Kapitalkrav og risikovekter for boliglån

Ut fra systemrisikohensyn er gode grunner for at de beregningsmodellene (IRB-metoden) bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, bør skjerpes, jf. også omtale av dette senest i Nasjonalbudsjettet 2013 og i Finansmarknadsmeldinga 2011.

Et systemrisikopåslag på risikovektene for boliglån i pilar I kan gjennomføres på forskjellige måter, herunder ved å innføre gulv på én eller flere av parametrene som benyttes for å beregne kapitalkrav etter IRB-metoden, ved å bruke multiplikator eller ved å innføre et risikovektgulv som i standardmetoden. Innføring av slike minstekrav vil kunne være et alternativ til å videreføre det såkalte Basel I-gulvet (hvor beregningsmodellene benyttes). Forventet handlingsrom i det foreslåtte nye kapitalkravsregelverket fra EU, det såkalte CRR/CRDIV, er blant annet vurdert av den nordiske arbeidsgruppen om Basel III/CRD IV, jf. kap. 4.3 om risikovekter i interne beregningsmodeller. Finansdepartementet legger til grunn at det vil være nasjonal handlingsrom i det nye regelverket som blir endelig fastsatt.

Finansdepartementet ber om at Finanstilsynet utarbeider et utkast til høringsnotat og forskriftsregler som skjerper risikovekter for boliglån i IRB-metoden. Vi ber herunder om et forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent risikovekt (som i standardmetoden), men tilsynet kan også foreslå andre alternativer, jf. ovenfor.

For banker som benytter standardmetoden, ber departementet om en vurdering av om vi bør innføre et systemrisikopåslag på risikovekter i standardmetoden, ev. innføre en differensiering av risikovekter avhengig av kredittverdigheten til låntaker, jf. for eksempel forslag til regulering i Sveits.

Vi ber om at utkast til høringsnotat og forskriftsregler som nevnt oversendes til departementet innen 1. mars 2013.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Mirella Elisa Wassiluk
avdelingsdirektør

Gjenpart: Norges Bank