Historisk arkiv

Viktig forslag til ny felles fiskeripolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

- Dette er det viktigste som har skjedd på fiskerifronten de siste ti årene, sier Paul Oma, fiskeriråd ved EU-delegasjonen om Europakommisjonens forslag til ny fiskeripolitikk.

Forslaget ble lagt fram 13. juli 2011 etter flere års forberedelser og dreier seg om EUs felles politikk for tiårsperioden 2013 – 2022. Forslaget innebærer store endringer fra dagens politikk og ble mottatt med skepsis fra Europaparlamentet. Det kan gå mot en krevende prosess før forslaget er i havn.

Kommisjonen vil blant annet forby utkast av fisk, satse på økt regionalisering, innføre omsettelige kvoter for å få ned antallet fiskebåter og sørge for at målet om maksimal bærekraftig fangst blir oppnådd.

- Det er vanskeligere å bli enige om midlene enn målene, sier Paul Oma, fiskeriråd ved EU-delegasjonen.

Oma har skrevet en fyldig rapport der innholdet i forslaget blir forklart i detalj.

Les også fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen kommentarer til Kommisjonens forslag.

Fisk i fare
Dersom ingenting blir gjort, vil det om ti år kun være åtte av 136 fiskebestander som er på et bærekraftig nivå, ifølge fiskerikommissær Maria Damanaki. Hun har vært opptatt av at utviklingen har vært uholdbar og at man ikke har noen tid å miste.

- Fiskeriflåten i EU har altfor stor kapasitet i forhold til de tilgjengelige ressursene, sier Oma.

Kapasiteten til den samlede flåten har i gjennomsnitt økt med tre prosent årlig siden 1980-tallet, på tross av at Kommisjonen har brukt nesten én milliard euro på å hugge opp fiskebåter for å få ned antallet.

For å minske overkapasiteten vil Kommisjonen nå innføre omsettelige fiskekvoter der målet er at også antallet fiskefartøy i EU går ned når båtene kan kjøpe rettigheter av hverandre.

 - For å opprettholde lønnsomheten, har kun den mest verdifulle fisken blitt beholdt, mens mindre verdifull fisk blir kastet på havet igjen. Det er ganske enkelt for mange fiskere og for lite fisk, sier Oma.

Les mer om dette i artikkelen En ny felles fiskeripolitikk blir til.

Damanaki har gått sterkt ut for et ilandføringspåbud. For å kontrollere at påbudet blir opprettholdt er kameraovervåkning på fiskebåter foreslått som kontrollmekanisme.

Skepsis fra Europaparlamentet og mange skjær i sjøen
Damanaki fikk hard medfart da hun presenterte forslaget for fiskerikomiteen i Europaparlamentet. 21 parlamentarikere tok ordet (det er 24 medlemmer i fiskerikomiteen totalt) og salen var fullpakket.

- Dette var det best besøkte komitémøte jeg har opplevd i mine fem år som fiskeriråd for EU-delegasjonen, sier Oma.

Før en ny politikk er en realitet, må Europaparlamentet og Rådet behandle saken og stemme gjennom identiske lovtekster under den såkalte ordinære lovgivingsprosedyren (lenke) der de to institusjonene er likestilte. Det er første gang Europaparlamentet har denne rollen på fiskeriområdet siden Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009.

- Disse forhandlingene vil bli krevende, og vi forventer store uenigheter mellom medlemslandene i Rådet, mellom Rådet og Parlamentet og innad i Parlamentet, sier Oma.

Han håper at så mye som mulig av Kommisjonens forslag blir stående.

Får støtte fra Norge
- Dette representerer en ny retning for EU og den felles fiskeripolitikken. Jeg støtter fiskerikommissær Damanaki fullt ut i å sikre en bærekraftig fiskeripolitikk, og vi er spesielt fornøyde med et forbud mot utkast, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Norge har i flere år hatt et forbud mot utkast av fisk, og EU har vært interessert i norske erfaringer i utformingen av sitt forslag.

Et utkastforbud vil bety konkurranse på likere vilkår for norske fiskere, som lenge har vært en del av det norske utkastforbudet.

- Forslaget til ny fiskeripolitikk er oppløftende og viktig, sier Oma.

Fem år i Norges tjeneste mot slutten for Oma
Oma har de siste fem årene jobbet med fiskerispørsmål ved EU-delegasjonen og trålet Brussel for å hente informasjon og tale for Norges interesser. Han ser tilbake på tiden som svært interessant.

- I fiskerispørsmål har Norge en særstilling, og EU er interessert i norsk politikk på området. Vi er den viktigste samarbeidspartneren for EU innen fiskeri, og det har vært rimelig enkelt å banke på dører og få presentere norske syn, sier han.

Oma har fulgt arbeidet med ny felles fiskeripolitikk siden 2007. Fra 2007 har Kommisjonen jobbet med konsekvensutredninger, forberedelser, konsultasjoner og høringer der også Norge har vært med.

- Norge har vært involvert i Kommisjonens forslag ved at vi har kommet med innspill til grønnboken. Reformarbeidet har vært tema for mange møter mellom Norge og EU de siste årene, og Norge har benyttet muligheten til å gi klart uttrykk for hvilken retning en ønsker at EUs fiskeripolitikk bør ta, forteller Oma.

Paul Oma blir i Brussel og holder seg i kjente farvann når han starter i ny jobb som nasjonal ekspert i Kommisjonen (DG Mare) høsten 2011. Han vil da jobbe for Kommisjonen, men være ansatt av departementet i Oslo, på lik linje med de omtrent 50 andre nasjonale ekspertene fra Norge som jobber for Kommisjonen.