Historisk arkiv

Åpningsforedrag til Kirkeneskonferansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kirkenes, 8. februar 2012

Statssekretær Torgeir Larsens åpningsforedrag til Kirkeneskonferansen 8. februar. Talen tar utgangspunkt i nordområdemeldingen, og løfter fram fem satsingsområder som er av spesiell interesse for Finnmark.

 

Statssekretær Torgeir Larsen og Thorvald Stoltenberg i Kirkenes 8. februar 2012.(Foto Jan-Morten Bjørnbakk, NTB/Scanpix)

 

I: Innledning

Lysark 1: Tittelslide.

  • Glad for å være her i Barentshovedstaden Kirkenes! Takk for invitasjonen til arrangørene, med Arve Tannvik i spissen.
  • Jeg skal snakke om regjeringens nordområdesatsing og særlig om dens betydning for Finnmark.
  • Nordområdesatsingen er et felles nasjonalt løft som gir muligheter lokalt.
  • Men også motsatt: Lokale løft og lokale initiativer gir muligheter nasjonalt og også internasjonalt.

Lysark 2: Forsiden av nordområdemeldingen

  • I meldingen heter det: ”Nordområdepolitikken handler om å styrke Norges posisjon i nord ved å trekke på erfaringer, kunnskap og ressurser fra hele landet”.
  • Tre av de sentrale budskapene i nordområdemeldingen er:
    1.     Nordområdene har gått fra utkant til et nytt geopolitisk sentrum.
    2.     Grunnlaget er lagt for økt verdiskaping i nord.
    3.     Norge skal være ledende på kunnskap om for og i nord, og en ansvarlig og troverdig aktør og partner.
  •  Nordområdemeldingen trekker opp perspektivene for de neste tiårene, og peker på noen sentrale utviklingslinjer som vil forme norske satsinger og prioriteringer i nordområdepolitikken.
  • Blant de sentrale trendene er utviklingen av Barentshavet som en ny energiregion for Europa. Delelinjeavtalen åpner nye samarbeidsmuligheter med Russland. Vi ser også en sterk økning av skipsfarten gjennom Den nordlige sjørute. Utvikling av en ny mineralnæring vil også stå sentralt i årene fremover. Og vi ser for oss en ytterligere styrking av regionale samarbeidet gjennom vårt formannskap i Barentsrådet, og gjennom videreutvikling av vårt allerede gode naboforhold til Russland.
  • Alt dette er utviklingslinjer der Finnmark og Kirkenes vil ha en sentral posisjon i årene fremover. Jeg vil omtale noe av dette nærmere.

 

II: Hva betyr nordområdesatsingen for Finnmark?

Lysark 3: Fiskeri og havbruk – fornybare ressurser

  • Eksportinntekter: Norge er verdens nest største eksportør av fisk og fiskeprodukter, målt i verdi, og Nord-Norge står for om lag 50% av den nasjonale verdien (tall fra 2009). Fisk den tredje viktigste eksportartikkelen etter olje/gass og metall (5,7%). I 2011 utgjorde dette 53 mrd. kroner (en liten nedgang fra rekordåret 2010, primært som følge av fall i lakseprisen).
  • Russland nå vårt største eksportmarked (nesten 10% av den totale verdien), Frankrike på annen plass, mens Japan er det markedet som øker mest. Antall norske sjømatmåltider som konsumeres rundt om i verden: 33 millioner. 
  • Dette viser at Nord-Norges sentralitet øker, ikke bare som stedet hvor mye av verdiskapningen finner sted, men også som logistikknutepunkt. Kortere vei til ferskvaremarkedet i Russland, og på sikt med åpningen av Den nordlige sjørute, til Asia.
  • Sysselsetting: I dag har 10 200 personer fiske som sitt hovedyrke. Dette er nærmere 5% av hele arbeidsstokken i Nord-Norge. Bidrar derfor til en av hovedmålsettingene i nordområdepolitikken – nærvær (sterk kobling fiskeri-bosetting).
  • Petroleumsnæringen skal ikke komme i konflikt med andre næringer. Ja, vi vil ganske enkelt ikke tillate at det skjer. De marine ressursene er potensielt evigvarende om forvaltet på riktig måte. Oljen og gassen vil ta slutt en dag. Forvaltingsplanen for Barentshavet og Lofoten/Vesterålen er viktig. Også meget godt fiskeriforvaltningssamarbeid med Russland som har sikret ressursene i Barentshavet.

Lysark 4: Energiregionen

  • Nordområdene som ny energiregion. Verdens stadig økende behov for energiressurser er en viktig årsak til den økende internasjonale interessen, Det internasjonale energibyrået (IEA): Det globale energibehovet vil øke med 1/3 fra 2010 til 2035, fornybar energi og gass vil utgjøre nesten 2/3 av det økende energibehovet i samme periode.
  • Nye funn i 2011/2012: Skrugard/Havis, Norvarg.  Goliat starter produksjon i 2013.
  • I følge US Geological Survey: 22 % av verdens uoppdagede petroleumsressurser kan finnes i Arktis. En stor andel av disse ressursene befinner seg utenfor Finnmarks kyster – i Barentshavet.
  • Vi må legge de høyeste standarder til grunn, ikke bare på miljøområdet, men også når det gjelder HMS. (Jfr. DNV-prosjektet, som nå skal utvides til et sirkumpolart fokus).
  • Petroleumsutvinningen må også skape lokale ringvirkninger. Gode erfaringer fra Hammerfest: Snøhvit, Goliat.

Lysark 5: Havøygavlen vindpark. Verdens nordligste.

  • Nordområdene har også et stort potensial for utbygging av ytterligere produksjon av fornybar energi. Vannkraft, vindkraft, bioenergi.

Lysark 6: Harriet Explorer

  • Seismikkskyting i det tidligere omstridte området umiddelbart etter at avtalen trådte i kraft. Fortsetter neste år. Lovende strukturer i området, i følge OD. Eventuelle nye felt der vil forsterke Finnmarks rolle som vårt nye olje- og gassfylke. Oljeproduksjonen avtar, mens gassproduksjonen vil øke betydelig dette tiåret.
  • Vi registrerer industriens utfordringer knyttet til å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. I samarbeid med industrien, ønsker vi å bidra til å utvikle utdanningstilbud i Nord-Norge som gir den kompetansen bedriftene her trenger for å vokse.
  • Gledelig at flere nordnorske utdanningsinstitusjoner har et tett utdannings- og forskningssamarbeid med Russland. Mens det i 2003 var 390 russiske studenter i Norge, var antallet i fjor omlag 1200. Største gruppen utenlandske studenter.  

Lysark 7: Nye seilingsruter i Polhavet

  • De nordlige havområder blir i økende grad tilgjengelige som følge av klimaendringene. Asia og Europa knyttes tettere sammen. Kirkenes havn er strategisk plassert som utgangspunkt for seilinger gjennom den nordlige sjørute. Den nordlige sjørute er om lag 40 % kortere enn Suez-ruten. Bunkersforbruket om lag 20 % lavere.
  • Merkbare konsekvenser: 34 seilinger i 2011, mot 4 i 2010.
  • Men fortsatt store utfordringer: Sårbart miljø, klimautslipp, beredskap, overvåking og kontroll, kostnader til isklassifisering, sjøsikkerhet er noen av dem.
  • Nærmere om sjøsikkerhet: Med økende aktivitet er det også økende fare for ulykker. Ved kriser og uhell må vi være beredt til å yte hjelp og motta hjelp på tvers av landegrensene. En ny avtale om søk og redning har blitt fremforhandlet i Arktisk Råd. I 2013 vil Norge organisere øvelsen "Barents Rescue". Det er mer enn noen gang behov for et aktivt og godt redningssamarbeid. 
  • På tross av utfordringene, er tendensen klar: flere land ser mulighetene og posisjonerer seg. Russiske myndigheter satser på å legge til rette for regulær trafikk langs Den nordlige sjørute, bl.a. ved å styrke infrastruktur og søk- og redningskapasitet.
  • Center for High North Logistics. Etableringen av senteret viser den økende interessen blant private aktører. Fungerende systemer for risikohåndtering og planlegging er helt nødvendige for å utvikle effektive transportløsninger langs Den nordlige sjørute. CHNL yter et viktig bidrag til dette arbeidet.

Lysark 8: Mineralforekomster (NGUs kart).

  • En ny industriæra i nord. Når vi snakker om en ny industriæra i nord, gjelder det ikke bare olje/gass/energi: Nordområdepolitikken som regjeringen står bak skaper økt aktivitet til havs og på land.
  • Mineraler: Plansjen bak meg viser NGUs anslag over mineralforekomster av mulig framtidig nasjonal interesse. Finnmark i for liten grad kartlagt. NGU starter nå andre året av et femårig kartleggingsprosjekt av mineralressursene i Nord-Norge, med støtte fra Regjeringen: 100 millioner kroner over fem år
  • Regjeringen (NHD) har lagt frem en ny minerallov, og fra UD har vi bidratt bl.a. med midler til etableringen av et professorat i mineralgeologi ved universitetet i Tromsø og vi er pådrivere for etableringen av et virtuelt nordisk senter for utdanning og forskning
  • Mineralnæringen er en prioritet under det norske formannskapet i Barentsrådet. Her har Norge mye å vinne på samarbeid og erfaringsutveksling med våre naboer. I sommer vil NHD, som leder arbeidsgruppen for økonomi i Barentsrådet, fremlegge en ny norsk mineralstrategi. Det vil være anledningen til sammen å drøfte hvordan vi best utvikler denne næringen. I høst vil UD og NHD derfor invitere til et stort mineralseminar. Kompetansedeling og utvikling, utfordringer knyttet til kaldt klima, lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger, pendlersamfunn, helse, miljø og sikkerhet og urfolks interesser er noen av temaene vi må ta stilling til.
  • Skal vi lykkes med satsingen på mineralnæringen og Den nordlige sjørute, er vi helt avhengig av et styrket transport og logistikknettverk på land. Tradisjonelt har oppmerksomheten vært rettet mot Nord-Sør aksen, men nå må vi også tenke Øst-Vest. Kapasiteten på Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik skal utvides i takt med økt gruvedrift. Det er et første steg, men langt fra nok. Her må statene og regionene samarbeide tett. I 2014 skal det vedtas ny nasjonal transportplan. SD og UD vil derfor neste år arrangere et seminar om transportløsninger for mineralnæringen i Nord.

Lysark 9: Sterkt og nyskapende samarbeid i nord (veiskilt i Kirkenes).

  • Norge vil styrke og utvikle de regionale samarbeidsordningene i nord: Arktisk råd, Nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet. Med økt oppmerksomhet og aktivitet er det viktigere enn noensinne at nordområdepolitikken er forankret i et bredt og forpliktende internasjonalt samarbeid.
  • Regjeringen ønsker å styrke Kirkenes som brohode for regionalt samarbeid og regional kunnskap om Russland. Vekt på folk-til-folk-samarbeid. Kultur, helse, idrett, ungdomsutveksling.
  • Norge har formannskapet i Barentsrådet fram til høsten 2013. Det er en gylden mulighet som vi vil bruke aktivt.  
  • Barentssamarbeidet har siden starten i 1993 vært selve drivkraften i det regionale samarbeid i Nord. Unik styrke, pragmatisk samarbeid.
  • Samarbeidet har bidratt til at den nasjonale nordområdepolitikken gis innspill og korrigeringer fra lokalt og regionalt nivå. Samarbeidet i nord bør utformes ikke bare mellom hovedstedene, men mellom lokalt og regionalt nivå på tvers av grensene, gjennom urfolksorganisasjoner og gjennom det brede folk-til-folk-samarbeidet.
  • Barentssamarbeidet har på en unik måte bidratt til å bygge tillit og skape kontakt på tvers av gamle skillelinjer. Både det norske og det internasjonale Barentssekretariatet, spiller her en viktig rolle. 
  • Norge vil i sin formannskapsperiode legge vekt på å fremme Barentsregionen som en ressursregion i Europa. Målene for formannskapet er å styrke næringsutviklingen, ta vare på miljøet og sikre bosettingen.
  • Miljøarbeidsgruppen vil bidra til eliminering av et antall større miljøproblemer i Nordvest Russland – såkalte ”hot spots”.  Arbeidet med klima vil fortsette med sikte på en handlingsplan for tilpasningstiltak.
  • Vi vil organisere en internasjonal konferanse for å fokusere på nye utfordringer innen transport og logistikk. Videre vil vi i vårt formannskap presentere den nye norske mineralstrategien i en Barentsramme, sammen med øvrig næringslivssatsing.
  • Vi vil også ta initiativ til en ny Kirkeneserklæring: stake ut kursen for Barentssamarbeidet de neste 20 årene.
  • Samordning mellom det sentrale og regionale nivå er viktig: I meldingen foreslår vi å opprette et nytt samordningsforum mellom utenriksministeren og fylkesrådslederne i Nordland, Troms og Finnmark samt sametingspresidenten. Tar sikte på å avholde første møte i løpet av våren.

Lysark 10: Kart over gyldighetsområdet for grenseboerbeviset

  • Norge og Russland enige om å styrke samarbeidet i nord, jfr Felleserklæringen av november 2010.  Rivende utvikling siden 1991. Men Norge og Russland har fremdeles to svært forskjellige systemer. Vi arbeider aktivt for å redusere hindre for samarbeidet. La meg nevne noen viktige områder:
  • Personmobilitet

    - Grenseboerbevis. Norge det første Schengen-land som inngår en slik avtale med Russland. Første skritt i langsiktig mål om å avskaffe visumregimet som en unaturlig barriere mellom nabofolk. Norske og russiske eksperter samarbeider nå om å få det tekniske på plass. Målet er iverksettelse i mai.
    - Storskog: Jevn økning av reisende. Grenseovergangen laget for en annen tid. Blir lett en flaskehals. Planlegger flytting og nybygg. Russerne har foreslått et fellesprosjekt. Hvem skulle trodd for 20 år siden! Våre eksperter arbeider nå med å studere forskjellige løsninger – hva vil bli best, gi mest effektiv grensepassering. I mellomtiden strakstiltak: 
       - Flere filer 
       - Flere passluker 
       - Språkopplæring for personalet
    - Visumregime. Målet på lang sikt er visumfrihet. I mellomtiden gjør vi det vi kan for finne muligheter for lettelser innenfor Schengen-regelverket. Nå planlegger vi felles norsk-finsk generalkonsulat i Murmansk. I den forbindelse gjør Regjeringen i disse dager en bred og grundig gjennomgang av norske visumregler og prosedyrer i nord. Vi ser det som viktig at norsk og finsk praksis er så lik som mulig.  Gjennomgangen skal føre til merkbare resultater for dere som daglig er involvert i det grenseoverskridende samarbeidet. For å gjøre resultatet mest mulig brukervennlig, vil jeg invitere dere som vet hvor skoen trykker til å komme med innspill til endringer. 
    - Arbeidstillatelser: UDI arbeider for å redusere behandlingstiden.  Vet at det er vanskeligere å få arbeidstillatelser til ufaglærte russere, enn til EØS-borgere. Vanskelig å komme utenom. Er forpliktet av EØS. Er samtidig i diskusjon med Arbeidsdepartementet om hva vi kan gjøre videre for å gjøre det lettere for norske bedrifter å bruke russisk arbeidskraft. Mottar gjerne innspill om konkrete problemer.

Lysark 11: Nordområdekartet

 

III. Avslutning

  • For regjeringen er det viktig å støtte en utvikling der felles løft gir lokale muligheter. Barents 2020-ordningen: stimulerer til kunnskapsutvikling og nye arenaer hvor næringsliv, forvaltning og kunnskapsmiljøer sammen kan gripe mulighetene i nord. 
  • Nordområdemeldinga trekker opp norsk nordområdepolitikk for lang tid fremover.

    -  Finnmark sentralt plassert for å utnytte de nye mulighetene.

    - Regjeringen støtter opp om en dynamisk utvikling i nord. Men mye opp til regionalt nivå – politikere, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner – å gripe og utnytte mulighetene selv.