Ofte stilte spørsmål om rammefinansiering

Når kommunene fra 2011 får ansvaret for å finansiere barnehagene, må de fortsatt følge nasjonale forskrifter for støtten til private barnehager. Kommunene pålegges å trappe opp andelen de private barnehagene skal motta i forhold til hva kommunale barnehager får, og de kan dermed ikke prioritere egne barnehager framfor private.

Svar på ofte stilte spørsmål (sist oppdatert 28.11.2011 -  Søk på siden ved å bruke Ctrl+F)

------------------------------------------------------------------------------------------

• En kommune skal utvide en av sine kommunale barnehager med 14 plasser i 2012. Hvordan påvirker dette beregningene av de kommunale tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene, jf at kommunen nå skal beregne tilskuddsatsene i forbindelse med budsjettetforslaget? Merknadene til § 3 angir at «kommunen kan velge om kostnader til kommunale barnehager som opprettes eller leggen ned i løpet av året skal regnes som kostnader til ordinær drift og medtas i beregningsgrunnlaget.» Gjelder dette også for «vesentlige endringer» i kommunale barnehager? Kan kommunen legge inn kostnader til 14 nye plasser og antall plasser pr 15.12/ gj.snitt for 2011 + 14 (korrigert for oppstartstidspunkt) eller  bør kommunen holde kostnadene og barna ved utvidelsen utenom.

 

Kommunen må etter forskrift om likeverdig behandling §§ 2, 3, 4 og 5 ta stilling til hvor mange barnehageplasser den tror den kommer til å produsere i løpet av et år i sine egne barnehager. Kommunen må som del av planleggingen/budsjetteringen for sine barnehager sette et tall for det antall plasser de mener det vil være i de kommunale barnehagene og deretter beregne gjennomsnittlige kostnader per heltidsplass ut fra dette antallet, jf forskriften § 4 første ledd andre setning: ”Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager.”

Telletidspunktet 15. desember gjelder utelukkende for ikke-kommunale barnehager og må ikke blandes sammen med hvordan de kommunale barnehagene planlegger (budsjetterer) for sine barnehager. Forskriftens utgangspunkt blir derfor at kommunen i sin budsjettering tar med eventuelle plasser som åpnes i løpet av året og legger dem inn i sin beregning ut fra antatt oppstartstidspunkt – Dette siste må de gjøre siden forskriften krever gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass, jf forskriften § 4 andre ledd: ”Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass.”

Hvis det er gjort vedtak og beslutninger i for eksempel kommunestyret om nedleggelse eller oppretting av nye plasser i kommunens egne barnehager, må kommunen etter forskriften sørge for å få beregningen av tilskuddet så nært opp til det de mener vil bli situasjonen. En annen ting er at det kan være tilfeller der det er usikkert om det gjort tilstrekkelig formelle handlinger til at det kan sies at kommunen må ta dem med i beregningen, men disse gråsonene må kommunen vurdere ut fra hva som er det mest sannsynlige hendelsesforløpet.

Dersom kommunen har betydelige utgifter knyttet til opprettelsen av barnehageplasser vil det kunne føre til at barnehagen som utvides vil kunne holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen, jf. forskriften § 4 tredje setning: ”Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen.”

• Vår kommune har én kommunal familiebarnehage. Det innebærer at kostnadene i denne barnehagen skal danne grunnlag for utmåling av tilskudd til de private familiebarnehagene i kommunen, og at vi ikke kan benytte de nasjonale satsene for familiebarnehager. Hvilket forholdstall skal vi benytte for å fordele kostnadene i den kommunale familiebarnehagen på små og store barn? 

Svar: Kommunen skal iht. forskriften § 4 annet ledd fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Departementet vil presisere at det for familiebarnehager skal benyttes et forholdstall for fordeling av kostnader mellom små- og storbarnsplasser på 1,25. Forholdstallet på 1,8, som er nevnt i merknadene til forskriften, skal kun benyttes ved fordeling av kostnader mellom små- og storbarnsplasser i ordinære barnehager. I beregningen av de nasjonale driftstilskuddssatsene for familiebarnehager er det for øvrig også forutsatt at småbarnsplassene er 25 pst. dyrere enn storbarnsplassene. Forholdstallet benyttes kun i beregningen av tilskuddet til drift. For kapitaltilskuddet er satsen lik for hhv. små- og storbarnsplasser.

 

• De nasjonale satsene for store barn i familiebarnehager er høyere enn tilsvarende satser for ordinære barnehager. Hvorfor er det slik?

Svar: De høye satsene for store barn i familiebarnehager har sammenheng med at personalressursene er omtrent de samme for små og store barn i familiebarnehager. I familiebarnehager med dobbelt gruppe kan man maksimalt ha 10 store barn eller 8 små. I ordinære barnehager kan man til sammenligning ha dobbelt så mange barn per pedagog når man går fra små til store barn. Dette medfører høye kostnader per oppholdstime for store barn i familiebarnehager, noe som igjen gjør at de nasjonale satsene for store barn i familiebarnehager er høyere enn for store barn i ordinære barnehager.

• Kommunene får tilskudd ift. delkostnadsnøkkel barnehage for 1-5-åringer. Kan dette brukes som en begrensning for kommunens plikt til å finansiere plasser for 0-åringer i ikke­kommunale barnehager?

Svar: Kommunen har plikt til å finansiere plasser også for 0-åringer.

• Forskriftens § 11: Eksempel: En 0-åring bosatt i kommune A er tatt inn i privat barnehage i kommune B. Har den private barnehagen rett på tilskudd for barnet fra kommune B?

Svar: I dette tilfellet er det kommune B som vil ha finansieringsplikten.

• Er det den private barnehagen eller kommune B som søker refusjon fra bostedskommunen A, jfr § 11?

Svar: Det er kommunen som skal søke refusjon, ikke den private barnehagen. 

• Har kommune B rett på refusjon for barn som er tatt inn i privat barnehage som ikke har rett til plass?

Svar: Ja

• Kan kommunen stille vilkår om at kommunens arealnorm legges til grunn i privat barnehage med større arealnorm pr. barn? Dvs. vilkår om å begrense arealnormen, ta inn flere barn.

Svar: Det følger av barnehageloven at den ikke-kommunale barnehagen kan vedtektsfeste arealnormen sin forutsatt at de holder seg innenfor den nasjonale veiledende normen. Hvis barnehagen mener det er nødvendig med en større arealnorm enn kommunen har i sine barnehager, kan ikke kommunen kreve dette endret. Slikt vilkår vil anses som å være urimelig etter § 9 i forskriften (barnehagen skal med andre ord kunne velge å ha en større arealnorm enn kommunen). Hvis barnehagen mener dette er nødvendig for å ha den kvaliteten som er nødvendig skal ikke kommunen kunne hindre dette. Derimot vil det motsatte kunne være akseptabelt i et konkret tilfelle, nemlig der kommunen selv har en arealnorm og den private barnehagen ligger under dette minimumet (jf. omtalen i rundskrivet) 

• Kan kommunen stille vilkår om at privat barnehage har åpningstid tilsvarende kommunens åpningstid (for eksempel jul, påske og sommer)

Svar: Nei. Det ligger til barnehagen selv etter barnehageloven å sette åpningstiden. Forskriften åpner ikke for å sette barnehageloven til side.

• Åpningstid i privat barnehage 10 timer og 15 min. 4 dager i uka: kan kommunen stille vilkår om at barnehagen har åpent hver dag? Lik tolkning av heldagsbegrepet?

Svar: Nei, jf. svaret over. 

• Kan kommunen overhode sette vilkår når den gir tilskudd etter minimumssatsen på 88%? Eller kan dette kun knyttes til ekstra tildeling?

Svar: Ja, hvis dette er et rimelig og relevant vilkår hensett til den konkrete situasjonen. 

• Det framgår av forskriften at barnehageeier skal rapportere antall barn mv. 15.des. og at dette danner grunnlag for tildeling. Dette gjelder vel både for ikke-kommunale og kommunale? Når skal barn i de kommunale barnehagene telles som grunnlag for kommunens beregninger når det gjelder gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader? Kommunens beregninger må gjøres før årsbudsjettet legges ut alminnelig ettersyn. Kan kommunen bruke gjennomsnittstall for en periode når det gjelder antall barn i de kommunale barnehagene ift. beregninger? For et halvår? Et år?

Svar: Kommunale barnehager skal også rapportere inn tall per 15.12, men det er ikke et krav at disse tallene skal danne grunnlag for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ettersom foreløpige tilskuddssatser skal kunngjøres tidligere må det benyttes et annet grunnlag, for eksempel et anslag for gjennomsnittlig antall barn i tilskuddsåret. Vi anbefaler imidlertid at kommunen benytter 15.12-tall i beregningen av endelige tilskuddssatser. 

• Ved ”store aktivitetsendringer” i enten en/flere kommunale eller en/flere private barnehager, gjør det at beregningsgrunnlaget i kommunen endres og satsene fastsettes på nytt?

Svar: Nei, kommunen trenger ikke å beregne tilskuddssatsene på nytt ved slike endringer. Den private barnehagen har imidlertid krav på å få utmålt nytt tilskudd basert på de gjeldende tilskuddssatsene ved store aktivitetsendringer i barnehagen.

• Hvilke rettigheter/muligheter vil de ikke-kommunale barnehagene ha til å søke om tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne? De øremerkede midlene og rundskrivet er borte. Hva vil regulere dette området?

Svar: De alminnelige kravene til innhold (§ 2) som krever at barnehagens innhold tar hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne vil gjelde etter 1. januar 2011 som i dag selv om tilskuddet ikke videreføres. Kommunen har tilsynsansvar etter barnehageloven, og vil kunne gi pålegg der en barnehage ikke ivaretar kravet til barnehagens innhold. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage, jf. barnehageloven § 13 første ledd. Det er kommunen som har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage, jf. § 13 tredje ledd. I dette ligger det at kommunen har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får plass i barnehage. Opptak av et barn med nedsatt funksjonsevne kan i enkelte tilfeller kreve ekstra ressurser, for eksempel ved ombygging. Kommunen har derfor en viss valgmulighet basert på praktiske og økonomiske hensyn. 

• Skal midlene som brukes til tiltak for barn med rettigheter til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven holdes utenfor beregningsgrunnlaget?

Svar: Ja, dette er ikke å betrakte som kostnader til ordinær drift. Dette er en rettighet som skal dekkes fra kommunens ramme uten at den skal påvirke andre offentlige tilskudd – prinsippet om at denne rettigheten gjelder uavhengig av andre tilskuddsplikter er tidligere klart uttalt og er videreført uendret.

• Skal mva og kostpenger holdes utenfor ved beregning av de kommunale kostnadene?

Svar: Merverdiavgift holdes utenfor på samme måte som i dag. Kostpenger i kommunale barnehager kan trekkes fra sammen med foreldrebetalingen i beregningen av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager.

• KOSTRA-funksjon 221 (utgifter til drift og vedlikehold av førskolelokaler). Skal utgifter knyttet til lønn til drifts-og vedlikeholdspersonell, utstyr til drift og vedlikehold, kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester (eks vaktmestertjenester, snørydding, renhold, serviceavtaler på teknisk anlegg, avtale om vakthold) være med i beregningene?

Svar: Ja, dette er å anse som ordinære driftskostnader.

• Dokumentasjonskravet til kommunene, hva innebærer det?

Svar: Det innebærer at kommunene må kunne dokumentere at alle sider ved tildelingen skjer i samsvar med kravene som er fastsatt i forskriften (§ 2), jf. § 4 ledd siste pkt og § 5 tredje ledd siste pkt. Kommunen skal dokumentere alle budsjetterte kostnader til ordinær drift i egne kommunale barnehager som tas med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke­kommunale barnehager. Kommunen må også dokumentere hvordan selve utmålingen av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen er foretatt basert på de tilskuddssatsene som er beregnet. Dokumentasjonen som er nødvendig for å oppfylle plikten skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd. Dette følger også av kravene til begrunnelse i forvaltningsloven.

• Tilskudd til kapitalkostnader. Hvis kommunen velger det ene alternativet ett år, er det noe i veien for å benytte den andre muligheten neste år?

Svar: Kommunen kan hvert år velge om den vil gjøre egne beregninger av kapitalkostnadene i de kommunale barnehagene eller benytte nasjonale gjennomsnittssatser. 

• Tilskudd til kapitalkostnader. Hvis kommunen beregner gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne barnehager, kan de selv bestemme hvilket tidspunkt på året de gjør dette (for eksempel  m.h.t. rentesats en legger til grunn). Rentesatsen i rundskrivet tar utgangspunkt i oktober 2010. Skal denne satsen ligge fast eller blir denne regulert på noen måte? Hvordan framkommer dette og når blir dette evt. kunngjort?

Svar: Siste avlagte årsregnskap skal danne grunnlag for beregningen. Det vil si at regnskapet for 2009 kan legges til grunn for beregning av kapitaltilskudd for 2011. Ved beregning av rentekostnader skal kommunen benytte Husbankens 10 års fastrente per oktober 2010 på 3,7 prosent pluss 0,1 prosent påslag for gebyr og lignende. Rentesatsen blir dermed 3,8 prosent. Departementet vil i rundskrivet for det enkelte år kunngjøre hvilken rentesats som skal benyttes. 

• Kommunen har ikke kommunale familiebarnehager og har derfor beregnet tilskudd til private familiebarnehager ut fra et snitt i 5 sammenlignbare kommuner, jf. pkt 3.3. i rundskriv F­07/2010. Kan kommunen da bruke den statlige satsen for privat familiebarnehage i 2011 selv om barnehagen fikk mer i 2010?

Svar: Ja, det følger av ny forskrift § 4 sjette ledd som regulerer disse tilfellene fra 1. januar 2011. Ikke-kommunale familiebarnehager i kommuner uten kommunale familiebarnehager har krav på minimum 88 pst. av de nasjonale satsene, uavhengig av hva de fikk i offentlige tilskudd i 2011.

• Er studentbarnehagene å regne som statlig finansiert slik at kommunen kan gjøre fratrekk for tilskuddet fra studentsamskipnaden?

Svar: Nei, ut fra intensjonen med tilskuddet (ekstratilbud til studenter med barn for å legge til rette for utdanningen) regnes ikke dette tilskuddet som ”offentlig tilskudd til ordinær drift”. Det innebærer at kommunen ikke kan avkorte det kommunale tilskuddet mot tilskudd fra studentsamskipnaden. 

• I forskrift til opplæringsloven § 18-1 er det bestemmelser om at hjemkommunen/kommunen som fatter vedtak om plassering i fosterheim og dermed ikke nødvendigvis bostedskommunen som har det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring for fosterheimsplasserte barn. Er det kommunen som får rammetilskudd som må betale for ”sine” fosterhjemsplasserte barn med privat barnehageplass i en annen kommune? Eller gjelder samme regler som for grunnskole?

Svar: Når det gjelder opplæringsloven er det kommunen der det opprinnelige vedtaket etter barnevernloven ble fattet som har det økonomiske ansvaret. Dette er et særlig unntak fra hovedregelen i opplæringsloven.  Det er i barnehageloven ikke innført samme unntaksregel. Følgelig kan det ikke legges til grunn samme løsning som etter opplæringsloven for disse tilfellene. Etter barnehageloven er derfor det som til enhver tid er å anse som bostedskommunen som vil ha ansvaret etter barnehageloven også i disse tilfellene med vedtak etter barnevernloven. Hvilken kommune som er bostedskommune skal etter barnehageloven avgjøres ut fra hva som er det reelle bostedet for barnet på det aktuelle tidspunktet. Der lov og forskrift om folkeregistrering følges vil bostedskommunen oftest også i disse tilfellene være bostedskommunen, men det må konkret vurderes. 

• Kan kommunen allerede fra 2011 stille krav om at private barnehager skal ha samme lønns-og arbeidsforhold som kommunale barnehager.

Svar: Det er ikke tilsiktet noen endring på dette punktet fra 1. januar 2011 – dvs. at spørsmålet om vilkåret kan settes avhenger av den konkrete situasjonen. Forutsatt at tilskuddet som gis den ikke-kommunale barnehagen gir det samme finansieringsgrunnlaget som de kommunale barnehagene vil det kunne være en situasjon der det kan være rimelig og relevant å sette et slikt krav og i så fall vil det være en slik adgang.

• Kan kommunen sette som vilkår at de private barnehagene skal ha tilsvarende bemanning som de kommunale barnehagene?

Svar: Nei. Barnehagelovens regler om pedagogisk bemanning med utfyllende forskrifter er gjeldende for både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det er  ikke adgang for kommunen til å knytte vilkår til tilskuddet som setter lovens regler til side.

• Kan kommunen sette som vilkår at ingen 0-åringer skal få kommunalt tilskudd (i både kommunale og private barnehager)?

Svar: Etter barnehageloven kan de ikke-kommunale barnehagene ha egne vedtekter om inntaket. Forskriften gjør ingen endring i dette utgangspunktet. Dvs. at slike vilkår ikke kan settes overfor ikke-kommunale barnehager. Etter barnehageloven har ikke kommunene plikt til å finansiere andre kommuners inntak i kommunale barnehager, dvs. at for at bostedskommunen skal få ansvar utenfor den lovfestede plikten må det foreligge et interkommunalt samarbeid der bostedskommunen sier ok til å påta seg ansvar for ikke­rettighetsbarn og rettighetsbarn i andre kommuners barnehager.

• Kommunen skal gi lokale retningslinjer for når barnehagene skal rapportere, og hva som skal til for at tilskudd kan endres i løpet av året. Skal samme sats (kunngjort senest 1. februar) benyttes hele året – eller kan/skal kommunen regne om i forbindelse med merinntak eller  reduksjon av antall barn?

Svar: De samme tilskuddssatsene skal benyttes hele året.

• Hvorfor beregner man rentekostnader av hele investeringsbeløpet dersom man kun har lånefinansiert deler av investeringen?

Svar: Rentekostnadene skal dekke både renter på lån og godtgjøring for bruk av egenkapital hvis investeringen er foretatt med egne midler. Dersom man ikke gir godtgjøring for bruk av egenkapital, innebærer dette i realiteten at eieren må subsidiere barnehagedriften med egne midler. Hvor stor andel av investeringen som er lånefinansiert skal på denne bakgrunn være irrelevant for kapitaltilskuddet. 

• Hva skal danne grunnlag for å beregne den enkelte private barnehages tilskuddsandel i 2010?

Svar: Kommunen skal benytte tallene for offentlig finansiering i de kommunale barnehagene som lå til grunn for tildelingen av kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i 2010. Dersom kommunen har benyttet regnearkmodellen, vil tall for gjennomsnittlig offentlig finansiering av de kommunale barnehagene framgå der. Disse tallene vil være beregnet ut fra regnskapsførte kostnader i kommunale barnehager i 2009, prisjustert til 2010-nivå. Hvis kommunen har tildelt kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2010 basert på kommunens budsjett for 2010, skal tilskuddsandelen beregnes ut fra kommunens budsjettall. I rundskriv F-14/2010 er det vist hvordan tilskuddsandelen kan beregnes.

• En privat barnehage har fått gratis tomt av kommunen. Kan verdien av denne tomten trekkes fra ved tildeling av kommunalt tilskudd?

Svar: Indirekte offentlig økonomisk støtte til barnehagen regnes som offentlig tilskudd til ordinær drift og kan trekkes fra i beregningen av det kommunale tilskuddet. Hvis den private barnehagen ikke har betalt for tomten, har den ingen reelle kapitalkostnader knyttet til tomten som skal dekkes. Kommunen kan derfor gjøre fratrekk for tomteverdien ved utmåling av det kommunale tilskuddet til barnehagen. Fratrekket fremkommer ved å multiplisere tomteverdien på anskaffelsestidspunktet med rentesatsen (3,8 pst. for 2011). Skal man beregne fratrekket per heltidsplass må man så dividere på antall heltidsplasser i barnehagen.

• Hva ligger i kravet til forskuddsutbetaling i barnehageloven § 14 fjerde ledd

Svar: Inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd for det enkelte år i samsvar med forskrift om likeverdig behandling § 8 (jf. §§ 4og 5) skal kommunen utbetale tilskudd forskuddsvis hvert kvartal i samsvar med barnehageloven § 14 fjerde ledd. Dette betyr at barnehagene etter barnehageloven har krav på tilskudd for første kvartal (januar, februar, mars) utbetalt i januar, tilskudd til andre kvartal (april, mai, juni) i april osv. Departementet vil understreke at kommunene i størst mulig grad bør gi de ikke-kommunale barnehagene forutsigbarhet og av den grunn utbetale tilskudd forskuddsvis så tidlig som mulig.”

• I § 2 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager står det at ”Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften”. Kan departementet si noe mer om hva det i praksis innebærer?

Departementet har i kommentarene til § 2 utdypet hva som ligger i at kommunen må dokumentere at enhver tildeling av tilskudd til ordinær drift til ikke-kommunale kommunale gjøres i samsvar med forskriften.

Kommunens dokumentasjon må gi tilskuddsmottaker mulighet til å vurdere om kommunen har oppfylt kravene i forskriften. Dette innebærer at kommunen må dokumentere at alle relevante kostnader er tatt med i beregningen. Departementet anbefaler at kommunen legger ved budsjettet for regnskapsfunksjonene 201 og 221 i sin helhet som dokumentasjon. I tillegg bør alle poster som er trukket ut spesifikt begrunnes med bakgrunn i forskrift og tilhørende veileder. Dette betyr at kommunen i sitt beregningsarbeid med fordel kan ta det samme utgangspunktet og begynne med alle kostnader som er relatert til barnehage generelt. Da vil dokumentasjonen kunne følge av prosessen. 

Følgende er eksempler på situasjoner hvor det vil være aktuelt å trekke ut kostnader:
- Kostnader til barnehagemyndigheten, for eksempel ressurser brukt på tilsyn, samordnet opptak og beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager.
- Kostnader som dekkes av administrasjonspåslaget, for eksempel dersom kommunens IT-support faktureres de ulike tjenestefunksjonene. Administrative oppgaver som åpenbart skal føres på barnehagefunksjonene, for eksempel ordinære styreroppgaver, dekkes ikke av administrasjonspåslaget.
- Kostnader til tjenester som tilbys kommunale og ikke-kommunale barnehager i like stor grad, for eksempel felles kurs.

Det kan også finnes eksempler på kostnader som skal inkluderes i beregningen, men som føres på helt andre funksjoner enn barnehage. Dette kan for eksempel gjelde kommunens kostnader til sine barnehagelokaler som ofte føres på funksjoner tilhørende teknisk sektor. For å dokumentere at alle kostnader relatert til barnehagedriften er tatt med kan kommunen i tillegg legge ved poster som er ført på ansvar/objekt for barnehage, men utenfor barnehagefunksjonene.
Kommunen må også dokumentere hvordan selve utmålingen av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen er foretatt basert på de tilskuddssatsene som er beregnet.
Dokumentasjonen som er nødvendig for å oppfylle plikten skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd. Dette følger også av kravene til begrunnelse i forvaltningsloven.