til 2020 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,6 mrd. kroner av økningen skyldes at utgiftene for 2019 nå anslås høyere enn i Saldert budsjett 2019. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år forventes det en økning i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt tilsvarende 2 pst. for 2019, mot anslått nullvekst i Saldert budsjett 2019. I tillegg er sysselsettingsveksten i 2019 anslått å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. I motsatt retning bidrar omleggingen av virkemidlene i IA-avtalen til at utgiftene under folketrygden er 0,2 mrd. kroner lavere i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette motsvares av tilsvarende utgiftsøkninger utenfor folketrygden.

For 2020 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet. I tillegg ventes det at utgiftene til sykepenger vil øke som følge av vekst i sysselsettingen og sykepengegrunnlaget på hhv. 1 pst. og 3,6 pst. i 2020. Disse faktorene bidrar til at utgiftene i 2020 øker med hhv. 1,4 og 0,4 mrd. kroner. Høyere utgifter til sykepenger i 2019 øker også utgiftene til feriepenger av sykepenger med 0,2 mrd. kroner i 2020. I tillegg forventes utgiftene til pleiepenger å øke med 0,2 mrd. kroner fra 2019 til 2020, hovedsakelig som følge av effektene av endringene i pleiepengeordningen.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en reduksjon på om lag 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 2,4 mrd. kroner av reduksjonen skyldes at anslaget for 2019 er nedjustert. Det skyldes at det anslås større nedgang i antall mottakere i 2019 enn det ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Avgangen fra ordningen ventes å være nesten like høy i 2019 som i 2018, men tilgangen forventes å være høyere i 2019 enn i 2018. Avgangen fra ordningen er likevel fortsatt betydelig høyere enn tilgangen, noe som gir en nedgang i antall mottakere. Det er ventet at denne nedgangen fortsetter i 2020, men i en noe lavere takt enn i 2018 og 2019. Det anslås at gjennomsnittlig antall mottakere vil gå ned fra 117 900 i 2019 til 111 100 i 2020. Færre mottakere bidrar til en reduksjon i utgiftene på 1,7 mrd. kroner i 2020. Lavere minsteytelse for unge AAP-mottakere og avvikling av ung ufør-tillegget bidrar til en reduksjon i utgiftene på i overkant av 0,1 mrd. kroner. Økte utbetalinger som følge av økt grunnbeløp bidrar til å øke utgiftene i 2020 med om lag 1 mrd. kroner.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 7,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Flere mottakere i 2019 enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett øker utgiftene i 2020 med om lag 1,5 mrd. kroner. Videre vekst i antall mottakere i 2020 øker utgiftene med om lag 2,8 mrd. kroner. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger, men ses også i sammenheng med økt innsats for å ta unna ubehandlede saker. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke fra 332 500 til 346 900 i 2019, og videre til om lag 357 200 i 2020. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2019 til 2020 bidrar til å øke utgiftene med om lag 3,5 mrd. kroner.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2019 til 2020 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 21 900, til om lag 969 500 personer. I anslaget for 2020 er overhenget av trygdeoppgjøret i 2019, samt førsteårseffekten av trygdeoppgjøret i 2020, anslått å utgjøre om lag 6,9 mrd. kroner.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2019, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Pensjonsreformen anslås samlet å ha bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon med 3,5 mrd. kroner i 2018 og 0,2 mrd. kroner i 2019. I 2020 er pensjonsutgiftene anslått å bli lavere med pensjonsreformen enn de ville vært uten pensjonsreformen.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene med om lag 1,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,4 mrd. kroner av økningen skyldes at anslaget for 2019 er oppjustert tilsvarende sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Om lag 0,2 mrd. kroner av oppjusteringen i 2019 skyldes takstforhandlingene med leger, psykologer og fysioterapeuter. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2019, øker utgiftene til helserefusjoner under folketrygden med knapt 1,4 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 10 pst. i 2020. I tillegg er anslaget for 2019 oppjustert med i underkant av 0,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. I motsatt retning reduseres utgiftene under folketrygden med i underkant av 0,3 mrd. kroner som følge av at de regionale helseforetakene overtar finansieringsansvar for en rekke legemidler.

Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 og 2 øker med om lag 260 mill. kroner i 2020 sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Denne økningen skyldes en underliggende vekst på om lag 3 pst. i 2020, i tillegg til økte refusjoner som følge av økte egenandeler. Det legges til grunn at egenandelene i sum øker i tråd med forventet lønnsvekst på 3,6 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter. Ut over dette foreslås egenandelene som inngår i takordningene økt med ytterligere 4 pst. neste år. Egenandelene som inngår i takordningene øker dermed samlet med 6,85 pst. For lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinisk konsultasjon, lab/røntgen vil økningen først skje fra 1. juli 2020, hvilket innebærer en økning for året 2020 under ett på vel 3,4 pst.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet. Det var i gjennomsnitt 53 200 dagpengemottakere i 2018. I første halvår av 2019 var det i gjennomsnitt 48 700 dagpengemottakere.

Dagpengebevilgningen i Saldert budsjett 2019 var om lag 10,3 mrd. kroner. Grunnet utviklingen på arbeidsmarkedet er anslåtte utgifter i 2019 nå på 9,2 mrd. kroner. For 2020 foreslås en dagpengebevilgning på om lag 9 mrd. kroner. Reduksjonen i utgifter fra 2019 til 2020 skyldes primært den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2020 anslås til 361,7 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 156,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 202,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 498,1 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2020 på 136,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2020 ikke fremmet et eget forslag til romertallsvedtak om finansiering av folketrygden. I tidligere års forslag til statsbudsjett og forslag til nysaldering av statsbudsjettet har det vært ulik praksis mht. formulering av romertallsvedtaket om folketrygden. Romertallsvedtaket har i de senere årene vært fremmet med et konkret beløp for finansiering av folketrygden i Gul bok, mens det i nysalderingsproposisjonen har vært fremmet uten beløp. Det har vært liten oppmerksomhet om romertallsvedtaket.

Denne endringen har ingen konsekvens for statens finansieringsansvar for folketrygden etter folketrygdlovens § 23-10. Folketrygdens utgifter og inntekter finansieres på lik linje med andre utgifter som følger av vedtatte lover og andre stortingsvedtak.

Utgiftene som skal dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig større. Tilskuddet etter § 23-10, tredje ledd utgjør i saldert budsjett 2019 bare 14 prosent av det totale finansieringsbehovet for folketrygden. Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke lenger omtales i statsbudsjettet.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

3 Budsjettets inntekter og utgifter etter art

3.1 Budsjettets samlede inntekter og utgifter

Dette kapittelet gir en oversikt over statsbudsjettets inntekter og utgifter, gruppert etter art, jf. boks 3.1.

Boks 3.1 Statsbudsjettets inndeling

Statsbudsjettet blir inndelt i kapitler som igjen er inndelt i poster, jf. § 4 i bevilgningsreglementet. Stortingets bevilgningsvedtak gjelder beløpet under den enkelte post. Kapitlene nummereres fortløpende i nummerserier for de ulike departementene. Nummereringen av postene følger et fast mønster hvor postnummeret angir hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Bevilgningsreglementet krever at inntektene og utgiftene skal inndeles i fire avdelinger. Dette skjer ved å inndele postnummerseriene i følgende avdelinger etter art:

Inntekter

  1. Salg av varer og tjenester: Postene 1–29

  2. Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  3. Overføringer fra andre: Postene 50–89

  4. Tilbakebetalinger mv.: Postene 90–99

Utgifter

  1. Statens egne driftsutgifter: Postene 1–29

  2. Nybygg, anlegg mv.: Postene 30–49

  3. Overføringer til andre: Postene 50–89

  4. Utlån, statsgjeld mv.: Postene 90–99

De samlede inntektsbevilgningene i statsbudsjettet for 2020 er anslått til 1 802,4 mrd. kroner. Dette inkluderer petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Holdes disse utenom, anslås inntektene i 2019 til 1 173,5 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

132,2

113,0

-14,5

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

25,5

26,4

3,4

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

1 548,1

2,7

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

112,3

114,9

2,3

Sum inntekter

1 777,0

1 802,4

1,4

Kilde: Finansdepartementet

Forslaget til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for 2020 utgjør samlet sett 1 812,6 mrd. kroner, medregnet petroleumsvirksomhet, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2019 reduseres de samlede utgiftene med 41,6 mrd. kroner. Holdes petroleumsvirksomheten, overføringen til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner utenom, foreslås det utgifter på 1 414,6 mrd. kroner. Dette er en økning fra Saldert budsjett 2019 på 62,7 mrd. kroner.

Tabell 3.2 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Driftsutgifter (postene 1–29)

176,3

187,0

6,1

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

76,0

75,5

-0,6

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

1 425,0

0,9

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

189,5

125,0

-34,0

Sum utgifter

1 854,2

1 812,6

-2,2

Kilde: Finansdepartementet

3.2 Gruppering av statsbudsjettets inntekter

3.2.1 Driftsinntekter (postene 1–29)

I regjeringens budsjettforslag for 2020 utgjør driftsinntekter til sammen 113,0 mrd. kroner, jf. tabell 3.3.

Tabell 3.3 Driftsinntekter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok

2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

107,9

87,2

-19,2

Andre driftsinntekter

24,3

25,8

6,4

Sum driftsinntekter

132,2

113,0

-14,5

Kilde: Finansdepartementet

Driftsinntekter fra statens petroleumsvirksomhet utgjør hoveddelen av de samlede driftsinntektene. Petroleumsvirksomheten omtales nærmere i avsnitt 3.4.

I tillegg benyttes postene 1–29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:

  • salg av materiell, publikasjoner og andre varer

  • utleie av materiell, bygninger og anlegg

  • oppdrag

  • gebyrer

  • tilfeldige inntekter

Inntektene på postene 1–29 gjelder en rekke virksomheter. Blant virksomheter hvor det budsjetteres med størst inntekter i 2020 er Politidirektoratet, Forsvarsbygg, Statens vegvesen, Statens kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Saldert budsjett 2019 ble det budsjettert med inntekter fra salg av klimakvoter på 7,2 mrd. kroner. Deler av salget av klimakvoter er forskjøvet fra 2019 til 2020. For 2020 budsjetteres det med inntekter fra salg av klimakvoter på 8,3 mrd. kroner.

3.2.2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 26,4 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2020. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Tabell 3.4 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

22,1

22,9

3,6

Andre inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

3,4

3,5

1,9

Sum inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

25,5

26,4

3,4

Kilde: Finansdepartementet

Inntektspostene 30–49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 2,8 mrd. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det budsjettert med enkelte husleieinntekter under Landbruks- og matdepartementet på til sammen 20 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 22,9 mrd. kroner på denne posten i 2020.

Boks 3.2 Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2020 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Statens pensjonskasse. Det budsjetteres med nær 3 mrd. kroner i inntekter under disse virksomhetene i 2020. Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningene beløper seg totalt til 1 585,3 mill. kroner i 2020.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden frem til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 100,8 mill. kroner i 2020.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2020 er 1 199,3 mill. kroner.

Tabell 3.5 Renter, avskrivninger og avsetninger til investeringsformål i 2020 for statens forretningsdrift

Mill. kroner

Avskrivninger

Renter

Avsetninger til investeringsformål

Statsbygg

1 464,3

100,8

1 132,3

Statens pensjonskasse

121,0

0,0

67,0

Sum

1 585,3

100,8

1 199,3

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 3.5 er inntekter på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også enkelte andre inntekter under forretningsdriften. Dette gjelder tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 16,8 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 0,6 mrd. kroner i 2020. Salg innen forsvarssektoren utgjør de største inntektspostene.

3.2.3 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Inntektspostene 50–89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

  • Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

  • Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.

  • Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

  • Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85–89.

Tabell 3.6 Overføringer fra andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

Øvrige overføringer fra andre statsregnskap

0,0

0,1

190,6

Sum overføringer fra andre statsregnskap

232,5

241,2

3,7

Postene 60–69

Overføringer fra kommunesektoren

1,4

1,5

3,3

Postene 70–79

Inntekter under postene 70–79

1 196,9

1 226,1

2,4

Postene 80–89

Renter, utbytte mv.

76,2

79,4

4,2

Sum overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

1 548,1

2,7

Kilde: Finansdepartementet

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 8,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. For postene 70–79 øker inntektene med 29,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020, mens inntektene på postene 80–89 øker med 3,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 084,8 mrd. kroner i 2020. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Skatte- og avgiftsanslagene for 2020 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2019, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2020. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til nye skatte- og avgiftsendringer innebærer samlet sett et om lag provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg bokført i 2020. Påløpt innebærer forslaget samlede nye skattelettelser i 2020 på om lag 0,5 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2020 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 42,9 mrd. kroner i 2020. Av dette gjelder 20,4 mrd. kroner utbytte fra Equinor ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en økning i de samlede utbytteinntektene på 2,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning anslås til 20,2 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Andre store utbytteinntekter kommer fra Statnett, Kommunalbanken, Avinor og Vygruppen, hvor utbyttene anslås å øke med til sammen 0,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019.

Det er i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2020, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2019.

Tabell 3.7 viser saldert budsjett for utbytte fra de enkelte selskapene i 2019 og forslag i 2020.

Tabell 3.7 Utbytte fra statlig eide selskaper

Mill. kroner

Kap.

Post

Selskap

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

5685

85

Equinor ASA

16 620,0

20 350,0

22,4

5656

85

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementet1

21 635,5

20 209,7

-6,6

5680

85

Statnett SF

443,0

1 135,0

156,2

5616

85

Kommunalbanken AS

481,0

510,0

6,0

5622

85

Avinor AS

512,5

208,0

-59,4

5611

85

Vygruppen AS

225,0

185,0

-17,8

5692

85

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

112,7

84,2

-25,3

5625

85

Innovasjon Norge/Lavrisikolåneordningen

125,0

75,0

-40,0

5631

85/86

AS Vinmonopolet

41,2

66,1

60,4

5652

85

Statskog SF

24,8

33,8

36,4

5693

85

Folketrygdfondet

0,6

0,9

50,0

Sum utbytte

40 221,3

42 857,7

6,6

1 Norsk Hydro ASA, Yara International ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, DNB ASA, Entra ASA, Aker Kværner Holding AS, Statkraft SF, Argentum Fondsinvesteringer AS, Mesta AS, Nammo AS, Flytoget AS, Electronic Chart Centre AS, Ambita AS, Baneservice AS, Posten Norge AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS.

Kilde: Finansdepartementet

3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som fremkommer i statens kapitalregnskap.

Tabell 3.8 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statsbankene

92,2

100,2

8,6

Andre tilbakebetalinger

20,1

14,8

-26,6

Sum tilbakebetalinger

112,3

114,9

2,3

Kilde: Finansdepartementet

Tilbakebetalingene anslås til 114,9 mrd. kroner i 2020. Dette er en økning på 2,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Økningen skyldes blant annet økte avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge med 4,8 mrd. kroner og økte avdrag på utestående fordringer under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS med 2,8 mrd. kroner. Videre budsjetteres det med tilbakebetaling av et kortsiktig overgangslån til Somalia på 3,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet reduserte tilbakebetalinger fra avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner. For 2019 er det budsjettert med slike avdrag på 8 mrd. kroner. Siden det ikke budsjetteres med tilsvarende inntekter for 2020, bidrar dette til å redusere de samlede tilbakebetalingene.

3.3 Gruppering av statsbudsjettets utgifter

3.3.1 Driftsutgifter (postene 1–29)

Driftsutgifter budsjetteres over postene 1–29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1–29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak. Samtidig er det enkelte utgifter som budsjetteres over postene 1–29 som har mer karakter av overføringer enn av drift. Dette gjelder blant annet pensjoner til statsansatte mv.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 utgjør driftsutgiftene samlet sett 187 mrd. kroner. Tabell 3.9 gir en oversikt over de største utgiftsområdene. Tabellen viser at store etater som Arbeids- og velferdsetaten, Statens vegvesen og politi og påtalemyndighet, samt etatene i forsvarssektoren, står for de største driftsutgiftene.

I regjeringens budsjettforslag utgjør forsvarssektorens driftsutgifter 20,8 pst. av de samlede driftsutgiftene. Med forslagene til økte driftsutgifter til politi og påtalemyndighet, vil disse stå for 11,1 pst. av de samlede driftsutgiftene. Driftsutgiftene til Statens vegvesen vil med regjeringens budsjettforslag utgjøre 7,9 pst. av de samlede driftsutgiftene.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Det resterende omfatter blant annet arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., samt erstatningsutbetalinger under forsikringsordningene og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. Driftsresultatet til Statens pensjonskasse inngår i driftsresultatet til statens forretningsdrift i tabellen.

Tabell 3.9 Driftsutgifter (postene 1–29)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring

i pst.

Forsvar

37,2

38,9

4,5

Politi og påtalemyndighet

20,1

20,8

3,4

Andre store direktorater mv.1

17,6

18,4

4,5

Statens vegvesen

14,8

14,7

-0,3

Arbeids- og velferdsetaten

11,8

12,3

4,2

Departementene og Statsministerens kontor

9,3

9,5

1,3

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

8,4

8,9

6,5

Barnevernet

7,3

7,8

7,4

Statens pensjonskasse

2,7

5,8

111,2

Kriminalomsorg

4,9

5,1

3,4

Rettsvesen

3,0

3,1

2,3

Utlendingsdirektoratet

1,6

1,7

6,9

Statens forretningsdrift

-0,4

-0,7

86,2

Andre driftsutgifter

38,1

40,9

7,3

Sum driftsutgifter

176,3

187,0

6,1

1 Inkluderer Utdanningsdirektoratet, DSB, DSS, Digitaliseringsdirektoratet, Statens kartverk, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Miljødirektoratet, DFØ, SSB, Oljedirektoratet og NVE.

Kilde: Finansdepartementet

Boks 3.3 Driftsresultatet til statens forretningsdrift

Driftsresultatet til statens forretningsdrift skal i henhold til bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445–2490. Driftsresultatet består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet føres på post 24. Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 3.9 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter av statens kapital beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 3.2.2.

3.3.2 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30–49, og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30–49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet, ettersom blant annet investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres med tilskudd over statsbudsjettet. Videre finansieres deler av veiutbyggingene med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Tabell 3.10 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Statens petroleumsvirksomhet

27,0

28,0

3,7

Forsvar

20,0

20,3

1,4

Statens vegvesen

13,7

14,4

4,8

Statsbygg

4,4

3,0

-31,7

Bygg utenfor husleieordningen

2,6

2,6

2,5

Redningshelikoptertjenesten

3,1

2,3

-25,2

Andre investeringsbevilgninger

5,2

4,9

-4,9

Sum investeringer

76,0

75,5

-0,6

Kilde: Finansdepartementet

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, forsvarssektoren og samferdselssektoren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene. Dersom investeringer innenfor petroleumsvirksomheten holdes utenom, reduseres utgiftene på postene 30–49 med til sammen 1,4 mrd. kroner, eller 2,9 pst., fra Saldert budsjett 2019 til budsjettforslaget for 2020.

3.3.3 Overføringer til andre (postene 50–89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50–89 i statsbudsjettet. Bevilgninger i denne kategorien utgjør mer enn ¾ av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.

Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

  • Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50–59

  • Overføringer til kommuneforvaltningen: Postene 60–69

  • Andre overføringer: Postene 70–89

Tabell 3.11 Overføringer til andre (postene 50–89)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Postene 50–59

Overføring til Statens pensjonsfond utland

285,8

245,0

-14,3

Øvrige overføringer til andre statsregnskap (nettobudsjetterte virksomheter, fond mv.)

63,4

64,8

2,2

Sum overføringer til andre statsregnskap

349,2

309,8

-11,3

Postene 60–69

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

171,4

178,9

4,4

Øvrige overføringer til kommuneforvaltningen

71,8

72,1

0,4

Sum overføringer til kommuneforvaltningen

243,2

251,0

3,2

Postene 70–89

Folketrygden

478,2

497,7

4,1

Regionale helseforetak

158,7

167,6

5,6

Øvrige overføringer

183,1

199,0

8,7

Sum andre overføringer

820,0

864,2

5,4

Sum overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

1 425,0

0,9

Kilde: Finansdepartementet

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Postene 50–59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene nettobudsjetterte virksomheter. Det vises til vedlegg 4 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres også på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50–59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til fondet, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60–69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatter og gebyrer.

Utgiftspostene 70–89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. I budsjettforslaget for 2020 er nær 60 pst. av bevilgningene på disse postene utgifter under folketrygden. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF. Øvrige overføringer til private inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på slike overføringer er barnetrygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.

3.3.4 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Postene 90–99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formue i kapitalregnskapet. De største postene i 2020 gjelder utlån mv. til statsbankene. Lån mv. til statsbankene i tabell 3.12 omfatter utlån gjennom Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, samt lån til Innovasjon Norge og SIVA. Utlån under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS, er også medregnet her.

Tabell 3.12 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99)

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Lån mv. til statsbankene

104,8

109,4

4,4

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

5,9

10,3

74,6

Avdrag innenlandsk statsgjeld

76,5

0,0

-100,0

Andre lånetransaksjoner

2,2

5,3

137,6

Sum utlån, statsgjeld mv.

189,5

125,0

-34,0

Kilde: Finansdepartementet

Samlet reduseres utgiftene på postene 90–99 med 64,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at det i Saldert budsjett 2019 ble budsjettert med avdrag på statsgjeld, mens det ikke budsjetteres med slike avdrag for 2020. Når avdrag på statsgjeld holdes utenom, øker samlede utlån mv. med 12,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Dette gjelder både økte samlede utlån mv. i statsbankene og under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre budsjetteres det med blant annet med et kortsiktig overgangslån til Somalia på 3,1 mrd. kroner.

3.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

3.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Tabell 3.13 Inntekter fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

SDØE – driftsresultat

107,9

87,2

-19,2

SDØE – avskrivninger og renter

25,0

25,5

2,0

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

163,3

139,9

-14,3

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

20,4

22,4

Sum inntekter fra petroleumsvirksomheten

312,8

273,0

-12,7

Kilde: Finansdepartementet

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 87,2 mrd. kroner for 2020. Det er en reduksjon på 20,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Mens det i Nasjonalbudsjettet 2019 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 583 kroner per fat i 2019, legges det nå til grunn en forventet pris på 538 kroner per fat i 2019 og 476 kroner i 2020 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 139,9 mrd. kroner i 2020. Dette er 23,4 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019, men 7 mrd. kroner høyere enn i anslag på regnskap for 2019. Påløpte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 136,8 mrd. kroner i 2019 og 142,9 mrd. kroner i 2020. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har blant annet sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Det budsjetterte utbyttet som utbetales i 2020 fra Equinor ASA på 20,4 mrd. kroner er en teknisk fremskriving av siste utbytteutbetaling fra selskapet (utbyttet for fjerde kvartal 2018). Equinor utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for tredje og fjerde kvartal fra året før, samt første og andre kvartal i inneværende år.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten i 2019 og 2020 består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel, jf. tabell 3.14.

Tabell 3.14 Utgifter til petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

SDØE – investeringer

27,0

28,0

3,7

Øvrige utgifter

0,0

0,0

-

Sum utgifter til petroleumsvirksomheten

27,0

28,0

3,7

Kilde: Finansdepartementet

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2020 forventes å bli 28,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 3.15 viser hvordan netto kontantstrøm fremkommer. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 245 mrd. kroner i 2020. Dette er 40,9 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019.

Tabell 3.15 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Inntekter SDØE

132,9

112,7

-15,2

-

Utgifter SDØE

27,0

28,0

3,7

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

163,3

139,9

-14,3

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

20,4

22,4

=

Netto kontantstrøm

285,8

245,0

-14,3

Kilde: Finansdepartementet

3.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Deler av fondets inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og frem til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Tabell 3.16 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2019–2020

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

285,8

245,0

-14,3

-

Overført til statskassen

232,5

241,1

3,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv.

225,7

251,3

11,3

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

279,0

255,2

-8,6

Memo:

Anslått kapital i Statens pensjonsfond per 31.12.2019 (målt til markedsverdi)

9 758 mrd. kroner

Hvorav utlandsdelen utgjør

9 500 mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2020 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2020. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 9 757,5 mrd. kroner ved utgangen av 2019, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2020 er 10 256,4 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 9 500 mrd. kroner ved utgangen av 2019 og 9 984,7 mrd. kroner ved utgangen av 2020.

3.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 10,1 mrd. kroner i 2020. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det fremkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Tabell 3.17 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

Endring i pst.

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 432,2

1 446,4

1,0

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 664,7

1 687,5

1,4

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1-2)

-232,5

-241,1

3,7

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,1

3,7

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

-

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

189,5

125,0

-34,0

7.

Tilbakebetalinger mv.

112,3

114,9

2,3

8.

Utlån mv., netto (6-7)

77,2

10,1

-86,9

9.

Samlet finansieringsbehov - av kontantbeholdning og lånemidler (8-5)

77,2

10,1

-86,9

Kilde: Finansdepartementet

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 3.17. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2020 til om lag 25 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.

4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009–2020

4.1 Innledning

I dette kapitlet presenteres realvekst for politikkområder i perioden 2009–2020. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til politikkområder over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling.

Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.

På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenesteleveranser uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til at flere tjenester blir produsert og til økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle for statsforvaltningen. Beregningene av realvekst viser dermed ikke det fulle resultatet av politikken på de ulike områdene. Videre vil utviklingen i statens utgifter ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.

Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2019 og forslag til budsjett for 2020. Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2020-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.2.

4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet

Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009–2020.

Det var en forholdsvis lav utgiftsvekst i 2010 som må ses i sammenheng med de finanspolitiske tiltakene i 2009 for å motvirke finanskrisen og det markerte tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Dette ga et ekstraordinært høyt utgiftsnivå i 2009.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 0,8 pst. Dette er vesentlig lavere enn anslått vekst fra 2018 til 2019.

Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet, prosentvis vekst

Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet, prosentvis vekst

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

4.3 Realvekst i statsbudsjettets utgifter på politikkområder

Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor politikkområder. Figur 4.2 viser utgiftenes størrelse i 2020. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2019 og forslag til budsjett for 2020. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.4.

Tabell 4.1 Utviklingen i politikkområder 2009–2020. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst

Nominell verdi

Gjennomsnittlig årlig realvekst

Politikkområde

2009

2013

2019

2020

2009– 2013

2013– 2019

2019– 2020

Internasjonal bistand1

22,1

25,5

32,4

33,7

-0,1 %

1,2 %

1,0 %

Utdanning

- Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager

6,6

8,3

14,6

13,9

2,6 %

6,8 %

-7,5 %

- Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet

38,4

46,0

61,9

64,7

1,3 %

2,4 %

1,5 %

Kultur og likestilling

11,2

14,4

18,9

19,7

2,6 %

1,7 %

1,4 %

Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet

19,5

26,4

39,6

39,8

3,8 %

3,0 %

-2,6 %

Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere

9,9

13,4

16,4

14,1

4,4 %

0,5 %

-16,7 %

Kommunal og modernisering utenom kommunale rammetilskudd

13,0

14,9

20,1

17,5

0,7 %

2,3 %

-15,5 %

Arbeid og sosiale formål

26,0

27,1

32,4

33,6

-2,3 %

0,0 %

0,5 %

Helse

- Spesialisthelsetjenesten

96,1

117,4

159,6

168,4

1,5 %

2,3 %

2,3 %

- Andre helseformål

8,5

9,9

19,1

19,9

1,2 %

8,5 %

1,1 %

Barn, familie, tros- og livssynssamfunn

24,3

26,2

30,9

31,9

-0,4 %

0,5 %

0,9 %

Næringsformål

- Næring og fiskeri

9,4

9,7

13,7

14,0

-2,8 %

2,9 %

-0,9 %

- Landbruk og mat

15,0

17,0

19,9

20,3

-0,7 %

-0,1 %

-1,7 %

Olje og energi utenom statlig petroleumsvirksomhet

3,4

5,1

3,7

3,5

6,8 %

-8,1 %

-8,2 %

Samferdselsformål

- Vei- og jernbaneformål

23,3

35,6

61,1

64,8

7,9 %

6,3 %

2,9 %

- Andre samferdselsformål

4,3

5,6

7,9

10,5

3,6 %

2,5 %

29,2 %

Forsvarsformål

32,2

36,1

53,6

54,8

-0,8 %

3,9 %

-0,4 %

Klima og miljø2

6,5

8,4

13,7

15,1

3,3 %

5,4 %

6,9 %

Statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv.

17,7

19,8

27,2

28,9

-0,7 %

1,6 %

3,3 %

Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet

1,7 %

2,2 %

0,8 %

Rammeoverføringer til kommunene

114,1

148,2

187,1

190,7

Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private

20,5

23,8

35,2

36,7

Renter på statsgjeld

20,3

12,3

10,0

10,2

Statlig petroleumsvirksomhet

24,7

33,6

28,0

28,0

1 Internasjonal bistand inkluderer i denne tabellen ikke bevilgninger til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet eller ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge. Disse bevilgningene inngår i øvrige politikkområder. Tabellen inneholder heller ikke kapitaltransaksjoner, som innskudd av grunnfondskapital i Norfund og innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB). Bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet er også holdt utenfor.

2 Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.

Kilde: Finansdepartementet

Bevilgningene til internasjonal bistand underUtenriksdepartementet er økt fra 2019 til 2020. For å unngå overlapp med andre kategorier er ikke flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1. Fordi oversikten ikke inkluderer kapitaltransaksjoner (90-poster) er heller ikke bevilgninger til grunnfondskapital i Norfund og deler av innskuddet i Den asiatiske investeringsbanken inkludert i tabellen. I tråd med OECDs regelverk rapporterer Norge imidlertid også disse utgiftene som ODA-godkjent bistand. Det har vært en sterk vekst i klima- og skogsatsingen og bevilgninger til Norfund i perioden fra 2009, slik at den ODA-godkjente bistanden samlet sett har økt svakt i perioden fra 2009 til 2020.

Boks 4.1 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen

Flere offentlige velferdsordninger finansieres av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er kommuneskatt og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er generelle rammeoverføringer og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammeoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd. Beregningene gir dermed ikke et fullstendig bilde av den samlede offentlige ressursbruken på utgiftsområdet.

I analyseperioden er det foretatt større endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet som del av forvaltningsreformen i 2010. Fra 2011 er de øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddene til kommunesektoren. Det innebærer at veksten i utgiftene til barnehager under politikkområdet opplæring og barnehager i avsnitt 4.3 bare inkluderer enkelte mindre statlige øremerkede bevilgninger til barnehager. Videre ble det på helseområdet innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i 2012. I den sammenheng ble det fra 2012 overført 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunene. Ordningen med kommunal medfinansiering ble avviklet i 2015, og midlene knyttet til dette ble ført tilbake til helseforetakene. Det er i beregningene korrigert for disse endringene slik at tallene skal bli sammenlignbare mellom år. Det samme er gjort for kompensasjon for opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013. For 2020 er en rekke øremerkede tilskudd foreslått innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør i underkant av 4 mrd. kroner. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.

Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammeoverføringene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapitlet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til kap. 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2020.

Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Tabellen viser en reell nedgang på området fra 2019 til 2020. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. Nedgangen forklares i hovedsak av en reduksjon i den øremerkede bevilgningen ifb. innføring av lærernormen. Samlet videreføres midlene som kan benyttes til flere lærerårsverk som følge av lærernormen, på om lag samme nivå som i 2019, siden 400 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med tidlig innsats i skolen. Den fireårige forsøksordningen med økt lærertetthet på ungdomsskolen og tilskuddsordningen til kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen ble avsluttet i 2017. Veksten fra 2009 og frem til 2019 kan i stor grad tilskrives tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og frem til 2014 tilskuddene til private skoler.

Boks 4.2 Datagrunnlaget for beregningene

Grunnlagsdataene i dette avsnittet er hentet fra offisielle regnskaper, budsjettets stilling for 2019 og budsjettforslaget i Gul bok 2020. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.

I analyseperioden har det vært foretatt funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli sammenlignbare mellom år. Det gjelder f.eks. overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter. Merverdiavgiftsreformen i 2015 innebærer at statlig betaling av merverdiavgift utgiftsføres på et sentralt samlekapittel, i stedet for under den enkelte utgiftsposten. Berørte kapitler er korrigert bakover i tid ved å trekke ut et tilsvarende uttrekk som i 2015 i årene tilbake til 2009. Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av reformen. Korreksjonene medfører at det for politikkområdene ikke er samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner. Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet som Kultur- og likestilling, mens Kirke- og livssynsamfunn inngår i Barn, familie, tros- og livssynssamfunn.

Videre kan det i enkelte tilfeller, på grunn av store overførte beløp mellom budsjettårene, bruk av merinntektsfullmakter o.l., gi feil inntrykk å sammenligne budsjettet i ett år med regnskapstall for foregående år.

Alle beløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2009–2018 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2019-tallene er budsjettets stilling inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år samt forventede tilleggsbevilgninger i høst. For 2019 er virkningen av lønnsoppgjøret for staten våren 2019 fordelt.

Realveksten er beregnet ved hjelp av prisindekser fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå, blant annet fra nasjonalregnskapet. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten på politikkområdene. Prisindeksene som er benyttet i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommeforvaltningen og private, og vil således ikke være presise for enkeltområder der lønns- og prisveksten avviker fra andre områder i staten. Tallene for realvekst vil i disse tilfellene ikke gi et fullt ut dekkende uttrykk for ressursinnsatsen de enkelte år målt i faste priser.

Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten presentert i dette kapitlet.

Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Veksten fra 2019 til 2020 fordeles med 1,1 pst. vekst til høyere utdanning og 4,2 pst. til forskning. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,2 pst. i perioden 2009–2013. I perioden 2013 til 2019 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 2,1 pst. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.5.

Innenfor området kultur og likestilling er nivået reelt styrket noe fra 2019 til 2020. Den gjennomsnittlige årlige veksten på 2,6 pst. i perioden 2009 til 2013 og 1,7 pst. fra 2013 til 2019 viser at ressursinnsatsen på området er vesentlig økt fra 2009 til i dag. I tallene er det tatt hensyn til at NRK fra 2020 finansieres over statsbudsjettet. Uten NRK vil årlig realvekst på kultur og likestillingssområdet være om lag ett prosentpoeng høyere. Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omleggingen av tippenøkkelen.

Bevilgningene til rettsvesen og beredskap har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,3 pst. i perioden 2009 til 2019. Veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren. Når det samlede bevilgningsnivået går ned 2,6 pst. fra 2019 til 2020, skyldes det hovedsakelig reduserte utgifter etter gjennomføring av større anskaffelser og investeringer. I tillegg ble det bevilget midler til investeringer i PST og politiet ifb. RNB 2019, som ikke videreføres i 2020.

Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i 2015, 2016 og 2017. Nedgangen fra 2019 til 2020 skyldes særlig at utgiftene til integreringstilskudd til kommunene reduseres med 1,5 mrd. kroner, som følge av at effekten av de store asylankomstene i 2015 avtar.

Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2020, mrd. kroner

Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2020, mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Området kommunal og modernisering omfatter i hovedsak fylkesmannsembetene, statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning, forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern, distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og bygg og planlegging, byutvikling og geodata. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år. Utgiftene til kommunal- og moderniseringsformål utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner anslås å reduseres reelt med 15,5 pst. fra 2019 til 2020. En stor del av reduksjonen kan forklares av redusert bevilgningsbehov til byggeprosjekter som ferdigstilles i 2019 og 2020, blant annet nytt Nasjonalmuseum og Agder fengsel. I tallene er det tatt hensyn til innlemming av tilskudd til etablering og tilpasning av bolig i rammetilskuddet til kommunene.

Politikkområdet arbeid og sosiale formål viser en liten økning fra 2019 til 2020. Det var en reell nedgang i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2009 til 2013. Nedgangen kan primært forklares med utfasing av høye utgifter i begynnelsen av perioden til gjennomføring av NAV-reformen og til IKT-arbeid i forbindelse med pensjonsreformen. Fra 2013 til 2019 er utgiftsnivået for området samlet sett om lag uendret.

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten anslås å øke med 2,3 pst. fra 2019 til 2020. En stor del av økningen skyldes vekst i helseforetakenes driftskredittramme med 2,2 mrd. kroner. Økte bevilgninger til aktivitetsvekst i helseforetakene bidrar også i stor grad til økningen. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene varierer mye fra år til år, blant annet avhengig av fremdriften i tidligere igangsatte prosjekter. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1. Holdes investeringslån utenfor, er veksten på området 2,1 pst.

Veksten i bevilgninger til spesialisthelsetjenesten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. I perioden fra 2009 har helseforetakene overtatt ansvar for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden, og regjeringen foreslår å overføre ytterligere legemidler i 2020. Det er korrigert for dette i realvekstberegningene. I tillegg er det korrigert for at det i 2020 overføres bevilgninger fra spesialisthelsetjenesten til andre helseformål for å samle bevilgningene til drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger.

Området andre helseformål består av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Fra 2019 til 2020 anslås det at utgiftene øker med 1,1 pst. I tallene er det tatt hensyn til innlemming av enkelte øremerkede tilskudd i rammetilskuddene til kommunesektoren. For perioden 2013 til 2019 forventes en gjennomsnittlig årlig realvekst på 8,5 pst. En av årsakene til den sterke veksten i denne perioden er utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene.

Området barn, familie, tros- og livssynssamfunn omfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Utgiftene under politikkområdet anslås å øke med 0,9 pst. i 2020. Satsene for barnetrygd ble holdt nominelt uendret i perioden fra 2009 til 2019. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd, som har redusert veksten på området barn, familie og likestilling i alle år i denne perioden. Utbetalt kontantstøtte til småbarnsforeldre ble i perioden 2009 til 2013 redusert med gjennomsnittlig 7 pst. per år, men økte i 2014 og 2015 grunnet høyere satser fra august 2014.

Området næring og fiskeri reduseres marginalt fra 2019 til 2020. I hovedsak skyldes det endringer på forsknings- og innovasjonsområdet. Dette gjelder blant annet at deltakelsen i nåværende periode av EUs romfartsprogram er i ferd med å avsluttes og at norsk deltakelse i EUs Entreprenørskaps- og innovasjonsprogram (CIP) nå er avviklet. I tillegg er bevilgningsbehovet til miljøtiltak i Svea og Lunckefjell lavere i 2020 enn i 2019.

Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Den årlige realveksten i budsjettstøtten over jordbruksavtalen har vært marginalt negativ i perioden 2013-2019. Dette må blant annet ses i sammenheng med at antall årsverk i næringen har blitt redusert med i overkant av 1 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i faste priser gjennom perioden 2013–2019 sett under ett. Støtte som gis gjennom målpriser og jordbruksfradrag fremkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet. I 2018 og 2019 gikk bevilgningene over jordbruksavtalen kraftig opp som følge av tørkesommeren i 2018. Dette fører isolert sett til en større nedgang fra 2019 til 2020.

Området olje og energi (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer Oljedirektoratet, Petoro AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Det er en nedgang på 8,2 pst fra 2019 til 2020. Årlig, gjennomsnittlig nedgang fra 2013 til 2019 er 8,1 pst. Nedgangen kan i stor grad forklares med reduksjon i bevilgningen til CO2-håndtering, hvor man i 2013 bevilget over 3 mrd. kroner til investering og drift av TCM og planlegging og forberedelse av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Til sammenligning er det foreslått bevilget 628 mill. kroner til CO2-håndtering i 2020.

Utgiftene til vei- og jernbaneformål har hatt en gjennomsnittlig realvekst per år på 7,0 pst. fra 2009 til 2019. Fra 2019 til 2020 anslås det en realvekst på 2,9 pst. Det er i tallene tatt hensyn til innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Store engangsutgifter knyttet til pensjon i 2019 bidrar til noe lavere vekst. Den årlige gjennomsnittlige realveksten i vei- og jernbaneformål på 6,3 pst. fra 2013 til 2019 skyldes økte bevilgninger til drift, vedlikehold og utbygging, herunder etablering av Nye Veier AS, som var operativt fra 2016. Bevilgningsøkningen til veiformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen, der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige veinettet.

Den gjennomsnittlige årlige realveksten til andre samferdselsformål enn vei- og jernbaneformål har vært på 2,5 pst. fra 2009 til 2019, mens økningen fra 2019 til 2020 er på 29,2 pst. som i hovedsak skyldes økt tilskudd til kollektivtransport i byområder.

Utgiftene til forsvarsformål anslås å øke med 3,9 pst. gjennomsnittlig per år fra 2013 til 2019. Den markerte veksten skyldes opptrapping av bevilgningene til langtidsplanen for forsvarssektoren og økte bevilgninger til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. I 2020 foreslår regjeringen å fullføre opptrappingen av langtidsplanen, slik at bevilgningen økes reelt med over 8 mrd. kroner samlet i planperioden 2017-2020. Når utgiftene til forsvarsformål derimot anslås å gå ned reelt med 0,4 pst. fra 2019 til 2020, må det ses i sammenheng med utfasing av tilleggsfinansiering av kampflyanskaffelsen og forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen viser utgiftene til forsvarsformål en reell vekst på 3,5 pst. fra 2019 til 2020. Nedgangen må også ses i sammenheng med at det ifb. RNB 2019 ble gitt betydelig økte bevilgninger til forsvarsformål, i hovedsak til sikring, heving og transport av skipet KNM Helge Ingstad. I tabell 4.1 er det korrigert for store engangsutgifter i 2018 og 2019 som følge av at Norge var vertsnasjon for NATO-øvelsen Trident Juncture. Slike utgifter til vertslandsstøtte refunderes av de andre deltakernasjonene. Det er også korrigert for innføring av bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra 2011 og endringer i departementsstrukturen fra 2019. Utgifter til redningshelikoptre bevilges delvis over Forsvarsdepartementets budsjett, men er holdt utenfor forsvarsformål slik det er angitt i tabellen.

Utgifter til politikkområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet, herunder Enovas satsing på energi- og klimateknologi. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke med. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer. Det har vært en betydelig vekst i bevilgningene til Klima- og miljødepartementet frem til 2020. En av hovedforklaringene ligger i en økning til klima- og skogsatsingen fra 0,9 mrd. kroner i 2009 til 3,1 mrd. kroner i 2020. Bortsett fra i 2018 da de samlede utgiftene på området gikk noe ned, har det vært reell vekst i alle årene i perioden.

Politikkområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i hovedsak en økning i bevilgningene til EØS-finansieringsordningene fra 2,1 mrd. kroner i 2019 til 4,5 mrd. kroner i 2020. Reduksjon i bevilgningene til bygg under Stortinget og til IKT-utvikling i Skatteetaten bidrar til at den samlede økningen er mindre. Historisk sett har det vært svingninger i bevilgningene på dette området. Dette skyldes i stor grad at bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, spesielt i overgangene mellom avtaleperioder. Når utgiftene til området samlet sett i perioden 2009–2013 ble redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst., må dette særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene ble redusert fra 2,2 mrd. kroner i 2009 til 1,8 mrd. kroner i 2013. Fra 2013 til 2019 er utgiftene til EØS-finansieringsordningene reelt sett uendret.

I tabell 4.1 fremkommer tall for rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.1 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.

Utgiftene til renter på statsgjelden varierer dels som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.

Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.

4.4 Realvekst i folketrygdens utgifter

Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.2, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen.

For sykepenger og foreldrepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens utgiftene til alderspensjon etter 2011 justeres med en lavere sats,

Utgifter til alderspensjon justeres med G fratrukket 0,7 pst. som følge av at satsene for minste pensjonsnivå reguleres med en høyere sats enn andre pensjoner under utbetaling.

som følge av at de fleste pensjoner under utbetaling reguleres med G fratrukket 0,75 pst. Lavere regulering av alderspensjoner gjør at veksten i de nominelle utgiftene er lavere enn den ellers ville vært. Realveksten viser imidlertid ikke effekten av at alderspensjon reguleres med en lavere sats enn f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Andre helseformål er justert med dels konsumprisindeksen og dels lønnsvekst. For legemidler

Resten av kap. 2751 (dvs. post 71 Legeerklæring og post 72 Medisinsk forbruksmateriell) er justert med KPI.

er det i utgangspunktet lagt til grunn at den observerte prisstigningen gjenspeiler en kvalitetsforbedring, slik at de nominelle tallene gir et dekkende uttrykk for realveksten. Øvrige stønader er justert med konsumprisindeksen.

Realveksten viser endringer i utgiftene som ikke skyldes generell prisvekst og annen regulering av folketrygdens ytelser. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes blant annet endringer i det trygdefinansierte sykefraværet og antall sysselsatte. Realveksten i utgifter til alderspensjon skyldes i hovedsak endringer i antall pensjonister og at nye pensjonister kan ha en annen gjennomsnittlig pensjonsopptjening enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer realveksten hovedsakelig endringer i antall mottakere. Realveksten i legemidler skyldes volumvekst, kvalitetsforbedringer og den internasjonale markedsutviklingen.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å fortsette i de kommende årene, ved en videreføring av dagens regelverk.

Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype1 2009–2020. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst.2

Nominell verdi

Gjennomsnittlig årlig realvekst

Stønadsutgifter

2009

2013

2019

2020

2009-2013

2013-2019

2019-2020

Sykepenger

36,2

36,5

42,6

44,8

-3,6 %

0,0 %

1,5 %

Arbeidsavklaringspenger

30,5

36,5

29,9

29,1

0,5 %

-5,8 %

-6,3 %

Uføretrygd

59,5

71,6

94,6

100,8

0,7 %

2,0 %

2,9 %

Alderspensjon

112,8

164,6

231,9

244,3

6,2 %

3,8 %

2,4 %

Enslige forsørgere

3,6

3,7

2,4

2,3

-3,5 %

-9,2 %

-5,7 %

Foreldrepenger

13,9

17,1

20,0

20,6

1,5 %

-0,1 %

-0,5 %

Legemidler mv.

8,8

9,1

12,8

13,8

0,9 %

5,8 %

7,6 %

Andre helseformål

11,4

14,3

18,7

19,3

2,5 %

2,0 %

0,5 %

Annet

11,2

11,2

12,5

12,6

-2,0 %

-0,7 %

-1,5 %

Sum

287,5

364,2

465,5

487,6

2,4 %

1,8 %

1,6 %

1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. F.eks. er utgiftene til uførepensjon i 2014 og tidligere år justert slik at de er sammenlignbare med bruttoutgiftene til ny uføretrygd fra 2015. Utgiftene til legemidler mv. er korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.

2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Enslige forsørgere omfatter kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, men bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752.

3 Annet består av kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., kap. 2680 Etterlatte og kap. 2686 Stønad ved gravferd.

Kilde: Finansdepartementet

Sykepenger

Etter en betydelig økning i det trygdefinansierte sykefraværet i 2009 og foregående år, ble fraværet lavere i årene 2010 til 2012. Fra 2013 og frem til 2015 var det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt relativt stabilt, for så å bli redusert med 3,4 pst. fra 2015 til 2016, med 1,5 pst. fra 2016 til 2017 og med 3,6 pst. fra 2017 til 2018. Som følge av observert utvikling så langt i 2019 legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet i 2019 på 2 pst. For 2020 legges det til grunn nullvekst. Veksten i sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen. Det har vært sysselsettingsvekst i alle årene, med unntak av en svak nedgang i 2009–2010. Realveksten i folketrygdens sykepengeutgifter anslås til 1,5 pst fra 2019 til 2020, tilsvarende en økning på om lag 0,7 mrd. 2020-kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Fra og med 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. I 2010 var realveksten 7,0 pst. Veksten antas å være knyttet til overgangen til nytt regelverk. I 2011 flatet veksten noe ut, og fra 2012 har det vært en årlig nedgang i antall mottakere. I 2018 var nedgangen i gjennomsnittlig antall mottakere per måned større enn i foregående år. Den økte nedgangen skyldes først og fremst en økt avgang fra ordningen, både til uføretrygd og til andre statuser, som for eksempel arbeid, økonomisk sosialhjelp eller privat forsørgelse. Dette må ses i sammenheng med innstrammingen av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten som ble iverksatt fra 1. januar 2018. Nedgangen i antall mottakere forventes å fortsette i 2019, som følge av fortsatt høy avgang fra ordningen. For 2020 ventes det en noe lavere nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til -6,3 pst. fra 2019 til 2020, tilsvarende en nedgang på om lag 2 mrd. 2020-kroner.

Uføretrygd

Utgiftene til uføretrygd

Ved innføringen av uføreformen 1. januar 2015 endret ytelsen navn fra uførepensjon til uføretrygd.

følger i stor grad utviklingen i antall mottakere. De første årene etter 2009 var utviklingen i antall uføre om lag i tråd med den demografiske utviklingen. I 2013 falt antall mottakere av uføretrygd noe fordi mange uføre nådde pensjonsalder. Siden 2014 har det vært en økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger, og at noe færre uføre har nådd pensjonsalder enn tidligere år. I 2020 forventes fortsatt vekst i antall mottakere. Økningen skyldes blant annet at overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd også i 2020 antas å bli relativt høy. Realveksten i folketrygdens utgifter til uføretrygd anslås til 2,9 pst. fra 2019 til 2020, tilsvarende en økning på om lag 2,9 mrd. 2020-kroner.

Alderspensjon

Veksten i utgiftene til alderspensjon skyldes særlig at det fra 2011 ble mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år uavhengig av om en fortsatte i arbeid. Mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt fra 2011 og de påfølgende årene. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og stagnerte i 2018. Høyere opptjening for nye alderspensjonister sammenlignet med de som går ut, har dessuten bidratt til en underliggende vekst i gjennomsnittlige pensjoner og dermed utgiftene i siste tiårsperiode. Ulike tiltak har også bidratt til utgiftsveksten, som økt grunnpensjon og økt minstepensjon i flere omganger. Utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2020 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 2,4 pst., tilsvarende en økning på om lag 5,7 mrd. 2020-kroner.

Enslige forsørgere

Utgiftene til enslige forsørgere og etterlatte har vært avtakende i hele perioden. Nedgangen kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere anslås til -5,7 pst. fra 2019 til 2020, tilsvarende en nedgang på om lag 0,1 mrd. 2020-kroner.

Foreldrepenger

Det var realvekst i utgiftene til foreldrepenger i perioden 2010–2015. Dette skyldtes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen og økt yrkesdeltakelse blant mødre. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed også utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. Fra 2016 har det vært en realnedgang i utgiftene til foreldrepenger, hovedsakelig på grunn av lavere fødselstall. Realveksten i folketrygdens utgifter til foreldrepenger anslås til -0,5 pst. fra 2019 til 2020.

Legemidler mv.

Det har vært en gjennomgående høy underliggende volumvekst de siste årene. Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Blant annet har årlig maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt innsparinger. Fra 2014 har derimot en svekket norsk krone gitt noe merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 7,6 pst. i folketrygdens utgifter til legemidler mv. fra 2019 til 2020.

Andre helseformål

Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten har særlig vært knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realvekst på 0,5 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2019 til 2020.

Figur 4.3 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2020. Indeksert slik at 2009=100

Figur 4.3 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2009–2020. Indeksert slik at 2009=100

Kilde: Finansdepartementet

Figur 4.4 Andel av anslåtte utgifter til folketrygden i 2020

Figur 4.4 Andel av anslåtte utgifter til folketrygden i 2020

Kilde: Finansdepartementet

4.5 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet

Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling er på 43,2 mrd. kroner i 2020 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 1,14 pst. av anslått BNP i 2020. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til 38,9 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 1,03 pst. av anslått BNP.

Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med 0,8 mrd. kroner fra 2019 til 2020, noe som medfører en realnedgang på 0,8 pst. Nedgangen kan i stor grad forklares av at bevilgningene til Campus Ås går ned når byggeprosjektet blir ferdigstilt. I tillegg trekkes FoU-bevilgningene ned som følge av en ettårig reduksjon i Forskningsrådets kapitalbeholdning på 400 mill. kroner. Denne reduksjonen skal imidlertid ikke redusere aktiviteten i Forskningsrådet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til målene og prioriteringene i langtidsplanen for forskning og utdanning med 585 mill. kroner. Av dette er 315 mill. kroner knyttet til de tre opptrappingsplanene, Teknologiløft, FoU i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning. Noen av de store satsingene innenfor langtidsplanen er videre utvikling av helseanalyseplattformen, satsing på fremragende forskertalenter og forskning på grunnleggende IKT. I tillegg foreslår regjeringen bevilgninger til flere UH-bygg, blant annet videreføring av livsvitenskapsbygget, samt forprosjekter til ny campus for NTNU og Ocean Space Centre.

For perioden 2009–2013 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på 5,2 mrd. kroner utenom Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,8 pst. Den nominelle veksten i perioden 2013–2019 anslås nå til 11,7 mrd. kroner i statsbudsjettanalysen for 2019 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,6 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning, henvises det til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

5 Budsjettkonsekvenser 2021–2023

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2021–2023 skal gi et realistisk bilde av konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020.

Hensikten med fremskrivingene er å legge til rette for prioritering av utgifter og inntekter, i tråd med politiske mål og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene et grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.

Nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2020, omfattes ikke direkte av budsjettfremskrivingene. Dette omfatter blant annet oppfølging av Nasjonal transportplan og byggeprosjekter under planlegging. Denne type ambisjoner oppsummeres i avsnitt 5.5. Til sammen kan disse legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettfremskrivingene skal være helhetlige. Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2021–2023 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

  • Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

  • På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

  • Det tas høyde for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

  • Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2021–2023 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2020, målt i 2020-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket er barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30–49. De største er investeringer i riksveier, forsvarsmateriell i Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Ofte vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre et begrenset bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Byggeprosjekter med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel etter forventet fremdrift i prosjektene. Dette gjelder også andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i vei og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer i forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at investeringsrammene videreføres uendret.

Investeringene på postene 30–49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres for eksempel med tilskudd eller investeringslån over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres til senere år. Det er tatt hensyn til større engangseffekter i fremskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2021–2023

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2021, 2022 og 2023 av regjeringens forslag til budsjett for 2020.

Tabell 5.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 2020, utgifter og inntekter1

Mill. 2020-kroner

2021

2022

2023

Folketrygden

9 817

18 651

27 529

Utgifter utenom folketrygden

-522

-7 424

-10 717

Lavere inntekter utenom skatter, avgifter mv.

7 084

7 154

7 136

Sum økte utgifter og reduserte inntekter

16 379

18 381

23 948

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Fremskrivingene viser at utgiftene øker kraftig og inntektene utenom skatter og avgifter reduseres betydelig de nærmeste årene. I 2021 svekker dette isolert sett budsjettbalansen med over 16 mrd. kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2020. Det er særlig økte utgifter under folketrygden og bortfall av engangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2020 som forklarer budsjettsvekkelsen. Utenom folketrygden forventes store økninger i utgiftene til EØS-finansieringsordningene, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og investeringslån til helseforetakene. I motsatt retning trekker utgiftene til redningshelikoptre og kampfly, og bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, som går ned. Videre i perioden reduseres utgiftene utenom folketrygden i takt med at prosjekter og tiltak ferdigstilles.

Tabell 5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser fordelt på drift, investeringer og overføringer 2021–2023.1 Endringer i forhold til Gul bok 2020

Mill. 2020-kroner

2021

2022

2023

Driftsutgifter (post 01-29)

601

858

1 330

Nybygg, anlegg (post 30-49)

-3 908

-5 491

-6 948

Overføringer til andre mv. (post 50-89)

12 603

15 860

22 430

Sum

9 295

11 227

16 812

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre.

Innenfor kategorien driftsutgifter er det særlig utgiftene til Statens pensjonskasse som øker, mens utgiftene til kjøp av klimakvoter reduseres gjennom perioden.

Som i tidligere år, går investeringene betydelig ned gjennom perioden. Dette skyldes at vedtatte prosjekter ferdigstilles, eller får lavere utgiftsbehov gjennom perioden. Dette gjelder blant annet igangsatte byggeprosjekter, redningshelikopteranskaffelsen og anskaffelsen av nye kampfly til Forsvaret. Normalt vil en imidlertid sette i gang nye investeringsprosjekter i årene fremover, som trekker utgiftene opp igjen, jf. omtale i avsnitt 5.5.

Utgiftsveksten under Overføringer til andre mv. skyldes i hovedsak vekst i folketrygdens utgifter, men også utgiftene til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester anslås å øke mye gjennom perioden. I motsatt retning trekker utgiftene til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, som ventes å gå betydelig ned.

Tabell 5.3 Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter 2021–2023.1 Endringer i forhold til Gul bok 2020

2021

2022

2023

Utenriksdepartementet

1 258

340

-690

EØS-finansieringsordningen 2014-2021

516

40

-560

Den norske finansieringsordningen 2014-2021

742

300

-130

Kunnskapsdepartementet

-2 765

-5 543

-6 352

Fagfornyelsen

-160

-160

-160

Midlertidig ekstratilskudd bemanningsnorm barnehage

-111

-111

-111

Studentboliger

-146

-669

-669

Opptrapping av nye studieplasser

151

226

263

Statens lånekasse for utdanning

255

330

380

Forskningsrådet, ettårig reduksjon i kapitalbeholdningen

400

400

400

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

-580

-1 240

-1 570

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

-460

-610

-650

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

-2 114

-3 709

-4 235

Justis- og beredskapsdepartementet

-919

-2 524

-3 047

Politibemanning

100

100

100

Politiets beredskapssenter og datasentre

-788

-870

-870

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

-543

-1 975

-2 388

Nye systemer for grensekontroll

145

87

78

3 000 overføringsflyktninger

167

133

33

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

-1 590

-1 084

-526

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen mv.

-856

-258

-219

Moderasjonsordninger i SFO

111

111

111

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt

71

142

213

Kommunereform

-822

-822

-822

Ressurskrevende tjenester

440

1 112

1 825

Bostøtte

-130

-255

-364

Nytt regjeringskvartal, forprosjekt

-400

-500

-500

Statsbygg, ordinære byggeprosjekter

-4

-615

-771

Arbeids- og sosialdepartementet

8 230

15 694

23 022

IKT-modernisering i NAV

-424

-424

-424

Tilskudd til Statens pensjonskasse

505

993

1 448

Tilskudd til avtalefestet pensjon (AFP)

220

420

610

Sykepenger

420

600

770

Arbeidsavklaringspenger

-1 134

-1 804

-2 159

Uføretrygd

2 437

3 544

4 312

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

140

290

445

Alderspensjon

6 135

12 321

18 459

Andre endringer

-70

-100

-100

Helse- og omsorgsdepartementet

4 260

5 574

5 958

Tilskudd til protonsentre, Oslo og Bergen

210

220

120

Investeringslån til helseforetak, inkl. Aker/Gaustad

2 770

3 230

3 090

Investeringstilskudd, heldøgns omsorgsplasser

-344

-1 254

-2 519

Folketrygdens helseutgifter

1 624

3 377

5 267

Barne- og familiedepartementet

1 080

1 345

1 600

Økt barnetrygd 0–5 år mv.

815

775

725

Foreldrepenger

265

570

875

Nærings- og fiskeridepartementet

-97

-38

40

Opprydding på det nukleære området

-47

210

288

Opprydding etter gruvevirksomhet i Svea/Lunckefjell

-49

-248

-248

Landbruks- og matdepartementet

30

-110

-110

Kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere

30

-110

-110

Samferdselsdepartementet

-205

-280

-359

Kjøp av persontransport med tog

-205

-280

-359

Klima- og miljødepartementet

815

-1 707

-1 659

CO2-kompensasjonsordningen for industrien

832

-1 473

-1 473

Kjøp av klimakvoter

-17

-234

-186

Finansdepartementet

300

600

900

Momskompensasjon, kommunesektoren

300

600

900

Forsvarsdepartementet

-936

-873

-1 799

Forsert anskaffelse nye kystvaktfartøy

-426

106

-200

Kampflyanskaffelsen m/baseløsning

-418

-708

-1 329

Olje- og energidepartementet

-165

-165

-165

Fullskala CO2-håndtering, undersøkelsesbrønn

-165

-165

-165

Sum

9 295

11 227

16 812

1 Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene øker betydelig i 2021 som følge av at avtalen med Ungarn forventes undertegnet i 2019, og at alle programmer under ordningene vil være i en gjennomføringsfase i 2021. Det antas at utbetalingene vil avta frem mot avslutning i 2025.

Fagfornyelsen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å bevilge 250 mill. kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. 160 mill. kroner av dette er ettårige midler.

Øremerket tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

I forbindelse med innføring av bemanningsnorm i barnehagen opprettet Stortinget et overgangstilskudd for 2018–2020. For 2020 er tilskuddet foreslått til 111 mill. kroner. Tilskuddet avvikles i 2021.

Studentboliger

Regjeringen foreslår å bevilge 822,4 mill. kroner i 2020 til nye og gamle tilsagn til bygging av studentboliger. Ettersom utgifter til tidligere gitte tilsagn reduseres og avsluttes, synker utgiftene i årene som kommer.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke gjennom hele perioden. Dette er i hovedsak grunnet økt rentestøtte knyttet til en anslått økning i mengden ikke-rentebærende lån, og utdanningsstøtteeffekten av nye studieplasser.

Forskningsrådet, ettårig reduksjon i kapitalbeholdningen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2020 å redusere kapitalbeholdningen til Forskningsrådet med 400 mill. kroner. Reduksjonen skal ikke påvirke aktiviteten i Forskningsrådet. Reduksjonen er ettårig.

EUs rammeprogram for forsking og innovasjon

Gjeldende programperiode avsluttes i 2020, og utgiftene reduseres betydelig fra 2021. Utbetaling av tilsagn fra siste del av perioden gjør at utgiftene er ventet å fases gradvis ut. Regjeringen vil i 2020 ta stilling til ev. deltakelse i EUs neste rammeprogram, Horisont Europa. Det er foreløpig ikke kjent hvor store utgiftene ved ev. deltakelse vil bli.

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Gjeldende programperiode avsluttes i 2020. Det er ventet at det vil finne sted noe etterbetaling av tilsagn fra siste del av perioden i etterfølgende år. Regjeringen vil i 2020 ta stilling til ev. deltakelse i EUs neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Det er foreløpig ikke kjent hvor store utgiftene ved ev. deltakelse vil bli.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Utgiftene på integreringsområdet forventes betydelig redusert i årene fremover fordi effekten av de store asylankomstene høsten 2015 avtar. De fleste av asylsøkerne som kom i 2015 og som senere har fått innvilget opphold, er nå bosatt i en kommune. Mange vil også i løpet av perioden 2020–2023 ha vært bosatt tilstrekkelig lenge til at utgiftene til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap reduseres eller opphører. Til grunn for anslagene ligger en årlig ankomstprognose på 3 000 asylsøkere i 2019 og 2020. Til sammenligning kom det mer enn 31 000 asylsøkere til Norge i 2015, og om lag 3 500 i hhv. 2016 og 2017.

Politibemanning

Det legges til rette for ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen i 2020. Tiltaket legger til rette for at målet om to politiårsverk per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan nås i 2020. Helårsvirkningen av ansettelsene innebærer økte utgifter fra 2021.

Politiets beredskapssenter og datasentre

Politiets nasjonale beredskapssenter ventes ferdigstilt i løpet av 2020. Utgiftene til investeringer reduseres dermed fra 2021. Videre ble det i 2019 etablert to sikrede datasentre for justissektoren. Etter hvert som investeringene fullføres, reduseres utgiftene fra 2021.

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

I løpet av 2018 og 2019 er flere av de nye redningshelikoptrene mottatt, men også i 2020 påløper utgifter til kjøp av redningshelikoptre. I tillegg til kjøp av helikoptre omfatter anskaffelsen også engangsutgifter til å gjøre helikoptrene operative og utgifter til oppgradering av baser og landingsplasser ved sykehus. Fra 2022 forventes utgiftene til anskaffelsen å falle markert.

Nye systemer for grensekontroll

Regjeringen foreslår å ta i bruk nye systemer for grense- og territorialkontroll for å følge opp Norges Schengen-forpliktelser. Tiltaket medfører økte investeringsutgifter i 2021. I påfølgende år går utgiftene noe ned som følge av at investeringskostnadene reduseres.

Videreføring av kvoten på 3 000 overføringsflyktninger

Det foreslås å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 3 000 plasser. Overføringsflyktningene vil ankomme i 2020 og 2021, og utgiftene til integreringstilskudd til kommunene øker i påfølgende år som følge av dette.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de siste årene, og det samlede bevilgningsnivået til byggeprosjekter er høyt. Bevilgningen til store byggeprosjekter som NMBU Campus Ås og det nye Nasjonalmuseet reduseres i årene fremover, som følge av at prosjektene ferdigstilles. Samtidig øker utgiftene til byggeprosjekter som nybygg ved Universitetet i Oslo for livsvitenskap og for Vikingtidsmuseet. I beregningene er det ikke tatt høyde for at det pågår forprosjektering av flere nye store byggeprosjekter som kan gi betydelige utgifter fremover. Nytt regjeringskvartal, nytt campus for NTNU, rehabilitering av Nationaltheatret, nytt universitetsmuseum i Tromsø og nytt klinikkbygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo er eksempler på prosjekter i forprosjektfasen.

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt

Det foreslås å kompensere kommunene for bortfall av inntekter som følge av endringer i eiendomsskatten. Kompensasjonen fases inn over sju år fra og med 2019, og øker med om lag 70 mill. kroner per år til et samlet beløp på 500 mill. kroner fra 2025.

Kommunereform

Staten utbetaler reformstøtte til kommuner som slår seg sammen i reformperioden for kommunereformen. Reformstøtten utbetales til den nye kommunen etter sammenslåingen. Bevilgningen vil reduseres i 2021 som følge av at en rekke kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2020.

Moderasjonsordninger i skolefritidsordningen

Regjeringen foreslår å innføre to moderasjonsordninger i skolefritidsordningen. Helårseffekten av tiltakene medfører et økt budsjettbehov fra 2021.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes i gjennomsnitt å øke med om lag 0,6 mrd. kroner per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene (2016–2019).

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig 9 mrd. kroner årlig i treårsperioden 2021–2023, tilsvarende en samlet vekst på nær 28 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med om lag 18 mrd. kroner i løpet av treårsperioden.

Det legges til grunn en stabil utvikling i det trygdefinansierte sykefraværet. Utgiftene til sykepenger er likevel ventet å øke, som følge av økt sysselsetting. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) er ventet å gå betydelig ned. Fortsatt reduksjon i antall mottakere forklarer 1,4 mrd. kroner av nedgangen, noe som skyldes en nedadgående trend over flere år, samt regelverksendringene i 2018, der den maksimale varigheten i ordningen ble strammet inn. Mange av mottakerne som går ut av ordningen er antatt å få innvilget uføretrygd. Helårseffekten av regjeringens forslag om redusert minsteytelse for unge AAP-mottakere reduserer utgiftene med 0,8 mrd. kroner over perioden.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 4,3 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre frem til 2023. I tillegg forventes økning i antall mottakere grunnet fortsatt høy overgang fra arbeidsavklaringspenger etter regelverksendringene i 2018.

Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 0,4 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. I motsatt retning trekker utgiftene til etterlattepensjoner, som ventes å gå ned med 0,2 mrd. kroner.

Avvikling av særregler i folketrygden for flyktninger og økt botidskrav for en rekke ytelser i folketrygden vil i tillegg gi en innsparing på 0,4 mrd. kroner sammenlignet med 2020. Innsparingen fordeles på flere forskjellige ytelser i folketrygden.

Basert på utviklingen de siste årene anslås den underliggende veksten i folketrygdens utgifter under Helse- og omsorgsdepartementets å øke med vel 5 mrd. kroner frem til 2023. Særlig er utgifter til legemidler forventet å øke med 3,5 mrd. kroner.

Utgiftene til foreldrepenger under Barne- og familiedepartementet ventes å øke med 0,9 mrd. kroner frem til 2023 som følge av forventet vekst i antall fødsler.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Statens tilskudd til AFP i privat sektor ventes å øke betydelig i årene fremover. Det skyldes fortsatt høy vekst i antall mottakere fordi AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) til offentlig tjenestepensjon mv. ventes å øke i takt med at det blir flere pensjonister samt fordi nye pensjonister har høyere pensjonsnivå enn de som faller fra.

IKT-modernisering i NAV

Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten skal etter planen avsluttes i 2020.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser mottar tilskudd over en femårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av tilskuddene to til tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2022 og 2023 for tilsagn gitt i 2020. Nye tilsagn i 2020 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene fremover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter inn i ordningen med statlige investeringslån. I 2020 foreslår regjeringen et nytt investeringslån til nye Oslo universitetssykehus. Det foreslås også å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger til universitetsarealer for Universitetet i Stavanger. Utbetalingene de kommende årene vil følge fremdriften i prosjektene som nå er inne i ordningen. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2020. Økningen får helårsvirkning i 2021. Den underliggende utviklingen for utgiftene i ordningen trekker i motsatt retning.

Opprydding på det nukleære området

Utgiftene til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg forventes redusert i 2021 da større investeringer i sikringstiltak gjennomføres i 2020. Fra 2022 ventes utgiftene å øke som følge av at større oppryddingsprosjekter kan igangsettes.

Opprydding Svea/Lunckefjell

Oppryddingen etter gruvevirksomhet i Svea og Lunckefjell på Svalbard planlegges gjennomført innen utløpet av 2021.

Kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere

Som følge av den nye loven om forbud mot pelsdyrhold foreslår regjeringen en kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere som avvikler driften. Utbetalinger til kompensasjonsordningen forventes å øke i 2021, for så å reduseres i 2022 og 2023.

Kjøp av persontransport med tog

Utgiftene til kjøp av persontransport med tog reduseres i tråd med inngåtte avtaler. Kontraktene for drift av Sørlandsbanen (trafikkpakke 1) og Nordlandsbanen mv. (trafikkpakke 2) er blitt rimeligere etter konkurranse.

Kjøp av klimakvoter

Utgiftene til kjøp av klimakvoter reduseres i årene frem til 2023. Reduksjonen skyldes at alle kvoter under Kyotoprotokollens andre periode (2013–2020) skal være levert innen midten av 2021. I 2022 og 2023 er det bare medregnet kvoter som blir levert fra pilotprogrammet under Verdensbanken, TCAF.

CO2-kompensasjonsordningen

Utgiftene til CO2-kompensasjonsordningen for industrien øker betydelig i 2021, hovedsakelig som følge av forventinger om høyere kvotepris. 2021 er siste utbetalingsår for nåværende ordning. Utgiftene i 2022 og 2023 er derfor faset ut.

Nye kampfly – midlertidig økning

I Langtidsplanen for forsvarssektoren er det lagt til grunn at det frem mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på 22–28 mrd. kroner (2012-priser) samlet over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 46 kampfly for levering i perioden 2015–2022. Behovet for midlertidig bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett knyttet til kampflyanskaffelsen nådde et toppunkt i 2017, og reduseres gradvis fra 2018 og fremover.

Fullskala CO2-håndtering – undersøkelsesbrønn

Equinor, Shell og Total samarbeider om forprosjektering av transport og lagring av CO2 i fullskalaprosjektet. I 2020 foreslår regjeringen å bevilge midler til en undersøkelsesbrønn som skal gi mer informasjon om hvor egnet det planlagte reservoaret er som CO2-lager. Arbeidet ferdigstilles i 2020. Regjeringen tar sikte på at investeringsbeslutning for fullskalaprosjektet kan fattes i 2020/2021.

Inntekter

Salg av klimakvoter

Norge startet salget av klimakvoter på den felles europeiske auksjonsplattformen 3. juni 2019. Arbeidet med tilknytning til auksjonsplattformen tok lang tid. Det har derfor bygget seg opp en stor beholdning av klimakvoter som skulle vært solgt i tidligere år. Salget av oppsparte kvoter er fordelt på auksjonene i 2019 og 2020, noe som innebærer betydelige engangsinntekter i disse årene. Fra og med 2021 reduseres antallet kvoter som skal selges.

5.4 Handlingsrommet i de nærmeste årene

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene å styrke budsjettet med om lag 13,5 mrd. 2020-kroner per år. Anslaget har blitt satt litt ned de siste årene, noe som blant annet må ses i sammenheng med en vedvarende svak utvikling i bilavgiftene.

Regjeringens forslag til nye skatte- og avgiftsendringer innebærer et om lag provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg bokført i 2020, se Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Helårsvirkningen av skatteopplegget i 2020 og tidligere års skatte- og avgiftsendringer med effekt i 2021 styrker balansen med 0,3 mrd. kroner bokført i 2021.

Bruken av olje- og fondsinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Om lag 13 pst. av utgiftene i offentlig forvaltning finansieres fra Statens pensjonsfond utland. Nå er vi inne i en ny fase i finanspolitikken. Fremover venter vi lavere vekst i Statens pensjonsfond utland, og rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset. Dersom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet vokser i takt med verdiskapingen i fastlandsøkonomien, gir det en økning i bruken av fondsinntekter på rundt 2 mrd. 2020-kroner i året de neste tre årene. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020.

Tallene i dette kapitlet viser at økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter og avgifter samlet svekker budsjettbalansen med over 16 mrd. kroner fra 2020 til 2021. Fra 2021 til 2022 svekkes budsjettbalansen ytterligere med 2 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og usikkerheten øker utover i perioden.

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2020. Effektiviseringstiltak som øker handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med i fremskrivingene. Reformen frigjør årlig om lag 1,7 mrd. kroner til prioriterte formål i regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrivingene omfatter heller ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2020. Flere av disse innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Planlagte satsinger og ambisjoner er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss.

5.5 Planlagte satsinger og ambisjoner

Flere langsiktige planer, mål og byggeprosjekter vil kreve økte budsjetter de nærmeste årene. Hvis disse realiseres, blir de samlede kostnadene større enn det anslåtte handlingsrommet som følger av vekst i inntektene. Det betyr at planene ikke kan finansieres av vekst alene, og at det kan bli nødvendig å redusere andre utgifter for å gi rom for satsingene og ambisjonene. I tillegg kan det oppstå nye politiske tiltak i budsjettene eller behov for å håndtere større utgifter som er vanskelige å forutse, som for eksempel det store antall asylankomster i 2015 og finanskrisen i 2009.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke mye raskere fremover: De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 400 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2020–2023 blir det i gjennomsnitt 5 700 flere hvert år – og veksttakten tiltar. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. Endringene i befolkningen samlet anslås å bidra til å øke kostnadene i helseforetak og kommuner med om lag 3,5 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Planlagte satsinger

Nasjonal transportplan

Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 legger opp til en ramme for statlige midler på 933 mrd. kroner i årene 2018–2029, i tillegg til 131 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2017). I budsjettet for 2020 er utgiftene til NTP-formål foreslått økt reelt med 2,9 mrd. kroner til totalt 69,3 mrd. kroner. Midler til NTP-formål i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Endringer i handlingsrommet, i prosjektenes kostnader eller utgifter på andre samfunnsområder vil kunne påvirke innfasing og gjennomføring av planen.

Byggeprosjekter

De siste årene har staten satt i verk en rekke nye byggeprosjekter. Bevilgningene til byggeprosjekter i regi av Statsbygg er økt fra om lag 3 mrd. kroner i 2014 til forslag om 5,7 mrd. kroner i 2020. Det største prosjektet er nytt bygg for livsvitenskap ved Universitet i Oslo, med en kostnadsramme på 5,8 mrd. 2019-kroner. I tillegg er flere store byggeprosjekter under prosjektering, blant annet nytt regjeringskvartal, rehabilitering av Nationaltheatret og flere prosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Utgifter ved faktisk gjennomføring av slike bygg etter prosjektering må antas å være omfattende, men er krevende å anslå nøyaktig nå. Det er heller ikke tatt stilling til eller er kjent når byggestart ev. vil være.

Store sykehusprosjekter finansieres delvis gjennom investeringslån til helseforetakene. Omfanget av helseforetakenes investeringslån har økt de siste årene. I 2014 ble det bevilget 1,6 mrd. kroner. For 2020 legger regjeringen opp til om lag 5,8 mrd. kroner i samlet lån til helseforetakene, blant annet til nye Oslo universitetssykehus.

Bevilgningene til byggeprosjekter og investeringslån til helseforetakene har de siste årene økt reelt med i gjennomsnitt 1 mrd. kroner årlig. Dette er et nettotall som både inkluderer prosjekter som ferdigstilles og nye prosjekter.

FoU-bevilgninger – 1 pst. av BNP

Regjeringen har en ambisjon om å øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 pst. av BNP i en omstillingsfase, jf. langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I 2020 ligger samlede FoU-bevilgninger anslagsvis 1,1 mrd. kroner over 1 pst. av BNP. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 pst. av BNP anslås til om lag 0,8 mrd. 2020-kroner årlig over tid.

I revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning lanserer regjeringen tallfestede opptrappingsplaner på til sammen 1,5 mrd. kroner i perioden 2019–2022, hvor av om lag 0,3 mrd. kroner inngår i budsjettforslaget for 2020. Oppfølging av disse vil bidra til målet om offentlig FoU-innsats som andel av BNP.

Regjeringen vil i 2020 også ta stilling til ev. deltakelse i EUs neste rammeprogram. Det er foreløpig ikke kjent hvor store utgiftene ved ev. deltakelse vil bli.

Bistand – 1 pst. av BNI

Ved behandlingen av 2017-budsjettet vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.» Dersom man legger til grunn at BNI vokser i takt med BNP for Fastlands-Norge, innebærer vedtaket at bistandsbudsjettet må øke med anslagsvis 0,8 mrd. 2020-kroner årlig.

6 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

Kapitlet gir en oversikt over gjennomføringen av inneværende års budsjett basert på anslag på regnskap for 2019. I tillegg gis det en oversikt over statsregnskapet per 30. juni 2019.

6.1 Anslag på regnskap for 2019

6.1.1 Statsbudsjettets inntekter

De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2019 anslås nå til 1 728,8 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, jf. tabell 6.1. Reduksjonen fra Saldert budsjett 2019 kan i stor grad tilskrives reduserte anslag for inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Inntekter utenom lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen fra Statens pensjonsfond utland anslås nå å bli 1 120,9 mrd. kroner i 2019. Dette er 1,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2019.

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er redusert med 1,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2019. De oppdaterte tallene for 2019 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for blant annet sysselsetting, etterspørsel og lønns- og prisvekst. Anslaget for direkte skatter og folketrygdavgifter er økt med til sammen 2,2 mrd. kroner. Inntektene fra merverdiavgiften er redusert med 0,6 mrd. kroner, mens øvrige avgifter og tollinntekter samlet sett er redusert med 3 mrd. kroner.

Renteinntekter anslås nå knapt 0,1 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019.

Tabell 6.1 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Endring fra Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

132,2

-18,2

114,0

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

25,5

-2,0

23,5

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

-24,6

1 482,5

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

112,3

-3,5

108,8

Sum inntekter

1 777,0

-48,3

1 728,8

Kilde: Finansdepartementet

Inntekter utenom lånetransaksjoner, petroleumsvirksomhet, overføring fra Statens pensjonsfond, skatter, avgifter og renter anslås nå knapt 3 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes blant annet høyere utbytteinntekter og høyere overføringer fra Norges Bank enn tidligere lagt til grunn. I motsatt retning trekker lavere inntekter fra salg av klimakvoter.

6.1.2 Statsbudsjettets utgifter

Anslag på regnskap for utgiftsbevilgningene i statsbudsjettet utgjør nå 1 802,6 mrd. kroner for 2019, jf. tabell 6.2. Da er lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen til Statens pensjonsfond utland medregnet. Reduksjonen fra Saldert budsjett 2019 skyldes blant annet at anslaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er betydelig redusert.

Når lånetransaksjoner, petroleumsvirksomheten og overføringen til Statens pensjonsfond utland holdes utenom, anslås utgiftene i 2019 til 1 353,6 mill. kroner. Dette er 1,7 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2019.

Tabell 6.2 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Endring fra Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Driftsutgifter (postene 1–29)

176,3

1,7

178,0

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

76,0

2,0

77,9

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

-48,5

1 363,9

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

189,5

-6,7

182,7

Sum utgifter

1 854,2

-51,6

1 802,6

Kilde: Finansdepartementet

Utgiftene ble økt med 0,3 mrd. kroner ved behandlingen av proposisjoner som ble fremmet før RNB 2019, jf. Prop. 54 S (2018–2019) og Prop. 57 S (2018–2019). Også i forbindelse med RNB 2019 foreslo regjeringen utgiftsøkninger på flere områder. Det ble blant annet foreslått økt tilskudd til Statens pensjonskasse (0,9 mrd. kroner), økt mva.-kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner (0,8 mrd. kroner) og økte utgifter til erstatningsordningen for avlingsskade (0,5 mrd. kroner). Det ble også foreslått økte utgifter til riksveiinvesteringer (0,9 mrd. kroner) og økt jernbanevedlikehold og investeringer i programområder og tiltak (0,4 mrd. kroner). Videre ble det blant annet foreslått økte utgifter forbundet med forliset av KNM Helge Ingstad og økt seiling med KNM Maud (0,7 mrd. kroner), økte utgifter under Statens lånekasse for utdanning (0,6 mrd. kroner) og økte utgifter til videreføring av byggeprosjekter (0,6 mrd. kroner).

I motsatt retning trakk blant annet anslagene for utgifter under folketrygden ekskl. dagpenger mv., som ble satt ned med knapt 2,6 mrd. kroner i forbindelse med RNB 2019. Videre ble anslaget for dagpenger satt ned med knapt 1,1 mrd. kroner. Det ble også foreslått reduserte utgifter til EØS-finansieringsordningene (0,6 mrd. kroner), planlegging av Ringeriksbanen (0,5 mrd. kroner), redningshelikopteranskaffelsen (0,5 mrd. kroner) og OPS-prosjekter på vei (0,4 mrd. kroner).

I anslag på regnskap for 2019 er renteutgiftene 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Videre er anslaget for utgifter til dagpenger økt med 0,1 mrd. kroner sammenlignet med anslaget til RNB 2019, som innebærer en reduksjon fra Saldert budsjett 2019 på 0,9 mrd. kroner. I anslag på regnskap er det videre tatt høyde for Stortingets behandling av RNB 2019, samt forslag om bevilgningsendringer våren 2019 som ble fremmet etter RNB 2019. Det er videre innarbeidet oppdaterte anslag på enkelte områder, blant annet for utgiftene under folketrygden ekskl. dagpenger mv.

I Saldert budsjett 2019 ble det bevilget 4,3 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten mv. dekkes ved reduksjon av bevilgningen under dette kapitlet. I nysalderingsproposisjonen som fremmes senere i høst, vil det bli gjort rede for fordelingen av lønnsoppgjøret på kapittel og post, og fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309.

6.1.3 Folketrygdens inntekter, utgifter og finansieringsbehov

Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov i 2019, som fremkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av statsbudsjettet for 2019 samtykket Stortinget i at finansieringsbehovet ble dekket.

I nysalderingsproposisjonen som legges frem senere i høst vil det bli fremmet forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2019 basert på anslagsendringer mv. gjennom året.

6.1.4 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Oversikt over petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket utgifter gir netto kontantstrøm fra virksomheten. Hva som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.

Tabell 6.3 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Endring fra Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Inntekter SDØE

132,9

-19,0

113,9

-

Utgifter SDØE

27,0

1,0

28,0

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

163,3

-30,4

132,9

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

2,9

19,5

=

Netto kontantstrøm

285,8

-47,6

238,3

Kilde: Finansdepartementet

Petroleumsinntekter

Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Inntektene anslås til 113,9 mrd. kroner i 2019, hvilket innebærer en reduksjon på 19 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2019. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, samt aksjeutbytte fra Equinor ASA. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 132,9 mrd. kroner, som er 30,4 mrd. kroner lavere enn anslaget i Saldert budsjett 2019. I motsatt retning trekker utbytteinntektene fra Equinor ASA, som øker med 2,9 mrd. kroner.

Petroleumsutgifter

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av SDØE. Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 28 mrd. kroner i 2019, som er 1 mrd. kroner høyere enn anslått i Saldert budsjett 2019.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2019 anslås å bli 238,3 mrd. kroner. Det er 47,6 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland til å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd er i Saldert budsjett 2019 satt til 232,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2019 anslås nå til 232,7 mrd. kroner.

Anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 er fortsatt usikkert. I nysalderingsproposisjonen vil det bli lagt frem oppdaterte anslag for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 og eventuelt fremmet forslag om endret overføring fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet i 2019.

Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 500 mrd. kroner ved utløpet av 2019, mens kapitalen i Statens pensjonsfond Norge anslås til 257,5 mrd. kroner. Samlet anslås dermed kapitalen i Statens pensjonsfond til 9 757,5 mrd. kroner ved utløpet av 2019.

Tabell 6.4 Statens pensjonsfond. Inntekter og utgifter 2019

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Endring fra Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet

285,8

-47,6

238,3

-

Overført til statskassen

232,5

0,2

232,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv.

225,7

11,0

236,7

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

279,0

-36,8

242,3

Kilde: Finansdepartementet

6.1.5 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner. Statsbudsjettets finansieringsbehov bestemmes således av differansen mellom utlån mv. og tilbakebetalinger. I Saldert budsjett 2019 ble brutto finansieringsbehov anslått til 77,2 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 73,9 mrd. kroner. Reduksjonen i utlån mv. fra saldert budsjett skyldes blant annet lavere avdrag på statsgjeld i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett. I motsatt retning trekker blant annet at det i forbindelse med RNB 2019 ble foreslått økte utlån under Husbanken og i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Reduksjonen i tilbakebetalinger mv. skyldes primært lavere avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Tabell 6.5 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2019

Endring fra Saldert budsjett 2019

Anslag på regnskap 2019

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 432,2

-45,0

1 387,2

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 664,7

-44,8

1 619,9

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1-2)

-232,5

-0,2

-232,7

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

0,2

232,7

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

0,0

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

189,5

-6,7

182,7

7.

Tilbakebetalinger mv.

112,3

-3,5

108,8

8.

Utlån mv., netto (6-7)

77,2

-3,3

73,9

9.

Samlet finansieringsbehov - av kontantbeholdning og lånemidler (8-5)

77,2

-3,3

73,9

Kilde: Finansdepartementet

6.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for første halvår 2019

Dette avsnittet gir en oversikt over statsregnskapet per 30. juni 2019. Regnskapstallene er sammenstilt med Saldert budsjett 2019. Tabellene i avsnittet viser også hvor stor andel av bevilgningen i Saldert budsjett 2019 som er regnskapsført. Endrede anslag og bevilgningsendringer vedtatt etter at budsjettet ble saldert i Stortinget i fjor høst, inngår således ikke i beregningene av hvilken andel av bevilgningene som nå er regnskapsført.

6.2.1 Statsbudsjettets inntekter og utgifter

Statsregnskapet viser at det er regnskapsført inntekter på til sammen 793,3 mrd. kroner i perioden 1. januar – 30. juni 2019. Det tilsvarer 44,6 pst. av budsjetterte inntekter. Tabell 6.6 viser hvordan inntektene fordeler seg etter art.

Tabell 6.6 Statsbudsjettets inntekter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Regnskap per 30.06.2019

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29)

132,2

67,3

51,0

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

25,5

12,9

50,5

Overføringer fra andre (postene 50–89)

1 507,1

658,3

43,7

Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99)

112,3

54,8

48,8

Sum inntekter

1 777,0

793,3

44,6

Kilde: Finansdepartementet

Per 30. juni 2019 er det regnskapsført utgifter på til sammen 857 mrd. kroner. Det utgjør 46,2 pst. av bevilgningene. Tabell 6.7 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

Tabell 6.7 Statsbudsjettets utgifter

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Regnskap per 30.06.2019

Regnskap i pst. av bevilgning

Driftsutgifter (postene 1–29)

176,3

84,7

48,0

Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)

76,0

32,2

42,4

Overføringer til andre (postene 50–89)

1 412,4

611,7

43,3

Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)

189,5

128,4

67,8

Sum utgifter

1 854,2

857,0

46,2

Kilde: Finansdepartementet

6.2.2 Petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten utgjør 134 mrd. kroner i perioden 1. januar – 30. juni 2019. Det tilsvarer 46,9 pst. av netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten slik denne ble anslått i Saldert budsjett 2019.

Tabell 6.8 Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2019

Regnskap per 30.06.2019

Regnskap i pst. av bevilgning

Inntekter SDØE

132,9

71,4

53,7

-

Utgifter SDØE

27,0

12,1

44,8

+

Skatt og avgift på utvinning, inkl. CO2-avgift og NOX-avgift

163,3

65,2

39,9

+

Aksjeutbytte fra Equinor ASA

16,6

9,5

57,3

=

Netto kontantstrøm

285,8

134,0

46,9

Kilde: Finansdepartementet

6.2.3 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Regnskapet per 30. juni 2019 viser et brutto finansieringsbehov på 73,6 mrd. kroner. For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for første halvår 2019 vises det til tabellene i vedlegg 3.

Tabell 6.9 Oppsummering. Saldering og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Inntekter/utgifter/balanse

Saldert budsjett 2019

Regnskap per 30.06.2019

Regnskap i pst. av bevilgning

1.

Inntekter (ekskl. tilbakebetalinger mv. og overføring fra Statens pensjonsfond utland)

1 432,2

738,5

51,6

2.

Utgifter (ekskl. utlån, avdrag på statsgjeld mv.)

1 664,7

728,6

43,8

3.

Overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland (1-2)

-232,5

9,9

-4,2

4.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland

232,5

-9,91

-4,2

5.

Overskudd før lånetransaksjoner (3+4)

0,0

0,0

-

6.

Utlån, gjeldsavdrag mv.

189,5

128,4

67,8

7.

Tilbakebetalinger mv.

112,3

54,8

48,8

8.

Utlån mv., netto (6-7)

77,2

73,6

95,4

9.

Samlet finansieringsbehov - av kontantbeholdning og lånemidler (8-5)

77,2

73,6

95,4

1 Teknisk satt til å motsvare overskudd før lånetransaksjoner, før overføring fra Statens pensjonsfond utland. Overføring fra Statens pensjonsfond utland blir endelig fastsatt og ført i forbindelse med nysalderingen av 2019-budsjettet.

Kilde: Finansdepartementet

7 Statens lånebehov

7.1 Fullmakt til å ta opp statslån o.a.

Statens lånebehov for 2020 følger av forslaget til statsbudsjett for 2020. Det blir lagt opp til at finansieringsbehovet i hovedsak blir dekket ved opptak av nye, langsiktige lån innenlands. Av hensyn til markedet for statspapirer legges det normalt opp til å søke å jevne ut den langsiktige opplåningen over flere år. For 2020 er det foreslått en fullmakt på 75 mrd. kroner for opptak av nye, langsiktige lån.

Statens kortsiktige opplåning i markedet skjer ved salg av statskasseveksler, som er papirer med løpetid på inntil tolv måneder. For 2020 er det foreslått en ramme på 100 mrd. kroner for utestående volum i kortsiktige markedslån. Det er 25 mrd. kroner lavere enn rammen for 2019.

For andre kortsiktige lån ber regjeringen om en fullmakt der det ikke blir satt noen konkret beløpsgrense. Regjeringen ber i tillegg om at den generelle fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført. Det bes også om fullmakt til å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike avtaler.

Dette er omtalt nærmere i avsnitt 7.3, og forslagene er sammenfattet i tabell 7.3.

Det vises også til generell omtale av statsgjeldsforvaltningen i Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020. Dersom Stortinget vedtar de fullmaktene det her bes om, vil Finansdepartementet gi Norges Bank fullmakt til å dekke lånebehovet og eventuelt inngå derivatavtaler.

7.2 Sammensetningen av statsgjelden

Tabell 7.1 viser størrelsen på og sammensetningen av statens bruttogjeld ved utgangen av de to siste årene og første halvår i 2019.

Tabell 7.1 Sammensetningen av statsgjelden (i mill. kroner)

31.12.17

31.12.18

30.06.19

Langsiktige lån1

390 000

400 101

380 000

Kortsiktige markedspapirer2

74 000

66 000

58 000

Andre kortsiktige lån3

58 047

57 768

58 238

Statsgjelden

522 047

523 869

496 238

Memo:

Rentebytteavtaler

59 500

1 Lån med lengre løpetid enn ett år.

2 Lån med løpetid inntil ett år.

3 Kontolån fra statsinstitusjoner mv.

Kilde: Finansdepartementet

Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån. Staten dekker behovet for langsiktig finansiering ved å selge statsobligasjoner i det innenlandske markedet gjennom auksjoner. Den kortsiktige opplåningen i markedet skjer gjennom salg av statskasseveksler i auksjoner. Statskasseveksler er omsettelige lån uten kupongrente, hvor avkastningen er knyttet til underkursen de blir lagt ut til. Andre, kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, samt eventuelle kontolån fra institusjoner som i særskilte tilfeller kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten.

7.3 Statens lånebehov og behovet for lånefullmakter i 2020

I tråd med lov om Statens pensjonsfond blir det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet foreslått dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Avdrag på statsgjelden, netto utlån og kapitalinnskudd til statsbankene mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved å trekke på statens kontantbeholdning. Staten har ut fra forslaget i denne proposisjonen et brutto finansieringsbehov på 10,1 mrd. kroner i 2020, jf. tabell 7.2.

Tabell 7.2 Statens finansieringsbehov i 2019 og 2020 (i mrd. kroner)

Saldert budsjett 2019

Gul bok 2020

A

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet

-232,5

-241,7

B

Overført fra Statens pensjonsfond utland

232,5

241,7

C

Overskudd før lånetransaksjoner (A + B)

0,0

0,0

D

Utlån til statsbankene, aksjetegning o.l., netto

0,6

10,1

E

Statens netto finansieringsbehov (D – C)

0,6

10,1

F

Gjeldsavdrag1

76,5

0,0

Statens brutto finansieringsbehov (E + F)

77,2

10,1

1 Dette gjelder avdrag på langsiktige statslån.

Kilde: Finansdepartementet

Når en vurderer statens lånebehov i markedet, tar Finansdepartementet normalt utgangspunkt i statens finansieringsbehov, jf. tabell 7.2. Videre tas det hensyn til virkningen av statens transaksjoner på likviditeten i pengemarkedet. Pengemarkedet blir tilført likviditet når staten betaler avdrag på gjelden eller øker netto utlån fra statsbankene, mens opptak av statslån inndrar likviditet fra markedet. Det er et mål at statens transaksjoner over tid ikke skal endre den samlede likviditeten i pengemarkedet.

Siden underskuddet på statsbudsjettet blir dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, påvirker ikke statsbudsjettet den samlede likviditeten i pengemarkedet. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når statens kapitaltransaksjoner samlet sett ikke skal påvirke likviditeten i pengemarkedet, må det korrigeres for slike poster. Det må også korrigeres for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men som ikke har likviditetseffekt, som innskudd i fond. For 2020 er det samlet sett beregnet at disse postene vil øke behovet for likviditetsinndragning med om lag 15 mrd. kroner netto. Et likviditetsjustert finansieringsbehov blir dermed på om lag 25 mrd. kroner.

Tabell 7.3 gir en samlet oversikt over gjeldende lånefullmakter for 2019 og forslag til nye fullmakter for 2020. I tillegg ber regjeringen om at fullmakten til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler blir videreført, og at det gis fullmakt til å foreta sikkerhetsplasseringer hos motparter i rentebytteavtaler.

Tabell 7.3 Fullmakt til å ta opp statslån i 2020 (i mill. kroner)

Fullmakt for 2019

Utnyttet per

30.06.19

Forslag til

fullmakt for 2020

Nye langsiktige lån

75 000

44 000

75 000

Kortsiktige markedslån

125 000

58 000

100 000

Andre kortsiktige lån

Ubegrenset

58 238

Ubegrenset

Kilde: Finansdepartementet

7.3.1 Fullmakt til å ta opp langsiktige lån i 2020

Statens lånebehov blir dekket ved å ta opp nye, langsiktige lån innenlands. Finansdepartementet legger normalt opp til å søke å jevne ut opptakene av langsiktige lån. Formålet er at store svingninger i finansieringsbehovet fra ett år til det neste ikke skal slå ut tilsvarende på opplåningstakten. I 2020 er det ikke forfall av langsiktige obligasjonslån, mens det i 2021 er forfall av et lån med utestående volum per 1. september 2019 på 88 mrd. kroner. Det tas sikte på å finansiere om lag halvparten av dette forfallet i løpet av 2020. En slik strategi vil innebære at behovet for nye langsiktige lån i 2020 blir i overkant av 40 mrd. kroner høyere enn det som følger direkte av det likviditetsjusterte finansieringsbehovet. Ønsket om utjevning av låneopptakene kan begrense dette. Et samlet anslag på opplåningen i 2020 er om lag 50 mrd. kroner.

For å ta hensyn til usikkerhet og at det ikke er ønskelig at fullmakten blir for liten, er det ønskelig med en lånefullmakt som er noe høyere enn planlagt opplåning. Regjeringen ber på denne bakgrunn om at fullmakten for 2020 til å ta opp nye langsiktige lån innenlands blir satt til 75 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette tilsvarer fullmakten for 2019.

7.3.2 Fullmakt til å ta opp kortsiktige markedslån i 2020

Fullmakten under kortsiktige markedslån er utformet som en ramme for maksimalt utestående beløp. Regjeringen ber om at fullmakten til å ha utestående kortsiktige markedslån blir satt til 100 mrd. kroner i 2020, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette er 25 mrd. kroner lavere enn fullmakten for 2019. Utstedelsen av statskasseveksler er noe redusert, slik at behovet for fullmakter er lavere enn tidligere.

7.3.3 Fullmakt til å ta opp andre kortsiktige lån i 2020 mv.

Fullmakten for andre kortsiktige lån omfatter alminnelige kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond samt eventuelle kontolån fra institusjoner som kan pålegges å plassere overskuddslikviditet som kontolån til staten. Fullmakten omfatter også eventuelle plasseringer som er gitt som sikkerhet fra motparter i rentebytteavtaler. Størstedelen av andre kortsiktige lån er innskudd fra operatørbanken for skattebetalingsordningen.

Lånene under denne fullmakten er gjeld av en slik karakter at en ikke bør fastsette en beløpsgrense. Det foreslås at Finansdepartementet for 2020 får fullmakt til å ta imot slike plasseringer som kontolån uten at det blir satt en beløpsgrense, jf. forslag til romertallsvedtak. Da unngår en at staten ev. må avvise innskudd fordi fullmakten ikke er stor nok.

7.3.4 Fullmakt til å inngå derivater mv.

I gjeldsforvaltningen brukes rentebytteavtaler for å styre rentebindingen på gjelden sammenlignet med det som følger direkte av en strategi der opplåningen spres på løpetider fra null til ti år. Rentebytteavtaler gir staten fleksibilitet til å endre den gjennomsnittlige rentebindingen på gjeldsporteføljen uten at selve opplåningen blir endret.

Det følger av statens avtaler med motpartene i rentebytteavtalene at motparten må innbetale kontantsikkerhet på konto i Norges Bank dersom rentebytteavtalene har en netto markedsverdi i statens favør som er over avtalte terskelnivåer. Dette reduserer statens risiko for tap hvis en motpart får betalingsproblemer. Det er i dag ikke et krav etter avtalene at staten innbetaler slik kontantsikkerhet til motpartene. Norges Bank har anbefalt at avtalene reforhandles slik at også staten vil måtte betale sikkerhet. Slike tosidige avtaler er markedspraksis mellom banker, og etter hvert også for statsgjeldforvaltere. Innskudd som sikkerhetsstillelse skiller seg fra vanlige bankinnskudd ved at det potensielle tapet er svært begrenset. Volumet av sikkerhetsstillelsen vil være lik markedsverdien av rentebytteavtalene, slik at netto markedsverdi av stilt sikkerhet tillagt rentebytteavtaler er null.

Finansdepartementet har bedt Norges Bank vurdere om hovedstyret bør fastsette en øvre ramme for sikkerhetsplasseringer, forutsatt Stortingets tilslutning til at slike kan gjennomføres.

Det bes om fullmakt til å inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler samt å gjennomføre sikkerhetsplasseringer knyttet til slike i 2020, jf. forslag til romertallsvedtak.

8 Omtale av særskilte saker

8.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger.

Regjeringen innførte derfor fra budsjettåret 2015 avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som en fast del av budsjettarbeidet. I Granavolden-plattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar.

Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,7 mrd. kroner i 2020.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir et desentralt ansvar og et viktig insentiv for statlige virksomheter og virksomhetsledere til å gjennomføre systematisk effektiviseringsarbeid i et flerårig perspektiv. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å ha effektiv ressursbruk i prioriterte sektorer.

Kravet gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med. Driftsresultatene i statlig forretningsdrift holdes utenfor.

Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer er inkludert. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum til gode.

For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Reformen inngår som en fast del av budsjettarbeidet.

8.2 Andre saker

8.2.1 Fullmakt om utvidet innsparingsperiode ved investeringer

Ved behandlingen av Gul bok 2017 vedtok Stortinget en prøveordning med utvidet innsparingsperiode ved gjennomføring av investeringer.

Forslaget var en oppfølging av NOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring der det bl.a. ble foreslått å utvide forvaltningens investeringsfullmakter. Begrunnelsen var at fullmakten kan bidra til god likviditetsstyring og rasjonell fremdrift og at ordningen bør utvides til for eksempel fem år, med en lengre periode for investering og gevinstrealisering før tilbakebetaling starter opp.

Prøveordningen ble iverksatt ved kongelig resolusjon 13. januar 2017 og Finansdepartementets rundskriv R-110 om fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet. Det ble presisert at med investeringsformål menes også IKT-baserte tjenester og systemer i tillegg til bygningsmessige arbeider og utstyrsanskaffelser. Prøveordningen innebærer to års «avdragsfrihet» ved at innsparingen først må starte i år tre etter at investeringen er gjort. Med mindre prøveordningen gjøres permanent eller forlenges, vil det ordinære kravet til tre års innsparing gjelde ved bruk av fullmakten fra 2020.

Bruken av fullmakten er tatt inn som tilleggsinformasjon i hjemmelsoversikten som viser fullmakt til å overskride bevilgningen i den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet, Meld. St. 3. Denne viser at fullmakten så langt bare er benyttet i et fåtall tilfeller.

Den beskjedne bruken av fullmakten så langt kan ha sammenheng med at det tar en viss tid fra ikrafttredelse til anvendelse.

Utvidet fullmakt har nå vært gjeldende for to hele budsjetterminer (2017 og 2018) og anvendte fullmakter i 2017 skal senest være spart inn i 2022. Grunnlaget for å vurdere om fem års innsparingsperiode bør gjøres permanent er foreløpig begrenset. Finansdepartementet foreslår derfor at prøveperioden forlenges med ytterligere tre år. En slik forlengelse gir mulighet til å høste ytterligere erfaringer og følge de første prosjektene frem til ferdig gjennomføring og innsparing. En vil da også se om bruken av fullmakten øker over tid.

Finansdepartementet foreslår derfor en ny romertallsfullmakt om å forlenge prøveordningen med innsparingsperiode på fem år, jf. forslag til romertallsfullmakt. Dersom Stortinget vedtar fullmakten, vil Finansdepartementet fremme en oppdatert kongelig resolusjon som iverksetter forlengelsen.

8.2.2 Statlige regnskapsstandarder (SRS)

I Gul bok 2017 ble det redegjort for oppfølgingen av NOU 2015:14 og Børmerutvalgets forslag om å gjøre de statlige regnskapsstandardene obligatoriske for alle statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at det skulle arbeides videre med tiltak for forenkling, effektivisering og publisering for å øke nytten og redusere kostnadene forbundet med periodisering og bruk av SRS i virksomhetene. Det ble ikke tatt stilling til om SRS skulle gjøres obligatorisk på virksomhetsnivå, men lagt opp til at det skulle foretas en ny vurdering innen tre år når forenklingstiltak var gjennomført.

I slutten av juni 2019 leverte Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sin anbefaling etter gjennomførte forenklingstiltak. DFØ tilrår nå å gjøre SRS obligatorisk for alle statlige virksomheter med en innføringsperiode på fem år. DFØ begrunner blant annet tilrådingen med at et regnskap etter SRS gir best grunnlag for å vurdere om ressursbruken er effektiv i den enkelte virksomhet og at kostnadene ved å føre og utarbeide et regnskap etter SRS er redusert og nytten økt.

Finansdepartementet vil sende DFØs anbefaling på departementshøring høsten 2019 og tar sikte på å komme tilbake til saken i Gul bok 2021.

8.2.3 Tydeliggjøring av innholdet i mellomværendet med statskassen

I Gul bok 2017 og 2018 ble det informert om arbeidet med å foreslå normering av regler for regnskapsmessig håndtering av mellomværendet med statskassen og for refusjoner mellom statlige virksomheter.

Mellomværendet viser om en statlig virksomhet eller regnskapsførende statlig ordning har penger til gode fra statskassen eller skylder penger til statskassen. Statsbudsjettet og statsregnskapet følger som hovedregel kontantprinsippet. Mellomværendet med statskassen er et uttrykk for enkelte, tillatte unntak fra kontantprinsippet, men hva som kan inngå i mellomværendet har ikke vært tydelig nok regulert i økonomiregelverket.

Forslag til normerte regler ble sendt på høring til departementene og Riksrevisjonen høsten 2017. Høringen gav gode, supplerende innspill som det har vært nødvendig å vurdere nærmere før en definerer hva som kan inngå i mellomværendet.

Etter høringen vurderte Finansdepartementet at iverksettingstidspunktet for regulering av mellomværendet og for refusjoner først bør skje med virkning fra budsjettåret 2020, ettersom det for noen virksomheter vil være behov for enkelte budsjett- og regnskapstekniske tilpasninger.

Finansdepartementet har fulgt opp forslagene til regelverksendringer i forberedelsene til statsbudsjettet for 2020. Nye regler tas formelt inn i det statlige økonomiregelverket høsten 2019, med virkning fra budsjettåret 2020.

Det tas i bestemmelsene om økonomistyring i staten inn en klargjøring av sammenhengen mellom kontantprinsippet og at det kan oppstå et mellomværende med statskassen. Det vil fremgå av omtalen at det skal gjøres enkelte unntak fra kontantprinsippet i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-101 Statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet. Andre unntak i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget. Det foreslås derfor i statsbudsjettet for 2020 flere nye romertallsfullmakter med slike vedtak. Det vises til forslag til romertallsvedtak under det enkelte departement.

I bestemmelsene om økonomistyring i staten er det videre klargjort at det skal gjøres enkelte unntak fra bruttoprinsippet i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-101. Dette gjelder ved innbetalinger ved refusjoner av utlegg og utgiftsdeling. Slike innbetalinger skal nettoføres, dvs. føres som en utgiftsreduksjon. Virkningstidspunktet for denne endringen settes til 2021 slik at eventuelle budsjettmessige konsekvenser kan innarbeides i statsbudsjettet 2021.

8.2.4 Fullmakt om utbetalingsløsningen for overtid, reisetid og timelønn i 2020

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) leverer lønns- og regnskapstjenester til en stor del av statsforvaltningen. Etter ønske fra brukerne har DFØ nå varslet en teknisk omlegging av utbetalingsløsningen for overtid, reisetid og timelønn fra 2020. Omleggingen innebærer at slike utbetalinger kan utbetales raskere enn i dag, og fremskyndes og belastes en regnskapsperiode tidligere. En konsekvens av dette er at 2020-regnskapet, som en engangseffekt, vil inneholde 13 måneders utbetalinger siden november-utbetalingen vil komme i desember fremfor januar neste år.

Finansdepartementet er positiv til en mer effektiv utbetalingsløsning for brukerne, men ser at engangseffekten av den tekniske omleggingen i 2020 vil gi økt belastning i bevilgningsregnskapet.

Omleggingen er begrenset til statlige virksomheter som får levert lønnstjenester av DFØ. Det er vanskelig å anslå et nøyaktig tall for virkningen i 2020 nå. For nettobudsjetterte virksomheter har omleggingen kun en likviditetseffekt knyttet til fremskyndet betaling og denne vil dekkes av virksomhetenes likviditetsbeholdning. Disse virksomhetene fører periodisert virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS), og endret utbetalingstakt vil ikke påvirke avlagt regnskap/resultat for 2020. For bruttobudsjetterte virksomheter vil den tekniske omleggingen isolert sett føre til noe økte utgifter i 2020.

Finansdepartementet foreslår derfor en romertallsfullmakt for å håndtere den tekniske omleggingen av overtid, mv. i 2020, jf. forslag til romertallsfullmakt. Fullmakten innebærer følgende:

  1. Berørte statlige virksomheter gis fullmakt til å overskride bevilgningen i 2020 tilsvarende engangseffekten knyttet til omleggingen av utbetalingsløsningen i DFØ.

  2. Det kan tas hensyn til engangseffekten ved beregning av overføring av ubrukt driftsbevilgning fra 2020 til 2021 slik at overført, ubrukt bevilgning ikke blir redusert.

Bruttobudsjetterte virksomheter har fullmakt til å overføre ubrukt driftsbevilgning til neste år, begrenset til maksimalt 5 prosent av årets bevilgning. Med en fullmakt som foreslått vil engangseffekten øke statens samlede utgifter noe i regnskapet i 2020, men vil ikke påvirke overført, ubrukt driftsbevilgning til 2021 og dermed heller ikke disponibel bevilgning for berørte virksomheter i 2020 eller 2021. Ordningen vil være arbeidsbesparende ved at Finansdepartementet innhenter en samlet, regnskapsbasert oversikt fra DFØ over faktisk utbetalt beløp for den enkelte virksomhet for november 2020.

Tilråding

Finansdepartementet

tilrår:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om statsbudsjettet 2020.

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om statsbudsjettet 2020 i samsvar med et vedlagt forslag.

Forslag
til vedtak om statsbudsjettet for budsjettåret 2020

I

Kap.

Post

Kroner

Kroner

Utgifter:

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen:

1

Apanasje

12 528 000

50

Det kongelige hoff

218 137 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

50 000 000

280 665 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen:

1

Apanasje

10 427 000

10 427 000

Sum Det kongelige hus

291 092 000

Regjering

20

Statsministerens kontor:

1

Driftsutgifter

123 500 000

123 500 000

21

Statsrådet:

1

Driftsutgifter

207 800 000

207 800 000

24

Regjeringsadvokaten:

1

Driftsutgifter

108 100 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 400 000

122 500 000

Sum Regjering

453 800 000

Stortinget og tilknyttede organ

41

Stortinget:

1

Driftsutgifter

973 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

3 600 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

139 600 000

50

Sannhets- og forsoningskommisjonen

10 000 000

70

Tilskudd til partigruppene

197 000 000

72

Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek

1 500 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

15 500 000

74

Reisetilskudd til skoler

5 300 000

1 345 800 000

42

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret:

1

Driftsutgifter

7 500 000

7 500 000

43

Stortingets ombudsmann for forvaltningen:

1

Driftsutgifter

91 100 000

91 100 000

44

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste:

1

Driftsutgifter

26 000 000

26 000 000

45

Norges institusjon for menneskerettigheter:

1

Driftsutgifter

25 700 000

25 700 000

51

Riksrevisjonen:

1

Driftsutgifter

550 100 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk

27 000 000

577 100 000

Sum Stortinget og tilknyttede organ

2 073 200 000

Høyesterett

61

Høyesterett:

1

Driftsutgifter

116 138 000

116 138 000

Sum Høyesterett

116 138 000

Utenriksdepartementet

Administrasjon av utenrikspolitikken

100

Utenriksdepartementet:

1

Driftsutgifter

2 334 217 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 595 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

22 858 000

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

1 120 000

71

Hjelp til norske borgere i utlandet

190 000

90

Lån til norske borgere i utlandet

360 000

2 372 340 000

103

Regjeringens representasjon:

1

Driftsutgifter

47 428 000

47 428 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet:

1

Driftsutgifter

10 140 000

10 140 000

Sum Administrasjon av utenrikspolitikken

2 429 908 000

Utenriksformål

115

Næringsfremme, kultur og informasjon:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71

12 847 000

70

Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

27 860 000

71

Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21

7 820 000

48 527 000

116

Internasjonale organisasjoner:

70

Pliktige bidrag

1 497 132 000

90

Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

190 000 000

91

Kortsiktig overgangslån til Somalia

3 135 000 000

4 822 132 000

117

EØS-finansieringsordningene:

77

EØS-finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

2 526 000 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014-2021, kan overføres

1 931 000 000

4 457 000 000

118

Utenrikspolitiske satsinger:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

77 942 000

70

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21

259 734 000

71

Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21

12 974 000

72

Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

28 428 000

73

Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

27 434 000

74

Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

53 355 000

459 867 000

Sum Utenriksformål

9 787 526 000

Forvaltning av utviklingssamarbeidet

140

Utenriksdepartementet:

1

Driftsutgifter

1 640 558 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

156 020 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

33 810 000

1 830 388 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad):

1

Driftsutgifter

284 425 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 271 000

307 696 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec):

1

Driftsutgifter

54 464 000

70

Utvekslingsordninger, kan overføres

145 811 000

200 275 000

Sum Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 338 359 000

Utviklingssamarbeidet

150

Humanitær bistand:

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

4 831 700 000

71

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

300 000 000

72

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

380 000 000

5 511 700 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid:

70

Fred og forsoning, kan overføres

435 900 000

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

287 700 000

72

Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres

835 390 000

73

FN og globale utfordringer, kan overføres

311 514 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

304 690 000

2 175 194 000

152

Menneskerettigheter:

70

Menneskerettigheter, kan overføres

660 277 000

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres

165 000 000

825 277 000

159

Regionbevilgninger:

70

Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

682 807 000

71

Europa og Sentral-Asia, kan overføres

809 774 000

72

Afghanistan, kan overføres

550 000 000

75

Afrika, kan overføres

1 090 584 000

76

Asia, kan overføres

80 328 000

77

Latin-Amerika, kan overføres

103 350 000

3 316 843 000

160

Helse:

70

Helse, kan overføres

3 410 686 000

71

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

225 500 000

72

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

60 000 000

3 696 186 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid:

70

Utdanning, kan overføres

2 570 150 000

71

Forskning, kan overføres

208 846 000

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

888 714 000

3 667 710 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi:

70

Næringsutvikling og handel, kan overføres

461 200 000

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

1 191 966 000

72

Fornybar energi, kan overføres

867 000 000

73

Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

160 000 000

75

Norfund - tapsavsetting

480 000 000

95

Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

1 365 000 000

4 525 166 000

163

Klima, miljø og hav:

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 000 000

70

Miljø og klima, kan overføres

1 392 542 000

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

517 967 000

1 925 509 000

164

Likestilling:

70

Likestilling, kan overføres

324 019 000

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

100 000 000

72

FNs befolkningsfond (UNFPA)

530 000 000

73

Sårbare grupper, kan overføres

466 000 000

1 420 019 000

170

Sivilt samfunn:

70

Sivilt samfunn, kan overføres

2 028 471 000

2 028 471 000

171

FNs utviklingsarbeid:

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

615 000 000

71

FNs barnefond (UNICEF)

410 000 000

72

Andre tilskudd (FN), kan overføres

167 700 000

1 192 700 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette:

70

Verdensbanken, kan overføres

1 086 000 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres

869 000 000

72

Strategisk samarbeid, kan overføres

139 000 000

73

Gjeldslette, kan overføres

326 500 000

2 420 500 000

179

Flyktningtiltak i Norge:

21

Spesielle driftsutgifter

718 575 000

718 575 000

Sum Utviklingssamarbeidet

33 423 850 000

Sum Utenriksdepartementet

47 979 643 000

Kunnskapsdepartementet

Administrasjon

200

Kunnskapsdepartementet:

1

Driftsutgifter

389 977 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 712 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 012 000

409 701 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag:

21

Spesielle driftsutgifter

216 285 000

216 285 000

Sum Administrasjon

625 986 000

Grunnopplæringen

220

Utdanningsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

364 427 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

205 059 000

70

Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

70 549 000

640 035 000

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene:

1

Driftsutgifter

15 913 000

15 913 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester:

1

Driftsutgifter

136 065 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 964 000

138 029 000

225

Tiltak i grunnopplæringen:

1

Driftsutgifter

23 611 000

21

Spesielle driftsutgifter

109 614 000

60

Tilskudd til landslinjer

240 373 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

80 107 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

62 111 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

248 556 000

66

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

15 480 000

67

Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

8 967 000

68

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

292 537 000

74

Prosjekttilskudd

9 437 000

75

Grunntilskudd

86 687 000

1 177 480 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 270 426 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 543 467 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

57 400 000

61

Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

61 920 000

63

Forskning på effektene av økt lærertetthet

50 687 000

64

Programfinansiering av 0-24-samarbeidet

39 310 000

71

Tilskudd til vitensentre

82 705 000

3 105 915 000

227

Tilskudd til særskilte skoler:

63

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

41 467 000

78

Tilskudd

168 654 000

210 121 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.:

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

2 873 533 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

1 678 612 000

72

Frittstående skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

169 916 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

124 389 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

23 235 000

75

Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning

347 299 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning

34 671 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

28 288 000

78

Kompletterende undervisning

23 004 000

79

Toppidrett

48 808 000

81

Elevutveksling til utlandet

2 122 000

82

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

66 218 000

5 420 095 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

1

Driftsutgifter

676 395 000

21

Spesielle driftsutgifter

35 088 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 414 000

720 897 000

Sum Grunnopplæringen

11 428 485 000

Barnehager

231

Barnehager:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

464 683 000

60

Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

111 210 000

63

Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

144 549 000

66

Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn

17 342 000

70

Tilskudd til svømming i barnehagene

69 993 000

807 777 000

Sum Barnehager

807 777 000

Høyere yrkesfaglig utdanning

240

Fagskoler:

60

Driftstilskudd til fagskoler

782 138 000

61

Utviklingsmidler til fagskoler

43 204 000

825 342 000

241

Felles tiltak for fagskoler:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 893 000

30 893 000

242

Norges grønne fagskole - Vea:

1

Driftsutgifter

30 299 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 271 000

31 570 000

Sum Høyere yrkesfaglig utdanning

887 805 000

Kompetansepolitikk og livslang læring

251

22. juli-senteret:

1

Driftsutgifter

11 723 000

11 723 000

253

Folkehøyskoler:

70

Tilskudd til folkehøyskoler

950 766 000

71

Tilskudd til Folkehøgskolerådet

5 377 000

72

Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

686 000

956 829 000

254

Studieforbund mv.:

70

Tilskudd til studieforbund

209 641 000

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

13 236 000

222 877 000

255

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre:

75

Det europeiske Wergelandsenteret

10 740 000

77

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

97 711 000

108 451 000

256

Kompetanse Norge:

1

Driftsutgifter

104 369 000

21

Spesielle driftsutgifter

8 814 000

113 183 000

257

Kompetansepluss:

70

Tilskudd, kan overføres

174 334 000

174 334 000

258

Tiltak for livslang læring:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

233 376 000

233 376 000

Sum Kompetansepolitikk og livslang læring

1 820 773 000

Høyere utdanning og forskning

260

Universiteter og høyskoler:

50

Statlige universiteter og høyskoler

36 902 096 000

70

Private høyskoler

1 686 038 000

38 588 134 000

270

Studentvelferd:

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

822 442 000

822 442 000

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:

1

Driftsutgifter

174 821 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 000

174 831 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning:

50

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

601 000 000

601 000 000

273

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning:

50

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

164 495 000

164 495 000

274

Universitetssenteret på Svalbard:

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

139 842 000

139 842 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

179 803 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 514 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

97 304 000

286 621 000

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene:

1

Driftsutgifter

19 303 000

19 303 000

285

Norges forskningsråd:

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 830 078 000

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 408 881 000

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

791 409 000

55

Virksomhetskostnader

783 617 000

4 813 985 000

286

Regionale forskningsfond:

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

189 119 000

189 119 000

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter:

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

218 120 000

218 120 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak:

21

Spesielle driftsutgifter

141 073 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

288 845 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres

2 390 128 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

646 902 000

75

UNESCO-kontingent

24 944 000

76

UNESCO-formål

4 109 000

3 496 001 000

289

Vitenskapelige priser:

51

Holbergprisen

17 341 000

71

Abelprisen

16 288 000

72

Kavliprisen

11 340 000

44 969 000

Sum Høyere utdanning og forskning

49 558 862 000

Integrering og mangfold

290

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

292 960 000

292 960 000

291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

65 512 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

53 530 000

50

Norges forskningsråd

7 210 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

7 545 633 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

1 714 150 000

62

Kommunale innvandrertiltak

225 011 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 284 000

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

124 443 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

8 103 000

73

Tilskudd

20 114 000

9 765 990 000

292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

80 268 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

31 420 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 234 850 000

1 346 538 000

Sum Integrering og mangfold

11 405 488 000

Sum Kunnskapsdepartementet

76 535 176 000

Kulturdepartementet

Administrasjon

300

Kulturdepartementet:

1

Driftsutgifter

176 100 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 210 000

177 310 000

Sum Administrasjon

177 310 000

Frivillighetsformål

315

Frivillighetsformål:

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 290 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 700 000 000

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

4 540 000

75

Herreløs arv til frivillige organisasjoner

8 168 000

76

Tilskudd til fritidsaktivitet for barn og unge

10 000 000

78

Ymse faste tiltak

13 220 000

79

Til disposisjon

6 810 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

194 500 000

86

Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

26 000 000

1 969 528 000

Sum Frivillighetsformål

1 969 528 000

Kulturformål

320

Norsk kulturråd:

1

Driftsutgifter

187 800 000

51

Fond for lyd og bilde

43 960 000

55

Norsk kulturfond

1 008 060 000

1 239 820 000

321

Kunstnerformål:

71

Statsstipend

10 410 000

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

208 680 000

74

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

154 780 000

75

Vederlagsordninger, kan overføres

220 120 000

593 990 000

322

Bygg og offentlige rom:

1

Driftsutgifter

23 750 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

37 470 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

290 600 000

78

Ymse faste tiltak

3 960 000

368 280 000

323

Musikk og scenekunst:

1

Driftsutgifter

99 135 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

65 190 000

22

Forsvarets musikk

48 750 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

22 200 000

70

Nasjonale institusjoner

1 548 890 000

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

817 730 000

73

Region- og distriktsopera

64 870 000

78

Ymse faste tiltak

329 069 000

2 995 834 000

325

Allmenne kulturformål:

1

Driftsutgifter

74 550 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 800 000

52

Norges forskningsråd

14 155 000

71

Kultur som næring

65 940 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

11 860 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

40 000 000

78

Ymse faste tiltak

51 220 000

79

Til disposisjon, kan nyttes under post 1

10 600 000

82

Nobels Fredssenter

32 890 000

86

Talentutvikling

39 250 000

365 265 000

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål:

1

Driftsutgifter

722 180 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 055 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

52 800 000

73

Språkorganisasjoner

32 310 000

74

Det Norske Samlaget

19 195 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

11 830 000

78

Ymse faste tiltak

63 475 000

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

49 055 000

966 900 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.:

1

Driftsutgifter

79 350 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

3 710 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

6 100 000

89 160 000

328

Museum og visuell kunst:

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 076 125 000

78

Ymse faste tiltak

128 520 000

2 204 645 000

329

Arkivformål:

1

Driftsutgifter

392 100 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

4 582 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

49 200 000

78

Ymse faste tiltak

12 015 000

457 897 000

Sum Kulturformål

9 281 791 000

Medieformål m.m.

334

Filmformål m.m.:

1

Driftsutgifter

115 150 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 540 000

50

Filmfondet

527 160 000

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

71 360 000

73

Regional filmsatsing, kan overføres

110 210 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

18 670 000

78

Ymse faste tiltak

9 170 000

858 260 000

335

Medieformål:

1

Driftsutgifter

53 220 000

21

Spesielle driftsutgifter

2 420 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

135 000 000

71

Mediestøtte

415 230 000

73

Medieforskning

22 706 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

20 400 000

79

Norsk rikskringkasting AS - NRK

6 413 342 000

7 062 318 000

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk:

70

Kompensasjon

50 500 000

50 500 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser:

1

Driftsutgifter

86 120 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 780 000

91 900 000

Sum Medieformål m.m.

8 062 978 000

Likestilling og ikke-diskriminering

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda:

1

Driftsutgifter

22 260 000

22 260 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

14 240 000

70

Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

18 465 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

12 235 000

73

Likestillingssentre

15 745 000

60 685 000

352

Nedsatt funksjonsevne:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

21 470 000

70

Funksjonshemmedes organisasjoner

232 995 000

71

Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan overføres, kan nyttes under post 21

29 875 000

72

Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet

17 860 000

302 200 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet:

50

Basisbevilgning

48 020 000

48 020 000

Sum Likestilling og ikke-diskriminering

433 165 000

Sum Kulturdepartementet

19 924 772 000

Justis- og beredskapsdepartementet

Administrasjon

400

Justis- og beredskapsdepartementet:

1

Driftsutgifter

477 434 000

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

34 593 000

50

Norges forskningsråd

56 193 000

70

Overføringer til private

12 315 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

14 889 000

595 424 000

Sum Administrasjon

595 424 000

Rettsvesen

410

Domstolene:

1

Driftsutgifter

2 596 717 000

21

Spesielle driftsutgifter

84 135 000

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

2 653 000

2 683 505 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter:

1

Driftsutgifter

231 486 000

21

Spesielle driftsutgifter

36 998 000

268 484 000

Sum Rettsvesen

2 951 989 000

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgen:

1

Driftsutgifter

4 780 033 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1

92 054 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

195 036 000

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres

83 608 000

70

Tilskudd

30 231 000

5 180 962 000

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter:

1

Driftsutgifter

191 272 000

191 272 000

Sum Kriminalomsorg

5 372 234 000

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten:

1

Driftsutgifter

18 622 616 000

21

Spesielle driftsutgifter

137 495 000

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

9 436 000

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

26 819 000

25

Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning

95 528 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

950 030 000

48

Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres

92 100 000

70

Tilskudd

66 446 000

71

Tilskudd Norsk rettsmuseum

6 197 000

73

Tilskudd til EUs grense- og visumfond

236 635 000

20 243 302 000

442

Politihøgskolen:

1

Driftsutgifter

633 984 000

633 984 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

1

Driftsutgifter

982 580 000

982 580 000

445

Den høyere påtalemyndighet:

1

Driftsutgifter

277 795 000

277 795 000

446

Den militære påtalemyndighet:

1

Driftsutgifter

9 058 000

9 058 000

448

Grensekommissæren:

1

Driftsutgifter

5 745 000

5 745 000

Sum Politi og påtalemyndighet

22 152 464 000

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Driftsutgifter

908 219 000

21

Spesielle driftsutgifter

7 606 000

22

Spesielle driftsutgifter - Nødnett

477 543 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

173 194 000

70

Overføringer til private

6 878 000

1 573 440 000

452

Sentral krisehåndtering:

1

Driftsutgifter

26 849 000

26 849 000

453

Sivil klareringsmyndighet:

1

Driftsutgifter

32 527 000

32 527 000

454

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsutgifter

700 023 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 315 361 000

3 015 384 000

455

Redningstjenesten:

1

Driftsutgifter

111 310 000

21

Spesielle driftsutgifter

28 959 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 074 000

71

Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

56 819 000

72

Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

122 320 000

73

Tilskudd til Redningsselskapet

106 393 000

431 875 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet:

1

Driftsutgifter

370 306 000

370 306 000

Sum Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 450 381 000

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker:

1

Driftsutgifter

48 316 000

48 316 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.:

1

Driftsutgifter

1 068 646 000

1 068 646 000

467

Norsk Lovtidend:

1

Driftsutgifter

4 404 000

4 404 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker:

1

Driftsutgifter

20 230 000

20 230 000

469

Vergemålsordningen:

1

Driftsutgifter

259 847 000

21

Spesielle driftsutgifter

138 546 000

398 393 000

Sum Andre virksomheter

1 539 989 000

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp:

1

Driftsutgifter

619 338 000

72

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

57 955 000

677 293 000

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning:

71

Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

113 141 000

72

Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning

63 399 000

73

Stortingets rettferdsvederlagsordning

26 536 000

203 076 000

473

Statens sivilrettsforvaltning:

1

Driftsutgifter

77 021 000

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

359 600 000

436 621 000

474

Konfliktråd:

1

Driftsutgifter

139 495 000

60

Tilskudd til kommuner, kan overføres

13 202 000

70

Tilskudd

21 921 000

174 618 000

475

Bobehandling:

1

Driftsutgifter

148 999 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 825 000

156 824 000

Sum Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

1 648 432 000

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet:

50

Tilskudd

375 808 000

375 808 000

Sum Svalbardbudsjettet

375 808 000

Beskyttelse og innvandring

490

Utlendingsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

1 012 202 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

643 848 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

22 083 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

4 632 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

66 972 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

163 510 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

85 374 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 217 000

72

Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning

73 078 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60

21 920 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

36 424 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

28 233 000

2 166 493 000

491

Utlendingsnemnda:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

285 316 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

12 625 000

297 941 000

Sum Beskyttelse og innvandring

2 464 434 000

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

42 551 155 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Administrasjon

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

1

Driftsutgifter

417 296 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

76 599 000

23

Husleie for fellesareal m.m.

25 326 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 039 000

27

Felles IKT-løsning, kan overføres

40 596 000

50

Forskningsprogrammer

70 632 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

2 994 000

637 482 000

502

Tariffavtalte avsetninger:

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

195 000 000

195 000 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:

1

Driftsutgifter

640 329 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

61 157 000

22

Fellesutgifter

134 672 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

21 083 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

8 779 000

866 020 000

Sum Administrasjon

1 698 502 000

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene:

1

Driftsutgifter

1 896 952 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

172 308 000

2 069 260 000

Sum Fylkesmannsembetene

2 069 260 000

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

179 000 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

30 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 471 200 000

34

Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

7 500 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

28 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

829 600 000

2 545 300 000

531

Eiendommer til kongelige formål:

1

Driftsutgifter

27 207 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

63 605 000

90 812 000

532

Utvikling av Fornebuområdet:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

97 000

30

Investeringer, kan overføres

200 000

297 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen:

1

Driftsutgifter

21 008 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

35 000 000

56 008 000

Sum Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

2 692 417 000

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

540

Digitaliseringsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

233 339 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 108 000

22

Bruk av nasjonale felleskomponenter

80 000 000

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres

111 585 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

146 077 000

26

StimuLab, kan overføres

20 298 000

28

Altinn, kan overføres

221 548 000

71

IT-standardisering

811 000

857 766 000

541

IT- og ekompolitikk:

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

20 723 000

50

Forskningsprogrammer

205 617 000

60

Bredbåndsutbygging

256 142 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

15 287 000

497 769 000

542

Internasjonalt samarbeid:

1

Driftsutgifter

4 882 000

70

Internasjonale program, kan overføres

73 788 000

78 670 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1

Driftsutgifter

231 933 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 785 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

141 369 000

389 087 000

Sum Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1 823 292 000

Personvern

545

Datatilsynet:

1

Driftsutgifter

66 478 000

66 478 000

546

Personvernnemnda:

1

Driftsutgifter

2 564 000

2 564 000

Sum Personvern

69 042 000

Distrikts- og regionalpolitikk

553

Regional- og distriktsutvikling:

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

763 307 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

16 411 000

63

Interreg og Arktis 2030

101 404 000

65

Omstilling

66 000 000

74

Klynger og innovasjon

215 954 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

30 870 000

1 193 946 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling:

1

Driftsutgifter

33 343 000

73

Merkur, kan overføres

59 409 000

92 752 000

Sum Distrikts- og regionalpolitikk

1 286 698 000

Samiske formål

560

Samiske formål:

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

512 861 000

51

Divvun

7 428 000

55

Samisk høgskole

5 363 000

525 652 000

563

Internasjonalt reindriftssenter:

1

Driftsutgifter

6 508 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 789 000

9 297 000

Sum Samiske formål

534 949 000

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter:

22

Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

1 107 000

60

Rom, kan overføres

3 617 000

70

Nasjonale minoriteter

7 257 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

7 186 000

73

Kvensk språk og kultur

10 500 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom

14 024 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25

5 027 000

48 718 000

Sum Nasjonale minoriteter

48 718 000

Kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

34 542 000

60

Innbyggertilskudd

137 050 768 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

785 079 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 204 969 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

1 084 000 000

65

Regionsentertilskudd

196 855 000

66

Veksttilskudd

203 885 000

67

Storbytilskudd

581 233 000

142 141 331 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner:

60

Innbyggertilskudd

35 761 708 000

62

Nord-Norge-tilskudd

697 702 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

382 000 000

36 841 410 000

573

Kommunereform:

60

Kommunesammenslåing

871 786 000

871 786 000

575

Ressurskrevende tjenester:

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

10 767 694 000

10 767 694 000

577

Tilskudd til de politiske partier:

1

Driftsutgifter

8 600 000

70

Sentrale organisasjoner

322 462 000

71

Kommunale organisasjoner

33 592 000

73

Fylkesorganisasjoner

73 402 000

75

Fylkesungdomsorganisasjoner

21 803 000

76

Sentrale ungdomsorganisasjoner

8 215 000

468 074 000

578

Valgdirektoratet:

1

Driftsutgifter

57 436 000

57 436 000

579

Valgutgifter:

1

Driftsutgifter

11 662 000

11 662 000

Sum Kommunesektoren mv.

191 159 393 000

Bolig, bomiljø og bygg

581

Bolig- og bomiljøtiltak:

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

2 842 343 000

76

Utleieboliger, kan overføres

485 067 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

11 229 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

50 000 000

3 388 639 000

585

Husleietvistutvalget:

1

Driftsutgifter

30 821 000

30 821 000

587

Direktoratet for byggkvalitet:

1

Driftsutgifter

105 022 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

51 085 000

156 107 000

Sum Bolig, bomiljø og bygg

3 575 567 000

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling:

61

Byvekstavtaler, kan overføres

21 348 000

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

63 235 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 175 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

6 696 000

111 454 000

595

Statens kartverk:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

913 380 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

293 827 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

7 636 000

1 214 843 000

Sum Planlegging, byutvikling og geodata

1 326 297 000

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

206 284 135 000

Arbeids- og sosialdepartementet

Administrasjon

600

Arbeids- og sosialdepartementet:

1

Driftsutgifter

219 270 000

219 270 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.:

21

Spesielle driftsutgifter

59 575 000

22

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

33 000 000

50

Norges forskningsråd

171 205 000

70

Tilskudd

43 130 000

71

Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

70 000 000

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

16 715 000

393 625 000

Sum Administrasjon

612 895 000

Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

72 910 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

361 310 000

434 220 000

605

Arbeids- og velferdsetaten:

1

Driftsutgifter

12 164 655 000

21

Spesielle driftsutgifter

34 215 000

22

Forsknings- og utredningsaktiviteter

58 635 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

308 205 000

12 565 710 000

606

Trygderetten:

1

Driftsutgifter

82 545 000

82 545 000

Sum Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

13 082 475 000

Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

611

Pensjoner av statskassen:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

16 000 000

16 000 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

5 458 000 000

22

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

-13 000 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

179 000 000

5 624 000 000

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

1 000 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

24 000 000

25 000 000

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse:

1

Driftsutgifter

31 000 000

70

Tap/avskrivninger

2 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning

10 300 000 000

10 333 000 000

615

Yrkesskadeforsikring:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

93 000 000

93 000 000

616

Gruppelivsforsikring:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

214 000 000

214 000 000

Sum Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

16 305 000 000

Tiltak for bedrede levekår mv.

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering:

21

Spesielle driftsutgifter

83 150 000

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

151 460 000

70

Frivillig arbeid, kan overføres

125 250 000

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

14 100 000

373 960 000

Sum Tiltak for bedrede levekår mv.

373 960 000

Arbeidsmarked

634

Arbeidsmarkedstiltak:

1

Driftsutgifter

259 745 000

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

7 079 465 000

77

Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

1 603 812 000

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

70 300 000

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

73 900 000

9 087 222 000

635

Ventelønn:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

7 000 000

7 000 000

Sum Arbeidsmarked

9 094 222 000

Arbeidsmiljø og sikkerhet

640

Arbeidstilsynet:

1

Driftsutgifter

689 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

16 100 000

706 000 000

642

Petroleumstilsynet:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

294 400 000

21

Spesielle driftsutgifter

30 200 000

324 600 000

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt:

50

Statstilskudd

152 200 000

152 200 000

646

Pionerdykkere i Nordsjøen:

72

Tilskudd, kan overføres

3 388 000

3 388 000

648

Arbeidsretten, Riksmekleren mv.:

1

Driftsutgifter

20 730 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1

1 100 000

70

Tilskudd til faglig utvikling

2 000 000

23 830 000

649

Treparts bransjeprogrammer:

21

Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer

2 410 000

2 410 000

Sum Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 212 428 000

Kontantytelser

660

Krigspensjon:

70

Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

48 000 000

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

144 000 000

192 000 000

664

Pensjonstrygden for sjømenn:

70

Tilskudd

29 000 000

29 000 000

665

Pensjonstrygden for fiskere:

70

Tilskudd

43 000 000

43 000 000

666

Avtalefestet pensjon (AFP):

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

2 760 000 000

2 760 000 000

667

Supplerende stønad til personer over 67 år:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

328 000 000

328 000 000

Sum Kontantytelser

3 352 000 000

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

44 032 980 000

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet mv.

700

Helse- og omsorgsdepartementet:

1

Driftsutgifter

240 179 000

240 179 000

701

E-helse, helseregistre mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

486 537 000

70

Norsk Helsenett SF

152 297 000

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 666 000

72

Nasjonale e-helseløsninger

490 900 000

1 168 400 000

702

Beredskap:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

25 426 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 002 000

29 428 000

703

Internasjonalt samarbeid:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 926 000

71

Internasjonale organisasjoner

53 017 000

58 943 000

704

Helsearkivet:

1

Driftsutgifter

64 590 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 542 000

73 132 000

708

Eldreombud:

1

Driftsutgifter

7 000 000

7 000 000

709

Pasient- og brukerombud:

1

Driftsutgifter

73 326 000

73 326 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet mv.

1 650 408 000

Folkehelse mv.

710

Vaksiner mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

303 925 000

303 925 000

712

Bioteknologirådet:

1

Driftsutgifter

14 944 000

14 944 000

714

Folkehelse:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

142 324 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

94 813 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

133 966 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

20 565 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

65 146 000

456 814 000

717

Legemiddeltiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 775 000

70

Tilskudd

60 020 000

71 795 000

Sum Folkehelse mv.

847 478 000

Spesialisthelsetjenester

732

Regionale helseforetak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

19 401 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

945 110 000

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

566 434 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

56 113 159 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

19 588 777 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

14 916 217 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

13 261 484 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

39 960 745 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

3 145 547 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 234 392 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

7 378 243 000

81

Protonsenter, kan overføres

26 032 000

82

Investeringslån, kan overføres

5 782 762 000

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, overslagsbevilgning

186 000 000

86

Driftskreditter

4 459 000 000

167 583 303 000

733

Habilitering og rehabilitering:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

12 755 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

134 432 000

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

1 245 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

3 340 000

151 772 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak:

1

Driftsutgifter

72 707 000

21

Spesielle driftsutgifter

57 335 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

2 873 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

89 841 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

13 138 000

235 894 000

737

Historiske pensjonskostnader:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

94 944 000

94 944 000

Sum Spesialisthelsetjenester

168 065 913 000

Sentral helseforvaltning

740

Helsedirektoratet:

1

Driftsutgifter

1 222 348 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

27 441 000

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

84 529 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

66 915 000

1 401 233 000

741

Norsk pasientskadeerstatning:

1

Driftsutgifter

218 255 000

70

Advokatutgifter

47 285 000

71

Særskilte tilskudd

20 634 000

286 174 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

1

Driftsutgifter

149 132 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 755 000

164 887 000

744

Direktoratet for e-helse:

1

Driftsutgifter

177 280 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

148 913 000

326 193 000

745

Folkehelseinstituttet:

1

Driftsutgifter

1 065 075 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

145 287 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 789 000

1 223 151 000

746

Statens legemiddelverk:

1

Driftsutgifter

308 275 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 805 000

339 080 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

1

Driftsutgifter

110 648 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 127 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 606 000

128 381 000

748

Statens helsetilsyn:

1

Driftsutgifter

161 466 000

161 466 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten:

1

Driftsutgifter

40 092 000

40 092 000

Sum Sentral helseforvaltning

4 070 657 000

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

761

Omsorgstjeneste:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

192 152 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

10 449 000

61

Vertskommuner

940 311 000

63

Investeringstilskudd - rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

4 035 632 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

866 000 000

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

1 518 382 000

67

Utviklingstiltak

66 602 000

68

Kompetanse og innovasjon

400 857 000

69

Investeringstilskudd - netto tilvekst, kan overføres

403 300 000

71

Frivillig arbeid mv.

17 969 000

72

Landsbystiftelsen

83 181 000

73

Særlige omsorgsbehov

55 829 000

75

Andre kompetansetiltak

10 942 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

119 632 000

8 721 238 000

762

Primærhelsetjeneste:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

121 061 000

60

Forebyggende helsetjenester

453 458 000

61

Fengselshelsetjeneste

181 184 000

63

Allmennlegetjenester

322 781 000

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

4 018 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

45 040 000

73

Seksuell helse, kan overføres

58 119 000

74

Stiftelsen Amathea

25 228 000

1 210 889 000

765

Psykisk helse, rus og vold:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

129 598 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

238 690 000

62

Rusarbeid, kan overføres

492 460 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

168 797 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

412 935 000

73

Utviklingstiltak mv.

160 503 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

308 898 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

215 145 000

2 127 026 000

769

Utredningsvirksomhet mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

14 894 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 601 000

16 495 000

Sum Helse- og omsorgstjenester i kommunene

12 075 648 000

Tannhelse

770

Tannhelsetjenester:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

34 912 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

307 346 000

342 258 000

Sum Tannhelse

342 258 000

Kunnskap og kompetanse

780

Forskning:

50

Norges forskningsråd mv.

252 167 000

252 167 000

781

Forsøk og utvikling mv.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

52 978 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

75 544 000

128 522 000

783

Personell:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

125 686 000

61

Tilskudd til kommuner

132 508 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

25 745 000

283 939 000

Sum Kunnskap og kompetanse

664 628 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

187 716 990 000

Barne- og familiedepartementet

Administrasjon

800

Barne- og familiedepartementet:

1

Driftsutgifter

151 109 000

21

Spesielle driftsutgifter

11 549 000

162 658 000

Sum Administrasjon

162 658 000

Familie og oppvekst

840

Tiltak mot vold og overgrep:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62

23 683 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

101 762 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1

104 954 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

31 925 000

262 324 000

841

Samliv og konfliktløsning:

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

11 623 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

11 989 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

5 160 000

70

Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842, post 1 og kap. 858, post 1

24 636 000

53 408 000

842

Familievern:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

353 905 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 902 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

219 201 000

605 008 000

843

Adopsjonsstøtte:

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

11 000 000

11 000 000

844

Kontantstøtte:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

1 560 000 000

1 560 000 000

845

Barnetrygd:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

16 459 000 000

16 459 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71

36 792 000

50

Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

8 073 000

60

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

42 890 000

61

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

356 969 000

62

Utvikling i kommunene

111 842 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

160 288 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

21 393 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

11 739 000

749 986 000

847

EUs ungdomsprogram:

1

Driftsutgifter, kan overføres

8 597 000

8 597 000

848

Barneombudet:

1

Driftsutgifter

22 364 000

22 364 000

Sum Familie og oppvekst

19 731 687 000

Barnevernet

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:

1

Driftsutgifter

234 427 000

234 427 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet:

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

76 772 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

7 814 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

20 116 000

50

Forskning og utvikling

17 411 000

60

Kommunalt barnevern

800 000 000

61

Utvikling i kommunene

53 871 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

25 900 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

37 026 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21

121 518 000

1 160 428 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

3 942 140 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 768 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

2 772 493 000

60

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1

373 459 000

7 112 860 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

1

Driftsutgifter

118 729 000

118 729 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten:

1

Driftsutgifter

590 813 000

21

Spesielle driftsutgifter

19 723 000

610 536 000

Sum Barnevernet

9 236 980 000

Forbrukerpolitikk

860

Forbrukerrådet:

50

Basisbevilgning

138 545 000

51

Markedsportaler

20 711 000

159 256 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge:

70

Driftstilskudd

10 915 000

10 915 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 304 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

9 922 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 492 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

6 514 000

20 232 000

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget:

1

Driftsutgifter

14 361 000

14 361 000

868

Forbrukertilsynet:

1

Driftsutgifter

34 078 000

34 078 000

Sum Forbrukerpolitikk

238 842 000

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

880

Den norske kirke:

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 198 279 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet

104 622 000

2 302 901 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.:

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

414 915 000

75

Tilskudd til private kirkebygg

5 135 000

78

Ymse faste tiltak

14 899 000

434 949 000

882

Kirkebygg og gravplasser:

60

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

60 741 000

61

Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

20 000 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

17 890 000

98 631 000

Sum Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

2 836 481 000

Sum Barne- og familiedepartementet

32 206 648 000

Nærings- og fiskeridepartementet

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet:

1

Driftsutgifter

436 511 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

57 150 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 000 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

248 000 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

38 750 000

71

Miljøtiltak Raufoss

2 050 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 900 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

30 750 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 050 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

10 270 000

76

Tilskudd til Standard Norge

34 550 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

13 000 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 550 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 150 000

903 681 000

902

Justervesenet:

1

Driftsutgifter

124 200 000

21

Spesielle driftsutgifter

80 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 150 000

133 430 000

903

Norsk akkreditering:

1

Driftsutgifter

56 100 000

56 100 000

904

Brønnøysundregistrene:

1

Driftsutgifter

348 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

21 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

188 000 000

558 150 000

905

Norges geologiske undersøkelse:

1

Driftsutgifter

189 300 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 000 000

258 300 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

1

Driftsutgifter

60 000 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

7 000 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

7 500 000

74 500 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering:

1

Driftsutgifter

49 950 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

177 000 000

30

Opprydding Søve

21 600 000

248 550 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 173 300 000

2 173 300 000

910

Sjøfartsdirektoratet:

1

Driftsutgifter

428 350 000

428 350 000

911

Konkurransetilsynet:

1

Driftsutgifter

120 850 000

120 850 000

912

Klagenemndssekretariatet:

1

Driftsutgifter

28 920 000

28 920 000

915

Regelrådet:

1

Driftsutgifter

11 200 000

11 200 000

917

Fiskeridirektoratet:

1

Driftsutgifter

417 500 000

21

Spesielle driftsutgifter

11 200 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

90 000 000

518 700 000

919

Diverse fiskeriformål:

22

Innsats mot marin forsøpling

5 000 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

3 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

7 300 000

272 200 000

Sum Forvaltning og rammebetingelser

5 786 231 000

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd:

50

Tilskudd til forskning

2 089 400 000

2 089 400 000

922

Romvirksomhet:

50

Norsk Romsenter

72 150 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

225 300 000

71

Internasjonal romvirksomhet

486 800 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

21 500 000

73

EUs romprogrammer

415 600 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

43 700 000

95

Egenkapital Space Norway AS

72 558 000

1 337 608 000

923

Havforskningsinstituttet:

1

Driftsutgifter

633 250 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

416 600 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

170 000 000

1 219 850 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:

70

Tilskudd

6 850 000

6 850 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:

1

Driftsutgifter

168 450 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

88 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

42 000 000

298 450 000

928

Annen marin forskning og utvikling:

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

65 500 000

72

Tilskudd til Nofima AS

98 550 000

164 050 000

929

Institutt for energiteknikk:

70

Tilskudd til drift av atomanlegg

328 150 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

73 100 000

401 250 000

930

Design og arkitektur Norge:

70

Tilskudd

65 000 000

65 000 000

935

Patentstyret:

1

Driftsutgifter

283 300 000

283 300 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter:

1

Driftsutgifter

8 150 000

8 150 000

Sum Forskning og innovasjon

5 873 908 000

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 500 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

48 900 000

59 400 000

Sum Markedsadgang og eksport

59 400 000

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap:

21

Spesielle driftsutgifter

22 800 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

90

Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

455 000 000

91

Kapitalinnskudd, Investinor AS

92 000 000

864 800 000

Sum Statlig eierskap

864 800 000

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

12 584 339 000

Landbruks- og matdepartementet

Administrasjon m.m.

1100

Landbruks- og matdepartementet:

1

Driftsutgifter

163 404 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 738 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

288 000

182 150 000

Sum Administrasjon m.m.

182 150 000

Matpolitikk

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet:

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

120 606 000

120 606 000

1115

Mattilsynet:

1

Driftsutgifter

1 369 024 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 331 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1 386 555 000

Sum Matpolitikk

1 507 161 000

Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

1136

Kunnskapsutvikling m.m.:

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

233 816 000

233 816 000

1137

Forskning og innovasjon:

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

241 761 000

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

187 815 000

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000 000

70

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres

1 000 000

71

Bioøkonomiordningen, kan overføres

2 908 000

603 484 000

Sum Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

837 300 000

Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

1138

Støtte til organisasjoner m.m.:

70

Støtte til organisasjoner

39 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

7 927 000

48 527 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer:

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 205 000

30 205 000

1140

Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.:

1

Driftsutgifter

16 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

22 000 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

41 278 000

79 278 000

1141

Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.:

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

4 500 000

75

Organisasjoner - høstbare viltressurser

6 889 000

11 389 000

1142

Landbruksdirektoratet:

1

Driftsutgifter

241 733 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 676 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

170 286 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

4 513 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

452 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

160 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

20 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

674 637 000

1148

Naturskade - erstatninger:

71

Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning

168 000 000

168 000 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket:

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

3 488 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

79 774 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

38 944 000

122 206 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14 533 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

1 250 553 000

70

Markedsregulering, kan overføres

303 747 000

71

Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

43 000 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 800 600 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 404 044 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

281 980 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 547 195 000

16 645 652 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen:

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

36 600 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

88 200 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

136 100 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn:

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 123 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 090 000

24 213 000

Sum Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

17 940 207 000

Sum Landbruks- og matdepartementet

20 466 818 000

Samferdselsdepartementet

Administrasjon m.m.

1300

Samferdselsdepartementet:

1

Driftsutgifter

184 800 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

28 400 000

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

69 000 000

72

Tilskudd til samferdselsberedskap

3 000 000

285 200 000

1301

Forskning og utvikling mv.:

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

14 500 000

50

Samferdselsforskning, kan overføres

144 900 000

159 400 000

Sum Administrasjon m.m.

444 600 000

Luftfartsformål

1310

Flytransport:

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

718 100 000

718 100 000

1311

Tilskudd til regionale flyplasser:

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres

29 800 000

29 800 000

1313

Luftfartstilsynet:

1

Driftsutgifter

245 500 000

245 500 000

1314

Statens havarikommisjon for transport:

1

Driftsutgifter

84 900 000

84 900 000

Sum Luftfartsformål

1 078 300 000

Veiformål

1320

Statens vegvesen:

1

Driftsutgifter

4 872 700 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

6 431 800 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

2 214 600 000

29

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 212 000 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1330, post 66

13 229 400 000

31

Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30

1 080 000 000

36

E16 over Filefjell, kan overføres

50 000 000

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

254 300 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

25 800 000

65

Tilskudd til fylkesveier

100 000 000

72

Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres

1 487 900 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 400 000 000

32 358 500 000

1321

Nye Veier AS:

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 605 700 000

5 605 700 000

1323

Vegtilsynet:

1

Driftsutgifter

19 200 000

19 200 000

Sum Veiformål

37 983 400 000

Særskilte transporttiltak

1330

Særskilte transporttiltak:

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

236 500 000

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

2 070 000 000

65

Konkurransen Smartere transport, kan overføres

16 100 000

66

Belønningsmidler til tilskuddsordninger i byområder, kan overføres

2 650 500 000

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes

856 100 000

76

Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

57 200 000

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

14 600 000

5 901 000 000

Sum Særskilte transporttiltak

5 901 000 000

Jernbaneformål

1352

Jernbanedirektoratet:

1

Driftsutgifter

365 600 000

21

Spesielle driftsutgifter - planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72

248 700 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

4 024 200 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74

8 677 500 000

72

Kjøp av infrastrukturtjenester - planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73

1 602 900 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester - investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74

11 569 700 000

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

88 000 000

26 576 600 000

1354

Statens jernbanetilsyn:

1

Driftsutgifter

74 800 000

21

Spesielle driftsutgifter - tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

21 100 000

95 900 000

1357

Mantena AS:

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser, kan overføres

109 100 000

109 100 000

Sum Jernbaneformål

26 781 600 000

Kystforvaltning

1360

Kystverket:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

1 869 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

45 200 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

244 300 000

34

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

25 800 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

192 500 000

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

33 300 000

71

Tilskudd til havnesamarbeid

10 900 000

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

50 000 000

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

51 300 000

74

Tilskudd til kystkultur

10 500 000

2 532 800 000

1361

Samfunnet Jan Mayen:

1

Driftsutgifter

55 500 000

55 500 000

1362

Senter for oljevern og marint miljø:

50

Tilskudd

27 300 000

27 300 000

Sum Kystforvaltning

2 615 600 000

Posttjenester

1370

Posttjenester:

70

Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres

617 400 000

617 400 000

Sum Posttjenester

617 400 000

Sum Samferdselsdepartementet

75 421 900 000

Klima- og miljødepartementet

Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

1400

Klima- og miljødepartementet:

1

Driftsutgifter

293 006 000

21

Spesielle driftsutgifter

102 724 000

50

Helhetlig profilering, grønne løsninger

10 514 000

51

Den naturlige skolesekken

10 169 000

70

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

52 541 000

71

Internasjonale organisasjoner

89 371 000

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

5 002 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

101 328 000

664 655 000

1410

Kunnskap om klima og miljø:

21

Miljøovervåking

268 937 000

22

Miljøkartlegging

122 208 000

23

MAREANO, kan overføres

45 577 000

50

Basisbevilgninger under Norges forskningsråd til miljøforskningsinstituttene

200 961 000

51

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

334 753 000

53

Internasjonalt samarbeid om miljøforskning

7 083 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

38 007 000

72

Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet

5 145 000

1 022 671 000

1411

Artsdatabanken:

1

Driftsutgifter

32 587 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

7 122 000

70

Tilskudd til arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21

29 666 000

69 375 000

1412

Meteorologiformål:

50

Meteorologisk institutt

339 635 000

70

Internasjonale samarbeidsprosjekt

146 127 000

485 762 000

Sum Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 242 463 000

Klima, naturmangfold og forurensning

1420

Miljødirektoratet:

1

Driftsutgifter

712 534 000

21

Spesielle driftsutgifter

306 097 000

22

Statlige vannmiljøtiltak

242 770 000

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres

149 260 000

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

30 167 000

31

Tiltak i verneområder, kan overføres

89 419 000

34

Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

2 053 000

35

Statlige erverv, skogvern, kan overføres

454 612 000

36

Statlige erverv, marint vern, kan overføres

6 200 000

38

Restaurering av myr og annen våtmark, kan overføres

16 625 000

39

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79

12 483 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres

187 832 000

63

Returordning for kasserte fritidsbåter

2 000 000

64

Skrantesykeprøver fra fallvilt

1 200 000

65

Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold

20 560 000

69

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79

74 962 000

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres

40 792 000

71

Marin forsøpling, kan overføres

70 290 000

72

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

141 361 000

73

Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres

80 426 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

1 472 500 000

75

Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

586 176 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

170 659 000

77

Diverse organisasjoner og stiftelser m.m.

15 416 000

78

Friluftsformål, kan overføres

183 891 000

79

Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69

450 000

81

Naturarv og kulturlandskap, kan overføres, kan nyttes under post 21

66 311 000

82

Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres

45 355 000

83

Tilskudd til tiltak mot fremmede arter, kan overføres

4 000 000

84

Internasjonalt samarbeid

5 508 000

85

Naturinformasjonssentre, kan overføres

75 413 000

5 267 322 000

1422

Miljøvennlig skipsfart:

21

Spesielle driftsutgifter

7 706 000

70

Tilskudd til private, kan nyttes under post 21

26 188 000

33 894 000

1423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:

1

Driftsutgifter

28 518 000

28 518 000

1425

Fisketiltak:

21

Spesielle driftsutgifter

99 000

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

17 145 000

17 244 000

1428

Enova SF:

50

Overføring til Klima- og energifondet

3 184 450 000

3 184 450 000

Sum Klima, naturmangfold og forurensning

8 531 428 000

Kulturminner og kulturmiljø

1429

Riksantikvaren:

1

Driftsutgifter

149 268 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 731 000

22

Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning, kan overføres

30 371 000

60

Kulturminnearbeid i kommunene

8 600 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

33 164 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

159 015 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

58 045 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 575 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

63 926 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

15 949 000

77

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

8 232 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

63 690 000

679 566 000

1432

Norsk kulturminnefond:

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

126 362 000

126 362 000

Sum Kulturminner og kulturmiljø

805 928 000

Nord- og polarområdene

1471

Norsk Polarinstitutt:

1

Driftsutgifter

244 359 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

83 238 000

50

Stipend

522 000

328 119 000

1472

Svalbards miljøvernfond:

50

Overføringer til Svalbards miljøvernfond

20 658 000

20 658 000

1473

Kings Bay AS:

70

Tilskudd

34 893 000

34 893 000

1474

Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning:

50

Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70

23 891 000

70

Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50

28 812 000

52 703 000

Sum Nord- og polarområdene

436 373 000

Internasjonalt klimaarbeid

1481

Klimakvoter:

1

Driftsutgifter, kan overføres

3 002 000

22

Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

290 000 000

23

Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres

310 000

293 312 000

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak:

1

Driftsutgifter

99 573 000

73

Klima- og skogsatsingen, kan overføres

3 081 543 000

3 181 116 000

Sum Internasjonalt klimaarbeid

3 474 428 000

Sum Klima- og miljødepartementet

15 490 620 000

Finansdepartementet

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet:

1

Driftsutgifter

401 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

84 600 000

70

Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

13 100 000

499 300 000

1602

Finanstilsynet:

1

Driftsutgifter

419 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

24 100 000

444 000 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

1

Driftsutgifter

607 400 000

22

Opplæringskontoret OK stat

6 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 600 000

630 300 000

Sum Finansadministrasjon

1 573 600 000

Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

1610

Tolletaten:

1

Driftsutgifter

1 552 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

212 800 000

1 765 000 000

1618

Skatteetaten:

1

Driftsutgifter

6 716 700 000

21

Spesielle driftsutgifter

212 500 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

247 100 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

94 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

111 100 000

70

Tilskudd

5 500 000

7 387 200 000

1619

Skatteklagenemnda:

1

Driftsutgifter

71 200 000

71 200 000

Sum Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

9 223 400 000

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå:

1

Driftsutgifter

607 900 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

259 900 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

25 900 000

893 700 000

Sum Offisiell statistikk

893 700 000

Andre formål

1632

Kompensasjon for merverdiavgift:

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

27 000 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 280 000 000

29 280 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift:

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

7 400 000 000

7 400 000 000

Sum Andre formål

36 680 000 000

Statsgjeld, renter og avdrag mv.

1650

Statsgjeld, renter mv.:

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

10 015 800 000

10 015 800 000

Sum Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 015 800 000

Sum Finansdepartementet

58 386 500 000

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet:

1

Driftsutgifter

830 361 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

132 900 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

9 467 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

86 226 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres

85 393 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

349 024 000

1 493 371 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1

Driftsutgifter, kan overføres

4 414 351 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47

2 994 219 000

7 408 570 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt:

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

198 975 000

198 975 000

1720

Felleskapasiteter i Forsvaret:

1

Driftsutgifter

9 473 868 000

71

Overføring til andre, kan overføres

22 739 000

9 496 607 000

1731

Hæren:

1

Driftsutgifter

5 979 989 000

5 979 989 000

1732

Sjøforsvaret:

1

Driftsutgifter

4 545 051 000

4 545 051 000

1733

Luftforsvaret:

1

Driftsutgifter

5 992 775 000

5 992 775 000

1734

Heimevernet:

1

Driftsutgifter

1 439 422 000

1 439 422 000

1735

Etterretningstjenesten:

21

Spesielle driftsutgifter

2 188 783 000

2 188 783 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

1 638 693 000

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

83 794 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

10 179 932 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

350 000 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

98 154 000

12 350 573 000

1761

Nye kampfly med baseløsning:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45

178 076 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45

5 863 471 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47

779 532 000

6 821 079 000

1790

Kystvakten:

1

Driftsutgifter

1 184 726 000

1 184 726 000

1791

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsutgifter

876 527 000

876 527 000

1792

Norske styrker i utlandet:

1

Driftsutgifter

940 928 000

70

Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund

60 000 000

1 000 928 000

Sum Forsvarsdepartementet

60 977 376 000

Olje- og energidepartementet

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet:

1

Driftsutgifter

190 278 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

16 500 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

6 500 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

12 800 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 500 000

231 078 000

Sum Administrasjon

231 078 000

Petroleum

1810

Oljedirektoratet:

1

Driftsutgifter

309 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

119 000 000

497 500 000

1815

Petoro AS:

70

Administrasjon

360 000 000

360 000 000

Sum Petroleum

857 500 000

Energi og vannressurser

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat:

1

Driftsutgifter

595 000 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

32 000 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

220 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

87 000 000

25

Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser

45 000 000

26

Driftsutgifter, Reguleringsmyndigheten for energi

57 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

20 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

66 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

6 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

7 200 000

1 135 700 000

Sum Energi og vannressurser

1 135 700 000

Forskning og næringsutvikling

1830

Forskning og næringsutvikling:

50

Overføring til Norges forskningsråd

765 000 000

70

Tilskudd til Nordisk Energiforskning

10 000 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

34 000 000

809 000 000

Sum Forskning og næringsutvikling

809 000 000

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering:

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

160 000 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 72

110 000 000

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

143 000 000

72

Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

215 000 000

628 000 000

Sum CO2-håndtering

628 000 000

Sum Olje- og energidepartementet

3 661 278 000

Ymse

2309

Tilfeldige utgifter:

1

Driftsutgifter

5 000 000 000

5 000 000 000

Sum Ymse

5 000 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning:

1

Driftsutgifter

414 877 000

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

7 343 311 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

3 552 532 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning

725 460 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning

1 339 845 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning

787 385 000

74

Tap på utlån

392 500 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

30 728 717 000

45 284 627 000

2412

Husbanken:

1

Driftsutgifter

365 288 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 841 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

70 565 000

71

Tap på lån

12 000 000

72

Rentestøtte

3 000 000

90

Nye lån, overslagsbevilgning

14 810 000 000

15 272 694 000

2421

Innovasjon Norge:

50

Innovasjon - prosjekter, fond

495 000 000

70

Basiskostnader

169 450 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

97 450 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 750 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

480 000 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

565 500 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 400 000

80

Næringstiltak på Svalbard

2 000 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

58 900 000 000

61 041 550 000

2426

Siva SF:

70

Tilskudd

37 200 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

100 000 000

137 200 000

2429

Eksportkredittordningen:

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

118 200 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

90

Utlån

5 000 000 000

5 118 400 000

Sum Statsbankene

126 854 471 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

30

Investeringer

28 000 000 000

28 000 000 000

Sum Statlig petroleumsvirksomhet

28 000 000 000

Statens forretningsdrift

2445

Statsbygg:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 322 749 000

2 Driftsutgifter

1 974 228 000

3 Avskrivninger

1 464 300 000

4 Renter av statens kapital

100 808 000

5 Til investeringsformål

1 132 272 000

-651 141 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

515 000 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

187 000 000

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

327 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

799 745 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

800 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

303 864 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

103 763 000

2 385 231 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-203 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

203 000 000

0

0

2470

Statens pensjonskasse:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

-627 825 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

466 000 000

3 Avskrivninger

121 027 000

5 Til investeringsformål

67 000 000

6 Til reguleringsfond

-42 000 000

-15 798 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

137 062 000

121 264 000

2490

NVE Anlegg:

24

Driftsresultat:

6 Reguleringsfond

-10 000 000

-10 000 000

-10 000 000

Sum Statens forretningsdrift

2 496 495 000

Folketrygden

Foreldrepenger

2530

Foreldrepenger:

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

19 230 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

825 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

485 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

49 000 000

20 589 000 000

Sum Foreldrepenger

20 589 000 000

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn:

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

80 000 000

80 000 000

2541

Dagpenger:

70

Dagpenger, overslagsbevilgning

8 964 800 000

8 964 800 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.:

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

925 000 000

925 000 000

Sum Arbeidsliv

9 969 800 000

Sosiale formål

2620

Stønad til enslig mor eller far:

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning

1 678 000 000

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

122 740 000

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

58 820 000

76

Bidragsforskott

715 000 000

2 574 560 000

2650

Sykepenger:

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

39 890 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

1 460 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

1 100 000 000

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

2 260 000 000

76

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

102 000 000

44 812 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger:

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

28 489 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

168 000 000

72

Legeerklæringer

395 000 000

29 052 000 000

2655

Uførhet:

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning

100 699 500 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

70 000 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

38 000 000

100 807 500 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning

1 616 300 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning

1 570 200 000

72

Stønad til servicehund

5 310 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

130 000 000

74

Tilskudd til biler

799 700 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

3 417 400 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

330 000 000

77

Ortopediske hjelpemidler

1 685 700 000

78

Høreapparater

772 000 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

52 064 000

10 378 674 000

2670

Alderdom:

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

78 750 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

154 780 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsbevilgning

4 360 000 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

6 410 000 000

244 300 000 000

2680

Etterlatte:

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning

1 100 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

810 000 000

72

Særtillegg, overslagsbevilgning

82 000 000

74

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

1 200 000

75

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning

3 900 000

1 997 100 000

2686

Stønad ved gravferd:

70

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

220 000 000

220 000 000

Sum Sosiale formål

434 141 834 000

Helsetjenester

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.:

70

Spesialisthjelp

2 276 700 000

71

Psykologhjelp

336 100 000

72

Tannbehandling

2 200 500 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 147 500 000

5 960 800 000

2751

Legemidler mv.:

70

Legemidler

10 332 000 000

71

Legeerklæringer

8 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 110 000 000

12 450 000 000

2752

Refusjon av egenbetaling:

70

Egenandelstak 1

5 451 274 000

71

Egenandelstak 2

1 039 600 000

6 490 874 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.:

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

454 000 000

70

Allmennlegehjelp

5 434 911 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 238 200 000

72

Jordmorhjelp

70 000 000

73

Kiropraktorbehandling

199 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

192 000 000

7 588 111 000

2756

Andre helsetjenester:

70

Helsetjenester i annet EØS-land

17 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

405 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

245 000 000

667 000 000

2790

Andre helsetiltak:

70

Bidrag

247 000 000

247 000 000

Sum Helsetjenester

33 403 785 000

Sum Folketrygden

498 104 419 000

Statens pensjonsfond utland

2800

Statens pensjonsfond utland:

50

Overføring til fondet

244 951 000 000

244 951 000 000

Sum Statens pensjonsfond utland

244 951 000 000

Totale utgifter:

1 812 560 945 000

Kap.

Post

Kroner

Kroner

Inntekter:

Inntekter under departementene

Regjering

3021

Statsrådet:

2

Diverse refusjoner

100 000

100 000

3024

Regjeringsadvokaten:

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

19 600 000

19 600 000

Sum Regjering

19 700 000

Stortinget og tilknyttede organ

3041

Stortinget:

1

Salgsinntekter

6 300 000

3

Leieinntekter

1 100 000

7 400 000

3051

Riksrevisjonen:

1

Refusjon innland

2 000 000

2

Refusjon utland

300 000

2 300 000

Sum Stortinget og tilknyttede organ

9 700 000

Utenriksdepartementet

3100

Utenriksdepartementet:

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

27 368 000

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

199 348 000

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

45 540 000

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

318 000

91

Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia

3 135 000 000

3 407 574 000

Sum Utenriksdepartementet

3 407 574 000

Kunnskapsdepartementet

3220

Utdanningsdirektoratet:

1

Inntekter ved oppdrag

13 612 000

2

Salgsinntekter mv.

1 295 000

14 907 000

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester:

2

Salgsinntekter mv.

8 884 000

8 884 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

23 617 000

23 617 000

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem:

1

Inntekter ved oppdrag

35 088 000

2

Salgsinntekter mv.

10 775 000

45 863 000

3242

Norges grønne fagskole - Vea:

2

Salgsinntekter mv.

4 878 000

61

Refusjon fra fylkeskommuner

1 268 000

6 146 000

3256

Kompetanse Norge:

1

Inntekter ved oppdrag

8 425 000

2

Salgsinntekter mv.

378 000

8 803 000

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

2

Salgsinntekter mv.

617 000

627 000

3275

Tiltak for høyere utdanning og forskning:

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

10 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

6 236 000

6 236 000

3291

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 223 000

11 223 000

3292

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

28 055 000

28 055 000

Sum Kunnskapsdepartementet

154 371 000

Kulturdepartementet

3300

Kulturdepartementet:

1

Ymse inntekter

88 000

88 000

3320

Norsk kulturråd:

1

Ymse inntekter

4 334 000

4 334 000

3322

Bygg og offentlige rom:

1

Ymse inntekter

139 000

2

Inntekter ved oppdrag

31 832 000

31 971 000

3323

Musikk og scenekunst:

1

Ymse inntekter

345 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

28 772 000

29 117 000

3325

Allmenne kulturformål:

1

Ymse inntekter

2 170 000

2 170 000

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål:

1

Ymse inntekter

21 018 000

2

Inntekter ved oppdrag

16 310 000

37 328 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.:

1

Ymse inntekter

30 710 000

2

Leieinntekter m.m.

4 103 000

34 813 000

3329

Arkivformål:

1

Ymse inntekter

6 804 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 104 000

11 908 000

3334

Filmformål m.m.:

1

Ymse inntekter

5 969 000

2

Inntekter ved oppdrag

6 870 000

12 839 000

3335

Medieformål:

2

Inntekter ved oppdrag

2 554 000

70

Gebyr

1 400 000

3 954 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser:

2

Gebyr - lotterier

8 253 000

4

Gebyr - stiftelser

163 000

7

Inntekter ved oppdrag

6 988 000

15 404 000

Sum Kulturdepartementet

183 926 000

Justis- og beredskapsdepartementet

3400

Justis- og beredskapsdepartementet:

1

Diverse inntekter

5 631 000

2

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

1 000 000

6 631 000

3410

Domstolene:

1

Rettsgebyr

260 596 000

2

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

24 390 000

3

Diverse refusjoner

1 910 000

4

Vernesaker jordskiftedomstolene

2 452 000

289 348 000

3430

Kriminalomsorgen:

2

Arbeidsdriftens inntekter

92 653 000

3

Andre inntekter

25 665 000

4

Tilskudd

2 454 000

120 772 000

3432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter:

3

Andre inntekter

1 087 000

1 087 000

3440

Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten:

1

Gebyr - pass og våpen

450 693 000

2

Refusjoner mv.

269 583 000

3

Salgsinntekter

77 756 000

4

Gebyr - vaktselskap

4 376 000

6

Gebyr - utlendingssaker

296 273 000

7

Gebyr - sivile gjøremål

1 121 054 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

30 998 000

2 250 733 000

3442

Politihøgskolen:

2

Diverse inntekter

17 090 000

3

Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

19 003 000

36 093 000

3444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST):

2

Refusjoner

17 640 000

17 640 000

3445

Den høyere påtalemyndighet:

2

Refusjoner

3 096 000

3 096 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1

Gebyr

154 511 000

2

Refusjoner driftsutgifter Nødnett

33 183 000

3

Diverse inntekter

27 468 000

4

Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett

73 155 000

5

Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett

455 876 000

6

Refusjoner

6 808 000

751 001 000

3454

Redningshelikoptertjenesten:

1

Refusjoner

27 479 000

27 479 000

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet:

1

Inntekter

33 815 000

33 815 000

3469

Vergemålsordningen:

1

Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter

4 295 000

4 295 000

3470

Fri rettshjelp:

1

Tilkjente saksomkostninger m.m.

4 192 000

2

Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter

5 255 000

9 447 000

3473

Statens sivilrettsforvaltning:

1

Diverse inntekter

5 000

5 000

3474

Konfliktråd:

2

Refusjoner

723 000

723 000

3490

Utlendingsdirektoratet:

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

769 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

31 094 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

343 876 000

5

Refusjonsinntekter

7 018 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

21 982 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

20 635 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

113 692 000

539 066 000

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

4 091 231 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:

2

Diverse inntekter

22 761 000

3

Brukerbetaling

62 295 000

85 056 000

3525

Fylkesmannsembetene:

1

Inntekter ved oppdrag

172 308 000

172 308 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen:

2

Diverse inntekter

2 447 000

2 447 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet:

3

Diverse inntekter

433 000

5

Bruk av nasjonale felleskomponenter

80 000 000

6

Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter

799 000

7

Altinn

91 545 000

86

Tvangsmulkt

100 000

172 877 000

3542

Internasjonalt samarbeid:

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 259 000

2 259 000

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1

Diverse gebyrer

597 000

597 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter:

2

Diverse inntekter

2 789 000

3

Leieinntekter

279 000

3 068 000

3585

Husleietvistutvalget:

1

Gebyrer

1 915 000

1 915 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet:

1

Diverse inntekter

108 000

4

Gebyrer

41 000 000

41 108 000

3595

Statens kartverk:

1

Gebyrinntekter tinglysing

450 000 000

2

Salg og abonnement m.m.

149 207 000

3

Samfinansiering

210 324 000

809 531 000

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 291 166 000

Arbeids- og sosialdepartementet

3605

Arbeids- og velferdsetaten:

1

Administrasjonsvederlag

9 715 000

4

Tolketjenester

2 740 000

5

Oppdragsinntekter mv.

28 025 000

6

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

25 825 000

66 305 000

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse:

1

Gebyrinntekter, lån

27 000 000

90

Tilbakebetaling av lån

10 400 000 000

10 427 000 000

3615

Yrkesskadeforsikring:

1

Premieinntekter

101 000 000

101 000 000

3616

Gruppelivsforsikring:

1

Premieinntekter

98 000 000

98 000 000

3634

Arbeidsmarkedstiltak:

85

Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

200 000

200 000

3635

Ventelønn mv.:

1

Refusjon statlig virksomhet mv.

6 000 000

6 000 000

3640

Arbeidstilsynet:

4

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 725 000

5

Tvangsmulkt

6 580 000

6

Refusjoner

3 300 000

7

Byggesaksbehandling, gebyrer

21 725 000

8

Refusjon utgifter regionale verneombud

16 420 000

9

Overtredelsesgebyr

27 000 000

79 750 000

3642

Petroleumstilsynet:

2

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

7 770 000

3

Gebyr tilsyn

73 450 000

81 220 000

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

10 859 475 000

Helse- og omsorgsdepartementet

3701

E-helse, helseregistre mv.:

2

Diverse inntekter

128 618 000

128 618 000

3704

Helsearkivet:

2

Diverse inntekter

3 000 000

3 000 000

3710

Vaksiner mv.:

3

Vaksinesalg

95 585 000

95 585 000

3714

Folkehelse:

4

Gebyrinntekter

2 477 000

2 477 000

3732

Regionale helseforetak:

80

Renter på investeringslån

264 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

580 000 000

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

632 000 000

1 476 000 000

3740

Helsedirektoratet:

2

Diverse inntekter

20 107 000

3

Helsetjenester i annet EØS-land

65 282 000

4

Gebyrinntekter

47 390 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

78 653 000

6

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

84 529 000

295 961 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning:

2

Diverse inntekter

6 779 000

50

Premie fra private

17 713 000

24 492 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

50

Premie fra private

2 406 000

2 406 000

3745

Folkehelseinstituttet:

2

Diverse inntekter

189 747 000

189 747 000

3746

Statens legemiddelverk:

2

Diverse inntekter

30 805 000

4

Registreringsgebyr

76 917 000

107 722 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

2

Diverse inntekter

17 463 000

4

Gebyrinntekter

14 966 000

32 429 000

3748

Statens helsetilsyn:

2

Diverse inntekter

1 600 000

1 600 000

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

2 360 037 000

Barne- og familiedepartementet

3842

Familievern:

1

Diverse inntekter

760 000

760 000

3847

EUs ungdomsprogram:

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

2 364 000

2 364 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet:

1

Diverse inntekter

16 534 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

1 484 948 000

1 505 441 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

113 082 000

113 082 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten:

1

Diverse inntekter

499 000

499 000

Sum Barne- og familiedepartementet

1 622 146 000

Nærings- og fiskeridepartementet

3900

Nærings- og fiskeridepartementet:

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

188 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

5 900 000

86

Tvangsmulkt

10 000

6 098 000

3902

Justervesenet:

1

Gebyrinntekter

25 550 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

24 650 000

4

Oppdragsinntekter

80 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

50 330 000

3903

Norsk akkreditering:

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

50 450 000

50 450 000

3904

Brønnøysundregistrene:

1

Gebyrinntekter

507 850 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

31 350 000

539 200 000

3905

Norges geologiske undersøkelse:

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

71 000 000

71 000 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

800 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

1 900 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering:

1

Innbetaling fra stiftelsen IFEs dekommisjoneringsfond

36 400 000

36 400 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 000 000

5 000 000

3910

Sjøfartsdirektoratet:

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

217 800 000

2

Maritime personellsertifikater

14 700 000

3

Diverse inntekter

425 000

4

Gebyrer for skip i NIS

54 600 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

292 325 000

3911

Konkurransetilsynet:

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

300 000

3912

Klagenemndssekretariatet:

1

Klagegebyr

1 150 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

1 450 000

3917

Fiskeridirektoratet:

1

Refusjoner og diverse inntekter

5 850 000

5

Saksbehandlingsgebyr

18 700 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 700 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

30 250 000

3923

Havforskningsinstituttet:

1

Oppdragsinntekter

430 400 000

430 400 000

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy:

1

Oppdragsinntekter

88 150 000

88 150 000

3935

Patentstyret:

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 700 000

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

96 300 000

4

Ymse inntekter

4 100 000

110 200 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter:

1

Gebyrer

735 000

735 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap:

51

Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

7 000 000

90

Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

2 800 000

95

Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

7 000 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

41 800 000

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

1 755 988 000

Landbruks- og matdepartementet

4100

Landbruks- og matdepartementet:

1

Refusjoner m.m.

126 000

30

Husleie

972 000

1 098 000

4115

Mattilsynet:

1

Gebyr m.m.

199 828 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

5 962 000

205 790 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.:

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

18 533 000

18 533 000

4141

Høstbare viltressurser:

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

4 500 000

4 500 000

4142

Landbruksdirektoratet:

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

44 363 000

44 363 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:

85

Markedsordningen for korn

50 000

50 000

Sum Landbruks- og matdepartementet

274 334 000

Samferdselsdepartementet

4300

Samferdselsdepartementet:

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

500 000

500 000

4312

Avinor AS:

90

Avdrag på lån

444 400 000

444 400 000

4313

Luftfartstilsynet:

1

Gebyrinntekter

148 500 000

148 500 000

4320

Statens vegvesen:

1

Salgsinntekter m.m.

227 000 000

2

Diverse gebyrer

513 400 000

3

Refusjoner fra forsikringsselskaper

115 300 000

855 700 000

4322

Svinesundsforbindelsen AS:

90

Avdrag på lån

104 000 000

104 000 000

4330

Særskilte transporttiltak:

1

Gebyrer

14 600 000

14 600 000

4331

Infrastrukturfond:

85

Avkastning infrastrukturfond

2 053 000 000

2 053 000 000

4352

Jernbanedirektoratet:

1

Diverse inntekter

3 800 000

3 800 000

4354

Statens jernbanetilsyn:

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

15 200 000

15 200 000

4360

Kystverket:

2

Andre inntekter

12 700 000

12 700 000

4361

Samfunnet Jan Mayen:

7

Refusjoner og andre inntekter

6 300 000

6 300 000

Sum Samferdselsdepartementet

3 658 700 000

Klima- og miljødepartementet

4400

Klima- og miljødepartementet:

2

Diverse inntekter

455 000

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet

30 565 000

31 020 000

4411

Artsdatabanken:

2

Diverse inntekter

428 000

428 000

4420

Miljødirektoratet:

1

Oppdrag og andre diverse inntekter

7 571 000

4

Gebyrer, forurensningsområdet

52 045 000

6

Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger

36 832 000

7

Gebyrer, kvotesystemet

8 492 000

8

Gebyrer, naturforvaltningsområdet

655 000

9

Internasjonale oppdrag

45 218 000

150 813 000

4423

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:

1

Gebyrer, radioaktiv forurensning

1 000 000

1 000 000

4429

Riksantikvaren:

2

Refusjoner og diverse inntekter

2 721 000

9

Internasjonale oppdrag

3 420 000

6 141 000

4471

Norsk Polarinstitutt:

1

Salgs- og utleieinntekter

11 575 000

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

63 790 000

21

Inntekter, Antarktis

14 250 000

89 615 000

4481

Salg av klimakvoter:

1

Salgsinntekter

8 288 459 000

8 288 459 000

Sum Klima- og miljødepartementet

8 567 476 000

Finansdepartementet

4600

Finansdepartementet:

2

Diverse refusjoner

400 000

400 000

4602

Finanstilsynet:

3

Saksbehandlingsgebyr

12 300 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

12 800 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

1

Økonomitjenester

52 632 000

2

Opplæringskontoret OK stat

9 700 000

62 332 000

4610

Tolletaten:

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

7 200 000

2

Andre inntekter

2 100 000

4

Diverse refusjoner

1 100 000

5

Refusjon fra Avinor AS

25 200 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

23 000 000

58 600 000

4618

Skatteetaten:

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

89 500 000

3

Andre inntekter

40 900 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

50 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

3 500 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

3 500 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

250 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

1 400 000 000

87

Trafikantsanksjoner

60 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

220 000 000

89

Overtredelsesgebyr

5 000 000

2 122 400 000

4620

Statistisk sentralbyrå:

2

Oppdragsinntekter

265 800 000

85

Tvangsmulkt

15 000 000

280 800 000

4670

Den nordiske investeringsbank:

50

Tilbakeføring av tapsfondsmidler

70 237 000

70 237 000

Sum Finansdepartementet

2 607 569 000

Forsvarsdepartementet

4700

Forsvarsdepartementet:

1

Driftsinntekter

40 856 000

40 856 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1

Driftsinntekter

3 954 288 000

47

Salg av eiendom

270 475 000

4 224 763 000

4720

Felleskapasiteter i Forsvaret:

1

Driftsinntekter

404 358 000

404 358 000

4731

Hæren:

1

Driftsinntekter

93 538 000

93 538 000

4732

Sjøforsvaret:

1

Driftsinntekter

56 020 000

56 020 000

4733

Luftforsvaret:

1

Driftsinntekter

111 532 000

111 532 000

4734

Heimevernet:

1

Driftsinntekter

21 626 000

21 626 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold:

1

Driftsinntekter

33 979 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

350 036 000

384 015 000

4790

Kystvakten:

1

Driftsinntekter

1 158 000

1 158 000

4791

Redningshelikoptertjenesten:

1

Driftsinntekter

774 340 000

774 340 000

4792

Norske styrker i utlandet:

1

Driftsinntekter

38 919 000

38 919 000

4799

Militære bøter:

86

Militære bøter

500 000

500 000

Sum Forsvarsdepartementet

6 151 625 000

Olje- og energidepartementet

4800

Olje- og energidepartementet:

10

Refusjoner

700 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 400 000

2 100 000

4810

Oljedirektoratet:

1

Gebyrinntekter

30 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

119 000 000

149 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat:

1

Gebyrinntekter

33 000 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

87 000 000

40

Flom- og skredforebygging

27 000 000

147 000 000

Sum Olje- og energidepartementet

298 100 000

Ymse inntekter

5309

Tilfeldige inntekter:

29

Ymse

300 000 000

300 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning:

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

13 000 000

29

Termingebyrer

7 835 000

89

Purregebyrer

112 335 000

90

Redusert lån og rentegjeld

11 653 207 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

6 211 553 000

17 997 930 000

5312

Husbanken:

1

Gebyrer m.m.

10 743 000

11

Diverse inntekter

61 920 000

90

Avdrag

12 710 000 000

12 782 663 000

5325

Innovasjon Norge:

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

65 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

57 800 000 000

91

Tilbakeført kapital, såkornfond

10 000 000

57 880 000 000

5326

Siva SF:

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen:

70

Gebyrer m.m.

20 000 000

90

Avdrag på utestående fordringer

11 800 000 000

11 820 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer:

95

Avdrag på lån til andre stater

500 000

500 000

5351

Overføring fra Norges Bank:

85

Overføring

13 900 000 000

13 900 000 000

Sum Ymse inntekter

114 688 093 000

Sum Inntekter under departementene

162 001 211 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

142 300 000 000

2 Driftsutgifter

-27 500 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100 000 000

4 Avskrivninger

-22 900 000 000

5 Renter av statens kapital

-2 600 000 000

87 200 000 000

30

Avskrivninger

22 900 000 000

80

Renter av statens kapital

2 600 000 000

112 700 000 000

Sum Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

112 700 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5445

Statsbygg:

39

Avsetning til investeringsformål

1 132 272 000

1 132 272 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu:

40

Salgsinntekter

200 000

200 000

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt:

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

14 500 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

16 500 000

5470

Statens pensjonskasse:

30

Avsetning til investeringsformål

67 000 000

67 000 000

5490

NVE Anlegg:

1

Salg av utstyr mv.

100 000

100 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift:

30

Avskrivninger

1 585 327 000

1 585 327 000

Sum Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

2 801 399 000

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt:

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

80 900 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

119 000 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

86 700 000 000

286 600 000 000

5502

Finansskatt:

70

Skatt på lønn

2 080 000 000

71

Skatt på overskudd

2 460 000 000

4 540 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum:

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

41 800 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

90 600 000 000

74

Arealavgift mv.

1 600 000 000

134 000 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

5 900 000 000

5 900 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen:

70

Avgift

1 000 000

1 000 000

5511

Tollinntekter:

70

Toll

3 100 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

300 000 000

3 400 000 000

5521

Merverdiavgift:

70

Merverdiavgift

325 600 000 000

325 600 000 000

5526

Avgift på alkohol:

70

Avgift på alkohol

14 500 000 000

14 500 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.:

70

Avgift på tobakkvarer mv.

6 700 000 000

6 700 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.:

71

Engangsavgift

12 000 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

9 100 000 000

73

Vektårsavgift

340 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 250 000 000

22 690 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff:

70

Veibruksavgift på bensin

4 900 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

10 100 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

20 000 000

15 020 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft:

70

Avgift på elektrisk kraft

11 300 000 000

11 300 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.:

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 900 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

115 000 000

2 015 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.:

70

CO2-avgift

8 700 000 000

71

Svovelavgift

1 000 000

8 701 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier:

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser:

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

390 000 000

390 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX:

70

Avgift på utslipp av NOX

55 000 000

55 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler:

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet:

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 000 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

6 000 000

7 000 000

5555

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.:

70

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.

1 490 000 000

1 490 000 000

5556

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.:

70

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

3 200 000 000

3 200 000 000