Vellykket norsk klimaseminar om kvotehandel

Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, åpnet seminaret med å understreke at Norge ser på EUs kvotehandelsystem som en hjørnestein i europeisk klimapolitikk. Norge ønsker å bidra til å styrke dette systemet slik at Europa når 80 prosents utslippskutt i et langtidsperspektiv mot 2050. Europakommisjonen legger i 2011 frem sin langtidsplan for utslippskutt, og i Norge skal det legges frem ny klimamelding for Stortinget i 2011. Studien vil være et nyttig innspill i denne sammenheng. Studien vil bli fulgt opp med en rundebordskonferanse i 2011 i regi av EU-delegasjonen.

Voksesmerter
Studien, som CEPS har utført, belyser forbedringspotensialet i det europeiske kvotehandelsystemet for å nå langtidsmålene. Seniorforsker Christian Egenhofer fra CEPS er ansvarlig for studien og presenterte den under seminaret.

EUs kvotehandelssystem startet opp i 2005, og har siden det hatt voksesmerter, noe som også studien innledningsvis viser. Hovedutfordringene har blant annet vært tildeling av for mange nasjonale kvoter, samt utilsiktede konsekvenser fra de gratiskvotene som deles ut for å unngå at bedrifter flytter ut av Europa. I den tredje handelsfasen som starter i 2013, har Kommisjonen tatt konsekvensene av de problemene som har oppstått i startfasen. Blant annet vil det være like regler for utdeling i hele EU. For å få gratiskvoter må bedriftene leve opp til krav som gjør at de kommer inn i kategorien av de mest utslippseffektive installasjonene.  

Fører kvotehandel til mindre utslipp?
Studien analyserer de konkrete utslippsreduksjonene i virksomhetene som følge av kvotehandel, men konkluderer med at det er for tidlig å si noe sikkert om dette. Det synes å være forskjeller mellom sektorer uten at årsakene til det er helt klare. Markedsstrukturer, størrelsen på operatørene og prissensitivitet kan være viktige årsaker.

Forholdet mellom kvotehandel og andre rammevilkår for nærinsglivet omfattet av kvotehandelsystemet er krevende å analysere. Særlig finanskrise og variasjoner i markedet spiller en stor rolle.

Det er for tidlig å konkludere hvorvidt kvotehandel fører til lavere CO2-utslipp per produsert enhet på dette tidspunkt. Et forsøk på å analysere bedriftsadferd ut fra incentiver som ligger i kvotehandelen vil på dette stadiet gi et uklart bilde.

Kvotehandelen er fremdeles i etableringsfasen
Yvon Slingenberg, enhetsleder i generaldirektoratet for klimasaker i Kommisjonen, la særlig vekt på å ikke konkludere for tidlig på resultatet av kvotehandelsystemet. 

- Det er fremdeles i en etableringsfase, sa hun.

Hun mente likevel at de stabile prisene og handelen i markedet, selv under en finanskrise, viser at systemet nå er robust og vil levere på utslippsreduksjoner i EØS-området.

Folker Franz fra den europeiske næringslivsorganisasjonen BusinessEurope mente at kvotehandelsystemet hadde overvunnet de første barnesykdommene og at en effektiv gjennomføring fra 2013 ville være viktig nå.

 - Det er viktig å ikke tilføye for mange nye elementer slik at det ikke skapes en kunstig høy CO2-pris, sa han.  

Franz understreket betydningen av å arbeide med opinionsdannelse rundt kvotehandelsystemet.

- Næringslivet er i all hovedsak positive, men likevel er det mange som har et inntrykk av at det skader økonomien, sa han.

Fremmer kvotehandelsystemtet innovasjon?
Et sentralt punkt i studien er hvorvidt kvotehandelsystemet bidrar til innovasjon og teknologiutvikling.  Studien bekrefter at dagens system og prisnivå ikke utløser innovasjon i stort omfang. Egenhofer pekte på at dette heller ikke er hovedformålet, men at det skal kutte utslipp til lavest mulig pris. Franz sa seg enig i dette, og la til at innovasjon bare kan være en konsekvens og ikke et hovedformål. Innovasjon må eventuelt støttes på andre måter.