Nordområdene - fra visjon til virkelighet

Isen smelter på et hav som før var islagt. Olje og gass blir mer tilgjengelig. Frem vokser konturene av en ny europeisk energiregion. Det som før var en utkant er nå i ferd med å bli et nytt geopolitisk sentrum. Det er i nord det skjer. Der står ressursene og menneskers kunnskap og arbeid i sentrum. Og der er vi.

***

Dette og mye mer dreier nordområdepolitikken seg om. Nordområdene som har vært regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken siden 2005, er nå også bredt forankret i Stortinget med meldingen Meld St. 7 (2011-2012) Nordområdene – visjon og virkemidler. Debatten i Stortinget om meldingen viste stort engasjement og bred enighet om regjeringens nordområdepolitikk. Dette mener jeg gir det beste utgangspunkt for det nasjonale løft som skal til for å realisere visjonene om nord.

Hva er det så vi er enige om? For det første, at nordområdene er og skal være det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken. Det er her i våre nærområder de største endringer med påvirkning på våre nasjonale interesser skjer. For det andre, er vi enige om at det juridiske og politiske rammeverk i nordområdene og Arktis for en stor del er på plass og at vi derfor kan legge større vekt på verdiskapning fremover. Verdiskapning både til lands og til havs som skal gi lokale og regionale ringvirkninger. For det tredje, er vi enige om at utfordringene og mulighetene i nord må møtes i partnerskap – mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, mellom offentlige og private aktører, og mellom nasjoner som berøres av utviklingen i nord.

                                                                       ***

Norge har lykkes med å sette nordområdene på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Vi har sammen med våre arktiske partnere lykkes med å få på plass et juridisk og politisk rammeverk for forvaltningen og styringen av Arktis gjennom blant annet bred internasjonal oppslutning om FNs havrettskonvensjon og etableringen av Arktisk råd, Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Nå er det tid for å fylle nordområdesatsingen med mer konkret innhold.

Nytt isgående forskningsfartøy, videreutvikling av overvåkingssystemet BarentsWatch og nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø er blant de viktigste nordområdesatsingene i 2013. Regjeringen går inn for en startbevilgning på 75 millioner kroner til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy, som vil ha hjemmehavn i Tromsø. Samlet kostnadsramme for fartøyet er 1,4 milliarder kroner.

Norge skal være ledende på kunnskap i nord og fartøyet vil være viktig både for miljø- og polarforskning, og for kartlegging av naturressurser. Økt aktivitet som følge av isens tilbaketrekking i våre nordlige hav- og kystområder gjør dette særlig aktuelt. Det samlede budsjettet for nordområdetiltak er i 2013 på nærmere to milliarder kroner, en økning på om lag 290 millioner kroner fra i fjor.

Utviklingen i nord har også illustrert betydningen av det nye og utvidede begrepet om sikkerhet og sikkerhetspolitikk: Hvordan vi har vevet folk-til-folk-kontakt og internasjonalt samarbeid om dimensjoner som klima, miljø, energi, migrasjon og helse inn i vår sikkerhetstankegang. Nordområdene – «the High North» – skal fortsatt være preget av lavspenning – «Low Tension». Et stabilt, forutsigbart militært nærvær er en forutsetning for det.  

***

I nordområdemeldingen gir vi en helhetlig gjennomgang av norsk nordområdepolitikk, og hvordan regjeringen mener Norge bør møte utfordringer og muligheter i nord de neste 20-30 årene. Sentralt i dette bildet står ressurser. Nordområdene rommer store rikdommer, som sjømat i havet, mineraler på land og olje og gass under havbunnen. Klimaendringene bidrar til å gjøre disse ressursene mer tilgjengelige. Og dette er først og fremst det som driver den økte internasjonale interessen for nordområdene.

Men vi må ikke glemme de menneskelige ressursene og den kunnskapen de besitter skal vi kunne nyttiggjøre oss disse ressursene. Derfor må vi ikke oppe i alt snakk om de ”nye” ressursene i nord glemme menneskene og viktigheten av den kunnskap de besitter. I nord må vi finne, bearbeide, anvende og selge våre naturressurser gjennom en klok og forsvarlig forvaltning.

I den sammenheng kan jeg nevne lanseringen av havovervåkingsportalen BarentsWatch i Tromsø i mai i år. BarentsWatch sørger for at vi får all tilgjengelig informasjon om Barentshavet – fra gytemønster til skipsaktivitet – rett inn på skjerm. Lag på lag med informasjon som kan være med å forhindre ulykker på sjøen, sikre bedre oppfølging hvis ulykken først er ute og ikke minst bidra til at økonomisk aktivitet som fiske og petroleum kan finne sted i forsvarlige former side om side.

Russland står helt sentralt i Norges nordområdepolitikk. Vi har i år også fått på plass en grenseboeravtale med russerne. Avtalen om grenseboerbevis som trådte i kraft med Russland den 29. mai i år, er første steg mot visjonen om en visumfri grense mellom våre to land. Vi har også fått på plass en oppmykning i visumsregimet. I 2011 var antall grensepasseringer 197.000, mens grensepasseringene i 2012 vil komme opp i mellom 250.000 og 300.000.                     

***

Vi kan forvente økt forskningsaktivitet, næringsvirksomhet og transportaktivitet i nord i årene som kommer. Denne økte menneskelige aktiviteten vil finne sted i områder preget av kaldt klima, store avstander, lite utbygd infrastruktur og sårbart miljø. Det stiller store krav til styrket overvåking og beredskap og en god balanse mellom vernehensyn og næringsvirksomhet. Nordområdemeldingen tar for seg alle disse områdene i et helhetsperspektiv. Den gjør opp status for utviklingen de siste tjue årene og kaster blikket framover, mot de utviklingstrekk vi antar vil legge føringene for de neste tiårene.

***

Hva kan vi så vente oss på energiområdet? Norsk petroleumsnæring, inkludert leverandørindustrien, flytter nordover. Nye funn i Barentshavet som Skrugard og Havis har gitt stor optimisme i sektoren, og interessen for lisenser i årets tildelingsrunde for blokker på norsk sokkel var rekordhøy. Samtidig åpnes det nye muligheter på russisk side. Ikrafttredelsen av delelinjeavtalen med Russland i fjor var en milepæl i så måte, og legger godt til rette for videre utvikling av det norsk-russiske samarbeidet. Allerede dagen etter at avtalen trådte i kraft, startet Oljedirektoratet seismisk innsamling i tidligere omstridt område.

Avtalen mellom Statoil og det russiske oljeselskapet Rosneft om felles undersøkelser på land og til havs i arktisk Russland åpner også nye muligheter for norsk petroleumsindustri i nord. Samtidig fører issmeltingen til at nordlige havområder blir mer tilgjengelige, noe som åpner spennende horisonter for norsk maritim industri.

Dette er nasjonale muligheter. Vi kan ikke sette en strek i kartet og definere politikken ut fra det. Nordområdepolitikken handler tvert i mot om å styrke Norges posisjon i nord ved å trekke på erfaringer, kunnskap og ressurser fra hele landet. Norsk petroleumsnæring har sitt tyngdepunkt på Sør-Vestlandet og i Rogaland. Her er det skapt store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. De samme konsekvensene har vi sett av petroleumsaktiviteten utenfor Helgelandskysten og i tilknytning til Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest. Regjeringen legger stor vekt på å sikre at også nye funn i Barentshavet skaper størst mulig verdier for samfunnet, og på å legge til rette for positive lokale og regionale ringvirkninger. 

Dette oppnår vi best ved å trekke på den kompetanse som finnes i hele landet og å jobbe i partnerskap. Et godt eksempel er samarbeidsprosjektet mellom Det norske Veritas og Gazprom om harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder for petroleumsaktiviteten i Barentshavet, som har vært støttet av Utenriksdepartementet over tilskuddsordningen Barents 2020. Et annet eksempel er et prosjekt ledet av Intsok som har som formål å kartlegge teknologigapet for en miljøvennlig og sikker petroleumsaktivitet gjennom norsk-russisk industrisamarbeid.

Slike offentlig-private partnerskap er en god måte å generere den kunnskapen vi trenger for å møte utviklingen i nord på en offensiv, men samtidig forsvarlig måte. 

Slik kunnskap genereres best i fellesskap. Kunnskap oppstår ikke i et vakuum. Den oppstår gjennom samarbeid – tverrfaglig, mellom forskning, forvaltning og næringsliv, og på tvers av landegrenser. Gjennom nordområdepolitikken ønsker regjeringen å bidra til å skape nye arenaer hvor slikt samarbeid kan oppstå.

Nordområdepolitikken utformes i skjæringsfeltet mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Den handler om alt fra samferdsel og infrastruktur, til sikkerhetspolitikk og energipolitikk, sjøsikkerhet og folk-til-folk-samarbeid. Nordområdemeldingen er et forsøk på å favne denne helheten og å vise hvordan vi bør posisjonere oss for å møte utviklingen og være i front. Utviklingen i nordområdene gir ikke bare Nord-Norge store muligheter, men hele landet. Rammebetingelsene er lagt. Nå gjelder det å bruke mulighetene. Grip sjansen! Det er bruk for alle gode krefter i dette vårt store nasjonale løft - i, om og for nord.

*****

Januarutgaven av magasinet EnergiRike