Åpning av faglig seminar om sykefravær

Holdt tirsdag 12. januar 2010, på Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo.

Jeg vil starte med å ønske dere alle velkommen, og uttrykke stor takknemlighet for at så mange kunne stille opp på så kort tid. Jeg ser også at det er mange her som kommer utenfra forskermiljøene. Det er flott! Er det noe vi alle raskt kan enes om, tror jeg, så er det at den debatten som nå går om sykefravær, på alle måter kan tjene på å få et større innslag av innsikter og perspektiver fra forskningen.

Det er flott at så mange forskere har kommet. Det er ikke alltid like lett å få forskere til å vise seg frem når debattene raser som sterkest i politikk og medier. Og særlig ikke i et tema som sykefravær. Forutsigbart får ømtålige spørsmål om arbeidsmoral og skulk stor oppmerksomhet. Dette er vanskelige debatter fordi det er så lett å trå feil, og utpeke noen grupper som snyltere og gratispassasjerer på velferdsgodene våre. Nettopp derfor er det så viktig at vi skaper arenaer som denne konferansen, slik at vi alle kan sette oss ned i ro og mak og ta til oss de kunnskapene som er basert på solide innsikter fra forskningen.

Sykefravær et et uyhre sammensatt fenomen – kanskje er det ikke ett fenomen i det hele tatt, men et begrep vi fester på mange ulike fenomener. Ett er i alle fall sikkert, at selv om vi vet en god del om sykefraværets mange sider, er det mye vi ikke vet. Derfor er det et viktig bidrag fra forskningen at det stilles nye spørsmål, og jeg håper at vi alle her i dag kan bidra til å sette nye tematikker og spørsmål på dagsordenen. Jeg trenger forskere som både kan komme med svar og med nye spørsmål. For oss som skal lage politikk, og som har ansvar for å forvalte en så god ordning som sykelønnsordningen, er det viktig å vite hva vi ikke vet!

Jeg trenger ikke fortelle dere at sykefravær og sykelønnsordningen står høyt i min og hele regjeringens bevissthet. Den økningen vi har sett den siste tiden har innebåret en kraftig og uforutsett vekst i folketrygdens utgifter. 5 milliarder er veldig mye penger. Selv om jeg ikke er økonom, så forstår jeg at uten veksten i fraværet, kunne disse milliardene vært brukt på andre gode formål. Men økningen i fraværet er også bekymringsfull, og det vet dere i salen like godt som meg, fordi langtidsfravær i så altfor mange tilfeller er begynnelsen på en lengre karriere i trygdesystemet. Og så er veksten bekymringsfull av den tredje og enkle grunn at vi ikke vet hva som skjer! Det er i seg selv en viktig bekymring at store utgifter fra felleskassen drives av faktorer vi ikke kjenner. Dermed har vi et svakt kunnskapsgrunnlag for å kunne utforme gode og treffsikre tiltak, og å kunne hjelpe på gode måter de mennesker som sliter med å beholde fotfeste i arbeid.

Det er to gjengangere som alltid dukker opp når vi får offentlige debatter om sykefravær. Den første er misbruksdebatten som jeg allerede har nevnt. Den andre er argumentet om at vår gode sykelønnsordning i seg selv bidrar til høyt sykefravær. Regjeringen er krystallklar på dette punktet: Sykelønnsordningen skal ikke endres! Den skal beholdes om en ordning hvor folk med helseproblemer ikke skal få dårligere råd. Sykelønnsordningens oppgave er ikke å hindre misbruk, men å være en forutsigbar inntektsforsikring for alle yrkesaktive med helsesvekket arbeidsevne. Dersom ordningens misbrukes, noe vi helt sikkert kan finne enkelteksempler på, er dette et uvesen som må angripes på andre måter.

Regjeringens strategi for et lavere sykefravær bygger på to utgangspunkt: Det første at siden årsakene til sykefraværet er mange og sammenvevde, må mange virkemidler utvikles og anvendes på bred front. Et systematisk arbeid fra helseprofesjonene i å avhjelpe folks helseproblemer, så vel som et bevisst fokus på arbeidsplasser og arbeidsmiljø er begge deler like viktig. Selv om mange årsaker til fravær kan ligge utenfor arbeidsplassen i snever forstand, er det i bedrifter og virksomheter at løsningene må utvikles.

Derfor er regjeringens andre utgangspunkt at vi nå går inn i forhandlinger med arbeidslivets parter om en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv. Mange spør om hvorfor vi gjør det, når IA-samarbeidet ikke har ledet oss nærmere det opprinnelige målet om 20 prosent reduksjon. Svaret på det er enkelt. Det finnes ingen annen strategi som med troverdighet kan lede oss til målet enn nettopp et systematisk samarbeid mellom de parter som sitter med nøklene til et arbeidsliv hvor det er raushet og rom for flest mulig! Også for dem som av mange og forskjellige årsaker har svekket funksjonsevne.

Når jeg inviterer til konferanser som dette, når vi bevilger betydelige midler til velferdsforskning og et eget sykefraværsprogram, samt at vi har satt ned to ekspertgrupper for å se på fraværsårsaker, så uttrykker dette et stort behov for ny og solid kunnskap om velferdsordningene våre.

Vi er ikke ute etter å få forskningens sannhetsstempel på egne antakelser. Forskning som ikke er produsert med forskersamfunnets egne kvalitetskrav er verdiløs for oss. Forskning som ikke er solid og sannferdig vitenskap, kan aldri bli nyttig. Forskerne må derfor stå fritt til selv å forfølge sine forskningsspørsmål. Men forskningen må også være relevant, og tørre å være modig. Forskningen må være kritisk, og utfordre alle vedtatte sannheter. Forskningen må også gå inn i politisk og ideologisk betente spørsmål, og tørre å finne sannheter som noen kan oppleve som ubehagelige. Bare da er kunnskapen relevant. Bare da kan synsing og påstander om at ”alle vet jo at...” fortrenges av solid viten og nødvendig innsikt.
 
Med disse få ordene håper jeg at vi alle får en spennende dag. En av de litt mer triste sidene ved den jobben jeg har, er at jeg så ofte må gå når det spennende begynner. Jeg skulle svært gjerne vært her og lyttet og lært i hele dag. Dessverre må jeg derfor gå til andre oppgaver. Men det sitter folk her som vil notere flittig, og bringe til meg de innsikter og problemstillinger som vil komme opp.

Sykefraværsarbeidet er så viktig at det gjelder å få med seg alle innsikter, synspunkter og nye spørsmål dersom vi skal lykkes i å redusere fraværet ved at flere mennesker opplever større muligheter til å tilbringe mer av sin tid i arbeid.

Jeg vil igjen takke alle som ved innlegg og fremmøte bidrar til denne konferansen, og beklage at jeg må videre. Jeg ønsker dere all lykke med en spennende dag. Takk for oppmerksomheten.