Bidrar til å spre digitale tjenester og løsninger

Norge deltar i 20 av EUs programmer, deriblant EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon som har tre underliggende program. Disse er Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet, IKT-programmet og Energiprogrammet.

EU-delegasjonen har laget en artikkelserie om de tre underprogrammene til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Den første handlet om EUs innovasjons- og entreprenørskapsprogram. Denne artikkelen tar for seg IKT-programmet.

Teknologi til selvhjelp
IKT-programmet skal bidra til å spre og videreutvikle elektroniske tjenester og løsninger i både offentlig forvaltning og næringslivet gjennom et stort antall prosjekter som spenner over flere områder. Viktige områder er bedre offentlige tjenester, energieffektivisering, inkludering av sårbare grupper samt helse- og omsorgssektoren.

Under IKT-programmet har Norge tre nasjonale eksperter utsendt fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media (DG INFSO) i Europakommisjonen. Alle tre har bakgrunn fra arbeid med IKT-politikk.  

- Vi trenger eksempelvis mer fokus på det vi betegner som ”velferdsteknologi” for å møte flere av de utfordringene som Europa står ovenfor i fremtiden. Eldrebølgen er en dem, sier Espen Dennis Kristoffersen.

Han er en av de tre nasjonale ekspertene og jobber i stor grad med studier og prosjekter knyttet til inkludering av sårbare grupper i informasjonssamfunnet. Han forklarer at programmet gjennom blant annet utredninger tjener som beslutningsgrunnlag for nytt og forbedret regelverk på IKT- området, samtidig som det støtter pilotprosjekter som skal gjøre informasjonsteknologi mer tilgjengelig for europeiske borgere. Eksempelvis kan det være elektroniske løsninger slik som sensorer, alarmer og roboter som kan gjøre det enklere for eldre å bo i sitt eget hjem.

Både offentlige og private aktører i EØS-området, også norske, kan søke om støtte til prosjekter eller studier fra IKT-programmet når midlene lyses ut.

- Prosjektene ligger tidsmessig nærme markedsrealisering, forteller Kristoffersen. 

For å komme i kontakt med relevante virksomheter i andre EU/EØS-land eller få mer informasjon om programmet, kan Direktoratet for forvaltning og IKT som er nasjonalt kontaktpunkt hjelpe norske aktører.

Gevinst for programdeltagerne
- Det er både kompetanse og økonomisk gevinst å hente for deltagerne i prosjektene. Ved å samarbeide med europeiske aktører kan man få tilgang til faglige nettverk og større markedstilgang, sier Nils Øistein Gulbrandsen som er den andre nasjonale eksperten i Generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media.

Han er i enheten som jobber med prosjekter knyttet til utvikling av digitale tjenester i offentlig sektor slik som elektronisk signatur. Den siste tiden har han vært opptatt med å forberede det uformelle ministermøtet om e-forvaltning i Polen 17. november der blant annet fornyingsminister Rigmor Aasrud ledet en rundebordskonferanse om videreføring av europeiske pilotprosjekter på e-forvaltningsområdet som er finansiert gjennom IKT-programmet.  Ett av disse pilotprosjektene er Peppol. 

- Norge er førende i prosjektet som har som mål å etablere elektroniske, offentlige innkjøp på tvers av landegrensene i Europa, forklarer Fred Arne Ødegaard som er den tredje nasjonale eksperten.

Elektroniske tjenester skaper vekst
Ødegaard har en mer koordinerende rolle i utviklingen av EUs IKT-politikk, herunder aktiviteter under IKT-programmet. Før han kom til Brussel har han lang og bred erfaring med IT-politikk, nå sist fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som avdelingsdirektør i IT-politisk avdeling.  

I tillegg til tre nasjonale eksperter, har Norge en hospitant, Jon Hovland som også kommer fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hovland hospiterer i fem måneder i Generaldirektoratet for informasjonssamfunnet og media. Der jobber han med evaluering og analysearbeid av IT-politiske initiativ i EU og da særlig med IKT-programmet.

- Hovedfokus i EU for tiden er på satsninger som genererer økonomisk vekst. Utviklingen av digitale tjenester på tvers av landegrensene gjør nettopp det fordi det styrker handel det indre markedet, sier Ødegaard.

Blir del av ”Horizon 2020”
EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) har totalt et budsjett på 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013.  I denne perioden bidrar Norge med om lag 90 millioner kroner per år til rammeprogrammet. En midtveisevaluering av norsk deltakelse i dette rammeprogrammet viser blant annet at deltagelsen gir læring til politikkutvikling i Norge og at Norge får økonomisk utbytte av IKT-programmet.

Rammeprogrammet, som IKT-programmet er underlagt, er et av Europakommisjonens verktøy for å nå målene i EUs langtidsplan for vekst og sysselsetting Europa 2020. I EUs neste langtidsbudsjettet (2014-2020) ligger det føringer på å styrke prioriteringen av både innovasjon, konkurranseevne og forskning.

Dagens rammeprogram vil da omstruktureres under det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon ”Horizon 2020” og det nye programmet for konkurranseevne og små- og mellomstore bedrifter "Business Competitiveness and SME programme" som begynner i 2014. De store pilotprosjektene for digitale infrastrukturtjenester er tenkt videreført og finansiert gjennom infrastruktursatsingen ”Connecting Europe Facility”.