Historisk arkiv

Vårt felles løft for nordområdene – muligheter for Nordland

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Nordlandskonferansen 2012 , Bodø 18. januar 2012

Nordområdenes økende tilgjengelighet skaper økt internasjonal interesse og samtidig muligheter for lokale og regionale aktører i nord, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sitt foredrag på Nordlandskonferansen.

Sjekkes mot fremføringen

Lysark 1: Tittelslide.

  • Takk til Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge for invitasjonen.
  • Dagen i dag: To måneder siden jeg la fram regjeringens nordområdemelding her i Bodø. Valget av Bodø var ikke tilfeldig: Nordområdesenteret, Nordområdeutvalget, landets nyeste universitet, utstrakt samarbeid med russiske kunnskapsmiljøer, etc. Nordlands viktige posisjon i nordområdesatsingen.  
  • Var også i Bodø på LOs nordområdekonferanse 24. august 2011. Da var tittelen for foredraget ”Regjeringens nordområdesatsing: Nord-Norge – mulighetenes landsdel”. Jeg skal snakke om muligheter i dag også: ”Vårt felles løft for nordområdene - muligheter for Nordland”.
  • Dette er to sider av samme sak: Vårt felles nasjonale løft gir muligheter lokalt.
  • Kan også snu på det: lokale løft, lokale initiativer gir nasjonale, for ikke å si internasjonale, muligheter. Det er denne vekselvirkningen: ”lite” er ”stort” – sammenhengen mellom det lokale og det globale – jeg vil fokusere på.
  • Apropos det lokale, nasjonale, internasjonale: Var i Houston, Texas (6. januar) – og nå Bodø. En fullsatt sal der også - om norsk nordområdepolitikk, om å se mot nord. Lange avstander, nærhet i tematikk. Stor interesse, stort engasjement.

Lysark 2: Bilde av produksjonsanlegget til Norwegian Crystallites.

  • På veggen bak meg: fra produksjonsanlegget til selskapet Norwegian Crystallites på Drag i Tysfjord i Nordland.
  • Her produseres svært ren kvarts som brukes til high tech – produkter til optisk industri, spesielle lampeglass, solcelle- og elektronikkindustri.
  • Hvorfor peker jeg på akkurat denne bedriften og dette produktet? Fordi det illustrerer mange viktige poenger i nordområdesatsingen:
    • For det første. Eksportlokomotivet Nordland: Et eksempel på en lokal bedrift som eksporterer over 99 % av sine produkter, hvorav 80 % av omsetningen er til Kina.
    • For det andre. Ikke bare råvareleverandør: Kvartsen blir ikke bare skipet ut for prosessering i andre deler av verden. Mye av foredlingsprosessen skjer lokalt gjennom kompliserte renseprosesser og et avansert laboratorium. Skaper høyteknologiske arbeidsplasser og kunnskapsutvikling.
    • For det tredje. Mineraler som ny vekstnæring: Den sterke prisveksten på metaller har ført til et økt fokus på bergverksindustrien, i Norge og internasjonalt. Skaper muligheter lokalt. Nordland strategisk posisjonert her:

§  Landets største bergverksfylke med om lag 550 ansatte i råvareproduksjon.

§  Produksjonsverdien av disse mineralene utgjør tilnærmet 700 millioner kroner.

§  Potensialet kan være langt større, jamfør NGUs anslag om kjente mineralressurser i størrelsesorden 1500 mrd kroner. Ofoten et av de mest interessante områdene.

§  Utskipingen over Narvik havn av mineraler fra Sverige og (snart) Finland.

  • Alt dette viser: ”Det globale Nordland” en realitet allerede.
  • Et spørsmål er: Hvordan kan dere – og vi, nasjonale myndigheter - sammen styrke denne utviklingen, slik at det kommer både regionen og nasjonen til gode?

Lysark 3: Forsiden av nordområdemeldingen

  • I bunn og grunn er dette spørsmålet nordområdesatsingen handler om. Meldingen til Stortinget: ”Nordområdepolitikken handler om å styrke Norges posisjon i nord ved å trekke på erfaringer, kunnskap og ressurser fra hele landet”.
  • Dette er altså (som jeg ofte har påpekt) ikke en ”Nord-Norge-melding” eller en distriktspolitisk gjennomgang. Vi – nasjonale myndigheter – må ha et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Men det står ikke nødvendigvis i motstrid til det distriktspolitiske eller regionale.
  • I budsjettet for 2012 mottar fylkene til sammen over 2 milliarder kroner til regional utvikling. Deler av utviklingsmidlene til fylkeskommunene er knyttet til å bidra til en positiv utvikling i kommuner.
  • Kommuner – som har varierte arbeidsplasser, gode kultur- og fritidstilbud og en næringsvennlig tilnærming – er også steder hvor entreprenører opplever at deres (ofte ”globale”) ideer og initiativer blir realisert. Det lokale og det store, det internasjonale, må gå hånd i hånd.
  • Hvilke utviklingstrekk vil prege nordområdene i årene som kommer?
  • Hvordan vil disse berøre Nordland spesielt?
  • Hvordan vil Regjeringen møte denne utviklingen?

 

For først å ta ett hovedfelt: Energi og ressurser.

  • Verdens stadig økende behov for energiressurser er en viktig årsak til den økende internasjonale interessen for nordområdene. Det internasjonale energibyrået (IEA): Det globale energibehovet vil øke med 1/3 fra 2010 til 2035, fornybar energi og gass vil utgjøre nesten 2/3 av det økende energibehovet i samme periode.
  • Samtidig: et faktum at vi står overfor alarmerende klimaendringer. Togradersmålet er i fare om det ikke kommer en snarlig kursendring.
  • Dette verdens dilemma, ikke bare Norges. Spørsmålet vi bør stille oss er derfor ikke om verden skal utvinne mer olje og gass, men hvor og på hvilken måte det skal gjøres.
  • Hvor: US Geological Surveys anslår at om lag 22 % av verdens antatt, uoppdagede petroleumsressurser finnes i Arktis. Samtidig: veldig sårbare områder, nødvendig med helhetlig havforvaltning.
  • Her har Norge et stort fortrinn. Lang erfaring fra Nordsjøen og Norskehavet. Hvis vår olje- og gassproduksjon bidrar til å erstatte karbonintensiv kullutvinning i Kina og India, så er dette et bidrag til kampen mot klimaendringene.
  • Vi må legge de høyeste standarder til grunn, ikke bare på miljøområdet, men også når det gjelder HMS. (Jfr. DNV-prosjektet, som nå skal utvides til et sirkumpolart fokus).

Lysark 4: Petroleumsbilde fra Helgelandsbasen.

  • Petroleumsutvinningen må også skape lokale ringvirkninger.
  • Gode erfaringer fra Helgelandskysten. 12 felt er i dag i produksjon her.
  • Oljeproduksjonen avtar, mens gassproduksjonen vil øke betydelig dette tiåret.
  • Nordområdemeldingen peker på de infrastrukturutfordringer som energiutviklingen til havs skaper. Energien skal transporteres ut. Det reiser spørsmålet om valg av transportform og trasé.
  • Gassco overleverte sist mandag (16. januar 2012), som dere er kjent med i media, sin studie av infrastrukturvalg på norsk sokkel etter 2020 til Olje- og energiministeren.
  • Konkluderes med: at det trolig er grunnlag for en rørledning fra Barentshavet ned til eksisterende rørledningsnett i Norskehavet selv med forholdsvis moderate ressursanslag.
  • Og: En rørledning vil kunne gi lave transportkostnader fra Barentshavet, og dermed bidra til økt leteaktivitet og utbygging av påviste ressurser.
  • Utvidet LNG-kapasitet på Melkøya er også vurdert. Det vil antakelig gi høyere kostnader og ha mindre kapasitet enn et rør, men det gir fordeler i forhold til markedsfleksibilitet og pris.
  • Viktig for meg å understreke: det er selskapene selv som skal ta en beslutning om ny infrastruktur.   
  • Som framhevet i Nordområdemeldingen: Barentshavet kan utvikle seg til en ny energiregion/energiprovins i Europa de neste 20-30 årene.
  • La meg fortsette å tenke litt høyt videre:
  • Forrige ukes funn på Havis, samt Skrugard for ni måneder siden, med å gi ny petroleumsentusiasme i nord. Flere funn i nord kan åpne for at hovedveien for gass, som i dag slutter på Helgelandskysten, en dag forlenges fram til Barentshavet.
  • Som utenriksminister: dette er spennende og viktige ideer, tanker og løsninger. I dag er ikke gassledninger bare en transportløsning (hvis det noen gang bare har vært det), en gassledning må også sees i et geopolitisk lys.
  • De fleste valg av traseer for rørledningssystemene inn til Vest-Europa er bestemt av utenrikspolitiske vurderinger sammen med kommersielle analyser. Det handler om ivaretakelse av energisikkerhet så vel som kommersielle salg.
  • Ett eksempel: gassledningen gjennom Østersjøen, den såkalte Nordstream, som ble åpnet for kort tid siden. Bak vedtaket: politiske vurderinger i Moskva og Berlin.
  • For å tenke litt høyt: En forlenget norsk gassledning fram til Barentshavet, vil f.eks. kunne åpne nye muligheter for et energisamarbeid med Russland i Barentshavet.
  • Ikke utenkelig at en eventuelt slik ny transportvei langs Norskekysten også kan være av kommersiell interesse for russerne. For med den vil de kunne nå nye markeder.
  • For (for eksempel) tyskere, og andre europeere som er svært opptatt av langsiktig energisikkerhet, er det interessant om gassleveransene via Nordsjøen og Emden kan opprettholdes i kommende tiår når det forventes at den norske gassproduksjonen i Nordsjøen faller. Her vil en eventuelt forlenget gassledning til Barentshavet kunne bli en del av svaret.
  • For å fortsette høyttenkningen videre – om industriell bruk av gass:
  • Jeg har sett at flere aktører i fylket har engasjert seg i spørsmålet om økt industriell bruk av gass, ikke minst i forhold til utviklingen av lokale mineralressurser.
  • Mine samtaler med bl.a. politikere og næringslivsledere i fylket styrker min tro på deres evne til nytenkning. (Det er bra at man har evne og vilje til å tenke høyt og visjonært!).
  • Slike perspektiver vil også kunne gi ny dynamikk til nordisk samarbeidet på Nordkalotten: Her i Nordland ser vi at Norge og Sverige lever i et slags ”industrielt skjebnefellesskap”: Norsk gass kan knytte industrielle miljøer i Sverige til miljøer i Nordland. (Og i Finnmark kunne man se et slags ”industrielt skjebnefellesskap” mellom Finland og Norge hvis finske malmforekomster kan koples med gass fra Barentshavet).
  • Min konklusjon på dette punktet: Regjeringen vil legge til rette for økt industriell bruk av gass i Norge – i tråd med petroleumsmeldingen og nordområdemeldingen - dersom ressursgrunnlaget tilsier det, og det er kommersielt interessant, og gitt at industrien utvikles i en retning som er innenfor rammene av norsk klimapolitikk.
  • Hele denne høyttenkningen illustrerer også hvordan norsk nordområdepolitikk er norsk ”nordenpolitikk” og norsk europapolitikk.
  • Og: Lokale ringvirkninger er en viktig forutsetning for framtidig utvikling av naturressursene i nord.

 

Tilbake, til to andre illustrasjoner:

  • Helgelandsbasen i Sandnessjøen kjøpte (i 2007) varer og tjenester for 280 millioner kroner fra bedrifter i Nordland – og det er fremdeles planlagt større investeringer lokalt.
  • En annen illustrasjon på hvordan bedrifter i Nordland har grepet mulighetene: Nordland har om lag halvparten av de samlede leveranser fra hele Nord-Norge til petroleumsvirksomheten (mot henholdsvis 10 % i Troms og 40 % i Finnmark).
  • Når petroleumsindustrien flytter nordover er dette muligheter som det lokale næringsliv i Nordland må fortsette å gripe. Og som myndigheter må vi – i samarbeid med blant andre industrien – sørge for å utvikle utdanningstilbud som gjør at ungdommen ikke bare utdanner seg ”ut av landsdelen”, men får den kompetansen bedriftene trenger for å vokse og for at landsdelen kan være i førersetet for utviklingen her. (Mitt innlegg på Kontaktkonferansen i Oslo 17. januar: hva slags kunnskap trenger vi i årene framover?).
  • Vi har kunnskapsklynger, som i Nordland: kaldt klima – teknologimiljøet i Narvik (Norut og Høgskolen i Narvik) og nærings – og teknologisamarbeidet med Russland – her i Bodø.
  • Disse må knyttes bedre sammen. Kvalitet og kritisk masse må bygges og arbeidet med en videre arbeidsdeling må fortsette – slik min kollega Tora Aasland har understreket.
  • For Regjeringen er det viktig å støtte en utvikling der felles løft gir lokale muligheter. For eksempel: Barents 2020-ordningen: stimulerer til kunnskapsutvikling og nye arenaer hvor næringsliv, forvaltning og kunnskapsmiljøer sammen kan gripe mulighetene i nord. Eksempler fra Nordland:

 

      • NAREC-prosjektet: Samarbeid mellom UiN og MGIMO-universitetet i Moskva innenfor energiledelse. UD-bidrag: 8,1 mill. kr. (2009-12). Prosjektet har bidratt til en rekke master- og doktorgradsavhandlinger innenfor temaet, og har utviklet samarbeidet mellom norsk og russisk næringsliv.
      • Bachelor i internasjonal beredskap: Samarbeid mellom Norges Brannskole, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. UD-bidrag: 6 mill. kr.
      • Nytt i 2012: 50 % av Barents 2020-midlene skal gå til prosjekter med nordnorsk involvering.

Lysark 5: Kart fra NGU som viser mineralforekomster av nasjonal interesse.

  • Jeg har nå snakket mye om energi og ressurser. Av andre store utviklingstrekk de siste tiårene vil jeg peke på at det er etablert et godt grunnlag for samarbeid i nord. Det juridiske og politiske rammeverket er på plass (stikkord: havrettens utvikling, delelinjen, regionale og sirkumpolare samarbeidsarenaer). Forutsigbarhet – rammer - langsiktighet. Viktig for verdiskapingen.
  • Energiressursene har jeg snakket om. Også andre næringer:
    • Fiskeri: Norges nest største eksportnæring. Sektoren sysselsetter nærmere 5 % i Nord-Norge. Fiskeri, havbruk, marin bioprospektering. Én av ti oppdrettslakser globalt kommer fra Nordland.
    • Mineraler: Plansjen bak meg viser NGUs anslag over mineralforekomster av mulig framtidig nasjonal interesse. Nordland sterkt representert. NGU starter nå andre året av et femårig kartleggingsprosjekt av mineralressursene i Nord-Norge, med støtte fra Regjeringen: 100 millioner kroner over fem år.
    • Bare i Vesterålen er det funnet jern- og titanforekomster, grafitt, kaliumrike bergarter, apatitt og sjeldne jordarter.
    • Målsetting: at undersøkelsene skal stimulere til økt prospektering fra gruveselskaper. Vil skape muligheter for lokal næringsutvikling.
    • Flere miljøer i Nordland er opptatt av hvordan mineralindustrien kan utvikles ytterligere, bl.a. gjennom økt industriell bruk av gass. Dette har jeg allerede vært inne på. Forutsetningen er, som nevnt: industriell bruk av gass må være lønnsomt med markedsbaserte gasskjøpsavtaler.
    • Regjeringen (NHD) har lagt frem en ny minerallov, satt av 100 millioner kroner til kartlegging, og fra UD har vi bidratt bl.a. med midler til etableringen av et professorat i mineralgeologi ved universitetet i Tromsø; vi er pådrivere for etableringen av et virtuelt nordisk senter for utdanning og forskning, og vi har satt mineralnæringen på topp under det norske formannskapet i Barentsrådet. Vi må sammen drøfte videre hvordan vi best utvikler dette feltet.

Lysark 6: Helhetlig havforvaltning.

  • Et tredje utviklingstrekk er den økende betydningen av helhetlig havforvaltning. Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten – som ble oppdatert i 2010 - var et nybrottsarbeid. Blitt en modell for regionalt samarbeid om havmiljøforvaltning i nord.
  • Vil understreke: helhetlige forvaltningsplaner er også et ”mulighetsredskap”: skal legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer, innenfor miljømessig forsvarlige og bærekraftige rammer. Lofotens fiskeressurser skal kunne leve side om side med økt satsing på oppdrettsnæring, petroleumsvirksomhet og landbasert industri. Her trenger vi samarbeid lokalt, og vi må løfte dette videre internasjonalt, bl.a. innenfor rammene av Arktisk råd og i samarbeidet med Russland.

Lysark 7: Polhavets økende tiltrekning (”figur 13.6”).

  • Et fjerde utviklingstrekk: de nordlige havområder blir i økende grad tilgjengelige som følge av klimaendringene. (Vi har i ett år markert Nansen og hans ekspedisjoner, med ”is på alle kanter” i Polhavet...). Asia og Europa knyttes tettere sammen: Yokohama og Hamburg over Den nordlige sjørute er om lag 40 % kortere enn Suez-ruten. Bunkersforbruket om lag 20 % lavere.
  • Merkbare konsekvenser: 34 seilinger i 2011, mot 6 i 2010. Jernmalm fra Syd-Varanger til Kina over Den nordlige sjørute: sparte 17,5 døgn.
  • Men fortsatt store utfordringer: Sjøsikkerhet, miljø, klimautslipp, beredskap, overvåking og kontroll, kostnader til isklassifisering, for å nevne noe.
  • Tendens: flere land ser mulighetene og posisjonerer seg. Russiske myndigheter satser på å legge til rette for regulær trafikk langs Den nordlige sjørute, bl.a. ved å styrke infrastruktur og søk- og redningskapasitet.
  • Dette er positivt. Land som Kina og Sør-Korea med stor skipsbyggingsindustri er opptatt av de næringsmuligheter denne utviklingen representerer.
  • Hvordan kan vi best posisjonere oss? Regjeringen har i meldingen om nordområdene bl.a. varslet å sette ned en særskilt faggruppe som skal vurdere dette sakskomplekset. Vi må ruste oss til en utvikling som vi vet vil komme.
  • For Nordlands del: åpningen av nordlige havområder vil kunne styrke Narvik havns strategiske posisjon (noe som Narviks inkludering i TEN-T, det transeuropeiske jernbanenettverket, nok også reflekterer. Her har bl.a. Nord-Norges Europakontor gjort en stor innsats).

Lysark 8: En global kunnskapsbank for miljø, klima og samfunn (bilde av Framsenteret).

  • Et femte utviklingstrekk: kunnskap – særlig om nordområdenes miljø og klima blir stadig viktigere. Arktis som laboratorium for kunnskap om klimaendringer. Framsenteret i Tromsø. SIOS Svalbard.
  • Ambisjonen om at Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nordområdene er og blir første prioritet i nordområdepolitikken. Kunnskap er navet.
  • Stortingsmeldingen lanserer flere tiltak her:
    • Videreutvikle kunnskapsmiljøene ved Framsenteret;
    • Nytt isgående forskningsfartøy;
    • Kartlegge norske kunnskapsmiljøers styrke innen nordområderelatert forskning og utvikling (FoU). Stikkord: samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon - SAK.
    • FoU som fortsatt pillar på Svalbard.
  • Punktet om SAK-politikken helt sentralt. Skal sikre kvalitet og kritisk masse.
  • Nordland godt eksempel. UiN med sterke fagmiljøer innen samfunnsvitenskap, bedriftsøkonomi og marin biovitenskap, og med langsiktig samarbeid med kunnskapsmiljøer i Russland. Kaldt klima-teknologimiljøet i Narvik et annet eksempel. Også leverandørindustrien på Helgelandskysten.

Lysark 9: Sterkt og nyskapende samarbeid i nord (veiskilt i Kirkenes).

  • Et sjette moment: fortsette å styrke og utvikle de regionale samarbeidsordningene som finnes i nord.
  • Gjennom ikke minst Barentssamarbeidet utformes nordområdepolitikken ikke bare mellom hovedstedene, men mellom lokalt og regionalt nivå, urfolksorganisasjoner og gjennom folk-til-folk-samarbeid. Unik styrke, pragmatisk samarbeid.
  • Gjennom vårt formannskap i Barentsrådet 2011-2013: fokus på ressurspotensialet i Barentsregionen, bl.a. i forhold til mineralutvinning og transport og logistikk.
  • Vi vil også ta initiativ til en ny Kirkeneserklæring: stake ut kursen for samarbeidet de neste 20 årene.
  • Samarbeidet innenfor Arktisk råd er også blitt styrket (sekretariat, Nuuk-erklæringen, SAR-avtalen). Fokus framover: utforme et mer forpliktende samarbeid også på andre områder (oljevern, kortlivede klimapådrivere).
  • En annen utfordring: sikre samordning mellom de ulike regionale og internasjonale fora som finnes i nord. På initiativ av regjeringen finner et samordningsmøte på statssekretærnivå for de ulike organene sted i Oslo i morgen.
  • Samordning også viktig innad i landet; vi må sikre at vi alle drar i samme retning. I meldingen foreslår vi å opprette et nytt samordningsforum mellom meg (utenriksministeren) og fylkesrådslederne i Nordland, Troms og Finnmark samt sametingspresidenten. Tar sikte på å avholde første møte i løpet av våren. Ønsker bl.a. å styrke muligheten til å gjennomføre større prosjekter i nordområdesammenheng.

Lysark 10: Nytt geopolitisk sentrum i nord – bilde fra Nuuk.

  • Et syvende og siste utviklingstrekk: Den økende geopolitiske interessen for nordområdene. Bildet: fra Arktisk råds utenriksministermøte i Nuuk i 2011: Clinton den første amerikanske utenriksminister på et ministermøte i regi av Arktisk råd. Hvorfor? Og hvorfor banker land og organisasjoner som Kina, Sør-Korea, Japan, Singapore – i tillegg til EU på døra? Det er muligheter i nord.
  • Internasjonal interesse forståelig og legitim. Fra en norsk synsvinkel: vi må ha en nær dialog med disse landene, for å posisjonere Norge som en premissleverandør, og for å vinne respekt og forståelse for norske synspunkter og interesser i nord.
  • Viktig for oss bl.a. å understreke at det er bred enighet om Havrettens relevans for Arktis, og om kyststatenes spesielle rettigheter og forpliktelser.
  • ”Det høye nord - lav spenning” har karakterisert utviklingen i nordområdene. Regjeringen legger vekt på å fortsette denne linjen, gjennom dialog, kunnskapsutvikling og samarbeid.
  • Hvordan berører denne utviklingen Nordland og Nord-Norge generelt? Den innebærer at det blir økt interesse for de ressursene dette fylket og denne landsdelen besitter. Eksempel: Nordland grep denne muligheten i 2010, da dere som eneste fylke deltok på den norske EXPO-paviljongen i Shanghai. Synlighet, eksempel på en framtidsrettet posisjonering.

Lysark 11: Tittelslide på nytt.

Avslutning – noen få ord til konklusjon:

  • Det globale – og lokale. Kanskje en ”klisjé” å si at ”globalisering bringer verden nærmere” – for det kan nok diskuteres – og om ikke ”nærheten” blir tydeligere, så blir i alle fall ”samtidigheten” mer og mer merkbar. Nordområdenes økende tilgjengelighet skaper økt internasjonal interesse og samtidig muligheter for lokale og regionale aktører i nord.
  • Men det er også et alvorlig og dramatisk bakteppe: Den økonomiske nedgangen etter finanskrisen er ikke over. Vi kan ikke forvente at Norge skal forbli uberørt. Nordlands eksportrettede industri er en styrke for fylket og landet, men det innebærer også en sårbarhet overfor internasjonale utviklingstrekk.
  • Eksempel: RECs nedleggelse av solcellefabrikk i Narvik og multiwaferfabrikken i Glomfjord i fjor høst, og nye reduksjoner i produksjonen nå i januar.
  • Norske bedrifter kan ikke konkurrere med det kinesiske kostnadsnivået. Det vi kan bestrebe oss på, er å konkurrere på kvalitet. Høye standarder må være vårt konkurransefortrinn.
  • Norsk petroleumsindustri og de maritime næringene er i dag verdensledende på teknologi, kompetanse og kapital.
  • Prosessindustrien i Nordland et annet eksempel. Aluminiumsindustrien i Norge reduserte sine klimautslipp med over 60 % i perioden 1990-2009. Igjen – kunnskap er navet.
  • Og: vi må spille på lag:
  • Fylkeskommunene, med sin lederrolle for regionalt utviklingsarbeid, er med på å skape grunnlaget for at lokale bedrifter kan nyttegjøre seg globale muligheter, bl.a. gjennom regionale utviklingsselskaper.
  • På nasjonalt plan støtter vi opp om kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring, bl.a. gjennom forskningsprogrammer og tilskuddsordninger som Barents 2020. Og vi tar nye grep, som planene om et eget såkornfond for Nord-Norge.
  • Bedriftene selv må også sette av større midler til FoU. Forskningsmiljøene i nord er fremdeles basert på en stor andel offentlig finansiering, bl.a. på grunn av at det er begrenset med kunnskapsintensivt næringsliv som deltar i forskningssamarbeid.
  • Mangel på kvalifisert arbeidskraft er i dag et større problem i Nord-Norge enn i resten av landet.
  • Gjennom satsingen ”Forskningsløft i nord” prøver vi å styrke koblingene mellom næringsliv og kunnskapssektoren i Nord-Norge.    
  • Hvis/når vi klarer alt dette, står vi enda bedre skodd til å møte utviklingen i nordområdene på en måte som skaper muligheter lokalt, regionalt og nasjonalt. Det blir et felles løft for lokale muligheter. Takk for oppmerksomheten