Ledet kriseoperasjon for EU

Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og beredskap i EU (CPM) legger til rette for samarbeid og assistanse i katastrofesituasjoner som er så omfattende at et enkelt lands nasjonale ressurser ikke strekker til. Samordningsmekanismen legger til rette for bistand mellom EUs medlemsland og EØS/EFTA-landene, samt til tredjeland utenfor EU. Siden 2002 har Norge deltatt aktivt i samordningsmekanismen.

Store kriser og hendelser
– Gjennom samordningsmekanismen kan land støtte hverandre i store kriser og hendelser som industriulykker, miljøkatastrofer, konsekvenser av terrorhandlinger med videre. Et eksempel der samarbeidet har fungert godt er ved skogbrannene i Sør-Europa, hvor søtten fra mekanismen bidrar til bedre koordinering av innsatsen, forteller Ørjan N. Karlsson.

I Norge utarbeider Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor Karlsson er avdelingsleder, det nasjonale risikobildet for denne typen hendelser. I følge Karlsson kan det være aktuelt for Norge å be om hjelp dersom vi står ovenfor et omfattende krisescenario. I forbindelse med brannene i Midt-Norge sendte DSB en tidlig varsling til EU hvor man indikerte et mulig behov for brannfly. Samordningsmekanismen er en kostnadseffektiv måte å løse kriser som er for store til å håndteres av ett land alene.

Ønsket operativ og administrativ erfaring
Ørjan N. Karlsson har bakgrunn både fra Forsvaret og fra Universitet i Oslo hvor han har et hovedfag i sosiologi. I følge Karlsson er praktisk operativ erfaring kombinert med en akademisk og administrativ bakgrunn svært nyttig når man jobber med krisehendelser. Dette var trolig en årsak til at han fikk forespørselen fra EU om å lede en operasjon i regi av Samordningsmekanismen til Filippinene etter tyfonen Haiyan i november.

– De ansvarlige for EUs krisehåndteringssenter (ERCC) kjenner meg fra før, og basert på erfaringer de har fra tidligere operasjoner så ønsket ERCC en kombinasjon av den politiske myndighetsfunksjonen og den operative funksjonen på Filipinene. At jeg var norsk var ingen hindring for å spørre meg om å lede operasjonen, sier Karlsson.

Erfaring fra operasjoner i Indonesia og Japan
Karlsson har tidligere erfaring fra operasjoner gjennom samordningsmekanismen i Indonesia og Japan. Operasjonen etter jordskjelvet i Indonesia i 2009 var den første der Karlsson deltok i regi av EU og han forteller at det var en nyttig erfaring, selv om hendelsen viste seg å være mindre dramatisk enn hva den internasjonale responsen skulle tilsi.

– Operasjonen i Indonesia ga meg et godt inntrykk av hva operasjonene dreier seg om og jeg fikk erfaring med å være ute i felten som EU-ekspert. Dette var også den første operasjonen hvor EU og FN virkelig prøvde ut samarbeidet seg i mellom i en krisesituasjon, sier Karlsson.

Han forteller videre at operasjonen i Japan i 2011 etter tsunamien og den påfølgende krisesituasjonen ved atomkraftverket i Fukushima var svært annerledes.

– Det var ikke den samme følelsen som i et katastrofeområde. Vi var hovedsakelig basert i Tokyo og bidro med administrativt arbeid og logistikk, blant annet med ta i mot hjelpsendinger fra Europa samt å levere måleutstyr for radioaktivitet til noen av de kommunene som lå i nærheten av ulykkesstedet Fukushima, sier Karlsson.

Kompleks krisesituasjon på Filippinene
Under oppdraget på Filipinene i november og desember fikk Karlsson bruk for både den operative og administrative erfaringen når han ledet EU-laget på 17 mann. Han forteller om et alvorlig krisescenario hvor han måtte forholde seg til mannskap på fire forskjellige steder samtidig som det var liten tilgang på både effektiv transport og kommunikasjon.

– Filippinene var verre enn vi trodde det skulle være. Det var nesten som en krigssone og det var geriljaaktivitet området, selv om man raskt fikk på plass en våpenhvile som skulle vare frem til julaften. Det er samtidig viktig å fremheve at vi ikke på noe tidspunkt følte oss truet, sier Karlsson.

Operasjonen hadde tre hovedoppdrag og blant annet var samarbeidet med andre internasjonale aktører og hjelpeorganisasjoner viktig.

– Det første var å støtte FN i arbeidet med felthovedkvarteret og underliggende hovedkvarterer. Det andre var å sørge for at assistansen fra Europa kom frem og at man fikk verifisert behovene hos lokale og regionale myndigheter og kommunisert dette til ERCC i Brussel. Det tredje var å dra på vurderingsoppdrag, altså å ta seg inn i et område der situasjonen var ukjent og vurdere behovet for hjelp, sier Karlsson.

EU gir styrket myndighet og effektivisering
Karlsson fremholder at samordningsmekanismen gjør det lettere for lokale myndigheter i kriseområder ved at de kan forholde seg til et overnasjonalt kontaktpunkt, i stedet for mange nasjonale. Denne samordningen av ressurser gir også større påvirkningskraft.

– Et vanlig scenario er at man blir kontaktet av en større frivillig organisasjon som lurer på hvor det blir av utstyret eller nødhjelpen de har blitt lovet. Når man står der med EU-vesten og representerer den største donoren - sammen med Norge - så har man en helt annen autoritet overfor de relevante myndighetene, sier Karlsson.

Han legger også vekt på at denne autoriteten innebærer et større ansvar for å få ting gjort.

– Det er viktig å forvalte denne autoriteten, myndigheten og påvirkningskraften på en god måte, og så lenge man gjør det, kan man få til veldig mye. Dette viser styrken av å ha en stor organisasjon i ryggen i en krisesituasjon, sier Karlsson.

Sterke inntrykk
Karlsson forteller at man under operasjoner i kriseområder må takle en hverdag som er vidt forskjellig fra den man vanligvis opplever. De inntrykkene man får er også noe man må håndtere i ettertid.

– Når man kommer hjem fra en slik operasjon, hvor man har bodd i telt i kriseområdet og knapt sovet på 14 dager, sitter man igjen med en del sterke inntrykk. Inntrykk som er greie å håndtere innenfor den konteksten man er i, men som blir ganske absurd når man forlater området, sier Karlsson.

Mer informasjon:
Les mer om samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og beredskap i EU på hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og på Europakommisjonens hjemmesider.