Middelhavsunionen lagt på bordet

 Kommisjonen fremla 20. mai et forslag til konkret utforming av ”Barcelona Process: Union for the Mediterranean”. Bakgrunnen for forslaget er president Sarkozys initiativ til å opprette en Middelhavsunion som skulle knytte landene rundt Middelhavet nærmere sammen. Kommisjonens forslag inneholder imidlertid store endringer i forhold til det opprinnelige franske prosjektet, som fikk blandet mottagelse både blant EUs medlemsland og blant landene i det sørlige og østlige middelhavsområdet.

 

Barcelonaprosessen, som ble opprettet som et partnerskap mellom EUs medlemsland og de fleste landene sør for Middelhavet i 1995, vil i det store og hele bli videreført. Dette innebærer at Barcelonaerklæringen med dens siktemål og tre ”samarbeidskapitler” (politisk dialog, økonomisk samarbeid og handelsliberalisering, og sosial og kulturell dialog) fortsatt vil være gyldig. Tidligere arbeidsplaner vil videreføres.

 

Den nye strukturen, som altså vil gå under navnet Barcelona Process: Union for the Mediterranean, heretter BPUM, vil ha 44 medlemsland. Disse er alle EUs medlemsland, alle medlemmene og observatørene i Barcelonaprosessen (Mauritania, Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Jordan, PA, Israel, Libanon, Syria, Tyrkia og Albania), samt de andre kyststatene (Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro og Monaco).

 

Kommisjonen foreslår toppmøter annethvert år, og det første skal avholdes i Paris 13. juli under det franske formannskapet. Disse møtene skal vedta toårige arbeidsplaner, og fortrinnsvis avholdes vekselvis i EU og i partnerlandene.

 

BPUM skal ha et samformannskap, som fra EUs side skal dekkes av det roterende formannskapet for det første toppmøtet. Fra Lisboatraktaten trer i kraft, vil formannskapet på EUs side korrespondere til presidenten for Det europeiske råd og Kommisjonens president (på statsledernivå), og Høyrepresentanten/Kommisjonens visepresident (på utenriksministernivå). På partnerlandssiden vil presidenten velges gjennom konsensus. 

 

BPUM vil få en felles permanent komité og et eget sekretariat, som bl.a. skal koordinere samarbeidsprosjekter. Sekretariatet vil bemannes av sekonderte byråkrater fra begge sider, og finansieres av begge sider.

 

Fra Kommisjonens side understrekes at BPUM vil bety en ny giv for Barcelonaprosessen, idet den vil innebære en heving av det politiske nivået, styrket eierskap, og økt synlighet gjennom konkrete prosjekter.

 

Det fremlagte forslaget skal diskuteres og vedtas på Toppmøtet i juni, for så som nevnt å lanseres i Paris 13. juli.

 

Kommissær Ferrero-Waldner uttalte ved fremleggelsen av forslaget at BPUM ikke må forstås som rettet mot Tyrkia. Uttalelsen må forstås på bakgrunn av at Sarkozy opprinnelig presenterte planene om en Middelhavsunion som et alternativ til tyrkisk EU-medlemskap.

 

Kommentar
Til tross for at Frankrike har ønsket Kommisjonens forslag velkommen, er det foreliggende forslaget vesentlig forskjellig fra Sarkozys initiativ. For det første får ikke Frankrike sin opprinnelig tiltenkte lederrolle, for det andre inkluderes alle EUs medlemsland og ikke kun de med kyst mot Middelhavet, og sist, men ikke minst, integreres initiativet i den 13 år gamle Barcelonaprosessen. Dette er et resultat av betydelig motstand mot Sarkozys opprinnelige initiativ fra en rekke medlemsland, ikke minst Tyskland.

 

Ideen om en Middelhavsunion har vært debattert siden Sarkozys valgkamp, men har vært lite konkretisert fra fransk hold. At Kommisjonen nå har fremlagt et konkret forslag kan derfor omsider berede grunnen for en substansdebatt om det politiske rammeverket for EUs forhold til sine naboer rundt Middelhavet.