Historisk arkiv

FNs høynivåuke: Generaldebatten avsluttet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Som forventet var det Syria, fredsprosessen i Midtøsten og arbeidet med nye utviklingsmål for perioden etter 2015 som var de klart dominerende temaene da generaldebatten på FNs 68. generalforsamling ble avsluttet.

Generaldebatten ble avsluttet tirsdag og som forventet var Syria, fredsprosessen i Midtøsten og utarbeidelse av nye utviklingsmål for perioden etter 2015 de klart dominerende tema.

Samtidig kom flere inn på muligheten for å finne frem til en diplomatisk løsning på striden omkring Irans kjernefysiske aktiveteter. Andre gjennomgående spørsmål gjaldt USAs handelsblokade av Cuba, reform av Sikkerhetsrådet, fremforhandlingen av Den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT), kampen mot terrorisme (herunder også sterk fordømmelse av anslaget i Nairobi) og grenseoverskridende kriminalitet.  Flere land trakk frem den regionale dimensjonen, og ikke minst bidraget til Den afrikanske union i å skape et tryggere Afrika med sterkere økonomisk vekst.

Konflikten i Syria
Nær samtlige land som holdt innlegg på tampen av generaldebatten tok opp konflikten i Syria hvor bruk av kjemiske våpen nok en gang ble fordømt. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kritiserte likevel forsøk på å diktere utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika utenfra. Russland understreket at bruken av kjemiske våpen i Syria må etterforskes på en upartisk måte, og at Sikkerhetsrådet må gi en vurdering som kun baserer seg på fakta, i stedet for anklager og antakelser. Russland advarte videre mot bruken av makt for å løse konflikter og uttalte at kollektiv internasjonal ledelse må overholde internasjonal rett. 

Eide og Pedersen lytter til Lavrov.
Utenriksminister Espen Barth Eide og ambassadør Geir O. Pedersen lytter til Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. (Foto: Marte Kopstad, FN-delegasjonen)

Storbritannias visestatsminister Nicholas Clegg var klar på at Assad-regjeringen hadde begått krigsforbrytelser ved å ha brukt kjemiske våpen. Storbritannia støttet USAs presidents uttalelse fra tidligere i uken om at det det ikke var tvil om skyldspørsmålet. Storbritannia uttrykte også ønske om en politisk løsning, og uttalte at Storbritannia anerkjenner den moderate opposisjonen i Syria som landets legitime styre. Tysklands utenriksminister Westerwelle tok til orde for at de som har brukt kjemiske stridsmidler må stå til ansvar overfor Den internasjonale straffedomstolen.

Dobbeltmoral?
Syrias visestatsminister Walid Al-Moualem hadde, som forventet, en helt annen virkelighetsforståelse. Vestlige land ble anklaget for dobbeltmoral og for å blande seg inn i Syrias indre anliggender ved å påberope seg ansvar for å beskytte sivile. Han gikk så langt i å si at det ikke pågikk noen borgerkrig i Syria, men kun at det ble ført en intensiv kamp mot terrorisme. Han gjentok Syrias hensikt om å slutte seg til Kjemivåpenkonvensjonen, men etterlyste i den sammenheng israelsk tilslutning til Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT). Egypt viet også betydelig oppmerksomhet til spørsmålet om opprettelse av en sone fri for masseødeleggelsesvåpen og herunder israelsk tilslutning til NPT. 

Fredsprosessen i Midtøsten

Benjamin Netanyahu
Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde ingen tillit til Iran. Foto: FN)

Fredsprosessen i Midtøsten ble omtalt av svært mange land, og det ble gjennomgående uttrykt håp om at forhandlingene vil lede til en rettferdig to-statsløsning.  Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttrykte også vilje til å forhandle frem til en to-statsløsning, men sa at dette krevde kompromisser fra begge sider. Netanyahu mente at palestinske ledere så langt ikke har vært rede til dette. 

Det som likevel huskes best fra Netanyahus innlegg var den kraftige advarselen mot Irans kjernefysiske aktiviteter. Han festet ingen tiltro til det uttrykte ønsket fra Irans president Rouhani om å løse saken gjennom forhandlinger. Samtidig erkjente Netanyahu at sanksjonene mot Iran virket og det var nødvendig å opprettholde disse kombinert med trusselen om bruk av militær makt. Storbritannia og Tyskland, derimot, uttrykte håp om å få løst atomstriden med Iran. 

Etter 2015
Den nye internasjonale utviklingsagendaen etter 2015 ble også diskutert av de fleste landene, og klimaendringer og bærekraftig utvikling var et tilbakevendende tema i denne sammenhengen.  Selv om medlemslandene la ulik vekt på hva som bør prioriteres for den nye utviklingsdagsordenen, var denne delen av debatten lite polarisert. Det er en bred erkjennelse av at fattigdomsbekjempelse må stå sentralt, og flere pekte på betydningen av matsikkerhet, vann, energi og likestilling.

Det var heller ikke noen som gikk i mot at menneskerettigheter, demokrati og godt styresett skulle fanges opp i den nye utviklingsdagsordenen. Selv mange utviklingsland fremholdt at bærekraftig utvikling henger nøye sammen med fred og respekt for menneskerettigheter. Spørsmålet er likevel om det blir like lett å forhandle frem klart definerte mål, som også fanger opp medlemslandenes ønskelister.

Det er også åpenbart at den nye utviklingsdagsordenen må fange opp utfallet av Rio-konferansen. Svært mange land, og spesielt de mindre øystatene, trakk frem trusselen om klimaendringene og stigende havnivå.

Malaysias statsminister Mohd Najib Bin Tun Haji Abdul Razak
Malaysias statsminister Mohd Najib Bin Tun Haji Abdul Razak ivret for kompromissløsninger i Syria. (Foto: FN)

I likhet med tidligere års generaldebatter, var det også denne gang flere replikkutvekslinger. Likevel er det grunn til å slå fast at årets debatt ikke var polarisert og at de fleste innleggene reflekterte håp om at diplomatiet ville seire i løsning av vanskelige spørsmål, og da spesielt i Midtøsten. En fellesnevner for mange var kampen mot terrorisme og ekstremisme. Den som nok satte dette tydeligst på dagsorden var Malaysias statsminister som oppfordret til en global bevegelse av moderate krefter. 

Presidenten for generalforsamlingens 68. sesjon, ambassadør John Ashe (Antigua og Barbua) oppsummerte generaldebatten med igjen å understreke betydningen av en forsterket innsats for å nå FNs tusenårsmål for utvikling. Videre er det viktig å formulere nye utviklingsmål for perioden etter 2015, hvor klimaspørsmålet vil stå sentralt. Han la vekt på sammenhengen mellom fred og utvikling og minnet om det sterke behovet for å få løst krisen i Syria. Han oppfordret medlemslandene til å arbeide for å komme frem til gode kompromissløsninger. 

Høynivådialog om migrasjon og utvikling
Utviklingsminster Heikki Holmås deltok sammen med statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Ahmad Ghanizadeh, på et høynivåmøte i FN om migrasjon og utvikling. Fokus var hvordan internasjonal migrasjon kan bidra til utvikling både for migranten selv og deres opprinnelses- og mottakerland. Sist høynivåmøte var i 2006. Den desperate situasjonen mange migranter står ovenfor ble aktualisert ved den tragiske hendelsen hvor over 200 migranter mistet livet da båten til Europa sank, samme morgen som møtet fant sted. 

I det norske hovedinnlegget viste Holmås til at to tredeler av Norges befolkningsvekst skyldes immigrasjon og at immigranter utgjør en viktig andel av norske arbeidstakere. Videre understreket Holmås viktigheten av å inkludere koblingen mellom migrasjon og utvikling i FNs utviklingsagenda for post-2015, som også var tema under rundebordsdebatten ledet av statsråden. Migrasjon omhandler alt fra flyktninger, via arbeidsmigrasjon til intern forflytning i eget land. 

Heikki Eidsvoll Holmås i FN
Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås deltok aktivt på møte om migrasjon og utvikling. Foto: Marte Beisvåg, FN-delegasjonen

Det viktigste fra møtet var videre arbeid knyttet til rettigheter og beskyttelse av særlig utsatte migrasjonsgrupper, særlig unge migranter og kvinner. Dernest på hvordan en bedre kan utnytte synergiene av de positive bidrag fra migranter både i opprinnelsesland og mottakerland. Det er likevel fortsatt knyttet store utfordringer til migrasjon, som blant annet menneskehandel og smuggling, samt fordrevne som resultat av klimaendringer. For sistnevnte viste Holmås i sitt innlegg til det norske og sveitsiske Nansen-initiativet som jobber for en global beskyttelsesagenda for fordrevne på tvers av landegrenser etter naturkatastrofer. 

Høynivåmøtet vedtok en erklæring om betydningen av å se på migrasjon og utvikling i sammenheng. 

Prøvestansavtalen
Hvert annet år arrangeres det en konferanse under høynivåuken om betydningen av Avtalen om prøvestans av atomvåpen (CTBT), og betydningen av at denne trer i kraft så snart som mulig. Dette kan ikke skje før alle land med kapasitet til å fremstille kjernevåpen har ratifisert CTBT. Selv om antallet ratifikasjoner stadig stadig, vil ikke avtalen bli formelt rettslig bindende før land som USA, Kina, India, Pakistan, Israel, Egypt, Syria og Nord-korea har sluttet seg til. 

Årets CTBT-konferanse ble holdt fredag 27. september  og vedtok en erklæring som forplikter partene til denne avtalen om å forsterke innsatsen for at CTBT skal tre i kraft. Den påfølgende debatten viste stor frustrasjon over at CTBT ikke formelt er rettslig bindende, selv om man allerede har etablert en norm mot prøvesprengning av atomvåpen. Flere land, inkludert Norge, fordømte de nord-koreanske prøvesprengningene.

Det ble gjennomgående sagt at CTBT er et viktig verktøy for å hindre spredning og utvikling av nye typer atomvåpen, samtidig som avtalen også er et viktig bidrag for kjernefysisk nedrustning. Dette var også et sentralt budskap i utenriksminister Eides innlegg, hvor han også minnet om de katastrofale humanitære virkninger ved bruk av atomvåpen.USA gjentok sitt ønske om å få avtalen godkjent i senatet. 

Nordisk–karibisk utenriksministermøte
De nordiske utenriksministrene møtte den karibiske organisasjonen Caricom som består av 15 små medlemsland. Et fellestrekk for de karibiske landene er at de har store energiutfordringer og er fortsatt avhengige av fossile brennstoff. De er derfor svært interessert i nordisk bistand, både investeringer og kompetanseoverføring. Island tilbyr allerede opplæring i geotermisk energi. Utenriksminister Eide mente det var viktig i debatten om nye globale utviklingsmål å fokusere på det mer positive «retten til fornybar energi» enn å legge vekt på mindre populære «reduksjon i bruken av energi». 

Eide pekte også på at klimaspørsmål er et spørsmål hvor de karibiske og de nordiske landene har en felles utfordring i issmelting og at havet stiger. De karibiske landene er svært utsatt for naturkatastrofer, - et område der de ønsker økt kompetanse. Norge finansierer et nyetablert regionalt senter på Cuba som hele Det karibiske området etter hvert vil kunne trekke på. 

Haiti er det landet i Det karibiske området som mottar mest norsk støtte med mer enn UASD 150 millioner siden jordskjelvet i 2010. De karibiske landene berømmet generelt de nordiske landene for deres bistandsinnsats, men uttrykte bekymring for nedgang i bistand fordi de karibiske land betraktes som mellominntektsland. 

Rollen til regionale organisasjoner i arbeidet med å avskaffe dødsstraff
Utenriksminister Espen Barth Eide deltok på et ministermøte om dødsstraff fredag 27. september. Vertskap for møtet var utenriksministrene fra Frankrike, Benin, Mongolia og Costa Rica. En rekke andre ministre deltok også, inkludert ministre fra Guatemala, Argentina og Benin. I tillegg var FNs høykommissær for menneskerettigheter, EU, Europarådet, OAS og Amnesty International representert på høyt nivå.

Temaet for møtet var regionale organisasjoners rolle i arbeidet med å avskaffe dødsstraff. Deltakerne fremhevet særlig den positive rollen Europarådet, EU, AU og OAS har spilt i avskaffelsen av dødsstraff i sine respektive regioner så langt. Det ble trukket frem at regionale og sub-regionale organisasjoner har dyp kunnskap, unik innsikt og gode kontakter på landnivå. De yter videre betydelig støtte til sivilt samfunn og menneskerettighetsforkjempere i mange land. Politisk vilje og mot hos politikere ble fremhevet som viktig for å avskaffe dødsstraff i de land hvor dette fortsatt praktiseres.

Utenriksminister Eide holdt et innlegg hvor han fremhevet Norges engasjement i kampen mot dødsstraff. Han oppfordret også alle regionale organisasjoner til å fortsette og intensivere sitt samarbeid med stater og det sivile samfunn for å fremme universell avskaffelse av dødsstraff. Det har vært tilbakeslag i kampen mot dødstraff det siste året. Etter en positiv utvikling  de siste 10–20 årene,  har flere land på nytt tatt i bruk dødsstraff. 

Ansvar for å beskytte (R2P)
Utenriksminister Espen Barth Eide deltok på det sjette årlige ministermøtet om ansvar for å beskytte (R2P), som ble arrangert av Nederland, Nigeria og The Global Centre for the Responsibility to Protect. Blant deltakerne var Adama Dieng, FNs spesialrådgiver for forebygging av folkemord, og en rekke utenriksministre og høytstående representanter fra blant annet Storbritannia, Liberia, Costa Rica, Ecuador og Spania. Flere andre land deltok som observatører.

Deltakerne understreket at R2P ikke bare handler om å iverksette effektive tiltak når krisen først er ute, men også om å forhindre konflikter. Det ble poengtert at forebygging er ett av de viktigste elementene ved R2P og at dette aspektet ikke har blitt gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Det var et klart ønske om å gjøre forebyggende mekanismer sterkere, særlig systemer for tidlig varsling. 

Utenriksminister Eide understreket at det er viktig å fortsette arbeidet med å utvikle verktøy for både å forhindre og løse konflikter. Han viste  til at FN-pakten inneholder en rekke tiltak som ennå ikke har blitt fullt utnyttet på internasjonalt og regionalt nivå. Med politisk vilje kan vi handle, sa  Eide. 

Kjønnslemlestelse
Italia og Burkina Faso arrangerte et høynivåmøte om kjønnslemlestelse, med vekt på oppfølging av resolusjonen som ble vedtatt for første gang under forrige generalforsamling. Hele 125 millioner jenter og kvinner lever i dag med konsekvensene av kjønnslemlestelse, men en ser tendenser til at den skadelige skikken er på tilbakegang i flere land.

Lederen av FNs befolkningsfond, Dr. Babatunde, ledet diskusjonen mellom en rekke vest-afrikanske ministre, kronprinsessen av Danmark, lederen av UN Women og representanter fra sivilt samfunn. De trakk alle fram viktigheten av den nye resolusjonen, både som et virkemiddel for fortsatt mobilisering og for å sikre forpliktende tiltak på nasjonalt nivå.

Unicef viste til "Joint Programme on FGM" som nå går inn i sin andre fase, og takket bl.a. Norge for støtte. Det var bred enighet om behovet for samarbeid mellom sivilt samfunn, lokale ledere og myndigheter for å sikre holdningsendringer og effektive juridiske tiltak. Italias utenriksminister inviterte til en internasjonal konferanse mot kjønnslemlestelse i Roma i slutten av november. 

FNs innsats for de minst utviklete landene etter 2015
Belgia og Tyrkia arrangerte fredag 27. september et høynivåmøte for medlemmer og venner av gruppen minst utviklede land (MUL). I det norske innlegget ble det forsikret om at Norge vil fortsette å være en venn av MUL og yte betydelig  bistand. Norge ser vår bistand som en katalytisk investering som forventes å bli ledsaget av konkrete forpliktelser fra MULs side.

Dette gjelder mobilisering av innenlandske ressurser  slik som skatteinntekter og prioritering av disse ressursene for de mest sårbares behov for mat, helse, utdanning og energi. Det er viktig med fjerning av alle hindre for kvinners rettigheter og full likestilling i politisk og økonomisk liv såvel som frihet fra vold og til å bestemme over egen kropp. Sist men ikke minst, handler det om godt styresett, rettsstat og rettferdig fordeling, som nå må ses som den fjerde dimensjon av bærekraftig utvikling. 

Kystløse land
Ministermøtet for land uten kystlinje ble holdt mandag, ledet av Laos’ visestatsminister. Tema for møtet var partnerskap. I tillegg til land uten kystlinje holdt flere transittland innlegg. Handelsspørsmål samt tilgang til og utbygging av transportveier og havnekapasitet var hovedsaker. Norge, som eneste vestlige land, holdt et kort innlegg til støtte for land uten kystlinje som også er blant verdens minst utviklede land, samt viste til vår støtte til Aid for Trade.

FNs utviklingsaktiviteter
Norge holdt et nordisk ambassadørmøte for å diskutere rapporten fra New York-universitetet om framtiden til FNs utviklingsaktiviteter («UN Development at a Crossroads»). Det var enighet om å samarbeide nordisk om å følge opp rapporten. Det er viktig at FNs utviklingsaktiviteter fortsetter å være relevante, men det krever omstilling. Sentrale medlemsland i FN må delta i en slik prosess. 

Sikkerhetsrådet
Sikkerhetsrådet vedtok onsdag en presidentuttalelse om den humanitære situasjonen i Syria. Mange håpet lenge på en resolusjon, men uttalelsen anses likevel som et stort diplomatisk framskritt, med tydelige krav overfor syriske myndigheter for å bedre den humanitære tilgangen. Presidentuttalelsen har blitt godt mottatt, også av humanitære organisasjoner i felt, men det alle spør om er om tiltakene i denne ikke-bindende uttalelsen vil bli fulgt opp av syriske myndigheter. Generalsekretæren bes rapportere jevnlig til Rådet om oppfølgingen, noe som vil bidra til fortsatt søkelys på syriske myndigheters etterlevelse. 

Aserbaidsjan har overtatt som president for Sikkerhetsrådet og vil 18. oktober arrangere en åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet. Fokuset for denne debatten vil være rettstatens rolle i å fremme kvinners stilling innen sikkerhetspolitikken. Presidentskapet legger opp til at resolusjonen skal munne ut i en resolusjon.

Tilbake til hverdagen
Høynivåuken, som faktisk varer langt lenger enn en uke, går nå mot slutten. Generaldebatten i plenum ble ledsaget av flere formelle prosedyreavgjørelser og valg av ledere for generalforsamlingens seks faste komiteer. Et viktig vedtak var å få på plass en rotasjonsordning om fordeling av ledervervene for generalforsamlingens seks faste komiteer. Etter nokså langvarige og vanskelige forhandlinger, ble det omsider enighet om en fordelingsnøkkel for de fem neste årene.

Dette gjorde det så mulig å fordele de seks ledervervene for inneværende sesjon, noe som i høyeste grad er i tolvte time. 

Det er nå besluttet at: 

  1. komité (internasjonal sikkerhet og rustningskontroll) vil bli ledet av ambassadør Ibrahim Dabbashi (Libya). 
  2. komité (økonomi, miljø og utviklingsspørsmål) vil bli ledet av ambassadør Abdou Salem Diallo (Senegal). 
  3. komité (menneskerettigheter, humanitære og sosiale spørsmål) vil bli ledet av Stephan Tafrov (Bulgaria) 
  4. komité (spesialkomiteen for politiske spørsmål vil bli ledet Carlos Garcia Gonzalez (El Salvador). 
  5. komité (budsjett og administrative spørsmål) vl bli ledet av ambassadør Janne Taalas (Finland. 
  6. komité (folkerett) vil bli ledet av ambassadør Palitha Kohona (Sri Lanka). 

Arbeidet i disse komiteene begynner neste uke og vil prege arbeidet fremover. Det er ventet at 5. komité vil være siste komité som kommer i mål i løpet av julaften. 

Sikkerhetsrådets medlemmer er på reise i DR Kongo, men vil trolig ha få mandatfornyelser på Haiti og Afghanistan på torsdag. Samme dag vil det være konsultasjoner om Sudan/Sør-Sudan og Midtøsten. 

Mandag og tirsdag vil det være høynivåmøte om finansiering for utvikling.