Historisk arkiv

En ny felles fiskeripolitikk blir til

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europakommisjonen er i ferd med å utarbeide et forslag til en ny felles fiskeripolitikk for EU som etter planen skal presenteres 13. juli. – Mye tyder på at Kommisjonens forslag langt på vei vil være i tråd med norske interesser, sier Paul Oma, fiskeriråd ved EU-delegasjonen.

Selv om Kommisjonens forslag etter planen skal bli lagt fram den 13. juli i år, har mye av innholdet allerede lekket ut til offentligheten. Til tross for at Norge ikke er med i EUs felles fiskeripolitikk blir norsk fiskerinæring påvirket av det som skjer i EU.

- Norge er tjent med at EU har en god og velfungerende fiskeripolitikk. Fiskebestander kjenner ingen fiskerigrenser og svømmer dit de vil, sier Paul Oma, fiskeriråd ved EU-delegasjonen.

Norge og EU har felles mål og felles utfordringer med tanke på fiskeripolitikk; å sørge for et bærekraftig fiske i de havområdene vi forvalter sammen, Nordsjøen og Skagerrak.

For stor kapasitet, for lite fisk
- Et av hovedproblemene i EUs nåværende felles fiskeripolitikk er at den europeiske fiskeriflåten har altfor stor kapasitet enn det som er bærekraftig i forhold til de tilgjengelige ressursene, sier Oma.

Han forteller at når antallet fiskefartøy er høyt, blir det kun gitt små kvoter til hver båt. Dette innebærer at for å opprettholde lønnsomheten blir kun den mest verdifulle fisken beholdt, mens mindre verdifull fisk blir kastet på havet igjen. Det er ganske enkelt for mange fiskere og for lite fisk, og dette bidrar til et ressurssløsende fiskemønster med et stort utkast av fisk.

- Samtidig har størrelsen på kvotene blitt presset opp til et ikke-bærekraftig nivå på grunn av lav lønnsomhet i fiskeflåten. Dette har ytterligere bidratt til å forverre ressurssituasjonen på lengre sikt, sier han.

Omsettelige kvoter
Oma forteller at én strategi for å minske overkapasiteten i fiskeflåten ved å sørge for færre båter, er å innføre omsettelige fiskekvoter. Dette er kvoter som fiskerne kan kjøpe av hverandre. Tanken er at en fiskebåt kjøper rettighetene til å fiske fra en annen båt, slik at kun én av disse fortsetter fisket. Slik blir det færre dager på havet og en bedre balanse mellom fangstkapasiteten og tilgjenglige ressurser.

- Med dette systemet kjøper en fisker for eksempel 85 prosent av kvoten til en annen fisker, mens de resterende 15 prosentene går den felles potten med kvoter som alle fiskere får fra, sier Oma. Den båten som en kjøper kvoten fra går helt ut av fisket.

Det som har lekket ut fra forslaget er at alle medlemslandene blir nødt til å lage et system for omsettelige kvoter. Dette gjelder derimot ikke for båter under 12 meter som fisker med såkalt passive redskaper, for eksempel garn og line. Unntaket skal verne småskalafiske og lokale kystsamfunn.  Kvotene kan heller ikke handles mellom medlemslandene.

- Fra norsk side ville man hilst en betydelig reduksjon i EUs fiskeriflåten velkommen, siden dette ville økt mulighetene for et bærekraftig fiske, sier Oma.

Ilandføringspåbud
Det andre forslaget Kommisjonen vil legge vekt på, også i tråd med norsk politikk og norske interesser, er et ilandføringspåbud. Det vil si at det skal bli forbudt å kaste ut fisk man ikke vil ha, og bli påbudt å føre i land all fangst og selge eller utnytte også mindre lønnsom fisk.

- Ilandføringspåbudet skal etter planen innlemmes gradvis i perioden 2014 til 2016, og en vil starte med såkalte pelagiske fiskearter, som for eksempel makrell, sild og lodde fra første januar 2014, sier Oma.

Oma forteller at Norge lenge har hatt et ilandføringspåbud, og at EU har vært interessert i norske erfaringer rundt dette.

Før både omsettelige kvoter og et ilandføringspåbud skal bli en realitet, må forslaget fra Kommisjonen behandles og vedtas både på medlemslandsnivå i Rådet og av de folkevalgte i Europaparlamentet.

Rådet og Europaparlamentet vedtar
- Etter Lisboatraktaten har Europaparlamentet fått medbestemmelse i fiskerispørsmål. Før dette hadde parlamentet ingen rolle som lovgiver på verken landbruks- eller fiskeripolitikken til EU, men er nå en likeverdig aktør til Rådet når det gjelder utformingen av dette nye regelverket, forklarer Oma.

Prosedyren der parlamentet har medbestemmelsesrett kalles nå ordinær lovgivningsprosedyre.

Kommisjonen har i alle saker enerett på å komme med forslag til nye lovtekster. Før et forslag er klart har det vært igjennom en omfattende prosess med høring, for eksempel i form av såkalte grønnbøker, som er høringsdokumenter som skal skape debatt og inspirere til innspill. I tilfellet med en ny felles fiskeripolitikk har Kommisjonen hatt ute en grønnbok til høring i 2009, og resultatene fra innspillene ble sammenfattet i en rapport som finnes her. Norges høringssvar på dette stadiet kan leses her.

Når Kommisjonen legger frem sitt forslag, etter planen den 13. juli, blir det sendt samtidig til Rådet og Europaparlamentet for behandling der. Les mer om lovgivningsprosedyren til EU her.

Norsk påvirkning
- Norge har vært involvert i Kommisjonens forslag ved at vi har kommet med innspill til grønnboken, samt at det har vært en nasjonal ekspert, utsendt fra Fiskeri- og kystdepartementet, som har jobbet med reformforslaget i Europakommisjonen (DG MARE). Reformarbeidet har vært tema for mange møter mellom Norge og EU de siste årene, og Norge har benyttet muligheten til å gi klart uttrykk for hvilken retning en ønsker at EUs fiskeripolitikk bør ta, sier Oma.

Etter at Kommisjonen har kommet med forslaget og dette går til behandling i Rådet og Europaparlamentet vil norsk påvirkningsarbeid måtte rette seg mot parlamentet (MEPer) samt Rådet i form av medlemslandene i EU.