EØS-midlene skaper tettere bånd med Europa

Gjennom EØS-midlene bidrar Norge, Island og Liechtenstein med over ti milliarder kroner over fem år (2004-2009) for å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Norge står for 97% av midlene, som går til viktige prosjekter i 15 sentral- og søreuropeiske land innen områder som miljø- og bærekraftig utvikling, helse og barn, bevaring av kulturarv, forskning og utdanning.

Det er et sentralt mål at EØS-midlene skal stimulere til økt samarbeid og kontakt mellom giver- og mottakerlandene. Selv om det ikke er et krav at alle enkeltprosjekter skal inneholde et slikt samarbeid, har denne satsingen gitt resultater. Per november 2008 har nesten hvert femte prosjekt norsk samarbeidspartner, altså 131 prosjekter. Det er variasjoner mellom landene, men særskilt Latvia, Polen og Portugal har en høy andel samarbeidsprosjekter.

På denne måten bidrar EØS-midlene til at norske aktører bygger et internasjonalt kontaktnett, ny kunnskap og spennende erfaringer som gjør at de kan utvikle seg videre. I følge en undersøkelse utført av Scanteam vinteren 2008, er rundt 100 norske organisasjoner involvert i samarbeidsprosjekter med mottakerlandene. Norsk offentlig forvaltning sammen med forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner utgjør hovedtyngden av de norske samarbeidspartnerene.

I tillegg er andre aktører sentrale som koordinatorer av den norske innsatsen og den internasjonale kontaktbyggingen innenfor sine respektive områder. Det gjelder Riksantikvaren, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Forskningsrådet, Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, Kommunenes Sentralforbund og Den norske Helsingforskomité.

På denne måten får for eksempel Politidirektoratet (POD) anledning til å jobbe tett med politimyndighetene i andre land, spesielt Polen, når det gjelder utviklingen av politisamarbeidet innen Schengen-området. Gjennom EØS-midlene støttes en rekke prosjekter innen kapasitetsbygging, modernisering og innkjøp av utstyr for å bekjempe organisert kriminalitet ved Schengen-områdets felles yttergrense.

Et annet interessant område er internasjonalt samarbeid mellom frivillige organisasjoner. Gjennom EØS-midlene er det opprettet en rekke fond for non-govnernmental organisations (NGOs). Som nevnt, er Helsingforskomiteen koordinator for norsk deltakelse i prosjekter støttet av disse fondene. I Polen støttes en rekke prosjekter for å fremme demokrati og menneskerettigheter, hvor vi blant annet finner Human Rights House Foundation og Elevorganisasjonen involvert som samarbeidspartnere.

Partnerskap er også et viktig element i andre prosjekter som blir støttet av fond i mottakerlandene, blant annet fondene for regional utvikling, stipendfond og kulturutvekslingsfondet som er blitt opprettet i Polen.

Polsk-norsk kulturutvekslingsfond
Det polske Kulturutvekslingsfondet er et av de større samarbeidsprosjektene som støttes av EØS-midlene.. Fondet er på rundt 35 millioner kroner, og har som målsetning å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene. Kulturutvekslingsfondet gir støtte til kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske aktører og partnere fra Norge, Island eller Liechtenstein.

Samarbeidsprosjekter innen musikk og scenekunst, kulturarv, visuell kunst, litteratur og arkiv kan søke om støtte. I fondets første utlysning ble ni polsk-norske prosjekter tildelt midler. Her finner vi blant annet samarbeid mellom Den Nye Opera i Bergen og Nasjonaloperaen i Warszawa, Riksantikvaren og internasjonalt kultursenter i Krakow, og Stella Polaris og Senter for teaterkunst i Gardzienice. Fondet vil ha ytterligere to utlysningsrunder.

Dette er artikkel nr. 2 i en serie om EØS-midlene.
Les mer om EØS-midlene på www.eeagrants.org