Historisk arkiv

Erasmus for alle

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europakommisjonen foreslår å samle alle EUs utdanningsprogram i et nytt, tverrsektorielt program som har fått navnet ”Erasmus for All”. – Dette er et svært viktig område å følge med på for Norge, da norske elever og studenter deltar på lik linje med deltakere fra EU, sier EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad.

Forslaget til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom for perioden 2014-2020 ble lagt frem av Kommisjonen 23. november.

Europakommisjonen ønsker med ”Erasmus for All” å hindre fragmentering og overlapping, samt sikre skarpere fokus i EUs innsatser for utdanning og ungdom. Programforslaget reflekterer dermed også prioriteringene i EUs 10-årige overordnede strategi for vekst og sysselsetting – Europe 2020.

I dag er innsatsen god, men spredt over for mange enkeltprogrammer og initiativer. ”Erasmus for All” vil samle alle eksisterende utdanningsprogrammer som Erasmus, Comenius, Leonardo da Vinci, Grundtvig, Erasmus Mundus, Youth in Action, Tempus, Alfa og EduLink. Dette er programmer som norske studenter, elever, ungdommer, ungdomsarbeidere, lærere, skoler, universiteter og høgskoler deltar aktivt i hvert år.

- For Norge er dette et svært viktig område å følge med på, ikke bare fordi det er mange norske studenter som drar nytte av EUs utvekslingsmuligheter, men også fordi dette er program hvor Norge deltar på lik linje med EUs medlemsland, sier Astad.

- Utdanning viktig i krisetider
Kommisjonen ønsker å sette av 19 milliarder euro til programmene i ”Erasmus for All” i kommende periode. Det innebærer 70 prosent økning i forhold til inneværende programperiode, 2007 - 2013.

I inneværende periode har 400.000 personer fått støtte fra EU hvert år til ulike typer utdanning, opplæring, praksisopphold og frivillig arbeid i et annet europeisk land. Europakommisjonen ønsker nå å fordoble dette tallet per år frem til 2020 og tar sikte på å gi støtte til 5 millioner europeere innen 2010.

- Utdanning er den sektoren som har fått størst økning i Europakommisjonens forslag til langtidsbudsjett. EU har tatt konsekvensen av at investering i utdanning er særlig viktig i krisetider, også på lengre sikt for å komme ut av krisen, sier Astad.

Den desidert største budsjettposten, 66 prosent av totalbudsjettet, foreslås til støtte til personer som skal gjennomføre utdanning, opplæring, praksisopphold eller frivillig arbeid i et annet land, såkalt individuell læringsmobilitet.

EU-lån til internasjonal mastergrad
Norske studenter er i en særstilling når man tenker på de muligheter Statens Lånekasse gir for studier i utlandet. Nå vil EU forsøke å etablere en ordning med ”europeiske studielån”, forteller utdanningsråden ved EU-delegasjonen. EU vil samarbeide med Den europeiske investeringsbanken for å kunne tilby studenter som ønsker å ta mastergraden sin i et annet land enn hjemlandet en lånegaranti. 

- Det å gi studenter mulighet til å få lån på gode vilkår med tanke på rente og tilbakebetaling er smart, både for å kunne gi studenter flere muligheter når de velger studier samt for å sikre at neste generasjon arbeidskraft har kompetanse og erfaring som vil gjøre dem mobile i et internasjonalt arbeidsmarked, sier Astad.

Tverrsektorielt samarbeid
I tillegg til at ”Erasmus for All” samler opp eksisterende programmer og ordninger, samt viderefører mange av programaktivitetene, er det samtidig noe helt nytt.

Mens de ulike programmene tidligere har vært sektororienterte, vil ”Erasmus for All” fremme tverrsektorielt samarbeid. Dette er den største endringen, og hovedpoenget er å bygge ned sektororientering slik at for eksempel videregående skoler ikke bare samarbeider med andre videregående skoler, men også med bedrifter, universitet og frivillige organisasjoner.

- En utfordring i både EU og Norge, er å få redusert antallet som faller fra i utdanningsløpet. Om man har et system som gir gode muligheter, ikke bare for utveksling til andre skoler, men også til bedrifter og ulike organisasjoner, kan man kanskje gi bedre og mer relevante skoletilbud til flere, sier Astad.

Det foreslås blant annet en helt ny og enklere programstruktur der alle programaktiviteteter organiseres under tre hovedtiltak og to spesialprogrammer.

Tre hovedtiltak
Det første hovedtiltaket  gir støtte til læringsmobilitet for enkeltpersoner, det vil blant annet si ulike typer utdanning, opplæring, praksisopphold og frivillig arbeid i et annet land.

Det andre hovedtiltaket skal støtte institusjonelt samarbeid for innovasjon og god praksis. Eksempler kan være samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale- og regionale myndigheter, samt interesseorganisasjoner for å dele, utvikle og iverksette god praksis og innovasjon i utdanning og opplæring.

Det tredje hovedtiltaket  skal gi støtte til politikkutvikling og reformer gjennom samarbeid på europeisk og internasjonalt nivå. Slikt samarbeid har vært viktig for kunnskapsbasert politikkutvikling i landene og produsert mange gode instrumenter. Europass online CV blir for eksempel brukt av mer enn 10 millioner jobbsøkende.

To spesialprogram
I 1989 ble Jean Monnet Initiative opprettet for å støtte undervisning og forskning på europeisk integrasjon og idag blir Jean Monnet kurs tilbudt på universitet i 62 land. Jean Monnet Initiative vil inngå som et spesialprogram i ”Erasmus for All”, og det er blitt foreslått å lage en Jean Monnet label of excellence for godkjenning av kvalitet i studietilbud på fagområdet europeisk integrasjon.

”Erasmus for All” skal også ha et spesialprogram kalt Sport Action, for å utvikle den europeiske dimensjon og det europeiske samarbeidet på sportsområdet. Det skal gis støtte til blant annet samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene og til ikke-kommersielle sportsarrangement.

Les EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad sin rapport om ”Erasmus for All” her (pdf).