Historisk arkiv

Stemmer belgiske politikere inn i Europaparlamentet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

Norge har ikke mulighet til å påvirke hvem som velges inn i Europaparlamentet i slutten av denne måneden. Unntaket er nordmenn som i tillegg har et annet statsborgerskap, eller har bodd minst fem år i Belgia. Vi har pratet med en av dem.

Norge har ikke mulighet til å påvirke hvem som velges inn i Europaparlamentet i slutten av denne måneden. Unntaket er nordmenn som i tillegg har et annet statsborgerskap, eller har bodd minst fem år i Belgia. Vi har pratet med en av dem.

Dette er tredje artikkel i en serie om valget til Europaparlamentet i slutten av mai. I tiden frem til valget kommer vi til å publisere ulike artikler som tar for seg forskjellige sider ved valget. Du finner lenker til de to første artiklene i serien nederst i denne artikkelen.

Christophe Cunen-Classens er for tiden studentpraktikant ved Norges ambassade til Belgia. Han er født og oppvokst i Oslo, men på hans mors side er hele slekten belgiere, og Cunen-Classens innehar et belgisk statsborgerskap. Det gjør at han har mulighet til stemme ved belgiernes valg til Europaparlamentet 25. mai.

Forskjellig fra Norge
Dette halvåret bor han også i Brussel og har dermed god mulighet til å sette seg inn i valget han skal ta. Han har allerede oppdaget flere ulikheter sammenlignet med norske valg.

– Det er jo helt annerledes enn i Norge fordi det her er både regionalt valg, føderalt valg og valg til Europaparlamentet samtidig. I tillegg er det mange flere partier her enn i Norge, og mange av partiene er ganske like. Det er dessuten vanskelig å plassere en del av partiene på en venstre-høyre-akse som vi er vant med hjemmefra.

Cunen-Classens kommer fra en fransktalende familie, og sier at han da egentlig kan utelukke alle de flamsktalende partiene med en gang, også fordi han nå bor i Brussel.

– Hadde jeg bodd i Antwerpen hadde det kanskje vært annerledes, men jeg tror jeg hadde stemt på et av de fransktalende uansett. Men også innenfor det spekteret er det jo mange partier. Nå er det sosialistene som er størst av de fransktalende partiene, selv om de nok vil gå tilbake fra resultatet fra forrige valg.

Stemmeplikt
Til sammen skal 21 belgiske politikere velges inn i Europaparlamentet. Velgerne trenger ikke stemme på de samme partiene i de nasjonale valgene som de gjør i valget til Europaparlamentet. En annen vesentlig forskjell fra norske valg er at belgierne faktisk har stemmeplikt, noe som førte til at over 90 prosent av de stemmeberettigede belgierne stemte ved forrige europaparlamentsvalg.

Et viktig spørsmål man må ta stilling til som velger i Belgia er om man ønsker et Belgia med mye føderal makt, eller om man vil gi mer makt til de to store regionene Flandern og Vallonia, samt Brussel-regionen. Men dette er ifølge Cunen-Classens mindre relevant for Europa-politikken.

– I et land som kan fremstå som nokså splittet, er ikke det tilfelle med Europa-politikken. Her står belgierne nokså samlet. EU har mer støtte her enn i veldig mange andre medlemsland. Så når jeg skal velge parti å stemme på, så blir politikken på føderalt nivå viktigere, nettopp fordi det ikke er de helt store uenighetene i den europeiske politikken. Det jeg likevel kan gjøre, er å følge med på hva de ulike parlamentarikerne i Europaparlamentet har stemt i ulike saker. Det har jeg også mulighet til å gjøre som en del av jobben ved ambassaden, så det er greit.

Følger mediene tett
For nettopp i stillingen som studentpraktikant har Cunen-Classens god mulighet til å orientere seg. Han har fått ansvar for å følge med på det som står i de fransktalende mediene, mens andre ved ambassaden tar seg av de flamsktalende mediene.

– Jeg leste for eksempel nylig en oppsummering i avisen Le Soir av hvordan de viktigste kandidatene til Europaparlamentet hadde stemt i ulike saker, og også hvor ofte de hadde vært til stede og faktisk stemt i de ulike sakene.

Cunen-Classens innrømmer samtidig at han fortsatt har en jobb å gjøre med å sette seg mer inn i hva de ulike kandidatene står for. Derfor er det nyttig at politikerne driver valgkamp. Den er ikke ulik det 23-åringen kjenner til fra Norge.

– Det er en konstant tautrekking i avisene, nokså likt det vi er kjent med hjemme i Norge. Og selvfølgelig er det mange plakater overalt. I det hele tatt, der det er mange mennesker samlet, er det også politikere eller kampanjemedarbeidere som driver valgkamp, for eksempel på markedsplasser, forteller Cunen-Classens.

Ennå usikker
Noe som kan være utfordrende med å drive valgkamp i Brussel er at veldig mange folk på gata rundt om i byen er folk som ikke er belgiere og dermed ikke stemmeberettiget. Cunen-Classens er en av unntakene, men også han har noen spørsmål han ennå ikke har funnet svar på.

– Ja, det er en del jeg ikke vet om selve valget, hvordan det foregår sånn rent teknisk.

Det er imidlertid fortsatt litt tid igjen, og praktikanten avslører også at han ennå ikke har bestemt seg for hvem som skal få hans stemme.

– Det står nok mellom tre, nei, to partier. Jeg kan avsløre at de er fransktalende, avslutter Cunen-Classens.

 

Følg med på de siste valgprognosene fra PollWatch2014.

Les flere artikler i EU-delegasjonens serie om valget til Europaparlamentet: