Historisk arkiv

Forslag til nye personvernregler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

I Europakommisjonens forslag til nye personvernregler gis borgerne bedre kontroll over egne opplysninger. Med “retten til å bli glemt” skal det for eksempel bli enklere å slette personopplysninger dersom det ikke er noen god grunn til å beholde den. Det nye regelverket er relevant for Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen.

25. januar la Europakommisjonen frem forslag til modernisering av personvernreglene i EU.  Dette er den største moderniseringen av personvernregelverket siden 1995, da mindre enn én prosent av europeerne brukte internett.  De oppdaterte reglene skal styrke individets rettigheter og takle utfordringer knyttet til en helt ny teknologisk virkelighet. I dag lagres og overføres store mengder personopplysninger knyttet til vår bruk av sosiale nettverk, smarttelefoner og i elektronisk handel. Justiskommissær Viviane Reding i Europakommisjonen presenterte forslagene som en modernisering som nå løfter personvernet inn i det enogtyvende århundre  en modernisering som vil sette standard i et globalt marked.

Den foreslåtte personvernforordningen erstatter dagens personverndirektiv fra 1995, som er tatt inn i EØS-avtalen.  Reformen inneholder også et forslag til direktiv som skal sikre at de generelle prinsipper og regler for personvern gjelder for politisamarbeid og rettslig samarbeid. Dette direktivet skal erstatte dagens rammebeslutning som Norge har inntatt i Schengen-avtalen, og som var sentral for utformingen av politiregisterloven.

- I et digitalt samfunn, hvor stadig større mengder opplysninger om oss overføres og lagres forskjellige steder i verden, blir det viktig med felles gode regler, sier justisråd ved EU-delegasjonen Hanne Messel.  Hun mener dette regelverket kan bli  et godt eksempel på at man sammen kan sikre like og bedre rettigheter for innbyggerne i et grenseløst Europa,.

Retten til å bli glemt
Et av de viktigste tiltakene for å sikre hver enkelt bedre kontroll med egne personopplysninger er en styrking av ”retten til å bli glemt”. Kommisjonen viser i sin presentasjon til en østerriksk jusstudent som ba om all informasjon som et sosialt nettverk hadde om ham. Han fikk tilsendt 1 224 sider med bilder, meldinger og innlegg fra flere år tilbake. Studenten ble overrasket over at siden hadde lagret så mye informasjon om ham som de ikke hadde behov for. 

Med det nye forslaget sikres enkeltpersoner retten til å få slettet egne personopplysninger dersom man ikke ønsker at det skal lagres lenger og det ikke finnes legitime grunner for å beholde informasjonen. Forslaget garanterer også for enklere adgang til egen informasjon og gir rett til fritt å overføre personlige data fra en tjenestetilbyder til en annen. Det sistnevnte kan sammenlignes med å kunne beholde mobilnummeret ditt når du bytter mobilleverandør.

Enklere for næringslivet
Dagens personvernregelverk er ulikt gjennomført i mange av EU- og EØS-landene, og det skaper en uklar situasjon for bedrifter som opererer i det indre marked. Derfor er det også et viktig mål at det oppdaterte regelverket skal være enhetlig i alle landene. Dette skal sikres gjennom at regelverket blir en forordning som har lik ordlyd og skal gjelder likt i alle medlemslandene.

Kommisjonen anslår også at ved å fjerne unødvendige administrative prosedyrer kan næringslivet spare rundt 2,3 milliarder euro årlig.

Det oppdaterte regelverket skal gjelde for alle aktører som håndterer opplysninger om personer i Europa selv om selskapene holder til utenfor EØS-området.

For mer detaljert om forslagene, se rapport fra justisråd Hanne Messel og forvaltningsråd John S. Engstrøm her.